Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,801 to 13,850 of 17,413

#	Notes	Linked to
13801	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Hr. Mogens sees ikke å ha brukt navnet - Blix - men da alle hans sønner brukte det, må han utvilsomt selv ha hatt en adkomst til navnet. Etter datidens skikk nevnes hr. Mogens alltid bare ved fornavnet, av og til med farsnavnet, og tittelen. Kan hans farfar Laurens Sveinsson ha vært en etterkommer av den i 1410 nevnte Magnus Blixe? Utenom Karl Laurenssons gren synes ingen andre slektsgrener etter Laurens Sveinsson å ha brukt navnet Blix. Trolig er det sannsynlig at forbindelsen mellom hr. Mogens og de eldre Blix'ene må søkes gjennom Karl Laurenssons hustru, hvis navn er ukjent. Kanskje hun var datter av Mogens Blix, nevnt i 1499, og at hr. Mogens altså har fått sin morfars fornavn og tilnavn, selv om han selv ikke brukte dette. Mulig slektslinje kan ha vært: Magnus Blixe (nevnt 1410), NN Magnussøn eller NN Magnusdatter, Mogens Blix (nevnt 1499), NN Mogensdatter, Hr. Mogens Karlsson. Hr. Mogens nevnes i mange brev mellom 1537 og 1556, og skal ha vært død 1570, men senest 1566 må han ha avstått sitt kall til sønnen Laurits.	Karlsson i Kloxåsen, Mogens (I2797)
13802	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: I likhet med sine brødre synes Jon å ha vært en fremstående mann i sin bygd, og han nevnes til stadighet i diplomene inntil 1553, og er trolig død like etter.	Laurenson i Kloxåsen, Jon "i Överby" (I9093)
13803	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Nevnes som lagrettemann, vitne og forsegler. Sønner: Erik i Hafdsjø (nevnt 1538). Jon i Åsum (nevnt 1542).	Laurenson i Kloxåsen, Laurens "i Åsum" (I9088)
13804	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Olof Karlsson i Koxåsen nevnes senest i 1551. I 1562 nevnes Erik Olofsson i Kloxåsen, og er sannsynligvis sønn av Olof.	Karlsson i Kloxåsen, Olof (I9083)
13805	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Olof Mogensson Blix levde i 1593, og skal ha hatt flere barn, av hvilke Simon Olofsson Blix var far til sokneprest i Tuna i Medelpad, hr. Mogens Simonsson Blix (født 1620, død 1664).	Mogensson Blix, Olof (I9041)
13806	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Overtok kallet etter faren. Han nevnes siden ved flere anledninger, og var en av lenets mest fremtredende geistlige. Som kyrkoherde i Undersåker utkvitterar han 14.juli 1566 sex t:r korn till vin, vax och offläte och deltager i det jämtländska prästerskapets trohetsförsäkran till kong Johan 3, afgifven i Oviken 21.oktober 1568. Under herr Laurentz' tid inföll den Trondhjemska reformatsen 1589, och han nämnes bland utställarne af fullmakten för de 3 jämtländska prästmän, hvilka utsetts att närvara vid kong Kristian 4's hyllning i Oslo 8.juni 1591. En kommission, bestående af kon. befallningsman i Jämtland Arild Olsen, Jörgen Henriksson och pastor Lauritz Mogenssen i Undersager, redogör i ett bref af 16.mars 1603 för sina försök att åstadkomma förlikning i en tvist mellan borgmästaren Mårten Olson i Härnösand och några Ragundabönder rörande ett laxfiske i Fors (JFT 3, s.162). Han var også blant utstederne av fullmaktene til hyllningen i 1610, og underskriver seg i det siste året Laurits Maans. Blix. Vid Baltzarfejdens utbrott 1611 rymde kyrkoherden i likhet med många andra till Norge och begaf sig till sin son Erik, kyrkoherde i Opdalen, där han inom kort afled vid hög ålder. Före flykten hade han åt en bonde Joen i Edsåsen anförtrott åtskilliga ägohandlingar rörande Undersåkers prästbord, nedlagda i en brefkista, som en tid efter fejdens stillande öfversändes till herr Erik i Opdalen. Brodern, kyrkoherde Salomon Blix i Lit, påträffade sedermera dessa aktstycken i sin sal. faders gömmor och återställde dem till Undersåkers kyrka på kyrkoherde Adam Klangundii tid (Eckl. bost.3, s.262). Gift med Kirsten Eriksdotter, enligt ett släktregister angifven som dotter till landsprosten Erik Anderson i Oviken. Hon hade sitt änkesäte på Svensta och bodde där 1616-1621. Barn: (1. Mag. Mogens Larsen Blix. Faderns kapellan 1612, sist sogneprest vid domkyrkan i Trondhjem.) I Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10 står det at magister Mogens/Mons Lauritsson ikke var sønn av Undersåkerpresten, men derimot Rödönpresten. Et Kancelli-innlegg fra 1612 i Norges Riksarkiv viser at den siste er den rette. 2. Mag. Hans Blix. Rektor i Wiborgs skola 1605-1606, magister vid Köpenhamns universitet 11.mai 1615, død samma dag han skulle ordineras till biskop i Wiborgs stift. 3. Erik Blix, f.1570, d.29.april 1633, 63 år. Sogneprest i Opdalen 1609. 4. Margareta. Gift med kyrkoherden Hans Nielsen Berg i Ragunda. 5. Lisbeth. Gift med herr Joen, pastor i Tierreby (Tjæreby) på Själland. 6. Marte. Gift med Jämtlandsfogden Arild Olsen. 7. Salomon Blix. Sist prost och kyrkoherde i Lit. Fra Optegnelser ur - Bernhofternes Familie bog - i Lassens Samlinger, Norske Riksarkiv, meddel. af stud. jur. Henning Sollied. - Vid Undersåkers ting 14.mai 1688 ransakades om ett hemman i Eggen, hvarvid befanns att sal. kyrkoherden Lars Månsson haft det i possession och att hans son Salomon och hans måg sal. herr Hans Nilsson i Berg d. 21.mars 1632 försålt detta hemman jämte Svensta till Erik Carlsson. Åren 1600-1601 hade herr Lars skattat 1/2 span korn för hvardera af dessa fastigheter.	Mogensson Blix, Laurits (Lars) (I2786)
13807	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Peder skal ha hatt tilsammen 16 sønner og 5 døtre i sine 2 ekteskap, bl.a. Mårten Pedersson Blix til Eskilssäter (født 1596, død 1667), præses i Revisjonskollegiet. Han ble adlet 24.august 1646 under navnet Bixencron, og hadde 13 barn. Joen Pedersson Blix var arrendator av kronfiskeriene i Ångermanland. Gift med Anna Nilsdotter, og sønn Magnus Joensson Blix (født 1635, død 1697), borgermester i Söderhamn, og ble adlet 12.april 1689.	Mogensson Blix, Peder (I9044)
13808	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Sønn hr. Samuel Bengtsson Blix var sokneprest til Arnäs i Ångermanland fra 1638 til sin død i 1650, og hadde 2 sønner i den geistlige stand.	Mogensson Blix, Bengt (I9040)
13809	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1942 Vol.8 Nr.4: Nevt fra 1564.	Nilsen Semeling, Jens (I9063)
13810	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1949/50 Vol.12 Nr.1-4: Orm Ivarsson lot ta opp et tingsvitne i Kinsarvik om de siste generasjonene som hadde eid Sandvin i 1478.	Ivarsen til Måge, Orm "til Lydvo" (I11419)
13811	Norsk tennisspiller, fra Oslo Tennisklubb, med 5 NM-titler i single herrer i perioden 1912-1915 og i 1918. NM titler i herredouble 1913-1914 og 1916, og NM titler i mixed-double i 1912 og 1924. Trygve Smith var en av Norges OL-utøvere i tennis i OL i Stockholm i 1912. I Aftenpostens utgave 29.juni kan vi lese under overskriften - Olympiaden begyndt: ...Lawn-tennisspillerne begynder kl.9 paa Østermalms tennisplads med enkeltspil og dobbeltspil for herrer... I OL i Stockholm møtte han 29.juni svenske Wollmar Boström i 1.runde og tapte 6-2, 6-4, 6-1, og ble dermed slått ut av singleturneringen. Wollmar Boström var i sin tid en av Sveriges beste tennisspillere. Han tok bronse i innendørsturneringen i double i OL 1908 i London, og var svensk mester i singel utendørs i 1902 og 1909, singel innendørs i 1905 og 1909, og double utendørs 1912. Trygve deltok også i doubleturneringen sammen med makker Herman Björklund. De tapte i sin første kamp 29.juni mot det østeriske paret Fritz Felix Pipes og Arthur Zborzil 6-0, 6-2, 6-0, og var dermed ute av OL-turneringen. Pipes og Zborzil vant sølvet. De tapte finalen for det sørafrikanske paret Harold Kitson og Charles Winslow. A/S Stavern Sportsbaner Den 20.oktober 1932 samlet en del Stavernsborgere seg til konstituerende generalforsamling for stiftelse av det som kom til å hete A/S Stavern Sportsbaner. Til stede var en rekke personer som drev overnattingsvirksomhet, forretningsvirksomhet og gode borgere av byen ellers. I møtet ble det enstemmig vedtatt å gå til stiftelse av A/S Stavern Sportsbaner med følgende formål: Selskapets formål skal være anlegg og drift av bygninger og baner for sport og hvad dermed står i forbindelse, herunder også restaurantvirksomhet. Aksjekapitalen ble vedtatt å være 3.650 kroner, fordelt på 73 - på navn lydende aktier - à kr.50,-. De som tegnet seg for aksjer var følgende: Direktør Johannes Rieber (Kronprinsen) 5 stk., kaptein Herman Hummel 4 stk., sekretær Hans Paus Ohlsen 2 stk., kaptein Jens Hummel 4 stk., bankdirektør Frithjof Ohlsen 4 stk., kjøpmann Charles Brestrup 5 stk., hotelleier Fredrik Schiøler (Wassilioff) 2 stk., direktør Anton Schrøder 4 stk., Ragna Schjeldsøe 2 stk., doktor Halfdan Sundt 2 stk., banksjef Einar Schøning 5 stk., Gustav B. Lundevall 10 stk., professor Jan Jansen, Oslo 5 stk., pensjonateier Petrine Hansen 1 stk., handlende Cathrine Hansen 1 stk., fraktemann Ivar Rakke 1 stk., Margit Heiby 2 stk., hotelleier G. Gabrielsen (Krona) 2 stk., Fredriksværns Vel (senere Stavern Vel) 5 stk., Stavern Brochyren 2 stk., professor Øystein Ore, New Haven, USA, 5 stk. Selskapets styre besto av 3 medlemmer. På et etterfølgende møte ble Einar Schøning valgt til formann i selskapet, med Anton Schrøder og Hans Paus Ohlsen som medlemmer. Varamedlemmer ble Ragna Schjeldsøe og Charles Brestrup. Det ble samtidig vedtatt vedtekter for selskapet. Generalforsamlingen ga også styret fullmakt til å igangsette arbeidet med etablering av tennisbane på grunnlag av planer som allerede var utarbeidet av ingeniør Trygve Smith, Oslo. Generalforsamlingen vedtok videre utkast til leiekontrakt med Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn for tennisbanetomta. Her het det bl.a. at leietiden settes til 10 år, med rett til forlengelse etter nærmere overenskomst med Sjømannshjemmet. Leien ble satt til kr. 150 årlig, men med forhøyelse til 200 kroner når selskapet anlegger bane nr.2 på tomta. På den samme generalforsamling, 20.oktober 1932, ble det også vedtatt at arbeidet med tennisbanen skulle begynne straks med grunnarbeider og oppsetting av et 3 meter høyt gjerde, og videre etter ingeniør Trygve Smiths vedtatte plan. Anleggsutgiftene var beregnet til kr. 4.889,60. Aksjekapitalen på kr. 3.650 viste seg ikke å strekke til. Den gang, og som også ofte er tilfellet i dag, henvendte man seg til kommunen, og fikk formannskapet til å garantere for et banklån på kr. 1.700 mot pant i anlegget. Lånet ble tatt som kassakreditt i Fredriksværns Sparebank. Selskapet fikk av formannskapet også skattefrihet i tre år, samtidig som det fikk anledning til å ta ut kultstein gratis fra kommunens steinbrudd ved Søndre Blokkhus. Vanntilknytning fikk man fra kommunens ledning i Larviksveien. Den 17.mai 1933 sto banen ferdig til bruk. Men en del endringer med banedekket måtte til, slik at banen først var spilleklar primo juni samme år. I den gamle styreprotokollen heter det - at banen har gjennom hele sommeren høstet de varmeste lovord fra erfarne spillere, som setter vår bane i klasse med landets beste... Kilde: http://www.larvikstaverntennis.no/historikk/stavern/1	Smith, Trygve (I957)
13812	Norske Aabne Breve. Norske Register XI 748a-b 16.april 1668: Bevilling for presten i Melhus, Oluf Mentzen, til å bo på Varmbu istedenfor på prestegarden, hvor det er for stort innrykk av reisende. Oluf Mentzen og hustru fritas for innkvartering. Han får fortsatt bruke prestegarden, men må selv betale skadeerstatning til den nåværende oppsitter på Varmbu, eller skaffe han et nytt bruk.	Mentzen, Oluf "Darre" (I1843)
13813	Norske Aabne Breve. Norske Register XI 886a-b: Utnevnelse av Erik Andersen Opdal som visehospitalforstander i Trondheim. Han var 12.juli 1669 utnevnt til visepastor ved hospitalet, og de 2 stillinger har alltid fulgt hverandre. Under sokneprest Jens Grøns fravær skal han fungere som forstander for hospitalet, og han skal overta stillingen etter Jens Grøns død eller avskjed. Han skal da være forpliktet til å underholde 2 fattige hospitalslemmer og forbedre de fattiges kapital med 130 daler. Som forstander skal han ha de vanlige inntekter som følger med stillingen. I et kongebrev datert 14.januar 1676 får Erik Andersen Opdals etterfølger som hospitalsprest og hospitalsforstander i Trondheim. Erik nevnes da som avdød.	Andersen Opdal, Erik (I2798)
13814	Norske Kongebrev 1663-1664: 10.januar 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 111a-b: Brev til Iver Krabbe. Han har meddelt at det ikke fins personer nok i kapitlet i Kristiania til å dømme innstevnte saker, og får beskjed om å oppnevnefølgende meddommere: Even Bårdsen, sogneprest til Løten og prost over Hadelands prosti, Kjell Lauritsen Stub, sogneprest til Ullensaker og prost over Øvre Romerike, Søren Nilsen, sogneprest til Rakkestad og prost over Øvre Borgesyssel, Augustinus Ambrosius, sogneprest til Våle og prost over Tønsbergs prosti, Christian Dop, sogneprest til Sandar og prost over Brunla og Numedal, og Jesse Madsen, sogneprest til Skien og prost over Nedre Telemark.	Lauritsen Stub, Kjeld (I1562)
13815	Norske Kongebrev 1663-1664: 20.februar 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 175a: Befaling til Kjell Stubs enke og arvinger om å la Nannestad og Ullensaker kirker reparere. Kjell Stub hadde i sin tid fått bevilget kirkenes tiender og inntekter mot at han skulle vedlikeholde dem. 3.mars 1664: Befaling til Vittikind Huus, borgermester Nils Lauritsen og rådmann Morten Lauritsen, alle i Kristiania, om snarest å innstevne enken etter Kjell Stub, Maren Mikkelsdatter, og Kjell Stubs tre sønner i hans ekteskap med avdøde Gunnel Andersdatter i anledning en strid om arven etter magister Kjell Stub. Det skal søkes forlik eller felles dom i saken. De tre sønner, Laurits, Hannibal og Mads Kjellsønner forlanger at deres stemor Maren Mikkelsdatter skal utbetale dem 2.400 daler av boet etter moren Gunnel Andersdatter, et krav som stemoren avviser. Norske Kongebrev 1663-1664: 27.april 1664: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 434b-435a: Bevilling for Maren Mikkelsdatter, enke etter Kjell Stub, på Ullensaker prestebols inntekter og renter for nok et år fra utgangen av det første nådsens år. Hun må i samme tidsrom gi den nyutnevnte sokneprest, Hans Fellermann, kapellanslønn. Norske Innlegg: a. Maren Mikkelsdatters søknad, datert Ullensaker prestegard 18.mars 1664. Hun takker for kongens svar på hennes forrige søknad om å utnevne en kommisjon til å dømme i saken mellom henne og hennes tre stesønner angående deres morsarv, og kommer nå med en ny bønn. Hennes mann døde året før. Kapellanen, Hans Fellermann, som er gift med Kjell Stubs søster, og som er flyktet fra Halland, har i nesten seksten år blitt forsørget med kone og barn i Stubs hjem. Han er blitt Stubs etterfølger i kallet, men har vist seg meget utakknemlig. Enken klager over at Ullensaker og Nannestad kirkerstiender er overdratt til professor Jacob Henrik Pauli i København, slik at ikke hun får denne inntekten i sitt nådsens år. Enken nevner Stubs tjeneste i krigen 1644-45, og hans tilgodehavende på 1.700 daler i denne forbindelse. Hun ber derfor om å få bevilget Ullensaker kirkes inntekt for inneværende år, og vil i så fall underholde Hans Fellermann som kapellan. b. Søknad fra 24 bønder i Ullensaker. De klager over Maren Stub, som etter at hennes nådsens år er utløpt, anlegger sak mot Fellermann om Ullensaker kirkes tiende. Hun tar brødet fra han, sier de, og ber kongen om ikke å innvilge Maren Stubs søknad. De roser Fellermann for hans holdning under pesten. 9.juli 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 196b: Befaling til Hans Rosing om å gi soknepresten i Ullensaker, Hans Fellermann, ordre om å la Maren, enke etter Kjell Stub, beholde Ullensaker prestekallsrenter og inntekter ennå et år etter at hennes nådsens år er utløpt. Norske Innlegg: Maren, Kjell Stubs enkes søknad, datert Ullensaker 9.juli 1664, med klager over kapellan Fellermann, som tross kongebrevet vil bruke prestegarden og ta avlingen. Reparasjon av kirken som skal bekostes av Kjell Stubs bo, vil koste 525 daler. Hun ber derfor om hjelp til å få sin rett. Bilag: Kopi av kongebrevet. 17.august 1664: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 473b-474a': Bevilling for sognepresten i Ullensaker, Hans Arentsen Fellermann, og etter hans død for hans hustru på to nådsens år av Ullensaker prestegjeld, beregnet et år fra det første nådsens års utgang. Hans etterfølger i embetet skal i disse to år underholdes og lønnes av han som kapellan. Brevet gis fordi Kjell Stubs enke, Maren Mikkelsdatter, fikk beholde inntektene av kallet et år ekstra. Norske Innlegg: a. Kopi av kongebrev, datert 27.april 1664 angående Maren Mikkelsdatters nådsens år. b. Kallsbrev, utstedt 17.mai 1663 av syv lagrettsmenn i Ullensaker for Hans Arentsen Fellermann som sokneprest etter avdøde sokneprest Kjell Stub. Fellermann har vært kapellan hos soknepresten i 16 år. c. Fellermanns søknad. Fra Norske Kongebrev 1667-1668: 23.juli 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 680b-683a: Konsept mangler. Stadfesting av en kontrakt mellom enken etter Kjell Stub, Maren Mikkelsdatter og hr.Hans Fellermann, sokneprest i Ullensaker. Kontrakten er datert 23.november 1664 og satt opp og bevitnet av Tønnes Trulsen, sokneprest i Nannestad og prost over Romerike og Solør, Anders Pedersen Heide, sokneprest i Strøm, og Oluf Evensen, sokneprest i Gjerdrum. Fellermanns ytelser til prestenken fastsettes. Maren Mikkelsdatter har seinere klaget over at soknepresten ikke har oppfylt kontrakten og 18.oktober 1665 blir det pålagt fogden å sørge for at hun får det som tilkommer henne.	Michelsdatter Aalborg, Maren (I2197)
13816	Northwest Community Hospital, Arlington Heights.	Schultz, Stewart W. (I10426)
13817	Northwood Cemetery.	Hove, Oscar Adolph (I13280)
13818	Northwood Cemetery.	Fosse, Caroline "Hove" (I13281)
13819	Northwood Cemetery.	Hove, Julius Morris (I13290)
13820	Norway Grove, Dane.	Anfindsdatter Haketun, Ingrid "Fedje" / "Flesje" (I13264)
13821	Norwood-Young America City Cemetery.	Vorass, Auguste Wilhelmine Friederike "Mau" (I10133)
13822	Norwood-Young America City Cemetery.	Mau, William Frederick (I10410)
13823	Norwood-Young America City Cemetery.	Mau, Lulu Helen (I14195)
13824	Notat 10.mai 1868: Barnet døde før det kom i kirken.	Lund, Martin (I17575)
13825	Notat fra Anna-Britta Duhme, født Finth: Lars Gustaf kjöpte Svartnäs da han ble pensjonert fra sitt regiment. Fra folketellingene i 1900 og 1910 på Hanevall i Segerstad församling: Hemmansegare f.d. Korporal Finth, Lars Gustaf, f.1842 i Karlstads Landsf. og hustru Håkansdotter, Britta Kajsa, f.1845 i Älvsbacka.	Carlsson Fintatorp, Lars Gustaf "Gråberg" / "Finth" (I161)
13826	Notat i domkirkens kirkebok er at han er født og døpt på Dahls stiftelse.	Møller, Fredrik Kristian (I15659)
13827	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I36)
13828	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Arnhild Schipke, "Petersen" (F770)
13829	Notat vedr. Kongens gate 22, Trondheim. Eiendommen ligger via a vis Trondheim Torg. På denne eiendommen lå tidligere Brinckmannsgården og Schivegården. Brinckmannsgården er nr 22 og Schivegården er nr 24. Den ble i 1828 overtatt av skattefogd, prokurator Henning Floer Brinchmann. Hans etterkommere eide gården til 1923.	Brinchmann, Henning Floer (I1556)
13830	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17754)
13831	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17755)
13832	Notat: Vaksinert 25.januar 1845 av distriktslege Hoffmann etter attest av 3.juli 1845. Den forrige attest bortkommen. Læst Balles Lærebog, Herslebs mindre Bibelhistorie, alle Evangelier, 16 Epistler og 15 Psalmer. Karakter: Meget Godt.	Olsen, Jens Olaus (I9580)
13833	Notat: Usikkert om far var den Siur Gynnild som er nevnt. Det er en antagelse.	Siursdatter Gynnild, Ollaug (I2435)
13834	Notat: Krematoriet 7.april 1919.	Hiorth, Nils (I27)
13835	Notater av Caspar Frandsen Cudrio: Anno 1686 d. 9 septbr. kom jeg til min bror Peter Frantsen at tjene og stod i krambod hos ham i 9 aar. Broren Peders gård lå på nordre side av Schiegaten ved siden av Caspars gård. Her hadde Peder den lille kramboden sin. Kilder: Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4. Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1965 Vol.20 Nr.2.	Frandsen Coudrioux, Caspar "Cudrio" (I719)
13836	Notater av Caspar Frandsen Cudrio: Anno 1696 d. 15 mai opsatte jeg krambod her i Skien. Gud gi mig dertil lykke og velsignelse! Anno 1697 14 januar tok jeg mit borgerskap her i Skien. Anno 1699 bar jeg tavlen i Skiens kirke. 1712: Casper Frandsøn beboer eyende Huus. Haver en liden Kramboed med adskellig Smaatoy udj, og er i Gield. (Hustrue, 3 børn,1 tienistpige). Han var en meget agtet Borger i Skien og Overformynder for 1714 og nærmeste Aar. I 1731 kom en hel del handelsborgere, deriblant Frantz og fetteren Frantz Pedersen Cudrio, sammen på Skien rådstue og undertegnet et bønneskrift til den nye kongen Christian 6. om at de gamle Skiensprivilegier måtte bli holdt i hevd. Majesteten ga sitt bifall i 1735, og da denne året etter befalte opprettet et - commerse-collegium - på 8 mann, var en av disse Frantz Pedersen Cudrio. Kilder: Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4. Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1965 Vol.20 Nr.2.	Frandsen Coudrioux, Caspar "Cudrio" (I719)
13837	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I961)
13838	Notater fra Ruth Lorentzen Alstads Fickdagbok: Onsdag, 12.april (dagen etter hjemkomsten fra påskeferien): Birgit har difteri. Hvor har hun blitt smittet? Fredag, 14.april: Prøvene viser at jeg er smittebærer, har dift.basiller med fra Falstad, ble innlagt på sykehus. Lørdag, 15.april: No kan vel ikke Gestapo forlange at jeg skal arbeide for dem? Under sitt opphold på sykehuset, kom Ruth i kontakt med en gullsmed Størseth fra Stjørdal, som anviste henne en mulig fluktrute over til Sverige. I et brev datert 19.november 1944 til Rettskontoret ved Den kgl. norske legasjons flyktingekontor i Stockholm, skrev moren Härdis bl.a.: Den 20 april ble hun innlagt på sykehuset for løse difteribasiller. Hun ble der 9 dage. Da hun kom fra sykehuset var hun en kort tur på Falstad. Hun overnattet da hos Mette Ringe som var halv fange. Hun bodde på en bondegård. Den siste uken hun var heime var hun en tur i T.-heim hver dag, mest for å besøke søsteren som framleis lå på sykehuset for dirfteri. Hun planla da flukten hit med Størseth. Den 15 mai reiste hun.	Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
13839	Note: Vet. 4Th Tng F. C. Dep. 42 Brig.	Brinchmann, Fredrik Wilhelm (I8175)
13840	Notert i et skifte 19.juni 1720 at han er Reist uden Riget.	Frandsen Cudrio, Christen (I6109)
13841	Notert som instruktør i alle fall fram til oktober 1970.	Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
13842	Notert som midlertidig losjerende på Fagertun i Tromsøysund.	Bjørnstad, Eyvin Floer (I12340)
13843	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2)
13844	Nr. 1167 Ifwar Joenson Præsthuus fra Sokndal anneks i Støren prestegjeld. Han hadde graden - Gemen - i Oberst Munks kompani.	Presthus, Ole (I2371)
13845	Nr. 1168 Østen Efwenson Sør Solberg fra Sokndal anneks i Støren prestegjeld, hadde graden - Gemen - i Oberst Munks kompani.	Andersen Solberg, Esten (I1673)
13846	Nr. 4021 Reitan var i infanteriet og tok rekruttskolen i 1922. Eksempelvis under forøvelsene på rekruttskolen for Gevær (karabin) oppnådde Haakon under hovedskytingen: - avstand 200 meter med anleggstilling l.m.st. på 4 skudd, 4 treff, hvorav 3 i første ring. Kravet var 4 og 2. - avstand samme, anleggstilling l.u.st. på 4 skudd, 4 treff, hvorav 2 i første ring. Samme krav. Oppnåelse under skyting på skoleskive, hovedskyting: - avstand 200 meter, 3 skudd, anleggstilling l.u.st., 3 treff, 2 innenfor sirkel 2. - avst. samme, 3 skudd, anl.st. kn.v.a.st., 3 treff, 1 innenfor sirkel 2. - avst. samme, 3 skudd, anl.st. st.frih., 2 treff innenfor sirkel 2. Deretter siste skyteøvelse igjen, omskyting, greide Haakon: - kn.v.a.st.; 3 treff, en innenfor sirkel 2, deretter 2 treff, 2 innenfor sirkel 2, igjen. - kn.v.a.st.; 2, 2, 3, 2. - st.frih.; 3, 1, 3, 2. Avstand 300 meter ble også brukt, samt skyting på figur. Haakons resultater sto til godkjent og god. Kilde: Håndbok for infanteristen for 4021 Haakon Reitan av 2.sanitær kompani.	Reitan, Haakon Hoff (I13)
13847	Nr.1149 Oluf Nielson Åhs fra Soknedal anneks i Støren prestegjeld ble utskrevet til oberst Anders Munks kompani i Trondheim 16-18.august 1658. Bakgrunn: Jemtland og Härjedalen, Trøndelagsfylkene og Romsdal var blitt tapt til Sverige etter forrige korte krig mot Sverige - den 1. Carl Gustav-krigen - Krabbekrigen m.m. Når Norge nå var delt i 2, kunne også resten av landet lett innlemmes i Sverige som dermed ville bli et mektig skandinavisk rike. For å kunne gjennomføre en slik plan var det nødvendig med en sterk krigsmakt. Utskriving av soldater i de okkuperte områdene var derfor et viktig middel. For det ene hadde svenskekongen behov for soldater til sin krigføring i Ingermannland og Livland, for det andre var det en fordel at krigsføre menn i de okkuperte områdene ble sendt bort fra sitt hjemland. Dermed minsket faren for intern motstand. Til sammen i de erobrede dansk/norske områdene ble det utskrevet nesten 13 000 soldater. Fra Trondhjems len ble det utskrevet ett regiment til hest og to infanteriregimenter. Sjefer for disse regimentene var oberst Henrik Fleming og oberst Anders Munck til Sommarnäs. Det var landshøvdingen i Stora Kopparbergs Len, Lorentz Creutz, som stod for utskrivningen. Videre stod en del av Jørgen Bjelkes kompani fremdeles i Jämtland, disse sikret svenskekongen seg også som et ledd i organiseringen av de norske troppene. Utskrivningen av soldater i Trøndelag foregikk i tidsrommet 19.juli til 5.august 1658. Da hadde svenskene samlet 2.831 mann. Utskrivningen hadde ikke gått lett for seg, det er ingen ting som tyder på at unge menn stod i kø for å gå i svenskekongens tjeneste. I Stjørdalen nektet bøndene først å la seg utskrive, og det kostet Creutz - megen Møie at dæmpe deres Uro. Da fogden i Inderøy skulle foreta utskrivning, rottet bøndene seg sammen og rett og slett jagde han vekk. Creutz tok imidlertid oppgaven sin alvorlig, og — med hjelp av løfter og trusler, belønning og straff, lyktes han til slutt å få utskrevet mannskap nok til de planlagte regimentene. I et brev til kongen skriver han at landets kraft er hentet ut. Om nok en utskrivning skjer, så er det ikke en gang hjelp å få for bonden. I dagene 16. til 18.august foretok Creutz mønstring av de utskrevne mannskaper i Trondheim. Den styrken som møtte da var langt færre enn de som var utskrevet. Flemings regiment bestod av 960 mann og Munck stilte med 1.000 mann. Det skulle etter hvert vise seg at om det hadde vært vanskelig å få utskrevet soldatene, så var det ikke enklere å beholde dem under militær kommando. Det ble bestemt at begge regimentene skulle marsjere gjennom Sverige til Sundsvall og Hudiksvall Derfra skulle de sendes med skip til Riga hvor de skulle forsterke den stående hær i Østersjøprovinsen. Den 23. og 24.august avmarsjerte begge regimentene fra Trondhjem. Marsjen gikk gjennom Verdalen over Sul til Jämtland, hvor Flemings regiment tok veien vest for Storsjøen gjennom Hälsingaland til Hudiksvall der ny mønstring fant sted den 23.september. Muncs regiment gikk nord for Storsjøen over Bräcke til Sundsvall hvor mønstring fant sted den 22.september. Soldatene gikk altså en strekning på over 500 km i løpet av én måned. Marsjen tvers over den Skandinaviske halvøy gikk nok ikke riktig slik som svenskene hadde tenkt. De som var uttatt som førere, sersjanter, kurerer, korporaler, rustmestere og gemene bare forsvant. Spesielt over Sulfjellet ble mange borte. En av de rømte som ble fanget og ført tilbake i jern, forklarte at sist vinter hadde de lidd mye under danskene, både av sult og dårlig behandling. Nå orket han ikke tanken på en vinter til under svensken, og attpåtil i fremmed land. Ved Undersåker rømte 150 mann fra Muncks regiment. Blant de resterende oppstod det en - rebellion - ingen ville lyde sine offiserer, de nektet å marsjere, svenske offiserer dømte soldater og underoffiserer til døden helt etter eget ønske. Munck måtte gripe inn for å roe gemyttene. Han mente oppstanden skyldes Jämtenes negative holdning til Sverige, og at de provoserte soldatene til å rømme. Da Muncks regiment endelig kom til Sundsvall var mer enn 200 soldater forsvunnet fra dette regimentet. Offiserene fryktet at flere ville forsøke å stikke av, regimentet ble derfor forlagt på ei øy utenfor byen og alle båter ble fjernet fra strendene. Om soldatene hadde opplevd vinteren før i dansk tjeneste som uutholdelig, så var det nok få som kunne ha forestilt seg hva som ventet de nærmeste årene under svensk kommando. Soldatene ble holdt i Sundsvall og Hudiksvall utover høsten. Ryktene og ordrene var mange – og motstridende. Først var det bestemt at de skulle til Riga, hvor de skulle forsterke den stående svenske hær med feldtmarskalk grev Douglas som øverstkommanderende. Senere het det at noen skulle til Livland og andre til Pommern. Deretter lød ordren at regimentene skulle disponeres til Riga eller Reval (Tallinn) og brukes som mannskap i flåten. Så kom kontraordren, to kompanier skulle sendes sjøveien til Stockholm, de øvrige skulle til Riga. Senere ble det bestemt at de som skulle over Østersjøen ikke skulle til Riga, men til Pernau. Omsider begynte ting å skje, regimentene fikk beskjed om at de skulle til Pernau, og at utrustningen skulle kompletteres. Det ble utdelt 276 - muskøter - 20 bardisaner og 800 undergevær. Hver mann fikk proviant for en måned. Når det gjaldt geværer og ammunisjon, ble dette sendt med et eget fartøy og skulle ikke deles ut til soldatene før de var på den andre siden av Østersjøen. Tilliten til de norske soldatene var nok ikke helt på topp ennå. Den 3.oktober kom Muncks regiment av gårde. Regimentet bestod da av 798 menige og underoffiserer, 226 hadde rømt. Da det viste seg umulig å få tak i skippere som kjente farvannene godt nok til å kunne seile til Pernau, ble det bestemt at begge regimentene likevel skulle til Reval. Muncks regiment ankom Reval den 23.oktober. Da raste pesten i byen, og soldatene ble forlagt i en forstad. Pesten kom imidlertid også dit, og ikke lenge etter ankomsten var halve regimentet på sykelista. For feldtmarskalk Douglas ble det en lite hyggelig overraskelse da han fikk vite at regimentene var i Reval og ikke på vei til Pernau slik han hadde ønsket. Han gav oberst Munck ordre om raskest mulig å marsjere til Mitau. På grunn av pesten tok det nok noe tid før de kom av sted. Da Munck kom til Mitau med sine menn, var regimentet skrumpet inn til 250 mann, av de 798 som forlot Sundsvall. Likevel er det mye som tyder på at ryktene om de Trondhjemske regimenter la et visst press på russerne; den 1. desember 1658 sluttet svenskene våpenstillstand med Russland for tre år i Vallisaari ved Narva. Sommeren 1659 fikk litauerne og kurlenderne forsterkninger som gjorde at overmakten ble for stor for Douglas. Han måtte trekke seg tilbake til Riga etter at Goldingen og Mitau var falt. Muncks nordmenn var med i de fleste slagene, som ved Goldingen, Mitau, Schrunden, Hasenpoth, Bauske, Wollmar, Wenden og Nymünde. Begge de Trondhjemske regimentene var sterkt reduserte, den 20.januar 1660 er de oppgitt til 204 menige. I 1661, altså omlag 3 år etter avmarsjen fra Tronheim, kom noen av de norske knektene tilbake til Stockholm fra Riga med skipet Leoparden. Svenskene vurderte å bruke dem til vintervakt, men de ble ansett som upålitelige og tyvaktige og dermed ubrukelige for Kronan. Etter dette gikk Flemings og Muncks regimenter i oppløsning. Oluf Nielsen fra Aasen i Soknedal hadde graden - Gemen - i oberst Munks kompani. Der står han nevnt som rømt. Han hadde greid å rømme fra tjenesten før deres overfart over Østersjøen, og kom hjem og tok over som bruker på farsgården. Hva skjedde i Trondheim omtrent på denne tiden? Den 7.august 1658 angrep svenskekongen Carl 10. Gustav igjen Sjælland og truet raskt København. Hans planer for Norges skjebne var ikke mindre krigerske. I Norge var Jørgen Bjelke i utnevnt til generalløytnant og sjef for militsen. Planen var offensivt nordenfjells, defensivt sønnenfjells. Som det står i O.J. Johansens bok om Bjelke-slekten: Den krigsvante svenskekongen som nettopp hadde erobret Danmark, trodde at det bare var en frokostbit å erobre Oslo og Akershus. Men svenskekongen regnet ikke med den store feltherre i Norge, Jørgen Bjelke. Høsten 1658 vender de norske styrkene tilbake til Trøndelag med en større hær, satt sammen av Akershusiske og Opplandske regimenter, samt en bondehær på 500 mann fra Gudbrandsdalen. Denne styrken var under generalmajor Georg von Reichweins kommando. Akershusingene og gudbrandsdølene kom 1.oktober marsjerende nedover Byåsen. Uten å gå i detalj om de ulike bevegelsene som så skjedde, ble Trondheim omringet av de norske troppene. Man ønsket å spare byen mest mulig, og satte inn så store styrker at svenskenes Clas Stjerneskjöld den 11.desember 1658 overgav byen og 17.desember forlot Trondheim med kurs for Sverige. Allerede et halvt år etter at svenskene hadde hærsatt byen, kunne Trondheims befolkning året 1658 allikevel feire julen som frie nordmenn - i den utstrekning danskestyret måtte være mer fritt enn det svenskekongen hadde å by på. Gjenerobringen av Trøndelag var som nevnt bare én av Jørgen Bjelkes oppgaver i denne krigen. Hans egentlige ansvar var å beskytte Østlandet, og han hadde risikert mye ved å sende de Akershusiske og Opplandske regimenter nordover til Trøndelag. Carl 10. Gustavs planer var å erobre Akershus og Oslo, og med det gjøre seg til herre i det sydlige Norge.	Nielsen Aasen, Ole (Oluf) "Åhs" (I1656)
13848	Nr.224b, 16.januar 1684, udj Peder Baadz gaard etter hans sal Moder Sarche Jacobsdatter sal. Jacob Jacobsøns etterlatte enke. Arvinger: Peder Jacobsøn Baad. Anne Baad sal Kirsten Pedersdtr Baad g.m. hr. Povel Olsøn i Seudeherrit Barn: Peder, Isach, Jacob, Maria, Agneta. Ida Baad g.m. Byskriver Peder Laurvigen. Kilde: Skien Skifteprotokoll nr 1, 1666-1686.	Jacobsdatter Baad, Sarcha (I8885)
13849	NRK-program fra 1970: Nå skal vi ta turen opp til Sulitjelma og få et innblikk i livet til gruvearbeider Ingvald Hugaas. Han har jobbet i gruven siden 1933 og mottatt medalje for lang og tro tjeneste. Han har vært med på store endringer både når det gjelder arbeidstid og arbeidsforhold og er en ivrig fagforeningsmann. Har vært kasserer i fagforeningen i nesten 30 år. Han forteller også om klasseskillet som var mellom funksjonærer og gruvearbeidere. Asbjørn Larsen har fulgt ham gjennom et døgn med både arbeid og hvile.	Hugaas, Ingvald Cato Høyem (I2530)
13850	Nu hiemedøbt og 4 Julii i Kircken stadfæstet. Faddere var: Major Michelet, Lieuten. H. Hejerdal, Roll, Bek, Madame Gluchstad og Jomfr. Frølik.	Coucheron, Ane Justine Must (I10864)