Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 15,501 to 15,550 of 17,413

#	Notes	Linked to
15501	Som mester begynte han først i farens gård i Kongens gate, deretter flyttet han i egen gård i Broveiten. I en skatteliste for 1763 er Andreas og kona Maren anført Andreas, kone og dreng til Stjørdalen.	Andersen Møller, Andreas (I2239)
15502	Som odelsgutt var det Ole som i 1830 fikk tinglyst skjøte på farsgården Sørgården på Moen for 100 speciedaler. Både Ole og Gjertru hadde vokset opp i nødsårene i begynnelsen på 1800-tallet, og hadde begge hatt følelse av fattigdom og trengsel. Bedre skulle det ikke bli. De på Sørgården var med i de fleste tildelinger som Fattigkommisjonen rådet med. Ole Jonsen kom i gjeld. Det var stort hushold og uvisse avlinger. Gjertru var ikke blant dem som hadde hell med seg i fjøset. En gang under våren kreperte 2 melkekyr som ble fraktet innpå frosne myrkjøler og der ble de fortært av sultne rovdyr. Det ble at Ole måtte avstå fra gården. Den 5.desember 1838 ble skjøte tinglyst fra Ole Jonsen til nabosønnene fra Kjønnsås, Ole og Lars Mathiassønner, for 600 speciedaler. Her fulgte også anpart i kirka. Ole og Gjertru Sør-Moe flyttet så med barna til Selbu, der de omsider fikk tak i gården Sletnan (bygsel eller kjøp er uvisst).	Jonsen Sørmoen, Ole "Moe" (I1181)
15503	Som Peter selv skrev i sin Bibel: ...Kom saa 1664 hit til Kvindherred den 12.juni og blev 14de samme maaned fest (trolovet) md min kjæreste Sara Hansdatter. Vort bryllup stod 10.juli s.a. paa Malmanger prestegaard. Selv om det var vanlig at kapellanen ble gift med sokneprestens datter, som en forutsetning for ansettelsen, kom trolovelsen/bryllupet i tilfellet mellom Peter og Sara her så raskt, at det er grunn til å anta at Peter har vært kjent med prestefamilien på Malmanger prestegård fra før.	Family: Peter Henrichsen Arentz / Sara Hansdatter Taraldsen, "Arentz" (F1111)
15504	Som salmaker i far og sønn-bedriften Åhlberg fikk Alf kr.10,- per uke i lønn, med egen kost, losji og klær. Dette syntes han fungerte bra, da han på den tiden bodde hjemme hos sin mor og far. De bodde i en enkel (Alfs egne ord om leiligheten var simpel) leilighet på 2 rom og kjøkken på Persaunet. Lønnsøkning fikk Alf etter hvert, etter uker og måneders venting, på ca.50 øre per uke.	Møller, Alf Osvald (I34)
15505	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Francois Jean Gauthier / Living (F632)
15506	Som tegner hos direktøren for Statsbanens maskinavdeling. 1893 fikk han et stipend til å besøke tyske jernbaneverksteder, og i 5 uker reiste han rundt og studerte produksjon av rullende materiell.	Heiberg, Eivind (I6740)
15507	Som tømmerfogd etter 1786 hadde Rosenberg i lønn 225-250 riksdaler årlig.	Johannesen Rosenberg, Poul (Paul) (I3824)
15508	Som ung mann reiste Anton sammen med sin bror Christopher til København for å studere teologi. Ex.philos. i 1760 (med karakter: haud illaud). Han avsluttet studiet med theol.ex. i 1762 med brukbart resultat (karakter: non contemn), og reiste hjem til Trøndelag hvor han startet sin prestegjerning i farens menighet.	Hansen Brinchmann, Antonius (Anthon) (I1847)
15509	Som ung vaktmann på Munkholmen fikk han som personleg gåve av Peter Griffenfeldt, då denne slapp or fangenskapet i 1698, hans grevelege kårde, eit verdfullt erveminne som pastor S. M. Willman. Kristiansund. nu har i eige. Han ætter både på fars- og morssida frå denne Peder Willman. Likeins sokneprest Høyseth. Bud.	Hansen Villman, Peder "Viggen" (I1788)
15510	Som ungt Menneske var han paa Amtkontoret paa Alten Gaard i Finmarken under Amtmand Fjeldsted (1772—1778, den senere Stiftamtmand i Trondhjem frå 1786—1795). Innrullert i København 9.august 1783 som 1 Supercargo på det private skipet Lucia Emerentse 1783-1786. Utnevnt i 1790 til Postmester i Trondhjem. Han bodde på nordøstre hjørne av krysset mellom Søndre gt. og Krambuveita. Etter brannen i 1841 kom Thomas Angells gt. og Cicignons plass der den delen av Krambuveita var. Adressen er nå Thomas Angellsgt. 8. Postmesterembetet må ha vært et attraktivt embete. Søkerne til stillingen tilbyr og må betale forgjengerens underslag... Johan Henrik Lorentzen måtte i 1790 betale vel 4.360 riksdaler for å overta embetet etter Hans Barchman Alstrup. Av summen var 1.270 riksdaler kassamangelen, og resten var en bot. Dorthealyst (gnr 95/7, ligger mellom Oslovegen og Bøckmans veg): I 1798 blev av Stavne utskilt en parsell som Stavnes daværende eier solgte til postmester i Trondhjem Johan Henrik Lorentzen. Denne parsell blev i 1801 særskilt skyldsatt for 12 marklag under navnet Dorthea, formodentlig oppkalt efter Lorentzens hustru Anne Dorthea, f. Bernhoft, datter av presten Anders Bernhoft i Meldalen. Lorentzen døde i 1798. Hans enke tilkjøpte i 1812 en parsell på 8 marklag av Hoem. Hun døde først i 1849, altså 51 år efter sin mann. Hennes arvinger solgte i 1870 Dorthealyst til Andreas Jenssen Haga. Kilder: http://www.tfb.no/db/personalhistorie/3_7_20070227_220633.pdf Strinda Historielag - WikiStrinda. Trondheim postkontor - fra år til år. Kay Larsens Dansk Ostindiske Personalia og Data/ Dansk Demografisk Database.	Lorentzen, Johan Hendrich (Johan Henrik) (I14825)
15511	Som utdannelse, er også yrkesvalget til Blanche forklart og beskrevet i flere av morens brev. Den 13.januar 1958 begynte Blanche på en post hos en kirurg på en klinikk i La Varenne, øst for Paris. Denne posten beholdt hun ikke så lenge. Hun hadde sagt opp når moren skrev 22.mai samme år, og fortalte at sluttdato var satt til 15.juni. Nå begynte Blanche på en annen kirurgisk klinikk i Enhien-les-Bains nord for Paris (oppstart 16-17.juni). Når moren Therese skrev 18.desember, hadde Blanche sluttet her også. Hun spesialiserte seg nå på bedøvning på en klinikk i Chaumont, hvor hun har vært siden 23.november. I oktober 1960 skrev Therese igjen og fortalte at Blanche skulle begynne i ny stilling fra 1.desember. Oktober 1963: Blanche jobber på hospitalet i Troyes. Desember 1968: Blanche arbeider som anesthesiste ved hospitalet i Troyes.	Gauthier, Blanche Erika "Skauge" (I1027)
15512	Som vanlig etter krig, var statens finanser kommet i uorden etter - Den store nordiske krig (1709-1720) - krigen mot svenskene og Karl XII. Kongen som var krkens herre, kunne fritt disponere over kirkens gods, og kongen var i nød for penger. I årene etter 1720 ble det solgt over 620 kirker med tilhørende gods omkring for tilsammen 200.000 riksdaler. Den 2.august 1723 fikk lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Sørensen Sogn og Jon Blindern skjøte på Aker kirke med tilhørende gods. Prisen for kirke og gods var 800 riksdaler. Tienden, gården og gårdsparter som fulgte med kirken ga gode inntekter. Eierne skulle nok holde kirkene i stand, men det tok ikke kirkeeierne så nøye bestandig. Mens Aker kirke var i privat eie, var det for gudshuset en bedrøvelig tid. Bygningen forfalt, gulv og tårnbjelker råtnet, gjennom taket regnet det slik at en sa - at hverken presten på stolen eller almuen kan fri for drypp være. - Ved skjøte 2.august 1723 ervervet et interessentskap med lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Østre Sogn og Jon Blindern fra Kronen Akers kirke med tilhørende gods, deriblant 1/2 skippund i Akersgården Hauger. Ved skjøte 14.juli 1735 ervervet Even Holmen også medeiernes parter. Andre kilder: Rolf Rasch-Engh: Vest i Aker: fra jordbruksbygd til bydel, 1975.	Hansen Bæstum, Johan (Johannes) "Schøyen" (I6976)
15513	Som vanlig etter krig, var statens finanser kommet i uorden etter - Den store nordiske krig (1709-1720) - krigen mot svenskene og Karl XII. Kongen som var krkens herre, kunne fritt disponere over kirkens gods, og kongen var i nød for penger. I årene etter 1720 ble det solgt over 620 kirker med tilhørende gods omkring for tilsammen 200.000 riksdaler. Den 2.august 1723 fikk lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Sørensen Sogn og Jon Blindern skjøte på Aker kirke med tilhørende gods. Prisen for kirke og gods var 800 riksdaler. Tienden, gården og gårdsparter som fulgte med kirken ga gode inntekter. Eierne skulle nok holde kirkene i stand, men det tok ikke kirkeeierne så nøye bestandig. Mens Aker kirke var i privat eie, var det for gudshuset en bedrøvelig tid. Bygningen forfalt, gulv og tårnbjelker råtnet, gjennom taket regnet det slik at en sa - at hverken presten på stolen eller almuen kan fri for drypp være. - Ved skjøte 2.august 1723 ervervet et interessentskap med lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Østre Sogn og Jon Blindern fra Kronen Akers kirke med tilhørende gods, deriblant 1/2 skippund i Akersgården Hauger. Ved skjøte 14.juli 1735 ervervet Even Holmen også medeiernes parter, og ved skjøte 5.mai 1740 solgte han gården til oppsitteren Jon Paulsen Hauger. Andre kilder: Rolf Rasch-Engh: Vest i Aker: fra jordbruksbygd til bydel, 1975.	Haagensen Frøen, Even "Holmen" (I15790)
15514	Som vanlig med eldre mennesker som har en alvorlig sykdom som gjør dem svake mot slutten, fikk også Ruth lungebetennelse. Denne lungebetennelsen greide ikke kroppen å hjelpe henne igjennom, og hun døde av hjertesvikt. Selve utløsende dødsårsak var derfor lungebetennelse, men selve grunnen til hennes sviktende helse var mangeårige angina-plager, og tøffe år med lungeemfysem hennes siste leveår. Hun døde 01.59 natt til 28.august. Datteren Ruth Eva var hos henne da hun sovnet inn. Fra dødsannonsen i Aftenposten 30.august 1984: Min kjære hustru, vår umistelige mamma, svigermor og snille farmor, mormor og søster Ruth Skøien f.Lorentzen sovnet stille inn idag. Oslo, 28.august 1984. Einar. William, Berit. Ruth Eva. Tor Kristian, Anders og Kjersti. Aasta og Ingeleiv. Øvrige familie. Bisettes i Østre krematorium, store kapell, mandag 3.september kl. 10.00	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
15515	Som vitenskapelig assistent fra 1936 og høyskolestipendiat ved NTH i de neste 5 årene arbeidet han med eksperimentell atom- og kjernefysikk, og sammen med bl.a. Harald Wergeland og Njål Hole fullførte han 1937 byggingen av Norges første Van de Graaff-akselerator. Med denne produserte han, for første gang i Skandinavia, atomkjernereaksjoner med elementærpartikler som ble akselerert i laboratoriet. Ved hjelp av en spenning på 600.000 volt ble protoner akselerert til høye hastigheter og slynget mot atomkjernene i en materialprøve. Protonene ble fanget inn i atomkjernene, som derved ble tilført energi. Denne energien kvittet de seg med ved å sende ut gammastråling. Den utsendte strålingen var spesielt stor ved bestemte protonenergier. Dette kalles resonansinnfanging av protoner i atomkjerner, og Tangen gjorde banebrytende studier av dette fenomenet. I de neste årene ble maskinen utvidet, bl.a. med nytt måleutstyr, og var et presisjonsanlegg som gjorde det mulig å utføre målinger av meget høy kvalitet.	Tangen, Roald (I23233)
15516	Sommeren 1047 hadde Magnus et rideuhell, han falt av hesten og slo hodet mot en trestubbe. Han forsto at han ikke skulle overleve, og kalte Harald Hardråde til seg. Han uttalte så som sin siste vilje at Svein skulle arve Danmark etter ham, og at Harald skulle nøye seg med Norge. De skånske bønder sluttet seg straks til Svein og hyldet ham som konge. På Sjelland ble han utropt på Isøre Ting og på Viborg Ting ga også Torkil Gøse ham navn av konge. På landstinget ble både kong Harald Hardråde av Norge og Svein kåret til Danmarks konger. Kong Harald Hardråde var derimot meget misfornøyd med ordningen og gjorde hærtokt mot Danmark og herjet blant annet Hedeby som blir ødelagt ved brann. Svein Estridsson flykter derimot aldri mer fra Danmark. Svein beholdt deretter tronen så lenge han levde. Våren 1062 ble Slaget ved Niså utkjempet, ved elven Nissans munning i nærheten av Halmstad i Sverige. Svein hadde klart å mønstre en flåte på 300 skip, dobbelt så mange som Harald Hardrådes flåte. Overlegenheten i styrke hjalp likevel ikke – den danske opprøreren var ikke av samme klasse og støpning som den slu og harde norske krigerkongen. I følge Snorre Sturlason gikk Harald Hardråde av seieren, og han trodde at Svein var blant de falne, men denne hadde klart å ta seg i land og ble tatt hånd om av en bonde ved navn Karl. Svein som ikke ble gjenkjent ble budt på mat og da de satt til bords talte han om at danskene hadde tapt kampen til sjøs. Da sa bondens hustru: Ille har vi stelt oss til med kongen vår, han er både halt og feig! Svein svarte da: Feig er han ikke, men han er ikke seierrik. Historien om bonden er nok en fiktiv dramatisering av Snorre, men har en interessant detalj: bondekvinnens påstand om at kongen er halt. Først i 1064 sluttet de stridende fred ved at kong Harald oppga sine krav på Danmark. Harald Hardråde vender seg deretter mot England, men dør i slaget ved Stamford Bridge. Med trusselen fra Norge unna og med Danmark i ryggen vendte også Svein Estridsson sin oppmerksomhet mot England, som hans onkel Knut hadde vært konge av, og forsøkte å gjøre krav på den engelske kronen. Han allierte seg med Edgar Ætheling da han forsøkte å gjenerobre England fra - Vilhelm Bastarden - også kalt for Vilhelm Erobreren. Etter å ha erobret den plagete byen York aksepterte Svein betaling fra Vilhelm for å forlate England. Med pengene deserterte han Edgar som dro i eksil i Skottland. Den anglesaksiske England var da helt og holdent blitt normannisk. Forholdet mellom Danmark og Sverige synes å ha vært godt. I kampene mot Norge fikk Svein stadig svensk støtte. Det finnes også opplysninger om at en grensesetting mellom begge rikene kom i stand. Det skal ha vært Svein og den svenske kongen Emund den gamle som kom overens om dette. Seks menn fra begge land skal ha gått gjennom villmarken i grenseområdene og reist 6 grensesteiner. Senere forskning har derimot betvilt på disse nedtegnelsene. Det kan neppe ha vært nødvendig å stake ut en grense på denne tid da bebyggelsen i Skåne, Småland og Västergötland ble skilt med utstrakt villmark. Svein bygget opp et solid grunnlag for den danske kongsmakten, blant annet i et nært samarbeid med kirken og korresponderte med Den hellige stol. Akkurat som den senere Olav Kyrre av Norge synes det som om Svein var i stand til å lese og skrive, og han er selv kilde for mye av vår kunnskap om Danmark på 800- og 900-tallet ved å fortelle om historien til sine forfedre til historikeren Adam av Bremen en gang rundt år 1070. Adam skriver at han ble - meget vennlig mottatt - ved sitt besøk. Framfor alt fremholder han Sveins interesse for kristendommens utbredelse og påpeker at misjonen blant Nordens folk fikk gjennom kong Sveins medvirkning en betydelig større og lykkeligere framgang. Kongen sendte sine egne klerker for preke i hele Sverige og i nordmennenes land samt på øyene i denne delen av verden. Svein Estridsson organiserte Danmark, som på dette tidspunkt omfattet Jylland, Slesvig, Fyn, Sjælland, Øyene, Skåne og Helland. Danske historikere betrakter ham som den danske konge som brakte Danmark fra vikingtiden og inn i middelalderen. Svein ønsket et godt forhold til kirken. Han forsøkte å få sin oldefar Harald Blåtann helgenkåret og sendte sin sønn Magnus til Roma for å få ham salvet og innviet som tronfølger, men til hans skuffelse døde sønnen på reisen. Svein ga den danske kirke en fast organisasjon og innsatte biskoper i Ribe, Viborg, Aarhus og Vestervig (Børglum). Svein ønsket en nasjonal kirke som var uavhengig av det tyske erkebispesete i Hamburg-Bremen. I 1073 ble pave Gregor 7. utnevnt og denne søkte allierte mot den tysk-romerske keiser, blant for å begrense dennes muligheter til å utnevne geistlige i sine embeter. Paven var derfor imøtekommende for Sveins ønsker, men den danske kongen dør før det hans planer ble realisert. Dødsfallet skjedde den 28. april 1076. Svein gravlegges i Roskilde domkirke. I Roskildekrøniken fra 1130-tallet står det at Svein Estridsson avlet sønner og døtre med adskillige kvinner. Han hadde giftet seg med svenskekongen Anund Jakobs datter Gunhild Anundsdatter, men slektskapet mellom ekteparet var så nært at det var imot kirkens regler. Hamburgs erkebiskop Adalbert krevde skilsmisse, hvilket Svein måtte gå med på, og holdt seg deretter med den ene elskerinnen etter den andre i løpet av resten av sitt liv. Med disse fikk han rundt 19 barn, kanskje flere, både sønner og døtre, og for de fleste er moren ukjent. Hele 5 av sønnene rakk å bli konger av Danmark: Harald Hen, Knut den hellige, Olav Hunger, Erik Eiegod og Nils. Enda en sønn, Svend Korsfarer var stort ry for sin modige kamp mot tyrkerne på det første korstog. Han var også gift med norske Gunnhild Sveinsdatter, datter av Ladejarlen Svein Håkonsson. Sveins ekteskapelige forhold er meget uklare. Han synes å ha vært gift 3 ganger, med en svensk slektning som erkebisp Adalbert av Bremen tvang ham til å skille seg fra, med en Gunhild eller Gyda, og med en Thora. Gyda kjennes kun fra Adam av Bremens beretning, hvor hun kalles Svend Estridssons rettmessige dronning. Om dette er riktig, eller om hun kun har vært kongens frille, vites ikke. Adam forteller også at hun ble drept med gift av en av Svends friller ved navn Thora. Mor til Erik Ejegod var antagelig Rannveig Tordsdatter av Aurland, sønnedatter til Rannveig Tordsdatter d.e. Ingerid og Svend var altså tremeninger. Hun var i alle fall mor til Ingerid, gift med kong Olav Kyrre og senere med Svein Brynjulfsson på Aurland. Svein synes ikke å ha etterlatt seg - ekte - sønner. Kilder: Wikipedia - Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963) og Bind 3 (1969). Dansk Biografisk Leksikon, Bind 8 (1936), side 445 og 458, Bind 23 (1942), side 194-197. Snorre Sturlasson: Olav den helligs saga, avsnitt 134, 148. Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga, avsnitt 22-25, 29-36. Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 18-22, 26-30, 34-35, 41, 49-53, 58, 61-63, 69-71, 74, 78, 101. Snorre Sturlasson: Olav Kyrres saga,avsnitt 5. Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga, avsnitt 20, 24. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 503. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45.	Ulvsen av Danmark, Svein (Svend) "Svein 2 Estridsson" (I4411)
15517	Sommeren 1617 befinner seg i Norge. Her har han bl.a. søkt kontakt med den lærde magister Poul Trane, sogneprest til Nes, tidligere rektor ved Oslo skole, og skriver sitt navn i dennes stambok en uke etter at biskop Glostrup hadde besøkt Trane på Nes. Som resultat av dette kan det kanskje sees, at Lambert blir ansatt som skolemester i Oslo, og avlegger ed som sådan i mars 1618. Det ble bare en kort tid han beholdt denne stilling.	Tønnesen Balchenborg, Lambert Antoni (I1914)
15518	Sommeren 1733 var Gulbrand Dragon, og bodde da på Bollerud.	Andersen Hjellum, Gulbrand "Ingeborgrud" (I15574)
15519	Sommeren 1842 reiste Alexander Brinchmann fra Stavanger lærde skole til universitetet i Kristiania, hvor han tok eksamen artium i august 1842. Sommeren 1843 tok han eksamen i philologico-philosophicum med karakteren laudabilis. Han bestemte seg for det philologiske studium, både fordi han var særdeles interessert i språk, og som han skrev i - Inbydelsesskrift til den offentlige Examen i Juni og Juli 1862 ved Middel- og Realskolen i Molde - for at det: ...aabnede mig - Udsigt til ved Intægt af Privatinformationer at lette mine Forældre, der havde en talrig Børneflok at forsørge, Byrden af mit Underhold ved Universitetet. Alexander tok filologisk embetseksamen med karakter laudabilis i 1849 med latin, fransk og tysk som fag, samme året (8.juni) som han ble konstituert som adjunkt ved sin gamle skole i hjembyen. Alexander skrev i boken om sin hustru: ...i de 8 Aar, hvori jeg fra 1841 til 1849 var fraværende fra Hjemmet... Candidat i juni 1849.. Han hadde vært aktiv utenom sine studier, som skulle i sin tid komme til å prege hans virksomhet som skole- og opplysningsmann: - I Studentersamfunnet, hvor han var styremedlem en tid. - I Studentsangforeningen. Han sa ikke nei til å delta i det - glade - studenterliv. - I studentenes våpenøvelsesforening.	Brinchmann, Alexander (I32)
15520	Sommeren 1896 var han 1 måned i Tyskland, vesentlig på fottur gjennom Thüringen med en avstikker til Nürnberg.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
15521	Sommeren 1942 ble Johan Holtsmark utnevnt til professor i fysikk ved Universitetet i Oslo etter å ha vært professor ved NTH i 18 år. Hans tidligere studenter Roald Tangen og Helmut Ormestad fulgte med da Holtsmark flyttet til Oslo. De hadde med seg komplett utstyr til et kjernefysisk og et akustisk laboratorium. Men krigen forsinket oppbyggingen av laboratoriene. Fra universitetet ble stengt høsten 1943 til august 1944 var Roald Tangen fange på Grini.	Tangen, Roald (I23233)
15522	Son of Dietrich 1 and Geva of Friesland.	av Vest Friesland, Dietrich "Dietrich 2" (I14925)
15523	Son of George W Jackson 1875 and Flora E.	Jackson, Bert C. (I14161)
15524	Son till Mogens Olofsson Kyrkoherde i Rödön under åren 1544-1557 och dess hustru Gudlög Jonsdotter. Kilder: https://hernelind.wordpress.com/adels-slakten-blix-ursprung/ Roger de Robelins bok Skanke ätten s.327. Härnösand Sift Herdaminne del 3 s.209, av Leronad Bygdén.	Mogensen Blix, Lauritz (I8962)
15525	Son: Louis 4 King of France was born in 921 in Laon, Aisne, France and died on 10 Sep 954 in Rheims, Marne, Champagne-Ardenne, France. Louis married Gerberga, Lady of Saxony, daughter of Henry 1 The Fowler, Duke of Saxony, King of Germany and Saint Matilda, Countess of Ringelheim, Queen of the Germans, on 25 Apr 940 in Laon, Aisne, France. Gerberga was born in 914 in Nordhausen, Saxony, Prussia and died on 5 May 984 in Rheims, Marne, Champagne-Ardenne, France. Their children: 1. Mathilde Princess of France was born in 943 in Laon, Aisne, France and died on 26 Nov 991. 2. Charles Carolingian, Duke of Upper Lorainne was born in 953 in Laon, Aisne, France and died on 21 May 993 in Kerker, Orleans, France.	Family: Karl (Charles) av Frankrike, "Karl 3." / Aelgifu (Edgiva) av Wessex (F3150)
15526	Son: Arnulf The Great was born about 961 in Gand, Flandre Oriental, Belgium and died on 18 Sep 993. Arnulf married Luitgard (born 962 in Bruxelles, Brabant, Belgium and died on 14 May 1005). Her parents was Sigefroi of Luxembourg (born about 922 in Bruxelles, Brabant, Belgium and died on 15 Aug 998) and Hedwig (de Cleves), daughter of Count Eberhard 4 d'Alsace. Hedwig was born about 934 in Metz, Moselle, Lorraine, France and died on 13 Dec 992 in Luxembourg, Belgium.	Family: Dietrich av Vest Friesland, "Dietrich 2" / Hildegard av Flandern (F4829)
15527	Son: Gilbert Crispin de Brienne, Count of Brionne was born in 1007 in Normandy, France and died on 24 Nov 1040 in Echauffey Bridge, Normandy, France.	Family: Gottfried (Godfrey) av Brienne / Hawise av Guisnes (F4831)
15528	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6151)
15529	Sophia of Pomerania-Stolp (1435 - 24 August 1497), was a Duchess of Pomerania by birth, and married to Eric 2, Duke of Pomerania. Sophia was the daughter of Bogislaw 9, Duke of Pomerania and Maria of Masovia. In 1446, her father died and was succeeded by his cousin, Eric of Pomerania, former King of Denmark, Norway and Sweden. Sophia became the heir of Eric of Pomerania's private fortune. In 1451, Sophia was married to Eric of Pomerania-Wolgast, making her spouse the heir of Eric of Pomerania's territories, while Sophia remained the heir of Eric of Pomerania's private fortune. At the death of Eric of Pomerania in 1459, Sophia's husband united Pomerania through the inheritance of Pomerania-Stolp and Pomerania-Rügenwalde by his marriage, while Sophia became the sole possessor of the vast fortune brought by Eric of Pomerania from his former kingdoms's in Scandinavia, as well as the one he had acquired by his piracy activity on Gotland. As Eric refused to allow Sophia any of the political power over the territories he acquired through her, which she felt she was entitled to, the couple separated. Sophia moved to Rügenwalde Castle with her children and her lover, Hans of Maszerski. In 1470, she refused to finance her husband's war with Brandenburg. She was widowed in 1474. According to an old legend, she was to have poisoned her sons Wratislaw and Casimir, but when she tried to the same with her son Bogislaw with a poisoned sandwich, he was warned by his jester. The sandwich was given to a dog, who died, after which Sophia was to have fled to Danzig.	Family: Erich av Pommern-Wolgast, "Erich 2" / Sophia av Pommern-Stolp (F4938)
15530	Sophie nevnes som 85 år gammel i 1968. Hun giftet seg aldri.	Brekke, Sara Sophie (I457)
15531	Sophie of Pomerania-Stettin (c.?1460 – 26 April 1504, Wismar), was Duchess of Mecklenburg by marriage from 1478 to 1504. She was the daughter of Eric 2 of Pomerania-Wolgast (d 1474) and his wife Sophia of Pomerania-Stolp (d 1497). Her brother was Bogislaw 10 (1454-1523), who ruled the country for almost fifty years as a unified territory. Under Bogislaw 10, Pomerania experienced a golden age: Szczecin was made the residence in 1491, the ducal administration was organised in a chancery, a well-regulated tax collection was introduced and peace and stability were maintained. For political reasons, the Duchy of Mecklenburg was anxious to see a merger with the House of Pomerania. Sophie of Pomerania was the fiancee of Duke John 5 of Mecklenburg, the brother of her later husband Magnus 2 of Mecklenburg. After John's death, Sophie went into a convent, and vowed of perpetual chastity. But Magnus 2 was very attached to securing the border with Pomerania and therefore interested in a marriage with Sophie. He asked several priests for advice on how to set aside the vow, but this was in vain. He married Sophie on 29 May 1478 anyway, against the ecclesiastical laws. The pope did not sentence Magnus for this transgression; instead he awarded him the Golden Rose of Virtue, the highest ecclesiastical honors. On 3 April 1486 Sophie finally got dispensation from her vow, on the condition she provide 3 poor people annually with white woolen clothes in memory of the Virgin Mary. Like her daughter Anna of Mecklenburg-Schwerin over 2 decades later, Sophie insisted on being buried far from home. Whereas all her relatives on the Mecklenburg side, including her husband, had been buried in Doberan Abbey, she chose the Dominican monastery in Wismar as the final resting place. Sophie's funeral was the first of the ducal house in Wismar and - apart from her sister Margaret, the widow of Balthasar, on 27 March 1526 - also the last. The bronze grave slab with the life-sized image of the Duchess resting on a Pomegranate blanket, first covered her tomb at the main altar of the church of the Black Monastery in Wismar until 1880. It was then moved to St. Mary's Church, also in Wismar, and after its destruction to the northern side chapel of the Nikolai Church, also in Wismar.	Family: Magnus av Mecklenburg, "Magnus 2" / Sophie av Pommern (F4937)
15532	Sophie og Anders ble kjent da han gikk underoffiserskolen i Trondheim. Hun arbeidet da hos Lorck etter at moren var død. De to fikk 2 barn.	Family: Anders Knudsen Beø / Sophie Catrine Høyem (F833)
15533	Sophie var stor, kraftig og arbeidsfør, men allikevel stille og sjenert. Hun brukte aldri for mange ord.	Høyem, Sophie Catrine (I1453)
15534	Sophus og Karen fikk i alt 7 barn.	Family: Johan Sophus Munch Lorentzen, "Sofus" / Karen Margrete Øverby (Bye), "Lorentzen" (F308)
15535	Sorenskriver - Administrasjonssted står i parentes. 1962-1973: Arne Edvard Hugaas (Hamnvik, fra 1966 Finnsnes).	Hugaas, Arne Edvard (I2525)
15536	Sorenskriver Randulf og Giertrud Sokn	Olsen Bonæs, Mons (I6456)
15537	Sortbrødre kloster, nå: Vor Frue kirke.	Jensen Brok, Jens "Brock"/"af Clausholm"/"af Estrup" (I15696)
15538	Sostrate ble skilt ved Kapitlets dom av 15.oktober 1683 fra sin mann Bergholtz, som ble erklært fredløs ved Høyesterettsdom av 18.juni 1679. Hieronymus Bergholst, Cancellieraad, som skillede sin Kone ved hendes timelige Velfærd, og desuden blev skyldig til hendes Moders Stervboe 13916 Rdlr.	Family: Hieronymus Bergholst / Sostrate Jensdatter Schjelderup, "Bergholst" (F5484)
15539	Souabe	av Wettergau, Otto (I6628)
15540	Sources give no reasons to believe that his death occurred from causes other than natural. According to Thietmar the Polish ruler died in an old age, overcame with fever. Probably he was buried in the Poznan Cathedral.	av Polen, Mieszko "Mieszko 1" (I4570)
15541	South Shields.	Bays, Paul (I57)
15542	Southfield Cemetery	Grubbs, Irvin Alton (I5906)
15543	Sovnet stille inn i sitt hjem.	Martinsen, Aud Henny "Nøklegård"/"Vada" (I8314)
15544	Sovnet stille inn omkring 22.20 på kvelden med sin datter Åse hos seg.	Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
15545	Sparingen til Ruth og Einar fortsetter, og det nevnes i Oskars brev til de to i Chicago: Modtog idag 235 kroner og 29 øre - dette til efterretning, beløpet er med dette vokset til 1095 - et tusen og femognitti kroner reiser imorgen til byen og sætter det sidstkomne ind. Skriv såsnart Dere får dette så jeg får høre om det stemmer, fortæl også om der er betalt meget på billetterne, dett er vel freidigt forlang men må undskyldes med min interresse for Eders ve og vel.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
15546	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5030)
15547	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I23285)
15548	Spoleto	av Parma, Suppo "Suppo 1" (I12127)
15549	Spoleto	av Parma, Maurin (I12128)
15550	Sporta married Eperleng de Vaudreuil. Eperleng was born about 952 in France. Son: Ralph de Bayeaux, Count of Ivry was born about 955?	Family: / Sprota av Normandie (F4836)