Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 15,351 to 15,400 of 17,413

#	Notes	Linked to
15351	Skiftet etter Ingeborg Andersdatter ble begynt 11.november 1760 og sluttet 29.mars 1762, hvis sterboe Ejer halvparten af bemelte gaard Smedstad, til intægt andført for 1500 rd. og derefter saaledes udlagt: Slotsfogden Sr.søren Røed, 46-1-7 1/2. Christiania kirke, 520-2-20 (obligation af 3175-1756). Sr.Friderich Clausen, 446-0-12 (obligation af 25/9-1759). Anders Jacobsens indestaaende arv, 48-2-7. Enkemanden Ole Madsen, 222-2-2 1/5. Frue Consistorial Raadinde, 215-2-22 5/8. Joen johansen Schøyen modtaget fraværende Anders Jacobsens i boet indestaaende og udj Smedstad udlagde, 48-2-7.	Johannessen Schøyen, Joen (I6768)
15352	Skiftet etter Karen ble holdt i Drøbak, og i skiftet blir det opplyst at hun døde i Svelvik på besøk hos sin sønn. Fra Gløersens Dødsfall i Norge: hiorth, - karen f. berner, e., t svelvik 4/10 1808, 63 år 8 md., under besøk hos s.: friderich wilhelm h., som avt på e. og søsk.s v.	Mathiasdatter Berner, Karen "Bærner" / "Hjorth" (I823)
15353	Skiftet etter Lars Øvre Nordset sto i 1633.	Gunnersen Nordset, Lars (I19093)
15354	Skiftet etter Tollaug var i 1682.	Torkelsdatter Kleppen, Tollaug "Omnes" (I18275)
15355	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F549)
15356	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Bente Aune, "Haugen" / "Vaadan" (F525)
15357	Skilt i 1655? Barn: 1. Magnhild/Margrethe, født 1642, død 27.juli 1701. 2. Peder, født 1643, død 1704. Peder Evensen Leuten (egentlig Løten, prestene tok ofte navn etter det sted de kom fra). Peder Leuten var sokneprest i Enebakk fra 1671 til 1704 da han døde. Han var gift 2 ganger, for i følge Familieutskrift for plateslekten var han gift med Kirsten Jensdatter Kraft som døde 1696 i Enebakk. Han var gift med Ragnhild som ble gravlagt 16.september 1728, 71 år gammel. 3. Lars, født 1643. Tvilling med Even. 4. Even, født 1643. Tvilling med Peder. Gift i 1662 med Sidsel Nilsdatter Spydeberg (født ca.1645 i Vestre Slidre). Even var teologistudent i 1662.	Family: Even Bårdsen / Magnhild (Magnille) Lauritsdatter Stub (F1330)
15358	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I25049)
15359	Skipperhøj, Alstrup.	Sørensen, Thora Marie "Jakobsen" (I13571)
15360	Skipperhøj, Astrup.	Christensen, Nielsine Christine Amalie "Sørensen" (I13563)
15361	Skjelbreivannet, Bymarka.	Loholt, Trygve (I1380)
15362	Skjern	Olufsdatter Thott, Birgitte "Rosenkrantz" (I9168)
15363	Skjervøy prestegård.	Andersen Schjelderup, Rasmus (I8508)
15364	Skjold	Norup, Elisabeth Marie "Ziegler" / "Broch" (I9551)
15365	Skjøt kona Patricia Ann på en kafe dagen etter deres skilsmisse. Deretter skjøt han seg selv.	Cone, Michael Charles (I10182)
15366	Skjøte av arvingene Peder Dybvad og Beret Beitstad på 1 spann 2 øre i dødsboet til faren 29.august 1768. I folketellingen i 1801 under Størdahlen prestegjeld i Trondhiem amt, finner vi, under Wærnes sokn på gården Berrie: Hans Pedersen, 67 år, Husbonde, Gaardmand og præstens medhielper. Konen Beret Olsdatter, 66 år, begge i 1ste egteskab. Deres sønn Johan Hanssen, 39 år Mand, står nevnt som Gaardmand. Konen Dordie Christophersdatter, også 39 år, begge i 1ste egteskab. Deres børn: Anne 14 år, Beret 11 år, Hans 9 år, Sara 7 år, Agnis 5 år og Christopher 4 år. Deres ugifte Tienestefolk: Joen Joensen 35 år, Karl Olsen 31 år, Ingebor Bentsdatter 34 år og Ingebor Joensdatter 29 år. Andre på gården: Joen Hemmingsen, 73 år Mand, Husmand med jord, smed (M?len). Konen Beret Pedersdatter, også 73 år, begge i 1ste egteskab. Deres ugifte datter Beret, 32 år, og fosterbarn Ole Erichsen 4 år. Joen Iversen, 74 år Mand, Lægdsfattig. Konen Anne Rollufsdatter, 63 år, begge i 1ste egteskab. Iver Larssen, 60 år Mand, Husmand med jord (Biørdalen). Konen Guru Andersdatter, 58 år. Hun i sitt 1ste egteskab, han i sitt 2det. Deres børn: Johan 24 år, ugift Skolemester, Peder 20 år, ugift Skrædderdræng, Anne 17 år. Fosterbarn: Johan Andersen 7 år. Ingebor Larsdatter, 71 år Logerende, ugift og fattig. Peder Larssen, 66 år Mand, Husmand med jord (Brandmyhren). Konen Martha Larsdatter, 60 år. Begge i 2det egteskab. Takst i 1802 var 1.100 riksdaler, og jordavgift 4 riksdaler 54 skilling etter at 20 marklag var skilt fra. Hans Pedersen ga skjøte til sønne Ole på 20 marklag som er lagt til Ydstines uten særskilt nummer.	Pedersen Berrig, Hans (I5795)
15367	Skjøte datert 17.juli 1748 ble lagt fram av velærverdige Hr. Andreas Bernhoft, fra Madame Sara Harboe, afg. Hr. Bredals og hans far Hr. Christopher Bernhoft som Odelsbaarne på Hage 2 øre for 48 riksdaler. Senere: Skjøte til Ingebrigt Rolfsen Hugdal fra Hr. Chr. Bernhoft på Hage 1 øre for 240 riksdaler. Datert 6.februar, tinglyst 28.juni 1775. Skjøte til Rasmus Eriksen fra Chr. Bernhoft på gården Hage, skyld 1 øre for 250 riksdaler. Datert 15.september 1778, tinglyst 30.juli 1779. Kår til faren Erik.	Andersen Bernhoft, Christopher (I1697)
15368	Skjøte datert 17.juli 1748 ble lagt fram av velærverdige Hr. Andreas Bernhoft, fra Madame Sara Harboe, afg. Hr. Bredals og hans far Hr. Christopher Bernhoft som Odelsbaarne på Hage 2 øre for 48 riksdaler.	Christophersen Bernhoft, Anders (Andreas) (I1931)
15369	Skjøte fra amtmann Hans Hagerup til Erich Olsen Holte på Holte 389, 1 øre, for 80 riksdaler. Datert 6.august 1745. Skjøte fra Erich til faren Ole Eriksen Holte på halvparten av Holte 389, 12 marklag, for 40 riksdaler. Datert 27.august samme år. I 1750 blir Erich Olsen beskyldt for tiendesvik av løytnant Ramhardt. Kongeskjøte til Erich Olsen på reluitionsretten til gården Holte 1 øre for 20 riksdaler. Datert 20.desember 1758 (Ks.34 nr.70 s.103). Skjøte fra Erik Olsen til sønnen Ole Eriksen på Holte 389, 1 øre, for 150 riksdaler. Datert og tinglyst 4.februar 1771. Avl. panteobligasjon fra Ole Eriksen til faren Erik på 150 riksdaler. Datert og tinglyst 24.februar samme år. Innfridd 8.juli 1782.	Olsen Holte, Erik (I12997)
15370	Skjøte fra Anders Bernhoft til Olaug Olsdatter på Bjerke 12 marklag for 560 riksdaler. Datert 26.mai, tinglyst 28.juli 1772. Panteobligasjon fra enken Olaug Olsdatter Lien til hr. Anders Bernhoft for 70 riksdaler 1.prioritets pant i Bjerke 12 marklag. Datert 24.juni, tinglyst 28.juli 1772. Innfridd etter kvittering 27.juni 1775.	Christophersen Bernhoft, Anders (Andreas) (I1931)
15371	Skjøte fra Arnt og Lars Solberg som formyndere for Ole Knudsen og Kjersti Knudsdatter til Niels Biørnsen Stavrum 1 øre 3 marklag for 112 riksdaler 2 ort, ble datert 8.februar 1765. Samme dato ble kontrakt fra Niels Biørnsen Stafrum til Arnt Solberg, som skal ta myndlingen Ole Knudsen - under vedbørlig pleje og underholdning - inngått. Marit Knudsdatter Støver døde i 1780, og Niels fortsatte som bonde på Støver. Skjøte fra Arnt Øyen og Joen Nyehus til Niels Biørnsen Stavrum på 18 marklag i Stavrum for 75 riksdaler ble datert 2.november 1781.	Biørnsen Frøset, Niels "Stavrum" / "Skain" (I1573)
15372	Skjøte fra arvingene etter avlidne Marit Olsdatter Nord-Solberg til medarvingen Erik Larsen på Nord-Solberg 2 øre 9 marklag for 300 riksdaler, ble datertog tinglyst 3.februar 1775. Samme dag kårbrev til farmoren Berit Larsdatter på 2 mæling åker og ett kufor. Tinglyst 23.februar 1775. Folketallet på Nordstu på Nord-Solberg var i 1801 på 6 husfolk og 5 tjenere. I folketellingen blir det nevnt: Erich Larsen, Huusbonde, 47 år, Gaardbruger og handler. Kari Nielsdatter, Hans kone, 38 år, Begge i 1te ægtesk. Lars Erichsen, Deres børn, 16 år. Niels Erichsen, Deres børn, 7 år. Bersvend Erichsen, Deres børn, 3 år. Marit Erichsdatter, Deres børn, 9 år. Året etter har de 3 hester, 20 kuer og ungdyr og 20 sauer. Som det står i Landtaksten 1802: Erik Larsen. God til korn og god Høe Avl. Udsæd 10 Tønder, føder 3 Hæste, 20 Store og 20 Smaa Fæe. Opsidderen i god stand. Sand værdi 1000 rdl. Landtaksten ble 3 riksdaler. Avgift i det hele 3 riksdaler 42 skilling. Korntiende i 1802 var 1/2 tønne bygg, 1/2 tønne halvbygg og 1/4 tønne havre. Småtiende 1 mark lin og 6 mark ost. I 1815 er det 8 husfolk, 2 tjenere, 4 husmannsfolk og 2 inderster på Nordstu. Sønnen Nils overtok farsgården. Skjøte fra Erik Larsen Solberg til sønnen Nils Eriksen på Nordstu på Nord-Solberg, matrikkelnummer 405, 2 øre 6 marklag for 600 speciedaler. Kårbrev til Erik og Kari: 1/4 tønne rug, 4 tønner bygg, 5 tønner blandingskorn, 1 tønne lettbygg, for til 6 kuer, 12 sauer m.m. Datert 3.februar 1823. Tinglyst 29.juni 1823. I 1835 er buskapen på gården 2 hester, 17 kyr og ungdyr, 23 sauer og 1 svin. Utsæd 1 tønne bygg, 4 1/4 tønne blandingskorn, 1 tønne havre og 3 1/4 tønne poteter. I 1845 er buskapen på gården 2 hester, 18 kyr og ungdyr, 16 sauer og 1 svin. Utsæd 1 tønne bygg, 5 tønner blandingskorn og 5 tønner poteter.	Larsen Solberg, Erich (I1440)
15373	Skjøte fra arvingene etter moren Marit Olsdatter Fossum til Ole Endresen Fossum på Fossum 348, 1/2 spann for 275 riksdaler. Datert 28.september og tinglyst 3.oktober 1811. Skjøte fra Ole til sønnen Endre på Fossum 348, 1 spann for 600 riksdaler. Datert 10.februar 1812. Bruks og kårkontrakt datert samme dato. I 1815 er folketallet på gården 8 husfolk og 3 husmannsfolk.	Endresen Fossum, Ole (I13109)
15374	Skjøte fra enke Berit Larsdatter Solberg ved laugverge Peder Andersen Solum og Ellev Andersen Kiøtterøe til Lars Eriksen Solberg på Solberg 2 øre 6 marklag for 100 riksdaler. Datert 30.november 1764. Tinglyst 8.februar 1765. Kongeskjøte datert 30.mars 1767, samme for Fridensberg 22.september samme året. Erik Larsen Solberg døde i 1769. Enken Marit Olsdatter Solberg døde på slutten av 1772, omtrent samtidig som datteren Marit. De 2 ble begravet fra Soknedal kirke samtidig den 27.desember. Skjøte fra arvingene etter Marit Olsdatter til medarvingen Erik Larsen på Nord-Solberg 2 øre 9 marklag for 300 riksdaler, datert og tinglyst 3.februar 1775. Samme dag kårbrev til farmor Berit Larsdatter på 2 mæling åker og ett kufor. Tinglyst 23.februar 1775.	Erichsen Solberg, Lars (I1564)
15375	Skjøte fra enke Kersti Olsdatter og Niels Biørnsen Stafrum til denne Knud på gården Stafrum, 1 spann for 400 riksdaler, ble datert 10.juli 1789 og tinglyst 11.august. Panteobligasjon på gården Stavrum fra Knud til faren Niels på 200 riksdaler, samt bruks-kontrakt dem imellom om bruk av gården og kårbrev til Niels og kona Kari Knudsdatter, ble datert 15.juli samme året. Tinglysningen skjedde samtidig med skjøtet. Denne panteobligasjonen ble innfridd 30.april 1802 og tinglyst 31.juli. Skjøte fra Knud til sønnen Niels Knudsen på Stafrum 421, 1 spann for 500 Sølv Specier. Datert og tinglyst 25.mars 1822. Bruks og føderådskontrakt til foreldre datert samme datoer.	Nielsen Støver, Knud (I1576)
15376	Skjøte fra enke Kersti Olsdatter og Niels Biørnsen Stafrum til Knud Nielsen Stafrum på Stafrum (Støver) 1 spann for 400 riksdaler, datert 10.juli og tinglyst 11.august 1789. Samme dato panteobligasjon fra Knud Nielsen til faren Niels Biørnsen på 200 riksdaler pantsatt gården Stafrum. Brukskontrakt mellom disse 2 om bruk av gården. Kårbrev til foreldre Niels Biørnsen og Kari Knudsdatter. Begge datert 15.juli, og tinglyst 11.august 1789. Avl. Knud Nielsen Stafrums panteobligasjon til faren Niels på 200 riksdaler, datert 11.august 1789. Innfridd 30.april, og tinglyst 31.juli 1802.	Biørnsen Frøset, Niels "Stavrum" / "Skain" (I1573)
15377	Skjøte fra faren Arnt Ingebrigtsen til Ingebrigt Arntsen på Hugaas 1 øre 9 marklag for 80 riksdaler. Datert og tinglyst 3.februar 1773, ca. 7 år før Ingebrigt giftet seg med sin Klara fra Solberg. Ingebrigt Arntsen Hugaas døde trolig i april 1791, etter vel 11 års samliv med Klara Arntsdatter. Skiftebrev etter Ingebrigt der Hugaas 1 øre 9 marklag er utlagt til sønnen Arnt Ingebrigtsen for 116 riksdaler, er datert 3.mai og tinglyst 29.juli 1791.	Arnesen Hugås, Ingebrigt "Hougaas" (I1430)
15378	Skjøte fra Joen Evensen Fossum til Jens Olsen Dragset på 8 marklag i Haugen med bygsel og landskyld for 236 riksdaler 1 ort 28 skilling. Datert og tinglyst 9.februar 1768. Samme dato, obligasjon fra Jens Olsen Dragset til Hr. Jørgen Bernhoft for 200 riksdaler mot pant i Haugen 8 marklag med bygsel og landskyld. Skjøte fra Ole Evensen Fossum til Jens Olsen Dragset på Haugen 8 marklag med bygsel og landskyld for 236 riksdaler 1 ort 8 skilling. Datert og tinglyst 9.februar 1768. Samme dato, obligasjon fra Jens Olsen Dragset til Hr. Jørgen Bernhoft for 200 riksdaler mot pant i Haugen 8 marklag med bygsel og landskyld.	Christophersen Bernhoft, Jørgen (I1708)
15379	Skjøte fra Joen til sønnen Sivert på Haugen 357, 8 marklag, for 125 riksdaler, datert 7.februar og tinglyst 23.september 1803. Panteobligasjon fra Sivert til Sivert Johnsen Dragset for 120 riksdaler 1.prioritets pant i Haugen 357, 8 marklag, datert og tinglyst samme dato. Innfridd 10.februar 1812. Folketallet 1815: 1 husfolk og 3 tjenestefolk. Sølvskatt 1816: 5 speciedaler. Folketallet 1825: 1 husfolk, 3 tjenestefolk og 3 inderster.	Joensen Haugen, Sivert "Hougen" (I13147)
15380	Skjøte fra Knud Nilsen Støver til sønnen Jens Knudsen på Lien 428, 2 1/4 marklag for 50 speciedaler. Datert og tinglyst 3.februar 1825. Bruks- og kårkontrakt til foreldrene Knud Nilsen og Ingri Jonsdatter samme dato.	Nielsen Støver, Knud (I1576)
15381	Skjøte fra lensmann Sivert Hoff på myndlingene Lars Andersen og Gunnild Andersdatters vegne til Endre Andersen på 3/26 marklag i Gynnild for 12 riksdaler 20 3/12 skilling. Datert 26.oktober 1737. Skoleskatt 1741: Gynnild, Endre 8 skilling. Skjøte fra Endre til sønnen Anders på Gynnild 1 spann 2 marklag for 145 daler. Datert 3.februar 1774, tinglyst 28.juli 1774. Samme Anders' panteobligasjon av samme dato til far Endre på 145 daler mot 1.prioritet i pant i gården Gynnild. Avl. 7.august 1778. Innfridd 2.februar 1788.	Andersen Gynnild, Endre (I12991)
15382	Skjøte fra Leutenant Henrich Kiembler til Endre Olsen Fossum på Fossum 3 øre 18 marklag med bygsel og landskyld for 260 riksdaler. Datert 7.oktober 1745. Den 9.september 1758 fikk Endre og rådmann Hans Hornemann kongeskjøte på gjenkjøpsretten (Reluitionsretten) til bruket, 1 spann (Endre) 18 marklag (Hornemann), for 60 riksdaler. Datert 16.januar og 7.mars 1759. I 1762-63 reiste Fredrik Larsen Rødåsen i Rennebu sak mot Endre på Fossum for ulovelig bruk av engeslettet Schofta. Sorenskriver Korgh dømte Rødåsen som rette eier av slåttenget. Endre Olsen fikk hjelp av søskenbarnet Endre Dragset. Han drev som bygdeprokurator og de stevnet sorenskriveren for Alm. Hellig tre Kongers Lavting i Trondheim 9.januar 1764. I tilsvar til stevningen sier sorenskriver Krogh at Endre Olsen har hatt hjelp av den - bekjente vinkelskriver - Endre Dragset. Tirsdag 26.november 1765 dømte Etatsraad og Lavmand Mølmann saken til ny - handsaming - på åstedet og i retten. Vinkelskriveren og bonden på Fossum vant over sorenskriveren. Han hadde dømt uten å kalle inn de parter og vitner som etter loven skulle ha vært med. Bonden på Rødåsen ble - utarma - av denne saken og gikk fra gården.	Olsen Fossum, Endre (I1662)
15383	Skjøte fra Ole Anfindsen Østhus til sønnen Nils på Østhus 369, 1 øre 12 marklag, for 800 riksdaler pluss kår. Datert 4.februar, og tinglyst 5.februar 1811. I 1815 var det 4 husfolk og 4 tjenestefolk på Østhus. 10 år senere var det 5 husfolk og 3 tjenestefolk på gården. Enda 10 år senere var det 7 husfolk, 2 tjenestefolk, 3 husmannsfolk og 3 inderster på gården. Da telte husdyrene 2 hester, 4 kyr og ungdyr og 12 sauer. Utsæd: 1/2 tønne bygg, 1 1/2 tønne blandingskorn og 1 1/8 tønne poteter. I 1845 var det 4 husfolk, 2 tjenestefolk og 6 husmannsfolk tilstede på gården. Her var også 2 hester, 12 kyr og ungdyr, samt 14 sauer og 1 gris. Utsæden dette året var 1 tønne bygg, 2 tønner blandingskorn og 3 1/2 tønner poteter. Skjøte fra Nils til datteren Kari for 300 speciedaler pluss kår. Datert og tinglyst 5.februar 1852.	Olsen Østhus, Nils (I13727)
15384	Skjøte fra Ole Colbanusen Haugen til sine fettere Endre, Ole og Joen Evenssønner Fossum på Haugen skyld med bygsel og landskyld 1 øre for 680 riksdaler. Datert og tinglyst 7.februar 1766. Panteobligasjon fra Endre, Ole og Joen til Hr. Cancelie Raad Must for 700 riksdaler pantsatt mot 1.prioritet Haugen 1 øre og hver sin eide part i 1 øre 15 marklag, men med bygsel 1 øre 3 marklag i Øvre Fossum 5% rente. Datert og tinglyst også dette 7.februar 1766.	Evensen Fossum, Endre (I13005)
15385	Skjøte fra Otto Arntz til Anders Estensen Berg på 18 marklag i gården Midtlien med landskyld og bygsel for 270 riksdaler. Datert 24.mars, tinglyst 15.juli 1762.	Hansen Arentz, Otto (I2357)
15386	Skjøtet bort gården i 1887 til Andreas Olsen Eid og Ingeborg Marie Olsdatter på Nordberg. Sistnevnte var Erik Larsens niese, da Ingeborg Marie var datter av Ole Hansen Lien og Christine Eriksdatter Bjørlien.	Larsen Midtberg, Erik (I24497)
15387	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24352)
15388	Skofte ble drept av Erik Jarl, som fikk jarlstittelen senere av Harald Gormson.	Skagesen, Skofte (I15138)
15389	Skofte var brorsønn til Eystein Orre. I 1066 var han lendmann og omtales etter Olav Kyrres død i 1093 som en eldre mann. Hans sønner var da voksne og han hadde i lengre tid bodd på familiesetet Giske. Han deltok i kong Magnus Barfots store ferd til Orknøyene i 1098. I 1101-1102 hadde han en alvorlig tvist med sin frende Magnus Barfot om noe dannefæ som begge tilegnet seg. Retten synes å ha vært på Skoftes side, men Magnus ville ikke gi seg. Skofte seilte derfor fra landet i 1102 med 5 velutrustede skip sammen med sine 3 sønner, Finn, Agmunn og Tord. De dro til Flandern, våren 1103 til Frankrike og om sommeren til Gibraltar og Roma hvor han døde. Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga: 11. ...Skofte, sønn til Ogmund Torbergsson, var en gjev lendmann. Han bodde på Giske på Sunnmøre; han var gift med Gudrun, datter til Tord Folesson. Deres barn var Ogmund, Finn, Tord og Tora, som var gift med Åsolv Skulesson. Sønnene til Skofte lovte godt i ungdommen. 17. Skofte Ogmundsson ble uforlikt med kong Magnus; de trettet om arven etter en mann som var død. Skofte hadde den, og kongen krevde den så hardt og trått at det så stygt ut. Det ble holdt mange møter om denne saken, og Skofte avgjorde at han og sønnene aldri på én gang skulle være i kongens vold; han sa at da var de tryggest. Da Skofte var hos kongen, minte han om det nære frendskap som var mellom ham og kongen, og det med at Skofte støtt hadde vært god venn til kongen, og at det aldri hadde vært noe skifte i deres vennskap. Han sa det at det var klart han var såpass klok, at, sier han, jeg ikke vil trette med deg om den saken, konge, dersom jeg har urett. Men i det slekter jeg på foreldrene mine at jeg holder på min rett mot hver mann, og i det gjør jeg ingen forskjell på folk. Kongen holdt på sitt, og han ble ikke mjukere i sinn ved slike taler. Skofte reiste hjem. 18. Siden kom Finn til kongen og talte med ham og ba ham om at han skulle la ham og hans far få rett i denne saken. Kongen svarte bare sint og stutt. Da sa Finn: Annet ventet jeg av Dem, konge, enn at De ville nekte meg lov og rett den gang jeg ble sittende på Kvaldensøy, og få av de andre vennene Deres ville, men sa som sant var, at de som satt der, var solgt og dødsdømt, om ikke kong Inge skulle ha vist større høvdingskap mot oss en du hadde vist omtanke for oss. Likevel vil mange synes at vi bar skam derifra, om det var noe å bry seg om. Kongen ble ikke mer medgjørlig ved slike taler,og Finn reiste hjem. 19. Da kom Ogmund Skoftesson til kongen. Da han kom inn til kongen, sa han ærendet sitt og ba kongen gjøre rett og skjel mot dem og deres far. Kongen svarte at det var rett som han sa, og at de var urimelig djerve. Da sa Ogmund: Du kan få det til, konge, å gjøre oss urett, for du har makten; her vil det sanne seg det som blir sagt, at de fleste som får sitt liv i gave, lønner enten ille eller slett ikke. Det vil jeg også ha sagt deg at aldri skal jeg komme i din tjeneste mer, og heller ikke far min eller noen av brødrene mine, dersom jeg får rå. Så tok Ogmund hjem, og de så hverandre aldri mer, han og kong Magnus. 20. Våren etter gjorde Skofte Ogmundsson seg ferdig til å fare bort fra landet. Han hadde 5 langskip, som alle var vel utrustet. Sønnene hans, Ogmund, Find og Tord, ble med på ferden. De ble temmelig sent ferdige; om høsten seilte de til Flæmingeland (Flandern) og var der om vinteren. Tidlig om våren seilte de vest til Valland (Frankrike), og om sommeren seilte de ut gjennom Norvasund (Gibraltar-stredet) og om høsten til Romaborg. Der døde Skofte; alle sønnene døde også på denne ferden. Tord levde lengst av dem; han døde på Sikiløy (Sicilia). Det sier folk at Skofte har seilt gjennom Norvasund først av alle nordmenn; denne ferd ble kjent vidt og bredt. Kilder: Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga, avsnitt 11-20. Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 872. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 17.	Ogmundsen på Giske, Skofte (I3595)
15390	Skogfogd/hytteskriver Tolga 1691-1730.	Andersen Floer, Henrich (I1978)
15391	Skoldet seg til døde.	Barfod, Marie Pouline (I5717)
15392	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I7714)
15393	Skolegangen foregikk i privatskoler; ett år hadde hun privatlærer sammen med en av brødrene. Hun spilte naturligvis piano, det hørte med til fruentimmernettheter. Hun leste mye: Brandes' Hovedstrømninger gjorde inntrykk, men John Stuart Mills The Subjection of Women (1869) styrket hennes overbevisning om at kvinnene ble urettferdig behandlet i samfunnet. I et intervju i Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907 sier hun: Jeg var allerede 20 år, men bestemte meg til at ta middelskoleeksamen for saa senere at bli til no. Eksamen ble avlagt ved Nissens Pikeskole i Kristiania 1879, men hun måtte - lære noe ordentlig - og begynte på handelsgymnasets kurs for kontordamer, kjedet seg i 8 dager og sluttet. Så tok hun mot til seg, skrev til faren og bad om hjelp til å få ta artium. Svaret var positivt; han ville støtte henne.	Thoresen, Ida Cecilie "Krog" (I11566)
15394	Skoleholder ved almueskolen i Fjerdingen Abraham Gaarder var tilstede ved skiftet etter garnisonsskolelærer John Wold, som laugverge for dennes enke. Ved skiftets slutning 3.juni 1813 viste hans bo - en fallit - av 280 riksdaler 94 skilling, hvorfor - intet til Regnings Krav og intet til Arv. Kilde: Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.48 og 52	Hansen Narum, Jon (Joen) "Wold" (I24236)
15395	Skolen holdt renn for sine skolegutter 27.februar 1881, og denne begivenheten inspirerte skolens rektor, Alexander Brinchmann, til å lovprise skiløpingen: Hei på susende ski gjennem glitrende li, i et rok over skavl, over skrænt! Var du klen før og vek, går du frisk fra den lek slig en helsebot har du ei kjendt. Slik lød 1.vers av Brinchmanns hyllest. Dette skirennet var det første i Molde, og vel også det første skirenn som var holdt på de kanter av landet. Kilde: Norske skiløpere. Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Møre og Romsdal, Trøndelag. 1958.	Brinchmann, Alexander (I32)
15396	Skolen lå under kirken. Giftermålet på samme tid med biskopens datter Magdalene, som var enke med ett barn, kan ha vært betingelsen for at Skanke fikk stillingen. Han klaget snart over at skolebygningen var så forfallen at det ikke gikk an å holde skole der. Det ble snart problemer også i ekteskapet, og svigerfar biskop Anders Foss, avsatte Skanke 1596. I 1596 ble Jon stevnet for retten for tjenesteforsømmelse ved skolen, innbrudd i bispegården og konemishandling. Han måtte i fengsel og sone i Blå tårnet i København, og før han slapp ut igjen var han nødt for å be sin hustru og svigerfar om unnskyldning for sin voldsomme framferd. Skankes svar var å skrive følgende (på latin) i vitnesbyrdet til en elev: Siden skolen ødelegges av stedets kirkelige embetsmanns misunnelse, ulykksalige pedanteri og voldsomhet, om ikke tyranni, tilrår jeg at han (eleven) søker andre skoler. Kritikken rettet seg åpenbart mot biskopen, som klaget saken inn for konsistoriet ved Københavns universitet. I sitt vitnemål sa Foss at elever av Skanke hadde: slæbt Bispens Hustru og Datter i Rendestenen, dernæst havde Skolemester M. Jon selv syvende gjort Gaardgang (hærverk) i Bispens Residens i hans Fraværelse. I senere omtaler av Skanke presenteres dette partsinnlegget ofte som et faktum. Men da professorene oppfordret Skanke til å bøye seg, sa han at det da ville se ut som han var skyldig, og tog de uærlige Sager til sig, som vare ham tillagte, saa at han neppelig derefter skulde nyse op blandt Godtfolk. Skanke ble dømt for å ha kritisert biskopen i vitnesbyrdet, men ble forlikt med svigerforeldrene. Snart fikk han, antakelig med svigerfars hjelp, ny stilling som sokneprest i det rike kallet Innvik i Nordfjord. Det har vært antatt at Skanke hadde god kjennskap til det gammelnorske språk og at han oversatte landsloven. Men i Gustav Storms utgave av Norges gamle love nevnes en annen - Jonas Magni – islendingen Jón Magnússon. Innen 1604 ble Skanke prost i Nordfjord og medlem av Bergen domkapittel. Men så kom det en storm av anklager mot ham: Han skulle ha drevet ulovlig handel, nektet å gi sakramentet til en døende, mishandlet sin kone, ha gjort 3 kvinner med barn og gitt den ene et fosterfordrivende middel. Den 4.august 1617 avsatte domkapitlet ham fra stillingen og oppløste ekteskapet hans. På bakgrunn av anklagene dømte tingretten Skanke fra livet; halve boet skulle gå til kronen. Hans avhugne hode ble satt på stake, og han ble gravlagt utenfor kirkegården. Skankes siste tid ble gjenstand for bygdefantasien, om - Utro-Malene - som nektet sin mann et glass vin på retterstedet; han ble gjort til martyr. Biskop Pavels' oppfatning i 1820 er at hun var - en slem Quinde - og han - en moralsk slet Mand. Forholdene tatt i betraktning klarte parets mange barn seg uventet godt: Mogens ble sokneprest i Luster. Theophilus ble sokneprest i Egersund. Zacharias ble sokneprest i Seljord. Hans ble kapellan i Bergen. Det er ting som er uavklart i Skankes livshistorie, og hans skjebne kan fremdeles fengsle, slik den har gjort siden 1600-tallet.	Mogensson Schancke, Jon (I3129)
15397	Skomager Lorentz Christiansen døde av blodgang 59,5 år gammel.	Christiansen Laeste, Lorentz (I6129)
15398	Skomager Nicolai Lorentzen begravet 78 år gammel.	Lorentzen, Nicolai (I6127)
15399	Skredder i Bergen, Hindrich Arentt fra Stralsund (?)	Arentz, Henrich (I1874)
15400	Skrev bok sammen med Jan Spiechowicz: Muskler i kronisk smerte.	von Hanno, Tine (I14463)