Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 14,401 to 14,450 of 17,413
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 14401 | Ouden nevnes i brev av 20.mai 1551 i forbindelse med at han kjøpte en part i Hala i Todalen (NST XIII, s.209ff).. Audun Torsteinson også kjent under navnet - på Veien. Audun Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson. Audun bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte. Bedre gikk det i 1578 da - erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen - bragte saken inn for Herredagen i Trondheim. Endelig gikk saken i orden. Ingen kan med sikkerhet vite hvor og hvorledes dette storfolket bodde ute på Veidholmen. Derimot kan vi ta med litt om nybygget Audun Torsteinson satte opp inne på Aspa i Frei i 1584 – ættesmedlemmene skiftet vissnok på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa. En svær røykstue som oppnådde å bli kalt - Herrestuen - eller - Kongsstuen. Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd: ...Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men da maatte han vist bukke sig. Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden... Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i 1584. Han nevnes siste gang i 1588. Han giftet seg med Lisbeth på Veien. Den 8.mai 1597 stevnet svigersønnen - Siuer Torkilsønn i Weydenn - på - Hustru Lisabet - sine vegner, Eivind på Øvstbøen (nå i Surnadal herred) for lagretten i Trondheim. Eivind på Øvstbøen hadde i 1591 reist odelssøksmål mot Lisbeth for å få igjen den delen av gården Halle i Todalen som mannen hennes, Audun Torsteinsson, hadde kjøpt i 1551. Kilde: DN XXI nr.958. | Torsteinsen på Veien (Veidholmen), Audun (I1966)
|
| 14402 | Our Saviors Lutheran Cemetery. | Martinsdatter Flønes, Brynhilde "Skrogstad" (I2989)
|
| 14403 | Our Saviors Lutheran Cemetery. | Sivertsen Skrogstad, Hans (I2257)
|
| 14404 | Our Saviors Lutheran Cemetery. | Skrogstad, Edward Adolf (I2991)
|
| 14405 | Our Saviors Lutheran Cemetery. | Skrogstad, Sivert Herman (I2990)
|
| 14406 | Our son, Declan Cade, was born on April 30th at 7:03AM weighing 7 pounds and 10 ounces. | Cade, Declan (I14250)
|
| 14407 | Ove bodde midlertidig hos sønnen John Torvald på Nyborg i Ogndal: John O. Vibe, f.25.september 1877 i Ogndalen, hf, g, Selveier, Træarbeider, Dagarbeide. Hustru Anna M. Vibe, f.8.januar 1879 i Hylle - Sogn, hm, g, Husmor. Barn: Oskar Vibe, f.22.januar 1905, Stenkjær. Konstanse Vibe, f.16.november 1906, Stenkjær. Astrid Vibe, f.7.desember 1908 i Ogndalen. sønn Vibe, f.1910 i Ogndalen. Deretter nevnes Ove S. Vibe, f.28.august 1850 i For i Stod, fl Bestefar, g, Div. dagarbeide, mt. | Zacariassen Vibe, Ove Christian (I2254)
|
| 14408 | Overbergamtsforvalter og guardein paa Mynten i Norge 28.september 1670. Henrik Sigismund Hassius, adlet Lillienpalm, død 1694, probeermester ved Mynten, kjøpmann, overbergamtsforvalter, stiftsbefalingsmann, Vkv 1661-63. | Hassius, Henrik Sigismund (I8104)
|
| 14409 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17494)
|
| 14410 | Overflyttet til feltartelleriet på Smestadmoen fra 15.mai 1960. Avskjed 1.august 1968. | Møller, Alf Osvald (I34)
|
| 14411 | Overført til Grini med fangenummer 15131 den 14.oktober 1944. | Pedersen, Valborg "Broch-Due" (I22883)
|
| 14412 | Overingeniør ved bygningsteknisk avdeling fra 1967. Overingeniør ved driftsteknisk avdeling fra 1974. | Broch-Due, Arvid Christian (I23043)
|
| 14413 | Overjeger Ole Ingebrigtsen Solberg kjøpte Hegdalen i 1834. Ole og Dorthe var gårdbrukere på Oppstu, Sør-Solberg i Soknedal til 1835, kjøpte da gården Hegdalen i Strinda. Året etter solgte de Hegdalen og kjøpte Øvre Rotvoll i samme herad. | Ingebrigtsen Solberg, Ole (I13696)
|
| 14414 | Overjeger ved holtålske, seinare selbuske kompani av det trondhjemske nasjonale jegerkorps fra 1818 til 1839. | Ingebrigtsen Solberg, Ole (I13696)
|
| 14415 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10)
|
| 14416 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I22)
|
| 14417 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21)
|
| 14418 | Overtok eiendommen Lysholmsminde av faren, med tilhørende fabrikkanlegg. Etter tilbakekomsten fra studiene i Berlin anla han i 1821 et brennvinsbrenneri forent med en desitllasjonsfabrikk, hvor han lot produsere en slags karve-aquavit - kjent under navnet Lysholms Aquavit. | Lysholm, Jørgen Bernhoft (I16615)
|
| 14419 | Overtok embedet etter Anders Roaldsen Blik i 1662. Fra Norske Kongebrev 1671-72: 1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a: Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Hans Bernhoft i Oppdal. Fra Norske Kongebrev 1673-75: 1.august 1673: Norske Missiver: Befaling til Kammerkollegiet om å sende erklæring til videre resolusjon i anledning av en søknad fra soknepresten i Oppdal, Hans Bernhoft. Han har bedt om å få bevilget tømmerkjøp og hogst i Oppdals skoger mot årlig grunn- og skogleie. 1.oktober 1673: Norske Missiver: Befaling til Kammerkollegiet om å la sokneprest Hans Bernhoft i Oppdal få tømmerkjøp og hogst i Oppdalsskogene mot å betale årlig grunn- og skogleie. Det vises til Bernhofts søknad, hvor han blant annet klager over det store innrykk som han har på grunn av at han bor ved allfarveien. 22.april 1675: Norske Aabne Brev". Norske Register XIII 124a: Kallsbrev for Henrik Andersen som kapellan hos sokneprest Hans Bernhoft i Oppdal. Henrik Andersen må først bestå sin geistlige eksamen. Han skal bli sokneprestens etterfølger i kallet. Norske Innlegg: Søknad, datert Oppdal 10.april 1675, fra sokneprest Hans Bernhoft om å få Henrik Andersen som medtjener. Hr. Melchior Augustinussen skrev om Hans Bernhoft: vir doctus et ab omni fuco alienissimum ingenium (en lærd mann med den mest rettskafne og åpne karakter). Vitenskapelig dannelse må ha betydd mye for han, og han sendte sine 4 sønner til universitetet i København. Han fikk også ordnet en privat latinskole på Oppdal, på prestegården, hvor ikke bare hans sønner, men også mange flere fikk sin forberedende akademiske undervisning. Fra 1678, og minst 5 år framover, var broren magister Peder Bernhoft, lærer ved skolen. Elevenes antall var da 15, hvorav flere dimitterte. Fra 1684 til 1685 underviste sønnen Anders samme sted - med muligst Flittighed. | Andersen Bernhoft, Hans (I1720)
|
| 14420 | Overtok etter faren i 1543. Sønnen Magnus 2. overtok tittelen i 1571. Fra engelsk Wikipedia: Francis 1 of Saxe-Lauenburg (1510 – 19 March 1581, Buxtehude) was the eldest child and only son of Duke Magnus 1 of Saxe-Lauenburg and Catherine of Brunswick-Wolfenbüttel (1488 – 29 July 1563, Neuhaus), daughter of Duke Henry 4 the Evil of Brunswick and Lunenburg (Wolfenbüttel). Francis 1 succeeded his father in 1543 as duke of Saxe-Lauenburg, but resigned in favour of his major son Magnus 2 in 1571. Two years later he reascended and was succeeded by Francis 2 in 1581. With his thriftiness Francis 1 deeply plunged Saxe-Lauenburg into debts, to this end he pawned most of the ducal demesnes to his creditors. In 1550 Francis 1 wielded his influence to make the chapter of the neighbouring Prince-Bishopric of Ratzeburg elect his 7-year-old son Magnus as coming prince-bishop, however, the capitular canons refused. Heavily indebted and with no further need for good relations with the prince-bishopric Francis 1 looted Ratzeburg Cathedral in 1552. In 1558 he conquered the prince-episcopal Bridgettine Monastery of Marienwohlde near Mölln, looted and demolished the cloister, forced its vassal farmers to swear him loyalty and pay him dues, and started overfelling in the monasterial woods, selling the timber abroad. In 1571 – highly indebted – Francis 1 resigned in favour of his eldest son Magnus 2, who had promised to redeem the pawned ducal demesnes with funds he gained as Swedish military commander and by his marriage to a Swedish princess. However, Magnus did not redeem pawns but further alienated ducal possessions, which ignited a conflict between Magnus and his father and brothers Francis (2) and Maurice as well as the estates of the duchy, further escalating due to Magnus' violent temperament. In 1573 Francis 1 deposed Magnus and reascended to the throne while Magnus fled to Sweden, the homeland of his wife Sophia Vasa of Sweden. The following year Magnus hired troops in order to take Saxe-Lauenburg with violence. Francis 2, an experienced military commander in imperial service, and Duke Adolphus of Holstein-Gottorp, then Lower Saxon circular chief (German: Kreisobrist), helped Francis I to defeat Magnus. In return Saxe-Lauenburg had to cede the bailiwick of Steinhorst to Adolphus' Holstein-Gottorp in 1575. Francis 2 again helped his father to inhibit Magnus' second military attempt to overthrow his father in 1578. Francis 1 then made Francis II his vicegerent actually governing the duchy. In 1581 - shortly before he died and after consultations with his son Prince-Archbishop Henry of Bremen and Emperor Rudolph 2, but unconcerted with his other sons Magnus and Maurice - Francis 1 made his third son Francis 2, whom he considered the ablest, his sole successor, violating the rules of primogeniture. This severed the anyway difficult relations with the estates of the duchy, which fought the ducal practice of growing indebtedness. On 8 February 1540 Francis 1 married in Dresden Sibylle of Saxony (Freiberg, 2 May 1515 – 18 July 1592, Buxtehude), daughter of Henry 4, Duke of Saxony. They had the following children: 1. Albert (1542 – 1544). 2. Dorothea (Lüneburg, 11 March 1543 – 5 April 1586, Herzberg am Harz), married Wolfgang, Duke of Brunswick-Grubenhagen (1531 – 1595). 3. Magnus 2 (1543 – 14 May 1603, Ratzeburg). 4. Ursula (1545 – 22 October 1620, Schernebeck), married in 1569 Henry, Duke of Brunswick-Dannenberg. 5. Francis 2 (1547 – 1619). 6. Henry (1 November 1550 – 22 April 1585, Vörde), as Henry 3 Prince-Archbishop of Bremen (1567–1585), as well as Prince-Bishop of Osnabrück (Henry 2, 1574–1585) and Paderborn (Henry 1, 1577–1585), married Anna von Broich Maurice (1551 – 1612), married in 1581 Katharina von Spörck, divorced in 1582. 7. Sidonia Catharina (?– 1594), married in 1567 (1) Wenceslaus 3 Adam, Duke of Cieszyn and in 1586 (2) Emmerich 3 Forgach, Upper Gespan of the Duchy of Teschen Frederick (1554 – 1586, Cologne), canon at the Cologne and Bremen Cathedrals. Illegitimate children with Else Rautenstein were: 8. Franz Rautenstein (? – after 26 December 1618). 9. Katharina Rautenstein (1565 – 1587), married in 1579 Johann Grotjan. | av Sachsen-Lauenburg, Franz (Francis) "Franz 1"" (I12590)
|
| 14421 | Overtok etterhvert farsgården hennes, Nordgården på Solem i Støren. Elling Arntsen og Gollaug Jørgensdatter drev først halvparten av Nordgården på Solem i 7 år, mens Gollaugs far satt med resten. Farens halvpart overtok de i 1743. De overtok også gården Brubakken i Budalen av Gollaugs far for 60 riksdaler. Elling, Solemsbonden, sikret seg også en annen gårdspart i Budalen, nemlig 8 marklag i Moen. Han lånte en del ut til den forrige eieren av Sør-Moen, Lars Olsen, som tilslutt var nødt til å avstå fra gården. Skyldsettingen var først ikke på mer enn 6 marklag. Det var først etter at datteren Eli og svigersønnen Jon Olsen giftet seg, at Elling ble løst ut som låneyter, og det som medgift. Brubakken og Sør-Moen ble drevet som avlsgårder under Nordgården på Solem. det er også nevnt at Elling kjøpte 12 marklag i Brubakken av rådmann Hornemann for 70 riksdaler. I de harde årene omkring midten av 1700-tallet kom det nok vel med at han hadde disse underbrukene til Solemsgården. I 1762 var folketallet på Nordgården på Solem 7 husfolk. Sønnen Arnt ble i 1769 gift med Guru Hansdatter fra Storbudal. De overtok farsgården Nordgården på Solem før 1769. | Arntsen Hugdal, Elling "Solem" (I1480)
|
| 14422 | Overtok farsgården Nistugu omkring 1728. | Peersen Hofde, Jon (I18109)
|
| 14423 | Overtok farsgården Nord-Solheim, som han satt med til 1752. Da solgte han halve gården, den nordøstre parten, til Torgrim Halvorsen. Selv ble Ola sittende med den parten som ble kalt Myljom-Solheim. Grunnen til delingen var trolig behov for penger. Sønnen Ola overtok gården og satt i 1771 som eier av 3/4 tønne av Solheim. Han makeskiftet med Ola Halvorsen Sud-Reisjå, og han fikk en halvpart i Viken, som han igjen solgte like etterpå. Ola Halvorsen makeskiftet Nord-Solheim i 1772 med Østen Andresen Greivjord mot 1 tønne i Greivjord. | Siffertsen Solem, Ole (I18150)
|
| 14424 | Overtok farsgården Nordre Askvik for 4.800 speciedaler pluss føderåd for foreldrene. Det var sønnen Ole som fikk gården av Gulbrand i 1921 ved skjøte for kr.100.000,-, idet Gulbrand og Caroline gikk over på føderåd. | Olsen Askvig, Gulbrand (I24435)
|
| 14425 | Overtok farsgården på Viggen. Senere overtok sønnen Peder gården i 1775. | Pedersen Viggen, Jonas (I1801)
|
| 14426 | Overtok farsgården Østre Helgeland. Ved skiftet etter hans første kone Anne Pedersdatter i 1753 utgjorde nettoformuen 144 riksdaler. Etter andre kone Anne Kristensdatter ble arvesummen 289 riksdaler i 1770. Nils solgte sin halvpart i bruket i 1771 til svigersønnen Mads Olsen for 100 riksdaler. Etter Nils ble det i 1773 bare 28 riksdaler å dele mellom barna. | Gundersen Tangen, Nils "Helgeland" (I17986)
|
| 14427 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I24850)
|
| 14428 | Overtok gården Gjærdet etter svogeren Sivert Jensen, som flyttet til Midtstuen i Hov. Bygselbrev fra Cencelieråd og hospitalforstander Jens Hansen Sommer til Ole Anfindsen på gården Bordal 2 øre. Datert 23.mars og tinglyst 10.juli 1746. Løytnant Ramshardt stevner Ole inn for retten 7.oktober 1748, fordi han ikke møtte til en dags pliktarbeid på reparasjon av taket på Soknedal kirke. I 1750 må Ole stå til rette for beskyldning om tiendesvikt. | Anfindsen Ertshus, Ole "Lillebordal" (I11074)
|
| 14429 | Overtok gården Hemne etter Jon Jonsen. | Hansen, Steen (Sten) (I7106)
|
| 14430 | Overtok gården som moren bodde i etter hennes død, men videresolgte denne bare 3 år etter til sin svoger Peder Jørgensen for takstprisen 250 riksdaler. | Olsen Morstuen, Svend "Mostue" (I25703)
|
| 14431 | Overtok gården Vassæter i Dolmsundet etter faren i 1879. Familien bodde på plassen Vassæterdalen (13/3) i 1875 og 1910. | Hermodsen Vassæther, Anton (I16102)
|
| 14432 | Overtok gården Veden i Asak fra Knud Bildt. | Kjeldsen Stub, Niels (I2211)
|
| 14433 | Overtok gården Øye i det Trondhjemske på Melhus etter faren. | Jacobsen Matheson, Statius Jacob (I1810)
|
| 14434 | Overtok Haarsager etter faren. Nevnt under ekstraskatten 1762 og i manntallet 1763, både Christen og Ingebor. | Pedersen Haarsager, Christen "Håssåker" (I2451)
|
| 14435 | Overtok huset etter foreldrene i Fergestedsveien 6. | Hiorth, Nils (I27)
|
| 14436 | Overtok kronen etter sin bror Anund Jakob. Tilnavnet - den gamle - fikk Emund sannsynligvis for at han var rundt 50 år da han ble konge, en betydelig alder under jernalderen og middelalderen. Han var sønn til Olof Skötkonung, og halvbror til sin forgjenger Anund Jakob. Emund den gamle er først og fremst kjent via de opplysninger som Adam av Bremen har oppgitt i sitt latinske historieverk om de nordiske folkene. Edmund var døpt, men i følge Adam tok han ikke sin kristne dåp seriøst og var ingen riktig troende. Adams informasjon kan forstås på flere måter: Dels at Emund aktivt støttet den engelske misjonsvirksomheten på bekostning av erkebispestolen i Hamburg-Bremen, og dels i at Emund forsøkte å la den nye kristne troen eksistere ved siden av den gamle, tradisjonelle åsatroen. Denne religiøse toleransen kan ha blitt forsøkt av den selvutnevnte erkebiskopen Osmund eller Osmundus i et forsøk på å ikke virke truende på folk flest og åsatroene spesielt. Emund avviste setet i Hamburg-Bremens krav om å få skiftet ut Osmundus med deres egen biskop. Man mener at Emund den gamle sammen med den danske kongen Svein Estridsson kan ha hatt ansvaret for den første formaliserte grensesettingen mellom Sverige og Danmark. Det sies også at Emund sendte sin sønn Anund Emundsson til kvenernes land hvor sønnen skal ha dødd av forgiftet vann. Da Emund ikke hadde andre barn ble han ettertrådd av en stormann fra Vestergøtland ved navn Stenkil. Edmund den gamle ble således den siste kongen av Munsöætten I følge Snorre var Emund konge i Svitjod da norskekongen Magnus ble hentet fra Gardarike 1035, kfr. Magnus den godes saga 1.kptl. | Olofsen, Emund (I3702)
|
| 14437 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18131)
|
| 14438 | Overtok Nordstu etter Olles søster Kjersti og mannen Oluf. Da hadde de først drevet Nedgården på Fossum noen år. I 1723 var husdyrholdet på Nordstu 2 hester, 4+3 kyr og ungdyr, samt 4 sauer. Utsæden samme år er registrert til 1,5 tønne bygg og 22 lass med høy. Fra matriklene samme året: Skoug til gierdefang og brændefang. Sætter og boemark nogenledes hielpelig. Er tungvunden, er udj Sollje, er nogenledes kornvis. Betaler Engeskatt for deris sætter-stæd 10 sk. Engeskatt 8 skill. Flom quern 6 skill.. Tiende 1/ tønne bygg, 16 skålpund ost. I penger 1 riksdaler 4 skilling. Den 9.juli 1737 sto Ole på Nordstu og Anders Joensen på Norpå mot hverandre i utgårdssak. Nordstu-Ole hadde holdt 1327 alen og brukt 6 marklag, mens Nordpå-Anders hadde holdt 410 alen og brukt 1 øre. Huilken ulighed strider imod Lovens 3die Bogs 12 Capitel: 16.Artikkel. Nordpåbonden hadde nektet minnelig løsning og ble dømt til å betale 8 riksdaler i Processens omkostninger. Videre skulle Nordpåbonden Anders holde 980 alen av utgården, og Nordstubonden Ole resten, 757 alen. Skoleskatt 1741: 4 skilling. | Jensen Gynnild, Olle (Ole) "Dragset" (I2495)
|
| 14439 | Overtok på samme måte som godseier denne gården som nabogårdene Nordpå og Nordstu. | Absalonsen Friis, Bendix (I3234)
|
| 14440 | Overtok som leilendinger i Borstu. Skoskatten 1711 viser at Siur har to drenger som hver seg får 6 riksdaler 2 ort i årslønn. en taus som har 3 riksdaler 2 ort i årslønn, en taus som har 2 riksdaler 2 ort i årslønn, og en taus som får klær for 3 ort i året. Skadetaksten i 1719, etter Armfeldttoget, viser at svenskene røvet med seg 2 gield Okser (øksne?), 4 tønner bygg, 1 tønne Meel, 2 våger kjøtt og matskap for 3 ort. Totalt 21 riksdaler 1 ort. Ved matrikuleringen i 1723 er Sivert fortsatt bruker på Borstu, og gården er nå dragongård: Ingen skoug. Sætter under Gunildfieldet. Maadelig Boemarch. Flomquern 6 sk. Er tungvunden, ligger udj Sollje, er korn viss. Men ringe til engs. Slaaer udj sætteren og til fiælds det øfrige foer. Utsæd nevnt i 1723: 5 tønner bygg, 1 1/2 tønne havre og 45 lass høyavling. Husdyrholdet er 2 1/2 hester, 7+5 kyr og ungdyr, samt 6 sauer og svin. Sønnen Jens tar over gården. | Jensen Gynnild, Siur (Siver) (I2491)
|
| 14441 | Overtok sydligste parten av Øvre-Hovde, kalt Sudlengste, da farsgården ble delt. | Høljesen Hofde, Knut (I18628)
|
| 14442 | Ovida Christine var datter av fogd Nils Cimber på Fosen og Ide Margrethe Finchenhagen. | Nilsdatter Cimber, Ovida Christine "Broch" (I9200)
|
| 14443 | Owrensgate 10, hvor de betalte kr.750,- i husleie for 1+1,5 etasje. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
|
| 14444 | P.A. var sønn av Peter Raphael Lund og Birgitte Helena Leth. | Lund, Peter Abraham (I4882)
|
| 14445 | P.t. Hommelvik 29/8-34. Kjære søster og Svoger. Jeg er idag en tur som du ser i Hommelvik. Jeg strever ivei om dagene med Knut han skal nu den 1ste begynde ved Høiskolen så dere skjønner der vil være endel klær og skolematriel for å få ham igjennom den siste skole, han går nu ind for maskinlinjen og om fire år er han nåd målet som maskininginiør - hvis du Ruth får se Knut nu kjenner du ham ikke igjen han har blit stor og sver kraftig og energisk gir sig ikke før målet er nåd. Han deltar i marskonkuranser og boksing så du skjønner han blir også legemlig utviklet i ferien iår syklet han gjennem Sverige Gevle-Sundsvall-Stokholm og dalarne til Røros og Guldalen hjem til Theim. Turen kostet ham 35 kr han hadde da mat med hjemmefra som du ser, han er som bestemor sa: svert mineserlig (?). av de andre av mine barn er det kun Rigmor som vil lese hun går nu i 2den middel og vil svert gjerne ta artium for å bli lærerinde; men jeg tror ikke jeg greier det for du forstår det koster endel, men tiden kan jo forbedres om 2 år til den tid. Jeg har nu været hjemme hos far og mor og hos dem får atskillig som sparer mig for utgifter. Jeg har fåt mig en grå dress og hat og tobakspipe så jeg har helt utstyr. så jeg slipper å kjøpe og penge spart er penge tjent.... Lørdag den 1ste skal far og jeg på høiskolen og se og høre på immatrikuleringen av studenterne, om kvelden skal jeg holle en liten fest i anledning Knut så du forstår jeg ligger i det som en sagflis mu om dagene. Hjemme er alt bra, dykti langt mellem lønninga men det går. Iår er jeg skatlagt i Strinda men en formue på Kr.7700 så det går ret veien; men selv ser jeg ikke noe til formuen da den ligger hjemt i huset. så det blir bare Camourflage-Jou nou Vis du husker og kan så tenk på Knut med mansgetskjorte og slips da det vil falle i god jord. Jeg sier som Per Gynt med mig for det være det samme jeg for stande ved slottets port. Vær hilset Ruth og din Mand fra din broder Karl. vor adresse: Skyåsveien no 1 Strinda Norge | Lorentzen, Karl Kristian (I40)
|
| 14446 | P.t. Hommelvik 29/8-34. Kjære søster og Svoger. Jeg er idag en tur som du ser i Hommelvik. Jeg strever ivei om dagene med Knut han skal nu den 1ste begynde ved Høiskolen så dere skjønner der vil være endel klær og skolematriel for å få ham igjennom den siste skole, han går nu ind for maskinlinjen og om fire år er han nåd målet som maskininginiør - hvis du Ruth får se Knut nu kjenner du ham ikke igjen han har blit stor og sver kraftig og energisk gir sig ikke før målet er nåd. Han deltar i marskonkuranser og boksing så du skjønner han blir også legemlig utviklet i ferien iår syklet han gjennem Sverige Gevle-Sundsvall-Stokholm og dalarne til Røros og Guldalen hjem til Theim. Turen kostet ham 35 kr han hadde da mat med hjemmefra som du ser, han er som bestemor sa: svert mineserlig (?). av de andre av mine barn er det kun Rigmor som vil lese hun går nu i 2den middel og vil svert gjerne ta artium for å bli lærerinde; men jeg tror ikke jeg greier det for du forstår det koster endel, men tiden kan jo forbedres om 2 år til den tid. Jeg har nu været hjemme hos far og mor og hos dem får atskillig som sparer mig for utgifter. Jeg har fåt mig en grå dress og hat og tobakspipe så jeg har helt utstyr. så jeg slipper å kjøpe og penge spart er penge tjent.... Lørdag den 1ste skal far og jeg på høiskolen og se og høre på immatrikuleringen av studenterne, om kvelden skal jeg holle en liten fest i anledning Knut så du forstår jeg ligger i det som en sagflis mu om dagene. Hjemme er alt bra, dykti langt mellem lønninga men det går. Iår er jeg skatlagt i Strinda men en formue på Kr.7700 så det går ret veien; men selv ser jeg ikke noe til formuen da den ligger hjemt i huset. så det blir bare Camourflage-Jou nou Vis du husker og kan så tenk på Knut med mansgetskjorte og slips da det vil falle i god jord. Jeg sier som Per Gynt med mig for det være det samme jeg for stande ved slottets port. Vær hilset Ruth og din Mand fra din broder Karl. vor adresse: Skyåsveien no 1 Strinda Norge | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 14447 | P? tinget i R?yken den 22.mai 1673 i en tyverisak der to personer hadde gjort innbrudd hos gammelpresten Herr Hans Olsen og hos Anne salige herr Cortis p? Villingstad, hadde Anders og Hans Hekleberg, Christopher Aasagger og Cornelius Muserud f?tt betalt for ? holde vakt over fangene, De klarte dog ? r?mme og fogden mente at disse fire vaktene burde settes i arresten. 1673 - 1695, Gabriel Adamsen, f. ca. 1652, d. 1724, g.m.1. enken Anne Jensdatter Villingstad. | Jensdatter Cort, Anne (I10915)
|
| 14448 | Paa Grund af Sygdom og Mangel høist kummerfuld Stilling. | Ottosdatter Arentz, Anna Benedicte "Schive" (I8702)
|
| 14449 | Paa Mandag, den 3de Decbr... graver og skolelærer Jonas Wilmann Høyem, død 26 Novmbr af Me...feber 31 1/2 Aar gl. | Høyem, Jonas Willman (I1162)
|
| 14450 | Pacific Crest Cemetery. | Doris L. "Boyum" (I15239)
|