


Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 16,951 to 17,000 of 17,413
# | Notes | Linked to |
---|---|---|
16951 | Ved gavebrev av 2.juli 1802 skjenket Dorthea Jacobsdatter og Erik Engelsen 40 riksdaler til datteren Elen Elisabeth som vederlag og farsarv etter Jens Jahnsen. | Jensdatter, Elen Elisabeth (I11589)
|
16952 | Ved hennes død fikk ektemannen Fredrik 10.april bevilling for å sitte i uskiftet bo. | Holberg, Cathrine Frederikke "Arentz" (I8196)
|
16953 | Ved Jacob Smestads død i 1728 var ekteparet bosatt i Kristiania. | Hellesen, Peder (I11853)
|
16954 | Ved Jens Paulssøn Woxens død i 1690, beholdt enken, Randi Larsdatter en halvdel i gården, men den andre ble del mellom noen av barna. Randi døde i 1701 og hennes halvpart ble delt mellom arvingene. Det var den eldste sønnen til Jens og Randi, Christen Jenssøn, som hadde overtatt bruken av gården alt ved morfaren Lars Jonssøns død, men han eide ikke selv noe i gården. Etter Christens død i 1694 ble Voksen delt mellom arvingene. Hans enke, Karen Carlsdatter, makeskiftet en større del til seg. Hun giftet seg kort tid etter med Jochum Olssøn Skøyen, som overtok bruken av hele gården. I 1727 hadde 2 sønner løst ut alle medarvinger og satt med hver sin halvpart, Lars Christenssøn med Østre Woxen og Carl Christenssøn med Vestre Woxen. | Jensen Grav, Christen "Woxen" (I15804)
|
16955 | Ved Jordeboka 1616 - 1617 bor Søren som leilending på Syltingli. Søren Syltingli betalte holding av Syltingli i Fogderegnskapet 1617/1618, 1620/1621, 1623/1624, 1629/1630 og 1632/1633. | Rødby, Søren "Syltingli" (I10968)
|
16956 | Ved konfirmasjonen var Andreas den eneste av konfirmantene som fikk karakteren Udmerket i Kundskab, udmerket i Forhold. | Høyem, Andreas Severin (I5693)
|
16957 | Ved kongehyllingen 1591 ble han den 13.april nevnt blant rådmennene som - Christiern Tranne - sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. | Christensen Trane, Christen (Christiern) "Tranne" (I9000)
|
16958 | Ved Kongelig resolusjon 6.juni 1861 ble Lorentz ansatt ved Kristiania tollsted som overtollbetjent. Her ble han til han søkte avskjed 26.juli 1883, og den 1.oktober fikk avskjed i nåde. | Hjorth, Lorentz Lassen (I979)
|
16959 | Ved kongelig skjøte 3.mai 1825 ble en del av Østre Gaustad med skyld 15 lispund t. kjøpt av Gunhild Hansdatter, enken etter oppsitteren på gården. Etter enkens død tilfalt gården datteren Anna Carlsdatter, gift 1.gang med Lars Nilsen Gaustad og 2.gang med Michael Hansen Holt. Sistnevnte solgte gården til Thorer Hansen ved skjøte 2.oktober 1834. | Jochumsen Woxen, Carl "Gaustad" (I24811)
|
16960 | Ved Kvegskatten 1657 hadde Halvor Syltingli 2 hester, 1 kyr, 3 kviger og 1 svin. I Manntallet 1664 nevnes Syltingli som - fulde gaard - og har oppsitteren Halffuor 60 år. Han har sønnen Alf 15 år. Husmannen Jens 40 år bor også på gården. I Manntallet 1666 nevnes Syltingli som - fulde gaard - og har oppsitteren Halffuor 62 år. Han har sønnen Alf 17 år. Husmannen Jens 42 år bor også på gården. På tinget i Røyken den 4.desember 1679 nevnes Alf Syltinglis enke. Halvor var trolig sønn av tidligere bruker Rolf Andersen. | Rolfsen Syltingli, Halvor (I10944)
|
16961 | Ved Ludvig Fredriks andre ekteskapsinngåelse i Bergen 1904 står det: Giftetilladelse af 11.september 1904. Hans første Hustru var ham utro og har for 3 Aar siden indgaadt nyt Ægteskab. | Family: Ludvig Fredrik Brinchmann / Gudrun Magdalene Nordtvedt, "Brinchmann" / "Røvig" (F2260)
|
16962 | Ved matrikuleringen i 1669 er Ole Alfsen eier av 1,5 hud i Sveen og han bruker gården selv. Det heter da at - Engen er god. Samme Ole Alfsen er også eier og bruker i 1688. I 1697 er det sønnen Alf som er eier. | Alfsen Atlungstad, Ole "Sveen" (I19973)
|
16963 | Ved matrikuleringen i 1700 står lensmann Jens Arensen Gynnild som bruker av jorden på Lillebordal, men fra 1703-1711 og i 1720 er det øde her. Jens fikk til at sønnen Sivert Jensen fikk ta fatt som bruker på Gjære i 1723. | Arnesen Gynnild, Jens (I2434)
|
16964 | Ved matrikuleringen i 1723 blir det nevnt at Berg har dårlig med skog, knapt nok til gjerde og brensel. Hamninga er også dårlig. Gården har seter på Bergsvollen inne på Burås allmenning, 1,5 mil fra gården. Gården er lettbrukt og kornviss, og gir 8 lass ekrehøy, 10 lass vollhøy og 14 lass myrhøy, som var beregnet nok til 2 hester, 10 kyr, 15 sauer og 8 geiter. Utsæd var 1 tønne bygg, 16 tønner havre, 1/2 bismerpund lin. Det er ikke nevnt at Berrig hadde mulighet til fiske. I tidligere tider er det nevnt at oppsitterne ikke hadde lite sjøredskap. De skal til og med ha hatt sildenot. Det er fortalt at konen Agnes Jonsdatter at hun, mens mannen hennes var på sildefiske, drev gården og greide også å få satt opp delvis nye hus. Brannskatt 1730: 1 ort 8 skilling. Eide 3 spann i 1740. Peder fikk skjøte på Østre Dybvad (Dyva) 16.februar 1752 av stesønnen Jon Johansen. Samme dag skjøte av Jelstrup på odelsretten for 50 riksdaler. Drev denne gården som underbruk til Berrig. Skjøte 18.februar 1752 av Sara Bjørgum på - arveluten - hennes 1 øre 11 7/100 mål for 48 riksdaler 2 ort 20 skilling. Peder kjøpte Vestre Beitstad av Anders Jonsen Geving for 200 riksdaler 27.november 1762. Solgte denne gården videre til sin svigersønn Jon Hemingsen året etter. | Bjørnsen Hofstad, Peder "Berri" (I6420)
|
16965 | Ved Nils' død var arvesummen litt over 340 riksdaler. | Andersen Gjønnes, Nils (I24780)
|
16966 | Ved Oles 1.hustrus død falt det en morsarv på deres 2 barn (1 gutt og 1 pike) på tilsammen 122 riksdaler. | Family: Ole Christensen Morstuen / NN, "Morstuen" (F10181)
|
16967 | VED OSLO BYRETT er avsagt følgende landssvikdommer: Frithjof William Rode 3 år og 3 mndr. tvansarbeid pluss inndragning 5.250,- kroner. | Rode, Frithjof William (I23120)
|
16968 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2685)
|
16969 | Ved reformasjonen var det forfall både i den ene og andre retning. En del av jordgodset måtte gis tilbake da det ikke lenger ble lest bønner og sjelemesser, men bare hvis det kunne presenteres hjemmelsbrev og arvekrav. Inger Ottesdatter Rømer var også frampå, hun påsto at stifteren av klosteret var blant hennes forfedre. Men hun lot seg nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne. Erkebiskop Olav stolte ikke på fru Inger, og lot klosterets kostbarheter og dokumenter føre bort. I 1543 fikk fru Inger likevel livsbrev på Reinskloster og inneha det til sin død i 1555. | Ottosdatter Rømer, Inger (Ingerd) "til Austrått" (I3351)
|
16970 | Ved Roskildefreden 26.februar 1658 ble Trondheim len sammen med Jemtland og andre norske områder avstått til Sverige. Vernepliktige fra disse områdene måtte da gjøre tjeneste i den svenske hær på lik linje med andre svensker. Mange av disse nordmenn kom aldri hjem igjen fra tjeneste, og deres skjebne er ukjent. Rullene over disse utskrevne mannskapene fantes i Kungliga krigsarkivet i Stockholm. Oberst Anders Munck var sjef for det regimentet som soldater fra Støren prestegjeld sto under. Mønstringen fant sted i Trondheim den 16.-18.august 1658, og regimentet var framme ved Sundsvall 22.september og ble mønstret av landshøvdingen i Västernorrlands län Johan Gabrielsson Oxenstierna. Regimentet under oberst Munck var på 1.057 mann. I alt var 29 mann utskrevet fra Soknedal. Blant disse er en Sifwer Joensen Gynell nevnt. | Joensen Gynnild, Siur (Sifwer) "Gynell" (I2464)
|
16971 | Ved siden av Hans Knudsen og Jeanette Knudsen på gården Egeberg i 1865, så er det også registrert en ugift fosterdatter, Mathilde Nærup, 28 år fra Hølen. | Knudtzon, Hans (I24379)
|
16972 | Ved siden av studiene arbeidet Kjell ved telegrafen i Oslo. | Halvorsen, Kjell Cornelius (I1113)
|
16973 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17643)
|
16974 | Ved sin død i 1737 bodde han på Borstad på Strøm i Sør-Odal. | Johansen Stenkuhl, Claus (I15334)
|
16975 | Ved sin død titulert som forhenværende general. | Hoff, Edvard Hans (I12632)
|
16976 | Ved sin manns død i 1710, skal Sara vårt utlagt gården Indre Fet i Kvinnherad. Imidlertid hadde hun kausjonert for sin svigersønns, Peder Jenssen Smith, fogdoppebørsler, og derved ha mistet rådigheten over gården. Dog har hun vel bodd her til sin død. | Hansdatter Taraldsen, Sara "Arentz" (I1870)
|
16977 | Ved sin manns død i 1710, skal Sara vært utlagt gården Indre Fet i Kvinnherad. Imidlertid hadde hun kausjonert for sin svigersønns, Peder Jenssen Smith, fogdoppebørsler, og derved ha mistet rådigheten over gården. Dog har hun vel bodd her til sin død. | Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
|
16978 | Ved skifte etter Anne Gundersdatter - paa Blegebakken - er følgende nevnt: Ektefelle Ellev Ellevsen og barna Pernille 12 år, Bodil 8 år, Anne Maria 6 år, Peder 4 år og Gunder 10 uker gammel. | Gundersdatter, Anne (I7027)
|
16979 | Ved skifte etter avdøde Ellef Pedersen - paa Blegebakken - er følgende nevnt: Avdød ektefelle Pernille Pedersdatter, avdød sønn Peder Ellefsen, enken etter Peder E., Maren Olsdatter og deres barn Ole 15 år, Anders 8 år. Peder E. barn fra sitt første ekteskap Pernille 21 år og Bodil Marie 17 år. Sønn Ellev Ellevsen, gift. Nåværende ektefelle Birthe Hansdatter og svoger Christen Hansen. Skifte sluttet 6.juli 1779. | Pedersen, Ellef (I7021)
|
16980 | Ved skifte etter avdøde Peder Ellevsen - paa Blegebachen - finner vi følgende nevnt: Far Ellew Pedersen, bror Ellef Ellefsen, avdød ektefelle Anne Maria Amundsdatter (skiftebrev datert 23.februar 1762), samt deres barn Bodil Marie 13 år og Petronille (Pernille) 15 år, ektefelle Maren Olsdatter og deres barn Ole 11 år, Anders 4 år og Aase Lisbeth 2 år. Skiftet sluttet 2.juli 1776. | Ellefsen, Peder (I7023)
|
16981 | Ved skifte etter faren i juni 1680, er det oppgitt at Lars var 1 ?r gammel. | Olsen Rotterud, Lars (I9485)
|
16982 | Ved skifte etter mora, fikk Julie Mathilde 98 speciedaler 4 ort 20 skilling. Broren Odin fikk det dobbelte. Da bodde de i St.Jørgensveiten under Domsoknet. | Bae, Erika Lund Peerson "Nielsen" (I2331)
|
16983 | Ved skifte etter Pernille Pedersdatter - paa Blegebachen - som var død - for nogen Tiid siden - er følgende nevnt: Ektefelle Ellef Pedersen, sønn Peder Ellefsen gift fullmyndig, sønn Ellef Ellefsen 17 3/4 år og svoger Sven Pedersen enkemannens bror. Skiftet er sluttet 1.juli 1774. | Pedersdatter, Pernille (I7022)
|
16984 | Ved skiftebrev av 18.november 1809 arvet de tre døtrene hver 60 riksdaler 62 skilling. Dorthes vei på Bygdøy oppkalt etter henne. I veien i dag bor det mange spennende mennesker, blant annet kunstnerinne Guri Haneborg. I 1995 laget hun en byste av Dorthe. Hvert år, den første onsdagen i august holder innbyggerne i Dorthes vei, Jacob Fayes vei og Lovisenlund veifest. Og under stor festivitas lager barna blomsterkranser og pynter bysten av Dorthe. Men hvem var Dorthe? Dorthes navn finner vi i Garnisonskirkens kirkebok for 1789. Den 18 desember ble Ungkar Jens Jansen og Pige Dorte Jacobsd. copulerede (viet). I januar 1792 får de datteren Elen Elisabeth. Men Jens Jahnsen fra Ladegaardsøn begraves allerede 2. juni 1793, 31 år gammel. Kanskje er han identisk med det i 1759 fødte - uægte barn - Jens, hvor Moderen Karen Johannesdr Ladegaardsøen udlegger Dragun Jens Jensen som fader. Historien om faderen som var opsynsmand på Kongsgården kan uansett kanskje henspeile på Dorthes første mann Jens. Det var den gang vanlig for unge enker og enkemenn snarlig å inngå nytt ekteskap. Allerede 13. oktober 1794 vies Ungkar Erik Engelsen og Enke Dorte Jacobsd. Erik flytter ut til Hougen. Grunnen til at hun opptrer som eier er vel at hun satt med eiendommen som enke. Dorthe og Erich fikk to døtre, Gunnil i 1795 og Ingebor Maria i 1798. Dorthe er født 7. februar 1765 og ble døpt i Haslum kirke kort tid etter fødselen. Foreldrene var Jacob Larsen Oxhode og Eli Olsdatter. Okshoved var det gamle navnet på Blommenholm gård i Bærum. Denne gården overtok Jacob Larsen som bruker etter sin far, Lars Jacobsen, som igjen var sønn av Jacob Olsen på Smestad her i Ullern. Jacob Olsen var den første oppsitter som vi vet eide Smestad. Det var ved hans død at Smestad ble delt i en nedre og øvre. Dorthe er altså av gammel gårdsætt fra Aker. Jacob Larsen eide Oxhoved gård fra 1782 til 1788. Når det gjelder Kittil Jacobsen, finnes det ingen Kittil døpt i Asker prestegjeld (Bærum tilhørte Asker til 1894) i perioden 1745 til 1788. Dorthe hadde to brødre; Lars og Ole og fire søstere; Johane, Anne, Thore og Ingeborg. I folketellingen 1801 var det 681 med navnet Kittil eller lignende i Norge. 91 % bodde i Telemark og Buskerud. I Akershus var det bare to; en fisker på Ulvøen og vår. At han er broderen til Dorte er således helt usannsynlig. Han var antakelig innflyttet fra Telemark eller Buskerud, kanskje fra Aust Agder eller Vestfold. Allerede i 1805 dør både Kittil og Dorthe. Dorthe begraves 1. september, og i mai 1809 gifter Erich Engelsen seg med Enken Dorthe Adamsdatter. De oppgis å bo i Lakkegaden, men det er vel feilskrift for Ladegaardsøn. Så fikk man altså igjen en Dorthe på Hougen. Kilde: Tom Sverre Vadholm. | Jacobsdatter Oxhud, Dorothea (Dorthe) "Ladegaardsøen" (I11587)
|
16985 | Ved skiftebrev av 30.oktober 1754 ble gården overlatt Anders Torstensen d.y. som fikk sin mors, sine brødres og sin søsters skjøte, slik at han også eide hele Østre Grefsen. I den tiden Anders Torstensen bodde på gården, ble skogen som hørte til den delt mellom den selveiende og den benefiserte delen. I 1776 utstedte han en kjøpekontrakt til assessor Peter Vogt Krefting, som overtok gården i 1778. Fra nå av forsvinner familien Torstensen helt fra Grefsen. | Torstensen Grefsen, Anders (I11600)
|
16986 | Ved skiftet eide boet bygård, gården Hoppestad i Gjerpen, sjøbod og trelast. Formuen var 2.235 riksdaler-gjeld 510 riksdaler = 1.725 riksdaler. | Tobiasdatter Hichmann, Anne Marie "Cudrioux" (I3329)
|
16987 | Ved skiftet etter faren Jacob Olsen Smestad opplyses det at Halvor var i tjeneste hos kjøpmann James Bowman i Porsgrunn. Hvordan en kontakt mellom James Bowman og Jacob Olsen Smestad har kommet i stand kan man spekulere på. Imidlertid var Jacob via sin 1. hustru Margrethe Jensdatter Holter besvogret med handelshuset Holter i Kristiania, og Halvor kan ha kommet i Bowmans tjeneste gjennom disse kanaler. Sannsynligvis fortsatte han senere i tjeneste hos Hans Kierulf i Porsgrunn (gift med Bowmans enke Else Brinch), og endte opp som skipskaptein, en fjerntliggende levevei for hans jordbrukende slekt. | Jacobsen Smestad, Halvor "Bestum" (I7611)
|
16988 | Ved skiftet etter Hans Evensen 7.mars 1761 ble halvdelen av Store Frøen overtatt av enken Karen Jonsdatter, og etter hennes død i 1780 ble den delt mellom barna Even, Marte og Karen. De 2 sistnevnte var gift med henholdsvis Preben von Ahnen (kaptein) og Fredrik Schultz (bakermester i Kristiania). Ved skjøte fra medarvingene 21.mai 1781 ble Marte eneeier. Hennes ektefelle kaptein Preben von Ahnen solgte gården ved skjøte 11.desember 1788 til eieren av Frogner, rittmester Iver Elieson. Vedr. Lille Frøen: Denne ble denne ervervet ved auksjonsskjøte 13.oktober 1801 av Even Hansen Frøen. Etter dennes død i 1832 ble gården ved skiftet 20.desember 1834 utlagt til enken Marte Nilsdatter, som sener ble gift med Hans Pedersen Aas. Disse overdro igjen gården til hennes sønn Hans Evensen Frøen 14.november 1848. Da Hans døde ble den overtatt av enken Petrine ifølge uskiftebevilling 2.mai 1873. Ved skjøte 4.november 1896 ble gården ervervet av AS Lille Frøen. Hans Frøens sønn, grosserer E.H. Frøen, kjøpte imidlertid gården igjen ved skjøte 14.april 1899. | Evensen Holmen, Hans (I24951)
|
16989 | Ved skiftet etter Julius i april 1879 nevnes 1.Gaarden No 57 St.Halvards Gade,... Beholdning at Colonial varer m.v. i nevnte Gaard... Videre nevnes at han etterlot seg en part i et fartøy (båt), aksjer i et fyr, i Sporveien og i Smaalenens-Jernbanen. | Schøyen, Julius Peter Martin (I6741)
|
16990 | Ved skiftet etter Julius Peter Martin Schøyen i april 1879 står det om hans datter Julie at ..denne sidste opholder sig hos sin Bedstemoder Enkemadm Schøyen paa Grønland... | Gundersdatter Mørch, Maren "Schøyen" (I3850)
|
16991 | Ved skiftet etter Julius Peter Martin Schøyen i april 1879 står det om hans datter Julie at ..denne sidste opholder sig hos sin Bedstemoder Enkemadm Schøyen paa Grønland... | Schøyen, Julie Maren Marie (I6742)
|
16992 | Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans bror Gabriel losjerte hos Fredrik Mørk på Søndre Bakker gård. | Gundersen Mørch, Gabriel (I6784)
|
16993 | Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans bror Gunder bodde hos han på Nordre Bakker gård. | Gundersen Mørch, Gunder (I6782)
|
16994 | Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans søster Helene var begge gift med høker Gløsgaard på Grønland i Kristiania. | Family: Gunder Gløsgaard / Helene Maria Gundersdatter Mørch, "Gløsgaard" (F5875)
|
16995 | Ved skiftet etter Marit er det nevnt 4 sønner, hvorav 3 var soldater. Gården hadde en besetning på 1 skjut, 1 unghest, 2 okser, 2 kyr, 7 sauer, 9 geiter og 1 galte. Dertil en stue med kove, 1 høybu og 1 kvern, samt en del løsøre, deriblant en brennvinspanne. Aktiva utgjorde 161,5 riksdaler, og overskuddet var 64 riksdaler 3 ort 3 skilling. | Olsdatter, Marit "Eggen" (I19620)
|
16996 | Ved skiftet etter Ole i 1743 hadde de 2 en sønn Bård på 1 år. Senere ble denne Bård bruker på gården (før 1760). Enken Elie giftet seg igjen med Nils Josefsen. | Family: Ole Bårdsen Skulhus / Elie Svendsdatter, "Skulhus" (F4010)
|
16997 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Ingebrigt Olsen, "Vådal" / Living (F7900)
|
16998 | Ved skiftet på Stor-Hvam i 1730 ble 1 skippund i Tomter utlagt til sønnen Johannes Hellesen. Han var eier til han døde i 1762. | Hellesen Hvam, Johannes (I25550)
|
16999 | Ved skjøte 17.august 1767 overdro Bertel Hojem til sin eldste sønn Søren for 880 riksdaler. Søren tok et pantelån hos kammerherre Stie Tønsberg Schøller på 200 riksdaler, obligasjon ble utstedt 23.februar 1768. Den ble innfridd 1.juli 1773. Den 20.november 1773 lånte Søren 99 riksdaler av H.H. Jelstrup mot et pant i Hojem, og 7.mars og 3.mai 1778 lånte han hver gang 48 riksdaler av samme mot samme pant. Så skilte Søren ut Hojemsaunet som eget matrikkelnummer. Det ble holdt skylddelingsforretning 7.desember 1779, og landskylden ble satt til 1 øre, og 3.januar 1780 solgte han det til Ole Olsen Schjerve for 120 riksdaler. Den 2.januar 1783 solgte Søren Hojem, 3 spann, tillikemed sagbruket til Niels Jørgensen Holte for 1.398 riksdaler. Av dem fikk Niels ha 599 riksdaler mot pant i gården. Nå ble de 3 obligasjonene til Jelstrup innfridd. | Berthelsen Hojem, Søren "Stormo" (I2314)
|
17000 | Ved skjøte 20.februar 1684 solgte Anders Simonssøn sin part i Vestre Grefsen til enken etter oppsitteren Hans Torstenssøn Grefsen, Anna Haagensdatter. Hun skjøtet 8.august 1687 parten til sin svigersønn Arne Hanssøn Grefsen, som ved skjøte videresolgte denne ved skjøte 23.oktober 1690 til Kirsten Tonsberg, som ved det fikk hele gården på sin hånd. | Haagensdatter, Anne "Grefsen" (I15881)
|