Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 14,901 to 14,950 of 16,597
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 14901 | Stifter og leder av hjemmet var stiftsprost ved Vor Frelsers menighet i Kristiania Gustav Margerth Jensen (1845-1922). Ved innvielsen av hjemmets nye hus, Sporveisgaten 35, 1.desember 1892, talte stifteren og gir en del opplysninger om hjemmets begynnelse og formål: Før hjemmets stiftelse hadde Gustav Jensen - ofte hatt leilighet til å se at der levde mange eldre damer i Kristiania, dels i vanskelige, dels endog i meget bekymringsfulle kår, og at det vilde være et gode om det kunde åpnes dem adgang til et billig hjem, hvor de f.eks. mot halvparten av den alminnelige pensonspris eller helst mindre, kunde nye et hjems, og mest et kristent hjems hygge og trygghet på sine gamle dager. Høsten 1887 startet de opp i en leiet bekvemmelighet i Theresegate 24, hvor 5 gamle damer fikk sitt bosted. Etter noen flyttinger endte de opp med et eget hus i Sporveisgaten 35 høsten 1892, hvor det per 1.desember 1892 hadde 21 gamle damer boende der. Det beskrives som at damene har egne værelser, med store fellesrom til felles bruk. Utdrag fra grunnregler for hjemmet: 1. Hjemmet er bestemt for eldre dannede kvinner i små kår. Det skal ledes i et privat kristelig hjems ånd uten preg av en offentlig stiftelse. 2. Vilkår for opptakelse var: a. Å være over 50 år. b. Ikke å eie mer enn høyst 15 kr/måneden over den til enhver tid fastsatte månedspris. c. Å ha legeerklæring for ikke å lide av noen sykdom eller svakhet som krevde sykepleie. d. Å ha et noenlunde vennlig sinn som ikke forstyrrer hjemmet. e. Med få unntak å høre hjemme i Kristiania. 3. Hjemmet er økonomisk selvstendig og eier seg selv. Eiendommen er et 3-etasjes hus i Sporveisgaten 35, med innbo og hage, samt et mindre sykekassebeløp hvis renter bør anvendes til å hjelpe de mest trengende av hjemmets damer i sykdomstilfelle. 4. For værelse og alt i huset som i et fordringsløst dannet hjem betales omkring halvdelen, eller om mulig mindre enn halvdelen, av den til enhver tid i Kristiania alminnelige pensjonspris. Den er for tiden 30 kr/måneden. Tillegg for vask og lengere sykeleie. Gustav Jensen tillegger - at Gud vilde velsigne hjemmet og at det måtte bli til hans ære hvem all ære tilkommer. Det største at det også må bli et hjem, hvor de som ferdes herinne, bor sammen i Gudsfrykt og fred og forenes i en felles trakten etter et evig hjem. Det gi Gud vår far i Jesu navn. Hjemmet fikk navnet - Hjem for eldre damer - men kaltes daglig for Gustav Jensens gamlehjem. Hjemmet fikk raskt stor søkning fordi mangelen hersket på slike hjem. Damene fikk et godt hjem her. I 1908 ble prisen forhøyet til 35 kr/måneden for nye medlemmer. I 1902 ble sentraloppvarmingsanlegg installert, og i 1913 ble det innlagt elektrisk lys over alt. I 1903 ble det innkjøpt et eldre Brødrene Hals-flygel til fellesrommet. I 1904 sto huset nymalt, og i årene 1904-1908 ble det lagt linoleum i gangene, i salen og i kabinettet. Hjemmet hadde sin hage med gressplen, blomsterbed, pæretre og terrasse, til stor glede for damene som satt der med sine håndarbeider, solte seg og drakk sin kaffe i det lille lysthuset i skråningen i bakgrunnen. I løpet av siste halvdel av 1920-årene ble det innlagt elektrisk komfyr, elektrisk varmtvannsinnretning til kjøkken og bad. I 1930 ble hjemmet underkastet en større oppussing, og det ble innlagt toalett (w.c.) i 3 etasjer, fra 2.etasje til 4.etasje, ny kloakk og hovedvannledning. Hanna Marie Reitan og datterdatteren Astrid Blomberg ble samtidig opptatt ved hjemmet 4.januar 1919. 1.desember 1932 feiret hjemmet sitt 40 års jubileum, og dagen ble feiret med en større fest for hjemmets damer. Som det er ventet og ønsket arter dagliglivet på hjemmet seg rolig. Den ene dagen følger den annen, sjelden avbrutt av begivenheter. Kjærkomment er sommerturene som bringer nye inntrykk fra land og sjø. De går også til forskjellige restauranter i omegnen. Det kan være møter i hedningemisjonen, som er holdt siden hjemmets oppstart, sjømannsmisjonen, andakt av presten, høytlesning, foredrag, musikk, sang i radio i spisesalen. Også vedmodige middager holdes ved dødsfall, oftest med avdødes pårørende som gjester, en tradisjonsrik sammenkomst som gis av den avdødes etterlatte midler, om de er tilstrekkelige til det. Da blir det holdt en minnetale om den avdøde av en eller flere, og alle reiser seg og tømmer et minnebeger. Ved alle høytider heises flagget, anskaffet i mai 1914, utenfor bestyrerinnens lille stue. Alle tror at når de kommer på - hjem - skal en få så god tid, men her lappes og stoppes det, brev leses og besvares, aviser leses og visitter skal gjøres og tas imot. Kilde: Hjemmet Gustav Jensens Minne gjennem 55 år. Utgitt av hjemmets styre i Oslo 1942 ved Gustav Jensen. | Blomberg, Aslaug (I4005)
|
| 14902 | Stiftsprost M. F. Irgens var far til klokker i Korskirken (Bergen) Johannes Stephanus Irgens (1806-1865), som igjen var far til dosent Marcus Fredrik Irgens (1839-1876), og dennes sønn utenriksminister Johannes Irgens (1869-1939) var far til apostolisk administrator i Oslo katolske bispedømme, pavelig husprelat, monsignore Henrik Irgens (1899-1938) og ambassadør Francis Irgens (1902-1963). | Irgens, Marcus Frederik (I12865)
|
| 14903 | Stiftsskriver, ifølge Hornemans opptegnelser. Dette bekreftes gjennom Norske Kongebrev 1667-68: 26.august 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 697b: Konsept mangler. Bestalling for Jens Lauritsen Schive som stiftsskriver i Nordlandene, Helgeland unntatt, etter avdøde Hans Henriksen. | Lauritsen Schive, Jens (I1946)
|
| 14904 | Stig Hvitaled var en stormann i Skåne. Stigs foreldre var Toke Skjalmsen (død 1145) og Gyda. Han var gift med Margareta av Danmark (død 1131), ikke til å forveksle med andre dansker med tilsvarende navn, som var søster av den danske kongen Valdemar den store. | Tokesen Hvitaled, Stig "Hvide av Skåne" (I12117)
|
| 14905 | Stillingen fikk Anders da han returnerte til Trondheim etter å ha blitt ferdig med studiene i København. Han tok avskjed 5.september 1625. | Hansen Bernhoft, Anders (I1712)
|
| 14906 | Stillingen som skogsinspektør hadde Richard Floer i tillegg til å være hytteskriver ved Røros kobberverk. Han ble i 1815 avskjediget fra stillingen som hytteskriver, men fortsatte som skogsinspektør fram til 1818, da denne stillingen ble nedlagt. Skog- og kullfogden skulle sørge for tilgangen av trekull til gruver og hytter. Han var underlagt en skoginspektør, som skulle sørge for forsvarlig utnyttelse av skogen. Skogfogd: Skogfogdens oppgaver besto i å hindre ulovlig hogst, å påse at forbud ble respektert og sikre gruver og hytter tilstrekkelig med settved og trekull. Werchets største Welstand bestaar udi Skofvens Conservation. Det ble derfor nedlagt forbud mot uønsket utnyttelse av skogen og Skogfogden skulle dermed håndheve forbud mot å slå seg ned som rydningsmann, barkflåing i hungersår og beiting. Særlig geitehold var dårlig likt blant verkseierne. Det nordenfjelske bergamt arbeidet i 1693 sterkt for - Gieddernes Afchaffelse - og i 1723 ble det ved Kongsberg Sølvverk nedlagt forbud mot geitehold innen cirkumferensen, ettersom geiter - ere Skovene til Skade, deels ved at afpille Barken og derved betage Træerne den Saft, de skulde voxe af, deels ved at der om Vinteren maae hugges Veed til dem, hvorved de unge Træer beskadiges. | Henrichsen Floer, Richard (I2100)
|
| 14907 | Stillingen var visstnok bare midlertidig. Han ble lønnet der fra 1.juli til 31.desember 1711. | Andreasen Klingenberg, Johannes (I1861)
|
| 14908 | Stine Berntzen og Rune Lorentzen fra Stavset, fikk en sønn 29. desember. Julian veide 3380 gram og var 51 cm lang... | Lorentzen, Julian Berntzen (I8160)
|
| 14909 | Stjørna. 2015: Litt om barna til Johan og Anna: Ludvig født 1925 døde i Trondheim i 1963 etter en bilulykke. Hans kone lever og har etterkommer. Svenn født 1921 var i samme ulykke som Ludvig og ble invalid. Døde i 1975. Kari født 1922 ble gift Hatlestad. Bodde i Stavanger, døde for et par år siden og har 2 etterkommere. Randi født 1930, gift 2 ganger. Bosatt i Danmark, har 5 etterkommere. | Family: Johan Melchior Lorentzen / Anna Elisabet Jenssen, "Lorentzen" (F2374)
|
| 14910 | Stor kriger, reiste på flere hærferder, bl.a. til Finland hvor han fikk Driva, datter til Snø den gamle. Døde under et mareritt, liket brent ved elva Skuta hvor det er reist bautasteiner etter ham. Fra Ynglingesagaen: 13. Vanlande heitte son hans Svegde, som tok rike etter han og raadde for Uppsala-rikdomen. Han var ein stor hermann og fór vidt umkring i landi. Han gav seg til um vetteren i Finnland hjaa Snjaa (47) den gamle og fekk der dotter hans, Driva. Um vaaren fór han burt, men Driva var etter, og han lova aa koma att fyrr tri vetrar var gjengne; men han kom ikkje paa ti vetrar. Daa sende Driva bod paa seidkona Huld, men sende Visbur, son til henne og Vanlande, til Svitjod. Driva kaupte Huld til aa trolla Vanlande til Finland, eller so drepa han. Daa ho tok til aa seida, var Vanlande i Uppsalir; daa vart han huga paa aa fara til Finnland, men venine og raadsmennane meinka han de, og sagde at de kunde ikkje vera anna enn trollingi til finnane (48) som gjorde han so huga paa aa fara. Daa vart han svevnug, og han ladge seg til aa sova. Men best han hadde sovna av, skreik han og sagde at mara (49) reid han. Mennane hans sprang til og vilde hjelpa han, men daa dei tok han uppe i hovude, so reid ho beini, so dei heldt paa aa brotna; daa tok dei til føtane, men daa kvævde ho hovude, so han døydde. Sviane tok like og brende attved ei aa som heiter Skuta (50). Der sette dei bautasteinane hans. So segjer Tjodolv: Seidkona, sløg, og vond, Vanlande til Valhall sende, og trollkjeringi trakka skulde den storhuga stridsmann ihel. Beint ved Skuta baale stod aat den milde (51) kongen, som mara kjøvde. Forklaringer: (47) Namni Snjaa (snø) og Driva (snø-driva), liksom Gisl (skistav) og Ondur (ski), høyrer til i segnir om finnar; likeins ogso Froste (kap. 19) med sonen Loge. Ondur (flt. andrar) er nordlandske (finske) og østerdalske ski (ei lang ski og ei kort og klædd under midten med lodi reinsskinn med haari attetter). (48) Dei gamle nordmenn trudde, at finnane baade i Finnmarki og i Finnland var sers kunnige i allslag trollskap. (49) Mara hev dei tenkt seg som eit argt kvinnfolk, som sette seg paa sovande folk og tyngde og tjaadde deim. (50) Nokor elv med namne Skuta er ikkje kjend i Sverige. Kanskje hev Snorre mistydt verse, so at á beði skútu vil segja paa légo i skuta; um so er, hev Vanlande vorti brend i sitt eigi skip, liksom Hake (kap. 23). (51) Gjevmild. | Svegdirsen, Vanlande (I4774)
|
| 14911 | Stor nød og sult. Store blot ble gjort, først med okser så med mennesker uten at det hjalp på åringene. Domalde fikk nå skylden for de dårlige tidene og ble drept og blotet. Fra Ynglingesagaen: 15. Domalde tok arv etter Visbur, far sin, og raadde for landi. I hans dagar vart det fæl svult og naud i Svitjod. Daa heldt sviane store blot i Uppsalir; fyrste hausten blota dei naut, men de besna ikkje med aaringen for de. Hausten etter tok dei til aa blota menn, men aaringen vart ved same lage eller verre. Men den tridje hausten kom sviane mangmente til Uppsalir, daa de skulde vera blot. Daa samraadde hovdingane seg med kvarandre, og dei vart samtykte um de, at uaare kom fraa Domalde, kongen deira, og likeins at dei skulde blota han for gode aaringar og taka paa han og drepa han og farga stallane (1) raude med blode hans. Og det gjorde dei og. So segjer Tjodolv: Fordom de hende, dei farga jordi, sverd-kjempur, med kongeblod. Og mot Domalde, dømt fraa live, landsheren bar blodute vaapn, og svia-menn av svelting leide jute-hataren (2) til Hel sende. Forklaringer: (1) Stalle er ein tram (liksom eit altar) som gude-bilæti stod paa i dei gamle hovi. (2) Domalde (I fiendskap med jutane i Danmark). | Visbursson, Domalde (I4771)
|
| 14912 | Store Markevei 20 (rodeadresse 12-68), 2.etasje: Andreas Høyen (m) født 1834 i Molde By. Skibsmægler Agent. Dorothea Høyen (k) født 1842 i Molde Frue. Hustru. Dorothea Høyen (k) født 1862 i Aalesund. Frøken med Ophold hos ovennevnte. | Høyem, Andreas Severin (I5693)
|
| 14913 | Storebror Karl skriver til sin lillesøster Ruth i Chicago: P.t. Hommelvik 29/8-34. Kjære søster og Svoger. Jeg er idag en tur som du ser i Hommelvik. Jeg strever ivei om dagene med Knut han skal nu den 1ste begynde ved Høiskolen så dere skjønner der vil være endel klær og skolematriel for å få ham igjennom den siste skole, han går nu ind for maskinlinjen og om fire år er han nåd målet som maskininginiør - hvis du Ruth får se Knut nu kjenner du ham ikke igjen han har blit stor og sver kraftig og energisk gir sig ikke før målet er nåd. Han deltar i marskonkuranser og boksing så du skjønner han blir også legemlig utviklet i ferien iår syklet han gjennem Sverige Gevle-Sundsvall-Stokholm og dalarne til Røros og Guldalen hjem til Theim. Turen kostet ham 35 kr han hadde da mat med hjemmefra som du ser, han er som bestemor sa: svert mineserlig (?). av de andre av mine barn er det kun Rigmor som vil lese hun går nu i 2den middel og vil svert gjerne ta artium for å bli lærerinde; men jeg tror ikke jeg greier det for du forstår det koster endel, men tiden kan jo forbedres om 2 år til den tid. Jeg har nu været hjemme hos far og mor og hos dem får atskillig som sparer mig for utgifter. Jeg har fåt mig en grå dress og hat og tobakspipe så jeg har helt utstyr. så jeg slipper å kjøpe og penge spart er penge tjent.. Lørdag den 1ste skal far og jeg på høiskolen og se og høre på immatrikuleringen av studenterne, om kvelden skal jeg holle en liten fest i anledning Knut så du forstår jeg ligger i det som en sagflis mu om dagene. Hjemme er alt bra, dykti langt mellem lønninga men det går. Iår er jeg skatlagt i Strinda men en formue på Kr.7700 så det går ret veien; men selv ser jeg ikke noe til formuen da den ligger hjemt i huset. så det blir bare Camourflage-Jou nou Vis du husker og kan så tenk på Knut med mansgetskjorte og slips da det vil falle i god jord. Jeg sier som Per Gynt med mig for det være det samme jeg for stande ved slottets port. Vær hilset Ruth og din Mand fra din broder Karl. vor adresse: Skyåsveien no 1 Strinda Norge. | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 14914 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I877)
|
| 14915 | Storetveit gravplass. | Johannessen, Harald (I14016)
|
| 14916 | Storetveit gravplass. | Josephsen, Karla Nyborg "Johannessen" (I14017)
|
| 14917 | Storfosna | Andersen Møller, Andreas (I2239)
|
| 14918 | Stort gruppebilde tatt i forbindelse med Ginas 80 årsfeiring: Bak fra venstre: Ole Johannes Sværen og hans far Eivind Sværen, Arne Harboe, Olaf Harboe, Ginas bror Hans Hoel, Knut Knutsen, Nils Harboe, Jens Harboe og Vidar Ringdahl. Neste rekke fra venstre: Hulda Harboe, Helene Hoel, Margit Helene Sværen, Ginas fetter Kristian Hansen, nabo Johan Helger?d, Ola Harboe, Henrik Fredriksen, Olga Harboe, Eva Karlsen og Anna Harboe. Sittende fra venstre: Bjørg Harboe, Bodil Harboe, Johanne Harboe med Gro (?) på fanget, Randi Harboe med Jan på fanget, jubilanten Gina Harboe og hennes søster Andrea Johansen (?), Ragna Fredriksen med Grethe på fanget, Randi Ringdahl med Rune Harboe på fanget og Laila Harboe. På knærne foran fra venstre: Unni Harboe, Berit Sværen, Roger Harboe, Reidun Harboe og Norma Harboe. | Olausdatter Holteberg, Gina Mathilde "Harbo" (I2603)
|
| 14919 | Stortingsrepresentant nr.4 for kjøpstedene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker (Levanger, Trondheim), 1950 - 1953, Arbeiderpartiet. Representant nr.7 for Sør-Trøndelag, 1954 - 1957, Arbeiderpartiet. Medlemskap i stortingskomiteer: Sekretær, Protokollkomiteen, 23.januar 1950 - 10.januar 1954. Sekretær, Den hemmelige protokollkomiteen, 11.januar 1950 - 10.januar 1954. Varamedlem, Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite, 27.januar 1954 - 10.januar 1958. Sekretær, Samferdselskomiteen, 22.januar 1954 - 10.januar 1958. Medlemskap i spesialkomiteer, interne styrer og utvalg m.m. Nestformann, Spesialkomite om Statsselskapskommisjonen av 1955, 15.november 1955 - 17.juni 1957. Ansiennitet: 8 år, 24 dager. Møtte sist som representant for Sør-Trøndelag 1954-1957. | Lyseth, Reidar Andreas (I8752)
|
| 14920 | Stostrup, Vestre Tommerup, Skydts, Skåne | Andersen Gagge, Erik "til Stostrup" (I7200)
|
| 14921 | Straffet med 3 1/6 års allment arbeid i Malmö. Sitter på Landskrona 23.februar 1865. | Angelin, Olof Reinhold (I8451)
|
| 14922 | Strand i Nesna, borgeleie, gjestgiveri, handel og jektbruk. Beliggende sydvendt mot Ranafjorden, noen kilometer fra Nesna sentrum. Eieren, Anders Dass, solgte i 1819 Strand med handelsleie og gårdsbruk til sin svigersønn, løytnant Hans Brinchmann, for 1.800 riksdaler. Løytnant Hans Brinchmann solgte igjen Strand i 1821 til Hans Abraham Meyer for 3.600 riksdaler, flyttet deretter sørover og endte opp som tollbetjent i Bergen. | Brinchmann, Hans (I1559)
|
| 14923 | Strinda herredsstyre ved kommunens 100 årsjubileum (1937). Härdis var første kvinne i Strinda herredsstyre, valgt inn for Arbeiderpartiet. Merknad: I Norge er det Formannskapslovene fra 1837 som sikrer lokalt selvstyre gjennom kommunene. Kommuner på landet ble kalt herreder. Strinda herred var et eget lokaldemokrati i 127 år fra 1837 og fram til 1964 da Strinda ble integrert i Trondheim kommune. Ironisk nok hadde Strinda herred sine administrasjonslokaler plassert i Trondheim kommune; i Kjøpmannsgata 24. | Eklund, Härdis Kristine "Lorentzen" (I797)
|
| 14924 | Strinda sorenskriverembete, tidligere rettsdistrikt, som er kjent siden 1637. Sorenskriverintitusjonen har sin opprinnelse i den edsvorne skriveren, som bisto lagrettemennene ved domsavsigelser. Sorenskriveren er dommer i straffesaker og sivile saker. Han er også skiftedommer, namsdommer, tinglysningsdommer og notarius publicus. Sorenskriverembetene i Norge ble opprette i 1591 og 1634, og fikk sin endelige utforming på 1600-tallet. Den første kjente sorenskriver i Strinda var Mads Pedersen, som ble innsatt i embetet 1637, og samme år nevnes også Peder von Ham som ting skriver. 1637 Mads Pedersen 1645-1662 Johan Jørgensen Gram 1664-1695 Willem Knudssøn 1695-1697 Christian Diderichssøn Skousdrup 1697-1699 Morten Alsing 1699-1725 Peter Jouch 1725-1726 Maurits Borchorst Embetsdistriktet omfattet Buvika, Byneset, Børsa, Børseskogn, Geitastrand, Leinstrand, Malvik, Selbu, Strinda, Tiller og Tydal herreder. På 1600-tallet varierte det om Selbu lå under Strinda eller Stjør- og Verdal sorenskriverembete. Petter Jouch er nevnt som dommer i 1686 og 1702 (Personregister for Trondhjems Guldsmeder - Bjørn H. Nyheim). | Jørgensen Jouch, Peter (I8088)
|
| 14925 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I7514)
|
| 14926 | Strøm kirke. | Hjorth, Karen Mathea (I828)
|
| 14927 | Strømmen. | Stiilou, Christian Friderich (I13880)
|
| 14928 | Strømsø MINI I 23: Dato: 8.februar 1891 Strømsø. Asta Hermine født 9.desember 1890 Ektefødt. Far Sæbefabrikant Albert Herman Frantz Gauer, Strømsbyen. Mor Fredrikke Bergitte f. Zinow, Strømsbyen. Faren født: 1848, Moren født: 1852. Fadder Fru Emilie Bjerke (tante) Fadder Frk Mathilde Bjerke (kusine) Fadder Handelsmand Conrad Hansen Fadder Ungk. Erik Gauer | Gauer, Asta Hermine "Lindholm" (I1242)
|
| 14929 | Stubberud i Aker? | Christensen Woxen, Jens (I15890)
|
| 14930 | Student 1669 E schola Nidrosiensi (Trondheim) under det latiniserede navn Carolus Nicolai Isogæus (dimitteret af Cosmus Bornemann). Universitetsmatriklen København bind 2, p.16, S.Birket-Smith 1894. | Nielsen Koch, Carl (I6920)
|
| 14931 | Student 1864, Cand.filos. 1865. Assistent ved oldssakssamlingen 1869, amanuensis ved universitetsbiblioteket 1870. Overbibliotekar 1876. Axel Drolsum var en av de betydeligste bibliotekarer vårt land har fostret. Han etterlot seg et verdig monument i Universitetsbiblioteket (nå Nasjonalbiblioteket) på Drammensveien, som han fikk reist 1913. I litteraturen om unionsstriden fremstår han dessuten som en varm talsmann for et sterkt forsvar og som en begavet folketaler og publisist. Han ville fortelle Europa at når Norge ønsket å være en suveren stat, var det ikke en provins som ville gjøre opprør, men et gammelt kongerike som krevde sin rett. Beklageligvis har denne innsatsen kommet til å skygge for hans innsats som bibliotekar. Faren var en rekke år underoffiser i Det Norske Jægerkorps, og sønnen ønsket å utdanne seg til offiser, men ble hindret av nærsynthet. Han engasjerte seg sterkt i sin skolegang og tenkte opprinnelig på et juridisk studium etter at han tok examen artium 1864. Etter en utmerket anneneksamen ble imidlertid Drolsums interesse for oldnorsk vekket, og i fire år arbeidet han for Kildeskriftfondet, hvor han bl.a. deltok i utgivelsen av flere gammelnorske håndskrifter. Gjennom dette arbeid kom han i kontakt med daværende universitetsstipendiat Ludvig Daae som tilbød ham en amanuensisstilling ved Universitetsbiblioteket, som den gang holdt til i universitetsbygningene i Karl Johans gate. I 1872 ble han annen-amanuensis og i 1876, bare 29 år gammel, ble han universitetsbibliotekar, en tittel som senere ble endret til overbibliotekar. Biblioteket stod overfor enorme utfordringer både når det gjaldt lokaler, personale, publikumsservice, oppbygging av kataloger og ikke minst arbeidet med pliktavlevering av alle norske trykk til Universitetsbiblioteket. 1880 utgav Drolsum programerklæringen Om Universitets-Bibliotheket. Forslag til en Omordning af Personalet m.v., som bidrog til å konkretisere behovet for reformer. Drolsums 52-årige innsats for biblioteket satte varige spor. Han fikk myndighetene med på en ny Lov om Afgivelse af Tryksager til Bibliotheket (1882) og etablerte bibliotekets Norske Avdeling 1883. Bibliotekslokalene på universitetet var, til tross for de betydelige endringer han fikk gjennomført, meget utilfredsstillende, og det lyktes ham å få reist en ny bygning på Drammensveien 1913. Han omtalte den selv som - Verdens mest praktiske og mest økonomisk indrettede Bygning i sit Slags. Som overbibliotekar bidrog han sterkt til å omdanne Universitetsbiblioteket fra å være et håndbibliotek for universitetslærere til å bli et moderne nasjonalbibliotek. Drolsums interesser gikk imidlertid ut over det rent yrkesmessige. Som en markert forsvarsvenn engasjerte han seg sterkt i arbeidet for Norges Forsvarsforening, hvor han nedla et betydelig arbeid i Kristiania krets som formann i arbeidskomiteen fra 1889 til 1915. Han var en høyt skattet taler som holdt foredrag over hele landet, men han ble enda bedre kjent som forfatter av en rekke avisartikler, brosjyrer og pamfletter om forsvarspørsmål. En del av dem ble samlet i boken For Norges Sag. Ti Aars Arbeide i Afhandlinger og Foredrag. Her finnes bl.a. hans artikkel i Morgenbladet 1903, Skal Norge bære Skylden for Ufreden i Norden?, som ble et vektig innlegg i den unionspolitiske debatt. I 1905 forfattet han en brosjyre med tittelen Kongeriget Norge som suveræn Stat, som ble oversatt til engelsk, tysk og fransk og nådde store opplag. Hans artikler var utvilsomt betydelige bidrag til den norske informasjon og propaganda ved unionsoppløsningen og understreker at han nok var en større agitatorisk begavelse enn en konstruktiv politiker. Hans sterke engasjement og faglige dyktighet kom til sin rett i flere av de offentlige komiteer hvor han ble oppnevnt som medlem, ikke minst i Hærordningskomitéen av 1908. Sammen med Ludvig Daae redigerte han den norske utgave av Ernst Wallis' Illustreret Verdenshistorie, som utkom med 6 bind 1876–1880. Også i den mer private sfære lot han seg engasjere, bl.a. var han en av stifterne av Fjærkreforeningen og av Havedyrkningens Venner. Han var også med og stiftet Selskabet til Eidsvoldsbygningens Utstyr og var selskapets formann i en årrekke. I 1889 ble han medlem av Den Norske Frimurerorden og var til sin død et aktivt medlem av Logedirektoriet. I 1887 ble han ridder av St. Olavs Orden, i 1897 kommandør av den samme orden og i 1903 kommandør av Nordstjärneorden. På Forsvarsforeningens 25-årsdag i 1911 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Verker: Illustreret Verdenshistorie (sm.m. L. Daae), 6 bd. (norsk utg. etter E. Wallis), 1876–1880. Om Universitets-Bibliotheket. Forslag til en Omordning af Personalet m.v., 1880 (med Tillæg dateret 26.11.1881) For Norges Sag. Ti Aars Arbeide. Afhandlinger og Foredrag 1885–1895, 1896. Kongeriget Norge som suveræn Stat, 1905 (overs. til engelsk, tysk og fransk). Det norske Folk og dets Forsvarsvæsen, 1911. Universitetsbibliothekets Festskrift i Anledning af Hundred-Aarsjubilæet, 2 bd., 1911. For Norges Sag. Ny Samling. Tyve Aars Arbeide. Afhandlinger og Foredrag 1895–1916, 1917. Den norske Hærs og Flaates Bedrifter og Udvikling gjennem 300 Aar, med forord av Fridtjof Nansen, 1927. Kilder: Universitetsbibliothekets Festskrift i Anledning af Hundred-Aarsjubilæet,bd.2, 1911, s.72–79. Stud. 1864,Skien 1916 W. Munthe: biografi i NBL1, bd.3, 1926. Overbibliotekar Drolsum, i For Folkeoplysningnr. 12, 1927, s.127 (vesentlig etter Aftenp.). W. Munthe: minneartikkel i Nordisk Tidskrift för bok- och biblioteksväsen, 1927, s.181–183. d.s.: Norske Avdelings forhistorie, i Norvegica 1933, s.1–44. G. Munthe: Axel Charlot Drolsum og Universitetsbiblioteket, i Norvegica, minneskrift til hundreårsdagen for opprettelsen av UB's Norske Avdeling 1883–1983, 1983, s.33–46. | Drolsum, Axel Charlot (I15937)
|
| 14932 | Student 1873, vpl. offiser 1876, cand. med. 1881, fiskerilæge Lofoten 1881, prakt, læge USA 1884—90 (med. eks. Minnesota og Dakota), prakt, læge Stavanger 1890, reservelæge Rikshospospitalet kirurg, avd. B. 1891, sykehuslæge Tromsø 1894, overlæge Akers Sykehus 1897—1912, prakt, læge Oslo siden 1897. Utgitt: Kastrasjon ved prostata-hypertrofi samt medisinske avhandlinger i tidsskrifter. | Ramm, Fredrik Gottlieb (I6183)
|
| 14933 | Student 1898, cand. jur. 1903, sekretær Justisdepartementet 1908, byråchef 1917, kst. eksp.chef for Fengselsstyret 1929, utnevnt 1930. Lagdommer i Eidsivating 1943—1945, så atter ekspedisjonssjef til 1951. Ridder av St.Olavs orden 1948. | Gløersen, Christian Ulrik Kyhn (I14729)
|
| 14934 | Student 1913, cand. jur. 1918, studieopph. London 1920, høyesterettsadvokat 1926. Startet egen sakførerforretn. i Oslo 1922 (i komp. med h.r.adv. Johnny Ramm til 1926 og med adv. C. A. Gulbranson fra 1930). Styreform. Norsk-Nederl. for., styremedl. Nationalgalleriet. Styreform. Gausdal Høyfjellshotel A/S, Holmenkollen Turisthotel A/S, A/S Grand Hotel, Tønsberg, Grønvold & Selmer, A/S Norsk Soyamelfabr., A/S Radio Ind., Industribygg A/S Larvik, styremedl. Norsk A/S Philips, Philips Fabrikk Norsk A/S, A/S Vitaphil, G. cSf S. Eiendomsselsk., C. Frogner A/S, D/S A/S Marna, form. i repr.-sk. D/S A/S Atlantica, Abu, Noruega. | Ramm, Harald (I6184)
|
| 14935 | Student 1931, Treiders handelsskole 1932, opphold i Spania 1934. Arb. i fa. Carl E. Rønneberg & Sønner, Ålesund fra 1932, opptatt som medl. av fa. 1941. Styremedlem Ålesunds Handelsforening 1945-1946, medlem børskom. i Ålesund 1968-1971. | Rønneberg, Carl Esaias (I14757)
|
| 14936 | Student fra Helsingør (Petrus Matthiæ Luchius), immatrikulert i København. Studentmatrikler i ved Københavns universitet bind 1 s.150. | Madsen Lyche, Peder (I15672)
|
| 14937 | Student fra Helsingør. Bosatt 1641 i Jämtland, Sverige (bror av Carolus Olai Jamptus, stud. fra Thj. 1647?). Meget usikre foreldre. | Olufsen Koch, Niels (I6964)
|
| 14938 | Student fra Latinskolen i 1759. Eksamen philosophicum 1760 med karakteren h.ill. | Christophersen Bernhoft, Friderich Christian Vogt (I1702)
|
| 14939 | Student fra Trondhjems Skole, kalt Isogæus, dvs. fra Jämtland. | Nielsen Koch, Carl (I6920)
|
| 14940 | Student i USA fra 1908, i Frankrike og Tyskland fra 1910. | Klinge, Knut Martin Tryggve (I10055)
|
| 14941 | Studentmatrikler i ved Københavns universitet under 1678 Laurentius Matthiæ Lyche fra Helsingør (bind 2 s.84). | Madsen Lyche, Lauritz (I15677)
|
| 14942 | Studerte 1876-1877, og dimitterte med - 1ste Charakt. - og besøkte deretter Europas viktigste land med opphold på større kontorer. Han ville sette seg inn i handelsforholdene på større handelsplassser, og for å øke sin språkkunnskap. | Brinchmann, Christoffer (Christopher) (I6235)
|
| 14943 | Studerte i Leiden, Amsterdam og Franeker fra 1634 til 1636, hvoretter han ble prest i Trondheim. | Pedersen Schjelderup, Niels (I2147)
|
| 14944 | Stuvekeren | Olsen Skumsrud, Håvard (Håvel) "Stuvekeren" (I9562)
|
| 14945 | Styrbjørn blir omtalt i et islandsk skaldekvad (en lausavísa) fra ca. 985 av Torvald Hjaltasson, men hans eksistens er ikke historisk belagt. Farið til Fýrisvallar,folka tungls, hverr's hungrar,vörðr, at virkis garðivestr kveldriðu hesta ;þar hefr hreggdrauga höggvit(hóllaust es þat) sólarelfar skíðs fyr ulfaEiríkr í dyn geira. Ilt varð ölna fjallaörkveðjöndum beðjartil Svíþjóðar síðansveim víkinga heiman ;þat eitt lifir þeira,þeir höfðu lið fleira,(gótt vas) hers (at henda)hundmargs, es rann undan. Det er blitt antatt at det en gang kan ha eksistert en saga om Styrbjørn, men det meste av denne er bevart i den korte fortellingen Styrbjarnar þáttr Svíakappa. Deler av sagaen blir gjenfortalt i Eyrbyggarnes saga (Eyrbyggja saga) og i Hervors saga. Styrbjørn blir også omtalt flere ganger i Snorre Sturlassons Heimskringla, og i den svenske fornaldersagaen Ingvar den vidfarnes saga (Yngvars saga víðförla) som foregår på 1000-tallet om Ingvar den vidfarne som blir sammenlignet med sin slektning Styrbjørn. I henhold til tradisjonen skal Styrbjørn ha vært høvding over Jomsvikingene, og ble deretter beseiret av sin onkel kong Erik, som deretter ble omtalt som Seiersæl, i slaget ved Fyrisvall. En eventuell historisk Styrbjørn Sterke skal ha vært en høvding i Skåne som utfordret Erik Seiersæl om makten i Svealand sammen med den danske kongen Harald Blåtann eller sønnen Svein Tjugeskjegg. I henhold til de litterære kildene krevde Styrbjørn sin rett til halve riket da faren Olav, som var styrte sammen med broren Erik, brått falt død om da Styrbjørn var 12 år gammel. Kravet uttrykte han i henhold til tidens sedvane ved å sette seg på sin fars gravhaug. Erik anså nevøen for ung og tilbød ham å posisjonen som medregent om han ventet til han ble 16 år. I mellomtiden ble en annen utpekt som samkonge, noe Styrbjørn ikke fant seg i og stelte til med bråk. For å bli av med bråkmakeren utstyrte Erik sin nevø med det usannsynlige høye antallet av 60 skip og fikk ham sendt av gårde i viking. Styrbjørn skal ha vært uvanlig stor og sterk, og hadde en iltert og besværlig vesen. En gang skal han ha slått i hjel en annen som ufrivillig hadde kommet borti nesen på gutten med mjødbegeret sitt. På sin ferd som Styrbjørn innledet ved å bekjempe og beseire den nyvalgte medkongen, deretter seilte han rundt og herjet inntil han kom overraskende på festningen Jomsborg på øya Wollin og inntok borgen. Jomsborg hadde sitt navn etter Jomsvikingene som holdt til her og hvor en dansk jarl ved navn Palnatoke oppholdt seg etter at han var blitt drevet vekk av den danske kongen Harald Blåtann. Enten beseiret Styrbjørn danskekongen i et slag i henhold til Styrbjarnar þáttr Svíakappa eller mer sannsynligvis ble hans allierte etter at danskekongen kom i takknemmelighetsgjeld til ham for å ha tatt den besværlige Jomsborgen. Alliansen med danskekongen ble beseglet av at Styrbjørn fikk ekte Harald Blåtanns datter Tyra Haraldsdatter. Samtidig ektet Harald Blåtann Styrbjørns søster Gyrid Olavsdatter. Denne dynastiske forbindelsen tyder på at Styrbjørn ikke var en hvilken som helst landsflyktig vikinghøvding, men sannsynligvis en betydelig småkonge i Skåne. Etter dette utrustet han, med støtte fra Harald Blåtann, en hær for å gå mot Sverige. De bega seg sjøvegen oppover Sverige og seilte inn i Mälaren. De tok landstigning ved Flottsund i Fyrisåns munning. For at mennene ikke skulle miste motet og seile vekk lot Styrbjørn alle skipene brenne. Her skal det seires eller dø. Ved synet av de brennende skipene og tankene om slaget mistet danskene interessen, vendte om, seilte hjem og lot Styrbjørn i stikken. Styrbjørn og hæren marsjerte nordover mot Uppsala og på sletten Fyrisvall møtte han kong Erik som viste seg å ha være vel forberedt. Ved underrettelsen av Styrbjørns ankomst hadde han latt sende pilbud og mobilisere alle våpenføre menn. På Fyrisvall brøt det ut et sagnomsust slag som varte i 3 dager og som ble utmalt i sagaen. I løpet av de første 2 dagene var jevnlikt mellom de stridende. Om kvelden gikk Erik opp til Odins statue i tempelet på Uppsala og ofret til ham. Han lovte Odin at om han vant slaget skulle han være Odins mann og komme til Valhalla om 10 år. Den tredje dagen kastet Erik sitt spyd over fienden og sa: Jeg ofrer dere alle til Odin. I kampen som siden skjedde stupte Styrbjørn, og Erik seiret, hvilket ga ham navnet Seiersæl. Slaget ved Fyrisvall har blitt diskutert av svenske historikere. Noen mener det er legendarisk slag som kun har eksistert i sagaene, mens andre er bestemt på at det har eksistert og henviser til en runestein i Skåne, runestein DR 295 i Hällestad, som sier: Eskil reiste denne steinen etter Toke Gormsson, sin kjære herre. Han flyktet ikke ved Uppsala. (A Æskel satti sten þænsi æftiR Toka Gorms sun, seR hullan drottin. SaR flo ægi at Upsalum). En annen stein, runestein DR 279 i Sjörup, Scania, sier: Han flyktet ikke ved Uppsala, men kjempet så lenge han hadde våpen. På runesteinen i Högby star det: Den gode frimann Gulli hadde 5 sønner. Den modige kjempen Åsmund falt ved Fyrisvall. I henhold til Adam av Bremen skal Erik Seiersæl siden ha vendt seg mot angripernes hjemland og beseiret disse. Det må i så fall være småkongedømmer i Sverige. Slaget ved Fyrisvall synes å ha vært et legendarisk slag i samtiden, men med tiden synes det å ha blitt overgått av et annet sagnomsust slag som skjedde noen år senere, slaget ved Svolder. | Olavsen av Jomsborg, Styrbjørn (I4449)
|
| 14946 | Styremannskolen 1941, Sjøkrigsskolen 1944, Marinens Stabsskole 1954, Forsvarets Høyskole 1964. Løytnant 1946, kapteinløytnant 1952, orlogskaptein 1956, komm.kaptein 1960, kommandør 1971. Skibsoffiser 1944-1948, skipssjef undervannsbåter 1948, sjef 1. u.-båt div. 1953, sjef u-båt stasjon 1955, sjef u-båt inspeksjonen 1956, skipssjef Haakon VII 1962, tj.gjør. off. Supreme Headquarter Allied Forces 1964, nestkomm. Sjøforsvarets Våpenskolesenter 1967, sjef Personalavdelingen Heimevernstaben siden 1971. Skrev Det norske Ubåtvåpen 1909-1959, i 1959. Form. Norges Orlogsforb. 1958. Styremedl. Carl E. Rønneberg & Sønner A/S siden 1969. Redaktør Norsk Militært Tidsskrift: 1973-1984 Kommandør Harald Brinchmann Molland Rønneberg. Krigsmed., Delt.med. m. rosett, H VII 70 års med., Stb. 1939-45 Star, Stb. North Afr. Star, Stb. Atl. Star, Stb. Def. Med. | Rønneberg, Harald Brinchmann Molland (I7329)
|
| 14947 | Styremedlem, opplysningssekretær i Stasjonspersonalets forening. Kretsstyreformann siden 1970. | Lorentzen, Erland (I46)
|
| 14948 | Styrmandsexamen afholdtes i Kristiania i de sidste fire Dage af forrige Uge... Kilde: Kysten Dagblad, tirsdag 2.juni 1903. | Zinow, Adolf (I446)
|
| 14949 | Styrmandspatent udstædt 18.oktober 1876. Hyre som 2den styrmand på Melanie fra Horten til Dieppe via Kristiania. Avmønstret 9.september 1878 i Kristiania. Hyre som matros 18.mai 1879 på .... fra Tønsberg til Søderhavn (?). Avmøstret 20.desember 1879 i Tønsberg. Hyre som styrmand 17.april 1880 på Ceres fra Drammen til Skottland. Avmønstret 24.mai i Drammen. Hyre som styrmand på Ceres 8.juni 1880 fra Drammen til Skottland. Avmønstret 2.august 1880 i Drammen. Hyre som styrmand 6.august 1880 på Ceres fra Drammen til England. Avmønstret 8.september i Drammen. Hyre som styrmand 21.september 1880 på Ceres fra Drammen til England. Avmønstret 8.november i Drammen. Deretter overført 14.februar 1881 til Drammen hovedrulle 1843. | Zinow, Johan Theodor (I442)
|
| 14950 | Styrmann Otto Ottesen (Lorch?) bodde på Nordeidet i Karlsøy, og var opprinnelig fra Trondheim. Otte døde omkring 1667. Anne satt da som enke på Nord-Eide. | Ottesen, Otto "Lorch" (I15761)
|