Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 14,351 to 14,400 of 16,597

#	Notes	Linked to
14351	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24972)
14352	Samuel Østensen nevnes som føderådsmand, født 1847 i Indre Holmedal, under folketellingen i 1900. Han og Sigrid bodde da på Sværengården.	Østesen Gjermundstad, Samuel "Sværen" (I7850)
14353	Samvirkelagsbestyrer både på Trones Handelslag i Verdal, Strinda Samvirkelag og Selsbakk Samvirkelag.	Hugaas, Sverre Arnold (I2527)
14354	Sancho I av Portugal (født 1154, død 1211) var konge av Portugal i årene 1185 til 1211. Han var sønn av sin forgjenger kong Alfonso 1, og ble etterfulgt av sin sønn Alfonso 2. Sancho hadde tilnavnet Povoador, fordi han søkte å befolke avfolkede omrøder og grunnla nye byer.	av Portugal, Sancho "Sancho 1" (I12616)
14355	Sandager-eie	Knudsen Sandager, Lars (I11784)
14356	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I536)
14357	Sandberg Mellem i 1875, Sandberg Søndre i 1900 og 1910. Fra folketellingen 1875: Gårdbruker og selveier Halvor Johnsen, f.1828, Alstadhaug og hustru Ragnhild Bergitte Lorentsdatter, f.1830, Alstadhaug. Nevnes også fostersønn John Laurits Johansen som Forsørges af Husfaderen, f.1866, Alstadhaug. Ugift tjenestepige Martha Gunelie Arentsdatter, f.1847, Alstadhaug. Ugift tjener Olaus Mikalsen, Forsørges delvis af Husfaderen, f.1855, Alstadhaug. Husfar og enkemann John Johnssen, Føderaadsmand, f.1792, Skatvolds Sogn, Stjørdals Pr. og hans ugifte sønn Johannes Johnsen, Forsørges af Faderen, f.1832, Alstadhaug, hans ugifte datter Margrethe Johnsdatter, Forsørges af Faderen, f.1840, Skogn. Fra folketellingen 1900: Gårdbruker og husfar John Sandberg og hans hustru Edrikke Sandberg, Gaardmandskone, f.1862, Skogn. Barn: Harald, f.1897. Peder, f.8.april 1900. Dessuten den ugifte gårdsdrengen Gutorm Nervig, f.1883, Trondhjem, og den ugifte tjenestepike og budeie Marie Jensdatter, f.1876, Skogn. Andre nevnt er Halvard Sandberg, Kaarmand, f.1827, Skogn og hans hustru Ragnhild, f.1829, Skogn. Fra folketellingen 1910: Gårdbruker og selveier John L. Sandberg, f.2.mars 1866 og hans hustru Erikke Sandberg, f.8.desember 1862. Deres barn: Ugifte Harald R. Sandberg, f.28.juli 1897. Ugifte Peder Sandberg, f.8.april 1900. Ugifte Ingolf Sandberg, f.21.juli 1903. Nevnt er også tjenestepikene (begge ugifte) Lina Hansdatter, f.20.januar 1888, Mo i Rana, og Sofie Paulsdatter, f.7.desember 1888. Dessuten kårkone og enke Ragnhild Sandberg, f.6.mai 1830.	Johansen Støring, John Laurits "Sandberg" (I3990)
14358	Sandbukten festeseddel. Jeg underskrevne Casper Michelsen, boende paa gaarden Søndre Hallangen i Froens annex under Aas præstegield, kiendes og hermed vitterlig giør, at have stædet og fæstet, ligesom jeg herved stæder, lejer og fæster, til velagte Christen Christophersen, een under bemt. min gaard henhørende plads Sandbugten kaldet /: hvis paastaaende huuse forrige fæstemand og ejer Søren Olsen, ved skiøte under dags dato har solgt til ovenmelte Christen Christophersen, og hvorved den før udgivne grund sæddel under 25de novbr. 1765, altsaa blive mortificeret :/ strækkende sig i brdde fra søen op efter til den faste aas, og i længden fra Kongskierret til et andet skier norden for den til skibers fortøjning staaende furue liige ud for den nordre ende af engen, alt ligesom samme i henseende til jord og engeland, endnu som beskreven er grændsen, har vært brugt som pladsen Sandbugten. Af hvilken grund ovenmt. Christen Christophersen, hands hustru, deres børn og efterkommende ejere af huuserne maa giøre sig saa nyttig og tjenlig som de best veed, og derpaa opsætte saa mange andre huuse, brygger eller boelværker ud til søen, som de til deres interesse for godt befinder. Desuden skal hand og have, i udmarken frie havning til sine creature, gieder undtagen, samt fornøden brændeveed efter udviisning udi gaardens skaug af topper og vindfald og til andet end brændeveed utjenlig: Hvorimod hand aarlig betaler som grunleje eller afgift, til mig eller hvem der herefter maatte blive ejere af min beboede gaard Søndre Hallangen, 4 rd skriver 4 rd, og dermed være frie for ald viidere udgift, til gaarden eller dens ejere; Ligesom hand eller de ej heller skal være pligtig at arbeide paa gaarden for dagleje; men skulle mangel existere med denne opfyldte betaling i rætte tiid, da skal dette documente eller grundsæddel dermed være ophævet, og hand eller de detsuden pligtig være samme at betale med (f…) forhøjelse under dom. Dog har jeg herhos som grund-ejer betinget mig, conform loven, at om (.....) ejer af de paa pladsen staaende huuser førend Christen Christophersen, eller andre, skulle blive til sinds at bortsælge, dertil at have forkjøbs rættighed imod hvad fremmede vil give. Ligesom jeg forbeholder mig frie og ubehindret vej til stranden hvor beqvemmest eragtes, og vej fra gammel tiid været haver. J øvrigt vil det paaligge indbemt. pladses beboere, at have nøje opsigt med hvad som kunde intenderes af een eller anden til min gaards præjudice, under vedbørlig andsvar. Det til bekræftelse under min haand og seigl, i overværelse af underteignede 2de vitterligheds-vidner. Datum, Hallangen Søndre, den 22de martz 1774. Til vitterlighed efter anmodning: C. F. Grønvold. H. P. (Bry). Casper Michelsen. Kilde: Protokollnummer: I 3, folie 417. Sted: Follo sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAO.	Kristoffersen Hethøl, Kristen "Sandbugten" (I11052)
14359	Sandgata 39.	Fossum, Olav August (I651)
14360	Sandholt, Sandholts Lyndelse, Sallinge, Svendborg. Kilde: Diplomatarium Christierni primi, udgivet af Hans Knudsen og C. F. Wegener, 1856.	Christiernsen Frille, Eggert (I7225)
14361	Sandsynligvis Jens's ældste søn, da han arver Sædding Storgård efter sin far. Den 13.mars 1493 forpligtede han sig skriftligt til for sig og sine efterkommere på storgården at give 4 skilling til leje af en eng i Bolkjær til Ribe kapitel. I 1494 og 1502 nævnes han som tingholder eller herredsfoged i Vester herred. Vi kender desværre ikke hans kone, men han havde 5 børn. De ældste archivreg. d.13.mars 1493, 1494 og 1502.	Jensen Barfod, Knud (I15687)
14362	Sandvigen	Jacobsen Sandvigen, Christopher (I11747)
14363	Sandvik	Ivarsen til Valen, Gaute "Dall" (I312)
14364	Sandvik	Gautesen Smør, Ivar (I313)
14365	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Birger Andreas Olsen / Living (F8215)
14366	Sandø, 5/12 1888. Hr. A. Brinkman i Molde! For Deres erede af 28de nov. må jeg sige Dem min inderligsde tak. Tunge har disse dage været for os; thi det var en uventet skål, og takket være den der føler og deler hvor sorg. Jeg ser De har lest beretningen af Romsdals Budstikke, og kan da altså mangle fuldstendig oplysning om hvordan dette her gik for sig. Her gik til ankers en brig om onsdagen den 21de og om fredag nemlig 23de da ulykken skedde, bleste op en storm af sydvest, nevnte brig heisede to flag for at erholde hjelp fra landet. Uagtet vinden var sterk, gjorde åtte mand sig klar for at søge og yde den hjelp, som var mulig. Begge mine sønner Jakob og Paul, Gunder Olsen med sine to sønner, Peder Johansen og Bernt Paulsen med dreng reiste første gang fra land. Det første der blev gjort var at ro tau til landet, men det mislykkedes; så reiste de ned til skibet og ydede en del hjelp ombord, når dette var færdig gik vi alle i båden. Nu fattede kapteinen lods og styrmand den beslutning, at rømme skibet – de tre blev da med til lands. Nu er det mørkt, lodsen taler til at de endelig måtte reise igjen for at hente de 5. som er tilbage ombord. Her gik Gunder og min anen søn Paul fra dem, de seks der er tilbage reiser anden gang, for aldrig mere at komme tilbage. Hvilket endeligt de fik ved Gud alene, mandskabet sagde at høre dem en tre gange råbe. Første gang syndtes de det var som et kommando til dem ombord, men de andre gange var det flere stemmer på engang der istemte nødsråb, da var de kommen atter om styrbord. Mandskabet kom tillands på deres storbåd. Alt kunde være anderledes gjort, men hverken lods eller kaptein gjorde her sin pligt. Havet er nu deres gjemme gid de måtte opnå , at få deres skjele frelste. Jeg står her i sorgen tilbage over en kraftig og håbefuld søn, der endnu ikke havde opnået en alder af åtte og tyve år. Hvem hved eller kan sige om dette så var bestemt, engang blir der klart, men her er det dunkelt. Mest tar sorgen på den efterladne enke, hun har siden hans bortgang holt sengen og er yderst dårlig. Savnet af de tabte er stort, og som ei så snart bortglemmes, dog for vi skikke is i skjebnen og sørge, som de der have håb. Den alvise Gud der har sat os her at virke en stund, ser nok hvad der tjener os til beste og han bruger forskjellige midler, for at drage og lokke menneskene. Modtag vor alles hjerteligste tak for den deltagelse I legger for dagen, ved at dele vor sorg. Måtte vi alle finde trøst og legedom for vore sårede hjerter i fredsfyrsten Jesus Kristus, som vi nu snart skal feire minde om. Vær hilset fra alle den hedengangnes efterlatte. Gledelig Jull, ønskes fra Peder Paulsen Sandø	Brinchmann, Alexander (I32)
14367	Sanforeningen under ledelse av dirigent (og rektor) Alexander Brinchmann opptrådte med stort hell under Sangerfesten på Vestnes i 1862.	Brinchmann, Alexander (I32)
14368	Sankt Guntram var konge av Burgund fra 561 til 592. Han var den tredje eldste sønnen (nest eldste overlevende) av Klotar 1 og Ingunda. Da hans far døde (561) ble han konge av en fjerdedel av kongedømmet til frankerne og gjorde Orléans til sin hovedstad. Han hadde noe av den broderlige kjærligheten som hans brødre manglet og den ledende krønikeskriveren i perioden, Gregorius av Tours, kalte ham ofte den gode kong Guntram, slik han ordlegger seg her, hvor Gregorius diskuterer skjebnen til Guntrams 3 ekteskap: Den gode kong Guntram tok seg først konkubinen Veneranda, en slave som tilhørte en av hans folk, som han fikk sønnen Gundobad med. Senere giftet han seg med Marcatrude, datter til Magnar, og sendte sin sønn Gundobad til Orléans. Men etter at hun fikk en sønn, ble Marcatrude sjalu og sørget for at Gundobad døde. Hun sendte gift, sier de, og forgiftet hans drikke. Da han døde, mistet hun sin sønn gjennom Guds dom og hun hadde påført seg kongens hat, ble avvist av ham og døde ikke lenge etterpå. Etter henne tok han Austerchild, også kalt Bobilla. Han fikk 2 sønner med henne, der den eldste ble kalt Klotar og den yngste het Clodomer. Som det impliseres ovenfor, hadde Guntram en periode med utskeielser. Han angret til slutt dypt sine synder i sitt tidligere liv og brukte sine siste år i å gjøre bot for dem, både for seg selv og for sin nasjon. Han fastet, ba, gråt og tilbød seg til Gud. Gjennom balansen av sitt blomstrende styre forsøkte han å styre gjennom kristne prinsipper. Ifølge Gregorius var han de undertryktes beskytter, pleiet de syke og kjærlig far for sine undersåtter. Han var rundhåndet med sin formue, særlig i tider preget av pest og hungersnød. Han utøvet lovene strengt og rettferdig uten å ta hensyn til rang, men var alltid klar til å tilgi brudd mot ham selv, inkludert 2 attentatsforsøk. Guntram bygget og utvidet mange kirker og klostre. Gregorius av Tours forteller om mange mirakler som kongen utførte, noen av dem skal han selv ha bevitnet. Hans eldre bror Charibert 1 døde i 567 og hans områder (kongedømmet Paris) ble delt mellom de gjenlevende brødrene: Guntram, Sigibert 1 og Chilperik 1. De delte hans rike og gikk i starten med på å ha Paris i felleseie. Chariberts enke, Teodechild, forslo giftemål med Guntram som den eldste gjenværende broren, selv om et konsil holdt i Paris så nylig som 557 forbød slike tradisjoner som incestiøse. Guntram bestemte seg for å huse henne mer sikkert, men uvillig, i et nonnekloster i Arles. Han ble involvert i en borgerkrig med sin bror Sigibert 1 av Austrasia i 573, og i 575 ba han om hjelp fra deres bror Chilperik 1 av Soissons. Han reverterte sin lojalitet senere på grunn av Chilperiks karakter, dersom vi kan legge til grunn Gregorius sin fordømmelse, og Chilperik trakk seg tilbake. Han forble deretter en alliert av Sigibert og hans kone og sønner til han døde. Da Sigibert ble myrdet senere det året (575), invaderte Chilperik kongedømmet, men Guntram sendte sin general Mummolus (alltid Guntrams hovedvåpen, for han var den største generalen i Gallia på den tiden) for å fjerne ham, og Mummolus beseiret Chilperiks general Desiderius, og styrkene til Neustria trakk seg tilbake fra Austrasia. Klotar og Clodomer, hans 2 gjenværende barn, døde i 577 av dysenteri og han adopterte Childebert 2, hans nevø og Sigiberts sønn, som sin sønn og arving. Guntram reddet hans kongedømme 2 år tidligere. Men Childebert var ikke alltid lojal mot sin onkel. I 581 tok Chilperik mange av Guntrams byer og i 583 allierte han seg med Childebert og angrep Guntram. Denne gangen sluttet Guntram fred med Chilperik, noe som fikk Childebert til å trekke seg tilbake. Han hevnet seg på Childeberts illojalitet ved å invadere hans land og erobre Tours og Poitiers i 584, men han måtte dra tilbake for å delta i dåpen til Klotar 2, hans andre nevø, som nå styrte Neustria. Den skulle ha funnet sted på sankt Martins festdag i Orleans, 4.juli, men den skjedde ikke og Guntram vendte seg for å invadere Septimania. Det ble snart sluttet fred. En Gundowald hevdet i 584 eller 585 å være den uekte sønnen til Klotar 1 og proklamerte seg selv konge, og tok noen større byer i det sørlige Gallia, som Poitiers og Toulouse som tilhørte Guntram. Guntram marsjerte mot ham. Han kalte ham ingenting mer enn en møllers sønn ved navn Ballomer. Gundowald flyktet til Comminges og Guntrams hær satte ned dit for å beleire festningen. De kunne ikke ta den, men trengte heller ikke ta den. Gundowalds tilhengere overgav ham og han ble henrettet. Fredegund forsøkte å drepe ham i 587, men mislyktes. Han fortsatte, 28.november, til Trier for å inngå en avtale med Childebert, Brunhilda, hans svigerinne, Sigiberts kone, viss alliert han alltid hadde vært, Clodosind, Childeberts søster, Faileuba, Childeberts dronning, Magnerik, biskop av Trier og Agerik, biskop av Verdun. Denne ble kalt for Andelot-avtalen og den varte til Guntram døde. Han rykket en siste gang frem mot Septimania i 589, men forgjeves. Han kjempet mot barbarerne som herjet kongedømmet og slo ned et opprør ledet av sin niese, Basina ved nonneklosteret i Poitevin med hjelp av mange av hans biskoper (590). Han døde i Chalon-sur-Saône i 592, og hans kongedømme gikk videre til hans adopterte sønn Childebert 2. Han ble gravlagt i kirken til Sankt Marcellus som han grunnla i Chalon. Nesten umiddelbart ble Guntram utropt til helgen av sine undersåtter og hans festdag blir feiret av den katolske kirke 28.mars. Hugenottene, som spredte hans aske i det 16.århundre, lot bare hans hodeskalle bli liggende urørt i deres raseri. Den blir nå oppbevart der i en sølveske.	av Burgund, Guntram (I12027)
14369	Sankt Olai Kirke. Peders dåp er på begynnelsen av året 1751, under Opslag 168, trolig Dom. 3tia p. Epiphanias (= 3.søndag etter Kristi Åpenbarelse), hvis det øverst på siden står Søndagen derefter, for på siden foran står det tydelig Dom. 2 p. Epiphanias. Prestens anmerking, 13 Uger fortillig, kan være prestens måte å påpeke at Mette kom for tidlig i barselseng ift vielsen.	Madsen Lyche, Peder (I15672)
14370	Sara Maria Brochmann var først gift med Eilert Eilertsen på Lambertseter, som døde i 1827.	Family: Carl Carlsen Schøyen / Sara Marie Brochmann, "Ellertsen"/"Schøyen" (F3463)
14371	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1349)
14372	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F6837)
14373	Saugene	Jonsen Taasen, Jon (I7594)
14374	Saugene	Jonsen Taasen, Jon (I7594)
14375	Saugene	Jonsen Taasen, Johan Jørgen (I7595)
14376	Saugene	Jonsen Taasen, Johan Jørgen (I7595)
14377	Saugene.	Jonsen Taasen, Jon (I7591)
14378	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24684)
14379	Schlanstedt (i Harz-fjellene), Tyskland	Arentsehe, Peter (I8304)
14380	Schrøder begravet i Nykirchen i det syndre hiørne i kaarset.	Hansen Schreuder, Otto (I1871)
14381	Schweder eide denne tomta fra 1792, og fikk den utvidet. Fra 1799 eies denne tomta av Tollef Flotten.	Jensen Schweder, Joachim (Jochum) (I6892)
14382	Se artikkel i Romsdal Sogelags årsskrift 1979, J Kobro: Norges Læger 1800-1908 1. Bind Kristiania 1908. ..Fredrik Hoffmann, følgendes søn, er f i Norderhov 27 desember 1827, cand med decbr 1857, praktiserte de følgende aar dels i Molde, dels i Aalesund, intil han 24 oktober 1863 blev utnævnt til distriktslæge i Steigen. Allerede i 1865 tok han afsked fra det embede og nedsatte sig i Aalesund, hvor han var by og sygehuslæge, og hvor han døde 10 mai 1887 af tuberculosis plum. Hans enke Karen Marie Bøe d. i Kristiania 14 april 1908, 70 aar gammel. 3 børn alle døde af tuberkolose. Ålesund ansetter Doktor Fredrik Christian Steenbuch Hoffmann (sønn av Fredrik Hoffmann), f.27.desember 1827 i Norderhov. Han ble cand.med. i desember 1857, praktiserte de følgende år dels i Molde, dels i Ålesund, inntil han 24.oktober 1863 ble utnevnt til distriktslege i Steigen. Allerede i 1865 tok han avsked fra det embede og bosatte seg i Ålesund, hvor han ble tilsatt som by- og sykehuslege. Her praktiserte han til han døde 10.mai 1887 av tuberkolose. Hans enke Karen - Marie - Bøe døde i Kristiania 14.april 1908, 70 år gammel. De hadde 3 barn som alle døde av tuberkolose. En fjerde sønn levde opp og ble også lege, og dertil praktiserende noen år i Ålesund: Jacob Ludvig Hoffmann f.8.februar 1795, cand.med. i 1820, ble distriktslege på Sunnmøre med bolig i Ålesund i 1825 forflyttet til Ringerike og Hallingdals distrikt og i 1837 til distriktslege i ved Reknes hospital i Molde. I 1863 tok han avskjed, og 7.februar 1869 døde han i København. Kilde: http://www.aalesundhistorielag.org/sider/tidstavlen-del1.html	Hoffmann, Fredrik Christian Steenbuch (I471)
14383	Se opp! for ønske- repriser i Oppegård Kavalkaden Se opp for Oppegårdrevyen! Høstens oppsetting er en jubileumsrevy etter de første revysprell på scenen i Grendehuset for 20 år siden. av Ole Endresen Vi har holdt ut hele tiden, sier Bjørn Berentsen, en av initiativtakerne for 20 år siden og revysjef gjennom mange oppsettinger. Sammen med flere andre har han vært med på hver eneste revy. Fordi det er en jubileumsrevy, er det også en revykavalkade med høydepunkter fra samtlige revyer. Problemet har vært å plukke ut det beste, for her er det mye å ta av, skyter Torbjørn Kjærnsmo inn. Han er årets revysjef, som forrige gang, og har vært med like lenge som Bjørn Berentsen. Kjærnsmo erden eneste som har stått på scenen i alle år, mens de andre veteranene har hatt vekslende roller i ensemblet. Vi har da skrevet en del nytt, fastslår Sidsel Sundbø, også hun fast inventar i ensemblet gjennom 20 år og flittig bidragsyter både når det gjelder tekst og scene. Hvis du lurer på hvorfor vi er med på dette år etter år, skal du få svaret: Det sosiale miljøet og vennskapet. Vi sitter midt i revygjengen i Oppegård en drøy måned før det er premiére på jubileumsrevyen Se Opp! egård. Verken kostymer, sminke eller musikk erpå plass. Skjønt, når Berit Reitan sitter bak pianoet, er det alltid musikk så det holder. Hun er også en av dem som har vært med i 20 år. Den siste i veterangjengen er Kari Larsen. På den andre siden av pianoet står datteren Åse Reitan og øver inn en sang under kyndig veiledning av hjelpeinstruktør Siw Christiansen. Resten av ensemblet sitter ved et langbord og diskuterer kostymer, hvilke tekster som er bra, hva som bør forandres siden det er 16 år siden sangen ble fremført. Og alt annet som som gjør at det også denne gang blir revy. Det hele blir overvåket og godt tatt vare på av Hanne Engebretsen. Hun er instruktør, bosatt i Son og var tidligere teaterinstruktør for Follo-kommunene underlagt Akershus teaterverksted. Nå jobber hun frilans og Oppegårdrevyen er hennes første revyprosjekt på halvannen år, hovedsakelig fordi hun har nedkommet i perioden. Hva slags revy er jubileumsrevyen i Oppegård? En reise i tid og rom, smiler instruktøren over den høytidelige karakteristikken. Jeg er imponert over tekstmaterialet, organisasjonen og spillegleden. Det spretter opp med talenter og tablåene er godt fordelt på sketsjer og sanger. Min jobb blir å få det så bra som mulig på den lille scenen. Jeg vil si at revyen først og fremst er underholdning, kommer det fra Sidsel Sundbø. Og så er den allmenn. Hvis du skjønner språket, kan du være fra hvor som helst i verden, mener Bjørn Berentsen. Ikke glem å få med at vi har lange revytradisjoner i denne delen av kommunen. Det startet allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men da på et annet sted enn Grendehuset. På midten av århundret ble revylivet sparket i gang igjen, mens den moderne Oppegårdrevyen startet i 1983, presiserer Torbjørn Kjærnsmo. Hvordan er det med rekrutteringen til revymiljøet i Oppegård? Vi jobber fælt med saken, men det går tregt, mener Sidsel Sundbø. Blant de ni som står på scenen er Anders Lyseggen det eneste nye ansiktet. Også i orkesteret og i staben forøvrig går den trofaste gjengen igjen. Det er fordi vi har det så gøy sammen. Men skriv at vi ønsker kontakt med nye og yngre krefter som har lyst til å være med i Oppegårdrevyen, sier Sidsel Sundbø. 1. november går teppet opp for jubileumsrevyen i Oppegård. Se Opp! egård spilles på Grendehuset 10 ganger fram til lørdag 15.november. Årets Oppegårdrevy er satt sammen av - the best of - fra tidligere revyer, foruten 10 nyskrevne tablåer, til sammen 237 numre. De tidligere revyene er: På perrongen (1983), Opp det går (1984), Take off (1985), Vel bekomme (1986), I syd og gammen (1987), Revy åttiny (1989), Revy light (1990), Det er herdet er (1991), Show-i-nisme (1992), Ti på Toppegård (1993), På'n igjen (1995), Elleville Vellet (1997), Rett i fletta (1998), Up & Go (2001). Det er med gode revynumre som med god vin og ost. De blir ofte bedre med tiden. Oppegårdrevyen har en dyktig kjellermester, som har sørget for lagringen av det beste gjennom 20 år. REVY anmeldt av OLE ENDRESEN I år er det 20 år siden Oppegårdrevyen så dagens lys i moderne form. Denne anledningen benytter ensemblet til å hente fram noe av det beste som har vært vist på scenen i Oppegård Syd gjennom årene, iblandet en del nyskrevet. Resultatet er 'Se Opp!(egård)' med premiére i Oppegård grendehus lørdag.La det være sagt med en gang: Det er gjensynet med høydepunktene som bærer revyen, iblandet vassekte spilleglede og mye scenesjarm. Noe av det gamle skulle ha forblitt på lageret. Det er rimelig at en jubileumsrevy er litt nostalgisk i formen, både på egne vegne, nærmiljøet og i en litt større sammenheng. Slik starter revyen, nokså traust, mens det tar helt av midt i første akt med besøket hos fotografen. Kameramannen (Ole-Bjørn Wiborg), konsentrerer seg om en vakker modell (Ingebjørg Haave Jensen) på den ene siden av forhenget, mens bondegubben på den andre siden (Anders Lyseggen) tror det er han som blir gjenstand for oppmerksomheten. Gladkurset for hengehoder er også en oppkvikker for lattermusklene, som eldregospelen er det og Bryllupstalen med masse forviklinger fordi bestefar(Bjørn Berentsen) ikke klarer å holde navn og kjærester fra hverandre. Kavalkaden fra Elvis Cafè med potpurri over en rekke Elvis-låter er tidløs og fengende. Det er også 'Noen som passer for meg' med sitt velbrukte tema, men sårt og fint framført av Åse Reitan Zinow. Høydepunktet er likevel en av årets tekster med Kvart-kongelige Marius i hovedrollen, eller stesønnen til Kompis. Med det nye persongalleriet som er tilført kongefamilien de siste årene har Marius nok å ta av, og gjør det til gangs. Sidsel Sundbø er skreddersydd i Marius-rollen. Hun har mye av barnet i seg. Jubileumsrevyen scorer stort på spilleglede, som det ofte heter i omtaler av litt blodfattige lokalrevyer. Men den har mye mer. Aktørene utstråler trygghet på seg selv og hverandre. Og er helt upåvirket av at de ikke har stort mer boltreplass enn på et middels stort baderom etter husbankstandard. Selv om det er et godt voksent ensemble som viser seg fram, er sammensetningen og kjemien god. Her er noen komiske talenter (Anders Lyseggen, Sidsel Sundbø, Raymond Hicks), noen med flott stemmeprakt (Åse Reitan Zinow, Elisabeth Bøvold, Bjørn Berentsen), et par divaer (Ingeborg Haave Jensen, Elisabeth Bøvold), mange helter, noen med sterk innlevelsesevne, men alle med publikumsappell. Instruktøren, Hanne Engebretsen har visst å utnytte alle disse egenskapene på beste måte. Det er imponerende at revygjengen i Oppegård har holdt det gående med forestillinger nesten hvert år gjennom 20 år. Halvparten har vært med fra starten og de andre har også lang fartstid. Det er likevel ingen navlebeskuende jubileumsrevy. Selv folk fra Kolbotn og enda lenger borte fra vil ha glede av å oppleve tablåer som for det meste har allmenn interesse. Et par av numrene kunne med hell ha forblitt på lageret, som Gjersjøen rundt og Oppegård i staver, begge i for sterk grad preget av tidens tann, mens den ferske Kondomeri burde få en stor dose viagra-tilsetting. Bandet trenger ingen tilsetting, snarere tvert i mot er det lurt å justere ned lyden på bassen. Men ellers swinger det kraftig og godt av kvintetten som frister tilværelsen bakerst og øverst på scenen. En bønn til Oppegårdrevyen: La dere aldri friste av tilbud om å spille i Kulturhuset på Kolbotn når det står ferdig. Oppegårdrevyen hører hjemme i Grendehuset. Det oser revyatmosfære av veggene.	Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
14384	Se under Digre i Singsåsboka s.178-181.	Jensen Digre, Hans (I1797)
14385	Sebastian skal være født i London i september 1591, og så flyttet han til Norge for å drive trelasthandel (som faren, Georg) omkring 1610 (ifølge Kåre Hasselberg, Simonsen Genealogy). Til Nordmøre skal Sebastian ha kommet omkring 1614, kom til gården Settem i Halse sogn, Nordmøre. Han var bosatt i Åsgård fra 1617. Gift ca.1617 med Ingeborg Audunsdatter Trygge, f.ca.1585, d.1671. Ved ægteskapet med Ingeborg fik Sebastian ejendommene Åsgård, Bæle, Husby, Halset i Stangvik, Myrset og Neddal i Kvernes, samt Indre Knarvik i Halse tinglag. Ved makeskifte med kronen erhvervet han i 1639 Sættem i Sættemsøren, mot Neddal og en del av Myrset. Når Sebastian reiste til Norge, så har nok dette stått mer i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærlighet. Nettopp i denne - hollendertida - var det penger å gjøre her til lands i trelasthandel, og mange utlendinger slo seg ned i Norge utetter 1600-tallet. Sebastian skal ha vært av engelsk landadel. På en altertavle som han skal ha gitt Stangvik kirke etter at han kom til Åsgård, sies det at våpenmerket hans sto innskåret 2 hvite duer og en bikube (Hans Hyldbakk). Den 15.januar 1619 fikk Sebastian Withe på Asphaug i Rindalen av Claus Daae bevilling til å drive en sag på Settem i Nordmøre mot 10 dalers avgift. I 1639 fikk han ved - Mageskifte - Settem mot odelsgården Nedal i Kvernes.	Withe, Sebastian (I1916)
14386	Segl fra et skiftebrev d. 23. apr. 1453	Nielsen Barfod, Albert "af Alsted" (I15693)
14387	Segl fra et tingsvidnebrev d. 15. mar 1494	Jensen Barfod, Knud (I15687)
14388	Segl fra mageskiftebrev d. 30. sep. 1486	Albertsen Barfod, Jens (I15690)
14389	Seiling var en populær aktivitet som Erika mestret godt. Hun fikk sin opplæring av sin far sammen med sine to brødre Nils og Carl.	Hiorth, Erika Wilhelmine "Brinchmann" (I24)
14390	Seilstrup.	Christensen Stagsted, Peder (I13528)
14391	Seilte fra Bergen til Vardø 29.mars 1571 ifølge Absalon Beyers dagbok.	Olufsen Koch, Jens (I6970)
14392	Seilte fra Bremen med Kaiser Wilhelm II, og ankom New York 8.desember.	Grootman, Paul Emil (I10143)
14393	Seilte fra Hamburg 25.oktober 1906 med dampbåten Kaiserin Auguste Victoria, og ankom New York 4.november.	Grootman, Louis Johan Karl Friderich (I10142)
14394	Seine-Maritime.	av Normandie, Richard (Curthose) "Richard 3" (I12215)
14395	Sejlstrup kirke.	Family: Niels Jensen / Dorthe Pedersdatter Stagsted (F5266)
14396	Sekondløytnant 1704, premierløytnant 1711 i Sundalske kompani, avskjed 4.mars 1737 etter 45 års tjeneste. 3.mai 1732 fikk han kongeskjøte på 1 øre 10 marklag i Hoås og 2 øre 12 marklag i Giechting (Gikling) i Sunndalen.	Clausen Parelius, Andreas (I15360)
14397	Sekretær Thomas Prom Fearnley giftet seg med Esther Charlotte van Severen (f.1895) i Domkirken i 1917. Hun var hjemmehørende på Baklandet.	Family: Thomas Prom Fearnley / (F5738)
14398	Seks sønner og en datter.	Family: Henrik Gertsen Miltzow / Kristense Madsdatter, "Miltzow" (F1507)
14399	SEKUNDANTEN spiller en stor rolle for de fleste store prestasjoner på skøytebanen. KARL BRECHAN er en av dem som blir stående i historien , særlig på grunn av Hjallis og hans prestasjoner selvfølgelig, særlig for hans direkte påvirkning av to verdensrekorder minst! Men Brechan var også en stor pådriver for talentene i Trondheim etter krigen, særlig dem som var fra hans egen klubb, Falken naturlig nok. Den første sesongen for klubben og Trondheim ble ikke av de beste, for i 1946 ville ikke isen legge seg i trøndernes hovedstad. Men Karl Brechan fikk medhold i sitt krav til styret om å send løpere til andre baner for istrening hvis isen nok en gang skulle bli borte i Trondheim. Dermed kunne talentene dra til Dombås, Oppdal og endog Røros når regnet tok overhånd i Trondheim. Og allerede i 1947 kom resultatene for dem som etterhvert skulle bli kjent som Falken-Trioen, mange mente at de like gjerne kunne kalles Brechan-Trioen, for som skøyteleder i Falken var han pådriver til utforming av trioens karriere. Allerede i 1947 kom resultater: Henry Wahl vant NM, Hjallis vant jr.NM og Sverre Farstad ble nr. 2 i VM og nr. 3 i EM. og beste nordmann i begge disse mesterskapene. Og historien videre for trioen bør være kjent nok her i Forumet. Bildet her viser den kjente sekundant og hans elev Hjalmar Andersen. Det antydes at bildet kan være fra Hjallis eneste verdensrekord på 5.000 meter . Den eneste verdensrekorden han satt på hjemmebane, altså i Trondheim og det skjedde den 13 januar i 1951, et kveldstevne på en lørdag med mest lokale løpere og et publikum på kun 1500 ca. Det var jo Kornel Pajors notering fra EM i 1949 som ennå sto seg, 8.13.5. Og Karl Brechan følte på is og værforhold som alltid og de to parhestene ble enige om å sekundere etter ikke mindre enn Pajors rekord. Noe som bare de to skulle vite om. For isen var glimrende kunne Brechan fastslå selv om ingen hadde prøvd den ennå! Først ved passering 3000 meter ble det opplyst i høyttalerne av speaker at Hjallis lå én foran Pajors verdensrekord. Og de ca 1500 lagde en lavine av heiarop derfra og inn og fikk valuta for pengene: 8.07.3! Trondheims is slo Davos ble det sagt. Men rekorden var et samspill mellom løper med en enorm styrke og finslepet stil, og allerede da hadde han lært å la Brechan avgjøre skjemaet. Sa denne at han skulle gå for v.rekord, ja, så gjorde Hjallis det. Det gjorde han også året etter på Hamar da han gikk på 16.32.6 , en legendarisk tid. Bare det at han selv ante ingenting om tiden, han visste han gikk godt, regnet etter Brechans sekundering at han gikk noe ala rekorden han nettopp hadde satt på Gjøvik . For han så ikke at Brechan måtte bruke alle fingrene under sekunderingen, i den lave, skarpe kveldsolen fikk han det til bli litt under 16.50, men da han fikk vite tiden 16.32.6, trodde han først at dette måtte være en spøk. Uansett visste han på Brechan og publikums språk at han hadde slått Gjøvik-tiden. dermed hadde han fulgt ordren Brechan hadde gitt ham: Sett ny verdensrekord ! På grunnlag av sekundantens kjennskap til sin løper og isens kvalitet.	Brechan, Karl Margido (I22608)
14400	Selger Nedre stubberød videre til engelskmannen sir Hyde Parker i 1837 for 700 speciedaler.	Gulbrandsen Rosenberg, Johan Friderich (Fredrik) (I3821)