Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 14,101 to 14,150 of 17,413

#	Notes	Linked to
14101	Om morsætten sin skriver A.I.Høyem: I den sienere Tid her den Willmanske Familie, skjønt Bønder, dog udmærket sig blandt de der på Stedet boende. Deres Stammemor var en svensk adelig Frøken ved Navn Ingeborg, hvilket Navn min Moder, som hendes Sønnedatter, bar efter hende. Bemeldte Frøken Ingeborg Willman kom til Røros ca. år 1650 tilige med sine Foreldre (Peder og Margrete Willman), blev der gift med Bjergarbeider Hans Digerås, født på Gården Digerås i Singsås, Holtålens Prestegjæld, boede en Tid på Willman-øen, så kaldet efter hende, derefter på Naustom i Børsa, og endelig på Wiggen, hvor hun døde i høi Alder. Hendes Søn, min Morfar Peder Willman, var Kommandørsergeant i Krigen mod Karl den tolvte af Sverige, blev fangeen og ført med flere Fanger til Stockholm. Der spurte de svenske Officerer, da de med Forundring hørte, at de norske Fanger kaldte sin Kommandant Willman, om Anledningen til dette Navn. Efter modtagen Forklaring derover, tilkjendegav de, at hans Moder var dem bekjendt, hvorpå han straks fik fri Adgang til deres Huse som var af den Willmanske Familje.	Pedersdatter Willman, Ingeborg (I1798)
14102	Om Nelson-slekta i USA, kilde Luthor Nelson (17.juli 2008).	Source (S706)
14103	Om Nes, som har fått sitt navn etter sin beliggenhet på et nes på nordsiden av Maridalsvannet. Gården nevnes allerede i middelalderen. Ifølge biskop Eysteins jordebok eide Domkapitlet i Oslo 2 hæfsældesbol i Nes. På 1400-tallet synes gården å ha ligget under Sandaker og ha tilhørt Erkepresten i Oslo. Ifølge jordeboken over geistlig jordegods 1574 eide Akers prestebol 1 fjerding i Nes. I 1612 var skylden av denne del forhøyet til 7 lispund, senere til 8 lispund. Gården benevnes - Nes Ødegaard - i 1617. Dens største del synes imidlertid å ha vært i privat eie, allerede fra middelalderen av. I 1615 oppføres Amund Sinsen som eier av 15 lispund malt, odelsgods. I 1624 var godset delt i 4 like store deler idet Oluf Østre Grefsen, Jon Sinsen, Christopher Aasen og Anders Linderen, trolig sønner av Amund, hver eide 3,5 lispund 1 rem. I 1642 oppføres Anders Diesen som eier av 3,5 lispund, mens resten tilhørte borger i Kristiania Rasmus Søfrensson, som da hadde kjøpt de 3 andre parter. I 1647 eide Rasmus Søfrensson imidlertid bare 7,5 lispund. Etter Anders Diesens død i 1658 beholdt hans enke Aase Haagensdatter parten til sin død, da den ved skiftet 5.april 1663 ble delt mellom sønnene Halvor Anderssøn Grefsen og Laurits Anderssøn Stubberud. Sistnevnte overdro sin halvpart til broren ved kjøpebrev 11.juli 1664.	Diesen, Anders (I24965)
14104	Om Nordsæter: Gårdsnavnet skriver seg først fra 1700-tallet. Gården er imidlertid meget eldre. Den het tidligere Mølskerud (Mylskurud), sammensatt av Mylska (elvenavn) og rud, og nevnes allerede i middelalderen. Ifølge Røde bok eide Hjalmunga præbende halve Mylskerud av skyld 1 markebol, og Skule præbende 8 spann smør i samme gård. Gården nevnes i lensregnskapene først i 1617, og sies da å tilhøre og brukes av Skolemesteren i Oslo, dvs. rektoratet, og gården er nu først satt for leding. I 1640-årene sies den å ha en skyld av 8 lispund tunge. I 1690-årene benevnes gården Mølskerud eller Sæter. Navnet Nordsæter forekommer første gang i 1717. - Nordsæter eierskifte i 1800: Gunder Mørch kjøper hele gården av enken etter Peter Hammersteen, Anne Marie Hammersteen ved skjøte 29.september 1800. Fra året etter har vi den første fullstendige folketellingen i Norge. Vi vet derfor navnet på alle som bodde på Nordseter gårds grunn på dette tidspunkt, både gårdeieren og hans familie, tjenestefolk og husmenn. Vi ser at Nordseter livnærte i alt 10 familier med til sammen 53 personer, flere enn noen annen gård på Nordstrand. På de 7 gårdene Nordseter, Hellerud, Munkerud, Vestre Sæter, Tungebråten, Ljabru og Nedre Ljan bodde det i alt 157 personer fordelt på 28 husholdninger. Fra folketellingen 1801. Amt Aggershuus, Prestegjeld Agger, Sokn Agger, Gard Nordsæter: Gunder Kiordstølsen Huusbond 37 år Givt 2 gang Gaard-eier og jordbruger, Maria Klemetsdtr Hans kone 26 år Givt 1te gang. Casper Gundersen Deres børn 4 år. Maren Gundersdtr Deres børn 2 år. Poulind Gundersdtr Mandens datter efter 1ste ægteskab 16 år Ugivt. I denne folketellingen fra 1801 finner vi på Nordseter en husholdning med enken Ane Marie Hammersteen, f. Schiønne. Hun er losjerende og lever av sin formue. Foruten henne og hennes 2 barn på 10 og 13 år befinner det seg 4 tjenere i samme husholdning. Hun må åpenbart ha levd på betydelig større fot enn gårdeieren selv, Gunder Mørk. Hennes mann, Peter Hammersteen, kjøpte i 1789 halvparten av gården og 1 år etter den andre halvparten. Vi vet foreløpig ikke om ekteparet Hammersteen var bosatt på gården, men det var altså enken i 1801, så det er ikke usannsynlig. Hvorfor bo på Nordseter gård? Ser vi nærmere på eierrekken, finner vi at det er eiere som har sittet med gården lenge. Ennå på 1700-tallet er den klassifisert som - ødegård - som på dette tidspunkt ikke skal forstås bokstavelig. Fra rundt 1600 ble - ødegård - etter hvert brukt som betegnelse på laveste klasse i et fast gårdsklassesystem, der - fullgårder - utgjorde øverste klasse. En - ødegård - tilsvarte en - kvartgård (NHL) - og det er et bruk av meget beskjeden størrelse. Det vesentligste av inntekten må derfor ha kommet andre steder fra. Likevel kan det allerede på denne tiden ha vært attraktivt å kunne bo på Nordstrandsplatået, i alle fall deler av året. Avstanden til byen var ikke avskrekkende for mennesker som var vel vant til å ferdes på hesteryggen og med forholdsvis primitive framkomstmidler, og over Nordseter gårds grunn gikk den viktigste innfartsveien fra syd, Den Fredrikhaldske Kongevei. Den var nok skrøpelig, men etter tidens målestokk kunne den likevel gjøre eiendommene mer verdifulle enn de isolert sett kunne synes å være. Kanskje var det heller ikke helt uten betydning at det var her de kom og dro igjen de kongelige og andre fornemme personer. Det er nok å minne om de scener som vi vet har utspilt seg ved noen – riktignok sjeldne – anledninger på og ved veien fra midten av 1700-tallet av ved fornemme personers ankomst til og avreise fra Kristiania. Med de driftsformer man hadde den gang og det nokså skrinne jordsmonnet vi har her på Nordstrandsplatået, er det grunn til å tro at det ikke var livsgrunnlag for flere mennesker. Ved folketellingen i 1865 er befolkningen mer enn fordoblet, men økningen på Nordseter er likevel relativt beskjeden. Selv om Kastellet ble utskilt som eget bruk allerede i 1784, er det i denne tellingen tatt med under Nordseter. Vi vet ikke grunnen til dette. Kastellet må opprinnelig ha vært en husmannsplass som etterhvert fikk utvidet sin dyrkingsjord så mye at den kunne greie seg som selvstendig bruk. Sannsynligvis med fiske i Bunnefjorden som en viktig attåtnæring. Det eneste vi foreløpig kjenner til av tegn på bebyggelse som kan knyttes til øvre sosiale sjikt, har paradoksalt nok befunnet seg ikke på eller nær de nåværende tuftene, men på en husmannsplass under Nordseter, nemlig Kastellet. Presten Jacob Nicolay Wilse publiserte i 1790-årene en rekke - Reise-Iagttagelser - og en av dem er en beretning om en reise fra Kristiania til Halden i 1764. Da han kom til Kastellet, hadde han en av sine store opplevelser. Her lå det en liten lystgård ved veien: ...en Pavillon paa en klippe, derved en Have anlagt paa samme Klippe,... og bag ved laae den tilligende Mark skiult. Herfra Veien har man en Smuk Udsigt mod Vesten over Christiania Fiord og dens Øer, og fra Bygningen, der er som et Luft-Castel, har man den endnu skiønnere. Vi ser at det ikke bare er utsikten som gjør Wilse så begeistret, men også hagen, en paviljong og en bygning, vakker som et Luft-Castel (dvs. luftslott). Dette kan ikke ha vært en helt alminnelig husmannsplass. Vi må anta at det også ligger et vesentlig nyryddingsarbeid bak når plassene Kullebunnen, Bernshus og Holtet blir frasolgt i det første tiåret av 1800-tallet (de 2 første i 1806, Holtet i 1809). Holtet blir senere igjen delt i 2 bruk. Ellers var det en rekke husmannsplasser under Nordseter som aldri oppnådde en slik status, Jarnøy nevner 9, hvorav flere går igjen i som veinavn, stasjonsnavn eller på andre måter: Utsikten, Stenhammer (jf. Stenhammerveien), Sørli og Seterhøy (Seterhøybakken, Sæterhøyveien). - Det var 3 plasser under Nordseter gård i dette området: Kullebund, Holtet og Bernhus. Plassen Kullebunden, 1/3 lispund, ble frasolgt Nordsæter ved skjøte 7.juni 1806. Holtet, som da opprinnelig var en plass under Nordsæter, ble utskilt som egen gård i 1809. Skylden den gang var 1/2 lispund tunge. Den første eier var båtskriver John Erichsen, som ervervet gården fra Gunder Mørch (eieren av Nordsæter) ved skjøte 22.mars 1809. Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 7.november 1815 vedr auksjon som skulle holdes 15.november ved Waterlands Broe etter afgagne Bygmester Ringels og Huustroes Boe tilhørende Eiendomme bl.a.: Pladsen Holtet, der er frasolgt Gaarden Nordsæter. Paa Pladsen findes følgende Bygninger: a) En Sexlaftet Stuebygning, tættet med Teglsteen, hvorudi findes Stue, Kammer og Kjøkken med Storsteen. I Kammeret er en Jernkakkelovn. b) En sexlaftet Ladebygning, hvorudi er 2 Lader og en Laave. Ved Siden deraf er 2 Systuer og et Redskabskammer. c) En Sexlaftet Bygning, indrettet til Stald og Fæhuus, tættet med Bord. Paa Pladsens Jordvei kan fødes 1 Hest og 2 Køer. Bernshus/Bergenhus. Gunder Mørch på Nordsæter står som eier her før 1806. Gården var opprinnelig et småbruk eller en husmannsplass, og ble skilt ut fra Nordsæter gård den 24.mai 1806. Gunder Mørch solgte gården, 1/3 lispund, til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806. Plassen Kastellet ble skilt ut fra Nordsæter ved skyldsetningsforretning 19.oktober 1784. Plassen nevnes første gang i 1740, 1/2 lispund. - Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her. Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837: Landeiendom. Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne. Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet: Idag. Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag. Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837. Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837: Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet. Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837. P.F. Helssen. Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838: Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes. Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838. P.F. Helssen. Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april. Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver.	Kiøstelsen Roverstad, Gunder "Østbye" / "Mørch/Mørk" (I6122)
14105	Om Peder Fosling står det i Tromsø bys historie 1 (av Niels A. Ytterberg 1946): ...Fosling var fast bosatt på Tromsø allerede i 1800 med en halvvoksen sønn og en datter, og hadde vært på stedet siden 1795. Han var født nær Trondheim ca.1757, og hadde antakelig lært håndverket i denne byen. Det er trolig at Fosling har vært med å oppføre en rekke av de eldste husene i byen, og likedan kirkebygget som reiste seg i årene etter 1800. Fosling synes selv å ha bodd i en av de gamle kirkestuene nær Smørtorvet... I 1805 nevnes snekker Fosling som en av fire bygningskyndige takstmenn i en takstnemd som utførte besiktigelse - samt derunder at bestemme hvad der vil medgaae til dens (Elverhøy kirke) fuldkomne Istandsettelse.	Pedersen Fosling, Peder (I3031)
14106	Om Peder Simenssøns familjeforhold haves følgende op lysninger: Ved sin død efterlod han sig en enke ved navn Kirstine Andersdatter. Om han tillige havde været gift med en anden vides ikke. Sikkert er det at det beror paa en misforstaaelse, naar man har ladet ham første gang være gift med en kvinde ved navn Aselin. I 1563 havde han flere børn, der var saa vidt gamle, at han holdt en pedagogus. En af disse var sønnen Geble, der fikk kaldet efter faren.	Family: Peder (Per) Simonsen Krag / Kirstine Andersdatter (F1817)
14107	Om Prestesteinen i Leikanger: Prestesteinen, med namnet på alle Leikangerprestane i perioden 1522-1975, står på ein liten parkeringsplass utanfor Leikanger kyrkje. Ein av dei, Erik Nordal, styrde embetet i 40 år. Det er 24 namn på Prestesteinen. Nokre prestar var i embetet mange år, andre berre nokre få. Presten med lengst tenestetid - i alt 40 år - var Erik Ivarson Nordal (1591-1658) frå Sunnmøre. Han kom til Leikanger i 1618 saman kona Karen Werner. Ho var då berre 20 år gamal, han var 27. Det er truleg det yngste paret i prestegarden nokon gong. Karen Werner døydde i 1634 etter sin åttande fødsel. Med den andre kona si, Lene Splidsdotter (1615-1670), fekk han 10 born. Erik Nordal døydde i 1658, og etterlet seg m.a. eit stort jordegods av gardar i fleire bygder i Sogn. Sokneprest og prost Erik Nordal fekk 18 born med dei to konene sine. Borna hans tok Leganger som etternamn etter fødestaden Leikanger. Av dei som vaks opp og stifta familie vart det etter kvart ei stor slekt, Leganger-slekta. Den nest eldste sonen, Ivar Leganger, f. 1629, vart den seinare vidgjetne presten i Vik frå 1657 til 1702. Peder Leganger, f. 1638, blei prest i Hå på Jæren. Karen, f. 1643, blei gift med kjøpmann Jochum Lange i Stavanger. Nils, f. 1645, vart borgar i Bergen. På Prestesteinen står namnet til sokneprest Erik Nordal. Inne i Leikanger-kyrkja heng det eit oljemåleri av han og eit av den andre kona hans, Lene Splidsdotter. På slutten av 1800-talet blei begge måleria sende til Oslo i byte for ein omn. Dei kom attende til Leikanger i 1957 etter at mannen bak Prestesteinen, Sverre Daae, i årevis hadde streva med å spora dei opp og forhandla seg fram til avtale om å få dei tilbake på sin rette plass. Begge er måla av bergenskunstnaren Elias Fiigenschoug i 1641. I 1636 vart Erik Iversen ille medfaren då ei gjeng karar rauk på han og dengde han opp. Ein av desse var Ivar Henjum, men det er ikkje kjent kva straff han og dei andre fekk for å gje presten juling.	Iversen Nordal, Erik (I3970)
14108	Om Sigfred og brødrene skriver Snorre: ...De vokste alle sammen opp i Trondheimen med heder og ære.	Haraldsen, Sigfred (I4874)
14109	Om Sigrid kvad kongeskalden Einar Skulesson da han så henne styre et langskip i storm: Ferda heim den frue frøysekavl på havet pløyer. Båror bryt, og segla bulnar innom Ulsteinfjordens øyar. Aldri bar ei skute betre bør enn henne heim i hamn.	Torkelsdatter, Sigrid "på Giske" (I3776)
14110	Om sin forlovelse skriver Christen Bernhoft (opprinnelig på latin): 1620 17/11 fant min trolovelse sted med den hederlige jomfru Anna Christensdatter i Nidaros i den velærverdige biskopens hus.	Family: Christen Hansen Bernhoft / Anna Christensdatter Arrebo, "Bernhoft" (F1312)
14111	Om sitt giftermål med Anna Christensdatter skriver Christen Bernhoft (opprinnelig på latin): 1621 21/5 2.pinsedag ble mitt bryllup høytidelig feiret på biskopens bekostning.	Family: Christen Hansen Bernhoft / Anna Christensdatter Arrebo, "Bernhoft" (F1312)
14112	Om sitt soknekall skriver Christen Bernhoft (opprinnelig på latin): 1622 ble jeg kallet til å overta det hellige presteembede i Akerø prestegjeld. Han må nok ha styrt embedet innen da, som konstituert etter sokneprest Hans Poulsen Aars, som ble suspendert omkring den tiden og fradømt dette embedet. Laurits Holgersen (svogeren til Christen) omtaler han som sokneprest til Akerø i sin dagbokfortegnelse fra Christen og Annas bryllup 21.mai 1621. I et dokument datert Trondheim 27.september 1621, benevnes Christen som - Sognepræst til Agerøens Gjæld.	Hansen Bernhoft, Christen (I2186)
14113	Om Smestad: Gårdsnavnet er avledet av mannsnavnet Smed. Den ble ifølge Akershusregisteret av biskopen i Oslo alt i 1160-årene overdratt Hovedø Kloster, og ved dets eie ble den hele middelalderen. Ennå i lensregnskapene 1557-1558 oppføres gården som Hovedø Klosters gods, skylden var 2,5 skippund malt. Ved reformasjonen kom gården som klostergods i Kronens besittelse. Kronen solgte gården ved skjøte 19.januar 1682 til assessor og president i Kristiania, Laurits Jacobssøn. Han videresolgte Smestad til generalauditør Zacharias Lembfort ved skjøte 11.februar 1682. Etter dennes død arvet sønnen oberst Johan Lembfort gården. Jacob Olsen overtok først farsgården Brustad og drev denne gården til 1706. Da solgte han Brustad, og kjøpte ved auksjon på Kristiania tollbod generalauditør Lemforts gård, Smestad, Akers største. For å greie dette kjøp utstedte han 16.november 1706 til Henrich Lachmann på 900 riksdaler, hvilket ble avlyst som innfridd 1724. Etter Jacob Olsens død i 1728 ble Smestad delt mellom enken Ingeborg Andersdatter og barna. Enken giftet seg igjen med Ole Madssøn, som fikk halvparten (Nedre Smestad) av gården, mens Jacob Olssøns sønn, Jens Jacobssøn Smestad, etterhånden samlet den annen halvpart (Øvre Smestad) på sin hånd, men gav stefaren skjøte av 20.desember 1734 på sin odels- og setesrett til dennes halvpart. Andre kilder: Oslo Byleksikon. Øivind Rødevand: Fra bygd til by 4. Rundt Smestaddammene og Ullernåsen : Smestad, Skøyen, Abbediengen, Hoff, Huseby, Montebello, Øraker, Lilleaker, Røa, Ullern Historielag 2002.	Olsen Brøstad, Jacob "Smestad" (I7578)
14114	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17944)
14115	Om Svartorsæter: Den 2.mai 1652 får oppsitteren på Skøyen, Haagen Mogenssøn, skjøte på Svartorsæter far Morten Lauritssøn. Den 28.juli 1684 fører Anne Felber sak på tinget mot Jochum Olssøn Skøyen, som var gift med Haggen Mogenssøns enke. Jochum ble frifunnet og fikk beholde skogstykket på Svartorsæter. Da enken etter Haagen døde i 1695, ble Svartorsæter delt mellom Haagens barn, Anne (gift med Halvor Erlansdssøn Blindern), Siri (gift med Hans Olssøn Wilsti) og Karen (gift med Daniel Torstenssøn). Ved skjøte av 18.mai 1696 solgte Hans Olssøn og Daniel Torstenssøn sine andeler til svogeren Halvor Blindern. Svartorsæter ble deretter arvet av Halvor Blinderns sønn Haagen. Etter Haagens død i 1746 ble eiendommen delt mellom enken Anne Hansdatter og barna, som igjen solgte sine andeler ved skjøte 23.januar 1762 til Haagens sønn, Halvor Haagensen Blindern.	Mogensen Holmen, Haagen "Schøyen" (I15800)
14116	Om Søndre Hvalby står det i bygdeboken for Søndre Land bind III at Peder Gregersen Granavollen som eide gården i begynnelsen av 1760-årene allerede i 1763 skjøtet eiendommen til Johannes Christensen Brenna for 1.000 riksdaler. Allerede året etter skjøtet Johannes Christensen eiendommen til Peder Pedersen Askvig, som igjen året deretter skjøtet eiendommen videre til sin svoger Peder Eriksen Nerløs. I begge de siste tilfellene var prisen 1.060 riksdaler. Det kan nevnes at Johannes Christensen bosatte seg på plassen Haugen under Søndre Hvalby. Av tellingslisten fra 1767 ser vi at Peder Eriksen har bosatt seg på gården. Han var gift med Marit Hansdatter, og de 2 ble sittende med gården til 1780, da sønnen Erik Pedersen overtok skjøtet på farsgården for 1.000 riksdaler pluss føderåd til foreldrene. Sønnen Erik overdro imidlertid samme året gården til Hans Gulliksen fra Harkenes i Fluberg for 1.150 riksdaler. Om gården av skyld 18 lispund finner vi følgende i gårdmanntallet for 1782: Utseden besto av 1/4 tønne rug, 2 tønner bygg, 6 tønner blandkorn og 1/2 tønne erter, og det ble avlet 1, 8, 30 og 1 tønne av de respektive sortene. Av høy fikk man 20 sommerlass. Dyr på gården var 2 hester, 12 storfe, 20 sauer,10 geiter og 2 svin. Plassens antall var 3, og av folk bodde det i alt 24 på gårdens grunn. Fra folketellingen i 1801 ser vi at husbonden het 45 år gamle Hans Jensen. Hans kone var Hans Gulliksens datter Anne Maria som var 34 år gammel. De hadde 3 barn. Hans Gulliksen hadde fremdeles føderåd på gården. Det ser vi også om Peder og Marit: Peder Erichsen, 72 år. Føderaad af gaarden. Marit Hansdatter, 80 år. Hans kone. Begge i 1st. ægteskab.	Eriksen Nerløs, Peder "Hvalbye" (I15930)
14117	Om Torbjørn fra Venås står det at han var oppvokst på Sud-Tjønn. Han ble bruker på Rinde omkring 1740, og eier fra 1750. Da fikk han skjøte for 37 riksdaler på - Pladsen Rinde med Inhægning. Sønnen Ola tok over Rinde.	Torjussen Wenaas, Torbjørn "Tiøn" / "Kiøn" / "Rinde" (I18436)
14118	Om ugifte Agnetha står det at hun Underholdes af charite.	Jørgensdatter Bernhoft, Agnetha (I1854)
14119	Om Voksen: Gårdsnavnet, i gammelnorsk form Vagsin, er sammensatt av Vagr og Vin. Vågen som har gitt anledning til navnet er enten en gammelbetegnelse på Bogstadvannet eller på dettes mindre østlige del. Fra 1500-tallet ble navnet i alminnelighet skrevet - Woxen - den form som den til gården knyttede store slekt også har beholdt som slektsnavn. Fra kildene nevnes gården fra 1300-tallet. I Akershusregisteret oppføres blant Hovedø Klosters brev et - Dombreff anlangendis øster Woxen med dedtz broer och Weiger att ferdigholdis, dateret Kong Magni 19 regimentis aar - så gården var allerede i middelalderen delt i 2 bruk, Østre og Vestre. Høvedø Kloster var eier før 1426 av gårdens vestre del, men byttet da med Eyvind Tjøstelsson så han fikk denne og dessuten 1/2 markebol ved Oelstad (Olstad ødegård under Hoff) mot å gi klosteret halvparten av den østre del. Fra Akershusregisteret: Magechiffte imellem Huodø closter och Euindt Thiostelssen om westre gaardenn i Woxne och 1/2 marckeboell, som ligger wed Oelstadt, som forne Euindt schulle haffue imodt halff østre gaardenn ij forne Woxne, dateret anno 1426. Hele 20 år, anno 1445, senere får klosteret resten av denne del, meget mulig det var fra nevnte Eyvind Tjøstelsson (sitt testament) også. Fra Akershusregisteret: Testament om 12 ørisboell i øster gaarden Wexeni med quernefaassen ij Aggers herridt och 1/2 marcheboell derhoes liggendis, giffuet thill Huodøen, anno 1445. Fra midten av 1400-tallet eies altså hele Østre Voksen av Hovedø Kloster. Vestre Voksen, som i 1426 var kommet i Eyvind Tjøstelssons eie har derimot fra dette tidspunkt ha vært i provat besittelse - etter all sannsynlighet den hele tid like til 1930 vært i Eyvind Tjøstelssons etterslekts eie - altså i over 500 år. Det er enestående i Akers historie. Gårdens skyld var på 1500-tallet 2 skippund tunge, senere ble dette økt ved medregning av Stubberud, et sagbruk og forskjellige skogstykker som tilhørte gården, til 2 skippund 6 1/2 lispund. I en rettssak i 1683 la gårdens daværende eier frem et pergamentsbrev datert søndag terre kyndelsmess 1583 - utvisende at Voksen er Peder Tjøstelssøns rette odel - neppe tvilsomt at man her har en etterkommer etter gårdens tidligere eier, Eyvind Tjøstelsson. Peder Woxen nevnes i lensregnskapene mellom 1557 og 1561. Sannsynligvis har han, i likhet med etterfølgerne på Voksen, brukt hele gården, både sin egen part (Vestre) og Kronens (Østre). I lensregnskapene fra 1606 og utover oppføres Bjørn Woxen som gårdens enebruker.	Tjøstelsen Woxen, Peder (I24740)
14120	Omkom da han malte skipssiden under ankeret. Ankeret ble sluppet mens han var under det, og han han ble dratt med ankeret ned i dypet.	Skrogstad, Thore Albert (I83)
14121	Omkom da skipet han var på ble torpedert av en tysk ubåt utenfor Brasils kyst. Emil Kristian var blant besetningen (med rank: Oiler) på den amerikanske oljetankeren William Boyce Thompson (tonnasje: 7.061 tonn), som ble senket av den tyske ubåten U-185 under kapteinløytnant August Maus. Skipets posisjon når den ble truffet var 4° 05'S, 35° 58'W - Grid FC 7179., og den var en del av konvoien BT-18 på vei fra Bahia i Brasil til Trinidad. Om lasten står det water ballast. Historien: At 00.53 hours on 23 May 1942, the unescorted and unarmed William Boyce Thompson (Master Hjalmus V. Rasmussen), en route in ballast from New York to Curaçao, was hit on the starboard side by one torpedo from U-558 while steaming on a nonevasive course at 10.5 knots about 120 miles south of Kingston, Jamaica in 16°26N/77°51W (grid EB 3855). The torpedo hit at #4 tank and opened a hole of 20 feet on the starboard and several small holes on the port side and the weather deck. While the #3 tank and the pump room flooded slowly, the tanker escaped northwards zigzagging at full speed in a smoke screen. The eight officers, 29 crewmen and two Navy signalmen on board reported no injuries. On 24 May, she arrived at Guantanamo Bay, Cuba and returned to service after being repaired. At 06.07 hours on 7 July 1943, U-185 attacked the convoy BT-18 about 175 miles east of Fortaleza, Brazil for a first time and reported two ships sunk and another damaged. In fact, the William Boyce Thompson and the James Robertson were sunk. The William Boyce Thompson (Master Fred Charles Vosloh) was the ship of the convoy commodore in station #41. The tanker was hit by one torpedo on the starboard side at the engine room, destroying the engine and the steering gear and killed one officer and two crewmen on watch below. As the ship began settling by the stern rapidly, twelve men panicked and abandoned ship in a lifeboat without orders. Three of them were later picked up by Jaguarão (CS 55) together with survivors from the other torpedoed ship, while the remaining men were picked up by USS Surprise (PG 63). Most of the eight officers, 32 crewmen, eleven armed guards (the ship was armed with one 4in and two .50 cal guns), the convoy commodore and five naval staff members abandoned ship after seven hours in two lifeboats and a raft and were also picked up by the corvette, which landed them at Recife on 10 July. One crewman later died of wounds ashore. The wreck of William Boyce Thompson remained afloat and had to be sunk by gunfire and depth charges from the escort vessels. The master, Fred Charles Vosloh, had only 4 months earlier lost a ship to the same U-boat and commander when Virginia Sinclair was sunk by U-185 (Maus) on 10 March 1943. Om skjebnen til ubåten: Sunk 24 Aug 1943 in the mid-Atlantic, in position 27.00N, 37.06W, by depth charges from 3 Avenger and Wildcat aircraft of the American escort carrier USS Core. 29 dead and 22 survivors. Kilde: Fra en nettside med Crew list of Ships hit by U-boats.	Hugaas, Emil Kristian (I5763)
14122	Omkom i en arbeidsulykke. Fra Tiden, tirsdag 14.februar 1967: Den 21 år gamle Birger Terjesen fra Hinnebu i Mykland omkom i går ettermiddag da tippen på lastebilen han kjørte, veltet over ham. Ulykken skjedde ved 16-tiden da Terjesen var ute for å reparere tippen. Han kjørte en strøbil med et nokså stort sandlass, og hadde stoppet på Hinnebu for å reparere. Falken i Arendal rykket straks ut og fikk brakt mannen til Aust-Agder Sentralsjukehus i Arendal, der man bare kunne konstatere at døden var inntrådt. Dødsannonsen i Tiden, torsdag 16.februar 1967: Thore Birger Terjesen ble brått revet fra oss i dag, 22 år gammel. Hinnebu, 13.febr. 1967. Therese og John Terjesen, foreldre. Sonja, Odmund, Liv. Tanter og onkler. Samles ved Mykland kirke tirsdag 21.febr. kl.14. Alle som vil følge er hjertelig velkommen. Bes kun på denne måte.	Terjesen, Thore Birger (I5597)
14123	Omkom i en bilulykke.	Martin, Pierre Eric (I1023)
14124	Omkom i en tragisk flyulykke som kostet 2 av hærens flygere livet. Ulykken skjedde ved Borgen meieri i Ullensaker. Flyet hadde kretset over området en tid. Det fløy meget lavt, like over taket på meieriet. Flyet, en Tiger-Moth 155, tilhørte en avdeling som lå på Gardermoen for å delta på store manøvre der. Det viste seg at flyverne drev såkalt blindflyvning da ulykken skjedde, det vil si at det bare ble flydd etter instrumenter. Flyverne hadde sagt de bare skulle være borte et kvarters tid. Ulykken inntraff omtrent 10 minutter etter starten. Et øyenvitne fortalte Sarpsborg Arbeiderblad at han så flyet komme i lav høyde og i stor hastighet mot den tykke telefonkabelen, som den kjørte inn i. Et kort øyeblikk ble flyet hengende på den ene vingen, men styrtet ned når vingen ble revet løs. Vingen ble hengende igjen på telefonkabelen en stund. Flyet tok straks fyr da det traff bakken, og flammene gjorde det umulig å komme til flygernes redning. Øyenvitnet fortalte at han tydelig så flyvernes ansikter, og hevdet bestemt at de må ha vært drept allerede ved sammenstøtet med telefonkabelen. Skogen rundt krasjstedet tok også fyr, men det lykkes å få slukket varmen etter kort tid. Da ilden hadde lagt seg og man kom til flyet, så de at flyverne satt fastsurret i maskinen, helt forkullet og ugjenkjennelige. Det var ikke mulig å identifisere dem, men nummeret på flyet og en påfølgene telefonsamtale med de som hadde fortegnelsen over flyene, konstaterte de at flyverne var fenrik Finn Trygve Smith og sersjant Erling Meinstad. Straks ulykken ble meldt til Kjeller flyplass ble det sendt en ambulanse for å hente de 2 flyvernes forkullede lik. Tennisspiller og konkurrent av Finn, Dick Bjurstedt, forteller: Da NM skulle spilles i august, var Finn ikke med. Han var fenrik i Flyvåpnet, og skulle på manøver. Den 2.august møtte jeg Magnus Stærnes i Akersgaten. Han så uvant alvorlig ut. Jeg ser du ikke har hørt det, sa han med tårer i øynene. De sa i radioen at Finn hadde falt ned. Med Finn mistet vi en strålende kamerat. Fra dødsannonsen i Aftenposten 22.august 1935: Vår inderlig kjære sønn og min elskede bror Finn Tryggve Smith døde plutselig fra oss den 20.aug. Gudrun Smith (f.Zinow), Trygve Smith. Kiddy Smith. Bisettelsen foregår i Det nye krematorium fredag kl. 2. Om flytypen, Tiger Moth: Tiger Moth, eg. de Havilland D. H. 82 Tiger Moth, propelldrevet biplan, sannsynligvis det mest berømte skolefly i flygningens historie. Fløy første gang 1931. Mer enn 4200 ble bygd i Storbritannia, ytterligere nesten 3000 i Australia, Canada og New Zealand. Vingespenn 8,9 m, lengde 7,3 m, største startvekt 803 kg, største hastighet 175 km/h. Tiger Moth er en videreutvikling av deHavilland D.H.60 Moth. De første D. H.60 Moth i Norge var 10 fly som ble laget på lisens ved flyfabrikken på Kjeller for Hærens Flyvåpen. I det sivile ble 13 fly benyttet, hvorav fire kjøpt fra Hæren. Fra 1933 til 1937 ble 38 Tiger Moth bygget på lisens på Kjeller.	Smith, Finn Trygve (I956)
14125	Omkom i et forlis utenfor Jyllands vestkyst.	Olavsen Skancke, Olav (I25410)
14126	Omkom i et ras i Jakobsbakkgruven.	Forsgren, Trygve Reitan (I12461)
14127	Omkom på S/S Haraldsvig.	Hytten, Einar (I12329)
14128	Omkom på sjøen, liket ble ikke gjenfunnet. Det var på returreisen fra Hamburg med stykkgods at skonnerten Neptunus, som var ute på sin første reise, kantret i en stormbyge utenfor - Drønen - og sank. Mannskapet reddet seg, men Fredrik Steenbuck Macé befant seg i kahytten da de kantret, og fulgte med skipet ned i dybet. Dette var et hardt slag for faren. Sorgen og forsøkene på å få skipet og sønnens lik opp, formørket hans siste leveår.	Macé, Fredrik Christian Steenbuch (I8235)
14129	Omkom på sjøen.	Hansen Rødahl, August Emil (I5294)
14130	Omkom som ugift sjømann ved D/S Johns påseiling i Nordsjøen.	Hansen, Albert Theodor (I21354)
14131	Omkom ved bading.	Ingebrigtsen Nerviknesset, Halvor (I10794)
14132	Omkom ved minesprenging ved u-båten Uredd's krigsforlis 10.februar 1943 i Fugløyfjorden, Nordland Fra dødsannonsen i 1ste Mai, onsdag 6.juni 1945: Det er med dyp sorg vi kan meddele at min inderlig kjære mann, min snilde pappa og vår kjære sønn, svigersønn, bror, svoger og onkel Thorvald Brown Løytnant i den norske marine omkom med undervannsbåten Uredd i kamp ved den norske kyst, den 1ste mars 1941, nær 34 år gammel. Stavanger den 5te juni 1945. Astrid Brown, født Solberg. Thor Henrik. Gurine Brown født Johnsen, Henrik J. Brown. Familien.	Brown, Thorvald (I22654)
14133	Omkommer på Rodalsfjorden.	Eriksen, Erik (I15235)
14134	Omkommet i skipsforlis. 4.juli?	Carlsen Bjurvald, Anton (I5804)
14135	Omkommet ved skipsforlis.	Bjurvald, Fritjof (I126)
14136	Omkring 1388 satt riksråd Jakob Fastulvsøn som herre på Austrått. Han hadde sannsynligvis fått Austrått med sin hustru Elsebe Ottesdatter Rømer. Hun ble stammor til den yngre Rømer-ætten. Jakob og Elsebes sønn Narve Jakobssøn Rømer overtok etter dem. Etter Narve overtok datteren Gertrud Narvesdatter, men først etter å ha ført en prosess mot stefaren Henrik Jenssøn Gyldenløve. Gertrud ble gift i Sverige med ridderen Magnus Green, men døde uten livsarvinger. Austrått gikk da over til hennes fetter ridder Otte Madssøn Rømer, gift med Ingeborg Lydersdatter Struds. Han var blant de rikeste i Norge på den tiden. Han var også en av hovedarvingene i det store skiftet etter junker Hans Sigurdsson, sammen med ridder Alv Knutsson Tre Rosor og væpner Arald Gautesson Kane.	Ottesdatter Rømer, Elsebe (I3418)
14137	Omkring 1388 satt riksråd Jakob Fastulvsøn som herre på Austrått. Han hadde sannsynligvis fått Austrått med sin hustru Elsebe Ottesdatter Rømer. Hun ble stammor til den yngre Rømer-ætten. Jakob og Elsebes sønn Narve Jakobssøn Rømer overtok etter dem. Etter Narve overtok datteren Gertrud Narvesdatter, men først etter å ha ført en prosess mot stefaren Henrik Jenssøn Gyldenløve. Gertrud ble gift i Sverige med ridderen Magnus Green, men døde uten livsarvinger. Austrått gikk da over til hennes fetter ridder Otte Madssøn Rømer, gift med Ingeborg Lydersdatter Struds. Han var blant de rikeste i Norge på den tiden. Han var også en av hovedarvingene i det store skiftet etter junker Hans Sigurdsson, sammen med ridder Alv Knutsson Tre Rosor og væpner Arald Gautesson Kane.	Fastulvsen Grip, Jacob (Jep) (I3417)
14138	Omkring 1594 var Båberg båtstasjon (skysskiper) for reisende på Mjøsa, og antatt gjestgiveri. På denne tiden tilhørte Båberg Jens og Jørgen Bjelke til Austrått, som også hadde ni andre gårder i Biri og Snertingdal. Senere hørte Båberg til Tjerne gods. Amund er nevnt som bruker i 1616. Ved skifte etter kona Berte Mikkelsdatter 1.juli 1663 ble det opplyst at Amund hadde gods i Brynstad, lille Brynstad, Stumlien, Stumliødegård, Lunde, Valker på Ringerike og Voll på 1 hud. I 1640 blir Jens Gundersen Sem dømt for å ha stukket Amunds 3 sønner med kniv i et hjemkommerøl på Båberg. Dom 60 riksdaler. Men da han var uformuende og sønnene kom seg slapp han med 40 riksdaler.	Larsen Båberg, Amund (I9459)
14139	Omkring 1672 må Østre Sogn være kjøpt av oppsitteren Hans Hansen, og etter hans død tilfalt halve gården (17,5 lispund) datteren Marte. Marte Hansdatter var gift 1.gang med Søren Nilsen Frøen, og 2.gang i 1671 med Haagen Lauritsen Frøen. På skifte etter sistnevnte 21.oktober 1715 ble parten utlagt enken, som kort tid etter overlot den til datteren Karen Haagensdatter, gift med Ole Johansen Stovie. Ole Johansen solgte ved skjøte 23.juni 1716 gården til svogeren Even Sørensen fra Ringi i Bærum, gift med Dorthe Haagensdatter. - Den andre halvparten av Østre Sogn (17,5 lispund) arvet Martes søster Sigrid, gift 1.gang med Herman Hansen fra Økeren og 2.gang med Wilhelm Christensen. Etter Sigrids død tilfalt parten barna Hans Hermansen Asker, Ingebret Hermansen, Lars Hermansen Ullern, Arne Hermansen Bestum og Maren Hermansen, som var gift med Jens Toresen Grimelund. Disse videresolgte denne parten ved skjøte 7.oktober 1734 til ovennevnte Even Sørensen. I skiftet etter Evens hustru Dorthe Haagensdatter 26.oktober 1733 ble mindre deler av gården utlagt til barna Søren Evensen Fronger (Bærum), Haagen Evensen og Hans Evensen. Disse videresolgte allerede ved skjøte 29.mars 1748 til Gunder Torstensen fra Østby i Enebakk. Han hadde allerede kjøpt resten av gården (nesten) ved skjøte 28.mars 1739.	Lauritsen, Haagen "Sogn"/"Frøen" (I24949)
14140	Omkring 31.desember 1905 ble det holdt en kommunal folketelling i hovedstaden. I Fastings gade 2, 2.etasje, er familien til overlærer ved 3-aarige komm. middelskole Jakob Ludvig Hoffmann Brinchmann registrert. De flyttet hit 17.august 1903. Familien forøvrig er Husmor Henny (intet særlig erhverv), og barna: Alexander, skoleelev, 3de gymnasium, Ludvig Leth, skoleelev, 4de middelklasse, Valborg Leth, skoleelev, 7de pigeskoleklasse, Henny Leth, skoleelev, 3de pigeskoleklasse, og Kirsten Leth, ingen erhverv. De har en enepige, Sirianna Larsdatter Ødegaard, f.7.mai 1874 i Frænen, som flyttet hit 15.oktober 1904. Fra folketellingen 1910: Fastingsgate 2. Her bodde de i 2.etasje, men hadde også et ekstra rom i 3.etasje. De betalte kr.840,- i leie, pluss kr.60,- for rommet i 3.etasje.	Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
14141	Omkring 31.desember 1905 ble det holdt en kommunal folketelling i Kristiania. I Rosenborggaden 12 registreres det 43 beboere fordelt på 9 leiligheter i denne 3 etasjer høye bygården. Husfar og telegraffuldmægtig Johannes Reitan, husmor Hanna Marie Reitan og deres datterdatter elev Aslaug Blomberg, samt en tjenestepike, Johanne Kristine Carlsen (f.1884 i Fredrikstad), er registrert boende i 2.etasje til venstre. Det nevnes at Johs, Hanna og Aslaug bodde her for 1 år siden også. En ny kommunal folketelling ble gjennomført omkring 1.februar 1907. Da bor det 39 personer i Rosenborggaden 12. Vi finner de samme 3 personer i Reitan-familien. Det opplyses at de flyttet hit fra Schultzgate 18 den 4.oktober 1904. De har den samme tjenestepiken som tidligere.	Reitan, Johannes (I1758)
14142	Omkring 31.desember 1905 var det en kommunal folketelling i Kristiania. Familien Blomberg er registrert her boende i Industrigaden 61, 2.etasje til høyre. Deres forrige bostedsadresse var Neuberggaden 5, hvor de bodde for 1 år siden. Alle barna, bortsett fra datteren Aslaug, er registrert sammen med Otto og Karen. Om Karen står det at hun flyttet til Kristiania 15.januar 1892.	Blomberg, Otto Bertrand Rylander (I16192)
14143	Omkring denne tiden, første halvdel av 1300-tallet, sto riddervesnet i full blomst i Mellom- og Sør-Europa. I Nord-Europa var det også riddere, men færre i antall og med dårligere økonomi som fordret enklere utstyr. Dessuten var det mindre mulighet til å øve segopp i turneringer, rytterkrig og tvekamper. I 1339 var en veltrent tysk ridder kommet til Sverige, og der seiret han over alle sine svenske medtevlere i en turnering. Men da han møtte Bjarne Erlingsson fant han sin overmann. Den svensk-norske kongen, Magnus 2. Eriksson, ble så oppglødd av seieren at han gav Bjarne sin slektning Rikitsa til kone. Bjarne Erlingsson skulle med dette ha vilkår til å nå de høyeste stillingene i Norge, men døde forholdsvis ung. Han etterlot seg heller ingen barn. Bjarne Erlingsen eide Elingård, eller Elin / Ælin som det opprinnelige navnet var, på Onsøy. Han eide også Ornesgården i Luster i 1309 (Hallvard Magerøy 1991). Han bodde i 1333 på Tønsberg, Vestfold, Norge. En islandsk annalist forteller under året 1333 at Erling Vidkunsson, Havtoresønnene og Ulv Saxesson hadde inntatt Tunsberghus og nektet å utlevere borgen til dens rette herre. Dette var opprør. Noe senere gjorde de imidlertid avbikt og oppnådde kongens nåde. Bare Ulv Saxesson unnlot å gå kong Magnus til hånde, istedet flyktet han fra landet. 15.08.1343 utstedte Erling Vidkunsson, Sigurd og Jon Havtoresssønner, Ivar Ogmundsson, Håkon Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ulv Saxesson,Bjarne Erlingsson (Erling Vidkunsens sønn), Ogmund Finnsson, Gert Smidsson og Eilif Eilifsson, alle de verdslige riksrådsmedlemmene, følgende brev: Herved vil vi gjøre kjent at i året 1343 etter Herrens fødsel på jomfru Marias himmelfartsdag var vi samlet til drøftinger på Varberg slott med vår herre Magnus, Norges, Sveriges, Skånes og Hallands konge. Han lot oss vite at han ville gjøre sin yngre sønn junker Håkon til konge over Norge. Dette hadde vi selv tenkt å be ham om. Derfor beskikket kong Magnus, ledet av den himmelske nåde og for å trygge freden mellom sine sønner og Norge og Sverige, Håkon til konge over Norge og Skattlandene med all den heder og alle de rettigheter som tilkommer Norges konge. Vi sluttet oss med glede til kong Magnus' avgjørelse og tok junker Håkon til vår konge, likesom vi ved dette brevet tar ham til konge over hele Norgesrike.	Erlingsen på Giske, Bjarne (I3622)
14144	Omkring midten av mars 1954 begynte Alexander Brinchmann sitt virke som overlege på Medisinsk avdeling ved Bærum sykehus. Han var spesialist i lungesykdommer og indremedisin.	Brinchmann, Alexander Hiorth (I387)
14145	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I25538)
14146	Omtale i brevet denne gangen dreier seg stort sett om svigersønnen Karl Bjørsets sykdom: 27/1 94 aften. Meddelelserne fra Dr. lyder just ikke meget ofte eller righoldige: Telegram igår - Kræfterne små, men ikke håbløst. Idag telefon: Natten nogenlunde bra, med nogen søvn og ikke så megen fantaseren. Barna er hos R., Assi hos mig; lidt forkjølelse hos Assi & Inga, ellers alt bra. Trygve dinerede hos mig idag sammen med min daglige spisegjæst Assi; iaften superer R. og alle barna hos mig. Fra konsul Dahl fik jeg idag indbydelse til hans 40de fødselsdag imorgen! I ugen havde jeg visit af stiftsarkivar Koren, som kjender mig fra Molde og er meget venlig. Ellers lever jeg stille, i denne tid mer end ellers som følge af tilstanden i Dr. Ludvig ved det samme, fremskridtene små.	Brinchmann, Alexander (I32)
14147	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I8414)
14148	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I21859)
14149	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20391)
14150	Omtalt som han høy excell. tjener.	Nielsen Muus, Lars (I11202)