Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,801 to 13,850 of 16,597

#	Notes	Linked to
13801	Peder Pedersen forsvant den 4.juni 1761, bare 5 år gammel. Etter at han hadde fått lånt en tollekniv av faren satte han seg bort på låvekloppa. Det var der noen for siste gang la merke til gutten. Dermed var han borte, og det ble gått manngard etter han. Ingen har senere klart å løse denne gåten. Moren, Margrete Olsdatter, døde av sorg kort tid etter.	Pedersen Bjerkenaas, Peder (I1539)
13802	Peder Rønning og Ragnilde Rogstad.	Mogensdatter Ounum, Maritte Ingebor (I6445)
13803	Peder Rønningen og Kari Aunumb	Olsdatter Bonæs, Magli (I6462)
13804	Peder Sakariassen var visstnok en av de flinkeste konfirmantene i sitt årskull, og presten Stub overtalte han til å bli skolelærer. Peder fikk derfor en del tilleggsundervisning på prestegården. Da Peder var 20 tok han fatt som en av bygdas første omgangsskolelærere, og han fartet omkring med skoleskreppa i 51 år. Ved arveskiftet etter Ingeborg i 1773 var formuen 112 riksdaler, og det var ikke så rent lite. Skolemesteren figurerte likevel ofte på listene over ubetalte skatter, så økonomien var vel ikke særlig romslig. Den skrale lønnen Peder måtte han selv kreve inn fra hver enkelt skattepliktig. Skolemesteren er ofte nevnt som fadder o.l. og sto til tjeneste ved anledninger som krevde lese- og skrivekyndighet. I de siste årene hadde gikten gjort han krokrygget og skrøpelig, men han ga ikke opp som omgangsskolelærer for det. Fra 1792 til han døde i 1797 var han i tillegg klokker ved hovedkirken i Statsbygda. Da - Per Skolemeister - døde ble han omtalt både som en - utlevd olding - og en - rettskaffen mand - og bør minnes for det store arbeidet han i et halvt århundre utførte for ungdommen i bygda.	Sakariassen Kirkemyr, Peder (Per) (I1794)
13805	Peder Schreuder hadde noe jordgods i Naustdal og Gjerde i Eid, og part i Heggja og Skauset i Hornindal.	Hansen Schreuder, Peder (I2223)
13806	Peder Simonsen var av norsk adel. Se hans fars biografi. I Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, Andet Binds Første Hefte finnes følgende på side 169: Simenson Peter Simensen, Herr Gebles Fader, førte en Sølv Skiold med en blaa Bielke, belagt med tre sexoddede Guld Stierner, og i øverste Feldt, tre med Spidserne mot høire jevnsides satte Guld Halv-Maaner. (Hirtzh) Tab. XXVI, No. 107 En sølvkanne som befinner seg i Britisk Museum har slektsvåbenet til familjen Krag inngravert i lokket. Fra Den Norske Kirkes Geistlighet i Reformations-aarhundredet av Biskop Bang utgitt 1897, hitsettes: side 194-196: Peder Simonssøn Krag Sønn av rådmann i Bergen Simon Jakobssøn, der var av adelig byrd og dennes Hustru Karine, der var født på Ferøerne. Faren Simon Jakobsen synes å ha vært en vellholden mann; ialfald eide han et hus på Tyskebryggen, som sønnen arvet.	Simonsen Krag, Peder (Per) (I3303)
13807	Peder Stenssøn bruker 1650-ca.1679. Peders bror Klaus bodde på Sanderød, og broren Kristen på Mellem Berg.	Stensen Jartein, Peder (I17371)
13808	Peder står nevnt i lister fra 1688, så han har overtatt etter faren Erik da eller året før. I 1691 ble Peder stevnet til tings fordi han skyldte 3 ort 16 skilling i landskyld og 3 tønner tiendehavre á 1,5 riksdaler. Kjesbu ble utlagt til dragonkvarter før nyttår 1689. I fogdens regnskap for 1695 er oppført kongelige rettigheter av kvarteret: Skatt 8 riksdaler 1 ort 2 skilling, leiding 3 ort 21 skilling, landskyld 4,5 riksdaler, landbohold 2 ort 16 skilling, fiskeskatt 2 ort 16 skilling og kvernskatt 6 skilling. Tilsammen 15 riksdaler 13 skilling. Peder fortsatte som oppsitter og utreder. I 1711 betalte han 12 riksdaler 1 ort i krigsskatt, 6 skippund bygg, 2 skippund blandkorn og 16 skippund havre i tiende, og 54 skilling i skoskatt for 7 personer i huset og 2 husmannsfolk. Han var gift med Guru Bessdatter, og den eldste sønnen Besse, og de 2 eldste døtrene, Ingeborg og Anne, var voksne (over 12 år) og gikk hjemme. Sønnen for 1,5 riksdaler årlig, døtrene for 1 riksdaler hver. Det var også 2 yngre barn, Siri og Ole. I 1714 måtte Peder betale 3 riksdaler 6 skilling i ekstra krigsskatt, fordi han ble regnet til den best beholdne almue. Peder døde før oktober 1718, for da fikk hans enke Guru med ny mann Anders Joensen besøk av svenskene.	Eriksen Kiesbo, Peder (I6418)
13809	Peder var kapellan fra 1661 til 1689, da han fikk soknekallet. Den 7.mai 1661 dateres kongebrev med tillatelse for Peder Jørgensen Schjelderup til å være personellkapellan hos presten på Støren, til tross for at han ikke har fyllt 25 år. Dette er på grunn av hans fortjenester under Københavns beleiring. Fra Norske Kongebrev 1670: 15.juni 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 14a-b: Befaling til amtmann Ove Bjelke og biskop Erik Bredal i Trondheim om å sende en betenkning angående skattefrihet for kapellanene i Trondheims amt.Det vises til deres søknad. Norske Innlegg: Søknad fra visepastorer og kapellaner i Trondheims amt. De klager over at amtskriveren krever skatter for dette og de forrige år av de garder hvor de bor. De har vært fritatt for disse avgifter ifølge de utstedte skattebrev. Deres lønn er på ca. tolv daler. Hvis det kreves skatt av gardene, må de flytte fra dem. De ber om at de garder hvor de bor, må bli fritatt for skatt, landskyld, tiende, innkvartering og utskriving. Søknaden er undertegnet på kapellanenes vegne av Oluf Jensen, kapellan i Sparbu og Peder Jørgensen Schjelderup, kapellan i Støren. Påtegning. a. Ove Bjelkes anbefaling. b. Erik Bredals erklæring. c. Påtegning av stattholderen, datert 7.juni 1670, som påpeker den store forskjell i de geistliges inntekter og ber om en befaling til stiftamtmenn og bisper om å søke utveier til å rette på dette. 20.desember 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 360a-b: Konsept mangler. Stadfesting av ekspektansebrev for kapellan i Støren, Peder Jørgensen Schjelderup som sokneprest samme sted, datert 29.desember 1669	Jørgensen Schjelderup, Peder (I2741)
13810	Peder var trolig gift med en Anna, for 2.april 1690 ble det til Domkirken i Trondheim betalt for begravelsen til Anne Peder Helkandes.	Anna "Helkand" (I11962)
13811	Peders far hadde eid 1/2 hud i Drogset, og Peder overtok etter hvert som bruker på gården. Grisene synes å ha ferdes fritt omkring mellom gårdene på denne tiden, for Peder hadde flere tvister med naboene sine om disse. I 1708 stevnet Peder inn Arne og Syver Segard, som hadde skutt en diger galte for Peder. Galten hadde altså kommet seg helt til Segard og gjort skade. Erik Lønnum ble også stevnet samme år av Peder, fordi grisen hans var kommet seg inn på Drogset og gjort skade på en rugsve. Fra andre gårder fortelles det også om fremmede griser som det ble gjort jakt på. I 1721 ble Peder stevnet av Hans Larsen (gift med Peders datter Guri) for vilkår han skulle ha av Drogset. Det besto blant annet av Drogsethaugen og et jorde, Ekerjordet, samt en liten stue, stabbur og fjøs.	Andersen Thomle, Peder "Drogset" (I9369)
13812	Pedersen (Jonas) Præst til Kors-Kirken i Bergens Bye i Norge. Han havde i sin Ungdom reist, og besøgt mange Universiteter, han døde 1671, efter at han havde tient i 50 Aar. Kilder: Gerhard Treschow: Danske Jubel-Lærere (Kiøbenhavn, 1753)., s.319). Lampe: Bergens stifts biskoper og præster I., s.84.	Pedersen, Jonas (I3198)
13813	Pensionist og enkemann Engelbrekt Nicolai Hoff, f.1813 i Vinger, er nevnt under folketellingen i 1900 i Trondheim. Barn, og nevnt som husgjerninger, er: Johanne Marie Hoff, f.1839 i Bergen. Sofie Bolette Hoff, f.1843 i Bergen.	Hoff, Nicolai Engebret (I12630)
13814	Per Kvist var med på å forme norsk kabaret og revykunst med sine muntre og kultiverte viser og revyer. Han huskes også for sine selvbiografiske guttebøker, særlig Den røde hånds liga, som er kommet i mange opplag. Han var tilknyttet flere revyscener i Oslo og skrev en rekke muntre viseslagertekster (deriblant Ola var fra Sandefjord, K.N.S.-visen og Leve De forenede nasjoner), revyer og kabareter samt flere populære guttebøker. I 1925 var Kvist ansvarlig for tekstene til Chat Noir-revyen Ikke mas, alle får, som ble en stor publikumssuksess. Musikken var av Kolbjørn Svendsen. I 1926 fikk Kvist og Svendsen en ny suksess på samme scene med revyen Lån meg øre!. Per Kvist skrev også teksten til Sommersangen (Melodi: H. Larssen), som vant Norsk Musikkforlags førstepris i Sommerens konkurransemelodier (1936). Sangen Pølsemaker, pølsemaker, som ble fremført av Leif Juster i filmen Den forsvundne pølsemaker (1941), hadde også tekst av Per Kvist. Vidar Wexelsen ble født på prestegården Veglo i Overhalla, hvor hans far var sogneprest. Han tilbrakte store deler av oppveksten i Kristiania mens faren var statsråd og stortingsmann, men han forble trønder og beholdt en trøndersk klang i scenespråket. Og hans humor var livet igjennom trøndersk frodig. Vidar Wexelsen tok examen artium som privatist 1909 og ble samme år engasjert som elev ved Fahlstrøms Teater, hvor han debuterte under eget navn. Han fant imidlertid ut at talentet ikke holdt mål og drog til sjøs som dekksgutt. I 2 år var han på langfart med fullriggeren Mafalda, en erfaring han hadde stor glede av videre i livet. Siden har jeg aldri vært doven, sa han selv. Etter at Wexelsen kom tilbake til Kristiania 1912, fikk han en stilling som kontorist, og året etter ble han salgssjef i F. W. Holtermanns antikvitetshandel, samtidig som han var redaktør av vittighetsbladet Tyrihans og så smått begynte å skrive viser for Bokken Lassons kabaret Chat Noir. Fra 1914 var han tidvis tilknyttet Chat Noir, og 1916 ble han fast ansatt som skuespiller og tekstforfatter. Det var her han tok i bruk pseudonymet Per Kvist, som skulle bli det navn han ble landskjent under. Hans store vise fra 1917, KNS (Rosenkrantz von Nilsen), var så velskrevet at Nordahl Grieg senere tok den med i sitt scenedrama Vår ære og vår makt. Hans Hannevig-vise til tonene fra Stars and Stripes ble sunget av hele byen. Per Kvist skrev 1922 sin første komplette revy, Midt i planeten, sammen med Arne Svendsen. Dette ble den første av mange revyer de to skrev sammen på Chat Noir i 1920-årene. Kvist skrev også barnekomedien Hans og Grethe med musikk av Kristian Hauger. Utover mot slutten av 1920-årene skrev han også en del populære guttebøker, Glade gutteår, Stud. midd. Nils, Nils dekksgutt og Den røde hånds liga. 1927 åpnet Per Kvist sin egen kabaret i Oslo, To små kroner, først i Brødrene Hals' lokaler da Chat Noir flyttet derfra, og senere i Tivolis portalbygning. Her fikk han blant annet perfeksjonert sitt naturlige talent for konferansierfaget. Hans spontane dialoger med publikum var berømte, og man kan nesten kalle ham en av Norges første stand-up-komikere. I 1930-årene var Per Kvist igjen tilknyttet Chat Noir og igjen som både skuespiller og tekstforfatter. 1942 hentet Leif Juster ham som eneforfatter av åpningsrevyen Saker og ting på det nye revyteateret Edderkoppen i Oslo. Dette ble en kjempemessig suksess, og Kvist forble husforfatter på Edderkoppen til revyen Det går over 1946/47. I Edderkoppen-tiden skrev han sin fantastisk musikalske tekst I Valdres, der han lekte fritt med Valdresmarsjen, og like elegant skrev han om to krigsskomakere til komposisjonen Danse Macabre. En av Per Kvists siste store tekster var Leve de forenede Nasjoner, som var en glitrende satirisk vise om det nylig stiftede FN. Han skrev også en siste barnekomedie, Pers fødselsdag, 1946. I 1920- og 1930-årene hadde Per Kvist også roller i en rekke norske filmer, bl.a. spilte han Finberg i Fjeldeventyret, Gunnar Erlind i Syv dager for Elisabeth, Elias i Fantegutten og Mathias i De vergeløse. Verker: 16 cabaretviser, Bergen 1920 Tolv viser, Trondheim 1923 Glade gutteår. Fortelling, 1925 Stud. midd. Nils. Fortelling, 1926 Nils dekksgutt. Sjøfortelling for gutter, 1927 Tyve av mine beste viser fra Chat noir og De to små kroner, 1928 Den røde hånds liga. Nils og Nilsanerne, 1929 red.: Når katten er ute..., Chat Noir 1912–1942. Et jubileumsskrift, 1942 Lillegutts dagbok. For småpiker og smågutter, 1943 Kilder: Stud. 1909, 1934, 1959 HEH 1938 og 1948 O. Bang-Hansen: Chat Noir og norsk revy, 1961 H. B. Nielson: Revystjerner i 1920-årenes Kristiania, 1970 Ø. Anker: biografi (Vidar Wexelsen), i NBL1, bd. 19, 1983	Wexelsen, Vidar (I6016)
13815	Pernille døde 79 år gammel av alderdom ifølge kirkebøkene for Oslo hospital og Aker. Fra Morgenbladet 31.august 1843 (s.4): Dødsfald At herren idag kaldte til sig vor kjærlige gamle Moder, Pernille Schøyen, i hendes 80de Aar, meddeles Beslægtede og Venner. Nordsæter, den 16de August 1843. Paa Sødskendes og egne Vegne, J.K.Schøyen.	Jonsdatter Schiørvold, Pernille "Schøyen" (I6112)
13816	Pernille Rygg debuterte i 1995 med kriminalromanen Sommerfugleeffekten, som ble oversatt til en rekke språk. Oppfølgeren Det gyldne snitt fra 2000 ble nominert til Brageprisen i klassen Skjønnlitteratur for voksne.	Rygg, Pernille A. Rønneberg (I14739)
13817	Personfoto tatt 1904 når CBB var 71 år.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I488)
13818	Personnummer: 170202-40056	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13819	Perstorp	Angelin, Alexander Magnus (I8448)
13820	Peter Aaser ble bylege i Kristiania i 1882. Han kastet seg så over studiet av epidemiske sykdommer og bakteriologi, et studium som han fortsatte under flere opphold i utlandet. I 1891 var han hos Weigert i Frankfurt, i 1893 hos Pasteur i Paris, og senere hos Ehrlich og ved Institut Pasteur. I 1891 ble han utnevnt til overlege og bestyrer av Ullevaal epidemisykehus. Det var på hans initiativ at det i 1894 ble opprettet et - seruminstitutt - som ble knyttet til sykehusets laboratorium. Instituttet kom til å fremstille alt det difteriserum, som ble benyttet i Norge. I 1899 ble Aaser sendt av den norske regjeringen til Porto i Portugal, for å studere pesten som var utbrutt der. Siden representerte han flere ganger Norge ved medisinske kongresser, som ved den hygieniske kongressen i Brussel i 1903, da han var referent for spørsmålet om difteriserumets profylaktiske virkning. Han var også oppnevnt som Norges representant ved den internasjonale medisinske kongressen i Lisboa i 1906 (men han deltok ikke på grunn av sykdom). Aaser skrev en rekke avhandlinger om epidemiske sykdommer og behandlingen av dem i tyske medisinske tidsskrifter, samt i Norske magasin for lægevidenskaben og Tidsskrift for Den norske lægeforening. Fra 1901 var han fast sensor ved medisinsk embetseksamen. Peter Aaser var ridder av St.Olavs orden, ridder av den portugisiske Ordem da Conceiçao, medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania og Societas regia medicorum Budapestiensis.	Hansen Aaser, Peter (I17819)
13821	Peter Brandt er en tysk historiker og professor i nyere historie. Han tok doktorgraden med et arbeid om gjenoppbyggelsen av arbeiderbevegelsen etter annen verdenskrig og habiliterte seg med en avhandling om studentbevegelser og tidlig nasjonalisme omkring 1800. Brandt forsker særlig på - det tyske spørsmål - i det 19. og 20.århundre og på sammenlignende europeisk forfatningshistorie.	Brandt, Peter (I15991)
13822	Peter Christian var sønn til murermester Ole Nielsen på Bakklandet i Trondheim. Da han og Erika giftet seg 11.desember 1853 var han fortsatt murersvenn, senere ble han mester, som faren.	Nielsen, Peter Christian (I5299)
13823	Peter H. Arentz skrev i, sin opprinnelige private, kirkebok for Kvinnherad om seg selv: Jeg Peter Henrichsøn fød af Erlige Echte Foreldre.	Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
13824	Peter Hansen Aaser ble student i 1871, cand. philos. i 1872, cand. med. i 1878.	Hansen Aaser, Peter (I17819)
13825	Peter Henrichsen Arentz tjente først som kapellan hos svigerfaren, Hans Taraldsen, til dennes død 8.mai 1668. Dog hadde hjelpeprest Peter allerede den 22.mai året før ansøkt om å bli svigerfarens etterfølger som sokneprest i Kvinnherad.	Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
13826	Peter Henrici finnes ikke nevnt i protokollen - Bergens Scholis Bog och Inventarium - som inneholder notater over de - scholarerne - som ble regnet som trengende, og som fikk bidrag fra skolen til bekledning. Peter kan derfor antas å ha hatt nogenlunde velsituerte foreldre, sannsynligvis i Bergen.	Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
13827	Peter S. Lykke p-and-l@online.no +47 94789482 Teglbrennerveien 21, 7013 Trondheim	Source (S711)
13828	Peter søkte om å bli svigerfarens etterfølger som sokneprest i Kvinnherad. Ansøkningen ble anbefalt av biskop Randulf den 13.juni, som attesterer at kapellanen har hatt - store labores og ringe innkomster - og at han selv er en skikkelig, flittig og velbegavet mann. Ansøkningen var også i brev til biskop Randulf anbefalt av godseieren, baron Ludvig Rosenkrantz, som hadde jus patronatus til kallet. Det var datert Hatteberg den 23.mai 1667 (det var egentlig en annen som var påtenkt i embetet). Om Peter er det skrevet at han ikke så imellom fingrene på at folk holdt seg borte fra kirken, og at han var en lempelig skatteskriver. Kongelig suksesjonsbevilling ble også gitt. Fra Norske Kongebrev 1667-68 finner vi datert 23.juli 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI: Ekspektansebrev for Peder Henriksen, som i 8 år har vært kapellan i Kvinnherad, på sokneprestembetet samme sted etter den nåværendesokneprest Hans Tarelsens død. Datert 7.februar 1668: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 726a-b: Kallsbrev for hr.Peder Henriksen på Kvinnherad kall, da den nåværende prest, Hans Tarelsen, vil avstå embetet. Etter at presten hadde lest likpreknenen fra prekestolen under svigerfarens begravelse 8.mai 1668, gikk presten derpå etter en bønn fram og leste det kongelige brevet som sa at Peter var svigerfarens etterfølger i kallet, sokneprest i Kvinnherad. Dette kallet beholdt Peter uantastet til sin død 42 år senere. Peter var dermed den første barontilsatte soknepresten, som følge av at baroniet ved sine statutter hadde kallsrett. Fra nå av var det baronen Rosenkrantz som krevde skyld og tiende, og presten fikk sitt fra baronen. Men Peter hadde inntektene etter arven fra kona, og det var ikke så lite. Senere lå Rosenkrantzerne, sønnene Christian og Axel, i strid med Peter om tiende av noen gårder, og om eiendomsretten til Øyro på Malmanger. Fra Norske Kongebrev 1670 datert 5.oktober 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 33a-b: Befaling til Johan Fredrik Marschalch og bispen i Bergen om å ordne med et makeskifte til videre ratifikasjon. Ludvig Rosenkrantz til Hatteberg vil makeskifte til seg garden Omb i Kvinnherad prestegjeld i Sunnhordaland. Omb som skylder 2 lauper smør 2 huder, tilhører Kvinnerad prestebol. Ludvig Rosenkrantz vil overlate prestebolet en av sine garder som heter Sørum. Norske Innlegg: Soknepresten i Kvinnherad Peder Henriksens samtykke, datert Malmanger 28.november 1669. Rosenkrantz har spurt han om han ville gå med på et makeskifte av ovennevnte garder. Bispen har gitt sitt samtykke, da det er til fordel for prestebolet. Sørums skyld er 2 lauper smør 3 tønner korn medbygsel over 1 våg korn mer. Datert 6.oktober 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 260a: Stadfesting av kallsbrev for Peder Henriksen som sokneprest i Kvinnherad prestegjeld. Norske Innlegg: Peder Henriksens søknad, datert Malmanger 13.juli 1670. Fra Norske Kongebrev 1671-72 datert 1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a: Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Peder Henriksen i Kvinnherad. Som prest viste Peter Henrichsen Arentz straks den ordenssans at han opprettet kirkebok i embetet, noe som ikke var så vanlig den gang. Under en visitas i 1668 noterer biskop Randulf: 17d Mai viviterede jeg i Quindherrit, hvor Ungdommen flittigen fremkomd oc var mesten alle hel gode udideris Læsing. Dette var hele 80 år før omgangsskolen kom igang her, så en må gi blant annet tidligere og daværende sokneprest mye ære for dette gode vitnemålet. Da biskopen 4 år senere igjen var i Kvinnherad, og vitnemålet hans var like godt da også. Klokkeren, Jochum Sartz, fikk også mye ære. Rettsaker hadde Peter stadig. Allerede i hans første år i embetet, i 1669, har han tvist med noen som hadde sluppet inn feet sitt inn i hans buhage. I 1675 stevner Peter 2 av almuen fordi de ikke ville yte han skyss til Bergen. Peter var en streng prest, som ikke så mellom fingrene på at folk holdt seg borte fra kirken, og han var en lempelig skatteskriver. I Sunnhordaland tingbok for 1678 står det at klokkeren, Jochum Sartz, tiltalte Anders Pile på vegne av soknepresten Peter Henrici, for at Anders en søndag - da andre Guds Børn gick til Kircken, da tog han en seck och gich ad nødderskougen. Anders nektet for at han hadde hatt noen sekk med seg. Han ville bare se til - hatlane - sine, og 2 mann vitnet at han ikke hadde mer - neter - med seg fra skogen enn de - hand gich och beed paa. Men Anders måtte ut med 1/2 mark for - helligdagsbrøde og Guds Hus forsømmelse. Allerede i 50-års alderen har Peter - for sin alderdoms tiltredelse og kalds nødtørftighet - bedt om å få en medtjener i kallet. Det ble den tilkomne svigersønn Claus Koren (gift med datteren Maren), som ble utnevnt som kapellan i 1683. Claus Koren var tidligere huslærer hos baron Ludvig Rosenkrantz. Han døde i 1696. Som neste kapellan fikk Peter da Willum Friman, som giftet seg med sin forgjengers enke, og ble også han Peters svigersønn. Friman ble også Peters etterfølger i embetet som sokneprest i Kvinnherad. Peter ble selv stevnet i 1705 av baron Axel Rosenkrantz for etterstående tiende av flere eiendommer, og grunnleie av en sag Peter hadde på Øyri. I 1706 forfølger Peter ved retten 2 naboer for ulovelig hogst, og i 1709 har han tvist om vannføringen i elven. På søndre langvegg i kirken, er innfelt et epitafium med Peters og hustruen Saras initialer, fødsels- og dødsår, samt 2 våpenskjold: Pelikanen (som Peterselv brukte i sitt segl) og Lammet. Kilde: Kvinnherad kyrkjebok 1669, A1. Avskrift ved Christian Arentz.	Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
13829	Peter Trojel døde trolig 1694, da det ringes 13.august 1694 for han i Mariakirken i Bergen.	Trojel, Peter (I5840)
13830	Peter Victor Dahl hadde en sønn, Randolph, som var 24 år i 1940, og må være sønn fra et tidligere ekteskap (med Anna).	Family: Peter Victor Dahl / Signe Mathilde Einseth, "Dahl" (F8582)
13831	Peter vokste opp i Nordre Friderichshald No 331, og i 1801 bodde han sammen med sin mor, som var blitt enke en del år tidligere, og sine 3 søsken. Han ble da betegnet som Krøbling.	Printz, Peter (I13873)
13832	Peter Wilhelm Kreydahl Bøckman (født 6.august 1851 i Håland, død 23.mai 1926 i Oslo) var biskop i Hålogaland (1893–1909) og Nidaros (1909-1923). Bøckman ble cand.theol. ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1873. Han hadde stillingen som bestyrer av Volda lærarhøgskule fra 1873 til 1877. Deretter gjorde han tjeneste som stiftskapellan i Bergens stift (1877), sokneprest i Skånevik (1879) og domprost i Tromsø (1890). I 1893 ble han biskop i Hålogaland, og fra 1909 til 1923 var han biskop i Nidaros – de 2 siste årene på overtid på Kirkedepartementets oppfordring.	Bøckman, Peter Wilhelm Kreydahl (I8219)
13833	Petersborg 12	Lorentzen, Randi Aagot "Nedrelid" (I45)
13834	Petronelles far var Peter Torkildssen på Aas, og mor var Helene Christine Nilsdatter, tjenestepike på Aas.	Jensdatter, Antonette "Moberg" / "Schiøt" (I11269)
13835	Petrus kirke: Under begravede 1907 står August oppført som nr.1. Død dato 3.januar, begravet 7.januar. Han er nevnt som G. (gift) Elektriker, født 1857 i Holmestrand. Bopæl er Karlstadgata 10. Oppgiven Dødsaarsag: Diabetes. Har Læge været tilkaldt under Afdødes sidste Sygdom: Ja. Er Dødsfaldet anmeldt af Vedkommende for Skifteretten (Lensmanden): Ja. Begravet ved Sofienberg gravlund.	Zinow, August (I61)
13836	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Merethe Reksten Jentoft, "Hopland" (F6116)
13837	Pfalsgreve av Rhein / Grevinne av Dillingen	Family: Herman av Rhein, "Herman 1" / Heilweg av Dillingen (F2509)
13838	Pfalz-Lorraine.	av Saalfeld og Lothringen, Richiza (I4524)
13839	Philip Stavens Laid to Rest. Philip Charles Stavens, 6 year old son of Mr. and Mrs. Ernest Stavens, was laid to rest on Monday of this week in the Goose River cemetery. Services were held Monday afternoon at 1:30 at the home and at 2 p.m. at the Goose River Lutheran Church with Rev. A.E. Setness officiating. Two songs were sung at the services, Jesus Loves Children, by Philip's Sunday School class and, Jesus Loves Me, by his school mates. Pallbearers were cousins and schoolmates, Gary Boe, Bobby Kringlie, Gilbert Groth Jr., Carroll Beck, Kent Berg and Gary Brunsvold. Philip was born July 31, 1945 at the Union Hospital, Mayville, and was baptized in the Goose River Lutheran Church, near Hatton, on October 7th of the same year by Rev. K.C. Grundahl. He attended the Sunday school in Goose River Church for 3 years. On September 4, 1951 he was enrolled in the first grade of the Newburgh township school district and attended classes there until school was dismissed for the Christmas vacation. Philip became ill December 30, and passed away January 2 in a Grand Forks hospital. He leaves his parents and one brother, James, 9 years old and one sister, Nancy, 2 years old, and a number of uncles and aunts and other relatives and many friends. I cannot say, and I will not say That he is dead – he is just away! With a cheery smile, and a wave of the hand, He wandered into an unknown land, And left us dreaming how very fair It needs must be, since he lingers there. So think of him faring on, as dear In the love of There as the love of Here; Think of him still as the same, I say: He is not dead – he is just away! Hatton Free Press, Jan. 10, 1952.	Stavens, Philip Charles (I15050)
13840	Philippe married Bertha, Countess of Holland, daughter of Floris, Count of Holland and Gertrud, Princess of Saxony. Bertha was born about 1054 in Vlaardingen, Zuid-Holland, Netherlands and died about 1094 in Montreuil-Bellay, Anjou, Maine, France. Son: Louis 6 the Fat Capet, King of France was born about 1081 in Rheims, Marne, Champagne-Ardenne, France and died on 1 Aug 1137 in Chateua de Bethizy, Paris, France. Louis married Alix de Maurienne, Comtesse de Savoie in Apr 1115 in Paris, Seine, France. Alix was born about 1092 in Haute-Savoie, France.	Family: Philippe Capet, "Philippe 1" / Bertha av Holland (F4857)
13841	Philologistudent. Språklig hist. gr.I. eksamen juni 1888: Meget godt 2,4. Språklig hist. gr.III. eksamen juni 1889: 1,8. Laudabilis.	Brinchmann, Christopher (I1494)
13842	Picquigny, Frankrike?	William "William 1" (I4512)
13843	Pierce Brothers Crestlawn Memorial Park & Mortuary.	Skrogstad, Thore Alfred (I3000)
13844	Pierce Brothers Crestlawn Memorial Park & Mortuary.	Koltys, Helena "Kolsun" / "Skrogstad" / "Miller" / "Hemstreet" (I16590)
13845	Pige Getlaug Johnsdatter på Husabø død ved alder 80 år.	Johnsdatter Husebøe, Gietlaug (Getlaug) (I2400)
13846	Pinewood Cemetery. Michael J. Trombley, 51, of Crosslake, died at his home Sunday, September 16, 2007. Funeral Services are scheduled for 11:00 AM, Friday, September 21, 2007 at the Brenny Funeral Chapel in Crosslake with Father Michael Patullo officiating. The family would like friends to gather Thursday evening from 6 until 8 PM and Friday morning starting at 10 AM at the funeral chapel. Burial will follow services at Pinewood Cemetery in Crosslake. Michael was born September 29, 1955 in Minneapolis, MN, the son of Ernest and Beverly (Lux) Trombley. He was a good man, and a wonderful son and dad. He was patient, intelligent, and a talented craftsman. For the last ten years, he has worked at Clow as a machinist. He was also a member of the Masonic Lodge (Shriners) in Minneapolis. Michael will be missed by his sons, Christopher and Daniel Trombley, of Crosslake; his parents, Ernest and Beverly Trombley, of Champlain; his fiance, Rebecca Korsunsky, of Crosslake; his brother, John (JoAnn) Trombley, of Champlain; his niece, Jill Trombley, of Champlain; his nephew, Jim (Lindsey) Trombley, of Zimmerman; and many friends. He was preceded in death by his grandparents.	Trombley, Michael Joseph (I15032)
13847	Pinsedag	Family: Arne Ingebrigtsen Solem, "Stavik" / Hanna Hedvig Motzfeldt Peerson Bae, "Stavik" (F2171)
13848	Piperviken	Pedersdatter, Dorothea (I11700)
13849	Piperviken. D?pt i Garnisonmenigheten.	Pedersdatter, Anne Marie (I11701)
13850	Pipin av Landen (fransk: Pépin), også kjent som Pipin 1, Pipin den eldre eller Pipin den gamle (580–27.februar (november?) 640). Han var hovmester i Austrasia under merovingerkongene Klotar 2, Dagobert 1 og Sigibert 3 fra 615 eller ca.623 til 629, da Dagobert pensjonerte ham. Han tok tilbake posten da Dagobert døde i 639 og beholdt den han selv døde i 640. Sammen med Arnulf av Metz, var han en av lederne i opprøret mot Brunhilda som førte til at hun ble torturert i hjel i hendene til hennes fiender. Austrasia var den nordøstlige delen av kongedømmet til merovinger–frankerne som bestod av deler av territoriet til dagens østlige Frankrike, vestlige Tyskland, Belgia og Nederland.	av Landen, Pipin "Pipin 1" (I3670)