Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,751 to 13,800 of 17,413

#	Notes	Linked to
13751	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I4)
13752	Noen resultater: I Bremen tok Finn Smith og Johan Haanes 3.premie i herredouble, og 2.premie i en internasjonal double-turnering i København.	Smith, Finn Trygve (I956)
13753	Noen resultater: Junior NM i Hurdal 11.mars 1962: Storslalåm gutter: Vinner Terje Øverland, Rjukan, 71,0 Stein Smith kom på 22.plass med tiden 79,8	Smith, Stein (I16330)
13754	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
13755	Noen resultater: Oslo Turnforenings slalåmrenn i Kobberhaugsåsen, 12.mars 1933: Vinner kl.1: Nora Strømstad, Ullern, 2.06 Kiddy Smith, Lottene, kom på 7.plass med tiden 2.18	Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
13756	Nok en artig historie om Ingeleiv, fortalt av Tor Kristian Zinow (dattersønn til hennes søster Ruth): Det var på minnesamværet etter seremonien i kirken. Etter å ha spist snitter m.m. ble det servert kaffe og kaker. I tillegg gikk noen rundt med serveringsfat med sigaretter til de som røyket. Ja, slik var det den gangen! Ingeleiv likte å vise seg litt frem, og var en av dem som forsynte seg med en sigarett. Det må nok sies her at hun så absolutt ikke røyet til vanlig, så dette var nok mer for å vise seg litt. Men, så skjedde det at når hun skulle tenne på sigaretten, så tok det skikkelig fyr i sigaretten. Ja, det brant med skikkelig flamme. Ingeleiv ble forferdet og overrasket, og det skapte latter blant de som satt ved de nærmeste bordene. Ingeleiv hadde rett og slett puttet sigaretten inn i munnen feil vei, med filteret ytterst. Ikke rart det brant!	Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
13757	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24694)
13758	Nord-Solheim var eget bruk fra 1670-årene. Da hadde Sigurd gården. Han var også lagrettemann. Bruker av gården fra 1670-årene til 1707. Han var eier fra omkring 1700. Det ble holdt skifte etter Sigurds 3.kone Liv Gjermundsdatter i 1696. Her heter det at datteren fra 1.ekteskapet, Gunhild, hadde fått dette i arv: 2 kyr, 1 kvige, 1 kalv, 2 sauer, 2 tjeld og 1 skinnfell. De andre barna fikk nå samme arven fra boet. I tillegg fikk de 2 døtrene sølv for 6 riksdaler, mens eldstesønnen Jon fikk en børse til 6 riksdaler. Denne buskapen var med i skiftet i 1696: 2 kyr til 4 riksdaler hver, 6 sauer og en gammel sprengt hest til 1 riksdaler. Den faste eiendommen ble regnet til 1,5 tønne i Solheim. Av de eide kirken 1/2 tønne. Boet ble delt slik at Sigurd og barna fra de 2 ekteskapene fikk 1/3 hver, men Sigurd skulle ha bruks- og råderetten i sin levetid. Sønnen Ola Sigurdsen overtok gården.	Olsen Solem, Siffert (I18140)
13759	Nordboerne herjet Piktland på denne tiden han var konge. Han ble drept ved Opidum Fother (dagens Dunnottar) av hedningene. Det er mulig at angrep ved Dunnottar ikke nødvendigvis ble foretatt av et liten hær bestående av en håndfull vikinger. Det kan isteden være herjingen av Skottland som ble tilskrevet den norske kongen Harald Hårfagre som fortalt i Heimskringla. Bercháns profeti plasserer Donalds død ved Dunnottar, men synes å tilskrive den til gælere framfor nordmenn; andre kilder rapporterte at han døde ved Forres. Donalds død er datert til år 900 av Ulster-annalene og Chronicon Scotorum hvor han er gitt tittelen - konge av Alba - framfor - konge av piktere. Han ble gravlagt på Iona.	av Skottland (Alba), Donald (Domnall) "Donald 2." (I26414)
13760	Nordbyegate (Aker).	Erichsdatter Ladegårdsøyen, Ingebor Maria "Ryen" (I11592)
13761	Nordfjordeid, Benkjastokk.	Christensen Schriver, Jens (I8923)
13762	Nordgau, Swabia.	av Babenburg, Berthold (I3707)
13763	Nordgau, Swabia.	av Bayern, Judith (I6614)
13764	Nordigard	Olsdatter Hjelle, Marit "Killi" (I10454)
13765	Nordistugu Husom. Sønn av Erik Siversen og Marit Halvorsdatter Husom.	Eriksen Husum, Bård (I11142)
13766	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I13179)
13767	Nordre Bjerke	Hoffmann, Maren Johanne "Brinchmann" (I392)
13768	Nordre Bjerke	Hoffmann, Johan Christian Hedegaard (I472)
13769	Nordre Blestrud	Bekken, Sigurd (I10531)
13770	Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av Johannes Hanssøn Schøyen, som overlot til sine 3 barn, Jon, Hans og Ambjørg, ved skjøte 18.februar 1735. Ved skjøte 30.september 1738 solgte sønnen Hans Johannessøn og svigersønnen Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen. Jon igjen solgte halvparten (10 lispund) til sin sønn Jacob Jonssøn ved skjøte 7.juli 1758. Den andre halvparten var ved skiftet etter Jon Johannesøns 1.hustru, Anne Jacobsdatter, sluttet 22.januar 1745, blitt delt mellom Jon selv og barna. Ved underrettsdom 11.august 1775 ble den eldste sønns, Johannes Jonssøns enke og barn tilkjent 2,5 lispund, og den andre sønn Jacob Jonssøn lileledes 2,5 lispund, mens faren beholdt 5 lispund. Den sistnevntes part ble atter ved skiftet etter Jon Johannessøns 2.hustru, Dorthe Evensdatter, sluttet 7.desember 1776 delt mellom de 3 barn av dette ekteskapet, som tilsammen fikk 2,5 lispund, og enkemannen behold de resterende 2,5 lispund. Disse siste solgte Jon Johannessøn ved skjøte 25.oktober 1781 til sønnen Jacob Jonssøn. Denne Jacob hadde allerede ervervet sine halvsøskens parter ved skjøte 24.september 1781 på tilsammen 2,5 lispund, og ved skjøter 21.november 1783 og 20.oktober 1791 også innløst de 2,5 lispund som tilhørte Johannes Jonssøns enke og barn. Dermed har hele Nordre Skøyen på Jacob Jonssøn Schøyens eie. - Om Svartorsæter: Den 2.mai 1652 får oppsitteren på Skøyen, Haagen Mohenssøn, skjøte på Svartorsæter far Morten Lauritssøn. Den 28.juli 1684 fører Anne Felber sak på tinget mot Jochum Olssøn Skøyen, som var gift med Haggen Mogenssøns enke. Jochum ble frifunnet og fikk beholde skogstykket på Svartorsæter. Da enken etter Haagen døde i 1695, ble Svartorsæter delt mellom Haagens barn, Anne (gift med Halvor Erlansdssøn Blindern), Siri (gift med Hans Olssøn Wilsti) og Karen (gift med Daniel Torstenssøn). Ved skjøte av 18.mai 1696 solgte Hans Olssøn og Daniel Torstenssøn sine andeler til svogeren Halvor Blindern. Svartorsæter ble deretter arvet av Halvor Blinderns sønn Haagen. Etter Haagens død i 1746 ble eiendommen delt mellom enken Anne Hansdatter og barna, som igjen solgte sine andeler ved skjøte 23.januar 1762 til Haagens sønn, Halvor Haagensen Blindern. Halvor solgte allerede halvparten av eiendommen ved skjøte 29.januar samme året til Jon Johannessøn og Johannes Jonssøn Skøyen, som hver fikk 1/4 part i eiendommen. Svartorsæterens skog kom etter salget av 1762 til å følge Søndre Skøyen og Nedre Blindern, hver sin halvpart. Den ble først utskilt fra disse etter en skylddelingsforretning av henholdsvis 10.juni 1861 og 15.juli 1856. Ved Johannes Jonssøns død i 1772 ble hans part med Skøyen skiftet mellom enken Marthe Carlsdatter og barna.	Johannessen Schøyen, Joen (I6768)
13771	Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av Johannes Hanssøn Schøyen, som overlot til sine 3 barn, Jon, Hans og Ambjørg, ved skjøte 18.februar 1735. Ved skjøte 30.september 1738 solgte sønnen Hans Johannessøn og svigersønnen Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen. Jon igjen solgte halvparten (10 lispund) til sin sønn Jacob Jonssøn ved skjøte 7.juli 1758. Den andre halvparten var ved skiftet etter Jon Johannesøns 1.hustru, Anne Jacobsdatter, sluttet 22.januar 1745, blitt delt mellom Jon selv og barna. Ved underrettsdom 11.august 1775 ble den eldste sønns, Johannes Jonssøns enke og barn tilkjent 2,5 lispund, og den andre sønn Jacob Jonssøn lileledes 2,5 lispund, mens faren beholdt 5 lispund. Den sistnevntes part ble atter ved skiftet etter Jon Johannessøns 2.hustru, Dorthe Evensdatter, sluttet 7.desember 1776 delt mellom de 3 barn av dette ekteskapet, som tilsammen fikk 2,5 lispund, og enkemannen behold de resterende 2,5 lispund. Disse siste solgte Jon Johannessøn ved skjøte 25.oktober 1781 til sønnen Jacob Jonssøn. Denne Jacob hadde allerede ervervet sine halvsøskens parter ved skjøte 24.september 1781 på tilsammen 2,5 lispund, og ved skjøter 21.november 1783 og 20.oktober 1791 også innløst de 2,5 lispund som tilhørte Johannes Jonssøns enke og barn. Dermed har hele Nordre Skøyen på Jacob Jonssøn Schøyens eie.	Hansen Bæstum, Johan (Johannes) "Schøyen" (I6976)
13772	Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord. Het fram til omkr. 1700 Mølskerud. Nevnt i middelalderen. Gården har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud. Krongods til 1679. Drevet til 1978. Jordveien så omregulert til boligområde. Tunet regulert til bevaring, og forvaltes av bydel Nordstrand. Våningshuset fungerer som grendehus. Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Marie i sitt andre ekteskap. Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården 7.november 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av svogeren Johannes Carlsen Skøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen. Opptakten til overtakelsen av Nordseter-gården: Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her. Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837: Landeiendom. Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne. Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet: Idag. Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag. Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837. Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837: Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet. Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837. P.F. Helssen. Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838: Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes. Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838. P.F. Helssen. Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april. Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver. I 1847 (hjemmel av 11.november 1847): Enken Maren Schøyen til 1851, da hun solgte gården til Niels Holmsen Haraldstad. Hjemmel av 29.april 1851.	Carlsen Schøyen, Johannes (I6110)
13773	Nordsinni	Larsen Sigstad, Anders (I9379)
13774	Nordsinni	Syversdatter Thomle, Sigrid "Sigstad" (I9380)
13775	Nordsinni	Arnesen Thomle, Syver (I9385)
13776	Nordsinni	Arnesen Thomle, Syver (I9385)
13777	Nordsinni	Sigurdsdatter Thomle, NN (I9394)
13778	Nordsinni	Sigurdsdatter Thomle, NN (I9394)
13779	Nordsinni	Eriksen på Thomle, Sigurd (I9395)
13780	Nordsinni	Syversdatter Thomle, Margrethe (I9396)
13781	Nordsinni	Syversdatter Thomle, Gudbjør "Dæli" (I9397)
13782	Nordsinni	Arnesdatter Thomle, Karen "Mustad" (I9399)
13783	Nordsinni	Guri "Thomle" (I9402)
13784	Nordsinni	Endresdatter på Thomle, NN (I9404)
13785	Nordsinni	Endresen på Thomle, Endre (I9405)
13786	Nordsinni, usikre foreldre	Østensen på Thomle, Erik (I9401)
13787	Nordstu var leilendingsbruk fram til 6.august 1745, da Jens Olsen Dragset fikk skjøte av amtmann Hans Hagerup på 6 marklag for 80 riksdaler. Skjøte fra Jens til sønnen Ole på gården Nordstu 6 marklag for 98 riksdaler. Datert 24. januar 1771, tinglyst 4.februar samme år. Skjøte til Jens Olsen Dragset fra Jens Sivertsen Hoff på gården Lien 6 marklag for 150 riksdaler. Datert 28.juli 1772. Panteobligasjon fra Jens til Jens Sivertsen Hoff for 80 riksdaler 1.prioritets pant i gården Lium 6 marklag. Datert 28.juli 1772. Skjøte fra Jens til sønnen Ingebrigt på gården Lium for 150 riksdaler. Datert 16.september 1774, tinglyst 3.februar 1775. Avlidende Ole (sønnen) Dragsets Panteobligasjon til faren Jens på 98 riksdaler 1.prioritet i Dragset 6 marklag. Datert og tinglyst 4.februar 1771. Skjøte fra Jens med flere til sønnen Ingebrigt på 3 marklag i gården Dragset for 90 riksdaler. Datert og tinglyst 4.februar 1778. Fra gammelt av svarte Nordstu 1 ort 16 skilling i engskatt for parten sin i Moen, som de brukte til seter. På sommertinget 29.juli 1776 ble engeskattemanntallet lest. Hvortil Laugrettet og Almuen svarede: Ingen videre forhøyelse taaler. 353 Dragset: Engeskatt 1 ort 16 skill. har været svaret. Anførte Engeslæt er en Sættervold der bruges af ham og hans naboe. Denne Sættervold har ligget og tilhørt hans og naboes Gaard i uminnelig Tiid og følgelig paabade han at den nu ej kunde skyldlegges. Og slik ble det. Dragset har Moen til odel og eie, og brukte seteren der til det ble slutt med seterbruket 1949. De satt med dyrene på seteren fra omkring 15.juni til dyrene ble flyttet hjem igjen til gården omkring 15.september. Skjøte fra arvingene etter Jens til Ingebrigt Jensen Dragset på 3 marklag i Dragset 353 for 70 riksdaler. Tinglyst 26.september 1823.	Olsen Dragset, Jens (I11075)
13788	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I12480)
13789	Nore Neset.	Schreiner, Gunvor "Brinchmann-Hansen" (I14716)
13790	Norge ble med i 2.verdenskrig da Tysklands angrep på Norge, operasjon Weserübung, begynte 9.april 1940. Angrepet ble ledet av general Nikolaus von Falkenhorst. Etter at tyske styrker hadde gått i land og okkupert flere av de største byene i Norge 9.april, begynte de militære kampene 12.april. Kampene mellom tyske og norske soldater i Sør-Norge pågikk fra 12.april til begynnelsen av mai 1940. Da det tyske angrepet på Norge kom 1940, drog Tancred Ibsen i tråd med sin mobiliseringordre til Hamar. Som Rittmester ved Oppland dragonregiment nr. 2 (DR 2), ledet han en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen, delvis i samarbeid med de britiske avdelingene som var kommet til hjelp. Han var involvert i kampene ved Strandlykkja og Tangen (i Stange kommune i Innlandet fylke). I1943 ble han i likhet med de øvrige norske offiserer arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen til freden kom. På hjemveien via Luckenwalde sør for Berlin opplevde han det tyske sammenbruddet på nært hold. Tancred Ibsen ble senere tildelt Military Cross for sin innsats. - Kampene ved Strandløkka/Strandlykkja. De varte fra den 14. til 17.april 1940, da de norske styrkene trakk seg tilbake. Dette var de første oppholdende kampene som ble åpnet under den tyske framrykkingen opp gjennom Hedmarken mot Gudbrandsdalen. Den 10.april 1940 fikk kaptein Sigvardt Pran kommandoen over 20 militærarbeidere. Disse var egentlig ikke-stridende, men hadde kvelden før fått en kort instruksjon i våpenbruk, og hadde tidlig på morgenen deltatt som stridende i kampen ved Midtskogen. Pran og hans folk ble så sendt til Strandløkka for å kontrollere togtrafikken. Den 11.april ble jernbanetunellen ved Bøn sprengt, og togtrafikken ble blokkert. Samme dag ankom løytnant Sven Holmsen med 25 kadetter. Den 13.april ble kadettene sendt nordover og ble erstattet med 38 dragoner, men Holmsen ble igjen. Den 14.april kom de siste norske styrkene sørfra, de ble liggende ved veisperringene ved Strandløkka, og man ventet på den tyske framrykkingen. Den kom omtrent kl.18.00, og tyskerne gikk uten videre til angrep langs veien og jernbanelinjen. Holmsen lå med en mitraljøse i framskutt stilling ved Mostue, og ble nødt til å trekke seg et stykke tilbake. Fra nye stillinger holdt de tyskerne nede og framrykkingen stoppet opp. Ca. kl.21.00 trakk tyskerne seg bakover. Tidlig på morgenen den 15.april gikk Holmsen fram i sin gamle stilling ved Mostue, og sendte en oppklaringspatrulje sørover. Patruljen kom på tyskerne og trakk seg tilbake under kraftig ildgivning fra begge sider. Omtrent kl.12.00 ankom kaptein Arne Hagtvedt med et gardekompani. Han mente stillingen ved Mostue var for utsatt, og trakk Holmsen og hans menn tilbake. Tyskerne angrep omtrent samtidig med dette, men da var Holmsen allerede ute av stillingene. Kampene raste ved Strandløkka ettermiddagen igjennom, men de norske stillingene holdt. Tyskerne forsøkte med en omgående bevegelse på østsiden, men de kom ikke langt i den råtne snøen. Tyskerne trakk seg da tilbake ca. kl.22.00, men kom tilbake med et nytt angrep kl.01.00. Også dette gikk i stå. Den 16. april gikk med kraftig tysk bombardement med bombekastere. Den 17. april prøvde tyskerne en ny taktikk, som viste seg å virke. De gikk på isen over Mjøsa fra østsiden opp mot nordsiden av de norske stillingene. Pran hadde ikke annet å gjøre enn å trekke seg ut, men de siste norske soldatene ble liggende i stilling fram til ved femtiden om ettermiddagen. Det var 5 norske og 17 tyske soldater som falt under kampene.	Ibsen, Tancred (I24677)
13791	Norges forsvarsminister i statsminister Emil Stangs første regjering fra 1889 til 6.mars 1891. Bildetittel: H. M. Kong Oscar II og hans norske Statsraad 13. juli 1889.	Hoff, Edvard Hans (I12632)
13792	Norges Lawn-tennis uke, som var planlagt som en stor internasjonal turnering hvor circa 30 spillere fra bl.a. Tyskland, Belgia og Østerrike, ble avlyst da 1.verdenskrig brøt ut i 1914. Som erstatning for fjorårets tapte - Norges Lawn-tennis uke - ble det avholdt en skandinavisk turnering med deltakelse av flere danske spillere.	Smith, Trygve (I957)
13793	Norges Tennisforbund feiret 25-års jubileum, og fikk låne Madserud-anlegget til å arrangere en landskamp mot Belgia, med kronprinsparet for første gang på tribunene. Finn Smith slo belgiern Pierre Geelhand i 4 sett. I 1934 ble det revolusjon i antrekket spillerne brukte på tennisbanen. Shorts dukket opp i utlandet, og snart var det etterlikninger i Norge. Damene fulgte også etter, til store protester fra mange hold. Det ble 3 retninger: De som lanserte foldeskjørtbuksen, de som holdt på kjoler og de som viste seg i diminutive (meget små) bukser.	Smith, Finn Trygve (I956)
13794	Norgesmester i herresingle, og i herredouble sammen med doublepartner H. Bjørklund.	Smith, Trygve (I957)
13795	Norgesmesterskapet i fotball for menn 1914 ble vunnet av Frigg etter finaleseier 4-2 over Lyn, Gjøvik den 11.oktober. Målskårere for Frigg var Torkel Trædal, som skåret i det 36. og i det 50. minutt, Einar Hansen, som skåret i det 51. minutt, og Sigurd Rasmussen, som skåret i det 55. minutt. For Gjøvik-Lyn skåret Einar Grønnerud i det 10. minutt og Martin Grimsby i det 30 minutt. 10.000 tilskuere så kampen som ble spilt på Frogner Stadion i Kristiania. Dommer var Daniel Eie, Lyn. Dette var 1.gang Frigg vann et norgesmesterskap. Friggs vinnerlag: Arne Wendelborg, Yngvar Kopsland, Thorleif Limseth, Thorbjørn Damgaard, Sigurd Rasmussen, Ragnvald Smedvik, Einar Hansen, David Andersen, Torkel Trædal, Rolf Nestor og Trygve Smith.	Smith, Trygve (I957)
13796	Normandieslekten etter Rolv var hertuger av Normandie fra 911 til 1204 og senere konger av England. Slekten stammer ifølge Snorre fra Mørejarlene i Norge. Danske forskere mener imidlertid at Rolv var dansk. Ifølge Snorre dro Rolv ca. 13 år gammel i viking til Østersjøen. Han gjorde deretter strandhugg i Viken i Norge, og ble erklært fredløs av Harald Hårfagre. Han dro så til Orknøyene og Suderøyene. Han var da i 20-års alderen. Senere dro han med andre vikinger til utløpet av Seine i Frankrike og herjet i Valland. Valland er i den gammelnorske og -islandske litteraturen et alminnelig navn på den vestlige del av Frankrike, nemlig Poitou, Bretagne og særlig Normandie. Benevnelsen kommer av folkenavnet valer, som i Wales, men ble siden brukt om keltere i alminnelighet. Navnet kunne dermed brukes om såvel Wales som om Belgia, Nord-Italia og Nord-Frankrike. Siden nordboerne med tiden kom mest i berøring med sistnevnte land, særlig gjennom erobringen av Normandie, ble det Frankrike som oftest omtaltes som Valland. Han ble høvding for en flokk vikinger som stormet mot Paris i årene 900-911. Den franske kannik Dudo skrev hundre år senere Normandies historie etter oppdrag av en normannisk hertug. I år 911 hadde ryktet om at en veldig vikingflåte igjen hadde landet ved Seines munning spredt skrekk og forferdelse blant frankerne. Dudo gir oss et dramatisk og meget anskuelig bilde av den ånd som i det øyeblikket beskjelte henholdsvis nordboer og frankere. Den frankiske storvasallen som rådde over landet rundt Seine, kalte nok sammen sine tropper, men foretrakk likevel å forsøke seg med forhandlinger. Han henvendte seg til den berømte krigeren Hastings, som selv en gang hadde vært en veldig viking, men nå hadde gått i den franske kongens tjeneste, og ba ham snakke pent med sine tidligere landsmenn. Nokså motstrebende påtok Hasting seg dette tillitsvervet, for han visste at vikingene ikke likte at han hadde gitt seg inn under en fremmed hersker. Sammen med to frankiske riddere som kunne dansk, gikk han imidlertid ned til elvebredden, og der utspant det seg nå en samtale, som må kunne kalles klassisk i sitt slag. Først ropte de tre mennene på frankernes side over elven: Vi er riddere som er utsendt av frankernes konge og krever at Dere sier oss hvem Dere er, hvor Dere kommer fra og hva Dere ønsker. Svaret lød: Vi er dansker, kommer fra Danmark, og vi vil erobre Frankerriket. Hva heter Eders herre? Ingen, lød svaret, for vi er alle like. Da spurte Hasting: Har Deres noen gang hørt tale om Hasting, som var Eders landsmann og seilte hit med mange krigere? Ja, den mannen begynte godt, men sluttet dårlig, lød svaret. Hasting fortsatte: Vil Dere underkaste Dere Karl, frankernes konge, gå i hans tjeneste og få rike len av ham? Men de svarte: Vi vil aldri underkaste oss noen. Vi liker best den lønnen vi selv skaffer oss med våre våpen og bragder. Hva vil Dere da gjøre? Svaret ble: Skynd Dere snarest mulig bort herfra! Vi liker ikke alt dette pratet; og vi vil heller ikke fortelle Dere hva vi har i sinne. Der er, som den danske middelalderhistoriker Steenstrup bemerker, noe så ekte nordisk i denne scenen med de skarpe, rammende replikkene som krysser hverandre over Seine at den må være tatt direkte ut av den normanniske tradisjon som Dudo bygget sitt historiske verk på. Hadde dialogen flytt fra Dudos egen penn, hadde vi ganske sikkert fått en lang harang i mer klassisk toneart, men den historiske tonen her sikkert er helt ekte. I 911, ved traktaten i St.Clair-sur-Epte, tilbød Karl den Enfoldige Rolv og hans menn landet omkring Seine ned til havet og ga Rolv sin datter Gisela til hustru. Rolv ble nå hertug av Normandie som Karls vasall og lot seg døpe. Han fikk navnet Robert 1, og han ble en mektig mann der. Ifølge Snorre skal Rolv ha vært så kjempestor at ingen hest orket å bære ham og derfor ble han kalt Gange-Rolv. Franske kilder kjenner imidlertid ikke dette navnet og minnes ham tvert imot som rytter, så dette er tvilsomt. Det fortelles også om ham at da han skulle hylle sin lensherre, nektet han å bøye seg for den vanlige skikken å kysse kongens fot. Til slutt gikk han imidlertid med på at en av mennene i hans følge skulle utføre seremonien for ham. Men han var også for stolt til å bøye seg ned. Isteden løftet han Karl den Enfoldige's fot opp til munnen, med den følge at Hans Majestet ramlet baklengs. Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: 24. Ragnvald Mørejarl var den kjæreste venn kong Harald hadde, og kongen satte ham høyt. Ragnvald jarl var gift med Hild, datter til Rolv Nevja (Nese); deres sønner var Rolv og Tore. Ragnvald jarl hadde noen frillesønner også; én het Hallad; en annen Einar og en tredje Rollaug; de var voksne da de ektefødte brødrene deres var barn ennå. Rolv var en stor viking; Han var så svær av vekst at ingen hest kunne bære ham, derfor gikk han til fots overalt. Han ble kalt Gange-Rolv. Han herjet ofte i Austerveg. En sommer han kom østfra til Viken fra vikingtog, hogg han strandhogg der. Kong Harald var i Viken; han ble alvorlig sint, da han fikk høre om dette, for han hadde strengt forbudt å rane innenlands. Kongen lyste på tinget at han gjorde Rolv fredløs i Norge. Da Hild, Rolvs mor, fikk vite dette, dro hun til kongen på ba om fred for Rolv, men kongen var så sint at det nyttet henne ikke å be. ...Gange-Rolv seilte siden vest over havet til Suderøyene; derfra seilte han vest til Valland (Frankrike) og herjet der, og vant seg et stort jarlerike, som han bygde for en stor del med nordmenn, og det heter Normandi siden. Jarlene i Normandi er kommet av Rolvs ætt. Sønn til Gange-Rolv var Viljalm, far til Rikard, far til Rikard den andre, far til Robert Langspade, far til Viljalm Bastard, Englands konge. Fra ham er alle Englandskongene ættet siden. Rolv var gift 1.gang i 886 med Popa og 2.gang i 911 med Gisela av Frankrike. Rolv bodde i Rouen, hvor han døde i 931. Kilder: Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 353-356. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 24. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 277. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 14, 76.	Ragnvaldsen av Normandie, Rolv (Rollo/Rollon) "Robert 1." (I4536)
13797	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17007)
13798	Norsk ridder og kongsmann. Levde i år 1300, hans skjold var utstyrt med 3 bein. Historikeren Barney Young på Isle of Man vil ha det til at Halstein var sønn av Torleif Haraldsson og Magnhild, datter av Godred Magnusson, d.1275, konge av Suderøyene 1265-1266. Han begrunner det med at ættevåpnet til denne ætten stammer fra kongehuset på Isle of Man, som førte et tilsvarende våpen. Young har også laget en hypotetisk stamtavle som viser Halstein Torleifssons ætt som opphav til de øvrige Skankeættene i Norden (The three legs go to Scandinavia, og Fra Skanke-slektens historie, Isle of Man 1986). Barn etter Hallstein Torleivsson og ukjent ektefelle var: Johan Hallsteinsson, Nils Hallsteinsson og Thord i Almholte.	Torleivsen, Hallstein (I9723)
13799	Norsk Slektshistorisk Forening Bind XI -S. H. Finne-Grønn, Stockman, Holch, Meidel side 262.	Hansen, Christopher "Stockman" (I8954)
13800	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Fra likpreknen over Peder: Sedhan hafwa forbemeldte föäldrar denne wår fordom kära fader och nu mehra hoos Gudh Saligh Broder uptuchat i een sann Gudzfruchtan och låtit honom i Trundhems Schola han begaf sigh, (doch medh sine käre föräldrars wettskap) hijtt till Swerige, Och såsom en god och Trogen Jsaschars Man hfwer elskat roligheten och sedt at Landet Här i Sverige war gott, och lustigt, hafwer han för den skull b¨gdt sine händer att bära och är blefwen en skadtskyllig undersåte...	Mogensson Blix, Peder (I9044)