Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 13,951 to 14,000 of 16,597
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 13951 | På rydningsplassen på Bjerkenås, på vestsiden av elva, var det at Peder Birchaas satt som bygsler i 1660-åra. Peder Birchenaas var født i 1604, og var med i Presternes Mandtal 1664/66, og etter tidens mål var han en - aldervorren - mann. En sønn, Erich, er 12 år på denne tiden. I Mandtalet står det, under Indherred provsti, Holtaalen prestegjeld, Røros sokn: Birchaas gard (er rødningsoplads), Opsider er Peder 61 år gammel, Sønnen Erich er 12 år. Gården er på 6 marklag, og utredslene til kongens fogd er 4 skilling, dertil 1 ort i de såkalte Arbeidspenge (istedet for pliktarbeid på setergård eller Danmark på adelsgods). Det var innskrenket rett til skogshogst. Når vi igjen har gården i skriftlige kilder, i Jordebok 1667, bygsler Peder Birchenaas de 6 marklag av Niels Ibsen. Peder er nevnt som ødegårdsmann der det er Nys opryddet. Denne Peder går det mange historier om. Peder drev stort som kullbrenner. Enda var det sikker inntekt med ferdsel av kullkorger til Kvikneverket og til Hytteplads i Endalen. Det er sagt at Peder, sammen med Esten Solemen, førte opp steinkoia sør for Hiåsjøen, etter at Matthias Kjønnåsen i ruskevær kjørte hesten ned i en isråk. Det var ikke få daler disse karene gjorde krav på når Håkkådalsgruva ble nedlagt, og partisipantene var ruinerte. Peder for 12 riksdaler og 3 ort. Han ble også uenig med Niels Ibsen etter at oksen hans stanget til Ibsens ridehest, så rytteren falt av. På slutten av 1600-tallet er sønnen Erich overtatt som bygselsmann. | Birchaas, Peder (I2463)
|
| 13952 | På samme adresse bor Kathrine Haagensen, som er hans tante (gift med farens bror Gulbrand), født 19.september 1829 i Kristiania. Hun er enke og Underholdes af sin Søn Bankchef Haagensen Trondhjem. | Haagensen Hammer, Martin (I15423)
|
| 13953 | På samme adresse finner vi også broren Markus, som er skipskaptein, og søsteren Hanna Marie med hennes familie. | Hytten, Oscar (I2028)
|
| 13954 | På samme adresse finner vi også broren Oscar, ugift Contorist, og søsteren Hanna Marie med hennes familie. | Hytten, Markus Nicolai (Markus Necoloy) (I2025)
|
| 13955 | På samme gravplass er registrert: Thorbjørn Linge Sværen 18.03.1898 - 05.04.1975 Ruth Magdalene L. Sværen 07.10.1896 - 26.09.1983 Torbjørn Strand 09.09.1920 - 13.01.1982 Synnøve Karen I. Strand 12.09.1920 - 23.05.1997 | Sværen, Torbjørn Linge (I244)
|
| 13956 | På samme sted bor hennes døtre: Jenny Elevine Larsen, f.1856 i Horten, og hun Ernærer sig v/ Søm, Strikning. Henriette Lovise Wurschmidt, f.1851 på Tjømø. Ugift. Har Understøttelse af Fattigkasse. Henriettes datter: Lovise Larsen, f.1875 i Horten. Har Understøttelse af Fattigkasse. | Tollefsen, Beritte Annette (Berthe Anette) "Wurschmidt" / "Larsen" (I6714)
|
| 13957 | På Schieringstad i Melhus bor Anna Elisabeth Tyrholm, 61 år, Huusmoder og Enke efter 2det egteskab. Cancellieraadinde har pension ag gaardbrug. Hennes barnebarn Anna Elisabeth Bernhoft, 10 år, Huusmoderens sønnedatter, og Jørgen Bernhoft, 7 år, Huusmoderens sønnesøn, bor her sammen med henne. Det er registrert 9 Tienestefolk på gården, samt en ugift Selskabs dame, Lovise Sophie Charlotte Helsen, 26 år. | Johansdatter Plathe, Anne Elisabeth "Bernhoft" (I1928)
|
| 13958 | På senvinteren 1877 var han på fiske i Finnmark med Markus Pettersen fra Elvegård i Bjerkvik som høvedsmann. Langfredag 1877 ble det dårlig vær på Austhavet, og fembøringen til Markus Pettersen kullseilte da de prøvde å lense unna vinden. Alle 6 eller 7 som var om bord omkom, deriblant Benjamin Dønnessen. Fra Ofotens Tidende: ... I 1877 forliste den daten Benjamin Dønnessen var med. Ikke én ble berget. Det var på Finnmarkshavet mellom Honningsvåg og Mehamn... | Dønnesen, Benjamin (I9243)
|
| 13959 | På Sletteli finner vi i 1865 (alle født i Bø): Harald Svennungsen, 49 år, Huusfd, Gaardbrg og Selveier. Mari Olsdatter, 27 år, hans Kone. Barn: Anne Haraldsdatter, 8 år. Ragnild Haraldsdatter, 6 år. Helge Haraldsdatter, 4 år. Svennung Haraldsen, 1 år. | Svennungsen Slettelie, Harald (I15474)
|
| 13960 | På stasjonene fikk trafikantene det første møte med jernbanen. Statsbanene la derfor stor vekt på funksjonell og estetisk god utforming av bygningsmassen. Med det oppnådde man et helhetlig preg på alt, fra hovedbølet til -privatbygningen med bekvemmeligheter for - Kvinnor og Karar. Flere av datidens toneangivende arkitekter spesialiserte seg i denne genren. Løsningene høstet stor anerkjennelse, og stilen ble ofte retningsgivende i stedsmiljøet. Omvendt kunne også lokal byggeskikk inspirere stasjonsarkitektene. Stasjonens utearealer var også en viktig del av jernbanens ansikt mot omgivelsene. Stasjonsparker ble anlagt og stelt med mye flid og sans for detaljer. Denne profileringen av stasjonsområdet ga gode bidrag til stedets forskjønnelse. Stasjonsdriften var mangesidig og personalkrevende. Selv de mindre stasjonene måtte ha en basisbemanning for togekspedisjon og publikumsservice. Stasjonsmesteren organiserte de daglige gjøremålene. Krav til orden i sysakene og sikker trafikkavvikling preget arbeidsklimaet. Venterom og utvendige arealer skulle være presentable til enhver tid. Signaler og sporveksler ble betjent manuelt og de fleste andre arbeidsoppgavene fordret også muskelkraft, slik som lasting og lossing av reisegods og fraktgods. En håndsrekning til av- og påstigende passasjerer hørte med til god service. Universell utforming var et ukjent begrep, og den store høydeforskjellen mellom plattformnivå og vognenes inngangsparti kunne være en prøvelse for både reisende og personale. | Aune, Atle (I839)
|
| 13961 | På Statens Bergskole på Kongsberg 1945-47 var han den desidert beste. | Vada, Kolbjørn (I5383)
|
| 13962 | På Strømmen i Øyestad er disse registrert i 1910: Karl Kristian Huste, f.7.april 1844 i Kragerø, pensjoneret toldopsynsm. og hustru Henriette Mathilde Huste, f.25.november 1843 i Kragerø. Datter Carlotte Henriette Huste, f.24.september 1884 i Arendal, ug butikdame. Ingeniør Kristian Bassøe, f.12.juni 1874 i Kristiania. Fredrikke Magdalene Bassøe, f.25.september 1877 i Arendal. Barn: Thormod Bassøe, f.13.april 1909 i Kristiania. Erling Bassøe, f.13.juni 1910 i Øiestad. Dessuten ugift tjenestepike Mina Aanonsen, f.30.april 1867 i Øiestad. | Bassøe, Thormod (I1007)
|
| 13963 | På Størum finner vi blant annet disse i 1801: Inderste, gevorben soldat Ole Larsen, 23 år og hans kone Ragnild Olsdatter, 32 år. Begge i 1ste ægteskab. De har en datter, Kari Olsdatter, som er 3 år. | Larsen Kaasa, Ole (I15482)
|
| 13964 | På Sværen-gården i Balestrand (krets 4, gardsnummer 25, bruksnummer 1) var det 12 personer registrert under folketellingen i 1900. Gårdbruger Trond Kristoffersen Sværen, f.1846 i Sogndal herred. Gårdbrugerkone Johanna Torsdatter, f.1847 på Sværen, så som deres barn (alle nevnt som ugift): Tor Trondsen, f.1873, Søn jordbrugsarbeide. Karolina Trondsdatter, f.1875. Brita Trondsdatter, f.1877, Datter Kreaturstel. Anders Trondsen, f.1882, midlertidig bosted nevnt som Sogndal. Bertha Trondsdatter, f.1884. Elling Trondsen, f.1885. Kristina Trondsdatter, f.1888. Johanna Trondsdatter, f.1890. Knut Trondsen, f.1893. Dessuten brorsønnen til Johanna Torsdatter Torbjørn Johannesen, f.7.mars 1898 i Berg herred ved Fredrikshald, ugift. Når det gjelder avlinger og dyr på gården, er det registrert korn, poteter, kreatur og kjøkkenhage. | Kristoffersen Torsnes, Trond "Sværen" (I1777)
|
| 13965 | På Sværen-gården i Balestrand (krets 4, gardsnummer 25, bruksnummer 2) var det 10 personer (inkl.drenger og tjenestepiker) registrert under folketellingen i 1900. Det er registrert korn og potetavlinger, kreaturhold og kjøkkenhage. Menneskene på gården var: Iver Torvaldsen Sværen, gårdbruger, f.1871 i Balestrand. Kari Nilsdatter, gårdbrukerkone, f.1872 samme sted. Deres barn, alle ugifte og født på Sværen: Sigrid Iversdatter, f.1897, og Ingerid Iversdatter, f.19.desember 1898. Føderådsfolk på gården var: Samuel Østensen, f.1847 i Indre Holmedal, Sigrid Torsdatter, f.1835 i Leikanger. Sistnevnte var Kari Nilsdatters mor. | Torvaldsen Eiken, Ivar "Sværen" (I3047)
|
| 13966 | På Syrstad gård under folketellingen i 1801: Nicolai Christian Krog Husbonde 60 Begge i 1ste Ægtesk. Afskediget sorenskriver med 300 rd. pens. Ane Johanna Kierulf Hans kone 49 Begge i 1ste Ægtesk. Christiana Krog Hans datter 19 Ugifte. Johanna Drejer Nilsen Hans søsterdatter 18 Ugifte. | Krogh, Nicolai Christian (I6025)
|
| 13967 | På sørveggen av Løten kirke henger et epitafium (en tekst til ære for døde, normalt skrevet på en gravstein eller plakett) fra ca. 1670 over Even Baardsen, som var sogneprest i Løten. | Bårdsen, Even (I9687)
|
| 13968 | På tiendelisten fra 1684 er Bertel registrert med 8 skippund bygg og 12 skippund hvete. Han har overtatt Gran imellom 1680 og 1684, og hadde Gran utover i 1690-årene. I 1698 er det sønnen Søren som har overtatt bygselen. | Gran, Bertel (I6526)
|
| 13969 | På tilbaketuren fra en badereise i Wiesbaden døde han plutselig i Frankfurt am Main. | Lysholm, Jørgen Bernhoft (I16615)
|
| 13970 | På tinget i Røyken den 22.februar 1694 nevnes Adam i forbindelse med at han hadde utstedt en bygselseddel på gården Gunderud. | Berent, Adam (I10913)
|
| 13971 | På tinget i Røyken den 22.mai 1673 i en tyverisak der 2 personer hadde gjort innbrudd hos gammelpresten Herr Hans Olsen og hos Anne salige herr Cortis på Villingstad, hadde Anders og Hans Hekleberg, Christopher Aasagger og Cornelius Muserud fått betalt for å holde vakt over fangene. De klarte dog å rømme og fogden mente at disse 4 vaktene burde settes i arresten. | Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
|
| 13972 | På tinget i Røyken den 31.mai 1670 er Guldbrand død og er skyldig gjeld. Sønnen møtte på hans vegne. | Rolfsen Syltingli, Gulbrand "Klemmetsrud" (I10948)
|
| 13973 | På Tinget på Devold 22.september 1690 fikk Laurits With, borger av Trondheim, mulkt for - begangent Kjøbmandskab næstafvigte Søndag - og på Tinget på Devold 8.oktober samme år, ble det lest opp en erklæring - undertegnet til Vitterlighed af Claus Nielsen og Jacob With. | Christophersen With, Lorentz (Laurits) (I2009)
|
| 13974 | På Trudvang gård på Eidskogen i Hedmark bor den ugifte lærerinnen Gina. | Brinchmann, Gina Heyerdahl (I1497)
|
| 13975 | På Udsigt bor Jordarbeider Anders Jonsen Medlie og hans kone Klara Arntsdatter, begge født i Størn. | Johnsen Metlie, Anders "Medlie" (I8748)
|
| 13976 | På Vandstation i Sulitjelma bor familien Hugaas under folketellingen i 1910: Baneformand Joh. og Baneformands hustru Anna og deres ugifte barn, Banearbeider Thv., Svanhild, Jenny, Banearbeider Harald, Leif, Sverre, Astrid, Arne og Ingv. | Pedersen Hugaas, Johan Arnt (I1156)
|
| 13977 | På vei fra julehandel i Sverige, kjørte bilen av veien i en sving, og ut i elven. Mor Anny kom seg ikke ut av bilen. Det gjorde sønnen John Arne, men han dukket ut i elven igjen for å prøve å redde moren sin ut av bilen. Dette greide han ikke, og elven tok dem begge. Fra Adresseavisen, mandag 5.desember 1977: Ved en trafikkulykke på E75 i Meråker i 02.30-tiden natt til lørdag mistet den 40-årige Anny Mary Fjerdingen og hennes sønn John Arne Olsen, 17 år, livet. Bilen de kjørte i, en VW av eldre årgang, havnet på fem meters dyp i Stjørdalselva ved Meråker. Føreren og en passasjer i bilen kom seg ut og tok seg inn til land. Alle fire i bilen var fra Trondheim. Ulykken skjedde da de fire var på vei fra Trondheim til Sverige. På det meget glatte føret fikk bilen en skrens, spratt over betongkanten og gikk rundt en gang før den havnet i elva. Føreren, en ungdom på 19 år og en kvinnelig passasjer på 19 år kom seg ut av bilen og svømte til land. Også den omkomne 17-åringen kom seg ut av bilen, men han forsvant i den strie strømmen, og ble funnet lenger ned i elven lørdag ettermiddag. Det var svært glatt på veien da ulykken skjedde. Kritikk mot dårlig veisikring på E75 i Meråker... Fra dødsannonsen i Adresseavisen, tirsdag 6.desember 1977: snille, omsorgsfulle mor, svigermor, mormor, farmor, min datter, vår søster, svigerinne og tante Anny Mary Fjerdingen f.Johnsen ble brått revet fra oss i dag, 47 år. Trondheim, 3.des.1977. Tor Angell Fjerdingen. Eva Marie, Gunnar (forlovede). Geir, Heidi. Frank Morten, Eva (forlovede). Per Frode. Bjørn Arvid. Tor Helge. Barnebarn. Inger Solbu (mor). Øvrige familie. Herren gir oss mange goder her i livet om igjen. Men han gir oss kun en moder, henne får vi ei igjen... | Johnsen, Anny Marie (Anny Mary) "Fagerberg" / "Fjerdingen" / "Olsen" (I902)
|
| 13978 | På vei fra julehandel i Sverige, kjørte bilen av veien i en sving, og ut i elven. Moren Anny kom seg ikke ut av bilen. Det gjorde John Arne, men han dukket ut i elva igjen for å prøve å hjelpe moren sin ut av bilen. Dette greide han ikke, og elven tok dem begge. Fra Adresseavisen, mandag 5.desember 1977: Ved en trafikkulykke på E75 i Meråker i 02.30-tiden natt til lørdag mistet den 40-årige Anny Mary Fjerdingen og hennes sønn John Arne Olsen, 17 år, livet. Bilen de kjørte i, en VW av eldre årgang, havnet på fem meters dyp i Stjørdalselva ved Meråker. Føreren og en passasjer i bilen kom seg ut og tok seg inn til land. Alle fire i bilen var fra Trondheim. Ulykken skjedde da de fire var på vei fra Trondheim til Sverige. På det meget glatte føret fikk bilen en skrens, spratt over betongkanten og gikk rundt en gang før den havnet i elva. Føreren, en ungdom på 19 år og en kvinnelig passasjer på 19 år kom seg ut av bilen og svømte til land. Også den omkomne 17-åringen kom seg ut av bilen, men han forsvant i den strie strømmen, og ble funnet lenger ned i elven lørdag ettermiddag. Det var svært glatt på veien da ulykken skjedde. Kritikk mot dårlig veisikring på E75 i Meråker... Fra dødsannonsen i Adresseavisen, tirsdag 6.desember 1977: Min kjære sønn, vår umistelige bror, svoger og onkel, vårt kjære barnebarn John Arne Olsen ble brått revet i fra oss i dag, 17 år. Trondheim, 3.des.1977. Arnfinn Olsen. Eva Marie — Gunnar (forlovede). Geir, Heidi. Frank Morten, Eva (forlovede). Per Frode. Bjørn Arvid. Tor Helge... | Olsen, John Arne (I939)
|
| 13979 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17007)
|
| 13980 | På vårparten 1851 forlot den yngste av Marit-døtrene på Skrogstad hjemmet, og flyttet til Ytterøen. Dette er nedskrevet i Dovre kirkebok. | Hansdatter Skrogstad, Marit "Sletten" (I2305)
|
| 13981 | På Waagen bor familien i 1875: Albert Heyerdahl, f.1837 i Edø Pr., Handelsmand & Huseier. Trine Heyerdahl, f.1846 i Christiansund, Kone. Barn (født i Kristiansund): Niels, f.1870. Gyda, f.1872. Ellen, f.1874. Det er registrert 2 tjenestepiger. Familien til Alberts bror Fredrik bor også her. | Heyerdahl, Albert Kjørbo Hegge (I6984)
|
| 13982 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17199)
|
| 13983 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17201)
|
| 13984 | Påkjørt og drept av snøplogen. | Johannessen, Tore (I13159)
|
| 13985 | Pål Olsen Esvald var soldat i 1720. Han var senere husmann på gården Hjellum. | Olsen Esvald, Paul "Hjellum" (I15584)
|
| 13986 | Pål på Aure i Søkkelven. | Family: Pål Skoftesen på Giske / Sigrid Torkelsdatter Fugl, "på Giske" (F2065)
|
| 13987 | Påmønstret som messegutt på hurtigruten DS Skjerstad som 15-åring. Deretter gikk han over i utenriksfart. Han var hjemom flere ganger. Ved en anledning i Kirkenes i 1955, begikk han og en kamerat innbrudd i Samvirkelagets lokaler. De ble tatt på fersk gjerning og Kenneth måtte sone 6 måneders fengsel i Vadsø kretsfengsel. Kenneth fortsatte som sjømann i utenriksfart, og bosatte seg etter hvert i London. På 1980-tallet mottok hans tante Ruth et brev hvor Kenneth fortalte om et liv i bitterhet og sorg, om sin skuffelse over en streng bestefar som aldri tilga han det ovennevnte innbruddet. Han fortalte om at han mistrivdes i London, men at han ikke fikk lov av politiet å returnere til Kirkenes. Bestefaren skrev senere et forsonende brev til Kenneth, men da var det for sent. Livet til Kenneth i England er ukjent. Han skal ha bodd i perioder hos familie i Southwold nord for London. Alkohol tok etter hvert kontroll over Kenneths liv, og han levde som hjemløs til han døde i Greenwich Village i London i januar 1984. | Hurr, Kenneth Adolf (I20504)
|
| 13988 | Pårørande Far Trompeter Svend Lorentsen, Pårørande Mor H. Johanna, for Avdød Søfarende Gift Gustav Adolf Lorentsen bosted: Kongens Gade 96 født: 7.desember 1844 alder: 32 Aar død: 31.mars 1877. Fra Adresseavisen 6.april 1877: Søfarende Gustaf Lorentzen og Kones Begravelse foregaar fra Kongens Gade Nr.96, Lørdag den 7de dennes Kl.11 1/2 Formiddag. | Lorentzen, Gustav Adolf (I1175)
|
| 13989 | Quedlinburg ved elven Bode. | av Sachsen, Herman "Herman 5" (I4580)
|
| 13990 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1053)
|
| 13991 | Qvale. Foreldre var prost Jens Munthe og Ingeborg Marie Juel. | Munthe, Anna Catharine "Coucheron" (I12388)
|
| 13992 | Raadmand i byen, ifølge forstander Hornemanns genealogiske samlinger i Trondheims statsarkiv 1639. Den 17.februar 1649 skriver - fordum rådmann - Lauritz under et dokument sammen med stesønnene Johan og Christen. Når det oppgis at Laurits Jensen (Schive) ble begravet 22.desember 1655, er dette en usikker opplysning. Iflg. Brodahl ble det på denne dato betalt til Domkirken for begravelsen til Lauritz Jensen. Men denne Lauritz Jensen ble lagt i fattigjord, noe som muligens er uforenlig med at han hadde vært rådmann? | Jensen Schifue, Laurits (I1948)
|
| 13993 | Rafael Mortensen Risberg giftet seg med Ane Jensdatter Dønnumplads. Barn: 1. Jon Martin, f.16.oktober 1868, Skei, d.august 1871. Døde bare 3 uker etter moren Ane, begges dødsårsak skal ha vært tyfus. 2. Anton Konrad, f.9.juni 1870, Skei. Han kjøpte i 1909 en plass under Egge kommunes gård Kvam. Han kalte seg Bruem. | Family: Rafael Edvard Mortensen Fjesetplass, "Bruem" / Ane Jensdatter Dønnumsplass (F5386)
|
| 13994 | Ragna døde av tuberkulose. | Rennesmo, Ragna Fredrikke "Lorentzen" (I77)
|
| 13995 | Ragna E. Lorentsen er nevnt som gift og Farver da hun ble registrert i emigrantprotokollen i 1910. Hun er født i 1882, bopel var i Trondheim og hennes destinasjon i Amerika var Chicago. Billetten var betalt i Amerika, og reisen foregikk med Sigur Jarl fra Canadian. Formålet med reisen står at hun skulle til Manden. Sønnen Gunnar F., født 1910 i Trondheim, er også med henne. | Robertsen, Ragna Eline "Lorentzen" (I2618)
|
| 13996 | Ragnar jobbet i en årrekke som lagermann hos Rieber & co. i Trondheim. | Lorentzen, Ragnar (I73)
|
| 13997 | Ragnar Lodbroks saga (norrønt: Ragnars saga loðbrokar) er en nordisk fornaldersaga fra 1300-tallet som skildrer den mytiske kongen og helten Ragnar Lodbroks liv og død. Sagaen skildrer Ragnars vikingtokter, ekteskap med først Tora Borgarhjort og deretter med Åslaug Sigurdsdatter og hans sønner med dem, videre hans herjinger og død i England, og hvordan sønnene Ivar Beinlause, Halvdan Kvitserk, Sigurd Orm-i-auga og Bjørn Jernside hevner ham etter hans død i ormegården hos kong Ella/Ælla i Northumbria i England. Selv om Ragnar har gitt sitt navn til sagaen, er det i like stor grad hans andre kone Åslaug (med tilnavnet Kråka) som gir sagaen liv. Hun har blitt beskrevet som - en særtegnet personlighed, i langt højere grad end Ragnarr selv - og som den som - much more than her husband can be called the chief caracter of the saga. Åslaug er både den foreldreløse Askepott-karakteren, den selvbevisste hustruen og den hevnlystne valkyrien Randalín. Teksten er bare kjent fra ett middelaldermanuskript, NKS 1824 b 4° (1824b) fra ca. år 1400, hvor sagaen er skrevet rett etter Volsungesagaen. Det er Sigurds datter, og Ragnars kone, Åslaug som er forbindelsen mellom de 2 sagaene. Andre tekster om Ragnar Lodbrok er Tåtten om Ragnarssønnene, som kjennes fra Hauksbok, og Krákumál et kvad fra 1100-tallet som foregir å være Ragnars dødssang. Sannsynligvis har det eksistert en eldre - Ragnars saga - fra omkring 1250 – som det vises til i þáttr af Ragnarssonum, og denne foreliggende sagaen er skrevet etter denne. Det er mulig at den eldre, tapte sagaen var mer innholdsrik enn den bevarte. Den foreliggende sagaen har et visst preg av å være - samanraska frå ymse kanter og knytte laust i hop - med flere episoder som kan gjenfinnes i flere middelalderske ridderromaner. Ragnar Lodbrok (norrønt Ragnarr Loðbrók) var en delvis legendarisk svensk og dansk småkonge som levde en gang på 700- og 800-tallet. I henhold til krønikeskriveren Saxo Grammaticus hørte Ragnar til den svenske Ynglingeætten. Både Saxo og islandske kilder har beskrevet ham som sønn av Sigurd Ring, en svensk konge som etter sigende skal ha erobret Danmark, men kildene strides om Ragnar bodde i Sverige eller i Danmark. Selv om Ragnar Lodbrok ble betraktet som en helt i det norrøne Norden er troverdige opptegnelser om livet hans svært overfladiske og hviler tungt på legendariske fornaldersagaer. Selv en noenlunde datering av hans tid og liv hviler på stor usikkerhet: Noen kilder nevner 750-794, mens andre kilder daterer betydelig senere fra 860-865. Antagelig var han en krigsherre fra antatt 835 til sin død i 865, og kanskje kun hersket som konge de siste få årene av livet. Den historiske Ragnar Lodbrok var muligens en jarl for den danske kong Hårek. De viktigste kildene til kunnskap om Ragnar Lodbrok er Ragnar Lodbroks saga (Ragnars Saga Lodbrokar), den kortere og kanskje yngre Tåtten om Ragnarsønnenes saga (Þáttr af Ragnars sonum) og i Bosi og Herrauds saga. Han nevnes også i Volsungesaga og i Orknøyingenes saga som Snorre Sturlasson kaller jarlesagaen. Det knyttes en forbindelse mellom Ragnar Lodbrok og Orknøyene. En runestein der bærer hans navn. I henhold til De fragmentariske irske annaler ble Ragnars sønn Halvdan med sine 3 sønner fordrevet til Orknøyene. Det skjedde senest i 854. Ragnar Lodbrok er også en sentral skikkelse i skaldekvadet Håttalykill (Háttalykill inn forni = Versemålnøkkelen), diktet av islendingen Hall Torarinsson og Ragnvald Orknøyjarl i fellesskap. Skaldekvadet Krákumál, som er skrevet på 1100-tallet, foregir å være Ragnars dødssang. Lodbrok betyr - lodden bukse - kanskje fordi Ragnar laget seg en rustning av dyreskinn. Navnet - Lothbroc - finnes i verket Gesta Normannorum Ducum av William av Jumièges (ca. 1070) hvor denne blir nevnt som far til Bjørn Jernside, sistnevnte blir bekreftet av andre kilder. Ivar Beinlause er også blitt identifisert som sønn av Ragnar Lodbrok av Adam av Bremen som kalte Ivar sønn av Lodparchus. Det er den islandske sagaskribenten Are Torgilsson Frode (1067–1148) som er den første kjente forfatteren som knytter Lodbrok med fornavnet Ragnar, eller knytter 2 personer sammen til en skikkelse, Ragnar og Lodbrok. I Irlands fragmentariske annaler finnes det en opptegnelse over en Ragnall (Ragnvald), sønn av Alpdan (Halvdan), konge av Norge, og hans bedrifter fram til York faller til danskene. Det er et av de sterkeste argumenter for at Ragnall eller Ragnvald er den samme som Ragnar Lodbrok, og for krønikeskrivere på de britiske øyer var det vanskelig å skille mellom norsk eller dansk når de knapt nok gjorde det selv. I fornaldersagaene ble Ragnar gjort til konge av Danmark og drar på fantastiske eventyr over hele verden. Blant annet møter han den enestående vakre og trolldomskyndige Åslaug Sigurdsdatter i Norge som blir hans andre kone. Hun føder ham fire sønner. Åslaug, som også blir kalt for «Kråka», skal være datter av Sigurd Fåvnesbane, en annen legendarisk helt fra fornaldersagaene. Som Kråka er Åslaug ei norrøn Askepott og blir hyllet i både Norge og Danmark, og hennes funksjon er å være en forbindelse mellom Odin og de norrøne fornalderkongene som krevde å nedstamme fra gudene. Ragnar var en førkristen hedning som påsto at han var en direkte etterkommer av ingen ringere enn Odin selv. En av hans favorittstrategier var å angripe kristne byer på helligdager, vel vitende om at mange av soldatene da ville være i kirken. Ragnar tilbrakte det meste av livet som pirat og viking, invaderte det ene landet etter det andre. Han ville vanligvis godta en høy betaling for å la være å angripe sine ofre, kun for å komme tilbake senere og forlange en enda høyere betaling for ikke å angripe. Omfanget av hans virksomhet tyder på at han må ha vært en dyktig hærfører. Ravnen var Ragnar Lodbroks symbol. Han hadde fått sine døtre til å sy et banner med en ravn avbildet. Ravnen hadde i alle år vært en fugl knyttet til dårlige varsler lik Odin selv eide to ravner kalt Hugin og Munin som fortalte om det som skjedde i verden. Banneret kalte han «Reafan», og det ble sagt at når banneret flagret ville Ragnar seire, men om det hang livløst vil slaget være tapt. Også de norske kongene Harald Hårfagre og Harald Hardråde eide et tilsvarende ravnebanner. I 845 var han tilsynelatende en mektig hersker og sannsynligvis samtidig med den første herskeren av Russland, den norrøne Rurik. Det er sagt at Ragnar alltid søkte nye eventyr ettersom han fryktet for at hans egne sønner ville utføre gjerninger som ville overskygge hans egne. I dette året seilte han sørover med 120 skip og anslagsvis 5 000 krigere. Han gikk i land i dagens Frankrike, sannsynligvis ved munningen av elven Seine og herjet i - Vest-Francia - som den vestlige delen av det frankiske riket den gang var kjent som. Det samme året ble Paris okkupert og holdt som gissel av norrøne menn, og som sagaene har identifisert som Ragnar Lodbrok. Den tradisjonelle datoen for dette er 28.mars. En fortelling forteller at de soldatene som var utplassert for å vokte Klosterkirken Saint-Denis flyktet da de danske vikingene henrettet sine fanger på en særdeles grusom måte. Kongen av Vest-Francia, Karl den stores sønnesønn Karl den skallete betalte Ragnar en enorm sum penger for ikke å ødelegge byen. Ragnar Lodbrok, i henhold til sagatradisjonen, var tilfreds med ikke mindre enn 7 000 pund sølv. Det forhindret dog ikke at Ragnar angrep andre deler av Frankrike, og det kostet mye tid og anstrengelser for frankerne å drive ham ut. Etter at han var ferdig med Frankrike dro Ragnar tilbake til Danmark hvor han senere døde. Eller han var den som vendte sin oppmerksomhet mot England og i 865 gikk i land i Northumbria på nordøstkysten av England. Det er blitt sagt at han ble beseiret for første gang i slag av kong Ælla II av Northumbria. Ælles menn tok Ragnar til fange og den angelsaksiske kongen ga ordre om at han skulle kastes i et hull som var fylt med giftige slanger. Mens han langsomt ble bitt i hjel av slangene skal han etter sigende ha erklært: Grynte ville grisene, om de visste hva galten led! Diktet Krákumál som omtaler en rekke av hans bedrifter påstår å være diktet av ham selv den siste natten han var i live i ormegården. Ragnars siste ord er selvsagt et litterært påfunn ettersom de ble profetiske. I henhold til sagaen fikk hans fire sønner høre om hans død: Halvdan Kvitserk som spilte Hnefatafl (et brettspill kalt - Kongens bord - eller Tablut) grep så hardt om en spillbrikke at blod tøt ut fra neglene; Bjørn Jernside grep så hardt om spydet at fingermerkene sto igjen om skaftet; og Sigurd Orm-i-auga som trimmet neglene kuttet seg med kniven rett inn til beinet. Kun den fjerde sønnen, Ivar Beinlause, lyttet til alle detaljene om drapet og forberedte hevnen. Brødrene samlet sammen en enorm hærstyrke, dro til Northumbria, beseiret kong Ællas hær og torturerte denne i hjel ved å skjære blodørn på ham. Det vil si at de skar opp ryggen, brettet ribbeina til side og trakk ut lungene til offeret døde. Det er opplagt overdrevet at Ragnars død skulle få såpass store konsekvenser, men Ivar Beinløse er uten tvil en historisk skikkelse som i 866 erobret først York og deretter hele nordlige England. Ragnar Lodbrok var gift eller fikk barn med en rekke kvinner, hans første Tora Borgarhjort, hans andre hustru Åslaug Sigurdsdatter (også kalt Kråka), hans tredje hustru Lathgertha, hans fjerde hustru Svanloga; og hans femte navnløse hustru (datter av Esbern). Av de ulike fortellingene, feilkilder og overdrivelser inkludert, fikk han følgende sønner: Ivar Beinlause, sønn av Åslaug Halvdan Kvitserk Ragnarsson, sønn av Åslaug Sigurd Orm-i-auga Ragnarsson, sønn av Åslaug Bjørn Jernside Ragnarsson, sønn av Åslaug Ubbe Ragnarsson, sønn av navnløse hustru, eller av Åslaug? Agnar Ragnarsson, sønn av Tora Eirik Vindhatt Ragnarsson, sønn av Tora Regnald Ragnarsson, sønn av Svanloga Rathbarth Ragnarsson, sønn av Tora (?) Dunyat Ragnarsson, sønn av Tora (?) Fridleiv Ragnarsson, sønn av Lathgertha. Og følgende døtre: Alof Ragnarsdatter Ragnhild Ragnarsdatter Ifølge Ragnar Lodbroks saga var sønnen hans, Sigurd Orm-i-auga, far til Ragnhild som igjen var mor til Harald Hårfagre. Men ifølge Halvdan Svartes saga hadde Sigurd Orm-i-auga datteren Åslaug som ble gift med Helge den kvasse. De fikk sønnen Sigurd Hjort som var konge på Hadeland. Hans datter var Ragnhild som ble gift med Halvdan Svarte og mor til Harald Hårfagre. | Sigurdsson av Uppsala, Ragnar (I3538)
|
| 13998 | Ragnar og Härdis Lorentzen, Aasta og Atle Aune giftet seg samtidig den 15.oktober 1921. Et dikt ble lest til deres bryllup i anledning regnværsdagen: Regn, regn, pøsende regn. Man skulle tro, de fire måtte til kirken ro. Men, bort fra regnet til hovedsaken: Vi ønsker de fire tillykke med dagen. Selvfølgelig regnet det denne dagen.. Fra kirkeboka: Ragnar og Härdis har adresse Aslak Boltsgt. 3 begge to. Ragnar var lagerbetjent, og hans forlover var Atle Aune. Härdis' far var kjører Henrik Eklund, og hennes forlover var Aasta Lorentzen. Lysningsdato i kirken var 9.oktober. | Family: Ragnar Lorentzen / Härdis Kristine Eklund, "Lorentzen" (F74)
|
| 13999 | Ragnar var gårdbrukersønn fra Rising ved Skien. | Sem, Ragnar (I1063)
|
| 14000 | Ragnars søster Ruth fortalte: Senere under krigen var situasjonen så prekær for de aktive Arbeiderpartipolitikerne Ragnar og Härdis, at de måtte flykte til Sverige. Ragnars mor og søsteren Aasta så at de dro avsted, og vinket til dem. Ingen sa noe, for jo mindre de visste jo mindre farlig var det for dem som ble igjen. Birgit fortalte: Ragnar og Härdis flyktet til Sverige i 1944, og Ragnar ble politisoldat ved den norske forlegningen Ekerstad. I 1944 måtte Ragnar og Härdis flykte til Sverige med barna. De pakket kofferter og dro avsted i de små natterstimer. Mor og Ragnars søster Aasta så dem dra og vinka til dem, men ingen sa noe. På Ekerstad norske politiforlegning ble Ragnar politisoldat. | Lorentzen, Ragnar (I73)
|