Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 15,851 to 15,900 of 16,597
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 15851 | Under folketellingen i 1875 finner vi Jenny Marie (f.1847 i Lillesand) som tilreisende på husmannsplassen Tomtnæset i Skedsmo. Hun står da oppført som ugift lærerinne med sedvanlig bosted Fredrikstad. | Kent, Johanne Marie (I7554)
|
| 15852 | Under folketellingen i 1885 bor familien Holm i Bratsbergkleven: Dampskibsfører Peder Holm og hustru Karen Sofie Holm, begge født i 1849 i Skien. Deres barn er Olaf, f.1881, og Martha Pouline, f.1884. Begge født i Skien. | Holm, Peder (I17551)
|
| 15853 | Under folketellingen i 1885 er August og Inga registrert sammen med sin lille sønn Adolph: 1te Opgang, 2.etasje: Sømand August Zinow f.1857 i Holmestrand, Hustru Inga Marie Laurentze Zinow f.1866 og Søn Adolph Zinow f.1885. | Zinow, August (I61)
|
| 15854 | Under folketellingen i 1885 er Oskar Lorentzen fortsatt hjemmeboende og står nevnt som Jernbaneconductør. Det står i Adresseavisen 23.februar 1925 i forbindelse med Oskars 60 årsdag at han kom til jernbanen i 1880-årene som togtjener på natthurtigtogene fra Trondheim over Røros til Hamar og Kristiania. | Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
|
| 15855 | Under folketellingen i 1885 var Ludvig bortreist, og registrert under Latinskolen i Molde. han står registrert under Langesgade som kand.mag. Lærer ved Gjertsens skole. På samme adresse er også registrert stud.jur. Ludvig Nekolay Leth, f.1865 i Molde. | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|
| 15856 | Under folketellingen i 1900 er Aagot Halvorsen nevnt som ugift pleiedatter på Liven søndre. Yrke: Husgjerning. Hun er også nevnt som pleiedatter på Liven ved vielsen i 1908. | Martinsdatter, Aagot Konstanse "Østhagen" (I15420)
|
| 15857 | Under folketellingen i 1900 er Anders og Petrine gifte og registrert boende på Sandhaugen. | Andreassen Sandhaug, Anders (I5678)
|
| 15858 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17211)
|
| 15859 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17210)
|
| 15860 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17213)
|
| 15861 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17214)
|
| 15862 | Under folketellingen i 1900 er enken Bertha Wurschmidt (f.1850) registrert boende med sine 4 døtre i Fredrikshald. Hun er enke og driver med Massagebehandling. Fødested oppgis til å være Kristiania. Hennes døtre (alle født i Fredrikshald) er: Friede Emilie Augusta, f.1878, ugift kontordame. Karla, f.1880, ugift telefonistinde. Hildur, f.1882, ugift vikar ved Rigstelegrafen. Bertha, f.1884. | Reissiger, Pauline Bertha "Wurschmidt" (I15939)
|
| 15863 | Under folketellingen i 1900 er familien i Bergen: Skipsmægler Andreas Severin Høyem og hustru Dorothea Magdalene Høyem, samt deres ugifte datter Dorothea Magdalene Høyem. De har også en tjenestepike hos seg. | Høyem, Andreas Severin (I5693)
|
| 15864 | Under folketellingen i 1900 er familien registrert i Ullevålsveien 53: Overlege ved Ullevål sykehus Peter Aaser og hans kone Louise. Deres barn: Aagot Louise, f.1881 i Trygstad. Fredrik Vilhelm Louis Hiorth, f.1884 i Kristiania. Einar, f.1886 i Kristiania. Karl Schwensen, f.1887 i Kristiania. Rut, f.1890 i Kristiania. Louise Hiorth, f.1898 i Kristiania. Det er i tilleg registrert en kokkepike og en stuepike hos dem. | Hansen Aaser, Peter (I17819)
|
| 15865 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17197)
|
| 15866 | Under folketellingen i 1900 er Ragna Pensioneret presteenke. Hun bor her sammen med sine ugifte sønner: Charles, - Studiosus philologioe - f.1880. William, - Studiosus philosopiae - f.1882. John, f.1888. | Rosenquist, Ragna "Kent" (I7548)
|
| 15867 | Under folketellingen i 1900 finner vi i Welavensgade i Bergen boende: Løsarbeider Jakob Hope, f. Lindaas 1862, og hustru Erekka Hope, f. Bod i 1852. Hennes datter Anna Pedersen, f. Bolsø 1879. Huslig arbeide. Hans sønn, Ivar Hope, f. Lindaas 1889. Deres datter, Ingeborg Hope, f. Lindaas 1893. | Martinussen Hope, Jakob (I20665)
|
| 15868 | Under folketellingen i 1900 står Johan Nikolai Møller nevnt som ugift Cyclereparatør, eget Værksted, boende hjemme hos sine foreldre og søsken (Hilmar og Anna) i Prindsens Gade 101 i Steinkjer ladested. Men, på den tiden var det ikke så mange mennesker som bodde på Steinkjer, og dessuten var det lite å få i lønn for de som arbeidet ved gruven. Å drive ene og alene som sykkelreparatør var ikke nok, derfor begynte han å arbeide i verkstedet ved Malm gruver. Varsel til debitorer utlyses i Norsk Kundgjørelsestidende 30.mars 1904, av Sparebanken om at de innen 6 uker må betale forfalte avdrag og renter om ikke deres pantstillede eiendommer skal bli solgt på auksjon. Blant de nevnte debitorer - Af Ladestedet Stenkjær - står nevnt Johan N. Møller. | Møller, Johan Nicolai (I38)
|
| 15869 | Under folketellingen i 1910 bor disse i Sjøgate 1 i Tromsø: Løsarbeider Ole Andreas Pedersen (født 24.april 1843 i Kvædfjord) og hustru Jakobine Mariane Pedersen (født 16.november 1846 i Kvædfjord) sammen med sin datter Amalie Pernille og hennes datter Petra Eline Hugaas, og datterdatter Hjørdis Ottelie Pedersen (født 3.februar 1902). Sistnevnte var datter av ugift syerske Ingeborg Anna Pedersen og gift mann maskinist Knud Nicolai Nilsen (døpt 20.april 1902 i Tromsø). Ved Petra Emilies konfirmasjon i april året etter er bostedsadressen den samme. | Pedersen, Amalie Pernille (I14204)
|
| 15870 | Under folketellingen i 1910 bor disse i Sjøgate 1 i Tromsø: Løsarbeider Ole Andreas Pedersen (født 24.april 1843 i Kvædfjord) og hustru Jakobine Mariane Pedersen (født 16.november 1846 i Kvædfjord) sammen med sin datter Amalie Pernille og hennes datter Petra Eline Hugaas, og datterdatter Hjørdis Ottelie Pedersen (født 3.februar 1902). Sistnevnte var datter av ugift syerske Ingeborg Anna Pedersen og gift mann maskinist Knud Nicolai Nilsen (døpt 20.april 1902 i Tromsø). Ved Petra Emilies konfirmasjon i april året etter er bostedsadressen den samme. | Hugaas, Petra Eline "Jacobsen" (I14205)
|
| 15871 | Under folketellingen i 1910 bor ekteparet Afdelingsingeniør Telefonselsk. Christopher Brinchmann Hoffmann, f.31.mai 1872 i Brønø, og Marie Louise Victoria Hoffmann, f.23.desember 1873 i Kristiania, i St.Olavsgate 21 B. | Hoffmann, Christopher Brinchmann (I14420)
|
| 15872 | Under folketellingen i 1910 bor ekteparet Møller i Trondheim i et vaaningshus, Villa - Enebolig. Postekspeditør Hilmar Møller, f.24.juni 1876 i Stenkjær. Postekspeditør Laura Møller, f.20.juli 1860 i Kristiania. De har en tjenestepike hos seg : Ida Hegle, f.6.april 1873 i Levanger. | Møller, Hilmar Fredrik (I1238)
|
| 15873 | Under folketellingen i 1910 bor familien i Olav Kyrres gate 7: Morten Jensenius og hustruen Ingeborg, deres 5 barn, samt kokkerske og barnefrøken. | Lind, Morten Jensenius Hiorth (I10784)
|
| 15874 | Under folketellingen i 1910 bor John Lorntsen hjemme hos sine foreldre Lornts Johannessen Aalberg (Husmand og skrædder) og Martine Lorntsdatter (Husmandskone). Han står nevnt født i Sparbu 8.mars 1898. | Aalberg, John Leopold (I8119)
|
| 15875 | Under folketellingen i 1910 er Aurelia Coudrio pasient på Stenerud i Aker. | Cudrio, Aurelia (I989)
|
| 15876 | Under folketellingen i 1910 er familien registrert i Ullevålsveien 52: Skibsmægler med sedvanlig bosted Hong Kong, Kina, Bjarne Aagaard. Hustru Cecilia Aagaard, født 27.februar 1876 i Katrineholm, Sverige. Deres barn: Bjør Sture, f.27.april 1908 i Hong Kong, Kina. Reidar Alfred Theodor, f.18.august 1909 i Sandefjord. | Aagaard, Bjarne (I17601)
|
| 15877 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17187)
|
| 15878 | Under folketellingen i 1920, finner vi familien i Cook county, Chicago, Illinois: Painter Fred Lorentzen 42 år, hustru Ragna 37 år. Sønn Gunnar 9 år og datter Margaret 7 år. De 3 første født i Norge, Margaret født i Chicago. I 1930 finner vi dem i Cook county, Chicago, Illinois: Painter Interior D... Fred 53 år og hustru Ragna 47 år. Sammen med dem også barna Installing telephones Gunnar 20 år og Stenographie Law Margareth 17 år. | Lorentzen, Fredrik Christian "Fred" (I505)
|
| 15879 | Under folketellingen i Kristiania omkring 1.desember 1923 finner vi Olaf med sin familie registrert i Frognerveien 35. Foruten Olaf finner vi: Frue Katherine Marie (Katie) Brinchmann-Hansen, f.13.januar 1881 på Oscarsborg. Sønn og skoleelev Otto Henrik Brinchmann-Hansen, f.13.oktober 1908 i Namsos. Sønn og skoleelev Knut Alexander Brinchmann-Hansen, f.17.januar 1911 i Vemundvik. | Brinchmann-Hansen, Olaf (I397)
|
| 15880 | Under folketellingen i mai 1815 i Ihlens Rode er familien nevnt med 3 sønner. Lorentz er 43 år gammel, Hjertrud er 46 år. Begge i første ekteskap. | Erichsen Hildrum, Lorentz (I1247)
|
| 15881 | Under Haarsager i Statsbygda finner vi i manntallsregistreringen i 1701 PederZachariassen 48 år gammel. Hans sønn Zacharias er registrert som 20 år gammel ugift soldat. | Sakariassen Vårvik, Peder "Haarsager" (I1796)
|
| 15882 | Under Hustad sogn i Bod prestegjeld bodde på gården Storholm med Stranden, alle født i Bod prestegjeld: H.Rødahl, Husfader, Gaardb. Selveier, 46 år. Dorthea Rødahl, hans Kone, 46 år. Barna: Jensine, 17 år Jacob, 16 år Nicoline, 15 år Hans, 14 år Hilde, 11 år Hagbart, 8 år August, 7 år Lydia, 6 år Ane, 2 år. Fosterdatter: Erika Olsdatter, 12 år. Tjenestedreng Peder Pedersen, 24 år. Tjenestepige Ane Olsdatter, 24 år. Føderaasmand, enkemann Peder Krogh, 86 år og syke Peder Eriksen, ugift, 30 år. På gården hadde de også en hest og to store kveg. | Hansen Rødahl, Hans (I4937)
|
| 15883 | Under kommunal folketelling i 1934 bor familien Møller i Strindveien 37 i Berg tellingskrets i Lade sogn. Husleien er kr. 60 per måned. Johan Nikolai Møller, f.8.november 1873 i Steinkjer, g, Håndtverker ved Tronhjem Postkontor. Anne Oline Møller, f.22.januar 1880 i Ongdal, g, Husmor. Barn: Alf Osvald Møller, f.24.juli 1908 i Malm, ug, Sadelmaker. Hildur Møller, f.6.november 1915 i Malm, ug. | Møller, Johan Nicolai (I38)
|
| 15884 | Under kommunetellinga i 1923 står Einar oppført på denne adressen sammen med sin mor enke Inga Marie Laurence Zinow og Sverre Ingmar Hansen. | Zinow, Einar "Skøien" (I8)
|
| 15885 | Under kommunetellingen i Trondheim i 1925 står pensjonist Albert Wilhelm oppført som eier av Erling Skakkesgate 20. | Lorentzen, Albert Wilhelm (I1224)
|
| 15886 | Under kong Christophers kroning i Oslo 2.juli 1442, ble Beinkt Hartniktsen slått til ridder. Ridder og riksråd herr Benkt Harniktsson (d. 1445) hadde byttet bort to eiendommer til Aslak Bolt (på vegne av erkebispestolen), disse var halve Julset i Leksdal skiprede i Stjørdal (Lånke nr. 188) samt en av gårdene på Listad i Fron i Gudbrandsdalen (Sør-Fron nr. 58-61). Herr Benkt hadde fått tilbake gården Trosset i Fåberg (Fåberg, dvs nå Lillehammer kommune, gnr. 115), som ved makeskiftets tid skyldte 3 huder. (Se Aslak Bolts jordebok, utg. Jørgensen, Riksarkivet Oslo 1997), s. 63 og 178). Denne samme gården Trosset skyldte 4 huder i 1647 (Skattematrikkelen 1647, bd. IV, s. 100). Gården Trosset ble gitt av herr Bengt Harniktsson som morgengave til fru Magnild Oddsdotter (DN II 843), og gården har dermed umulig vært hennes gård fra før av. Herr Bengt arvet sin far, Harnikt Henriksson, først på våren eller forsommeren 1442, en god tid etter at han hadde giftet seg med fru Magnild. (Skiftet etter hans far og stemor, se orig. Cirographvs på perg. i RA, trykt i DN I nr. 783, med rettelser DN XI, s. 908, XVI s. 908 og XVIII, s. ; Carl Lundh & Jan H. Olstad (utg.), Skiftebrev mellem Biskop Olav av Bergen og ridder Benkt Harniktsson av 10. juli 1942 (Oslo, 1942, med foto).) | Hartniktsen til Skaaden, Benkt (Beinkt) (I5994)
|
| 15887 | Under krigen ble Erling Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Den tyske okkupasjon av Norge førte til dyp splittelse i mange norske familier der noen sto på okkupantens side mens andre var aktive i motstandsbevegelsen. Så også blant barna til nasjonal ikonet Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. På den ene siden sto eldstebror Bjørn, som var jødisk gift, var en uredd motstander av de tyske okkupanter og deres norske medløpere, og som holdt appeller mot nazismen. På den andre siden av skillelinjen sto Bjørns 2 yngre brødre Erling og Einar. Særlig den yngste broren, Erling, var et aktivt NS-medlem som i skrift og tale søkte å bruke farens navn og pan-germanistiske synspunkter til støtte for politikken til tyskerne og Quisling-regimet. Den nest yngste, Einar Bjørnson, var passivt medlem i NS. Troen på Tyskland og på nasjonalsosialismen som manifestasjoner av fedrelandskjærlighet og som bolverk mot kommunismen, går igjen i de mange foredragene Erling Bjørnson holdt i radioen, på møter rundt omkring og på foredragsturné i regi av NS’ presse- og propagandaavdeling. Radiotalene ble senere trykt i aviser som Laagen (organ for Norges Bondelag i Gudbrandsdalen), Nationen og Aftenposten. Svigerinnen Eileen Bjørnson var en tysk-jødisk skuespillerinne som giftet seg med eldstebroren Bjørn Bjørnson i 1909. Mens foreldrene Bjørnstjerne og Karoline var glade for Bjørns ekteskap med Eileen, var Erling fiendtlig innstilt fra første stund. Broren Bjørn døde imidlertid i april 1942. Hans jødiske svigerinne Eileen var nå alene, tynget av sorg etter tapet av sin mann og vitne til en dramatisk økning i jødeforfølgelsen med arrestasjoner i oktober og november. Samtidig vedtok Quisling-regjeringen en lov om inndragning av jødenes formuer. Det tok ikke lang tid etter at Bjørn var død før Erling Bjørnson og datteren Aslaug meldte seg på banen for å slå kloen i arven etter Bjørn. Etter deres mening skulle arven ikke tilfalle jødinnen Eileen, men tilfalle slekten, nærmere bestemt Erling. Ifølge et gjensidig testament tilfalt Bjørns etterlatte midler Eileen. Det kunne ikke Erling akseptere. Over det hele hang usikkerheten knyttet til Eileens status som jøde. Presset mot Eileen økte utover i 1942. I juli ble hun innkalt til et møte hos NS’ justisminister Sverre Riisnæs. Hun møtte alene på hans kontor og temaet for møtet var Bjørns rettigheter til en andel av forfatterrettighetene etter faren. Disse tilhørte nå Eileen. Riisnæs forlangte at Eileen måtte si fra seg sin rett til Bjørns andel av forfatterrettighetene etter Bjørnstjerne Bjørnson fordi hun ikke var av arisk rase. Et ferdig utskrevet dokument ble forelagt Eileen til undertegning. Eileen nektet. Etter all sannsynlighet var det svogeren Erling som hadde tatt initiativet til kravet fra Riisnæs at Eileen skulle gi fra seg rettighetene. I desember 1942 besluttet Eileen etter råd fra sine venner i i Oslos teater- og forfattermiljø å flykte til Sverige. I Norge ble hennes eiendeler og formue i Norge inndratt og overlatt til Likvidasjonsstyret som hadde som oppgave å realisere jødenes formuer om til rede penger som tilfalt statskassen. Erling Bjørnson ble utpekt som medlem av styret for boet til Eileen. Han kom fort i en dobbeltrolle idet han var lite interessert at verdiene skulle tilfalle staten. Han la ikke skjul på at hans mål var at verdiene skulle tilfalle slekten. Frem til 2.verdenskrig var hjemstedet for Bjørnson-familien Aulestad synonymt med et - godviljens høvdingsete - men under okkupasjonen omgjorde dikterens yngste sønn gården Aulestad nærmest til en propagandasentral for NS, med agitasjon for Tyskland og nasjonalsosialismen på møter, i radioforedrag og avisartikler som ble trykt over hele landet. Erling Bjørnson brukte Aulestad og sitt berømte navn i propagandavirksomheten og hevdet at faren ville ha tiltrådt hans syn. I - Quo vadis - august 1941, etterlyser sønnen i sterke ordelag hvor kristenfolket blir av i den pågående kampen mot bolsjevismen, og oppfordrer til korstog. Han appellerer spesielt til Johan Falkberget som en dikter nær knyttet til folket og nasjonen og viser til den plikt en annen stor skald i Norge følte en gang det var påkrevet. Her peker han indirekte på faren. Nærmere undersøkelser viser at versjoner av Laagen-artikkelen sto på trykk i en serie aviser omtrent på samme tid, enten under den latinske overskriften - Quo vadis - eller med tittelen - Hvor blir dere av? Enkelte pekte på Fritt Folk som kilde, andre på NTB. Bjørnson siterer òg eksplisitt fra farens verk, som 3 strofer av diktet - Norge, Norge! - i et radioforedrag (18.mai 1944) om et av sine favorittemner - de tyske tropper er de eneste på jorden som kan gi oss håp om å bevare Norge for nordmenn. Han tyr til samme dikt, og siterer de 5 siste verselinjene i nok en Aftenposten-artikkel, rettet mot forræderiet han mener regjeringen i London står for, som hadde bedt folket ta godt imot den røde armé. Så runder han av med første linje av Ja, vi elsker. Dikteren dukker også opp som støttespiller i et foredrag sønnen holdt i NRK så sent som 2.mai 1945, og som trykkes i aviser de følgende dagene. Erling Bjørnson kritiserer prestestanden spesielt for ikke å ha stilt seg helhjertet i kampgeledd med oss i NS, og han priser det nye Tyskland under Hitlers geniale ledelse. Lesere av Aftenposten kan ha fått noen assosiasjoner da de 7.mai så Hamsuns hyllende nekrolog over Hitler. I Nationen (3.mai 1945) står Erling Bjørnsons - På Guds veger - plassert sammen med artikler om - Der Führers etterfølger - og -Ved Adolf Hitlers død. I Bergens Tidende står foredraget ved siden av et oppslag om de siste kampene i Berlin og en henstilling til NS-medlemmer om å bevare ro og orden. Tittelen på Erling Bjørnsons artikkel er en intertekstuell referanse til farens roman, - Paa Guds Veje - (1889). Dermed plasseres dikteren i tekstlig naboskap med Hitler. Særlige veksler trekker Erling på farens autoritet som støtte for egne synspunkter i - B.B. og den nye tid - holdt som tale på Tolga i august 1944. Han hevdet at det ikke var vanskelig å vite hvordan faren ville stilt seg til tidens spørsmål. Ja, sønnen er helt overbevist om at han selv som troende nazist sto i pakt med far og hans livsinnstilling. Dikteren var nemlig i alle deler nasjonalsosialistisk innstilt. En type som Hitler ville bent frem ha henrykt ham og øket hans tillit til framtiden – til rettferdigheten! Det var utenkelig at han ville deltatt i den forræderske kampen mot Tyskland, verdens dyktigste og mest siviliserte – vår egen stamme, en kamp som jødene over hele verden bidro til. Og til et slikt forræderi mot kulturen, mot utviklingen, tror man virkelig at min store far, min hederlige far – vilde ha sluttet seg! Bare tanken er en forbrytelse. Sønnen tar farens langvarige beundring for Tyskland og advarsler mot Russland allerede i 1892 til inntekt for sitt syn. I ettertid kan vi undre oss ikke bare over Erling Bjørnsons skjønnmaling av Hitler og hans regime, men også over grunnlaget for så skråsikkert å hevde at dikteren ville ha bifalt de fremsatte vurderingene. Samlet bidro at flere familiemedlemmer hadde tilknytning til NS til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støttet okkupantmakten, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en artikkel i Ragnarok, der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd. Erlings propagandavirksomhet ble drevet med Aulestad som base. Erlings datter, Aslaug Bjørnson, ble i 1947 idømt 6 måneders fengsel for å ha vært kretsleder for Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) i Sør-Gudbrandsdal og deretter redaksjonssekretær i NSK-organet Heim og Ætt sammen med Olga Bjoner. Aslaug slapp å sone på grunn av dårlige nerver. Av hennes 4 barn var datteren Bergljot Bjørnson Braadland aktiv i NS og angiver som lot statspolitiet vite at en av beboerne på pensjonatet som hun og moren bodde på, lyttet til BBC. Erling Bjørnson og andre nære familiemedlemmer med Aulestad som adresse ble dømt for landssvik i etterkrigsoppgjøret. | Bjørnson, Erling (I24656)
|
| 15888 | Under krigen med England var Fredrik Wilhelm månedsløytnant og tjenestegjorde ved Svelvik batteri høsten 1807, og fra våren 1808 til høsten 1809. Svelvik befestninger: Det var navnet på et forsvarsanlegg i Hurum ved den trange Svelvikstrømmen i Drammensfjorden. Dette var et strategisk punkt for kontroll over den viktige tømmerhavnen i Drammen. Under den store nordiske krig ble det i 1716 oppført et blokkhus med 6 kanoner her. I 1801 ble det igjen plassert ut kanoner ved Svelvikstrømmen. Etter flåteranet i 1805 ble det prekært å beskytte Drammen havn og skipene som lå der mot fiendtlige raidere. Da ble befestningene bygd ut til 22 kanoner på Batteriøya og 9 på Kosletten. Skytset var oppstilt i åpne stillinger bygd av tømmer og jordvoller. Kanonene var utlånt fra Akershus festning, og ble levert tilbake etter 1814. I 1890 ble det bygget batteristillinger ved Drammen; på Bragernesåsen og ved Nedre Eiker. I 1891 gikk Forsvarskommisjonen dessuten inn for utbygging av kanon- og mineforsvar ved Svelvikstrømmen. På Ryggen ble det anlagt batterier med 3 stykk 15 cm Krupp skipskanoner, 6 stykk 8,4 cm Krupp feltkanoner og 2 stykk 5,7 cm Cockerill hurtigskytende kanoner. I tillegg ble det lagt et fjernkontrollert minefelt i selve strømmen, i alt 21 bunnminer. Anleggene ble stilt under kommando av Oscarsborg festning, som da fikk som offisielt navn Oscarsborg og Svelvik befestninger. Da Forsvaret mobiliserte høsten 1905 ble Svelvik befestninger bemannet med full bestning, i alt ca.300 mann. Det skulle bli første og siste gang at så skjedde. Svelvik befestninger ble nedlagt ved Hærreformen av 1933. Året etter ble utrustningen fjernet og eiendommen solgt. | Hjorth, Fridrich Wilhelm (I826)
|
| 15889 | Under krigen mellom Danmark-Norge og Sverige 1808-1809, deltok - Det Kongelige frivillige Røraasiske Berg Jæger Corps i angrepet på Härjedalen i 1808 under ledelse av Richard Floer. Han var da kaptein og kompanisjef. Ridder av Danebrog for sine tjenester i krigen 1808. | Henrichsen Floer, Richard (I2100)
|
| 15890 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1)
|
| 15891 | Under Latinskolen i Molde er disse registrert ved folketellingen i 1885: Rektor ved Molde gymnasium Alexander Brinchmann, f.1826 i Kristiania. Tjenestepigene Severine Arø, f.1863 i Molde, og Beret Lervold, f.1866 i Nesset. Datter af grosserere H. i Fredrikstad, Erika Hiorth, f.1869 i Fredrikstad, og Cand. mag., lærer i Fredrikstad, Christopher Brinchmann, f.1860 i Molde. Begge bosatt i Fredrikstad. Cand. mag., lærer i Kristiania, Ludvig Brinchmann, f.1862 i Molde. Pedelenke og pedel Elen Larsen, f.1840 i Gryten, og hennes datter Alexandra Larsen, f.1868 i Molde. Tjenestepige Kristine Bolsø, f.1867 i Bolsø. | Brinchmann, Alexander (I32)
|
| 15892 | Under Latinskolen i Molde er disse registrert ved folketellingen i 1885: Rektor ved Molde gymnasium Alexander Brinchmann, f.1826 i Kristiania. Tjenestepigene Severine Arø, f.1863 i Molde, og Beret Lervold, f.1866 i Nesset. Datter af grosserere H. i Fredrikstad, Erika Hiorth, f.1869 i Fredrikstad, og Cand. mag., lærer i Fredrikstad, Christopher Brinchmann, f.1860 i Molde. Begge bosatt i Fredrikstad. Cand. mag., lærer i Kristiania, Ludvig Brinchmann, f.1862 i Molde. Pedelenke og pedel Elen Larsen, f.1840 i Gryten, og hennes datter Alexandra Larsen, f.1868 i Molde. Tjenestepige Kristine Bolsø, f.1867 i Bolsø. | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|
| 15893 | Under Latinskolen i Molde er disse registrert ved folketellingen i 1885: Rektor ved Molde gymnasium Alexander Brinchmann, f.1826 i Kristiania. Tjenestepigene Severine Arø, f.1863 i Molde, og Beret Lervold, f.1866 i Nesset. Datter af grosserere H. i Fredrikstad, Erika Hiorth, f.1869 i Fredrikstad, og Cand. mag., lærer i Fredrikstad, Christopher Brinchmann, f.1860 i Molde. Begge bosatt i Fredrikstad. Cand. mag., lærer i Kristiania, Ludvig Brinchmann, f.1862 i Molde. Pedelenke og pedel Elen Larsen, f.1840 i Gryten, og hennes datter Alexandra Larsen, f.1868 i Molde. Tjenestepige Kristine Bolsø, f.1867 i Bolsø. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
|
| 15894 | Under Latinskolen i Molde er disse registrert ved folketellingen i 1885: Rektor ved Molde gymnasium Alexander Brinchmann, f.1826 i Kristiania. Tjenestepigene Severine Arø, f.1863 i Molde, og Beret Lervold, f.1866 i Nesset. Datter af grosserere H. i Fredrikstad, Erika Hiorth, f.1869 i Fredrikstad, og Cand. mag., lærer i Fredrikstad, Christopher Brinchmann, f.1860 i Molde. Begge bosatt i Fredrikstad. Cand. mag., lærer i Kristiania, Ludvig Brinchmann, f.1862 i Molde. Pedelenke og pedel Elen Larsen, f.1840 i Gryten, og hennes datter Alexandra Larsen, f.1868 i Molde. Tjenestepige Kristine Bolsø, f.1867 i Bolsø. | Hiorth, Erika Wilhelmine "Brinchmann" (I24)
|
| 15895 | Under Lø Øvre i Sparbu herred finner vi ugifte tjenestepike (stuepike) Ragnhild Bruheim. Bostatusen er midlertidig, og hennes sedvanlige bosted er oppgitt til å være Steinkjer. | Rafaelsdatter Bruheim, Ragnhild Sofie "Faksdal" (I13974)
|
| 15896 | Under manntallene 1663-66 i Fosen prosti, finner vi under Stadtzbøydens Prestegielld, Stadtzbøyens kirche Sogen i 1666: Halffve Gaardsmend under Warwigen 1 sp. Opsideren Enchen og Oluff Siurssen Sønner: Christen Zachariasen, 10 år Peder, 8 år og Siffuer Ollsen, 7 år. | Sakariassen Vårvik, Peder "Haarsager" (I1796)
|
| 15897 | Under manntallene 1663-66 i Fosen prosti, finner vi under Stadtzbøydens Prestegielld, Stadtzbøyens kirche Sogen i 1666: Halffve Gaardsmend under Warwigen 1 sp. Opsideren Enchen og Oluff Siurssen Sønner: Christen Zachariasen, 10 år Peder, 8 år og Siffuer Ollsen, 7 år. | Sakariassen Vårvik, Kristen (I3999)
|
| 15898 | Under Marienlund finner vi en 17 år gammel tjenestekar ved navn Ove Sakariassen. | Zacariassen Vibe, Ove Christian (I2254)
|
| 15899 | Under Meelhuus Prestegaard i folketellingen i 1801 finner vi: Anna Margaretha Steenbuch, 67 år,huusmoder, enke efter 1ste egteskab, provstinde og har i dette aar kaldets indkomster, hendes børn; Maria Benedicta Busk Steenbuch, 40 år, ugift. Maria Fredrica, 37 år. Anna Sylvia, 34 år. Hans Bernhard Jørgen, 32 år, Prem.lieutenant. Elisabeth Christine, 30 år. Hendrich Lauridtz Nicolay, 27 år, student. Johan Erich Steenbuch, 36 år, Mand, personel capellan. Anna Hermina, 24 år, hans kone, begge i 1ste egteskab. Anna Sophia, 1, deres datter. | Eriksen Steenbuch, Hans (I2345)
|
| 15900 | Under Nagelhus nevnes Lars Jonsen, 45 år, som bruker av gården under manntallet i 1701. Han er Opsider og nærer sig af deris gaards afling. Datter: Sara, gift med Kjell Halvorsen (1691-1743). De fikk barna: Jørgen, Lars (f.1718, Navlus Vestre), Sara, Ola og Erik. Lars Kjellsen giftet seg i 1744 med Marit Eriksdatter og fikk barna: Kjell, Gisken (d.1832, Holem i Snåsa), Sara og Erik (f.1749, Navlus Vestre - d.1788, Navlus Vestre). I 1711 betalte Lars Jonsen skoskatt for seg selv, sin sengeliggende kone og 2 døtre. Lars Jonsen var visstnok bruker til 1714. Året etter hadde han flyttet til Skromoen. | Jonsen Nagelhus, Lars "Navlus" (I1821)
|