Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 14,801 to 14,850 of 16,597
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 14801 | St.Katrinekirken. | Nielsen Muus, Jørgen (I7152)
|
| 14802 | St.Martin's, Chateuneuf. | Capet, Robert (I6600)
|
| 14803 | St.Mary's Hospital. | Raleigh, Mamie Frances "Leach" (I356)
|
| 14804 | St.Olai kirke. Fredrich Dom. Trin. 1660 oppslag 82. Mads er Hospetalsmester og Mette kalles Barfod. | Madsen Lyche, Fredrich (I15679)
|
| 14805 | St.Olai kirke. Thomas 13. p. Trin. 1652 oppslag 231. Farens yrke er Schriffver. | Madsen Lyche, Thomas (I15678)
|
| 14806 | St.Olavs orden. Til ridder av 1.klasse: Bygningssjef Paul Broch Due for hans arbeide med planlegging og bygging av vasskraftverk. | Broch-Due, Paul Gustav (I23042)
|
| 14807 | St.Peters Abbey. | av Wessex, Elftrude (Aefthryth) (I4535)
|
| 14808 | St.Peters, Goucesters. | av Wessex, Ethelfleda (I6594)
|
| 14809 | St.Quinton | av Vermandois, Adele (Alice) (I4511)
|
| 14810 | St.Quinton | av Vermandois, Herbert "Herbert 2" (I4760)
|
| 14811 | St.Quinton | av Vermandois, Herbert "Herbert 2" (I4760)
|
| 14812 | St.Rochi kapell ved Frue kirke. | Jacobsen Fincke, Thomas (I2123)
|
| 14813 | St.Wast Abbey | av Austrasia, Clotilde (Dode) (I6548)
|
| 14814 | Stabscaptain (Artilleri-) ved 8.Batteri. | Heyerdahl, Hieronymus (I6983)
|
| 14815 | Staby, Ulvborg, Ringkøbing. | Jensen Dyre, Iver (I9169)
|
| 14816 | Stabæk-eie. | Jacobsdatter Oxhud, Johanne (I11690)
|
| 14817 | Stadfestelsesdato for dåpen, da Kristian ble hjemmedøpt, var 5.juni 1887. | Johansen, Kristian Marius (I5022)
|
| 14818 | Stadfestet 1766 og 1778. Etter endt skolegang i Bergen og København begynte Hans som sorenskriver i Sunnfjord. Sorenskrivar Hans Arentz har etterlete seg viktige bidrag til opplysningstidas topografiske litteratur. Her skal først og fremst nemnast Beskrivelse over Søndfjord i det nordre bergenhusiske Amt. Dette er eit svært omfattande verk på over 900 sider, og det er skrive omkring 1785. Det vart først publisert etter at Hans Arentz var død. Broren, Fredrik Christian Holberg Arentz, rektor ved katedralskulen i Bergen, sytte for at verket vart trykt, og i åra 1800 til 1805 vart det publisert i Topografisk Journal for Norge. I Søndfjords Beskrivelse gir Arentz ei omfattande og detaljert skildring av landsdelen. Han greier ut om topografi og næringsvegar frå ytst på kysten til øvst i fjelldalane. Vidare gir verket inngåande og levande skildringar av samfunnet, haldningane, folket, lynnet og skikk og bruk i Sunnfjord i siste halvdelen av det 18.hundreåret. I Grundtegning af den fornuftige norske Patriotisme, publisert 1787, drøfter Arentz omgrep som nasjon, fedreland og patriotisme. For Arentz var ikkje patriotismen politisk i den forstand at han tenkte seg politisk, kulturell og økonomisk lausriving frå Danmark. Tvert om, han forsvarte unionen og lovpriste eineveldet som den beste av alle statsformer, både i vers og prosa. For Arentz var det slik at når menneske kjende seg knytte til eit land eller ein region skulle dei late patriotismen gi seg utslag på den måten at dei arbeidde for å betre næringsvegane og slik gjere landet til ein betre stad å bu (Lunden 1992, Apelseth 1998). På eit vis kan vi seie at Arentz og kona tok konsekvensen av dette synet. Då sorenskrivaren døydde i Dale i Sunnfjord, og der ikkje var livsarvingar etter han (einaste barnet i ekteskapet, ei dotter, døydde berre 14 år gamal), testamenterte enkja alle dei 30 gardane til leiglendingane mot at dei tok seg av ein fattig person. Nokre av gardane vart selde, og pengane sett på fond til hjelp for fattige. | Fredriksen Arentz, Hans (I8197)
|
| 14819 | Stadfestet i kirkeboka 5.februar 1928. Faddere var blant annet telegrafist Atle Aune og hustru Aasta. | Lorentzen, Sverre Hilmar (I733)
|
| 14820 | Stadfestet i kirkeboken 17.mars 1907. | Brinchmann, Gunvor (I8174)
|
| 14821 | Stadfestet i kirken (Vang) 17.juli 1898. | Lorentzen, Ragnar (I73)
|
| 14822 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17582)
|
| 14823 | Stadfestet i kirken 16.desember 1883. | Rødahl, Hansine Dorthea (I4963)
|
| 14824 | Stakkars Tor Eivind var mye på sykehuset, Ahus, med pusteproblemer. Julaften 2002 var Anne og Bernt-Jonny sammen med Tor Eivind på Ahus, som var blitt veldig dårlig. Han døde 25.desember like over midnatt (kl.00.05). | Orderud, Tor Eivind (I584)
|
| 14825 | Stamfaderen, Niels Mikkelsen, omtalt 1336, var sikkert farfader til Erik Jensen Krabbe (død 1376), der 1362 blev viet til biskop i Odense af paven, og til hr. Niels Mikkelsen Krabbe til Nærum og Østergård, som var fader til biskop i Trondhjem Johan Krabbe og til Morten Krabbe til Østergård (død 1483). En af sidstnævntes sønner, Glob Krabbe til Østergård, var fader til rigsråden Iver Krabbe til Østergård (død 1561), der efterhånden sad som lensmand på Københavns Slot, Krogen og Koldinghus, og som byggede en anselig hovedbygning på Skovshoved ved Skive, der nu fik navnet Krabbesholm. En anden af Morten Krabbes sønner, Mikkel Krabbe til Vesløsegård, var oldefader til rigsråden hr. Gregers Krabbe til Torstedlund (1594-1655), der ofte benyttedes i diplomatiske sendelser, og som 1651 blev statholder i Norge. Hans søn, oberst for Hestgarden, generalmajor og hvid ridder Niels Krabbe til Hevringholm (1650-1708), en brav og retskaffen mand, hørte til Christian 5's nærmeste kreds, ligesom hans tyskfødte frue var overhofmesterinde hos dronning Charlotte Amalie. En tredje søn af Morten Krabbe, Niels Krabbe til Tandrup og Torp, var fader til magister Morten Krabbe (død 1542), der 1532 blev norsk kansler og 3 år senere deltog virksomt i Christian 3's valg til Norges konge. En fjerde søn af Morten Krabbe, Mogens Krabbe til Bustrup i Salling, var fader, til den navnkundige hr. Tyge Krabbe (1474-1541). Denne var allerede 12 år gammel som - Smaadreng - hos kong Hans og passede senere kongens hunde. Han nævnes 1503 som ridder og forlenedes ca. 1507 med Helsingborg Slot, hvortil han derpå var knyttet næsten hele sit liv. Som befalingsmand i Skåne tilføjede han 1510 den svenske hærfører Aake Hansson Thott et stort nederlag ved - Fantehullet - i nærheden af grænsen. Kort efter optoges han i Rigsrådet. Senere opstod bittert fjendskab mellem ham og Christian 2, der fratog ham Helsingborg. Tyge Krabbe blev en ivrig deltager i opstanden mod kongen. Straks efter Frederik 1's hylding udnævntes han til rigsmarsk og fik Helsingborg tilbage. Han udfoldede nu en omfattende virksomhed og kan navnlig fremhæves som det konservative, katolsksindede rigsråds hovedfører. Efter 1524-1525 at have dæmpet bondeopstanden i Skåne, hvor almuen gav ham øgenavnet - Tyge Badspyd - slog han sidstnævnte år Søren Norby ved Lund og Bunketofte Lund og ledede så forfølgelsen mod kong Christians tilhængere. Han havde 1531 hovedskylden for, at kongens lejde blev brudt og for, at denne blev sat i forvaring på Sønderborg Slot. Hans forfølgelser mod de lutherske i Skåne bidrog til Grevefejdens udbrud 1534. Han forsøgte at samle den Skånske adel, men sluttede sig snart til grev Christoffer. Midt under slaget ved Helsingborg 1535 lod han imidlertid Kernens kanoner beskyde Lybækkerne i ryggen og bidrog derved til deres fuldstændige nederlag. Selv kastede han sig i Christian 3's arme, men fra nu af var hans magt forbi, om han end tillige med Axel Brahe en kort tid var statholder i Skåne. Foruden hans ædle og gudsfrygtige datter Elsebe Krabbe (1514-1578), søhelten Peder Skrams modige hustru, kendt som forfatterinde af historiske arbejder, genealogiske optegnelser og salmer, skal blandt hans sønner nævnes rigsråden hr. Erik Krabbe til Bustrup og Åstrup (1510-1564) og Mogens Krabbe til Vegholm (1513-1564). | Mogensen Krabbe, Tyge (I9134)
|
| 14826 | Stamnes er en matrikkelgård i Son i Vestby kommune i Akershus. Den ligger på Laksa. Stamnes er nært knyttet til gården Stavnes. Navnene har samme opphav, og forskjellen i skrivemåte skyldes muligens bare behovet for å skille dem fra hverandre. De to har i perioder vært slått sammen. Navnet kommer ifølge Oluf Rygh fra beliggenheten på et høyt, sterkt fremspringende nes innerst i Sonsbukten. Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans brødre Johan og Peter Gundersen Mørk bodde på Skarnes i Såner (Stamnes i Son). | Gundersen Mørch, Johan Christian (I6779)
|
| 14827 | Stamnes er en matrikkelgård i Son i Vestby kommune i Akershus. Den ligger på Laksa. Stamnes er nært knyttet til gården Stavnes. Navnene har samme opphav, og forskjellen i skrivemåte skyldes muligens bare behovet for å skille dem fra hverandre. De to har i perioder vært slått sammen. Navnet kommer ifølge Oluf Rygh fra beliggenheten på et høyt, sterkt fremspringende nes innerst i Sonsbukten. Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans brødre Johan og Peter Gundersen Mørk bodde på Skarnes i Såner (Stamnes i Son). | Gundersen Mørch, Hans Petter (I11869)
|
| 14828 | Stamnes. | Five, Fritz Ferdinand (I13167)
|
| 14829 | Stanley Lee Stephenson, age 72, of rural Austin, Mower county, Minnesota, died on August 27, 2008 at St. Marys Hospital in Rochester, Olmsted county, Minnesota. Stan was born on April 4, 1936 outside of Swaledale, Iowa, to Benjamin and Louina (Jordahl) Stephenson. He graduated from Riceville High School in 1954 and attended the University of Iowa. On November 8, 1957 he married Jane Srnec in Winona, Minnesota. Stan worked with his father Benjamin starting in 1962 in the Federal Crop Program and remained in this occupation, as a crop insurance agent, until his death. His interests included NASCAR, building and flying radio control airplane models. Survivors include his children, Julie Stephenson, Austin, Dennis and Ann (Tubbs) Stephenson, Austin, Karen Stephenson, Austin, William Stephenson (Jeanne Blaser), Austin, Janine (Brian) Nordland, Owatonna, Janice (Joel) Maxfield, Sparta, Wis.; grandchildren, Adam Stephenson, Caitlin Stephenson, Erik Stephenson, Joe Stephenson, Jacob Nordland, Brynn Nordland, Andy Maxfield; siblings, Lee (Mary Lou) Stephenson, Mason City, Iowa, Barbara (Fred) Haven, Riverside, Calif., Donna (Chuck) Kidder, Riverside, Calif. He was preceded in death by his parents, Benjamin and Louina Stephenson; by brothers, Lyle Stephenson and Robert Stephenson; by a granddaughter, Cassandra Jane Nordland; and by in-laws, William and Eva Srnec. Private graveside services will be held on Sunday, August 31, 2008 at Grandview Cemetery south of Austin. Visitation will be held from 3 - 7 p.m. on Saturday at Mayer Funeral Home, and again on Sunday from 2 - 4 p.m. at St. Edward's Church. The casket bearers will be: Denny Stephenson, Willy Stephenson, Joel Maxfield, Brian Nordland, Adam Stephenson and Joe Stephenson. The Mayer Funeral Home is in charge of arrangements. (Original obituary posted on www.austindailyherald.com, August 29, 2008). | Stephenson, Stanley Lee (I13377)
|
| 14830 | Startet eget bil- og mekanisk verksted. | Halaas, Sigvard (Sigvart) (I5473)
|
| 14831 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I87)
|
| 14832 | Stasjonert på Ler som telegrafist fra 19.januar 1947. Tjenesteansiennitet fra 10.januar 1946. Antatt 19.oktober 1943. Ifølge brev fra Ole datert 23.mai 1947, er han nettopp (ca 1 mnd) vært stasjonert på Ler. Han sykler fra Støren til Ler annenhver dag - ca 25 km. Han skriver at han trives utmerket her. Ifølge Norges jernbanepersonale så var Ole Martin også togfører i 1947. | Aune, Ole Martin (I840)
|
| 14833 | Stasjonsveien 18 E, 7560 Vikhammer. | Malvig, Fritz Waldemar (I8685)
|
| 14834 | Staten Belgia var sterkt til stede i begravelsen: På den rikt blomstersmykkede kiste såes en vakker krans fra den belgiske ambassade med sløyfe i Belgias nasjonalfarver, en krans fra Norske Kongoveteraners forening... | Krüger, Daniel Schuman (I15946)
|
| 14835 | Statius Jacob Matheson Mosling kom sannsynligvis til Fagernes i 1812. Han kjøpte den ene halvdelen av Fagernes 31.desember 1813 av styrmann Arnt Gunderesen. Den andre halvdelen kjøpte Mosling av Jørgen Ursin 3.desember 1814. Antakelig overtok Mosling husene etter Peder Axelsen. Mosling fikk handels- og gjestgiverbevilling på Fagernes fra 1.juli 1825. I 1851 skjøtet han Fagernes med Oldernes til sine to sønner mot kår. De to sønnene var Mogens Christian Mosling (1817-1898) som særlig tok seg av gårdsdriften, og Anton Fredrik Mosling (1824-1905) som særlig tok seg av handel og jektebruk. Anton ble opptatt av planene om bygging av jernbane fra Sverige til norskekysten, og kom til å spille en sentral rolle for å kople engelske kapital interesser til svenske interessenter. Antons to sønner Statius Jacob Hoff Mosling og Peder Christian Martin Mosling overtok på begynnelsen av 1880-årene Fagernes og drev stedets handel og gårdsbruk i fellesskap. Familien Mosling solgte Fagernes til Staten i 1898. Kilde: Wikipedia. Ytreberg b1 s 121-126, 241. | Mosling, Statius Jacob Matheson (I12112)
|
| 14836 | Statsråd Bernt Anker solgte Hov til Lars Jochumssøn Woxen ved skjøte 30.april 1780. Lars solgte den til sine sønner Nils og Engebret ved skjøte 24.august 1801. Nils solgte sin halvpart til broren Engebret ved skjøte 22.mars 1805. Engebret flyttet til Hov og kalte seg Engebret Hoff. Ved skjøter 7.mars 1837 og 29.oktober 1841 solgte han gården videre til sin sønn Engebret Engebretssøn. Etter dennes død i 1881, solgte enken, fru Christine Hoff (født Øverland), gården ved skjøte 27.september 1889 til sin sønn Georg Vilhelm Hoff. Dennes enke, fru Lilly Hoff, ble så neste eier ifølge uskiftebevilling 15.februar 1944. | Jochumsen Woxen, Lars (I24809)
|
| 14837 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2668)
|
| 14838 | Statssekretær under Odvar Nordlis regjering, og senere under Gro Harlem Brundtlands regjering. Fra 15.oktober 1979 arbeidet han under utenriksminister Knut Frydenlund. | Holst, Johan Jørgen (I2674)
|
| 14839 | Statssekretær under utenriksminister Andreas Zeier Cappelen i regjeringen til Trygve Bratteli. | Stoltenberg, Thorvald (I2669)
|
| 14840 | Stattholder, lensherre i Akershus og riksråd Hannibal Sehested ga Ullensaker-presten Kjeld Stub, under felttoget 1644-1645, ansvaret for å lede iherdig agitasjon de første månedene av feiden. Ved siden av fikk Kjeld Stub, som hadde krigstjeneste-erfaring som ingeniørkaptein, oppdrag å lede grensebevokningen mot Sverige helt nord til Røros. Kjeld Stub ledet byggingen av skanser langs grensetraktene i Sør-Norge. Stub motarbeidet i flyveblad og skrifter den svenske agitasjon i Norge. Blant annet utga han - Aggershusiske acters første quartaels summariskbeskriffuelse - i 1644. | Lauritsen Stub, Kjeld (I1562)
|
| 14841 | Stavanger? | Coucheron, Karen Andrine Michaline "Aamodt" (I10866)
|
| 14842 | Steenbuch var en aktiv deltaker i den politiske debatten etter 1814. 1824 ble han vararepresentant til Stortinget, 1827 og 1828 var han fast representant for Kristiania. I en strøm av avisinnlegg (mange anonyme) førte han den politiske og statsrettslige debatt på et moderat patriotisk grunnlag. Han var kritisk til enhver videre utbygging av den norsk-svenske unionen. Og han var aktiv i kampen mot alle forsøk på å styrke kongemakten på Stortingets bekostning. I dette peker Steenbuchs forfatningspolitiske tenkning fremover mot Peder Krabbe Gaarder og den senere venstreopposisjonens synsmåter. Steenbuchs patriotiske innstilling fikk også utløp i det historiske arbeidet Afhandling om hvilke Benævnelser Norges Land, Folket og dets Sprog findes tillagte. Han var også blant dem som tok initiativ til å gi ut de gamle norske lover. Henrik Steenbuch ble aldri en sentral skikkelse i norsk rettsvitenskap, til det var hans forfatterskap for knapt. Men han var av stor betydning i oppbyggingen av universitet og fakultet. Og i sitt doble virke som politiker og rettsforsker var Steenbuch med på å gi norsk rettsvitenskap på 1800-tallet dens særpreg. | Steenbuch, Hendrich Lauridtz Nicolay (I2352)
|
| 14843 | Steener Kittilsen er 2 år gammel under folketellingen i 1801, og bor på Aase Nordre i Sillejord prestegjeld i Bratsberg amt. | Kittelsen Aase, Stener "Klavenes" / "Moejet" (I6126)
|
| 14844 | Stefaren Anders solgte 25.juni 1738 den landskylden han hadde kjøpt av Jonas Angell til Ole Pedersen, som da var corporal og bodde i Gottaas. Prisen for de 1,5 spann var 192 riksdaler. Anders beholdt 16 marklag, og forbeholdte seg kår av Kjesbu; sengestuen med ved til oppvarming, det nye stabburet, hest til kirke og annetsted når han trengte det, for til 2 melkekyr og 4 småfe både vinter og sommer, 2 mæling åker pløyd, gjødslet, sådd og innhøstet, så lenge han levde. Siden skulle dette falle tilbake på gårdens eier. Den 16.mai 1742 solgte stefaren Anders de siste 16 marklag til Ole for 9 riksdaler. | Pedersen Kiesbo, Ole "Gottaas" (I19667)
|
| 14845 | steinar.johansen@sf-nett.no P? min mors side kommer b?de min bestemor og bestefar fra Luster i Sogn. N?rmere bestemt fra g?rdene Kalhagen og Fet. P? min farsside kommer bestefar fra V?le og min bestemor fra Tj?lling. 2012: Steinar Johansen Falkeveien 4 3080 Holmestrand Tlf.: 33 05 52 84 Mob.: 41 22 84 17 | Source (S718)
|
| 14846 | steinar.johansen@sf-nett.no P? min mors side kommer b?de min bestemor og bestefar fra Luster i Sogn. N?rmere bestemt fra g?rdene Kalhagen og Fet. P? min farsside kommer bestefar fra V?le og min bestemor fra Tj?lling. 2012: Steinar Johansen Falkeveien 4 3080 Holmestrand Tlf.: 33 05 52 84 Mob.: 41 22 84 17 | Source (S730)
|
| 14847 | steinar.johansen@sf-nett.no P? min mors side kommer b?de min bestemor og bestefar fra Luster i Sogn. N?rmere bestemt fra g?rdene Kalhagen og Fet. P? min farsside kommer bestefar fra V?le og min bestemor fra Tj?lling. 2012: Steinar Johansen Falkeveien 4 3080 Holmestrand Tlf.: 33 05 52 84 Mob.: 41 22 84 17 | Source (S731)
|
| 14848 | Steinsskogen, Bekkestua. | Kirkhorn, Bjørg Minda "Vada" (I5571)
|
| 14849 | Steinsskogen. | Lossius, Petter Andreas (I14712)
|
| 14850 | Steinsskogen. | Brinchmann, Jacob (I6290)
|