Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 14,451 to 14,500 of 17,413
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 14451 | Pacific Crest Cemetery. | Boyum, Arthur T. (I4118)
|
| 14452 | Palle Christensen er hittil bare funnet nevnt en eneste gang i samtidige kilder, i Norske Rigs-registranter da han som - sogneprest til Hausken Hr. Palle Christensen - den 3.juni 1579 fikk brev på Steenbergs prebende (i Stavanger Domkirke) som vaccerer efter Hr. Anders Jenssøns død og Afgang (NRR bd. 2, s. 341). Han kalles her ikke med navnet Trane. Kilde: Randi Rostrup: Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen (artikkel i Genealogen nr.2 år 2002, medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening), s.28. | Christensen, Palle (Trane?) (I11438)
|
| 14453 | Palle og Malenas barn: 1. Berit Pallesdatter Trane. Gift med Klaus Enoksen Stangeland (1631-1710). 2. Eli Pallesdatter Trane, f.1645, d.1736. Gift 1.gang med Ole Olsen Grannes (1622-1699). Gift 2.gang med Ole Tjørandsen Haugland (1680-1746). 3. Maren Pallesdatter Trane, d.1709. Gift 1.gang med Sakarias Vistnes (ca.1640-1692). Gift 2.gang med Johannes Rasmussen Vistnes (1663-1727). | Family: Palle Christensen Trane / Malena Samuelsdatter Vatne (F4653)
|
| 14454 | Panteobligasjon fra Joen Evensen på Sørbakken til Hr. Jørgen Bernhoft for 200 riksdaler 1.prioritets pant i Fossum 1/2 spann. Datert 16.juli 1768. Innfridd etter kvittering 25.september 1772. Denne Joen Evensen kjøpte Bjerke av soknepresten i Meldal, Hr Anders Bernhoft, for 500 riksdaler og flyttet dit i 1770. Sørbakken satt han ennå med, som først ble solgt i skifteauksjon etter Joen i mars 1772. | Christophersen Bernhoft, Anders (Andreas) (I1931)
|
| 14455 | Panteobligasjon fra Joen Evensen på Sørbakken til Hr. Jørgen Bernhoft for 200 riksdaler 1.prioritets pant i Fossum 1/2 spann. Datert 16.juli 1768. Innfridd etter kvittering 25.september 1772. Denne Joen Evensen kjøpte Bjerke av soknepresten i Meldal, Hr Anders Bernhoft, for 500 riksdaler og flyttet dit i 1770. Sørbakken satt han ennå med, som først ble solgt i skifteauksjon etter Joen i mars 1772. | Christophersen Bernhoft, Jørgen (I1708)
|
| 14456 | Panteobligasjon fra Ole Sivertsen til Hr. Jørgen Bernhoft for 60 riksdaler mot 1.prioritet pant i Hands Ejendeele og Creature. Datert og tinglyst 15.juli 1768. | Christophersen Bernhoft, Jørgen (I1708)
|
| 14457 | Papia married Gilbert Gaultier de St. Valerie, son of Bernard de St. Valerie and Emma de St.Valery. Gilbert was born in 977 in St Valerie-en-Caux, Normandy, France and died in 1011. Son: Richard Fitzgilbert de St. Valerie, Signeur St Valerie was born in 1007 in St Valerie-en-Caux, Normandy, France and died in 1053. Richard married Ada de Conteville , daughter of Viscount Herlouin de Conteville and Herleva Arlette de Falaize, Officer of the Household . Ada was born in Conteville, Calvados, Normandy.France. | Family: / Papia Fitz Richard av Normandie (F4854)
|
| 14458 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21562)
|
| 14459 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I20942)
|
| 14460 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I13484)
|
| 14461 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21234)
|
| 14462 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I13783)
|
| 14463 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21561)
|
| 14464 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17176)
|
| 14465 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I11354)
|
| 14466 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10872)
|
| 14467 | Pappa Thomas skrev på facebook på ettermiddagen 21.september: 0400 begynte Iris kjenne noe. 0615 ble jeg vekt. 0700 kom vi på St.Olav. 0815 kom denne skjønnheten til verden. | Skirstad, Embla (I16139)
|
| 14468 | Par: Kiøstel Jacobsen Rovstad gl: 82 aar. | Jacobsen Roverstad, Kiøstel (Kiøstal) "Rovstad" (I9291)
|
| 14469 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F6741)
|
| 14470 | Parisersalen på hans eiendom Mace-gården ble meget benyttet til konserter. | Macé, Lorents Augusté (Laurence Augusté) (I8232)
|
| 14471 | Park River Hospital. In failing health for some time, Mr. Christensen died December 17, 1967, in a Park River hospital. He had been hospitalized for the past seven weeks. | Christenson, Fred Olai (I10246)
|
| 14472 | Pastor J. Vedeger Sandvik, som vikarierte for morfaren Andreas I. Høyem (som lå dødssyk), både døpte lille Andreas og sto fadder for han. Ellers var Jacob Peerson Bae, kona til morbror Jens, Ingeborg Kristine, farbroren Lars Ludvik Andersen Berg og hustruen Lise (som bar lille Andreas) faddere. Stadfestet i kirken 15.februar 1823. | Andreasen Berg, Andreas Mathias (I5740)
|
| 14473 | Pastor Steenbuch holdt liktalen. | Christophersen Bernhoft, Jørgen (I1708)
|
| 14474 | Paul Arthur ble begravet der det nå er park, ved siden av Studentersamfunnet. Fra Adresseavisa, tirsdag 7.november 1893: Paul Arthur Lorentzens Begravelse foregaar fra Elgesæter Ligkapel Torsdag den 9de Novbr. Kl.12 1/2. | Lorentzen, Paul Arthur (I69)
|
| 14475 | Paul Arthur døde av tæring/tuberkulose hjemme i sin seng på Selsbakk, nesten 20 år gammel. Fra dødsannonsen i Trondhjems Adresseavis 22.september 1913: Vor kjære Søn og Broder Arthur døde idag, nær 20 Aar gammel. Selsbak den 20de Septbr. 1913. Clara Lorentzen, født Hugaas. Osc. Lorentzen, Overkonduktør. Søskende. Den 25.september tillegges: Begravelsen foregaar fra Hjemmet Fredag førstk. kl.11 1/2. Indbydelsen kun herved. | Lorentzen, Paul Arthur (I71)
|
| 14476 | Paul Ifversen Wold var i mange år lensmann i østre Bærum. Stillingen som bygde- eller bondelensmann ble betrodd en av de dyktigste og mest formuende bønder, og det er ingen tvil om at Paul Ifversen var i besittelse av begge disse egenskaper. Sin formue fikk han for en del ved arv etter svigerfaren Nils Nes i østre Bærum. Til arven hørte bl.a. gårdene Vestby og øvre Auen i Enebakk, og ved makeskifte ervervet han gården Foss i Ski. Senere kjøpte han flere gårder og gårdeparter i Bærum, så som Gjønnes, Ballerud, Jar, Avløs, Fogdedelen av Vold, Ruland ødegård og Hollo skog. Dessuten var han bruker av hele gården Vold, en av de største gårder i bygden. Han har været en dyktig forretningsmann som forsto å samle formue, bruke og bevare den. Etter alt hva er hørt om han, må han dertil ha været en i høy grad pågående, stridbar og visstnok også hard mann. Under gården Grav viste han utholdenhet da han fikk drevet igjennom at sønnen ble bruker av halve gården. Senere stevner han sønnen Jens, som imidlertid var blitt eier av Grav, for vitterlig gjeld. Det stridbare gemytt synes at ha gått i arv til sønnene, som i årevis holdt det gående med rettsstridigheter om arven. Paul Vold var første gang gift med Maren Nilsdatter Nes, som døde omkring 1646. Hans andre hustru het også Maren Nilsdatter. Han ble skilt fra henne i en alder av 81 år. Hun var 80 år. Under en arvesak, som senere ble anlagt av henne mot Paul Volds sønner, ble hun spurt om hvorfor hun hadde forlatt sin mann Paul Vold. Dertil svarte hun at hennes mann hadde vært ond mot hende, at hun intet måtte råde i huset, og fordi de ikke hadde barn sammen og var gamle folk. Så ville de, skrøpelige som de var, forbli hos sine. Hun hos sine slektninger og Paul Vold hos sine barn. På sine gamle dager bodde Paul hos sin sønn Svend Wold. Ved skiftet i 1684 omtales han å ha vært blind siden 1675 og - i mange Aar gammel og skrøbelig. | Iversen Grav, Paul "Wold" (I15808)
|
| 14477 | Paul Johannessen Rosenberg gjorde bytte med sin forgjenger Zimmermann som - Færgemand - da han flyttet fra Fosserød til Stubberød i 1769. Fergene måtte bygdefolket selv bekoste, og når en ny ferge skulle bygges, fikk hver og en av bøndene et tillegg på skatten. Flere av - færegemændene - bodde på Tinghaugen. Jakob Fredrik Zimmermann var - Færgemand - og skogrider, og bodde på Stubberød frem til 1769. Han hadde overtakk jobben og gården etter sin svigerfar Gabriel Bomann i 1764. Paul Johannessen fikk bestalling - som skogbetjent ved Holmsfos og i egnen deromkring - i 1767. Han måtte betale Zimmermann mellomlegg, hvor han blant annet forpliktet seg til å gi Zimmermanns enke (dersom Zimmermann døde) 50 riksdaler i årlig pensjon, og Rosenberg ga Bomann 500 riksdaler for huset. Paul Johannessen Rosenberg ble - færgemand - i 39 år, og han ble også den siste. I 1808 sto Bommestad bro ferdig, og det eldgamle fergestedet nedenfor Aabufossen ble nedlagt. | Johannesen Rosenberg, Poul (Paul) (I3824)
|
| 14478 | Paul Rosenberg, som da bodde i Laurvigs grevskap, solgte for 40 riksdaler den 28.november 1775 til sin svoger, kobberslager Gerhard Bellin i Moss, hva han hadde arvet ved skiftet etter moren Anna Catarina Alvsdatter 22.august 1750. | Johannesen Rosenberg, Poul (Paul) (I3824)
|
| 14479 | Paula var først gift før 1913 med Bastian Hansen Aure og bodde i Ålesund. De hadde også barn sammen. Etter ekteskapet med Ivar Wilhelm, så giftet Paula seg igjen med Ole Kristian Johansen. | Family: Ivar Wilhelm Solberg / Paula Johanne Steinseth, "Aure" / "Solberg" / "Johansen" (F8978)
|
| 14480 | Pay Jepsen var en særdeles velhavende kjøpmann i Flensburg, samt også rådmann i byen. Hans våpen var - en sverd væpnet arm. Han kjøpte seg en stor gård, Lytkenhorn, utenfor byen, og nevnes i 1438 og i 1439. Hans kone, Frowe, nevnes i 1434 og 1463. I 1463 var Pay Jepsen død. | Jepsen, Pay (I26110)
|
| 14481 | Pearl Josephine Nelson (June 29, 1924 - October 8, 2010) Pearl Nelson, age 86, of Sioux Falls, formerly of Hartford, died on Friday, October 8, 2010, at Good Samaritan Village in Sioux Falls. Funeral Services will begin at 1:00 P.M. Tuesday, October 12, 2010, at Benton Lutheran Church, rural Crooks. Visitation will begin at 3:00 P.M. Monday, with the family present from 6-8:00 P.M. at the Minnehaha Funeral Home, Baltic. Pearl Josephine Nelson was born on June 29, 1924, to John and Martha (Roarson) Linge at Baltic. She grew up near Baltic and graduated from Lyons High School in 1941. On March 18, 1944, Pearl married Vernon Nelson at Willow Creek Lutheran Church, rural Dell Rapids. They enjoyed 57 years together. They farmed near Hartford until moving into Sioux Falls in 1983. Pearl worked as a waitress for 38 years at various restaurants including 25 years at the Rolling Pin until retiring in 1999. Vernon died on September 7, 2001. Pearl was a member of Benton Lutheran Church and the Norse Glee Club Auxiliary. She enjoyed reading, baking goodies, spending time with her family, and traveling. Grateful for having shared her life are her daughters, Rev. Janet Zoss of Sioux Falls, Kathleen (fiance, Bob Mathiesen) Eisenberg of Sioux Falls and Linda (Marlin) Elbers of Steen, Minnesota; eleven grandchildren, Lisa (Ken) Tschetter, Jennifer Zoss, Mary Zoss, LeaAnn Nicholson, Julie (Stacy) Hebb, Brenda Brokenleg, Daniel (Andrea) Eisenberg, Kristi (Daniel) DeGroff, Stacy (TJ) Schmidtke, Jeremy Elbers, and Sonya Elbers; sixteen great-grandchildren, Margaret, Lucy, Grace, and Sophia Tschetter, Allison Elliot, Victoria and Ethan Olson, Kaitlyn and Kassidy Hebb, Miles Brokenleg, Victoria, Evan, and Graham Eisenberg, Hannah and Malachi DeGroff, and Koby Nagel; two brothers-in-law, two sisters-in-law and numerous nieces and nephews. She was preceded in death by her parents, husband, a grandson, a great-grandson, three brothers and five sisters. | Linge, Pearl Josephine "Nelson" (I372)
|
| 14482 | Peder (Per) Nilssen bruker 1710-1772. Han var lagrettemann i 1726. Gift 1.gang i 1708 med Ingeborg Jørgensdatter, Søndre Jareteigen, d.1723, 44 år. De fikk 6 barn. Ved skiftet efter Ingeborg Jørgensdatter i 1725 ble arvesummen 35 riksdaler. Gift 2.gang 6.januar 1724 med Maren Hansdatter, Øvre Lensberg, begravet 21.mai 1724, 26 år. Ingen barn. Gift 3.gang 22.oktober 1724 med Anne Nilsdatter, Mellem Hesby, d.1789, 87 år. De fikk 6 barn. 1.Ingeborg, døpt 23.desember 1725 i Sem. 2.Henrik, f.1730, d.1820. I tiden 1766-1777 eide han bruk 1 på Mellem Låne. Bruker på Nedre Lensberg 1772-1801. På Nedre Grette eide han et bruk i tiden 1776-1786. Fra 1797 til 1804 eide han halvparten av Tollerød. Gift i 1761 med Gjertrud Nilsdatter Taranrød, f.1737, d.1805. De fikk 7 barn. 5.Helvig, f.1740. Gift i 1762 med Anders Gjermundsen, Østre Eikeberg. 6.Anne, f.1745. Gift i 1765 med Ole Kristensen, Nedre Grette. | Nielsen Røsland, Peder "Lensberg" (I17367)
|
| 14483 | Peder Andersen Bernhoft var - Magister - og omtales som meget lærd og bereist. Han studerte ved forskjellige utenlandske universiteter i Nederland og England, og skulle i 1658 ha reist til Uppsala. Han kom da ikke lenger enn til Røros, hvor han sies å ha levd som Informator. | Andersen Bernhoft, Peder (I1722)
|
| 14484 | Peder Andersen Kierulf var far til fogd i Kær herred Morten Pedersen Kierulf (død ca. 1600), Else Pedersdatter Kierulf og Bertel Pedersen Kierulf (død før 1620). En etterkommer etter førstnevnte var viseadmiral Ole Andreas Kierulff (1743-1822), som 1807 måtte overlevere den dansk-norske flåte til engelskmennene etter angrepet på København. Fra Else Pedersdatter Kierulf stammer komponisten Charles Kjerulf (1859-1919). Bertel Pedersen Kierulf ble stamfar til den såkalte Nørholm-linjen, som er delt i en norsk og en dansk gren, gjennom hans sønnesønns sønner sogneprest i Køng Søren Poulsen Kierulf (1675–1742) og toller i Hjørring Niels Poulsen Kierulf (1677–1724). Førstnevnte var farfar til auksjonsdirektør i København, kansellisekretær Christian Pedersen Kierulf (1745–1801), som igjen var far til norsk riksherold, ekspedisjonssekretær i Finansdepartementet Peder Kjerulf (1781–1841) og felttøymester i Norge, oberstløytnant Christian Kierulf (1789–1835). Riksherold P. Kjerulf var far til komponisten Halfdan Kjerulf (1815–68), stiftsoverrettsjustitiarius i Christiania Axel Kjerulf (1823–80) og geologen Theodor Kjerulf (1825–88). – Oberstløytnant C. Kierulf var far til ekspedisjonssjef Thorvald Christian Kierulf (1823–74) og statsminister, generalløytnant Otto Richard Kierulf (1825–97). Førstnevnte var farfar til forstmannen Christian Thorvald Kierulf (1890–1966). | Andersen Kjærulf, Peder (I9015)
|
| 14485 | Peder Bierkaasen 66 aar gammel. | Olsen Bjerkenaas, Peder (I1531)
|
| 14486 | Peder Bjørnsen lot i 1820 farsgården settes til auksjon, og den ble tilslått hans svoger Torsten Michelsen for 4.100 speciedaler. I kjøpekontrakt datert 11.oktober var salgsprisen høynet til 4.500 speciedaler. Torsten Michelsen var fra Land, født 1783 på Nordråkseiet på Vestsiden. | Bjørnsen Ske, Peder Elias "Bjørnson" (I24627)
|
| 14487 | Peder ble gift med datteren til presten på Hitra, Rasmus Rosing. Peder var kapellan på Hitra. | Family: Peder Christensen Høyerup, "Enge" / Anna Cathrine Rasmusdatter Rosing (F3693)
|
| 14488 | Peder ble oppdratt av sin morfar, og tok hans etternavn Lillienskiold. Født 3.september 1676 med foreldre Hans Lillienskiold og Marie Helene Lem? | Lillienskiold, Peder Montagne (I2882)
|
| 14489 | Peder bor i Moss til 1773 da han flytter til Bragernes hvor han har borgerskap som høker samme år. | Jørgensen Abelbom, Peder (I8206)
|
| 14490 | Peder Colbiørnsen fød 1683 den 5 Juli Kl. 10 slet om afttenen, døbt den 11te ditto. | Colbjørnsen, Peder (I7349)
|
| 14491 | Peder Colbjørnsen (født 5.juli 1683 i Sørum, død 17.mars 1738 i Fredrikshald) var trelasthandler og offiser. Han er mest kjent for å ha leda den sivile motstandskampen under svenskenes angrep på Fredrikshald i 1716 og 1718. Colbjørnsen ble sjef for stadskompaniet i Fredrikshald og oppretta et frikorps av byfolk og sagbruksarbeidere fra Tistedalen, som han lønnet av egen lomme. Disse dreiv spionvirksomhet i Sverige og ble også involvert i trefninger med fienden. En gang skal de ha vært på tokt over Iddefjorden til Lommeland i Sverige der de kom over en svensk vaktbesetning på 24 mann og tok alle til fange. I tillegg kom Colbjørnsen tilbake med et krigsbytte som blant annet besto av 106 hester. 4.juli 1716 angrep svenskene Fredrikshald. Karl 12. erobret byen og forsøkte deretter å få til en våpenstillstand. Colbjørnsen, som da var på Fredriksten festning, gikk mot dette og bestemte at byen skulle brennes ned. Det ble skutt med kanonkuler mot hovedkvarteret til svenskekongen, som med nød og neppe klarte å redde seg ut. 330 hus brant ned. Colbjørnsen ble født på Sørum prestegard på Romerike, som sønn av sokneprest Colbjørn Torstensen Arneberg (1628–1720) og Cathrine Kjeldsdatter f. Stub. Han var en bror av Hans Colbjørnsen (ca.1675–1754) og halvbror av Anna Colbjørnsdatter Ramus (1665–1736). Da de var i ungdommen, flytta Peder og Hans Colbjørnsen til Fredrikshald, der morbroren Niels Stub hadde en stor trelastforretning og et betydelig eiendomskompleks. Peder kom inn i firmaet og ble i 1715 satt inn som arving. Blant eiendommene var Lundestad herregård i Berg og Veden i Tistedalen med 14 underliggende garder og ei rekke sagbruk. I Norsk biografisk leksikon skriver Frank Kiel Jacobsen at Colbjørnsen hadde en utpreget forretningssans som gjorde ham ... til Fredrikshalds fremste kjøpmann. Han ble i 1720 gift med Hilleborg Dund (Duns), men ekteskapet ble oppløst alt 9 år seinere. De hadde ingen barn. Noe av formuen ble imidlertid satt over styr av kona Hilleborg, som skal ha vært alkoholiker. Peder Colbjørnsen døde 17.mars 1738, 55 år gammal. Han er en av de 4 personene som er gravlagt i kjelleren i Immanuels kirke. Peder Colbjørnsens gate i Halden og Colbjørnsens gate i Larvik er oppkalt etter han. | Colbjørnsen, Peder (I7349)
|
| 14492 | Peder Colbjørnsen ble skilt fra Hilleborg Søffrensdatter da hun forfalt til excessiv Drukkenskab. Hun forspilte store verdier og bedro sin mann. Skilsmissen var en langvarig og opprivende prosess. | Family: Peder Colbjørnsen / Hilleborg Søffrensdatter Dund (F3441)
|
| 14493 | Peder drev en liten lastehandel i Skien. Hans gård lå på nordre side av Schiegaten ved siden av halvbroren Caspar Frantzen Cudrios gård. Her hadde han den lille kramboden sin. Peder forandret slektsnavnet sitt til Cudrio. Notater av broren Caspar Frandsen Cudrio: Anno 1686 d. 9 septbr. kom jeg til min bror Peter Frantsen at tjene og stod i krambod hos ham i 9 aar. I 1694 gikk Peder inn for å holde krambodhandlernes gamle privilegier i hevd, og han var betrodd overformynderiet. Et år tid før sin død redet han 7/24-parter i skipet Fortuna. Kilder: Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4. Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1965 Vol.20 Nr.2. | Frantzen Coudrioux, Peder (Peter) "Cudrio" (I8187)
|
| 14494 | Peder Drogset er nevnt blant legderne i militærrullene 1697: Under no.20. Legderne: Peder Drogset, Amund Hof, Olle Biørge, Ole Amundrud. Vngemandschab: Lars Iensen Drogset th.d. 26 aar Biri, Torstein Iensen Drogset th.d. 16 aar Biri, Østen Amundsen Hof b.s. 22 aar Biri. I 1700 under Biri prestegjeld er Peder Drogset også nevnt blant - Legderne - under no.24. Nevnt som legdere er også her Amund Hof, Ole Biørge og Olle Amundrud. Som - Ungemandschab - er nevnt Torstein Siversen Drogset 25 år god, enieste Carl. | Andersen Thomle, Peder "Drogset" (I9369)
|
| 14495 | Peder døde før oktober 1718, for da fikk hans enke Guru med ny mann Anders Joensen besøk av svenskene. De kom og tok med seg 11 tønner bygg, 35 tønner havre, 40 lass høy, 1 hest med sadel, 3 okser, 6 kyr, 1 kvige, 14 småfe og 2 svin, samt sengeklær, innbo og matvarer for i alt 194 riksdaler 72 skilling. Nordmennene ødela en båt med redskap, 6 riksdaler. I 1720 står Anders på tiendelisten med 6 skippund bygg og 12 skippund havre, og i 1725 med henholdsvis 10,5 skippund og 26 skippund, samt 8 merker gråerter, 1,5 merker lin, 1/3 merke humle og 16 merker ost. Anders satt som bygselsmann til 1729. Da solgte kongen sin landskyld av Kjesbu, 1,5 spann, til Jonas Angell for 126 riksdaler, skjøte utstedt 15.desember 1729. Den 31.desember kjøpte Anders det samme av Jonas Angell for 126 riksdaler. Så kjøpte Anders 7.mars 1732 de 16 marklag som Karen Collin hadde etter sin mann magister Schielderup for 8 riksdaler. Således ble ANders den første selveiende bonde på Kjesbu, og det var bare de 16 marklag til Skogns kirker han ikke eide. Anders solgte 25.juni 1738 den landskylden han hadde kjøpt av Jonas Angell til sin stesønn Ole Pedersen, som da var corporal og bodde i Gottaas. Prisen for de 1,5 spann var 192 riksdaler. Anders beholdt 16 marklag, og forbeholdte seg kår av Kjesbu; sengestuen med ved til oppvarming, det nye stabburet, hest til kirke og annetsted når han trengte det, for til 2 melkekyr og 4 småfe både vinter og sommer, 2 mæling åker pløyd, gjødslet, sådd og innhøstet, så lenge han levde. Siden skulle dette falle tilbake på gårdens eier. Skifte etter Guru sto 11.september 1740. Anders var da så - svak på sindet - at han ble umyndiggjort av skifteretten. Den 16.mai 1742 solgte Anders de siste 16 marklag til stesønnen Ole for 9 riksdaler. | Joensen Jøraas, Anders "Kiesbo" (I19669)
|
| 14496 | Peder Ellufsen er angitt som bruker på Lillebudal i Presternes Mandtal 1664-66. Han er født på denne gården i ca.1626 og var trolig sønn av daværende brukere, Elluf og Gurie Boedahl. Peder er nevnt som bruker og 38 år i 1664, i prestens manntall - paa mandkiøn udi Singsaas Annex - med bruksskyld 8 marklag. Lille Budal hører inn under Innherred provsti i Holtaalens gield, og er nevnt blant Gaarde som ligger omkring Røros jernverck. I 1666 er Peder nevnt som 39 år, og har en sønn Peder 10 år. Lillebudal er vurdert i 8 marklag i jordeboken i 1667. Det er de vanlige vilkår for hustømmer og brenneved. Landavgiften var helst i smør, ofte også gråskinn (ekorn), sjelden korn i Budalen. Et øresbol som Lillebudal sommerkjernet årlig omtrent 1/2 våg smør. Huder og skinn var også av det mest gangbare. Gården er vurdert middelmådig lettvunnet og uviss til korn. Er marchejord og såer for forets skyld. Peder fikk sønnene: Olle Pedersen, som hadde bygselen på Lillebudal i 1701. Han forsvant fra listene etter at han som dragon var med på forsvaret mot Armfeldts karolinere i 1718. Ellef Pedersen, født ca. 1667, overtok som bruker på Lillebudal etter broren. Han giftet seg med Kari. | Ellufsen Lillebudal, Peder (I2365)
|
| 14497 | Peder Enevoldsen Muus bodde i huset hos sin svigermor Annechen Isach Beens - i ringe Gaard, som efter den ulykkelige Ildebrand (i 1686) nylig igjen er opbygget af fattig Evne. I 1699 oppgis han å handle med salt, malt, rug, fisk, tjære og karve. Han solgte i - Kvarter og Tønder. Han eide gård i Storgaten, og skal også ha eide 3 løkker på byens mark og en lade i Akersgaten. | Enevoldsen Muus, Peder (I7065)
|
| 14498 | Peder er nevnt som - bortrømt fra riket - i tidsrommet 1526-1533, da han hadde gitt sin støtte til kong Christian 2. - Christian 2. var konge i Danmark og Norge i perioden 1513–1523, og i Sverige i perioden 1520–1523. Han var sønn av kong Hans og Christine av Sachsen. Han ble hyllet som etterfølger allerede i 1487 og anerkjent i 1489 også i Norge, og i 1499 som tronfølger i Sverige. I perioden 1506–1511 oppholdt Christian 2. seg i Norge som visekonge. I 1513 fulgte han faren som dansk og norsk konge, mens han ikke oppnådde den svenske tronen før i 1520. Som konge støttet Christian 2. seg gjerne til borgerskapet for å holde adel og høygeistlighet i tømme og øke kongens personlige makt. Han utstedte en felles dansk-norsk håndfestning som avslørte Norges svekkede posisjon innenfor unionen. Kongen nektet, som den første unionskongen, å garantere at kun norske adelsmenn skulle være lensherrer over norske len. Under Christian 2. kunne både ikke-adelige og danske adelsmenn få norske len. Christian 2. ble avsatt i 1523 og måtte dra i landflyktighet til Nederlandene. Et forsøk på å vinne tilbake Norge i 1531–1532 mislyktes, og Christian tilbrakte resten av sitt liv som statsfange. I Sverige huskes han som - Christian tyrann - på grunn av den brutale måten han hevnet seg på sine motstandere i det såkalte - Stockholms blodbad - i 1520: I 1520 angrep Christian 2. Sverige. Den svenske opprøreren Sten Sture d.y. ble dødelig såret, og kampene ble avsluttet med overgivelse av Stockholm borg mot ubetinget amnesti til svenskene. Den 4.november lot Christian 2. seg hylle som arvekonge og startet festligheter på Stockholms slott. På feiringens 4.dag ble slottets porter lukket og en stor del av de festkledte bisper og adelsmenn kastet i fengsel. De tidligere motstanderne ble anklaget for kjetteri av biskopen, og 90 av dem ble dømt til døden. Henrettelsene foregikk på Stortorget i Stockholm med stor brutalitet. Likene ble brent på et bål utenfor byporten. Stockholms blodbad vakte forferdelse i hele Europa – ikke minst i Danmark, hvor adel og geistlighet nå for alvor begynte å føle seg truet. Gustav Vasas opprør mot Christian 2. førte 3 år senere til at den nordiske 3-statsunionen (Kalmarunionen) gikk i oppløsning for godt. | Stub, Peter (I8067)
|
| 14499 | Peder Erichsen Birchenaas ble født i 1669 på gården Bjerkenås i Budalen. Han tok over som bygselsmann under Morten Wiumbs velde på denne gården etter faren, Erich Pedersen Birchenaas. I matrikkelen i 1723 om Bjerkenås heter det: Er Marcheplads af foring og Qvægs opfostring beboes. Zancher mose og riis til hielp. Dette tyder jo på en skral jord og knapt med for til hest og 3 melkekuer, 2 ungnaut og 2 sauer som det var kvegskatt for. Peder Erichsen Birchenaas fikk iallefall 2 sønner: Erich Pedersen, som var den eldste, overtok som leilending etter faren, men etterhvert ble det broren Olle som igjen tok over etter han. Erich fikk visstnok ugreie med det militære for ikke å ha oppfylt plikten til soldathold som gården hadde plikt til. Ifølge historien var han utskrevet og sto i Trondheims forsvar mot Armfeldts karolinere høsten 1717. Olle Pedersen Birchenaas ble født i 1693. Han ble gift med Else. De var leilendinger på Bjerkenås. | Erichsen Birchenaas, Peder (I2420)
|
| 14500 | Peder Eriksen ble trolig ble gift med Kersti Jonsdatter Holand i Nordli og ble bruker der. | Eriksen Navlus, Peder (I1817)
|