Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 14,201 to 14,250 of 16,597
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 14201 | Rose Hills Memorial Park. | Fort, Calvin James (I15064)
|
| 14202 | Rose Hills Memorial Park. | Vold, Alma "Vogel" (I15063)
|
| 14203 | Rose Hills Memorial Park. | Vogel, Otto Frank (I15065)
|
| 14204 | Rosele married Robert 2 - The Pious - Capet, King of France, born on 27 Mar 972 in Orleans, France, died on 20 Jul 1031 in Melun Castle, Melun, Aquitaine, France, and was buried in St Denis Abbey, St Denis, Seine, France. Robert married Bertha (Eudes), Princess of Burgundy, daughter of Conrad 1 - The Pacific - King of France and Mathilde, Princess of France, in 997. Bertha was born in 967 in Bourgogne, France and died in 1016. Robert married Constance de Toulouse, of Arles, daughter of Guillaume 1 (William 3) Taillefer, Count Of Provence and Blanche de Anjou, Countess of Toulouse, in 1003 in Roches, France. Constance was born in 986 in Arles, Bouche-du-Rhones, Provence, France and died on 25 Jul 1032 in Melun Castle, Melun, Aquitaine, France. Robert's children: Henry 1 Capet, King of France was born in Apr 1008 in Rheims, Marne, Champagne-Ardenne, France, died on 4 Aug 1060 in Vitry-en-Brie, France, and was buried in St Denis Abbey, St Denis, Seine, France. Adela Capet, Princess of France was born in 1009 in Toulouse, Haute-Garonne, Midi-Pyrénées, France and died on 8 Jan 1079 in Monastaere de L'ordre, de St. Benoist, Messines, France. | Family: / Rosele av Italia (F4841)
|
| 14205 | Rosenberg overtok i 1896 forretningen til Olaus Michelsen i Brugata 24 under navnet O. Michelsens Eftfl. Forretningen var kjent som Michelsen ved Brua. Rosenberg drev forretning her fram til omkring 1940, da området ble omregulert. Den 29.september 1896 anmeldes det i Norsk Kundgjørelsestidende at Carl Bernhard Rosenberg i Brogaden 24 akter å drive handel i Kristiania under firmaet O.Michelsens Efterfølger. Registrert 30.september 1896 i Christiania Magistrat. C.B. Rosenberg var som sin forgjenger aktiv i Kristiania kjøpmannsforening - Kjøbmannsforeningen - og formann der fra 1914 til 1920. Fra august 1921 fram til sin død var han formann i Norges Kjøbmandsforbund. Han var medlem av styret i Ny Jord, Norges Varemesse og Norsk Arbeid. I tillegg var han styreformann i Kjøbmandsbanken, Norske Kjøbmænds Forsikringsselskap og Norske Merkantile Forsikringsselskap. C.B. Rosenberg var medlem av Kristianias bystyre og formannskap 1914-1928. Ved Stortingsvalget i 1921 stilte han som kandidat for Høyre og Frisinnede Venstre. Rosenberg ble for sin innsats hedret med ridder av Dannebrogsordenen, ridder 1.klasse av Vasaordenen, Sveriges Köpmannaförbunds hederstecken i gull med diplom og Oslo Kjøbmannsforenings hedersmerke i gull. I Dagbladet står det en omtale av Carl Bernhard Rosenberg i forbindelse med hans 25-års jubileum som forretningsmann: Kjøpmann C.B. Rosenberg, innehaver av det ansete firma O.Michelsens Eftfl. i Brogaten, kan idag feire 25 aars jubileum som forretningsmann. Ved siden av sin store private forretningsvirksomhet har kjøpmann Rosenberg deltatt meget i det offentlige liv og er blitt betrodd en rekke tillitsverv innen sin stand. Han har i flere aar vært medlem av Kristiania Kjøbmandsforenings styre og var i aarene 1914-20 foreningens formann. I høst blev han valgt til formann i Norges Kjøbmandsforening. Han er ogsaa en av stifterne av Kjøbmandsbanken, i hvis direksjon han fremdeles sitter. Han er videre styremedlem i Norges Handelsstands forbund og medlem av handelslønnsraadet. Siden 1913 har han vært medlem av bystyret og formannsskapet. Hr. Rosenberg nyder fremfor alt den største tillit og aktelse for sin dyktighet og sitt rettsinn som forretningsmann. | Rosenberg, Carl Bernhard (I17534)
|
| 14206 | Rosengrens drev med salg av safer og bankbokser og lå på Tøyensenteret. Det var salgssjefen på Harald A. Møller som tipset Ruth Eva om jobben på Rosengrens. Den 10.desember 1975 skriver sjefen Georg Smitt bl.a. dette til Ruth Eva: ...jeg setter stor pris på deg og fordi du alltid bidrar til å gjøre det hyggelig... For meg er du en meget verdifull medarbeider og jeg vil derfor gjerne at du skal trives i vår lille organisasjon. Du utfører ditt arbeide raskt og effektivt til min fulle tilfredsstillelse. Fra 29. til 31.mars 1976 var Rosengrens på salgskonferanse, Oslo - Nykroppa - Malung). Salgskonferansens sekretær var Ruth Eva. Mandag 29. var de på hotel Viking i Oslo. Program for dagen var presentasjon av konsernet og produktprogrammet. Tirsdag 30. dro de fra hotel Viking til Esso Motor hotel på Filipstad. Her var det presentasjon og gjennomgang av Nykroppa-verken, og gjennomgang av Foto-Alarm. Onsdag 31. dro de til Skinnargården hotel i Malung. En presentasjon og fabrikkomvisning på Malung-verken sto på onsdagens program. På kvelden var det selskapelig samvær. Torsdag 1.april var det hjemreise via Kongsvinger. Telefonnummer 673592 (i 1977). Lønninger 1979: 15.august: Brutto kr.5.825,-. Netto kr.3.700,-. 25.september: Brutto kr.5.825,-. Brutto kr.3.700,-. 25.oktober: Brutto kr.5.825,-. Netto kr.3.700,-. Lønninger 1980: Februar: Netto kr.3.998,80 25,mars: Brutto kr.5825,-. Netto kr.3.800,-. 25.april: Brutto kr.5.825,-. Netto kr.3.800,-. | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 14207 | Rosie Dyke skrev på sin facebook-profil 4.mars 2020: It's with a broken heart that I tell you that my beloved Danny passed away yesterday morning. His memorial service will be held at Hayhurst Funeral Home in Broken Arrow on Saturday, March 7th, 2020 at 1pm. In lieu of flowers please consider a donation in his name to the Prostate Cancer Foundation or a charity of your choice. You may view his obituary at www.hayhurstfh.com | Dyke, Dan (I10230)
|
| 14208 | Rothenberg | Zinow, Pauline Auguste Louise "Grootman" (I10141)
|
| 14209 | Rothenberg | Zinow, Pauline Auguste Louise "Grootman" (I10141)
|
| 14210 | Rothenberg | Zinow, Ida Louise Marie (I10697)
|
| 14211 | Rothenberg | Zinow, Gustav Adolph Wilhelm (I10698)
|
| 14212 | Rothenberg | Zinow, Gustav Adolph Wilhelm (I10698)
|
| 14213 | Rottingen prestegård. | Krohn-Hansen, Louise (I14432)
|
| 14214 | Rottingen prestegård. Døde i barsel da datteren ble for tidlig født, og døde samme dag. | Hoffmann, Lovise Frederikke Brinchmann "Krohn-Hansen" (I6258)
|
| 14215 | Rottingen prestegård. For tidlig født. | Krohn-Hansen, Louise (I14432)
|
| 14216 | Rovplads. | Kiøstelsen Roverstad, Gunder "Østbye" / "Mørch/Mørk" (I6122)
|
| 14217 | Rud vestre | Povelsen Rud, Jul (I11558)
|
| 14218 | Rudolf Børmark hadde vært gift med Jorunn Margrethe Moe Kuløy (tidligere gift Bakken) (1917-1978). De fikk en datter, Sidsel Ragnhild, sammen. | Family: Rudolf Børmark / Birgit Ingeborg Lorentzen, "Riddervold" / "Eklund" / "Børmark" (F488)
|
| 14219 | Rudolf Steiner (født 27.februar 1861 i Murakirály i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn, nå Kraljevec i Kroatia, død 30. mars 1925 i Dornach nær Basel i Sveits) var en østerriksk filosof, Goetheforsker, pedagog, kunstner, dramatiker, sosial tenker, anarkistisk orientert individualist og esoteriker. Steiner etablerte seg først som Goetheforsker og filosof. Ved begynnelsen av det 20.århundre grunnla han en ny spirituell bevegelse, antroposofi, som er en esoterisk filosofi med røtter i teosofi og tysk idealisme og goetheanisme. Steiner gjennomgikk flere livsfaser. I den første, mer filosofisk orienterte fasen som varte frem til 1902, forsøkte han å finne en syntese mellom naturvitenskap og åndelig opplevelse. Fra 1902 var han leder for den tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn, og han begynte da å utvikle det han kalte antroposofi. I en tredje fase begynte Steiner å utvikle kunstneriske impulser innen drama, bevegelseskunst (der han utviklet den nye kunstformen eurytmi) og arkitektur. Arbeidet resulterte i byggingen av et kulturelt senter for å huse alle kunstene, Goetheanum. Like etter første verdenskrig arbeidet Steiner for å finne praktiske anvendelser for antroposofien; og i samarbeid med pedagoger, bønder og leger grunnla han waldorf-pedagogikken (Steinerskole-bevegelsen), biodynamisk landbruk, antroposofisk medisin og inspirerte nye retninger innen tallrike andre områder av menneskelig aktivitet, som etisk bankvirksomhet og den kristne menigheten Kristensamfunnet. Rudolf Steiner besøkte Norge i alt 8 ganger fra 1908 til 1923. Det var den skandinaviske seksjonen i Teosofisk Samfunn som inviterte Rudolf Steiner til en nordisk foredragsreise våren 1908. Steiner holdt 20 foredrag, hvorav tre i Kristiania den 4. og 5.april, med et offentlig foredrag i Turnhallen om - Johannesevangeliet i teosofiens lys. Rudolf Steiner kom tilbake til Norge allerede 7.juli samme år og holdt en stor foredragsrekke over - Johannesevangeliet i tilknytning til teosofien - fra 7. til 21.juli på Nordstrand Middelskole ( senere Rudolf Steinerskolen på Nordstrand). Ved Steiners neste besøk, 8. til 21.mai 1909, foreleste han om de gammelnordiske myter og deres forhold til kristendommen. I skaren av mennesker som var reist med ham fra Mellom-Europa for å høre hans foredrag, var en tysk dikter med spesiell tilknytning til Norge, Christian Morgenstern. Temaet de nordiske myter ble tatt opp året etter da Rudolf Steiner besøkte Norge fra 7. til 20.juni 1910 og holdt 11 foredrag i Nobelinstituttet. Den 2. til 12.juni 1912 kom Steiner på nytt til Norge og holdt 10 medlemsforedrag i Nobelinstituttet over temaet - Mennesket i lys av okkultisme, teosofi og filosofi. I 1913 besøkte han Norge fra 1. til 11.oktober – for første gang i Antroposofisk Selskaps regi – med en rekke på 5 medlemsforedrag i Nobelsalen, med tittelen - Det femte evangelium - og et offentlig foredrag i Brødrene Hals’ lokale med tittelen - Dødens port. Denne gangen besøkte Steiner også Bergen og holdt et offentlig foredrag over - Livets gåter - og - Okkulte undersøkelser over livet mellom død og ny fødsel. På togreisen over fjellet til Bergen oppdaget han den karakteristiske Vosseskiferen. Han falt straks for dens blågrønne fargespill, og etter en tid avgikk et stort lass skifer til de 2 kuplene på den første Goetheanumbygget. Etter 8 års fravær, blant annet som følge av 1.verdenskrig og byggingen av det første Goetheanum i Sveits, besøkte Steiner igjen Norge fra 23.november til 4.desember i 1921. Besøket hadde en halvoffentlig karakter og var anlagt for å gi en bred presentasjon av antroposofien og de impulser den hadde å bidra med på forskjellige områder, blant annet 2 foredragskvelder om temaet - Oppdragelses- og undervisningsmetoder på antroposofisk grunnlag - som senere dannet grunnlaget for Rudolf Steinerskolen i Oslo, grunnlagt 1926. Rudolf Steiner besøkte Norge for siste gang 14.-21.mai 1923, og i den forbindelse ble også Antroposofisk selskap i Norge grunnlagt 17.mai ved Steiners medvirkning. Rudolf Steiner la fundamentet til antroposofien gjennom sine filosofiske og erkjennelsesteoretiske arbeider fra 1880- og 1890-årene, hvorav Frihetens filosofi fra 1893 er den mest kjente. Fra århundreskiftet utarbeidet han en antroposofisk orientert åndsvitenskap i en rekke skrifter og et stort antall foredrag. Steiner brukte begrepene antroposofi og åndsvitenskap synonymt om det å utforske og skildre en oversanselig verden. En verden av krefter og vesener som ligger til grunn for og konstituerer sanseverdenens og menneskelivets fenomener. Antroposofien er likevel ikke en tro, men ifølge Steiner - en erkjennelsesvei som vil føre det åndelige i mennesket til det åndelige i verdensaltet - en forsøksmetode for det allmennmenneskelige og for allmenne verdensfenomener - som krever individuell tilnærming og systematisk begrepsdannelse. Antroposofiens mål kan sies å være en forening av vitenskap, kunst og religion i et helhetlig metodisk grep. Steiner hevdet derfor at antroposofien også kunne ytre seg direkte gjennom et kunstverk eller sosiale initiativer. I årene 1902–10 utarbeidet Steiner grunnbegrepene i åndsvitenskapen gjennom bøker som Teosofi (1904) og Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener? (1904). Boken Vitenskapen om det skjulte (1910) gir den mest omfattende og helhetlige fremstillingen av antroposofiens menneske- og verdensbilde. I denne fasen var Steiner tilknyttet Teosofisk Samfunn, men da selskapets ledelse etter hvert satte uakseptable betingelser for hans virksomhet, kom det til et brudd (1912). Fra da av benyttet Steiner konsekvent betegnelsen antroposofi om sin åndsvitenskapelige forskning. Ole og Livy Reitan var medlemmer av Teosofisk Samfunn siden 1890-årene, og hørte til de første som sluttet seg til Rudolf Steiner. M.D. (Misraim-Dienst) møtene foregikk alltid i Professor Dahls gate 17 tilhørende Ole og Livy før de fikk en egen losje - Vidarlosjen. Ved enkelte av møtene kunne det være over 70 mennesker tilstede. Foruten deres eget hjem, rommet Professor Dahlsgate 17 flere større og mindre leiligheter, fortrinnsvis bebodd av antroposofer. Vilkår nummer 2 skal ha vært at vedkommende leieboer spilte et instrument. Her vanket mennesker med samme interesser som vertskapet, og her ble viktige møter avholdt, deriblant sammenkomsten hvor man besluttet å stifte Vidarlosjen. Det går fram av brev datert i november 1903, at Ole og Livy Reitan var medlemmer i losjen Det norske teosofiske Samfund. I brevene gir de støtte til at Samfundet oppretter en nærmere forbindelse / samarbeide med Det norske teosofiske Forbund. Allerede i 1907 ble de første nordmenn tatt opp i første avdeling av den esoteriske skole. I 1908 ble Ole Reitan tatt opp, mens Livy ble tatt opp i 1909. Det var Ole og Livy Reitan som huset Rudolf Steiner under hans opphold sommeren 1908 og våren 1909, og en rekke bilder av Rudolf Steiner ble tatt av hobbyfotograf Ole Reitan. Sammen med Richard Eriksen, Marta Steinsvik og Helga Geelmuyden ble Ole Reitan valgt ut til - vokter (Aufseher) - for den kultiske avdelingen, og hos han ble også røkelseskar og andre effekter for seremoniene oppbevart. Den 23.januar 1910 skriver melder de seg ut av Samfundet for å kunne indtræde i logen Kristianialogen. Den 21.mars 1913 ble Vidarlosjen oppløst, og den 8.april ble Vidargruppen grunnlagt under navnet Den antroposofiske arbeidsgruppe Vidar med circa 60 medlemmer, herunder er Ole Reitan nevnt som sekretær i det første styret. Den 17.juni 1920 gikk det ut en - indbydelse til dannelse av et aktieselskap med formål gjennom industri- og handelsvirksomhet å fremme økonomiske og åndelige verdier. Navnet Verdande ble brukt på selskapet, men endres snart til Futurum, som fikk sete i Kristiania. Innbydelsen var underskrevet bl.a. av agent Ole Reitan. I antroposofien beskrives - liv, sjel og ånd - som 3 selvstendige oversanselige eksistensnivåer som gjennomtrenger den fysisk-materielle verden. Ved å utvikle sitt sjelelige potensiale kan mennesket oppnå erkjennelse av disse nivåene. Steiner betraktet en slik erkjennelse som en for vår tid eksistensielt nødvendig utvidelse av naturvitenskapens reduksjonistiske verdensbilde. Steiner hevdet at menneskets innerste vesen er en uforgjengelig kjerne (jeget eller individualiteten) som utvikler seg gjennom mange liv på jorden. Gjennom en ny forståelse av de gamle begrepene karma (skjebne) og reinkarnasjon (gjentatte jordliv) knyttet han dem til ideer om en individuell og kulturell evolusjonsprosess som har en forløper hos den tyske humanisten G. E. Lessing. Steiner hevdet at reinkarnasjonstanken ligger latent i fortsettelsen av en konsekvent tenkt evolusjonslære, idet hver enkelt menneskeindividualitet må betraktes som en egen «art» som utvikler seg gjennom jordlivene. Antroposofi, filosofisk bevegelse grunnlagt av østerrikeren Rudolf Steiner. Antroposofien, slik den ble utarbeidet av Steiner, fremstår ikke som en religion, men som en filosofi eller åndsvitenskap som ønsker å forene naturvitenskap og intuisjon, og som hevder å gi en gradvis dypere innsikt både i den fysiske og den høyere, åndelige verden. Samtidig kommer antroposofiens grunntanker til uttrykk i et bredt register av ulike aktiviteter: kunst, drama, pedagogikk, jordbruk og medisin. Ifølge antroposofien er mennesket av åndelig natur; det er utgått fra en åndelig verden, og skal vende tilbake til en åndelig tilværelse. Fra denne tilværelsen blir mennesket gjenfødt på Jorden. Denne læren om gjenfødelse blir kombinert med en lære om karma, og en lære om menneskets astrallegeme, som sammen med ånden stiger opp fra Jorden ved døden. I høyere sfærer kan mennesket utvikles videre (hjulpet av engler og høyt utviklede menneskeånder) inntil det påbegynner et nytt jordisk liv. En forutsetning for antroposofien er teosofien som Steiner var en ledende tysk representant for i årene 1902 - 1912. En konfllikt med ledelsen i Teosofisk selskap førte imidlertid til at Steiner brøt med teosofene og dannet Antroposofisk selskap i 1913. Karakteristisk for antroposofien er foreningen av forestillinger fra teosofisk okkultisme med ideer fra tysk idealisme, Goethes naturfilosofi og utviklingslæren. I 1913 fikk antroposofien sitt internasjonale senter, Goetheanum, i Dornach ved Basel. Ved Steinerskolene blir antroposofiens pedagogiske ideer lagt til grunn, og et biodynamisk jordbruk bygger på tanken om at ånd også kan påvirke dyr og planter. Antroposofien har særlig gjennom Steinerskolene fått en forholdsvis stor internasjonal utbredelse som et motkulturelt, spiritualistisk alternativ til de formative ideene i den vestlige verden. Og det finnes eksempler på at en del kunstnere har latt seg inspirere av antroposofien. Men ikke minst på grunn av Steiners radikale okkultisme, har hans åndsvitenskap hatt liten betydning utenfor kretsen av overbeviste antroposofer. | Family: Ole Nicolaus Reitan / Olivia Jensine Hoff, "Reitan" (F20)
|
| 14220 | Rundt 670 giftet Pipin seg med Plektrude for hennes arv av betydelige eiendommer i Moselle-regionen. De fikk minst 2 barn som begge døde før Pipin, og gjennom dem fikk han minst 2 betydelige barnebarn. Disse legitime barnebarna ble Pipins etterfølgere, og med hjelp fra hans enke Plektrude forsøkte de å beholde posisjonen som rikshovmestre etter Pipins død. | Family: Pipin av Heristal, "Pipin 2" / Plektrude (F2108)
|
| 14221 | Rundt midten av 1600-tallet var det stor interesse for gruvedrift i Norge, og malmleting ble drevet mange steder etter påtrykk fra kongen i København. Krigene som også Danmark- Norge var innblandet i, skapte behov for metaller til våpen. Metaller var også i seg selv verdier som rikdom kunne måles i. Fra prekestolen oppfordret prestene bøndene til å se etter malm når de ferdes i utmarka. Mange steder lette fremmede bergfolk systematisk etter nye funn. Det betydeligste kobberverket var Røros der prøvedrift begynte i 1644. Da fikk sjiktmester Lorents Lossius og bergskriver Peter Petersen, begge ved Kvikne kobberverk, mutingsbrev på en ertsforekomst i Raudhåmmåren øst for Røros. Funnet i Rauhammeren førte ikke til varig drift, men det ble snart funnet malmforekomster i Storvola (Storwartz). Etter tradisjonen ble funnet gjort av bonden Hans Åsen på Hitteråsen, som gjorde Lossius oppmerksom på det. Den første smeltehytta ble bygd ved Hitterelva. Lorentz Lossius ble verkets første direktør, og verket fikk sine første privilegier i 1646. Kammertjener Joachim Irgens fikk imidlertid privilegium på verket i 1647, og etter en strid om rettighetene ble verket delt i 60 parter, der Irgens fikk 50. Irgens kom dårlig ut av det med direktør Lossius, som ble avsatt i 1651 og erstattet med Joachim Irgens' bror, doktor i medisin Johannes Irgens. Johannes bodde med hustru og barn i Itzehoe, da han av sin bror, den mektige Joachim, ble kalt til Røros. I 1651 ble han ansatt av sin bror, uten participantenes viten og vilje, som hans direktør ved Røros Verk etter Lossius. Johannes var ikke kyndig i bergverksdrift, men han var en dygtig og nidkjær forvalter og skal ha foretat forbedringer i hyttedriften. Det vil si at han skjøtte sin bergmannsgjerning tilfredsstillende. Det ble klaget på Johannes' urigtige behandling av arbeiderne, og Dahle forteller at Johannes hadde lange tvistigheder med Lossius' enke, og førte strid med fogd Klaabye, fordi direktøren opbergede Sigt og Bødder. Johannes fikk av broren, i 1655 en part i verket -tredivtedel - men ingen lønn av det. I dette året viser regnskapene at det ble brukt 3.679 lester settved ved Gammelberget og 604 ved Nyberget, og utvunnet henholdsvis 15.980 og 3.105 tdr. malm. Det ble brukt 380 favner røstved og 7.749 lester kull. Av ialt 265 røster ble det smaltet 768 skålpund såkalt sortkobber, som igjen ga 690 skålpund garkobber. Kongens tiende utgjorde 10 prosent eller 69 skålpund. De øvrige 621 skålpund á 50 riksdaler, ga samlet inntekt på 31.050 riksdaler. Etter at utgiftene, 19.724 riksdaler, var trukket fra ble nettooverskuddet 11.325 riksdaler. I 1657 var Johannes så syk at han overga verkets bestyrelse til Jackob Mathias Tax. I Johannes' direktørtid varierte kobberproduksjonen mellom 660 og 1.000 skålpund per år. Etter Johannes' død i 1659, forlangte broren Joachim en etterskuddslønn av 500 riksdaler årlig til Johannes' etterlatte, men participantene ser ut til å ha nektet å utbetale noe, da de betragtede doctoren som kammertjenerens private fuldmægtig. Da Johannes Jürgens ble direktør ved Røros kobberverk, bosatte han seg på Røros gård. Veien mellom Bergstaden og Direktørboligen var ikke tilfredstillende, og han ba Rørosbefolkningen om hjelp til å utbedre veien. Dette ville de ikke gjøre. Johannes var ingen populær mann blant Røros' befolkning, og det han nå bestemte for å framskynde arbeidet med nyveien, gjorde han ikke mer populær, nei. Proviantlageret, eller magasinhuset, som til nå hadde ligget i selve Røros, flyttet han nå til Røros gård. Dermed ble arbeiderne nødt til å reise til Røros-gård for å hente sin proviant, og de ble naturligvis interessert i, eller tvunget til, å hjelpe til med å få en skikkelig vei istand snarest mulig. Arbeidsfolket anla den første gode kjøreveien ved Røros i årene 1651 til 1659, og den gikk ut til direktørgården og provianthuset, med den store Sundbrua over Glåma. Sundbrua ble reparert så tidlig som i 1661, så det må ha vært livlig trafikk, og veien Bergsatden - Rørosgård ble betegnet som - et af de smukkeste Anlæg i Nærheden af Værket. Historien forteller at når veien var vel ferdig, så flyttet Johannes proviantlageret inn til byen igjen, og Røros' befolkning følte seg veldig lurt. Den eldste kjørevei sommer som vinter på Røros heter den dag i dag Nyveien, og den ble også allmannveien sørover. Historien er delvis tillagt informasjon gitt av kirketjener ved Røros kirke, til Tor Kristian Zinow og Åse Reitan når de var på besøk der høsten 1996. Under historien til gammelkirken, som ble erstattet av dagens (2019) kirke i 1784 står nevnt: ...det er knyttet en gammel tradisjon til et av maleriene i den nåværende kirken, som tyder på at det var et visst rom mellom alteret og bakveggen i koret. Det gjelder bildet av Dr. med. Johannes Irgens og konen Elisabeth Arnisæus. Han var dårlig likt av almuen på Røros, og det er fortalt at da han døde og maleriet av ham skulle henges opp i gammelkjerka, forlangte folk at det skulle henges opp bak alteret. Bildet ble flyttet over til den nye kirken, der det fikk den samme bortgjemte plassen. | Henrichsen Jürgens, Johannes "Irgens" (I1865)
|
| 14222 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I846)
|
| 14223 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I3056)
|
| 14224 | Rustad, 1650 ? | Nilsdatter Rustad, Maren "Sigstad" / "Melby" (I9412)
|
| 14225 | Rusthagen. Syver Thoresen Hagelien, Indlægs Lem paae Dovre, 75 aar. | Toresen Ruste, Siver "Hagelien" (I2310)
|
| 14226 | Rusthaugen | Siversen Ruste, Ole "Holum" (I6697)
|
| 14227 | Rusthaugen | Siversen Ruste, Siver (I6702)
|
| 14228 | Rusthaugen | Siversdatter Ruste, Mari (I10455)
|
| 14229 | Rusthaugen | Siversdatter Ruste, Anne "Lindsøe" / "Steinløkken" (I10456)
|
| 14230 | Rusthaugen | Siversen Ruste, Ole "Klufte" (I10457)
|
| 14231 | Rusthaugen. Marit Johnsdatter Hagehaugen, Kaarkone i Dovre, 85 Aar gamel, Døde af Alderdom. | Jonsdatter Killi, Marit (Mari) "Hagehaugen" (I2311)
|
| 14232 | Rut Brandt (født Rut Hansen 10.januar 1920 på Hamar i Norge, død 28.juli 2006 i Berlin) var gift med Willy Brandt mellom 1948 og 1980, og gjorde som borgermesterfrue i Berlin og tysk utenriksministerfrue og kanslerfrue en stor innsats for å styrke forbindelsene mellom Norge og Tyskland. Hun er blant annet tildelt Den Kongelige Norske Fortjenstorden (kommandør, 2001). Hun vokste opp sammen med tre søstre på Hamar i Norge. Faren jobbet som privatsjåfør på et gods. Etter at han døde var moren aleneforsørger. Rut Brandt beskrev senere moren som «sosialist og kristenmenneske». Som 15-åring begynte hun å jobbe i et bakeri, og ble senere tjenestejente. Da hun var 16 år ble hun aktiv i en illegal sosialistisk ungdomsgruppe, og i 1942 flyktet hun sammen med søsteren til Sverige. I det svenske eksilet fikk hun jobb i pressebyrået i den norske eksilregjeringens ambassade. Der møtte hun den tidligere jernbanearbeideren Ole Olstadt Bergaust, som også arbeidet ved ambassaden, og de ble gift. Bergaust døde imidlertid allerede i 1946 av en lungesykdom. Mens hun bodde i Sverige ble Rut Hansen også kjent med den tyske sosialdemokraten Herbert Frahm fra Lübeck, som under sitt eksil kalte seg Willy Brandt og senere offisielt tok dette navnet. Brandt hadde på det tidspunktet fått norsk statsborgerskap av eksilregjeringens ambassade, etter at han var blitt fratatt sitt tyske. Selv om både Willy Brandt og Rut Hansen var gift på hver sin kant, innledet de et forhold. Etter at Rut Hansens første mann døde og Brandt ble skilt i 1948, giftet de seg. Under sitt mer enn tredve år lange ekteskap fikk de sønnene Peter (f. 1948), Lars (f. 1951) og Matthias Brandt (f. 1961). Ekteparet slo seg ned i Vest-Berlin, der Brandt i 1957 ble valgt til regjerende borgermester (bystatens statsminister). Det er blitt hevdet at Willy Brandt ikke kunne gjort sin karriere uten Rut Brandt. Gjennom sin åpne og kommunikative væremåte skaffet hun ekteparet mye sympati og fungerte ofte som talerør for ektemannen. Brandt ble i 1966 tysk utenriksminister, og var fra 1969 til 1974 tysk kansler. Rut Brandt var ved hans side Tysklands de facto førstedame (presidentparet har høyere rang, men mindre innflytelse). I årene etter at Brandt gikk av som kansler som følge av Guillaume-skandalen bodde de hver for seg. Da Brandt i 1979 innledet et forhold med Brigitte Seebacher, ba Rut Brandt om skilsmisse, som ble innvilget i 1980. Rut og Willy Brandt møttes for siste gang på dagen for skilsmissen. Hun fortsatte å være aktiv i samfunnslivet i Bonn etter skilsmissen. Det hevdes ofte at Brandts tredje hustru Brigitte Seebacher sørget for at Rut Brandt ble utelukket fra statsakten i forbindelse med Willy Brandts begravelse, noe som vakte sterke reaksjoner. Imidlertid forteller Egon Bahr at dette ikke stemmer. Han fikk i oppdrag å ta kontakt med Rut Brandt under forberedelsene til begravelsen og forteller at det var hun selv som ikke ønsket noen invitasjon: hun var ikke Willy Brandts enke. Rut Brandt døde 28.juli 2006 etter lengre tids sykdom, 86 år gammel i Berlin. | Family: Herbert Ernst Karl Frahm, "Brandt" / Rut Hansen, "Brandt" (F6260)
|
| 14233 | Rut dog på Östersunds lasarett i sviterna av en brusten blindtarm. | Olsson, Rut Serine "Rolandsson" (I14089)
|
| 14234 | Rutenberg | Vorass, Karoline Charlotte Louise "Pamperien" (I10130)
|
| 14235 | Rutenberg | Vorass, Christina Dorothea Friederike "Grosser" (I10131)
|
| 14236 | Rutenberg | Vorass, Karl Friedrich Adolph (I10132)
|
| 14237 | Rutenberg | Vorass, Auguste Wilhelmine Friederike "Mau" (I10133)
|
| 14238 | Rutenberg | Vorass, Emilie Louise Friederike "Schultz" (I10134)
|
| 14239 | Rutenberg | Family: Karl Friedrich Theodor Zinow / Adolphine Louise Juliane Franz, "Zinow" (F3788)
|
| 14240 | Rutenberg | Family: Karl Friedrich Theodor Zinow / Sophie Friedericke Berlin, "Zinow" (F3789)
|
| 14241 | Rutenberg. De fikk 3 barn. | Family: Louis Johan Karl Friderich Grootman / Pauline Auguste Louise Zinow, "Grootman" (F4218)
|
| 14242 | Ruth arbeidet som hushjelp (maid) og kokkerske, og Einar som sjåfør for Mr. & Mrs. Dallstream til litt ute i november samme år. Ruth og Einar jobbet sammen i 1362 Astor Street også, og fikk tilsammen $75 i måneden. I sluttattesten får både Ruth og Einar et meget godt skussmål: To Whom it may Concern. Einar Zinow and his wife, Ruth, were in my employ during the months of September, October + part of November 1933 performing the services usually performed by a couple in a small household. Einar serves well, is a good cleaner and drives a car carefully and efficiently. Ruth is a good cook and an usually good maid. Both are honest. I am pleased to recommend their employment by anyone needing the services of a couple. Mrs Andrew John Dallstream. Det var nok tøft likevel å få seg fast jobb med god og stabil inntekt. I Ruths regnskapsbøker står det - out of work between - fra 15.januar 1933 til 27.januar 1934. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 14243 | Ruth arbeidet som hushjelp og kokkerske hos flere herskapsfamilier i Chicago i løpet av den tiden hun (og Einar) var i Amerika. Hun fikk gode skussmål for sine matlagingskunnskaper. I denne tiden førte Ruth nøye ned hvor hun (og Einar) arbeidet (for hvem og adresser), hva de tjente og hvilke utgifter de hadde. Dette kan sees av regnskapsbøkene hun førte: Ruth startet hos Mrs. R.R.Donnelly 9.juni 1931 med $18 i uka. Lønnen steg til $19 i uka fra 23.juni, og til $19,50 i uka fra 28.september 1931. Så arbeidet Ruth hos Miss Donnelly (datter?) fra 16.oktober 1931 med $17 i uka. Lønna fra 25.februar 1932 er på $16 i uka og fra 9.mars 1933 $14 i uka. Ruth ser ut til å ha hatt bijobber også: For Mrs. Erdmann, Mrs. Cock, Mrs. Rysdorp og Hateley. Inkomst 1931: $551,50. Utbetalt: $477,34. Inkomst 1932: $832. Utbetalt: $741,49. I brev av 24.august 1932 blir kursen på dollar oppgitt til kr. 3,78. Mye (penger og gaver) ble sendt hjem til Ruths familie og slekt i gamlelandet, men også egen sparing ble sendt hjem via far Oskar Lorentzen, som satte dette i banken for dem. Ruth og Einar jobbet også sammen for Mrs. R.R.Donnelly, og fikk tilsammen $60 i måneden ($30 på hver) pr. 1.juni 1933. Da var Ruth var maid og kokkerske, Einar var sjåfør, Driving for Miss Donnelly, tjener og oppasser. Mye penger ble sendt hjem til Norge fra Ruth (og Einar), nevnt blant annet: -til Ruths mor og fra 1-2 ganger per måned. -til søster Aasta, blant annet til baby Liv Ruth august 1931. -til søster Ingeleiv, og hennes døtre Ellen og Anny-Mary, 2-3 ganger i året. -til søster Kirsten og hennes familie, blant annet til datteren Clary. -til bror Ragnar og hustru Härdis. -til bror Sverre og hustru Hildur, og til datteren Erna. -til bror Karl Kristian og hustru Aagot, og deres barn Knut. -til venninnen Gjertrud. -til egen sparing, som Ruths far satte i banken for dem. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 14244 | Ruth ble bisatt fra Østre krematorium kl.10.00. Til hennes bisettelse kom søsteren Aasta med sin sønn Halvard fra Trondheim, samt nevøen Finn Eide fra Heimdal og niesen Birgit Børmark fra Melhus. Nevøen Per Arne Johnsen kom fra Kristiansand, og hennes beste venninne gjennom livet, Gjertrud Øien, kom fra Selsbakk. Etter bisettelsen var det minnestund hjemme i leiligheten på Ammerud, og det ble servert smørbrød fra Christiania Dampkjøkken, kaffe og kaker. Ruths siste hvilested ble så på Alfaset gravlund på Alnabru i Oslo, hvor urnenedsettelsen fant sted 5.oktober 1984. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 14245 | Ruth ble hentet på Aker sykehus 27.juli av Ruth Eva og Tor Kristian. Mandag 30.juli dro de ut til hytta, og var der frem til 12.august. På hytta ble det besøk av William og Berit & co. 31.juli, og Eilif og Synøve Gundersen 11.august. Den 13.august måtte Ruth tilbake på sykehuset (Aker). Der var hun noen dager frem til 21.august, da hun kom hjem til Ammerud igjen. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 14246 | Ruth ble operert for på Aker sykehus i Oslo og ble helt frisk. De fjernet tynntarmen, og operasjonen var vellykket. Hun fikk aldri kreft igjen. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 14247 | Ruth bodde hos sin tante Laura Larsen til å begynne med en stund. hjalp Ruth i gang med å søke etter arbeid. I den norsk/svensk/dansk-språklige avisen Scandinavian så de annonse på en ledig jobb, som tante Laura ringte på. Der passet det fint, for fruen som hadde annonsert, skulle kjøre den andre hushjelpen som sluttet inn til Chicago. Dermed ble det slik at hun hentet Ruth før hun slapp av den avtroppende hushjelpen. Den avtroppende hushjelpen var en Solveig, som kom fra Skien, og hun og Ruth ble gode venninner. Ruth arbeidet for denne fruen i circa 1 år. I fritiden var hun mye sammen med Solveig. Det var gjennom Solveig at Ruth møtte sin kommende ektemann Einar Zinow fra Oslo. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 14248 | Ruth Eva bodde i 2.etasje i Kamphusveien 2 B. Sønnen Tor Kristian med sin familie bodde i 1.etasje. Utdrag fra Tor Kristians dagbok i tiden omkring overtakelsen av huset: April 1999: ...Torsdag 22. dro vi (Åse og Tor Kristian) tilfeldigvis til Strømmen for å se på et par hus. Det ene lå i Kamphusveien, og det skulle egentlig ikke være visning der før på lørdag, men allikevel var det endel folk som så på dette huset samtidig med oss. Det var en to-mannsbolig fra 1950-årene, nesten 1,3 mål tomt, hvor innerste delen av tomta kun var en dyp, dyp dal, med MASSE trær. Det var som en urskog. Magne var med Åse og meg, og han hadde mye moro med å løpe rundt og rundt omkring i huset. Vi falt litt for huset, og sa til megler at vi ville kontaktes hvis det kom inn bud. Farmor fikk se bilde/prospekt av huset denne ettermiddagen, og sa at det så greit ut. Så ble det fredags morgen, og jeg hadde ikke vært lenge på jobb, før megler ringte og sa han hadde fått inn et så høyt bud (høyere enn prisantydningen ca. 1,680 mill.), at selger kunne akseptere dette. Budgiver hadde satt frist litt utpå fredagen, og selger var villig til å få det avgjort idag. Oj! Men, vi var med, og snart var vi bare tre stykker som bød på huset, oss, naboen til huset (Kolbjørn Berglund) og en utenlandsk familie. Det endte med at vi fikk det endelige tilslaget på 1,860 mill. Så da ble vi huseiere! Oj, oj, oj oj... ...Tirsdag 27. var vi i møte med Sparebanken NOR i Strømmen for å skrive under lånesøknadene etc., og torsdag var det kontraktsunderskrivelse med NOR eiendom og selger. Så var det gjort. Overtakelsen ble avtalt til torsdag 20.mai, rett før pinse... | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 14249 | Ruth Eva fikk Clara 22.juni 1999. Døde etter gjentatte krefttilfeller 13.februar 2011. | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 14250 | Ruth Eva fikk Scotty 24.juni 1954. Scotty ble bare 7 måneder gammel. Den 21.september 1954 klokka 23.15 ble den påkjørt av en bil i Schultzgate-Schöningsgate. | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|