Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 14,701 to 14,750 of 17,413

#	Notes	Linked to
14701	På senvinteren 1877 var han på fiske i Finnmark med Markus Pettersen fra Elvegård i Bjerkvik som høvedsmann. Langfredag 1877 ble det dårlig vær på Austhavet, og fembøringen til Markus Pettersen kullseilte da de prøvde å lense unna vinden. Alle 6 eller 7 som var om bord omkom, deriblant Benjamin Dønnessen. Fra Ofotens Tidende: ... I 1877 forliste den daten Benjamin Dønnessen var med. Ikke én ble berget. Det var på Finnmarkshavet mellom Honningsvåg og Mehamn...	Dønnesen, Benjamin (I9243)
14702	På Sletteli finner vi i 1865 (alle født i Bø): Harald Svennungsen, 49 år, Huusfd, Gaardbrg og Selveier. Mari Olsdatter, 27 år, hans Kone. Barn: Anne Haraldsdatter, 8 år. Ragnild Haraldsdatter, 6 år. Helge Haraldsdatter, 4 år. Svennung Haraldsen, 1 år.	Svennungsen Slettelie, Harald (I15474)
14703	På stasjonene fikk trafikantene det første møte med jernbanen. Statsbanene la derfor stor vekt på funksjonell og estetisk god utforming av bygningsmassen. Med det oppnådde man et helhetlig preg på alt, fra hovedbølet til -privatbygningen med bekvemmeligheter for - Kvinnor og Karar. Flere av datidens toneangivende arkitekter spesialiserte seg i denne genren. Løsningene høstet stor anerkjennelse, og stilen ble ofte retningsgivende i stedsmiljøet. Omvendt kunne også lokal byggeskikk inspirere stasjonsarkitektene. Stasjonens utearealer var også en viktig del av jernbanens ansikt mot omgivelsene. Stasjonsparker ble anlagt og stelt med mye flid og sans for detaljer. Denne profileringen av stasjonsområdet ga gode bidrag til stedets forskjønnelse. Stasjonsdriften var mangesidig og personalkrevende. Selv de mindre stasjonene måtte ha en basisbemanning for togekspedisjon og publikumsservice. Stasjonsmesteren organiserte de daglige gjøremålene. Krav til orden i sysakene og sikker trafikkavvikling preget arbeidsklimaet. Venterom og utvendige arealer skulle være presentable til enhver tid. Signaler og sporveksler ble betjent manuelt og de fleste andre arbeidsoppgavene fordret også muskelkraft, slik som lasting og lossing av reisegods og fraktgods. En håndsrekning til av- og påstigende passasjerer hørte med til god service. Universell utforming var et ukjent begrep, og den store høydeforskjellen mellom plattformnivå og vognenes inngangsparti kunne være en prøvelse for både reisende og personale.	Aune, Atle (I839)
14704	På Statens Bergskole på Kongsberg 1945-47 var han den desidert beste.	Vada, Kolbjørn (I5383)
14705	På Strømmen i Øyestad er disse registrert i 1910: Karl Kristian Huste, f.7.april 1844 i Kragerø, pensjoneret toldopsynsm. og hustru Henriette Mathilde Huste, f.25.november 1843 i Kragerø. Datter Carlotte Henriette Huste, f.24.september 1884 i Arendal, ug butikdame. Ingeniør Kristian Bassøe, f.12.juni 1874 i Kristiania. Fredrikke Magdalene Bassøe, f.25.september 1877 i Arendal. Barn: Thormod Bassøe, f.13.april 1909 i Kristiania. Erling Bassøe, f.13.juni 1910 i Øiestad. Dessuten ugift tjenestepike Mina Aanonsen, f.30.april 1867 i Øiestad.	Bassøe, Thormod (I1007)
14706	På Størum finner vi blant annet disse i 1801: Inderste, gevorben soldat Ole Larsen, 23 år og hans kone Ragnild Olsdatter, 32 år. Begge i 1ste ægteskab. De har en datter, Kari Olsdatter, som er 3 år.	Larsen Kaasa, Ole (I15482)
14707	På Sværen-gården i Balestrand (krets 4, gardsnummer 25, bruksnummer 1) var det 12 personer registrert under folketellingen i 1900. Gårdbruger Trond Kristoffersen Sværen, f.1846 i Sogndal herred. Gårdbrugerkone Johanna Torsdatter, f.1847 på Sværen, så som deres barn (alle nevnt som ugift): Tor Trondsen, f.1873, Søn jordbrugsarbeide. Karolina Trondsdatter, f.1875. Brita Trondsdatter, f.1877, Datter Kreaturstel. Anders Trondsen, f.1882, midlertidig bosted nevnt som Sogndal. Bertha Trondsdatter, f.1884. Elling Trondsen, f.1885. Kristina Trondsdatter, f.1888. Johanna Trondsdatter, f.1890. Knut Trondsen, f.1893. Dessuten brorsønnen til Johanna Torsdatter Torbjørn Johannesen, f.7.mars 1898 i Berg herred ved Fredrikshald, ugift. Når det gjelder avlinger og dyr på gården, er det registrert korn, poteter, kreatur og kjøkkenhage.	Kristoffersen Torsnes, Trond "Sværen" (I1777)
14708	På Sværen-gården i Balestrand (krets 4, gardsnummer 25, bruksnummer 2) var det 10 personer (inkl.drenger og tjenestepiker) registrert under folketellingen i 1900. Det er registrert korn og potetavlinger, kreaturhold og kjøkkenhage. Menneskene på gården var: Iver Torvaldsen Sværen, gårdbruger, f.1871 i Balestrand. Kari Nilsdatter, gårdbrukerkone, f.1872 samme sted. Deres barn, alle ugifte og født på Sværen: Sigrid Iversdatter, f.1897, og Ingerid Iversdatter, f.19.desember 1898. Føderådsfolk på gården var: Samuel Østensen, f.1847 i Indre Holmedal, Sigrid Torsdatter, f.1835 i Leikanger. Sistnevnte var Kari Nilsdatters mor.	Torvaldsen Eiken, Ivar "Sværen" (I3047)
14709	På Syrstad gård under folketellingen i 1801: Nicolai Christian Krog Husbonde 60 Begge i 1ste Ægtesk. Afskediget sorenskriver med 300 rd. pens. Ane Johanna Kierulf Hans kone 49 Begge i 1ste Ægtesk. Christiana Krog Hans datter 19 Ugifte. Johanna Drejer Nilsen Hans søsterdatter 18 Ugifte.	Krogh, Nicolai Christian (I6025)
14710	På sørveggen av Løten kirke henger et epitafium (en tekst til ære for døde, normalt skrevet på en gravstein eller plakett) fra ca. 1670 over Even Baardsen, som var sogneprest i Løten.	Bårdsen, Even (I9687)
14711	På tiendelisten fra 1684 er Bertel registrert med 8 skippund bygg og 12 skippund hvete. Han har overtatt Gran imellom 1680 og 1684, og hadde Gran utover i 1690-årene. I 1698 er det sønnen Søren som har overtatt bygselen.	Gran, Bertel (I6526)
14712	På tilbaketuren fra en badereise i Wiesbaden døde han plutselig i Frankfurt am Main.	Lysholm, Jørgen Bernhoft (I16615)
14713	På tinget i Røyken den 22.februar 1694 nevnes Adam i forbindelse med at han hadde utstedt en bygselseddel på gården Gunderud.	Berent, Adam (I10913)
14714	På tinget i Røyken den 22.mai 1673 i en tyverisak der 2 personer hadde gjort innbrudd hos gammelpresten Herr Hans Olsen og hos Anne salige herr Cortis på Villingstad, hadde Anders og Hans Hekleberg, Christopher Aasagger og Cornelius Muserud fått betalt for å holde vakt over fangene. De klarte dog å rømme og fogden mente at disse 4 vaktene burde settes i arresten.	Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
14715	På tinget i Røyken den 31.mai 1670 er Guldbrand død og er skyldig gjeld. Sønnen møtte på hans vegne.	Rolfsen Syltingli, Gulbrand "Klemmetsrud" (I10948)
14716	På Tinget på Devold 22.september 1690 fikk Laurits With, borger av Trondheim, mulkt for - begangent Kjøbmandskab næstafvigte Søndag - og på Tinget på Devold 8.oktober samme år, ble det lest opp en erklæring - undertegnet til Vitterlighed af Claus Nielsen og Jacob With.	Christophersen With, Lorentz (Laurits) (I2009)
14717	På Trudvang gård på Eidskogen i Hedmark bor den ugifte lærerinnen Gina.	Brinchmann, Gina Heyerdahl (I1497)
14718	På Udsigt bor Jordarbeider Anders Jonsen Medlie og hans kone Klara Arntsdatter, begge født i Størn.	Johnsen Metlie, Anders "Medlie" (I8748)
14719	På Vandstation i Sulitjelma bor familien Hugaas under folketellingen i 1910: Baneformand Joh. og Baneformands hustru Anna og deres ugifte barn, Banearbeider Thv., Svanhild, Jenny, Banearbeider Harald, Leif, Sverre, Astrid, Arne og Ingv.	Pedersen Hugaas, Johan Arnt (I1156)
14720	På vei fra julehandel i Sverige, kjørte bilen av veien i en sving, og ut i elven. Mor Anny kom seg ikke ut av bilen. Det gjorde sønnen John Arne, men han dukket ut i elven igjen for å prøve å redde moren sin ut av bilen. Dette greide han ikke, og elven tok dem begge. Fra Adresseavisen, mandag 5.desember 1977: Ved en trafikkulykke på E75 i Meråker i 02.30-tiden natt til lørdag mistet den 40-årige Anny Mary Fjerdingen og hennes sønn John Arne Olsen, 17 år, livet. Bilen de kjørte i, en VW av eldre årgang, havnet på fem meters dyp i Stjørdalselva ved Meråker. Føreren og en passasjer i bilen kom seg ut og tok seg inn til land. Alle fire i bilen var fra Trondheim. Ulykken skjedde da de fire var på vei fra Trondheim til Sverige. På det meget glatte føret fikk bilen en skrens, spratt over betongkanten og gikk rundt en gang før den havnet i elva. Føreren, en ungdom på 19 år og en kvinnelig passasjer på 19 år kom seg ut av bilen og svømte til land. Også den omkomne 17-åringen kom seg ut av bilen, men han forsvant i den strie strømmen, og ble funnet lenger ned i elven lørdag ettermiddag. Det var svært glatt på veien da ulykken skjedde. Kritikk mot dårlig veisikring på E75 i Meråker... Fra dødsannonsen i Adresseavisen, tirsdag 6.desember 1977: snille, omsorgsfulle mor, svigermor, mormor, farmor, min datter, vår søster, svigerinne og tante Anny Mary Fjerdingen f.Johnsen ble brått revet fra oss i dag, 47 år. Trondheim, 3.des.1977. Tor Angell Fjerdingen. Eva Marie, Gunnar (forlovede). Geir, Heidi. Frank Morten, Eva (forlovede). Per Frode. Bjørn Arvid. Tor Helge. Barnebarn. Inger Solbu (mor). Øvrige familie. Herren gir oss mange goder her i livet om igjen. Men han gir oss kun en moder, henne får vi ei igjen...	Johnsen, Anny Marie (Anny Mary) "Fagerberg" / "Fjerdingen" / "Olsen" (I902)
14721	På vei fra julehandel i Sverige, kjørte bilen av veien i en sving, og ut i elven. Moren Anny kom seg ikke ut av bilen. Det gjorde John Arne, men han dukket ut i elva igjen for å prøve å hjelpe moren sin ut av bilen. Dette greide han ikke, og elven tok dem begge. Fra Adresseavisen, mandag 5.desember 1977: Ved en trafikkulykke på E75 i Meråker i 02.30-tiden natt til lørdag mistet den 40-årige Anny Mary Fjerdingen og hennes sønn John Arne Olsen, 17 år, livet. Bilen de kjørte i, en VW av eldre årgang, havnet på fem meters dyp i Stjørdalselva ved Meråker. Føreren og en passasjer i bilen kom seg ut og tok seg inn til land. Alle fire i bilen var fra Trondheim. Ulykken skjedde da de fire var på vei fra Trondheim til Sverige. På det meget glatte føret fikk bilen en skrens, spratt over betongkanten og gikk rundt en gang før den havnet i elva. Føreren, en ungdom på 19 år og en kvinnelig passasjer på 19 år kom seg ut av bilen og svømte til land. Også den omkomne 17-åringen kom seg ut av bilen, men han forsvant i den strie strømmen, og ble funnet lenger ned i elven lørdag ettermiddag. Det var svært glatt på veien da ulykken skjedde. Kritikk mot dårlig veisikring på E75 i Meråker... Fra dødsannonsen i Adresseavisen, tirsdag 6.desember 1977: Min kjære sønn, vår umistelige bror, svoger og onkel, vårt kjære barnebarn John Arne Olsen ble brått revet i fra oss i dag, 17 år. Trondheim, 3.des.1977. Arnfinn Olsen. Eva Marie — Gunnar (forlovede). Geir, Heidi. Frank Morten, Eva (forlovede). Per Frode. Bjørn Arvid. Tor Helge...	Olsen, John Arne (I939)
14722	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17007)
14723	På vårparten 1851 forlot den yngste av Marit-døtrene på Skrogstad hjemmet, og flyttet til Ytterøen. Dette er nedskrevet i Dovre kirkebok.	Hansdatter Skrogstad, Marit "Sletten" (I2305)
14724	På Waagen bor familien i 1875: Albert Heyerdahl, f.1837 i Edø Pr., Handelsmand & Huseier. Trine Heyerdahl, f.1846 i Christiansund, Kone. Barn (født i Kristiansund): Niels, f.1870. Gyda, f.1872. Ellen, f.1874. Det er registrert 2 tjenestepiger. Familien til Alberts bror Fredrik bor også her.	Heyerdahl, Albert Kjørbo Hegge (I6984)
14725	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17199)
14726	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17201)
14727	Påkjørt og drept av snøplogen.	Johannessen, Tore (I13159)
14728	Pål Olsen Esvald var soldat i 1720. Han var senere husmann på gården Hjellum.	Olsen Esvald, Paul "Hjellum" (I15584)
14729	Pål på Aure i Søkkelven.	Family: Pål Skoftesen på Giske, "Flida" / Sigrid Torkelsdatter, "på Giske" (F2065)
14730	Påmønstret som messegutt på hurtigruten DS Skjerstad som 15-åring. Deretter gikk han over i utenriksfart. Han var hjemom flere ganger. Ved en anledning i Kirkenes i 1955, begikk han og en kamerat innbrudd i Samvirkelagets lokaler. De ble tatt på fersk gjerning og Kenneth måtte sone 6 måneders fengsel i Vadsø kretsfengsel. Kenneth fortsatte som sjømann i utenriksfart, og bosatte seg etter hvert i London. På 1980-tallet mottok hans tante Ruth et brev hvor Kenneth fortalte om et liv i bitterhet og sorg, om sin skuffelse over en streng bestefar som aldri tilga han det ovennevnte innbruddet. Han fortalte om at han mistrivdes i London, men at han ikke fikk lov av politiet å returnere til Kirkenes. Bestefaren skrev senere et forsonende brev til Kenneth, men da var det for sent. Livet til Kenneth i England er ukjent. Han skal ha bodd i perioder hos familie i Southwold nord for London. Alkohol tok etter hvert kontroll over Kenneths liv, og han levde som hjemløs til han døde i Greenwich Village i London i januar 1984.	Hurr, Kenneth Adolf (I20504)
14731	Pårørande Far Trompeter Svend Lorentsen, Pårørande Mor H. Johanna, for Avdød Søfarende Gift Gustav Adolf Lorentsen bosted: Kongens Gade 96 født: 7.desember 1844 alder: 32 Aar død: 31.mars 1877. Fra Adresseavisen 6.april 1877: Søfarende Gustaf Lorentzen og Kones Begravelse foregaar fra Kongens Gade Nr.96, Lørdag den 7de dennes Kl.11 1/2 Formiddag.	Lorentzen, Gustav Adolf (I1175)
14732	Quedlinburg ved elven Bode.	av Sachsen, Herman "Herman 5" (I4580)
14733	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1053)
14734	Qvale. Foreldre var prost Jens Munthe og Ingeborg Marie Juel.	Munthe, Anna Catharine "Coucheron" (I12388)
14735	Raadmand i byen, ifølge forstander Hornemanns genealogiske samlinger i Trondheims statsarkiv 1639. Den 17.februar 1649 skriver - fordum rådmann - Lauritz under et dokument sammen med stesønnene Johan og Christen. Når det oppgis at Laurits Jensen (Schive) ble begravet 22.desember 1655, er dette en usikker opplysning. Iflg. Brodahl ble det på denne dato betalt til Domkirken for begravelsen til Lauritz Jensen. Men denne Lauritz Jensen ble lagt i fattigjord, noe som muligens er uforenlig med at han hadde vært rådmann?	Jensen Schifue, Laurits (I1948)
14736	Rafael Mortensen Risberg giftet seg med Ane Jensdatter Dønnumplads. Barn: 1. Jon Martin, f.16.oktober 1868, Skei, d.august 1871. Døde bare 3 uker etter moren Ane, begges dødsårsak skal ha vært tyfus. 2. Anton Konrad, f.9.juni 1870, Skei. Han kjøpte i 1909 en plass under Egge kommunes gård Kvam. Han kalte seg Bruem.	Family: Rafael Edvard Mortensen Fjesetplass, "Bruem" / Ane Jensdatter Dønnumsplass (F5386)
14737	Ragna døde av tuberkulose.	Rennesmo, Ragna Fredrikke "Lorentzen" (I77)
14738	Ragna E. Lorentsen er nevnt som gift og Farver da hun ble registrert i emigrantprotokollen i 1910. Hun er født i 1882, bopel var i Trondheim og hennes destinasjon i Amerika var Chicago. Billetten var betalt i Amerika, og reisen foregikk med Sigur Jarl fra Canadian. Formålet med reisen står at hun skulle til Manden. Sønnen Gunnar F., født 1910 i Trondheim, er også med henne.	Robertsen, Ragna Eline "Lorentzen" (I2618)
14739	Ragnar jobbet i en årrekke som lagermann hos Rieber & co. i Trondheim.	Lorentzen, Ragnar (I73)
14740	Ragnar Lodbroks saga (norrønt: Ragnars saga loðbrokar) er en nordisk fornaldersaga fra 1300-tallet som skildrer den mytiske kongen og helten Ragnar Lodbroks liv og død. Sagaen skildrer Ragnars vikingtokter, ekteskap med først Tora Borgarhjort og deretter med Åslaug Sigurdsdatter og hans sønner med dem, videre hans herjinger og død i England, og hvordan sønnene Ivar Beinlause, Halvdan Kvitserk, Sigurd Orm-i-auga og Bjørn Jernside hevner ham etter hans død i ormegården hos kong Ella/Ælla i Northumbria i England. Selv om Ragnar har gitt sitt navn til sagaen, er det i like stor grad hans andre kone Åslaug (med tilnavnet Kråka) som gir sagaen liv. Hun har blitt beskrevet som - en særtegnet personlighed, i langt højere grad end Ragnarr selv - og som den som - much more than her husband can be called the chief caracter of the saga. Åslaug er både den foreldreløse Askepott-karakteren, den selvbevisste hustruen og den hevnlystne valkyrien Randalín. Teksten er bare kjent fra ett middelaldermanuskript, NKS 1824 b 4° (1824b) fra ca. år 1400, hvor sagaen er skrevet rett etter Volsungesagaen. Det er Sigurds datter, og Ragnars kone, Åslaug som er forbindelsen mellom de 2 sagaene. Andre tekster om Ragnar Lodbrok er Tåtten om Ragnarssønnene, som kjennes fra Hauksbok, og Krákumál et kvad fra 1100-tallet som foregir å være Ragnars dødssang. Sannsynligvis har det eksistert en eldre - Ragnars saga - fra omkring 1250 – som det vises til i þáttr af Ragnarssonum, og denne foreliggende sagaen er skrevet etter denne. Det er mulig at den eldre, tapte sagaen var mer innholdsrik enn den bevarte. Den foreliggende sagaen har et visst preg av å være - samanraska frå ymse kanter og knytte laust i hop - med flere episoder som kan gjenfinnes i flere middelalderske ridderromaner. Ragnar Lodbrok (norrønt Ragnarr Loðbrók) var en delvis legendarisk svensk og dansk småkonge som levde en gang på 700- og 800-tallet. I henhold til krønikeskriveren Saxo Grammaticus hørte Ragnar til den svenske Ynglingeætten. Både Saxo og islandske kilder har beskrevet ham som sønn av Sigurd Ring, en svensk konge som etter sigende skal ha erobret Danmark, men kildene strides om Ragnar bodde i Sverige eller i Danmark. Selv om Ragnar Lodbrok ble betraktet som en helt i det norrøne Norden er troverdige opptegnelser om livet hans svært overfladiske og hviler tungt på legendariske fornaldersagaer. Selv en noenlunde datering av hans tid og liv hviler på stor usikkerhet: Noen kilder nevner 750-794, mens andre kilder daterer betydelig senere fra 860-865. Antagelig var han en krigsherre fra antatt 835 til sin død i 865, og kanskje kun hersket som konge de siste få årene av livet. Den historiske Ragnar Lodbrok var muligens en jarl for den danske kong Hårek. De viktigste kildene til kunnskap om Ragnar Lodbrok er Ragnar Lodbroks saga (Ragnars Saga Lodbrokar), den kortere og kanskje yngre Tåtten om Ragnarsønnenes saga (Þáttr af Ragnars sonum) og i Bosi og Herrauds saga. Han nevnes også i Volsungesaga og i Orknøyingenes saga som Snorre Sturlasson kaller jarlesagaen. Det knyttes en forbindelse mellom Ragnar Lodbrok og Orknøyene. En runestein der bærer hans navn. I henhold til De fragmentariske irske annaler ble Ragnars sønn Halvdan med sine 3 sønner fordrevet til Orknøyene. Det skjedde senest i 854. Ragnar Lodbrok er også en sentral skikkelse i skaldekvadet Håttalykill (Háttalykill inn forni = Versemålnøkkelen), diktet av islendingen Hall Torarinsson og Ragnvald Orknøyjarl i fellesskap. Skaldekvadet Krákumál, som er skrevet på 1100-tallet, foregir å være Ragnars dødssang. Lodbrok betyr - lodden bukse - kanskje fordi Ragnar laget seg en rustning av dyreskinn. Navnet - Lothbroc - finnes i verket Gesta Normannorum Ducum av William av Jumièges (ca. 1070) hvor denne blir nevnt som far til Bjørn Jernside, sistnevnte blir bekreftet av andre kilder. Ivar Beinlause er også blitt identifisert som sønn av Ragnar Lodbrok av Adam av Bremen som kalte Ivar sønn av Lodparchus. Det er den islandske sagaskribenten Are Torgilsson Frode (1067–1148) som er den første kjente forfatteren som knytter Lodbrok med fornavnet Ragnar, eller knytter 2 personer sammen til en skikkelse, Ragnar og Lodbrok. I Irlands fragmentariske annaler finnes det en opptegnelse over en Ragnall (Ragnvald), sønn av Alpdan (Halvdan), konge av Norge, og hans bedrifter fram til York faller til danskene. Det er et av de sterkeste argumenter for at Ragnall eller Ragnvald er den samme som Ragnar Lodbrok, og for krønikeskrivere på de britiske øyer var det vanskelig å skille mellom norsk eller dansk når de knapt nok gjorde det selv. I fornaldersagaene ble Ragnar gjort til konge av Danmark og drar på fantastiske eventyr over hele verden. Blant annet møter han den enestående vakre og trolldomskyndige Åslaug Sigurdsdatter i Norge som blir hans andre kone. Hun føder ham fire sønner. Åslaug, som også blir kalt for «Kråka», skal være datter av Sigurd Fåvnesbane, en annen legendarisk helt fra fornaldersagaene. Som Kråka er Åslaug ei norrøn Askepott og blir hyllet i både Norge og Danmark, og hennes funksjon er å være en forbindelse mellom Odin og de norrøne fornalderkongene som krevde å nedstamme fra gudene. Ragnar var en førkristen hedning som påsto at han var en direkte etterkommer av ingen ringere enn Odin selv. En av hans favorittstrategier var å angripe kristne byer på helligdager, vel vitende om at mange av soldatene da ville være i kirken. Ragnar tilbrakte det meste av livet som pirat og viking, invaderte det ene landet etter det andre. Han ville vanligvis godta en høy betaling for å la være å angripe sine ofre, kun for å komme tilbake senere og forlange en enda høyere betaling for ikke å angripe. Omfanget av hans virksomhet tyder på at han må ha vært en dyktig hærfører. Ravnen var Ragnar Lodbroks symbol. Han hadde fått sine døtre til å sy et banner med en ravn avbildet. Ravnen hadde i alle år vært en fugl knyttet til dårlige varsler lik Odin selv eide to ravner kalt Hugin og Munin som fortalte om det som skjedde i verden. Banneret kalte han «Reafan», og det ble sagt at når banneret flagret ville Ragnar seire, men om det hang livløst vil slaget være tapt. Også de norske kongene Harald Hårfagre og Harald Hardråde eide et tilsvarende ravnebanner. I 845 var han tilsynelatende en mektig hersker og sannsynligvis samtidig med den første herskeren av Russland, den norrøne Rurik. Det er sagt at Ragnar alltid søkte nye eventyr ettersom han fryktet for at hans egne sønner ville utføre gjerninger som ville overskygge hans egne. I dette året seilte han sørover med 120 skip og anslagsvis 5 000 krigere. Han gikk i land i dagens Frankrike, sannsynligvis ved munningen av elven Seine og herjet i - Vest-Francia - som den vestlige delen av det frankiske riket den gang var kjent som. Det samme året ble Paris okkupert og holdt som gissel av norrøne menn, og som sagaene har identifisert som Ragnar Lodbrok. Den tradisjonelle datoen for dette er 28.mars. En fortelling forteller at de soldatene som var utplassert for å vokte Klosterkirken Saint-Denis flyktet da de danske vikingene henrettet sine fanger på en særdeles grusom måte. Kongen av Vest-Francia, Karl den stores sønnesønn Karl den skallete betalte Ragnar en enorm sum penger for ikke å ødelegge byen. Ragnar Lodbrok, i henhold til sagatradisjonen, var tilfreds med ikke mindre enn 7 000 pund sølv. Det forhindret dog ikke at Ragnar angrep andre deler av Frankrike, og det kostet mye tid og anstrengelser for frankerne å drive ham ut. Etter at han var ferdig med Frankrike dro Ragnar tilbake til Danmark hvor han senere døde. Eller han var den som vendte sin oppmerksomhet mot England og i 865 gikk i land i Northumbria på nordøstkysten av England. Det er blitt sagt at han ble beseiret for første gang i slag av kong Ælla II av Northumbria. Ælles menn tok Ragnar til fange og den angelsaksiske kongen ga ordre om at han skulle kastes i et hull som var fylt med giftige slanger. Mens han langsomt ble bitt i hjel av slangene skal han etter sigende ha erklært: Grynte ville grisene, om de visste hva galten led! Diktet Krákumál som omtaler en rekke av hans bedrifter påstår å være diktet av ham selv den siste natten han var i live i ormegården. Ragnars siste ord er selvsagt et litterært påfunn ettersom de ble profetiske. I henhold til sagaen fikk hans fire sønner høre om hans død: Halvdan Kvitserk som spilte Hnefatafl (et brettspill kalt - Kongens bord - eller Tablut) grep så hardt om en spillbrikke at blod tøt ut fra neglene; Bjørn Jernside grep så hardt om spydet at fingermerkene sto igjen om skaftet; og Sigurd Orm-i-auga som trimmet neglene kuttet seg med kniven rett inn til beinet. Kun den fjerde sønnen, Ivar Beinlause, lyttet til alle detaljene om drapet og forberedte hevnen. Brødrene samlet sammen en enorm hærstyrke, dro til Northumbria, beseiret kong Ællas hær og torturerte denne i hjel ved å skjære blodørn på ham. Det vil si at de skar opp ryggen, brettet ribbeina til side og trakk ut lungene til offeret døde. Det er opplagt overdrevet at Ragnars død skulle få såpass store konsekvenser, men Ivar Beinløse er uten tvil en historisk skikkelse som i 866 erobret først York og deretter hele nordlige England. Ragnar Lodbrok var gift eller fikk barn med en rekke kvinner, hans første Tora Borgarhjort, hans andre hustru Åslaug Sigurdsdatter (også kalt Kråka), hans tredje hustru Lathgertha, hans fjerde hustru Svanloga; og hans femte navnløse hustru (datter av Esbern). Av de ulike fortellingene, feilkilder og overdrivelser inkludert, fikk han følgende sønner: Ivar Beinlause, sønn av Åslaug Halvdan Kvitserk Ragnarsson, sønn av Åslaug Sigurd Orm-i-auga Ragnarsson, sønn av Åslaug Bjørn Jernside Ragnarsson, sønn av Åslaug Ubbe Ragnarsson, sønn av navnløse hustru, eller av Åslaug? Agnar Ragnarsson, sønn av Tora Eirik Vindhatt Ragnarsson, sønn av Tora Regnald Ragnarsson, sønn av Svanloga Rathbarth Ragnarsson, sønn av Tora (?) Dunyat Ragnarsson, sønn av Tora (?) Fridleiv Ragnarsson, sønn av Lathgertha. Og følgende døtre: Alof Ragnarsdatter Ragnhild Ragnarsdatter Ifølge Ragnar Lodbroks saga var sønnen hans, Sigurd Orm-i-auga, far til Ragnhild som igjen var mor til Harald Hårfagre. Men ifølge Halvdan Svartes saga hadde Sigurd Orm-i-auga datteren Åslaug som ble gift med Helge den kvasse. De fikk sønnen Sigurd Hjort som var konge på Hadeland. Hans datter var Ragnhild som ble gift med Halvdan Svarte og mor til Harald Hårfagre.	Sigurdsson av Uppsala, Ragnar (I3538)
14741	Ragnar og Härdis Lorentzen, Aasta og Atle Aune giftet seg samtidig den 15.oktober 1921. Et dikt ble lest til deres bryllup i anledning regnværsdagen: Regn, regn, pøsende regn. Man skulle tro, de fire måtte til kirken ro. Men, bort fra regnet til hovedsaken: Vi ønsker de fire tillykke med dagen. Selvfølgelig regnet det denne dagen.. Fra kirkeboka: Ragnar og Härdis har adresse Aslak Boltsgt. 3 begge to. Ragnar var lagerbetjent, og hans forlover var Atle Aune. Härdis' far var kjører Henrik Eklund, og hennes forlover var Aasta Lorentzen. Lysningsdato i kirken var 9.oktober.	Family: Ragnar Lorentzen / Härdis Kristine Eklund, "Lorentzen" (F74)
14742	Ragnar var gårdbrukersønn fra Rising ved Skien.	Sem, Ragnar (I1063)
14743	Ragnars søster Ruth fortalte: Senere under krigen var situasjonen så prekær for de aktive Arbeiderpartipolitikerne Ragnar og Härdis, at de måtte flykte til Sverige. Ragnars mor og søsteren Aasta så at de dro avsted, og vinket til dem. Ingen sa noe, for jo mindre de visste jo mindre farlig var det for dem som ble igjen. Birgit fortalte: Ragnar og Härdis flyktet til Sverige i 1944, og Ragnar ble politisoldat ved den norske forlegningen Ekerstad. I 1944 måtte Ragnar og Härdis flykte til Sverige med barna. De pakket kofferter og dro avsted i de små natterstimer. Mor og Ragnars søster Aasta så dem dra og vinka til dem, men ingen sa noe. På Ekerstad norske politiforlegning ble Ragnar politisoldat.	Lorentzen, Ragnar (I73)
14744	Ragnas f?rste ektemann var Paul Odin Olsen (1858-29.april 1898 av hjertefeil). Han var skomakermester i Steinkjer. De hadde datteren Aagot sammen. Hun var f?dt i 23.mai 1894 i Steinkjer. De to fikk ogs? en d?df?dt gutt 7.februar 1896.	Family: / Ragna Antonie Jacobsdatter Schjefte (F5398)
14745	Ragndid, eller Gudrun, var søskenbarn til dronning Margrete gift med Kong Håkon 4 Håkonsen.	Alvsdatter på Tornberg, Ragndid (Rangdi) (I3413)
14746	Ragndid, eller Gudrun, var søskenbarn til dronning Margrete gift med Kong Håkon 4 Håkonsson. Hennes far som var hertug Skules svoger og lendmann, deltok i dennes oppstand i 1240, men nevnes ikke senere i sagaen. Datterens ekteskap, som tydeligvis først er inngått etter Skules fall, har sikkert hatt en politisk bakgrunn. Etter Skules oppstand og fall har det sikkert vært kongen meget maktpåliggende å hindre at det omkring hans ætt skulle samle seg et nytt opposisjonsparti, og et ledd i disse bestrebelser måtte da også ha vært å sørge for at Skules gifteferdige søsterdatter fikk en ektefelle som kongen kunne lite på. Ut fra denne forutsetning får ekteskapet sin særlige interesse.	Family: Ivar Olavsen på Sudrheim / Ragndid (Rangdi) Alvsdatter på Tornberg (F1910)
14747	Ragnhild levde bare 3 år etter at sønnen Eirik ble født ca.895.	Eiriksdatter av Jylland, Ragnhild (I4891)
14748	Ragnhild Magerøy er forfatter av en rekke historiske romaner, særlig med emne fra norsk middelalder. Hun setter gjerne fokus på historiske skikkelser som har vært viet liten plass eller fått dårlig omtale i historieskrivingen og rehabiliterer dem i romanens form. Sentrale temaer i forfatterskapet er brytninger og forståelse mellom mennesker og kulturer. Magerøy ble født i Fræna i Ytre Romsdal som den yngste av seks søsken. Hennes far var lærer, men oppgav yrket 1934 på grunn av helseproblemer. Familien flyttet da til Eide på Nordmøre, der faren drev som gårdbruker. Faren var en god forteller og ivrig opptatt av lokalhistorie. Selv døde han før han fikk utgitt en bygdebok, men datteren grep fatt i noe av stoffet han hadde samlet og brukte det i sin debutroman, Gunhild (1957), og de to oppfølgerne om kvinnene i Gunhilds slekt, Forbannet kvinne og Kjærligheten spør ikke. Trilogien skildrer kvinneliv i en småbygd på Nordmøre på 1800-tallet, med hverdagsslit, fattigdom og sosiale stengsler, kjærlighet og forbannelser. Debutromanen vakte atskillig oppsikt da den kom ut, særlig fordi den så åpent og direkte skildret kvinners erotiske lengsler. Ved debuten var Magerøy hjemmeværende husmor og mor til tre barn. Hun hadde gjennomgått middelskole, handelskole og husmorskole og hadde lenge skrevet dikt og fortellinger, men uten å få antatt noe. Utgivelsen av Gunhild endret livsbetingelsene hennes. Hun hadde brutt mange grenser med sin skriving, og det kostet i et lite samfunn i 1950-årenes Norge. 1958 brøt hun opp fra Nordmøre og reiste med hele familien til Oslo. To år senere skiltes hun og mannen. I Oslo fikk Magerøy anledning til å studere historisk materiale på Universitetsbiblioteket. Hun viser gjerne til Kincks ord “de som sagaen ikke forstod” når hun skal beskrive det som har vekket hennes historiske nysgjerrighet og skrivelyst. I første omgang lot hun seg fascinere av uglesette og glemte kvinneskikkelser – Gunnhild Gormsdatter, Eirik Blodøks' dronning i Dronning uten rike, og Ingerid Ragnvaldsdatter, Harald Gilles dronning i Mens nornene spinner og Himmelen er gul. Begge kvinnene har fått sitt ettermæle formet av motstanderne, og de beskrives som maktsyke, erotiske og ondskapsfulle kvinner. Magerøy gir oss et større bilde og skildrer både makt og avmakt og deres lidenskap og ansvar som kvinner og mødre. I Nikolas dreies fokus mot Ingerids sønn Nikolas Arneson, og det er den unge guttens perspektiv på stridighetene som formidles. Med Kvassere enn sverdet og Baglerbispen skildres den voksne bisp Nikolas. Magerøys baglerbisp står langt fra Ibsens manipulerende djevelskikkelse i Kongsemnerne – han fremstilles som en kirkens mann som rett nok er ærgjerrig, men som følger en visjon om fred og enhet i riket. For sin omtolkning av bisp Nikolas høstet hun anerkjennelse, også fra historikerhold. Alle Magerøys historiske romaner er bredt anlagte fortellinger med mange og store slekter og konflikter av både politisk og menneskelig art. De er resultat av iherdig søken i historisk kildemateriale og historiografisk forskning. Det er fotnotene hos P. A. Munch jeg har hatt størst glede av, sa hun selv. Philip Houm karakteriserte henne som ivrig historiegransker og lidenskapelig genealog, men hevdet også at dette svekket romanenes litterære kvaliteter. Andre, som Carl Fredrik Engelstad, roste romanenes sanselighet, menneskeliggjøringen av de historiske skikkelsene og en sagastiltone som kler fortellingene. Romanene er kommet i flere opplag og utgaver, og Magerøy bidrog til en sterk interesse for den historiske romanen i 1960- og 1970-årene. I 1968 giftet Magerøy seg på nytt, med journalisten Nachman Kahan. Han var konfesjonsløs, etnisk jøde, og gjennom ham ble Magerøys interesse for jødedommen vekket. Sammen reiste de i campingvogn i den gamle pilegrimsleden til det hellige land og samlet inntrykk og stoff til hennes nye bøker. Resultatet ble De som dro Sudr, Den lange vandringen og Jorsal, som omhandler en jorsalferd som Nikolas' frille og deres (uhistoriske) datter Rut legger ut på sammen med en hel krets kvinner og menn med ulike soningsbehov. Romanen skildrer mangfoldet og kulturmøtene, med voldsbruk og samtaler, og kjærligheten mellom Rut og den jødiske Joab. Om forståelse og kjærlighet på tvers av kulturkollisjoner handler også novellesamlingen Miriams kilde fra 1985. Ragnhild Magerøy skrev også historiske og kulturhistoriske essays, og hun hadde en utstrakt foredragsvirksomhet om kulturhistoriske emner og inntrykk fra sine mange reiser. I 1975 ble hun tildelt Doblougprisen. Romandebut 1957 med Gunhild, fulgt av bl.a. Forbannet kvinne (1958). Også en rekke romaner med emne fra no. og nordisk høymiddelalder, bl.a. Dronning uten rike (1966), Mens nornene spinner (1969), Kvassere ennsverdet (1974), Baglerbispen (1976) og Jorsal (1982). I 1985 kom novellene Miriams kilde, i 1987 Risens hjerte og andre fortellinger. Spotlight på sagaen (essayer, 1991). Gunhild, 1957 Forbannet kvinne, 1958 Lengsel, men ingen vinge, 1962 Dronning uten rike, 1966 Mens nornene spinner, 1969 Himmelen er gul, 1970 Nikolas, 1972 Kvassere enn sverdet, 1974 Kjærligheten spør ikke, 1976 Du, 1977 Baglerbispen, 1976 De som dro Sudr, 1979 Den lange vandringen, 1980 Jorsal, 1982 Den hvite steinen, 1995 Hallfrid, 1997 Det var engang - Vestrehavs, 1999 Tussmørkefabler og sannferdige eventyr, fortellinger, 2003. Kilder: R. Magerøys egne verker (se ovenfor, avsnittet Verker). G. H. Aalstad: Ragnhild Magerøy. Liv og forfatterskap,h.oppg., 1975. C. F. Engelstad: Et storverk er avsluttet. Ragnhild Magerøys romanserie fra norsk middelalder, kronikk i Aftenp.7.9.1976. P. Houm: Blid og blek baglerbisp, i Dagbl.7.9.1976.	Magerøy, Ragnhild Eldbjørg (I5362)
14749	Ragnhild og Rasmus overtok gården Kirkemyr. Sønnen Sakarias var bare 17 år gammel da faren døde i 1768. Han var for ung til å bli godtatt som ny bruker. Enken etter faren Rasmus, Anne Olsdatter fra Buan, og barna dro dermed fra bygda.	Family: Rasmus Andersen Bjørnerås, "Kirkemyr" / Ragnhild (Ragnille) Sakariasdatter Kirkemyr (F1054)
14750	Ragnhild skriver i et brev til sin tante Ruth Skøien i Oslo 11.mars 1971 bl.a.: ...vi leier den Bårdstuen og betaler kr.50 får måneden og da holler vi den ved like, det er en stue på denne siden som jeg står (se bilde) og på vestsiden har vi en såverom og kjøkken og et stor spiskammer og så har vi 3 store kjellerrom... ...vi er tengt og flytte hær i fra Hasvik vist vi får leilighet i Trøndelag, hær er så hart og bo om vinteren, og jeg vil heller bo nermere pappa og mamma... ...minn mann har godt sykemelt fra 26 Desember og går fremdeles han har arbeid på veien i en 20 år, så hann plages med slitt i ryggen, han får sykelønn av vegvesenet i 3 månder og vist han ikke blir bedre vil han få for 3 månder til vist hann søker Wegsjefen om det. Wegsjefen vil søke får hann om pensjon men så beror det mye av va slags lege som gies...	Jensen, Olav Ernst "Jenssen" (I14267)