Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 15,401 to 15,450 of 16,597
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 15401 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I13450)
|
| 15402 | Tidligere strakte gården Tungebråten seg fra Nordseter til Ljabru. Gårdsnavnet, gammelnorsk Tungubroti, er sammensatt av tunga (landtunge) og broti (rydning). Gården nevnes i middelalderen. I brev 6.november 1341 makeskifter Sikeland præbende bl.a. 1 øresbol i Tungebraaten til Oslo Domkapitel. Ifølge Røde Bok eide Ulven præbende 6 øresbol i gården. I lensregnskapene nevnes gården først i begynnelsen av 1600-tallet. I 1617 sies den å være kannikgods, og nu først sat for leding. Skylden opplyses først i 1640-årene, og var da 1 riksdaler. Lensmann Barthold Knoph ervervet seg en halvpart i gården ved auksjonsskjøte 17.april 1800 av arvingene etter Hans Toressøn. Ved skjøte 2.oktober 1810 kjøpte lensmannen også den andre halvparten i gården av Jens Munch Cappelen. Lensmann Knoph solgte hele gården ved skjøte 24.juni 1820 til svogeren Johannes Carlssøn Schøyen. Gården ble så delt i 2 av den nye eieren, Tyslevseter (den største) ble den nordre delen og Lensmannseter ble den søndre. Ifølge manntallet i Aker 1834 bodde Johannes Schøien 43 år gammel med kone og 2 barn på Tungebraaten. På Tyslevseter i denne tellingen er 26-årige Carl Mørch registrert med 2 barn. Videre er en Carl Schøien 30 år gammel med kone og 2 barn registrert under Lambergsæther. Nordsetergården kom i Johannes Schøyens eie i 1838, og gården står i enke Maren Schøyens eie fram til 1851. Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud, Setter og så Nordseter fra 1717. Tilbake til Nordseter gård som har gårdsnummer 157. Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Mathea i sitt andre ekteskap. Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården i 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av Johannes Carlsen Schøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen. Salg av Lensmannsseter: Johannes Carlsen Schøyen la inn annonse i Morgenbladet, lørdag 27.juni 1840: Tilsalgs. Gaarden Lensmandssæter ved den frederikshaldske Kongevei i Ager er underhaanden tilkjøbs paa gode konditioner. Det Fornødne herom kan afhandles med Eieren. Nordsæter, den 24de Juni 1840. Joh. Schøyen. Ved skjøte 1.juli 1844 solgte Johannes Carlssøn Schøyen gården til blikkenslagermester Lars Olsen. | Carlsen Schøyen, Johannes (I6110)
|
| 15403 | Tidligere strakte gården Tungebråten seg fra Nordseter til Ljabru. Gårdsnavnet, gammelnorsk Tungubroti, er sammensatt av tunga (landtunge) og broti (rydning). Gården nevnes i middelalderen. I brev 6.november 1341 makeskifter Sikeland præbende bl.a. 1 øresbol i Tungebraaten til Oslo Domkapitel. Ifølge Røde Bok eide Ulven præbende 6 øresbol i gården. I lensregnskapene nevnes gården først i begynnelsen av 1600-tallet. I 1617 sies den å være kannikgods, og nu først sat for leding. Skylden opplyses først i 1640-årene, og var da 1 riksdaler. Lensmann Barthold Knoph ervervet seg en halvpart i gården ved auksjonsskjøte 17.april 1800 av arvingene etter Hans Toressøn. Ved skjøte 2.oktober 1810 kjøpte lensmannen også den andre halvparten i gården av Jens Munch Cappelen. Lensmann Knoph solgte hele gården ved skjøte 24.juni 1820 til svogeren Johannes Carlssøn Schøyen. Gården ble så delt i 2 av den nye eieren, Tyslevseter (den største) ble den nordre delen og Lensmannseter ble den søndre. | Knoph, Bertel Nicolai (Bartoel Nicolay) (I7533)
|
| 15404 | Tidligere svein hos Henrik Krummedike. I 1523 nevnt foran Jon Ellingsson (som tituleres av våpen i 1538) og Christen Torbjørnsson (som tituleres avvåpen 1531-1538). Tre av hans yngre brødre tituleres alle av våpen i 1532. Tord Matssønn nævnes som raadmand i Bergen allerede i 1512 og fungerte senere ved et par anledninger som lagmand. Han er, som Espeland antar, sikkert den av brødrene som har oppnådd størst innflydelse. Det er rimeligvis han, som har drevet rettergangen mot de uretmæssige indehavere av Fredrik Fartegnssøns gods med det heldige resultat. De gaarder i Lærdal, de da gjenlevende av brødrene i 1532 solgte til Esge Bilde, turde netop tilhøre deres part av dette gods. Tord Matssøn døde 1531. Hvem han var gift med vites ikke, men han efterlot seg en eneste søn Olav Tordssøn, som nævnes sammen med sine farbrødre i 1532, men visstnok er død ung. Om han er identisk med den Olav Tordson som nævnes 1548 (Y. Nielsen, Espeland) er usikkert. Gaarden Sundal i Kvinnherred, som Tord har eiet, er i hver fald senere kommet til etterkommerne av Tords bror Fartegn. Kilde: Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20. | Matsen, Tord (I4296)
|
| 15405 | Tidslinjen: Arrestasjon Trondheim 2.november 1943 (Overført til Falstad). Fangeopphold Falstad fra 2.november 1943. Deretter overført til Sachsenhausen. Fangeopphold Sachsenhausen. Fangenummer: 73749. Fra 9.desember 1943 til freden. | Nedrelid, Arnfinn (I557)
|
| 15406 | Tidslinjen: Arrestasjon, 20. oktober 1943 (Overført). Sivilstatus: Gift. Bosted: Nedre Tasta, Hetland, Rogaland. I fangeprotokollen fra Grini står Trondheim oppført som bosted. Fangeopphold, Møllergata 19. Fangenummer: 5400. Fra 22.oktober 1943 til 29.desember 1943 (Overført). Fangeopphold Vollan. Fangenummer: 1790. Fra 30.desember 1943 til 23.mars 1944 (Overført). Fangeopphold, Falstad. Fangenummer: 1773. Fra 24.mars 1944 til 16.juni 1944 (Overført). Fangeopphold, Vollan. Fra 16.juni 1944 til 11.september 1944 (Overført). Fangeopphold, Falstad. Fangenummer: 2305. Fra 11.september 1944 til 20.september 1944 (Overført). Fangeopphold, Grini. Fangenummer: 14471. Fra 22.september 1944 til freden. | Alstad, Arne (I7695)
|
| 15407 | Tienderegisteret 1.mai 1607 til 1.mai 1608 har lagt på Joan Jenild 1 tønne korn i tiende. I 1610 legger han 10 daler i leilendingsskatt, men i 1630-31 står han mellom fullgårdsmenn, og må finne seg i å punge ut med 20 daler. Da koppskatten ble krevet i 1645 var disse folkene på Gynnild-gården: Gønnill, Joen sammen med Colben ibm, Hans Høestrue, Ingeborre ibm. | Gynnild, Joen "Gønnill" (I13009)
|
| 15408 | Tiervigen | Pedersdatter Tiervigen, Berthe (Berte) "Medbøe" / "Ryggerød" (I11166)
|
| 15409 | Til Bodø Magistrat. Undertegnede Andreas Mathias Berg anmelder, at jeg onder Firma A M Berg driver Handel i Bodø, Bopæl Dronningens Gade 26. Bodø den 4 Januar 1897. Ærbødigst Am. Berg. Registreret idag. Bodø Magistrat, 5 Januar 1897. Benj.n. Wegner, kst. | Berg, Andreas Mathias (I5747)
|
| 15410 | Til Dimissprekenen sin i 1788 fikk Anders karakteren Laudabilis (rosverdig). Dimisspreken, eg. dimisjonspreken, prekenprøve (praktisk teologisk eksamen (examen practicum)) som en teologisk kandidat ifølge Christian 5s Norske Lov 2–2–1 måtte avlegge for å oppnå geistlig embete. Det var etter at Anders ble prest, at han begynte å skrive Andreas om seg selv. I 11 år arbeidet han nå som prest i hjembygda si. Han var veldig godt likt, og det ble sagt at han på prekestolen liknet sitt forbilde J.N. Brun. Den 12.september 1798 ble Anders Isaksen Høyem utnevnt til Aukra som sokneprest. Kilder bl.a.: http://www.bynesethistorielag.no/historie/prester/ | Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
|
| 15411 | Til Falstad fangeleir ble Karl Kristian overført fra Vollan fengsel. Datoen var 30.mars 1943. Fra registreringen: Fangeopphold Falstad. Fangenummer: 981. Fra 30.mars 1943 til 8.desember 1943 (Overført til Sachsenhausen). Frank Storm Johansens beskrivelse av oppholdet på Falstad er trolig mye sammenfallende med Karl Kristians opplevelser av fangetiden der. Frank Storm Johansen ble av samme grunn som Karl arrestert for for sitt motstandsarbeid, og som senere skrev om krigsfangetiden i boken Tusen dager i fangeskap (2015) - som består av hans egen beretning, slik han skrev den ned i perioden 1945-1986, samt av brev og fotografier. Det unike kildematerialet gjør boken til en personlig, rørende og dramatisk tidsvitneskildring. Han jobbet som telegrafist på Trofors stasjon under krigen, ble involvert i motstandsarbeidet på Helgeland, og ble arrestert på sin arbeidsplass på Trofors stasjon i september 1942. Etter avhør m.m. kom han til Falstad fangeleir sammen med flere andre arresterte motstandsmenn. Han ankom Falstad tidligere enn Karl Kristian, og beskriver fangeforholdene der som brutale og uhyggelige, særlig i tiden fra rette etter arrestasjonen og frem til våren 1943. Deretter var det vaktskifte og de nye vaktene var ikke så ille. Etter hans ankomst med bil til Falstad, ble han og de andre motstandsmennene samlet i turnhallen innenfor leirportene. Her ble de kommandert av vaktsjefen på snorrette geledder, urørlige i Stillgestanden! Slik ble de stående lenge, og det vanket brutale slag og spark på de som rørte seg. Etter en kort undersøkelse hos leirlegen ble de beordret til Bekleidungskammer, hvor de fikk utdelt fangedrakten og treskoene, så bar det ut i gården til oppstilling og instruksjon i tyske kommandoord. Straffeeksis var obligatorisk mottakelse for alle nye fanger. Det kunne eksempelvis være springmarsj ute på myra utenfor leiren - Hinlegen! Kriechen! Hüpfen! Rollen! Pumpen! - og tyske vakter passet på at eksisen ble utført raskt ved hjelp av sine geværkolber, som de brukte flittig på de nyankomne fangene. Sadistisk og hard lærdom, jo verre, jo bedre. På nettene var de plassert i trange celler, 2 og 2, hvor de måtte hvile ut og samle krefter liggende i køyesenger. Kom Wachtmeisteren i døråpningen måtte de melde cellenummer etterfulgt av: ...mit 2 Mann belegt. Auf der Celle nichts Neues! Meldingen måtte læres, ellers ventet et forferdelig leven og juling. Ifølge leirreglementet måtte en fange alltid stoppe og stå i giv akt når de møtte en Wachtmeister eller en annen tysker. Da måtte de spørre om å få gå forbi: Ich bitte vorbeigehen zu dürfen? Kommandør i Trondheim, og ansvarlig for Falstad fangeleir, Oberststurmbannführer Gerhard Flesch (1909-1948) var ofte på besøk i leiren. Da var det alltid stort oppstyr. Det var stadig avrettinger i Falstadskogen. Norske motstandsmenn, russiske og serbiske fanger, som først ble avhørt, deretter satt på dødscelle, før de ble ført ut i Falstadskogen av bøddelgjengen fra Trondheim for å bli skutt. Stemningen i leiren var alltid uhyggelig på slike dager. Hverdagslivet i fangeleiren kunne arte seg slik: Klokken 5 lød kommandoen Aufstehen! Så frokost, 2 tørre brødskiver og kaffeerstatning. Klokken 6 var det appell/oppstilling og telling av fangene. Deretter kunne det være 1 times straffeeksis: Tyske marsjsanger skulle synges av full hals mens fangene trampet taktfast i søla med de tunge treskoene. Så ble de delt opp i arbeidsgrupper - arbeid i potetåkeren, grøftegraving, gårdsarbeid, arbeid på saga, tømmerhogst for skolehjemmet, tømmer- og steinbæring m.m. Arbeidstiden var klokken 7 til 13, så middag i spisesalen bestående av suppe (som kunne være kokt på poteter og bedervet pølse), og arbeid igjen klokken 14 til 19, med ny appell etter arbeidstidens slutt. Kveldsmaten var lik som frokosten, 2 tørre skiver med kaffeerstatning. Sulten gnog. Å kunne orge seg litt ekstra mat, rå poteter, litt pølse e.l. var avgjørende for å kunne overleve. Det var vaktskifte ved Falstad våren 1943. Eldre reservister overtok vaktansvaret. De fleste av disse var for slepphentet og tillot litt for frie forhold for fangene. Derfor ble disse byttet ut med yngre soldater sommeren 1943. Det nye unge vaktstyrken var ikke av de verste de heller, men tillot ikke så mye som sine siste forgjengere. Tilværelsen som fange på Falstad for likevel en stor belastning på nerver og humør. Stadige rykter om tysklandstransport tæret også på. Frank Storm Johansen forteller at maten våren og sommeren 1943 ble noe bedre, forholdene tatt i betraktning. Mat ble smuglet inn, og familiebesøk kunne fangene ta imot en søndag i måneden. Familiene ble samlet inne i turnhallen. Sønnen Knut og hans Ellinor fikk besøke han på Falstad, sommeren 1943. Under besøket måtte Knut, Ellinor og Karl Kristian stå i stram giv akt overfor hverandre, godt bevoktet av tyske soldater og norske nazister. Karl Kristian hadde begrensede muligheter for å svare med annet enn enstavelsesord. Før de dro ut til Falstad, hadde Knut vært innom Gestapos hovedkvarter i Trondheim, for å søke om tillatelse til å besøke faren. Der fikk han beskjed om at han snart skulle frigis, men samtidig så Knut en bunke med noen røde merker. Disse omhandlet blant annet Karl Kristian, og Knut visste at disse røde merkene betydde at faren skulle skytes. Slik ble det heldigvis ikke, som tidligere fortalt ble det av en eller annen grunn ikke gjennomført. Datteren Turid fortalte at hun, sønnen Arvid og moren Aagot også var på Falstad og besøkte faren i løpet av sommeren 1943. Av hyggelige minner fra Falstad-oppholdet hørte det gode kameratskapet både i harde og i mindre harde perioder. Eksempelvis på sin 56-årsdag 26.november 1943, fikk Karl Kristian denne hilsenen fra sine medfanger, skrevet av Bergenseren: I din ungdom var du en farlig chamør, som gjorde så mangen pikelill mør. O minnes, minnes hin tåkefulle natt da du på Finse gjennem sengebunnen datt! I Falstad Lager som gartner du går omkring og legger din elsk på gresskar, tomat og bring. O stakkars, stakkars lille, spede ... når du bliv ... av ... Når solen skinner og det er varmt i veret du ofte viser dig med trillebør stræve. Men er det regnfullt, vått og kliss, da går kun ... ut når han skal piss. Så vit tilslutt jeg dig med dagen gratulere og håper at du utenfor piggtråden får mange flere. Skål, skål for din 56-års dag, og takk for hver hyggestund i garten ilag. Fra Falstad fangeleir ble Karl Kristian sendt videre til arbeides- og konsentrasjonsleiren Sachsenhausen 8.desember 1943. Kilde: Tusen dager i fangeskap, et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer, Frank Storm Johansen. Utgitt på Gyldendal norsk forlag 2015. | Lorentzen, Karl Kristian (I40)
|
| 15412 | Til Haltdalen ble Jens Bernhoft kalt av menigheten, som den gang hadde Jus Vocandi (kallsrett). Dette ga han ubehagligheter, i det flere, deriblant Jens Friis, la seg opp i denne saken for å ta sokneprest-kallet fra Jens. Denne Jens Friis ville ha kallet til en annen kapellan (trolig hr. Bersvend, kapellan på Singsås), som skulle være besvorget med Jens Friis. Etter Friis' fremstilling, skulle kapellanen ha hans mayestets allernaadigste brev, om at han skulle få kallet etter sokneprest Anders Bernhoft. Fra Norske Kongebrev 1665-66: 22.september 1666: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 613a: Konsept mangler. Kallsbrev for Bersven Jonsen Hennum som sokneprest i Haltdalen etter avdøde Anders Hansen Bernhoft. Han har vært kapellan der i 19 år. For å beholde kallet som sokneprest, inngikk Jens Bernhoft forlik med Jens Friis, og ga han en obligasjon på 130 riksdaler for å dekke utgiftene i anledning erholdelse av kongens kallsbrev. Fra Norske Kongebrev 1667-68: 9.mai 1668: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 410b-411a: Konsept mangler. Brev til Titus Bülche. Borgemester Jens Bredal i Ringkøbing har hatt brev på Alstadhaug og Selbu hovedkirkers og anneksjirkers tiender. Han har imidlertid også tatt inntekten på landskyld, bygsel og tredjeårs tage. Dessuten har han ikke betalt kontribusjonene. Soknepresten i Holtålen og kapellanen i Surnadal har inntil nå hatt de tilsvarende inntekter, men har forbrutt sin rett da de ikke har holdt kirkene med vin og brød. De har heller ikke vedlikeholdt kirkebygningene. De må betale de resterende kontribusjoner. Fra Norske Kongebrev 1671-72: 1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a: Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Jens Andersen i Haltdalen. På grunn av mange frost-år i denne tid, var sokneprest-kallet et ringe kall, med en fattig almue, så inntektene var små. I 1688 betalte Jens i consumsjonsskatt 1 riksdaler 1 ort og 8 skilling, i leilendings-, landskyld-, landbohold- og proviantsskatt 4 riksdaler 76 skilling, samt koppskatt 11 riksdaler 3 ort og 8 skilling - for seg selv, hustru og barn, 2 drenger og 3 tjenestepiker. Dessuten også ildstedsskatt 2 riksdaler 2 ort og 16 skilling for 4 ildsteder som jefnlig bruges. Obligasjonen ble senere solgt til rådmann i Nidaros, Jens Bing, som tok utlegg i boet ved skiftet etter Bernhofts første hustru, Karen Helle, i slutten av 1680-årene, og da hadde gjelden vokst seg til hele 301 riksdaler. Jens Bernhoft fikk saken inn for Overhofretten, hvor han i sitt innlegg sa bl.a. at ved skiftet ble der Udlagt til Bing all den del Jeg Eiede og hafde, kiør, hester og andre Mobilier, strax derpaa og Efter skifteberfvets indhold tager hand herfra alle mine Creaturer, smaat og stort, farer af til Rør Aas Verchet og sælger det med profit. En Saug-Mølle annammet hand i brug og Passession etc. Men dermed var ikke gjelden betalt. Jens Bernhoft ble stadig forfulgt av rådmann i Trondheim (1676-1693) Jens Bing. I 1692 skrev så Jens Bernhoft til Stiftamtmannen og ba om hans hjelp til å bli fri videre utlegg til Bing, og klaget over dennes egennyttige og ulovlige opptreden. Det ser ut til at rådmannen har benyttet seg av sokneprestens godmodighet til å berike seg selv, og ikke skydd noe middel til å skaffe seg fordeler, selv om han brakte den andre i en høyst - mislig - stilling. Provst Melchior Augustinussen skriver om Jens Andersen Bernhoft: vir candidus & probus (en ærlig og rettsindig mann). | Andersen Bernhoft, Jens (I1710)
|
| 15413 | Til Halvard 2.november 1951: Vi vil synge om en gutt og den gutten er ei stutt. Idag som konfirmant han står stram og kjekk med glattkjemt hår. Oppå Agle ble han født og Finn Halvard ble han døpt vokst opp ble stor og lang idag er han en voksen mann. En dag ett tog på Agle sto og konduktør'n tok det med ro Halvard syntes det gikk smått og han sendte toget brått. Konduktøren sprang avsted og fikk såvidt stoppet det. Hver gang siden han Halvard får se. Han kan ikke annet enn le. Mange år er siden gått. Nu kjører han tog så flott. I pappas gode yndlingsstol snart kjører han fra pol til pol. Ny tillykke ønsker vi og at livet godt må bli for vår store lillebror. Tilslutt hrra for far og mor. | Aune, Finn Halvard (I842)
|
| 15414 | Til Husum i Ångermannland. | Olsson, Hans August (I20374)
|
| 15415 | Til Karlstad by ankommer Martin og Anne med 2 barn 21.november 1884. I bydelen - Kullen - bodde familien Klinge under folketellingen i 1890. Han står oppført med yrke garvf.arb. Familien ellers består av hans hustru Anna Serine Pedersen, og barna Nora Valborg, Sigfrid Orlaug, Sverre Leopold, Fritjof, Tryggve og Signe Solveig. De 2 første barna ble født i Aastad i Norge, mens de 4 siste står født i Karlstad. | Klinge, Martin Fredrik (I10047)
|
| 15416 | Til klokkerstillingen ble det tatt ut en av de flinkeste skoleholderne, og han ble høytidelig beskikket av biskopen etter anbefaling av presten. Kallsbrevet til Sivert Pedersen lyder slik: Gjør herved vitterlig: At efter nuværende gamle Klokker til Biri Præstegjeld formedelst Alderens skrøbelighed ikke længer forsvarlig kand forestaa sit faste Degne-embede, saa har jeg udi bemeldte gamle Klokkers sted kaldet og beskikket, ligesom jeg herved kalder og beskikker velagtede Mand Sivert Pedersen til at være Klokker til Biri Præstegjeld, efterdi samme Degne og Klokker-Embede er af saa ringe Indkomster, at en Student dermed ei kan finde sin fornødne Subsistence, og jeg derimod er bleven bekjendt om f. nevnte Sivert Pedersens skikkelige Levnets Forhold og Duelighed til Embedet, thi har merbemeldte Sivert Pedersen sig samme Biri Klokkerembede nu at indtage, dog paa den Condit: At han efter sin Sogneprestes velærv. Hr. Caspar Stenholts Sigelse og Indkomstens Leilighed noget til forrige Klokkers subsistance hvert Aar skal erlægge saa og i besynderlighed efterdi han nu avlagde Eed ved Guds Aands Bistand, fornevnte sit Embede flittelig og godt forestaar og betiener etz. Klokkerens inntekter besto dels i penger, dels i naturalier - helst korn som var lignet ut på gårdene (klokkertiende) og offerpenger i kirken. | Pedersen Drogset, Sivert (Syver) (I9364)
|
| 15417 | Til Norges første hjemmekamp i Davis Cup i 1929 måtte det bygges en bane med internasjonale mål, større enn de som var på OTK fra før. Den gamle mesteren, Trygve Smith, fikk jobben. Planeringen på jordet nedenfor bane 7 og 8 begynte 7.april 1929, og en måned senere var centercourten ferdig. Det ble arbeidet hektisk for å få ferdig centercourten. Finansieringen var ordnet med tegning av 37 livsverige medlemskap som hver betalte kr.500,-, og kjøp av rimelige tribuner som hadde stått på Universitetsplassen under kronprinsens bryllup. En bane som hadde målene 19x39 meter, omgitt av bratte tribuner - det siste var viktig, for da fikk tilskuerne god kontakt med spillerne og slagene ga sterkere ekko - rødbrunt en tous cas banedekke som tålte regnvær, og alt var klart i siste øyeblikk for Davis Cup Norge-Ungarn i begynnelsen av mai. Den 8.mai fylte en forventningsfull tilskuerskare tribunene. Etter 1.dag var stillingen 1-1 etter singlekampene, og det ble storm på centercourten doubledagen. Tilskuerkapasiteten på 1.600 mennesker holdt ikke, og en avis skrev at tribunen straks måtte bygges ut til å romme 5.000 mennesker. Historien sier at Ungarn vant både double 2.dag og begge singlekampene 3.dag. | Smith, Trygve (I957)
|
| 15418 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1123)
|
| 15419 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I6721)
|
| 15420 | Tilflyttet registrert 31.oktober 1905. Familien i 1910 i Norrbärke med Smedjebackens municipalsamhälle, hemort Hagge i Kopparberg: Änkling og bruksförvaltare Finth, Karl Alfred, f.1869 i Hammarö Värmlands län. Barn: Anna Britta, f.1899 i Ljusnarsberg Örebro län. Gustaf Ivar, f.1902 i Ljusnarsberg Örebro län. Karl Erland, f.1904 i Ljusnarsberg Örebro län. Margit, f.1906 i Grängesberg Kopparbergs län. | Gråberg, Carl Alfred "Finth" (I150)
|
| 15421 | Tilfredshet kapell, fredag kl. 14.00 ved Størseth begravelsesbyrå. Kranser bl.a. fra Trodheim distrikts konduktørpersonalforening, Berg og Valene arbeiderlag, AS Rustfritt stål og AS Strinden Teglverk. Res. kapellan Winsnes forrettet. Ligger begravet på Lademoen. | Lorentzen, Karl Kristian (I40)
|
| 15422 | Tilhører Fagerborg menighet. 1899: Enkefru Augusta Schøyen står nevnt under Rosenborggaden 8 med tjenestepiken Birgitte Kristiansen, f.1863 i byen. Under yrke for Augusta står det bare Formue. Augusta er født 1847 i byen. I tillegg har hun frøken Louise Holm, f.1875 i Tønsberg, på besøk. 1900: Enkefru Augusta Schøyen står nevnt under Rosenborggaden 8 med tjenestepike. Under yrke står det bare Formue. Hun er født 1847 i byen. | Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
|
| 15423 | Tilhører Trefoldighet menighet. I adresseboken for Kristiania i 1881 er Augusta enke, og bor i Munkedamsveien 82. Nevnt her også i 1884, 1891. I 1883 (omkring 31.desember) blir det holdt en kommunal folketelling i Kristiania. Da er disse nevnt som beboere i 2.etasje i Munkedamsveien 82: Enkefru Augusta Schøyen f.1847. Asta Schøyen f.1876. Lilly Schøyen f.1879. Pige Josefine Paulsen, f.1862. Pige Kaja Fredriksen, f.1865. Under folketellingen i 1885 er Augusta registrert på denne adressen: 2den Etage: Enkefru Augusta Schøyen f.1847. Asta Schøyen f.1876. Lilli Schøyen f.1879. Pigen Birgitte Kristiansen f.1862. | Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
|
| 15424 | Tiller kirke. Jan Ole Sekkeseter skrev 25.november 2007 kl. 03:49: Minneord til min gamle bestevenn. Christer og familien hans kom flyttende til den lille øya Sekken utenfor Molde en gang tidlig på 90-tallet, måtte det ha vært. Han ble min nærmeste nabo, og det gikk ikke mange dagene før vi hang sammen både dag og natt. Vi utviklet det næreste vennskapet jeg noen gang har hatt til noen – han var en fantastisk venn å ha. Vi hadde det umåtelig moro sammen – det ble aldri kjedelig rundt Christer, han var glad i action og fant alltid på et eller annet sprell, til våre mødres begrensede begeistring. Det er godt de vet bare brøkdelen av alt vi gjorde! Mye moro hadde vi – og vi slåss og ktanglet litt av og til, men vi ble fort venner igjen. Og vi hadde våre stille stunder hvor vi kunne dele våre innerste tanker og følelser når livet ikke var bare greit. Så godt det var å ha en venn jeg visste alt om - og som visste alt om meg – og å vite at det forble mellom oss. Og det skal fortsatt forbli mellom oss Christer. Vi hadde en god nabo i en gammel mann som het Erik. Det var en ungdom som bodde i nærheten som også het Erik, så den gamle naboen kalte vi for Gamle-Erik – vi kunne jo ikke vite at det var det tradisjonelle navnet på selve Djevelen! Uansett, Gamle-Erik hadde en gran-skog, og midt i denne skogen stod det perfekte gran-tre! Det var høyere enn alle andre de trærne i skogen, og hadde grener helt ned til bakken. Å klatre det treet var som å gå i en stige, på et minutt kunne vi være høyere oppe enn alle andre mennesker på denne planeten – sånn føltes det i hvertfall! I toppen av dette treet kunne vi se ned på verden langt der nede og filosofere over livet eller bare snakke skit! Til min fortvilelse flyttet du tilbake til Trondheim. Men du kom en sommer tilbake på besøk! En kveld dro vi ut på fjorden og fisket. Fjorden var blikkstille og vi satt med hvert vårt fiskesnøre og snakket om alt og ingenting i den lyse sommernatten – akkurat slik som før. Den natten vil jeg aldri glemme. Siden den tid har jeg dessverre ikke hatt mye kontakt med deg. Men for ca ett og et halvt år siden søkte jeg opp telefonnummeret ditt på bursdagen din og sendte deg en melding. Du ringte meg tilbake og vi hadde en prat over telefonen. Du uttrykte at du ikke hadde hatt det bare lett den siste tiden. Du sa det ikke rett ut, men du sa nok til at jeg skjønte hva det gikk i. Man trenger ikke si mye før en bestevenn skjønner hva som er galt... Du var iallefall glad for at jeg fortsatt husket deg og bursdagen din! Vi avtalte å holde kontakten og snakke ordentlig ut om alt som hadde skjedd siden barndomsdagene, men skjebnen ville det slik at det ble ikke noe av. På grunn av at jeg ikke hadde noe særlig kontakt med deg etter at du flyttet fra Sekken og jeg ikke kjente deg i det voksne liv, så ble jeg ikke klar over ditt dødsfall før etter at du var begravet. Jeg skulle ønske jeg kunne vært til stede i begravelsen for å ta et ordentlig farvel med deg... Men jeg skal besøke graven din en dag snart og si farvel. Jeg har så mange minner om deg Christer, og alt vi fant på, at jeg kunne ha skrevet en hel bok i Huckleberry Finn-stil – men jeg vil bare avslutte med et siste avsnitt og la resten bare være minner: Gamle-Erik hogde ned skogen sin en dag, og sjelden har vel sorgen vært større enn da vi gikk til treet vårt og så at det lå felt på bakken... Treet som hadde brakt oss nesten til himmelen så vi kunne se ned på jorden... Jeg håper at du sitter i det treet og ser ned på oss i dag kjære bestevenn. Jeg savner deg fortsatt og vil aldri glemme deg. Til vi sees igjen Jan Ole. | Walseth, Christer Fossum (I666)
|
| 15425 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Linda Sætherhaug, "Lorentzen" (F473)
|
| 15426 | Tillysningsdag var 19.desember. | Family: Ludvig Fredrik Fleischer / Caroline Johanne Hoff, "Fleischer" (F1565)
|
| 15427 | Tillysningsdag var 27.september. | Family: Edvard Anthon Johansen / Oleane Mathilde Larsen, "Johansen" (F101)
|
| 15428 | Tillysningsdagen var 4.juli 1865. Fra kirkeboka: Niels Severin Hiorth, født Onsø 15.april 1825 (40 år gammel), og frøken Therese Marie Petersen (f.Cudrio), født i Fredrikstad 6.mai 1846 (39 år gammel). Deres alder som her står nevnt er feil. Bryllupet sto på eiendommen Gibraltar, hvor Niels også hadde sin arbeidsplass. Middagen ble servert i et stort telt for de mange gjestene på festen. Kjøpmann O.R.A. Sandberg, Ola Malakka byens senere kemner, er forfatteren av bryllupssangen: Melodi: En lien Gut ifraa Tistedalen. Hjorten vandret og tænkte smaat Udi Lunden Det skulde rigtig dog være godt Nu paa Stunden At faa en Mage, en kjærlig Viv, Jeg kunde elske mit hele Liv Her i Lunden. Saa ønsked han i sit stille Sind Udi Lunden Da ved hans Side der stod en Hind Strax paa Stunden Hun var saa yndig en Mø, saa prud, Og Hjorten sagde: Vær du min Brud Her i Lunden. Hvad Hinden loved', det ligger vel Nu for Dagen At Løftet holdtes ved Hjorten selv Paa Bryllupsdagen Hun gav det Løfte at bli' hans Brud, Og Løftet løstes' idag for Gud, Ja nu er Dagen. Hvem Hjorten er, ved natirligvis Allesammen Niels Hiorth beseiret har nu en Kris, Det er Gammen Og Hinden - det er hans kjære Brud, Vi selv nu ser hende i sit Skrud Allesammen. Og saa et Hurra vi slutter med For de Nygifte Gid vel I leve paa dette Sted, Lykke stifte. Gid Gud Velsignelse med Jer idag Maa følge ind under lune Tag I Nygifte. Den 15.august opprettet de 2 nygifte gjensidig testamente. | Family: Niels Severin Hiorth / Therese Marie Cudrio, "Hiorth" (F31)
|
| 15429 | Tillysningsdagene for John og Kari var 11., 18. og 25.juni 1854. | Family: John Sivertsen Dragset, "Sneen" / Kari Arntsdatter Hugaas, "Sneen" (F802)
|
| 15430 | Tillysningsdagene for lærer cand.mag Kristopher Bernhoft Brinchmann og hans elev frøken Erika Wilhelmine Hiorth var 29.april, 6. og 13.mai. - Utdrag fra et brev fra Christophers søster Ragnhild, datert Molde 27.april 1888: Kjære Christopher! Gratulerer med fødselsdagen, Gud give dig alt godt kjære snilde bror. Det er som om den store begivenhed, bryllupet, nu har fortrængt saadan festlighed, som en geburtsdag tænker jeg, men vi vil nu tænke paa dig den dag, og inderlig vil jeg ønske, at den maa danne indgangen til en række lykkelige aar og dage sammen med en elsket hustru. Ja underlig blir det at tænke sig eder gifte, især Erika da. Hvor inderlig vi glæder os til at faa eder herop til sommeren, ja vi haaber nu bare at alt blir vel og at vi maa mødes friske allesammen... ...Naar du skriver saa maa du beskrive din bolig, hvor vender den hen, ligger den mod voldene, ser man Kragerøien eller svenskekysten eller Vestbyen, eller ligger den midt inde i de stille gader? Hils fru Hiorth og sig hende at noget saa storartet som en hest, tror jeg ikke vi saa i den by, vi blev da oplivet ved synet af en høne! Ligger huset henimod commandantboligen? Fortæl og beskriv... ...Lev vel nu da, hils Erika og Karen og Hiorths kjærlig og gid du nu maa have en god fødselsdag, og være frisk. Din søster Ragnhild. - Omtrent samtidig får de som skal gifte seg også dette brevet, trolig fra hans onkel Gottfred Anton Hoffmann i København: St. Handsvei 23.B. Kjære Erika og Christopher! De første Ord som I modtage herfra maae da være en hjertelig Lykønskning fra os Alle og de bedste og hjertligste Hilsner. Inderlig Tak for Indbydelsen til Brylluppet som vi jo ikke kunne imodtage, men hvor morsomt var det ikke, at Hanna skulde faa den Glæde at være med. Vi ville gjerne at I skulle have en lille Erindring fra de danske Venner og Hanna tænkte at forære Eder noget som hun selv havde cicelert, men saa var Indfatningen, som hun fik herfra ikke efter Ønske og saa fandt hun tillige at I havde faaet saa meget Nips, at hun ikke vilde bryde Eder med mer, derimod sagde hun, at I ikke havde mange Malerier paa Væggen og saa vilde en Akvarell, som vi netop havde staaende passe fortrinnligt. Billedet er malet af den norske Maler Berg og jeg haaber I vil have Fornøielse av at se daglig paa det. Vi have adskillig fra hans Haand, som pryde vort Hjem. Hanna er nu forlængst hjemme og har rigtig haft godt af sin norske Reise, det har gjort hende godt at insaande den friske Luft, men forresten maae vi ikke klage paa Luften, da vi jo bo udenfor Byen og saaledes er borte fra dens Kvalme, det er bedre for os for Onkel Gottfreds Skyld, han kan bedre kjøre i sin Sygevogn her end paa Brostenerne. Han har det saa nogenlunde godt, men gjør mig den Tjeneste naar du svarer paa dette Brev at skrive til mig, han maa helst være udenfor al Slags Skriveri og i det hele taget skal han have saa meget Ro vi kunne give ham. Fætter Peer ventes hertil i aften, han skal bo hos Viktor Bremer, men vi faae jo nok ogsaa lidt godt af ham. Leve nu vel kjære Venner og tænk imellem paa Cusinerne, Onkel og Tante Clara. - Jacob Ludvig Hoffmann Brinchmann og hans hustru Henny, Christophers bror og svigerinne, skrev brev datert Kristiania, 1.mai 1888: Kjære Christoffer Mine bedste ønsker sendes dig til dit nye aar, kjære svoger, maatte det bringe dig al den lykke, som du venter af det; men det bedste jordiske gods er dog sundhed, Gud skjænke dig det i fuldt maal! Som du vel ved, kommer jeg ikke til at være personlig tilstede paa din hædersdag; men jeg vil følge eder i tankerne og glæde mig over eders glæde. Godt er det nu, at Ludvig kan komme afsted, bare intet kommer iveien i sidste øieblik. Her er det nu blevet vaar for alvor og vi fryder os derover paa vore daglige spadserture. Ludvig vil nok ogsaa gjerne sende en hilsen og jeg faar rømme pladsen for ham. En kjærlig hilsen til dig og Erika fra eders hengivne Henny. Kjære Christopher! Ja, i morgen er det den sidste gang, du feirer 2den mai som ungkarl. Tænkende tilbage på vore minderige studieår har jeg mangen hyggelig våraften tilbragt i trofast vennekreds på den dag. Nu er meget forandret, kredsen er bleven tyndere og interesserne splithes; men minderne lever og vil vist altid være en herlig drivfjeder for os til at fortsette i det gamle spor, med de gamle venner. Tak nu da, kjære broder, for de mange festdage vi har vært sammen som ungkarle; gid at vi i vore nye forhold fremdeles må kunne arbeide sammen; holde af hinanden som brødre og venner. Give Gud, at året for dig matte blive lyst og solrigt; så godt som mit forløbne har vært for mig; bedre kan jeg ikke ønske dig. Hiorth og frue bemyndiges dig herved til, velviligst i mit navn at sende min kones og min hjerteligste tak for den medtagne bryllupsindbydelse. Vi ved jo alle, at Henny dessværre ikke kan komme; men jeg skal få lov til at ta veien. Når kan jeg endnu ikke sige men sender naturligvis betids beskjed. Har du hørt noget fra Odd eller Kyvik? Odd sagde nu han vilde komme. Lev vel du; atter mine aller bedste ønsker for dig. Hils Erika så meget og vær altså så snil at overbringe Hiorths min hilsen og tak for indbydelsen. Din hengivne broder J.Lud.H.Brinchmann. - Brev fra Christophers søster Ragnhild, datert Molde, 11.mai 1888: Kjære, inderlig kjære Christopher og Erika! Naar disse linier kommer til eder, er i forhaabentlig mand og hustru, og maatte Gud velsigne eders ægteskab saa inderlig som jeg ønsker og beder for eder! Ja af hjertens grund - til lykke - kjære brudepar; ak om jeg ogsaa kunde været med i den festlig glade brudeskare. Men vi vil ogsaa her følge eder trolig i tanken; lige fra morgenstunden heiser vi vort flag og følger bruden ved pynten og festtravlheden i huset; blomstertilførslen og vognenes komme. Jeg tænker mig, at Papa henter Christopher i hotellet og venter paa bruden i kirken, saa er vi nu særlig hos fra klokken 4 og ser den kjære, kjære broder og liden Erika i høitidsstunden, Gud velsigne eders samliv og bevare eders kjærlighed i godt og ondt. Vi vil drikke eders skaal og dertil synge bryllupssangen. Til dagens festlige anledning har jeg bagt lidt kager og lavet kjødboller, som foruten en fiskeret skal udgjøre anretningen. Efter aftenstid har jeg tænkt at spørge Leths og Dundass’s ungdom, om de vil være med paa en kop kaffe med lidt andet drikkendes og spisendes, og vil vi da gjentage skaalen for eder. – Jeg haaber at du blant de brudegaver, som venter eder i hjemmet, ogsaa maa findes en ubetydelighed fra mor Hansen, som jeg hjertelig vil bede eder ikke forsmaa. Jeg sendte de skillinger jeg til dette øiemed har sparet sammen i tidens løb, til Hanna, og bad hende kjøbe en gjenstand, gid den maatte volde eder lidt glæde og nytte, den er sendt fraa et hjertelig søsterlig hjerte. Jeg faar ikke tid til at skrive noget længer brev nu, jeg skal sidde hos Visse og diktere hende hendes brev, det hun først har dikteret mig, og jeg skrevet op efter hendes ordre. Jeg ser hun har hentet de smaa brevpapir hun fik paa sin fødselsdag af en liden veninde, saa hun anser nok sit brev for meget vigtigt. I maa hilse papa foreløpig, han fik da et fælt uhyggelig reiseveir, gid vi snart maatte høre gode tidender fra ham. Saa maa I ogsaa hilse Hiorths venligts allesammen og er Brekkes og lignende Ludvig der endnu, ogsaa dem. Lev vel nu og atter - Gud velsigne eder kjære to, og gjøre eder rigtigt lykkelige for tid og evighed. Eders Ragnhild. - Christophers far, Alexander Brinchmann, reiser hjem mot Molde fra Kristiania 31.mai, og nevner bryllupet i 2 brevkort. Det første skrevet 31.mai: Med hjærtelig tak til dig og Erika og Hiorths for alt godt og for de herlige minder sender jeg i dag underretning om, at jeg torsdag 31te kl. 9.15 begiver mig på hjemvej... Fra Trondheim kommer brevkort nummer 2, datert Capella, 1.juni 1888: Netop vel arriveret sender jeg disse linjer om, at jeg i går kl. 9.15 fmdg. skiltes med Hanna & børnene på perronen. God befordring og nokså behagelig rejseselskab, men natten forløb søvnløs. Jeg går nu op til Chr. & Reinholdts for at referere bryllupshistorier. Afgår midnat, for forhåbentlig at træffe alt vel hjemme i morgen eftermmdg. Gud med eder og alt Hiorths, Mr. Coudrio ej at glemme. - Datteren Therese skriver i mai 1951: Naar jeg tenker tilbake, maa jeg sige at Far, trods en del steilhet, gjorde alt hvad han kunde for å finde sig tilrette i Mors familie, og Mor fandt sig jo meget lett tilrette i Fars familie og var glad i alle svigerinder og svogere. - Derav kan jo et mere utvidet familieliv for oss, med hjertelag kom vore foreldre utrolig langt, og det jevnet ut vanskeligheter som kunde opstaa ved de saa helt forskjellige karakterer og livsforholde som de indgiftede familiemedlemmer hadde. - Paa en maate faar vi kanske være glad over at vi ikke faar opleve aa se vore barnebarnsbarn, for alle disse maa jo ofte føle sig saa lenge borte fra hverandre, og det tror jeg vilde gjøre oss ondt å se vore efterkommere behandle hverandre som helt fremmede. | Family: Christopher Bernhoft Brinchmann / Erika Wilhelmine Hiorth, "Brinchmann" (F21)
|
| 15431 | Tillysningsdagene for Svend Andreas og Johanna Berg var første gang 11.juni og andre gang 18.juni 1826. Forloverne var Commanderserg(eant) Brandt og Fourer Olsen. Han var muligens på festningen? Svend Andreas Lorentzen ble født 13.desember 1801. At han ble døpt i Vår Frue kirke i Trondheim 12.januar året etter, tyder på at han nok ble født i Trondheim by. Helt klart er det i alle fall at han og hans yngre bror bodde med foreldrene i Trondheim, i Ihlens rode, under folketellingen mai 1815. Faren, Lorentz Erichsen, flyttet inn til Trondheim fra Hildrum i Overhalla omkring 1790. Han bærer tittelen grenader under Svend Andreas' dåp og står oppført som soldat ved sønnens giftemål i 1826. Moren til Svend Andreas het Hjertrud Svensdatter. Trolig var hun et 2-3 år eldre enn sin ektemann, Lorentz. Svend Andreas giftet seg med sin Johanna fra Byåsen den 25.juni 1826 i Vår Frue kirke. Tillysningsdagene var første gang 11.juni og andre gang 18.juni. Herunder står også nevnt deres kopper-vaksinasjoner; 23.oktober 1818 for Svend Andreas, og 20.desember 1819 for Johanna. Johanna Jonsdatter ble født 26.mai 1805 på Nedre Havsteinshaugen, en husmanns-plass under Havstein gård, som foreldrene Jon Larsen og Chierstina Sivertsdatter drev. Vi kjenner til følgende av deres barn: Johan Andreas Lorentzen, født 1826, var Musikstykjunker ved Artillerimusikken i Trondheim. Han døde 1919. Trolig var han gift med Grethe Oline Hoeggen, som døde 1873 i Trondheim, 10 dager etter at de 2 hadde mistet sønnen Johan Sophus Munch Lorentzen. Martin Andreas, født 8.oktober 1829, ble døpt i Vår Frue kirke 6.desember. Faren står her oppført som Trompetermand Artill. No.7. Fredrik Christian Lorentzen, født 25.mars 1832, ble gift med Karen Moe. Anna Christine ble født i Danielsveiten den 26.november 1834. Døpt 1. søndag etter hellige 3 kongersdag, den 11.januar 1835, i Vår Frue kirke. Her står faren nevnt som Trompeter No.7... 8de Bataljon. Anna ble gift Jenssen. Lars ble født 27.november 1837, og trolig døpt samme dag. Han står oppført under Vår Frue kirke i 1838. Gustav Adolf, som ble født 1845 i Trondheim. Han ble gift med Oline Gurine Dahl. Begge døde i 1877. Han dagen før henne. Gustav Adolf var sjømann. Sigrid. Svend Andreas var hornblåser/ trompeter i brigademusikken i Trondheim, og han var den som først tok slektsnavnet - Lorentzen - i bruk. Han døde i Trondheim 7.april 1865. | Family: Svend Andreas Lorentzen / Johanna Jonsdatter Havstenshaugen, "Lorentzen" (F304)
|
| 15432 | Tillysningsdagene var 10, 17 og 24 april. | Family: Ellef Johnsen / Anne Andersdatter (F3197)
|
| 15433 | Tillysningsdagene var 16, 23 og 30.mars. | Family: Søren Olsen Stormoval, "Vensetval" / Ane Dorthea Pedersdatter Støringen, "Vensetval" (F81)
|
| 15434 | Tillysningsdagene var 19 og 26.oktober, og 2.november. Mikal Bjørnsen Stormovald og Anne Marta fikk 3 barn: 1. Bertin, f.1846. 2. Johan Edvard, f.1851. 3. Guru Anna, f.1853. | Family: Michael Bjørnsen Frobach / Anne Marta Olsdatter (F1398)
|
| 15435 | Tillysningsdagene var 21. og 28.august og 4.september. | Family: Frederik Brinchmann / Anette Martine Arveschoug, "Brinchmann" (F297)
|
| 15436 | Tillysningsdagene var 22 og 29.januar og 5.februar. | Family: Sivert (Siver) Hansen Skrogstad, "Skrukstad" / Marit Erlandsdatter Lindsøe, "Skrogstad" (F80)
|
| 15437 | Tillysningsdagene var 29.oktober og 12.november. Edvard Anton og Anne oppgis som - Edvard Anton Skaug - og - Anne Sigurdsdatter Skaug - etter gården de trolig tjenestegjorde på. | Family: Edvard Anthon Johansen / Anne Sigurdsdatter Hovde, "Johansen" (F91)
|
| 15438 | Tillysningsdagene var 30.mars, 6. og 13.april. | Family: Ole Olsen Hallanval, "Grinde" / "Reitan" / Karen Larsdatter Nedre Finde, "Reitan" (F1023)
|
| 15439 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I6721)
|
| 15440 | Tinglysning den 18.juli 1748 av bygselbrev til Ellev Andersen fra Velærverdige Hr. Christopher Bernhoft på 1/2 spann i Kjøtterø som Faderen Anders Olsen for hannem Godvilligt afstaaet haver. | Andersen Kjøttrø, Ellev (I13787)
|
| 15441 | Tingmøte Røyken, 26-11-1680 Lier Røyken Hurum 1680: Anno 1680 - denn - 26. Novembris er retten administrerit paa denn anornede tingstue Huussebye i Røgen offuerverrendiss Kongelig Mayestets fougit Seigneur Jenns Olsen bøidelennssmanden velfornomstige Erlannd Mogenssen Aaraas sampt effterschreffne laugrett Olle Høuig, Christenn Hyggen, Hanns Hechleberg, Effuen Karlsruud, Peder Mortensrud och Lauridz Jellom. Sak nr. 44 i tingboka Lier Røyken Hurum 1680: Effter opsettelsse fra den 15 Julj nestleden til i dag møtte i rette Kongelig Mayestets bøidelennssmannd Erland Mogenssen och var dom offuer dj jndsteffntte i Hegenstrannd som ølsall bruger begierrendiss med sampt paa dissse effterschreffne som och jlige maader holder ølsall nemlig Siffuer Grinj, Hanns Huussebye och Gabrill Villingstad Hanns Huussebye suarid selger iche øll vden till dj reissende, Siffuer Grinnj suarrid at hand some tider selger en pot øll til fremmede och somme tider intid, Gabrill Villingstad suarid at hand iche er steffnt och derforre iche kannd suarre til sagen, Sagsøgeren Erlannd Mogenssen formener dj bør att jnndstaa Kongen sin sigt huorpaa hand var dom begierendiss Da effter denne søgning och giensigelssis medfører der vdinden paa følgende for ret befunden Der findiss clarligen vdj regis Christianj 4 recess at ey nogen steds paa lanndsbøidenn bøidefolchen jmellom kroer och ølsall maa holdiss, wnntagen dem fattige och siuge som iche at brøge selff formaar en drich øll till nødtørfft at selge och forunde, saa vel som til denn reissendes nødtørfftig affleg och herberge och ey til anndre paa storre alfarreveje iche allenneste vdj bemelte recess menns end och regis Frederitj 3. fororning dateerit Fredrichsborg den 24 Decem/bris 1648. de kroer och gastgiffuerhuus beuilger som dertill aff Konngelig Mayestets lennssmænnd(en) bliffuer forornit, Huilchen christelige allernaadigste och megit høyberømmelig anorning dissse jndsteffntte med flerre her i Røgen sogen letsindig och groffueligen vachtid til side setter, j det dj effter mannge giorde paamindelsser ey med derris brugennde ølsall haffuer villett ophørre, medens i huor vell dj aldeliss jntid derudindenn till Hans Kongelig Mayestet contribuerer: aff egen mynndighed till derris fordeell stedze wedholder, Sognefolchenne som ermelte ølhuus mest søger derris nering dennem til største ruien och forarmelsse der ved i lengden betagiss, med megen v-schichelighed och paafølgennde v-lempe i bøiden hender och tilldragiss, Huor vdoffuer for lougverdigt erachtes at huilche af berørtte her i tinglaugit som iche i offuennschrefne maader sig retter och vden vedkommende øffrigheds vedbørlige tilladelsse med nogit ølsall betrediss da øllit ved loulig adferd effter recessens tilhold at verre forbrut, och der forwden pligtig dj paabiudennde tj rdr: sigt med vidre der aff dependere kand at tilsuarre Och schall saa hermed alle jndsteffnte verre schyldig till sagvolderen Erlannd Mogensen vdinden dette steffnemaalss foraarsagende omkostning i alt - ji (1 1/2) rdr: huor aff enhuer lige megit schall betalle, och det jnndenn i (1/2) maanids vdganng eller derforre lide namb och vordering effter lougen Datum vt supra, | Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
|
| 15442 | Tingmøte Røyken, 26.september 1687: Lier Røyken Hurum 1687 (nr. ) Anno 1687. dennd - 26 Septembr/is/ er rettenn betiendt paa Huussebye anornede tingstue udj Røgen sogen ofueruerendiss Kong/elig/ M/ayestets/ fougit ib/ide/m erlig, acht och velfornemme mand Mo/nseigneur/ Jens Nils/en/ och bøidelennssmannden Erlannd Mogenssen Aaraas och er laugrettid disse, Effuen Karlssrud Ped/e/r Mortenssruud, Haagen Grauff, Ped/e/r Gunderud, Olle Ped/e/rsen Clemnidsrud, och Christen Faallestad, Sak nr. 46 i tingboka Lier Røyken Hurum 1687 (nr. ) Kong/elig/ M/ayestets/ fougit Mo/nseigneur/ Jens Nilssen j retten jndgaff en anteignelsse fra det kong/elige/ renttekammer aff dato - 14 /Septem/br/is/ 1686. huor j blanndt udj Røgenn sogen staar jndført Høgen at schylde - 3 schippund 1/2 lissp/un/d och schall ichon udj R?gens fogderies matriculs extract verre jndført for - 3 schip/un/d och saalediss forlidet ? (1/2) lissp/un/d, Jligemaader Slemmestad Adamb paaboer at schylde - 3 schip/un/d 9 lissp/un/d och schall ichon verre jndført udj forsch/reff/ne matriculs extracht for - 3 schip/un/d 3 /pund/ och saaledis forlidet - 6 lissp/un/d och jndeholder samme andteignelsse at huis schatten ej aff offuenschreffne landschyld schall beregnis vill enhuer g/aa/rd eller pladsis schyld serdelis beuissis och med schøde och adkombstbreffue førind a/nn/o 1661 forclarris med vidre et:, Effter forsch/reff/ne høyrespectuie rentecamers anteignelsse fremkomb for retten erlig, acht och velfornemme mand Mo/nseigneur/ Christen Stillessen paa Bragenis som dend gaard Hyggen er tillhørrennde och haffde tilstede disse loug faste dannemend nemlig, Thorre Amuds/en/, boende i Hygenstrand som tilstod at verre fød neste g/aa/rds til forsch/reff/ne vester Heggen huis eiendomb sammen grendser, och tilstod ved eed effter lougen at kand mindis off/ue/r - 50. aar och er han/nem/ i Guds sandhed vitterlig at der haff/ue/r iche gaaed vidre udj landschyld aff be/mel/te Hygen end - 3 schip/un/d salt. 2. Knud Offnerud som tilstod at verre opvogssen paa Hyggen, kand mindis off/ue/r 40; aar - haff/ue/r siden hand komb fra Hygen verid boende paa be/mel/te Offnerud huis eiendomb grendser til Hyggen vandt och Knud giorde ved eed effter lougen at han/nem/ i Guds sandhed er vitterligt at forsch/reff/ne g/aa/rd Hygen haff/ue/r siden berørte tid ej schyldet meere end udj alt - 3 schip/un/d salt, Forschr/eff/ne g/aa/rds landherre Mo/nseigneur/ Christen Stillessen beretid at huad g/am/l/e/ adkomstbreff/ue/r der kand verre paa forschr/eff/ne g/aa/rd schall der aff endell findis vdj byfogdens Christopher Hanssens sterboe paa Brag/enes/ som tilforn for v-myndige g/aa/rdens eiere haff/ue/r veridt forsuar, och bleff tilstaaed aff ting almuen at forsch/reff/ne g/aa/rd er iche god for dend schyld och vdgifft som der aff til K/ongelig/ M/ayestet/ och jordrotten aarligen giffuis, som Mo/nseigneur/ Christen Stilles/en/ sagde at dend matricul in a/nn/o 1681 forfattid selff kand vduisse huor der findis huad til g/aa/rden saas kand och auffligen føde kand, Anngaaende Slemmestad da fremlagde førrige leutenant Adam Berent som g/aa/rden allernaadigst for sin officio haff/ue/r veerit tillagt hans der paa giffuen bilet aff Nichlas Pols/en/ vdgiffuen paa Agershuus dend - 12 /Octo/br/is/ 1663. Huor udj findiss jndført g/aa/rden at schylde til K/ongelig/ M/ayestet/ j? (1 1/2) schip/un/d 7 lissp/un/d salt til anndre j (1) p/un/d 3 lissp/un/d salt, och schall g/aa/rden der foruden som udj berørte bilet ej findis jndført schylde til Lier \presteboll/ - 3 lissp/un/d salt och giør da tilsammen udj alt som same g/aa/rd Slemmestad schylder - 3 schip/un/d - 3 lissp/un/d, Hereffter var Kong/elig/ M/ayestets/ fougid Mo/nseigneur/ Jens Nils/en/ tingsvidne begierrendiss, Datum vt supra, | Berent, Adam (I10913)
|
| 15443 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F1579)
|
| 15444 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F1581)
|
| 15445 | Tinn. Ingeborg Cathrine var datter til Hans Thiis Nagel, fut i Sunnfjord. Dette må ha vært et godt gifte, for senere gir Thiis Nagel alle de 30 gårdene han eide til ekteparet. | Family: Hans Fredriksen Arentz / Ingeborg Cathrine Nagel, "Arentz" (F3627)
|
| 15446 | Tirsd. aft. (Anmerkning: 20.november) Kj. Ch. og E. Jeg har vented lidt længre med brevene, dels forat kunnde melde om Alexanders stærke forkjølelses sikre bedring, dels at Hannas geburtsd. en famille (uden Henny som måtte passe A., som rigtig har været klein, så vi har våget over ham) var meget vellykket. Jeg skal snart ligge alene i spisestuen for at få søvn efter flere vågenætter. Forresten alt vel. Hils alle, sp. E. Din L. | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|
| 15447 | Tirsdag den 28de Juli 1936 Kjæreste Ruth og Einar! Jeg vil sende nogle ord saa du for se at vi lever, joda vi er i beste velgaaende, bare de at jeg ikke for reise naar jeg vil, da jeg ikke magter at gaa noe meget, nu har vi havt meget fremmede en tid, nu Lørdag kommer Ragnar og Härdis og Ruth og Birgit nu har dem levert fra sig lille Thore og de er stor sorg, muligens at moren kommer ijen med ham, hun tenkte da at moderen hendes, vilde ta barnet, hvis ikke saa kommer hun til Ragnar med ham ijen, alle hos Ragnar er friske tenk at haanden til Ragnar er helt bra nu, de er saa godt at se ham nu uten Hanske som han nu har gaat med i 2 1/2 aar han er saa glad selv ogsaa nu, for at han er bra ijen, og de er ikke noe rart for de var jo saa lang Prøvelse, Karl har nu ikke vært her paa en stund, dem blev vist lei for at jeg ikke vilde ha lille Oskar i sommer men nu er jeg saa Klar at jeg orker ikke at ha huset fullt op af onger lenger, dem for nu ha dem selv, med de vet du blir ikke ret nu sender vi billederne som blev tat forige Søndag, vi synes dem blev bra, jo da en Svigersøn til, de er da bra, vi liker ham godt, Kirsten og Ingeleiv har jeg ikke set paa fjorten dage med de er vist bra hos dem begge Eide er nu hjemme ijen, vi har ikke set ham siden han kom, for dagen efter at han kom, maatte han reise til Oslo i foretninger for Lothe, han er ikke kommet tilbake endnu, foresten saa vet jeg saa lite om alle i byen, da jeg ikke har vært i byen paa en maaned, jeg ventet saa paa Gusta paa søndag, for hun er da den som oftest ser hit, men hun har vist reist til Heimdal til Gislaug, hun bor nu deroppe for Sommeren Magnhild er ogsaa paa landet, dem har bygt sig hytte oppe i Kvaal, Vi tenkte nu at vi skulde til at ta ned alle gardinene og gjøre alt istand til høsten, men nu da Petra var her og fik høre at dere ikke kom før paa februar saa foreslo hun at vi skulde vente med alt angaaende gardiner til paa Januar saa skal hun komme og være her nogle dage baade at vaske og stryke, hun er saa flink saa jeg er glad for de, Far skal gjøre fra sig alt sit før Jul, saa de er bare lidt vask og puss til over Jul. Hils nu alle vore over der, Velkommen alle hils Zinow fra os, om dere nu ikke for sendt flere penger, saa synes vi de er bra, som de er, dere maa ikke plage eder, med de mere, saa dere møies, ja vær nu endelig hilset fra os alle eders mor hils alle Du hilses fra all hos Solihaug og Haug Vira er bare daarlig | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 15448 | Tirsdag den 5te mai Kjæreste Ruth og Einar! ja nu har vi ventet paa brev fra eder, og hvert lidt ræd, for at de kunne være noget galt, men heldigvis saa fik vi nu brev igaaraftes, da vi kom fra Agle, vi reiste der ind tirsdag den 28de april og var der til igaar, da far lastet op en vogn med ved, som vi da fik med toget igaaraftes 3 favner Birkved og 4 favner bøk rigtig fin ved, og idag for vi den hjem kjørt dem er nu her med første Bilæsset, saa vi er nu sikret for Brændsel til vinteren, og idag er Far reist til byen for at sætte ind eders penge, som vi fik igaaraftes, dere maa tro at han er ikke sen om at ta turen til byen, naar pengene kommer ja tusind tak for brevet, jeg blev saa glad da jeg saa at alt var vel, her er alt med de gamle vi er bra frisk, paa Agle var alt bra nu, di to minste har nu blit saa friske og kjække, lille Finn Halvard er nu ute hele dagen og er saa flink til at gaa Tuppa er nu blit saa brun og pen saa nu tror jeg at hun blir helt bra Jeg fik igaaraftes brev fra onkel Johan han spørger efter dig og vil gjerne faa din adr. jeg maa vel sende ham den, da han saa gjerne vil skrive til dig, han var nu 76 aar den 27de mai, og alt var bra der stor stas paa dagen, Ekstra tog med gjester saa du hører at de er stas, han maa vel nu snart slutte, fra byen har jeg ikke hørt noget paa fjorten dage, jeg for vel høre idag for Sverre kommer idag for at hjelpe far baade med veden og haven, Far har nu malt op altanværelse og de ved siden av rigtig fint men han har slet ikke skvettet maling hverken paa vinduer eller dører, og de er saa fint altanværelset skal nu ikke brukes før dere kommer, du Ruth du maa ikke høre efter alt som Aasta skriver om at vi steller saa meget, du vet hun synes de er saan morro at skrive for leven skyld hun er saa fuld av spetakkel nu søndag som kommer skal vi til Fenstad i Confirmation, vi blir da der til mandag, de er nu Asbjørg som er Confirmant, Ingrid og Alfhild skal giftes isommer, Ingrid blir gift med en søster af Oles kone han heter Johansen og arbeider i Strømmen nær Oslo paa et værksted der han har fast arbeide der Alfhild blir gift med en snedker som heter Sæther og har arbeide, begge blir bra gifte, saa du hører at de nu tynnes ut i huset hos Fenstad De blir vel stas nu for Ruth naar hun for pakke fra dig, ja jeg unner godt Ruth lidt for hun er saa hyggelig, den Confirmation er sist paa Juni, men Härdis har sagt til Aagodt at hun ingen fremmede skulde ha, saa de maa da bli trist for Ruth, for hun hører jo at alle feirer Confirmation, ja vi reiser ikke dit op hvis vi ikke blir buden, de tør vi ikke, for hun kunne snart finne paa og si at hun ikke ventet nogen fremmede, for de siger hun som oftest naar vi kommer, foresten saa er vi saa skjelden der, hun lever nu bare for Politikken, Karen er nu kommen hjem fra Sykehuset, men er daarlig, Olaf har hvert heldig han vant nu Kr 250.00 i Lotteriet, saa nu har da Marie lidt at rusle med til Tulla og Cora, ja velbekomme, Du maa nu hilse Laura og Gusta og alle vore vi venter alle, en kjærlig hilsen til eder alle fra mor, nu skal jeg gaa til Marie Stav paa forening Far ber mig hilse han har de nu saa travelt med at stable ved, han skal skrive paa søndag - Vedlegg til dette brevet fra Aasta, som er et brev hun hadde fått fra mor Klara tidligere. Hun skriver selv til søsteren Ruth: Sender med mors lapp. Som du ser har I. kjøpt hytte. Det blir da kanske så de reiser dit i påsken så mor kommer kanske hit likevel. Skriv snart. Sender nogen søte brev fra de deilige barna. Hils Zinow - Lappen fra mor Klara til Aasta lyder slik: Kjære Aasta og eder alle Tak for sist, her er alt bra Far var i byen idag ogsaa, igaar fik vi brev fra Ruth og alt er vel, penger til at sætte i banken fik vi forige dagen 260 Kr dem har nu næsten 1200 Kr i banken saa de blir nu bra, Anny er her og idag kom Bestemor Johnsen, Ingeleiv har kjøbt sig Hytte, ved Ugla Ja lev vel til vi sees en kjærlig hilsen fra os alle eders mor Kommer du snart - Skriv | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 15449 | Tirsdag den 5te mai Kjæreste Ruth og Einar! ja nu har vi ventet paa brev fra eder, og hvert lidt ræd, for at de kunne være noget galt, men heldigvis saa fik vi nu brev igaaraftes, da vi kom fra Agle... ...og idag er Far reist til byen for at sætte ind eders penge, som vi fik igaaraftes, dere maa tro at han er ikke sen om at ta turen til byen, naar pengene kommer ja tusind tak for brevet, jeg blev saa glad da jeg saa at alt var vel... Søsteren Aasta har lagt ved en lapp hun har fått fra moren som også omtaler Ruth og Einars sparing: Kjære Aasta og eder alle Tak for sist, her er alt bra Far var i byen idag ogsaa, igaar fik vi brev fra Ruth og alt er vel, penger til at sætte i banken fik vi forige dagen 260 Kr dem har nu næsten 1200 Kr i banken saa de blir nu bra... | Family: Einar Zinow, "Skøien" / Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" (F8)
|
| 15450 | Tittel i 1891: Lærerinde ved privat pigeskole. | Rosenberg, Pauline Nielsine (I17508)
|