Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 13,801 to 13,850 of 16,209
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 13801 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1309)
|
| 13802 | ROCK FALLS - Jack Thore Skrogstad, 69, went to be with his Lord and Savior on Tuesday, April 5, 2011, at his home, with his loving family around him. He was born Feb. 1, 1942, in Sterling, the son of Clarence and Bernice (Bete) Skrogstad. He married Sandy Wells on Dec. 7, 1968, in Rockford. They had 42 happy years together. Jack worked at the former Northwestern Steel and Wire Co., Sterling, for 34 years, and then worked for Union Local 727 for 10 years. He had a strong work ethic that he passed down to his children. He loved his cabin on the river, his houseboat, and his trains and lighthouses. But most of all, he loved his family. Surviving are his wife, Sandy; three sons, Gary, Jack (Kim), and Scott (Lisa); one daughter, LuAnn (Dr. Charles) Schollmeyer; several grandchildren; three sisters, Shirley (Don) Kilberg, Sophia Haan, and Sally (Terry) Kuchel; several nieces and nephews; and his good friend and neighbor, Jim Wagenknecht. He was preceded in death by his parents; and one sister, Sonya Joan. The funeral will be at 11 a.m. Friday at McDonald Funeral Home, Rock Falls, with the Revs. Paul Judd and Thomas Dzlelak co-officiating. Burial will be at Riverside Cemetery, Sterling. Visitation will be from 9 to 11 a.m. Friday at the funeral home. In lieu of flowers, memorials may be made to St. Andrew Grade School, Rock Falls, or Hospice of the Rock River Valley, Dixon (The Dixon Telegraph, Dixon, Lee Co., IL. Wed., April 6, 2011Page A4 - Col. 1-2). | Skrogstad, Jack Thore (I10199)
|
| 13803 | Rognheim den 14 august Kjære Ruth og eder alle! Tak for at du ringte hit saa vi fik høre at alt er bra, her er alt saa trist nu er Begravelsen og alt overstaat men Jorund er aldeles fortvilt men de blir vel bedre naar de er gaat en tid alt er bra her, jeg takker for garnet som Clara skal strikke, Grete og Erna er reist til Sverige og skal faa plats der jeg vil haabe at dem for sig bra plats. Ingeleiv var her igaaaftes hun venter Anny hjem idag og da kommer Per hjem han har vært hos Anny i ferien han er frisk og kjæk og skal nu paa skolen og op i syvend for han er saa flink Idag venter jeg Kirsten hit hun har de nu travelt da hun venter Elinor og Clary og Kirsten hjem i de første dage her er bra veir idag men vi har havt meget regn. Idag er Sverre i begravelse var en af vaktmand han har Arbeidet sammen med. nu maa du hilse William og Ruth Eva fra mig og Einar ikke at glemme fra Aasta er de lite at høre men hun er vel unskylt, der er vist meget fremmede, du maa hils hende naar du træffer hende og hils Aune Ja nu en kjærlig hilsen fra mor send mig nogle ord | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 13804 | Rognheim den 22de August Kjære Ruth og eder alle! Jeg vil skrive nogle ord til dig, saa du faar høre fra os, alt er bra untagen at de regner hver dag, av og til ser vi Solen men bare lite, jeg venter brev fra Grinvold de er nok idag at Liv skal begynde paa Sykehuset, ja stakkels Liv, hun kunne nok har blit noget andet, men hendes skjæbne er vel slik, ja hils dem fra mig naar dem kommer, hils ogsaa Halvard fra mig Ja idag skulde jeg skrive for Jorund til dig om du vilde være saa snild at prøve at faa kjøbt, 1 underkjole og 1 nattkjole til hende og et par strømper, de er ikke at faa her (no 42 har Klara lagt til i margen) hun har nu gaat i mange dage og spurt efter men de fins ikke her hvis du kunne faa og sende mot efterkrav hun har penge saa hun henter da hun venter nu sist i maaneden sin kjæreste hjem, da kommer baaten til Trondhjem, og da blir de vel stas, ja hvis du kan faa dette til saa var de bra Jorund er snill, du hilses fra alle her og en kjærlig hilsen fra mor. du hilses fra Sverre og Hildur | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 13805 | Rognheim den 6/2 53 Kjære lille ven! ja du er snild som skriver til mig ja du er Ruth nummer 2 for mamma vær ogsaa saa snil og god og vær mors og fars kjæreste ven, hun gik hverdag mot far for at faa 5 øre til sandkake fra baker Samuelsen ja Rut og far var gode venner jeg er saa glad naar jeg for brev fra dig og saa for jeg da høre fra mamma senere min beste onge, ja nu maa du hilse mamma og Pappa fra mig, jeg er saa daarlig til at skriv for jeg ser lite og er daarlig i haanden foresten er bra untagen føtterne daarlige her er alt bra, alt gaar bare bra Sverre blir saa træt av al Vaakenætterne, de er snart at han rusler ivei og kveldene, den eneste vi ser er Kirsten hun er snil til at se om mig, de er nu tre uker siden jeg saa Ingeleiv ja Ragnar er snil til at se om mig alt er bra der, idag er lille Bjørg hos Clara 8te aar og hun skal ha syv smaaonger efter middag hun er saa flink paa skolen ja hils nu alle fra mig og alle lev vel kjære lille Rut Eva hils mama hilsen fra mor Hils William fra mormor hils mamma med morsdagen. mor | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 13806 | Rognheim den 6/2 53 Kjære lille ven! ja du er snild som skriver til mig ja du er Ruth nummer 2 for mamma vær ogsaa saa snil og god og vær mors og fars kjæreste ven, hun gik hverdag mot far for at faa 5 øre til sandkake fra baker Samuelsen ja Rut og far var gode venner jeg er saa glad naar jeg for brev fra dig og saa for jeg da høre fra mamma senere min beste onge, ja nu maa du hilse mamma og Pappa fra mig, jeg er saa daarlig til at skriv for jeg ser lite og er daarlig i haanden foresten er bra untagen føtterne daarlige her er alt bra, alt gaar bare bra Sverre blir saa træt av al Vaakenætterne, de er snart at han rusler ivei og kveldene, den eneste vi ser er Kirsten hun er snil til at se om mig, de er nu tre uker siden jeg saa Ingeleiv ja Ragnar er snil til at se om mig alt er bra der, idag er lille Bjørg hos Clara 8te aar og hun skal ha syv smaaonger efter middag hun er saa flink paa skolen ja hils nu alle fra mig og alle lev vel kjære lille Rut Eva hils mama hilsen fra mor Hils William fra mormor hils mamma med morsdagen. mor | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 13807 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I738)
|
| 13808 | Rokke | Engebretsdatter Ramdal, Maria (I6717)
|
| 13809 | Rokke. | Hansdatter Ramdal, Anna Marie (I6716)
|
| 13810 | Rolf flyttet til søndre Ølstad omkring 1614. | Andersen Syltingli, Rolf "Ølstad" (I10943)
|
| 13811 | Rolid | Thorsen Rolid, Jens "Bratberg" (I9540)
|
| 13812 | Rolid | Lauritsen Rolid, Thor (I9700)
|
| 13813 | Romaner skrevet under pseudonymet Roy Roberts: 1927: Mysteriet Steegener. En detektivfortelling fra Oslo 1927: Bengt Bondes hemmelighet 1928: Hevneren 1929: Krebseklubben 1930: Det levende portrett Romaner: 1931: Deilig er jorden 1933: Dissonanser 1935: Så møtes vi imorgen 1937: Den rike mann 1939: Veien frem Skuespill: 1937: På fruktene skal de kjennes 1940: Karusellen 1945: Lykkelige ungdom 1946: Amulett Han var i sin tid en populær kriminalforfatter under pseudonymet Roy Roberts. Roberts faste detektiv var politifullmektig cand. jur. Jens Borgen, vanligvis presentert med full tittel. Mann i gul frakk er blitt omtalt som hans beste kriminalroman. I de første Roberts-bøkene kommer en viss sympati for rasistiske og fascistiske ideer til uttrykk, men Brinchmann kom senere til å endre syn i disse spørsmålene. Brinchmann var i periodene 1938–1940 og 1946–1967 styreleder i Norske Dramatikeres Forbund. Under andre verdenskrig var han formann i Den norske Forfatterforening. Fra 1943 var han medlem av Hjemmefrontens kulturutvalg hvor han ble pådriver for forfatterstreiken. På 1950-tallet var han president i Nordisk Dramatikerunion. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1952. I Brinchmanns lystspill Karusell er det en replikk som har gått inn i det norske språket som et eget uttrykk, nemlig: Piller og piller, fru Blom!. Piller blir i uttrykket byttet ut med det som passer for anledningen, og uttrykket brukes for å moderere en påstand (eksempel: A sier: Du er vakker, B. B svarer: Vakker og vakker, fru Blom. Jeg er vel heller stygg). Dette uttrykket stod opprinnelig ikke i manuskriptet, men ble tilføyet av Per Aabel under en av prøvene. Aabel spilte - dr. Holm - som ytrer replikken, i oppsetninger gjennom flere tiår. | Brinchmann, Alexander Leth (I460)
|
| 13814 | Rommundgård. | Rommundgard, Rønnaug (I10543)
|
| 13815 | Romsdalen ? Trondheim ? | Johannesdatter Irgens, Elisabeth Sophie "Hagerup" (I2032)
|
| 13816 | Rose Hill Cemetery. | Nelson, Myron LeRoy (I14598)
|
| 13817 | Rose Hills Memorial Park. | Hove, Inger Bertine "Vold" / "Olson" (I13277)
|
| 13818 | Rose Hills Memorial Park. | Olson, Andrew O. (I13278)
|
| 13819 | Rose Hills Memorial Park. | Vold, Nettie Rosella "Fort" (I15061)
|
| 13820 | Rose Hills Memorial Park. | Fort, Calvin James (I15064)
|
| 13821 | Rose Hills Memorial Park. | Vold, Alma "Vogel" (I15063)
|
| 13822 | Rose Hills Memorial Park. | Vogel, Otto Frank (I15065)
|
| 13823 | Rosele married Robert 2 - The Pious - Capet, King of France, born on 27 Mar 972 in Orleans, France, died on 20 Jul 1031 in Melun Castle, Melun, Aquitaine, France, and was buried in St Denis Abbey, St Denis, Seine, France. Robert married Bertha (Eudes), Princess of Burgundy, daughter of Conrad 1 - The Pacific - King of France and Mathilde, Princess of France, in 997. Bertha was born in 967 in Bourgogne, France and died in 1016. Robert married Constance de Toulouse, of Arles, daughter of Guillaume 1 (William 3) Taillefer, Count Of Provence and Blanche de Anjou, Countess of Toulouse, in 1003 in Roches, France. Constance was born in 986 in Arles, Bouche-du-Rhones, Provence, France and died on 25 Jul 1032 in Melun Castle, Melun, Aquitaine, France. Robert's children: Henry 1 Capet, King of France was born in Apr 1008 in Rheims, Marne, Champagne-Ardenne, France, died on 4 Aug 1060 in Vitry-en-Brie, France, and was buried in St Denis Abbey, St Denis, Seine, France. Adela Capet, Princess of France was born in 1009 in Toulouse, Haute-Garonne, Midi-Pyrénées, France and died on 8 Jan 1079 in Monastaere de L'ordre, de St. Benoist, Messines, France. | Family: / Rosele av Italia (F4841)
|
| 13824 | Rosenberg overtok i 1896 forretningen til Olaus Michelsen i Brugata 24 under navnet O. Michelsens Eftfl. Forretningen var kjent som Michelsen ved Brua. Rosenberg drev forretning her fram til omkring 1940, da området ble omregulert. Den 29.september 1896 anmeldes det i Norsk Kundgjørelsestidende at Carl Bernhard Rosenberg i Brogaden 24 akter å drive handel i Kristiania under firmaet O.Michelsens Efterfølger. Registrert 30.september 1896 i Christiania Magistrat. C.B. Rosenberg var som sin forgjenger aktiv i Kristiania kjøpmannsforening - Kjøbmannsforeningen - og formann der fra 1914 til 1920. Fra august 1921 fram til sin død var han formann i Norges Kjøbmandsforbund. Han var medlem av styret i Ny Jord, Norges Varemesse og Norsk Arbeid. I tillegg var han styreformann i Kjøbmandsbanken, Norske Kjøbmænds Forsikringsselskap og Norske Merkantile Forsikringsselskap. C.B. Rosenberg var medlem av Kristianias bystyre og formannskap 1914-1928. Ved Stortingsvalget i 1921 stilte han som kandidat for Høyre og Frisinnede Venstre. Rosenberg ble for sin innsats hedret med ridder av Dannebrogsordenen, ridder 1.klasse av Vasaordenen, Sveriges Köpmannaförbunds hederstecken i gull med diplom og Oslo Kjøbmannsforenings hedersmerke i gull. I Dagbladet står det en omtale av Carl Bernhard Rosenberg i forbindelse med hans 25-års jubileum som forretningsmann: Kjøpmann C.B. Rosenberg, innehaver av det ansete firma O.Michelsens Eftfl. i Brogaten, kan idag feire 25 aars jubileum som forretningsmann. Ved siden av sin store private forretningsvirksomhet har kjøpmann Rosenberg deltatt meget i det offentlige liv og er blitt betrodd en rekke tillitsverv innen sin stand. Han har i flere aar vært medlem av Kristiania Kjøbmandsforenings styre og var i aarene 1914-20 foreningens formann. I høst blev han valgt til formann i Norges Kjøbmandsforening. Han er ogsaa en av stifterne av Kjøbmandsbanken, i hvis direksjon han fremdeles sitter. Han er videre styremedlem i Norges Handelsstands forbund og medlem av handelslønnsraadet. Siden 1913 har han vært medlem av bystyret og formannsskapet. Hr. Rosenberg nyder fremfor alt den største tillit og aktelse for sin dyktighet og sitt rettsinn som forretningsmann. | Rosenberg, Carl Bernhard (I17534)
|
| 13825 | Rosengrens drev med salg av safer og bankbokser og lå på Tøyensenteret. Det var salgssjefen på Harald A. Møller som tipset Ruth Eva om jobben på Rosengrens. Den 10.desember 1975 skriver sjefen Georg Smitt bl.a. dette til Ruth Eva: ...jeg setter stor pris på deg og fordi du alltid bidrar til å gjøre det hyggelig... For meg er du en meget verdifull medarbeider og jeg vil derfor gjerne at du skal trives i vår lille organisasjon. Du utfører ditt arbeide raskt og effektivt til min fulle tilfredsstillelse. Fra 29. til 31.mars 1976 var Rosengrens på salgskonferanse, Oslo - Nykroppa - Malung). Salgskonferansens sekretær var Ruth Eva. Mandag 29. var de på hotel Viking i Oslo. Program for dagen var presentasjon av konsernet og produktprogrammet. Tirsdag 30. dro de fra hotel Viking til Esso Motor hotel på Filipstad. Her var det presentasjon og gjennomgang av Nykroppa-verken, og gjennomgang av Foto-Alarm. Onsdag 31. dro de til Skinnargården hotel i Malung. En presentasjon og fabrikkomvisning på Malung-verken sto på onsdagens program. På kvelden var det selskapelig samvær. Torsdag 1.april var det hjemreise via Kongsvinger. Telefonnummer 673592 (i 1977). Lønninger 1979: 15.august: Brutto kr.5.825,-. Netto kr.3.700,-. 25.september: Brutto kr.5.825,-. Brutto kr.3.700,-. 25.oktober: Brutto kr.5.825,-. Netto kr.3.700,-. Lønninger 1980: Februar: Netto kr.3.998,80 25,mars: Brutto kr.5825,-. Netto kr.3.800,-. 25.april: Brutto kr.5.825,-. Netto kr.3.800,-. | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 13826 | Rosie Dyke skrev på sin facebook-profil 4.mars 2020: It's with a broken heart that I tell you that my beloved Danny passed away yesterday morning. His memorial service will be held at Hayhurst Funeral Home in Broken Arrow on Saturday, March 7th, 2020 at 1pm. In lieu of flowers please consider a donation in his name to the Prostate Cancer Foundation or a charity of your choice. You may view his obituary at www.hayhurstfh.com | Dyke, Dan (I10230)
|
| 13827 | Rothenberg | Zinow, Pauline Auguste Louise "Grootman" (I10141)
|
| 13828 | Rothenberg | Zinow, Pauline Auguste Louise "Grootman" (I10141)
|
| 13829 | Rothenberg | Zinow, Ida Louise Marie (I10697)
|
| 13830 | Rothenberg | Zinow, Gustav Adolph Wilhelm (I10698)
|
| 13831 | Rothenberg | Zinow, Gustav Adolph Wilhelm (I10698)
|
| 13832 | Rottingen prestegård. | Krohn-Hansen, Louise (I14432)
|
| 13833 | Rottingen prestegård. Døde i barsel da datteren ble for tidlig født, og døde samme dag. | Hoffmann, Lovise Frederikke Brinchmann "Krohn-Hansen" (I6258)
|
| 13834 | Rottingen prestegård. For tidlig født. | Krohn-Hansen, Louise (I14432)
|
| 13835 | Rovplads. | Kiøstelsen Roverstad, Gunder "Østbye" / "Mørch/Mørk" (I6122)
|
| 13836 | Rud vestre | Povelsen Rud, Jul (I11558)
|
| 13837 | Rudolf Børmark hadde vært gift med Jorunn Margrethe Moe Kuløy (tidligere gift Bakken) (1917-1978). De fikk en datter, Sidsel Ragnhild, sammen. | Family: Rudolf Børmark / Birgit Ingeborg Lorentzen, "Riddervold" / "Eklund" / "Børmark" (F488)
|
| 13838 | Rudolf Steiner (født 27.februar 1861 i Murakirály i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn, nå Kraljevec i Kroatia, død 30. mars 1925 i Dornach nær Basel i Sveits) var en østerriksk filosof, Goetheforsker, pedagog, kunstner, dramatiker, sosial tenker, anarkistisk orientert individualist og esoteriker. Steiner etablerte seg først som Goetheforsker og filosof. Ved begynnelsen av det 20.århundre grunnla han en ny spirituell bevegelse, antroposofi, som er en esoterisk filosofi med røtter i teosofi og tysk idealisme og goetheanisme. Steiner gjennomgikk flere livsfaser. I den første, mer filosofisk orienterte fasen som varte frem til 1902, forsøkte han å finne en syntese mellom naturvitenskap og åndelig opplevelse. Fra 1902 var han leder for den tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn, og han begynte da å utvikle det han kalte antroposofi. I en tredje fase begynte Steiner å utvikle kunstneriske impulser innen drama, bevegelseskunst (der han utviklet den nye kunstformen eurytmi) og arkitektur. Arbeidet resulterte i byggingen av et kulturelt senter for å huse alle kunstene, Goetheanum. Like etter første verdenskrig arbeidet Steiner for å finne praktiske anvendelser for antroposofien; og i samarbeid med pedagoger, bønder og leger grunnla han waldorf-pedagogikken (Steinerskole-bevegelsen), biodynamisk landbruk, antroposofisk medisin og inspirerte nye retninger innen tallrike andre områder av menneskelig aktivitet, som etisk bankvirksomhet og den kristne menigheten Kristensamfunnet. Rudolf Steiner besøkte Norge i alt 8 ganger fra 1908 til 1923. Det var den skandinaviske seksjonen i Teosofisk Samfunn som inviterte Rudolf Steiner til en nordisk foredragsreise våren 1908. Steiner holdt 20 foredrag, hvorav tre i Kristiania den 4. og 5.april, med et offentlig foredrag i Turnhallen om - Johannesevangeliet i teosofiens lys. Rudolf Steiner kom tilbake til Norge allerede 7.juli samme år og holdt en stor foredragsrekke over - Johannesevangeliet i tilknytning til teosofien - fra 7. til 21.juli på Nordstrand Middelskole ( senere Rudolf Steinerskolen på Nordstrand). Ved Steiners neste besøk, 8. til 21.mai 1909, foreleste han om de gammelnordiske myter og deres forhold til kristendommen. I skaren av mennesker som var reist med ham fra Mellom-Europa for å høre hans foredrag, var en tysk dikter med spesiell tilknytning til Norge, Christian Morgenstern. Temaet de nordiske myter ble tatt opp året etter da Rudolf Steiner besøkte Norge fra 7. til 20.juni 1910 og holdt 11 foredrag i Nobelinstituttet. Den 2. til 12.juni 1912 kom Steiner på nytt til Norge og holdt 10 medlemsforedrag i Nobelinstituttet over temaet - Mennesket i lys av okkultisme, teosofi og filosofi. I 1913 besøkte han Norge fra 1. til 11.oktober – for første gang i Antroposofisk Selskaps regi – med en rekke på 5 medlemsforedrag i Nobelsalen, med tittelen - Det femte evangelium - og et offentlig foredrag i Brødrene Hals’ lokale med tittelen - Dødens port. Denne gangen besøkte Steiner også Bergen og holdt et offentlig foredrag over - Livets gåter - og - Okkulte undersøkelser over livet mellom død og ny fødsel. På togreisen over fjellet til Bergen oppdaget han den karakteristiske Vosseskiferen. Han falt straks for dens blågrønne fargespill, og etter en tid avgikk et stort lass skifer til de 2 kuplene på den første Goetheanumbygget. Etter 8 års fravær, blant annet som følge av 1.verdenskrig og byggingen av det første Goetheanum i Sveits, besøkte Steiner igjen Norge fra 23.november til 4.desember i 1921. Besøket hadde en halvoffentlig karakter og var anlagt for å gi en bred presentasjon av antroposofien og de impulser den hadde å bidra med på forskjellige områder, blant annet 2 foredragskvelder om temaet - Oppdragelses- og undervisningsmetoder på antroposofisk grunnlag - som senere dannet grunnlaget for Rudolf Steinerskolen i Oslo, grunnlagt 1926. Rudolf Steiner besøkte Norge for siste gang 14.-21.mai 1923, og i den forbindelse ble også Antroposofisk selskap i Norge grunnlagt 17.mai ved Steiners medvirkning. Rudolf Steiner la fundamentet til antroposofien gjennom sine filosofiske og erkjennelsesteoretiske arbeider fra 1880- og 1890-årene, hvorav Frihetens filosofi fra 1893 er den mest kjente. Fra århundreskiftet utarbeidet han en antroposofisk orientert åndsvitenskap i en rekke skrifter og et stort antall foredrag. Steiner brukte begrepene antroposofi og åndsvitenskap synonymt om det å utforske og skildre en oversanselig verden. En verden av krefter og vesener som ligger til grunn for og konstituerer sanseverdenens og menneskelivets fenomener. Antroposofien er likevel ikke en tro, men ifølge Steiner - en erkjennelsesvei som vil føre det åndelige i mennesket til det åndelige i verdensaltet - en forsøksmetode for det allmennmenneskelige og for allmenne verdensfenomener - som krever individuell tilnærming og systematisk begrepsdannelse. Antroposofiens mål kan sies å være en forening av vitenskap, kunst og religion i et helhetlig metodisk grep. Steiner hevdet derfor at antroposofien også kunne ytre seg direkte gjennom et kunstverk eller sosiale initiativer. I årene 1902–10 utarbeidet Steiner grunnbegrepene i åndsvitenskapen gjennom bøker som Teosofi (1904) og Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener? (1904). Boken Vitenskapen om det skjulte (1910) gir den mest omfattende og helhetlige fremstillingen av antroposofiens menneske- og verdensbilde. I denne fasen var Steiner tilknyttet Teosofisk Samfunn, men da selskapets ledelse etter hvert satte uakseptable betingelser for hans virksomhet, kom det til et brudd (1912). Fra da av benyttet Steiner konsekvent betegnelsen antroposofi om sin åndsvitenskapelige forskning. Ole og Livy Reitan var medlemmer av Teosofisk Samfunn siden 1890-årene, og hørte til de første som sluttet seg til Rudolf Steiner. M.D. (Misraim-Dienst) møtene foregikk alltid i Professor Dahls gate 17 tilhørende Ole og Livy før de fikk en egen losje - Vidarlosjen. Ved enkelte av møtene kunne det være over 70 mennesker tilstede. Foruten deres eget hjem, rommet Professor Dahlsgate 17 flere større og mindre leiligheter, fortrinnsvis bebodd av antroposofer. Vilkår nummer 2 skal ha vært at vedkommende leieboer spilte et instrument. Her vanket mennesker med samme interesser som vertskapet, og her ble viktige møter avholdt, deriblant sammenkomsten hvor man besluttet å stifte Vidarlosjen. Det går fram av brev datert i november 1903, at Ole og Livy Reitan var medlemmer i losjen Det norske teosofiske Samfund. I brevene gir de støtte til at Samfundet oppretter en nærmere forbindelse / samarbeide med Det norske teosofiske Forbund. Allerede i 1907 ble de første nordmenn tatt opp i første avdeling av den esoteriske skole. I 1908 ble Ole Reitan tatt opp, mens Livy ble tatt opp i 1909. Det var Ole og Livy Reitan som huset Rudolf Steiner under hans opphold sommeren 1908 og våren 1909, og en rekke bilder av Rudolf Steiner ble tatt av hobbyfotograf Ole Reitan. Sammen med Richard Eriksen, Marta Steinsvik og Helga Geelmuyden ble Ole Reitan valgt ut til - vokter (Aufseher) - for den kultiske avdelingen, og hos han ble også røkelseskar og andre effekter for seremoniene oppbevart. Den 23.januar 1910 skriver melder de seg ut av Samfundet for å kunne indtræde i logen Kristianialogen. Den 21.mars 1913 ble Vidarlosjen oppløst, og den 8.april ble Vidargruppen grunnlagt under navnet Den antroposofiske arbeidsgruppe Vidar med circa 60 medlemmer, herunder er Ole Reitan nevnt som sekretær i det første styret. Den 17.juni 1920 gikk det ut en - indbydelse til dannelse av et aktieselskap med formål gjennom industri- og handelsvirksomhet å fremme økonomiske og åndelige verdier. Navnet Verdande ble brukt på selskapet, men endres snart til Futurum, som fikk sete i Kristiania. Innbydelsen var underskrevet bl.a. av agent Ole Reitan. I antroposofien beskrives - liv, sjel og ånd - som 3 selvstendige oversanselige eksistensnivåer som gjennomtrenger den fysisk-materielle verden. Ved å utvikle sitt sjelelige potensiale kan mennesket oppnå erkjennelse av disse nivåene. Steiner betraktet en slik erkjennelse som en for vår tid eksistensielt nødvendig utvidelse av naturvitenskapens reduksjonistiske verdensbilde. Steiner hevdet at menneskets innerste vesen er en uforgjengelig kjerne (jeget eller individualiteten) som utvikler seg gjennom mange liv på jorden. Gjennom en ny forståelse av de gamle begrepene karma (skjebne) og reinkarnasjon (gjentatte jordliv) knyttet han dem til ideer om en individuell og kulturell evolusjonsprosess som har en forløper hos den tyske humanisten G. E. Lessing. Steiner hevdet at reinkarnasjonstanken ligger latent i fortsettelsen av en konsekvent tenkt evolusjonslære, idet hver enkelt menneskeindividualitet må betraktes som en egen «art» som utvikler seg gjennom jordlivene. Antroposofi, filosofisk bevegelse grunnlagt av østerrikeren Rudolf Steiner. Antroposofien, slik den ble utarbeidet av Steiner, fremstår ikke som en religion, men som en filosofi eller åndsvitenskap som ønsker å forene naturvitenskap og intuisjon, og som hevder å gi en gradvis dypere innsikt både i den fysiske og den høyere, åndelige verden. Samtidig kommer antroposofiens grunntanker til uttrykk i et bredt register av ulike aktiviteter: kunst, drama, pedagogikk, jordbruk og medisin. Ifølge antroposofien er mennesket av åndelig natur; det er utgått fra en åndelig verden, og skal vende tilbake til en åndelig tilværelse. Fra denne tilværelsen blir mennesket gjenfødt på Jorden. Denne læren om gjenfødelse blir kombinert med en lære om karma, og en lære om menneskets astrallegeme, som sammen med ånden stiger opp fra Jorden ved døden. I høyere sfærer kan mennesket utvikles videre (hjulpet av engler og høyt utviklede menneskeånder) inntil det påbegynner et nytt jordisk liv. En forutsetning for antroposofien er teosofien som Steiner var en ledende tysk representant for i årene 1902 - 1912. En konfllikt med ledelsen i Teosofisk selskap førte imidlertid til at Steiner brøt med teosofene og dannet Antroposofisk selskap i 1913. Karakteristisk for antroposofien er foreningen av forestillinger fra teosofisk okkultisme med ideer fra tysk idealisme, Goethes naturfilosofi og utviklingslæren. I 1913 fikk antroposofien sitt internasjonale senter, Goetheanum, i Dornach ved Basel. Ved Steinerskolene blir antroposofiens pedagogiske ideer lagt til grunn, og et biodynamisk jordbruk bygger på tanken om at ånd også kan påvirke dyr og planter. Antroposofien har særlig gjennom Steinerskolene fått en forholdsvis stor internasjonal utbredelse som et motkulturelt, spiritualistisk alternativ til de formative ideene i den vestlige verden. Og det finnes eksempler på at en del kunstnere har latt seg inspirere av antroposofien. Men ikke minst på grunn av Steiners radikale okkultisme, har hans åndsvitenskap hatt liten betydning utenfor kretsen av overbeviste antroposofer. | Family: Ole Nicolaus Reitan / Olivia Jensine Hoff, "Reitan" (F20)
|
| 13839 | Rundt 670 giftet Pipin seg med Plektrude for hennes arv av betydelige eiendommer i Moselle-regionen. De fikk minst 2 barn som begge døde før Pipin, og gjennom dem fikk han minst 2 betydelige barnebarn. Disse legitime barnebarna ble Pipins etterfølgere, og med hjelp fra hans enke Plektrude forsøkte de å beholde posisjonen som rikshovmestre etter Pipins død. | Family: Pipin av Heristal, "Pipin 2" / Plektrude (F2108)
|
| 13840 | Rundt midten av 1600-tallet var det stor interesse for gruvedrift i Norge, og malmleting ble drevet mange steder etter påtrykk fra kongen i København. Krigene som også Danmark- Norge var innblandet i, skapte behov for metaller til våpen. Metaller var også i seg selv verdier som rikdom kunne måles i. Fra prekestolen oppfordret prestene bøndene til å se etter malm når de ferdes i utmarka. Mange steder lette fremmede bergfolk systematisk etter nye funn. Det betydeligste kobberverket var Røros der prøvedrift begynte i 1644. Da fikk sjiktmester Lorents Lossius og bergskriver Peter Petersen, begge ved Kvikne kobberverk, mutingsbrev på en ertsforekomst i Raudhåmmåren øst for Røros. Funnet i Rauhammeren førte ikke til varig drift, men det ble snart funnet malmforekomster i Storvola (Storwartz). Etter tradisjonen ble funnet gjort av bonden Hans Åsen på Hitteråsen, som gjorde Lossius oppmerksom på det. Den første smeltehytta ble bygd ved Hitterelva. Lorentz Lossius ble verkets første direktør, og verket fikk sine første privilegier i 1646. Kammertjener Joachim Irgens fikk imidlertid privilegium på verket i 1647, og etter en strid om rettighetene ble verket delt i 60 parter, der Irgens fikk 50. Irgens kom dårlig ut av det med direktør Lossius, som ble avsatt i 1651 og erstattet med Joachim Irgens' bror, doktor i medisin Johannes Irgens. Johannes bodde med hustru og barn i Itzehoe, da han av sin bror, den mektige Joachim, ble kalt til Røros. I 1651 ble han ansatt av sin bror, uten participantenes viten og vilje, som hans direktør ved Røros Verk etter Lossius. Johannes var ikke kyndig i bergverksdrift, men han var en dygtig og nidkjær forvalter og skal ha foretat forbedringer i hyttedriften. Det vil si at han skjøtte sin bergmannsgjerning tilfredsstillende. Det ble klaget på Johannes' urigtige behandling av arbeiderne, og Dahle forteller at Johannes hadde lange tvistigheder med Lossius' enke, og førte strid med fogd Klaabye, fordi direktøren opbergede Sigt og Bødder. Johannes fikk av broren, i 1655 en part i verket -tredivtedel - men ingen lønn av det. I dette året viser regnskapene at det ble brukt 3.679 lester settved ved Gammelberget og 604 ved Nyberget, og utvunnet henholdsvis 15.980 og 3.105 tdr. malm. Det ble brukt 380 favner røstved og 7.749 lester kull. Av ialt 265 røster ble det smaltet 768 skålpund såkalt sortkobber, som igjen ga 690 skålpund garkobber. Kongens tiende utgjorde 10 prosent eller 69 skålpund. De øvrige 621 skålpund á 50 riksdaler, ga samlet inntekt på 31.050 riksdaler. Etter at utgiftene, 19.724 riksdaler, var trukket fra ble nettooverskuddet 11.325 riksdaler. I 1657 var Johannes så syk at han overga verkets bestyrelse til Jackob Mathias Tax. I Johannes' direktørtid varierte kobberproduksjonen mellom 660 og 1.000 skålpund per år. Etter Johannes' død i 1659, forlangte broren Joachim en etterskuddslønn av 500 riksdaler årlig til Johannes' etterlatte, men participantene ser ut til å ha nektet å utbetale noe, da de betragtede doctoren som kammertjenerens private fuldmægtig. Da Johannes Jürgens ble direktør ved Røros kobberverk, bosatte han seg på Røros gård. Veien mellom Bergstaden og Direktørboligen var ikke tilfredstillende, og han ba Rørosbefolkningen om hjelp til å utbedre veien. Dette ville de ikke gjøre. Johannes var ingen populær mann blant Røros' befolkning, og det han nå bestemte for å framskynde arbeidet med nyveien, gjorde han ikke mer populær, nei. Proviantlageret, eller magasinhuset, som til nå hadde ligget i selve Røros, flyttet han nå til Røros gård. Dermed ble arbeiderne nødt til å reise til Røros-gård for å hente sin proviant, og de ble naturligvis interessert i, eller tvunget til, å hjelpe til med å få en skikkelig vei istand snarest mulig. Arbeidsfolket anla den første gode kjøreveien ved Røros i årene 1651 til 1659, og den gikk ut til direktørgården og provianthuset, med den store Sundbrua over Glåma. Sundbrua ble reparert så tidlig som i 1661, så det må ha vært livlig trafikk, og veien Bergsatden - Rørosgård ble betegnet som - et af de smukkeste Anlæg i Nærheden af Værket. Historien forteller at når veien var vel ferdig, så flyttet Johannes proviantlageret inn til byen igjen, og Røros' befolkning følte seg veldig lurt. Den eldste kjørevei sommer som vinter på Røros heter den dag i dag Nyveien, og den ble også allmannveien sørover. Historien er delvis tillagt informasjon gitt av kirketjener ved Røros kirke, til Tor Kristian Zinow og Åse Reitan når de var på besøk der høsten 1996. Under historien til gammelkirken, som ble erstattet av dagens (2019) kirke i 1784 står nevnt: ...det er knyttet en gammel tradisjon til et av maleriene i den nåværende kirken, som tyder på at det var et visst rom mellom alteret og bakveggen i koret. Det gjelder bildet av Dr. med. Johannes Irgens og konen Elisabeth Arnisæus. Han var dårlig likt av almuen på Røros, og det er fortalt at da han døde og maleriet av ham skulle henges opp i gammelkjerka, forlangte folk at det skulle henges opp bak alteret. Bildet ble flyttet over til den nye kirken, der det fikk den samme bortgjemte plassen. | Henrichsen Jürgens, Johannes "Irgens" (I1865)
|
| 13841 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I846)
|
| 13842 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I3056)
|
| 13843 | Rustad, 1650 ? | Nilsdatter Rustad, Maren "Sigstad" / "Melby" (I9412)
|
| 13844 | Rusthagen. Syver Thoresen Hagelien, Indlægs Lem paae Dovre, 75 aar. | Toresen Ruste, Siver "Hagelien" (I2310)
|
| 13845 | Rusthaugen | Siversen Ruste, Ole "Holum" (I6697)
|
| 13846 | Rusthaugen | Siversen Ruste, Siver (I6702)
|
| 13847 | Rusthaugen | Siversdatter Ruste, Mari (I10455)
|
| 13848 | Rusthaugen | Siversdatter Ruste, Anne "Lindsøe" / "Steinløkken" (I10456)
|
| 13849 | Rusthaugen | Siversen Ruste, Ole "Klufte" (I10457)
|
| 13850 | Rusthaugen. Marit Johnsdatter Hagehaugen, Kaarkone i Dovre, 85 Aar gamel, Døde af Alderdom. | Jonsdatter Killi, Marit (Mari) "Hagehaugen" (I2311)
|