Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 17,201 to 17,250 of 17,413

#	Notes	Linked to
17201	Visit. Maria.	Siversen Nørstegård, Hans "Hjerkinn" (I10699)
17202	Viste brutto 2.954 og netto 611 riksdaler. Blandt sølvtøyet merkes 2 sølvbrudekroner og morens og svigerforeldrenes initialer.	Hansen Bernhoft, Hans (I2799)
17203	Vitry-en-Brie. Begravet i St.Denis Abbey.	Capet, Henry "Henry 1" (I12222)
17204	Vittnesmålen om en oförklarlig och skrämmande varelse i Storsjön i Jämtland är många - och har långa anor. Under århundraden har Storsjöodjuret visat sig för människorna i Storsjöbygden. Försöken till förklaringar av fenomenet har varierat, men ?nnu har ingen lyckats bevisa vad det är som finns i vattnet. Den första kända skriftliga förklaringen om ett odjur vid Storsjön härstammar från 1635. En kyrkoherde vid namn Mogens Pedersen från Herdal nedtecknade sägnen om Jata och Kata. Den berättar om två troll som kokade vatten i en kittel vid Storsjöns strand. När de hade kokat i många år började det stöna och kvida ur kitteln och sedan kom en stor knall. Lake Storsjön in Sweden is another lake that was brought into being during the ice age. It is about 300 feet deep. Stories of a monster called Storsjöodjuret have persisted for 400 years. There are said to be 200 documented witness reports from 500 people who have seen Storsjöodjuret. Many more have spoken of seeing something in the lake. It is described as serpentine and humped with large eyes. In 1635, Mogens Pedersen from Herdal, wrote down the legend about two trolls who were boiling a mixture in a large kettle on the shore of the lake. When they had boiled the mixture for years and years, the contents of the kettle began to groan and wail and there was a loud bang. A strange animal with a black serpentlike body and a cat-like head jumped out of the kettle and disappeared into the lake. The monster enjoyed living in the lake, it grew unbelievably large and terrorised the people living on the shores of the lake. After some time it extended all the way around the island Frösön, and could bite its own tail.	Pedersen Herdal, Mogens (Mons) "Herdalinus" (I1717)
17205	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1030)
17206	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22747)
17207	Voksen var en av storgårdene, den største i Aker, beliggende ved inngangen til Sørkedalen. Den har fra langt tilbake vært odelsgård. I lensregnskapene fra 1606 og utover oppføres Bjørn Woxen som gårdens enebruker. Trolig var Bjørn en sønn av tidligere eier, Peder Woxen, eller i hvertfall en nær slektning/arving til denne. Ifølge den eldste odelsjordebok i Aker av 1615 er det bare et par bønder som eier jord i de gårder de selv bruker, deriblant Bjørn Woxen: Bondens Odel och Jordegods udi samme Gaard 1 (skip)pund malt. I 1620 var det 8 bønder som betalte landskyld i Aker - kun 2 av dem eide den jord de drev: odelsbøndene Bjørn Woksen og Mogens Holmen. I jordeboken for 1624 og stadig senere oppgis Bjørn Woxen å eie av følgende odelsgods: Woxen, 1 skippund, Wigernis i Urskog, 1 skippund, Mellemb och Jardar, 1 fjerding. Tilsammen 2 skippund 1 fjerdings tunge (motsvarende en alminnelig fullgård). Bjørn Woxen giftet seg med Randi Mogensdatter fra Holmen, hvor hun vokste opp med i alle fall 3 brødre. Etter Bjørn Woxens død, omkring 1633, ble hans eiendommer delt mellom arvingene, hans sønner og døtre (minst 7 var det av dem). Bjørn Woxens datter, Marthe, giftet seg med Lars (Laurits) Jonssøn fra Smestad, og de 2 overtok gården etter far/svigerfar Bjørn Woxen, og må derfor ha løst ut flere av medarvingene. Lars Woxen eide o 1640-årene og ennå i 1660hele 11 lispund i gården, mens Hans Bjørnssøn Ullern eide 4,5 lispund og Erik Hanssøn Lindeberg likeledes 4,5 lispund i gården (sistnevnte var visstnok gift med Anne Gundersdatter, sønnedatter av Bjørn Woxen). I 1660-årene må Lars Jonssøn ha løst inn også resten av svigerfarens part i gården. Ved skjøte 19.mai 1664 kjøpte han 1 fjerding i gården av rådmann Morten Lauritssøn Ugle, som tydeligvis hadde arvet, eller kjøpt, Hans Ullerns eller Erik Lindebergs part. Den østre part av Voksen kjøpte Lars Jonssøn ved skjøte 14.mai 1672 av Carsten Madssøn Mechlenburg.	Pedersen Woxen, Bjørn (I15803)
17208	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I13176)
17209	Vold var kirkegods, som senere ble tillagt prestebordet i Kristiania. Oppført herunder i 1593. Nils nevnes på Vold i 1612 og 1628. I 1684 har Jens Paulsen Grav innstevnet sin bror Svend om delingen mellom gårdene. Siber Ballerud vitner om at for 50 år siden arbeidet han undertiden for Nils Vold, som i de dager bodde på Vold og var lensmann. Da stillingen som lensmann ofte gikk i arv i slekten, kan man tro at lensmann Paul Iversen Volds mor, Mari Nilsdatter, var datter av nevnte Nils Vold.	Wold, Nils (I15815)
17210	Voldsminde. Foreldre: Nils Olsen Nervik og Erika Guttormsdatter Kirkebymo.	Nervik, Dina Helga "Skrogstad" (I4631)
17211	Volhaugen ble ryddet i kongens alminding på østsiden av Vådalsvatnet på slutten av 1700-tallet. På denne tiden var det kommet mange gudbrandsdøler nordover, deriblant Gulbrand og Maria og datteren Ingeborg. De bodde fra 1774 i Tønneleira, og fikk 3 barn der, men i 1779 eller 1780 fikk de rydde seg plass i allmenningen. Datteren Anne Lisbeth ble født der. Gulbrand døde på Volhaugsplass bare 46 år gammel i 1785. Enken Maria blir gift igjen 1,5 år senere med den 20 år gamle Lars Andersen.	Eriksen Høybye, Gulbrand "Tønneleira" / "Volhaugen" (I14236)
17212	Voluntær med fenriks reforme, hvilket menes å inneha graden uten å utføre tjenesten (overtallig), ved Nordenfjeldske nasjonale dragonregiments Skognske kompani. 1719–1750: Nordenfjelske dragonregiment besto av: Sparbuske kompani, Værdalske kompani, Skognske kompani, Stjørdalske kompani, Guldalske kompani, N. Mel. og Søndre Hedemarkske kompani.	Jacobsen Matheson, Statius Jacob (I1810)
17213	Vor kjære Far, Grosserer Niels S. Hiorth, døde stille inat. Fredriksstad 10. December 1911. Børnene. Begravelsen foregaar fra Glemminge Kirke Lørdag 16. Kl.1. Slik lød dødsannonsen som barna satte inn i Fredrikstad Tilskuer. Den 11.desember står også bilde og nekrolog i samme avis: Grosserer Niels S Hiorth som døde Nat til igaar, var født paa Solbrække i Onsø 15de April 1825. 13 1/2 Aar gammel kom han i Butik til Drammen, hvor han arbeidet, til han i 1844 kom hit til Byen i kignende Stilling. I 1817 ansattes han i Peter Gelertsens Trælastforretning hersteds - den første Trælastforretning i nogen større Maalestok her paa Stedet. Da Grosserer Gelertsen i 1865 døde, overtok Hiorth under Firma Peter Gelertsen & Co. Forretningen som han drev til 1877. Fra den Tid har han været knyttet til Firmaet J.N.Jacobsen & Co. som Hovedbokholder. Grosserer Hiorth var en arbeidsom og dygtig Mand, ordentlig punktlig og nøiaktig i al sin Færd. Stille og lunt vandret Hiorth sin lange Livsvei. Velvillig og hjælpsom var han. Naar der opfordredes til Hjælp for en eller anden Ulykkelig, saa var Hiorth den første til at komme med sin Gave. Han Død vil bli mottat med Vemod av alle, der som i Berøring med ham. En vennesel og fredselskende mann er ikke mere, en hedersmann av den gode, gamle skole.	Hiorth, Niels Severin (I25)
17214	Vratislaus (or Wratislaus) 2 (Czech: Vratislav 2.) (d. 14 January 1092), the son of Bretislaus 1 and Judith of Schweinfurt, was the first King of Bohemia as of 15 June 1085. The royal title was merely a lifetime grant from Holy Roman Emperor Henry IV, however, and was not hereditary. Before being raised to the royal dignity, he had ruled Bohemia as duke since 1061. On his father's death in 1055, Vratislaus became duke of Olomouc. He fell out with his brother Spytihnev 2 and was exiled to Hungary. Vratislaus regained his Moravian ducal throne with Hungarian assistance and eventually reconciled with his brother and succeeded him as duke of Bohemia. Vratislaus was an ally of the Emperor Henry 4. He supported Henry in both the Investiture Controversy against the popes and the rebellions in Saxony that dominated his long reign. Pope Gregory 7, having already gained the support of Boleslaw 2 of Poland, was keen on roping in the duke of Bohemia to surround the emperor with adversaries fighting for the church. The pope confirmed Vratislaus in the privilege of wearing the mitre and tunic which his predecessors had. The pope also expressed gratitude for the regular payment of tribute to the Holy See. Vratislaus was often at odds with his brother Jaromír, the bishop of Prague, and he wore his religious vestments around the bishop to irritate him. Jaromír, for his part, ignored the creation of a new Moravian diocese by Vratislaus in 1063. Jaromir even went so far as to take by arms the relics removed from Prague to Moravia. Despite the pope's support for Vratislaus' new see, the Bohemian duke was unswayed in his loyalty to the emperor. The Saxons revolted under Duke Magnus of Saxony and Otto of Nordheim, Duke of Bavaria, in 1070 and Boleslaus of Poland attacked Bohemia in 1071. In August 1073, Henry responded with an invasion of Poland, but a new Saxon revolt drew him back in 1075. Vratislaus joined him, and they defeated the rebels on 9 June at the First Battle of Langensalza. The Bohemian troops showed conspicuous bravery. Henry then took Jaromír to Germany to be his chancellor under the name of Gebhard and Vratislaus was greatly relieved. Vratislaus also took part in the wars against the anti-kings who opposed Henry's rule and were elected by a faction of the nobility to replace him. At the Battle of Flarchheim, only through the aid of Vratislaus' contingent was the imperial army capable of overcoming the rebels of the papally-approved claimant Rudolf of Rheinfelden, Duke of Swabia. Vratislaus even succeeded in seizing Rudolf's golden sword. The golden sword was then carried in front of Vratislaus on state occasions. Vratislaus raised an army to serve in Henry's Italian campaign of 1081. In 1083, Vratislaus and his Bohemians were with Henry when they entered Rome itself. Despite his serving an excommunicated emperor, Vratislaus maintained good relations with the papacy. Nonetheless, Gregory refused to grant Vratislaus permission to use the Slavonic liturgy. Never, however, did Vratislaus link his fate with that of Henry's antipope, Clement 3. Vratislaus coveted the largely Slavic marches of Meissen and Lusatia, but, in spite of Henry's promises and Bohemian successes against the rebellious margraves, he never received them. He held Lower Lusatia between 1075 and 1086, but in 1088, with the insurrection of Egbert 2 of Meissen, Henry granted the region to Henry of Ostmark. Vratislaus was thereafter cool to Henry's military adventures. He never wavered in his loyalty, but he abstained from giving the emperor martial aid. It was a Premyslid tradition that Moravia would be entrusted to the younger brothers of the ruling prince. In Vratislaus' case, his 2 younger brothers Conrad and Otto inherited Brno and Olomouc and the youngest, Jaromír, entered the church. However, enmity grew between the brothers. It was then that Vratislaus founded the diocese of Olmütz (diocese of Olomouc), under the Archbishopric of Mainz, to counter Otto's authority within his province. Both pope and emperor took a hand in mediating the conflict, which was partially fixed with Henry's appointment of Jaromír as chancellor in 1077. In April 1085, a reichstag convened in Mainz suppressed the Moravian see, but Vratislaus later re-founded see. Jaromír protested in Rome to Pope Urban 2, but died in 1090 before a pope ruled on the matter. Sadly for Vratislaus, his last years were occupied by dynastic quarrelling. When his brother Otto died in 1086, he gave Olomouc to his son Boleslaus, which was seen to be an act against the interests of Conrad. Vratislaus raised an army against Conrad and sent it out under his other son Bretislaus. This son turned on him. Vratislaus, in keeping with Bohemian custom, designated an heir: Conrad. Thus reconciled, the two attacked Bretislaus, who fled to Hungary. Vratislaus died of a hunting wound on 14 January 1092 after a reign of thirty years. He was buried in St. Peter and Paul's Church, Vyšehrad. By (re)creation of the Bishopric of Olomouc (1063) and creation of the Vyšehrad Chapter (1070 - richly endowed, independent from the Prague bishop, subjected directly to the Holy See) and also by his obstinacy in conflict with the Prague bishop Jaromír, Vratislaus ultimately little depressed importance of bishop of Prague in domestic Bohemian politics, enabling thus more unified rule over the country for all following dukes and kings. Vratislaus's policy towards the Holy Roman Empire set an example to follow for the next (12th) century, leading ultimately to permanent elevation of Bohemia to kingdom in the beginning of 13th century. His marriage policy not only shows the rising position of Premyslids among European dynasties (Vratislaus's father Bretislaus had to abduct his wife Judith of Schweinfurt in 1019), but also set direction for his followers (as to dynastic bonds to pursue towards Poland and Hungary). Vratislaus was married 3 times. His first wife Maria died during premature childbirth. He married the second time in 1057 to Adelaide, daughter of Andrew 1 of Hungary, who died in 1061. They had 4 children: 1. Vratislaus (-1061). 2. Judith (1056/58-1086), married to Ladislaus I Herman, son of Casimir 1 of Poland. 3. Ludmila (-after 1100). 4. Bretislaus 2 of Bohemia (c. 1060–December 22, 1100), Duke of Bohemia. In 1062, Vratislaus married a third time to Swatawa of Poland, a daughter of Casimir 1 of Poland. They had 5 children: 1. Boleslaus (-1091). 2. Borivoj 2 of Bohemia (c. 1064-February 2, 1124), Duke of Bohemia. 3. Vladislaus 1 of Bohemia (-April 12, 1125), Duke of Bohemia. 4. Sobeslav 1 of Bohemia (-February 14, 1140), Duke of Bohemia. 5. Judith (c. 1066-9 December 1108), married to Wiprecht 2 of Groitzsch.	av Böhmen, Vratislav "Vratislav 2." (I4501)
17215	Vrejlev.	Pedersdatter Stagsted, Dorthe (I13532)
17216	Vrejlev.	Pedersdatter Stagsted, Dorthe (I13532)
17217	Vrejlev.	Jensen, Ansine Marie "Hvolsig" (I13549)
17218	Vrejlev.	Jensen, Ansine Marie "Hvolsig" (I13549)
17219	Vrå.	Jakobsen, Jens Uthsen (I13641)
17220	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I13642)
17221	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I13650)
17222	Vågøy Kirke ( Myrbostadkirka ). Den 19. august 1876 stod det brudlaup på Haukås i Fræna. Brura var den 19 år gamle Anna Arnesdotter Stavik, og brudgomen den 14 år eldre Halvor Nilsen. Da Anna ble pyntet til brud av svigerinnen Rønnaug Stavik, var håret til Anna for stort for brudekransen. Den måtte på, for hadde ikke bruden krans, så betydde det at bruden ventet barn. Det endte med at Rønnaug klippet vekk den ene fletten til Anna. Dermed var æren berget. Det er fortalt om dem at de hadde forskjellig lynne. Anna var kvikk, impulsiv, rask og bestemt. Halvor var tunglynt, rolig, utholdende, men også svært nærtagende og tok ikke lett imot motgang.	Family: Halvor Nilsen Magerøy / Anna Arnesdatter Stavik, "Magerøy" (F2172)
17223	Vår frelsers gravlund.	Hytten, Einar (I12312)
17224	Vår frue kirke.	Schweder, Jochum (I7175)
17225	Vår kjære far Thorvald Hugaas døde brått og uventet tirsdag 2. februar. Han begraves fra Strusshamn kirke onsdag 10. februar kl. 12.30. Skrevet av Jon Hugaas.	Hugaas, Thorvald (I4986)
17226	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17932)
17227	Våren 1290: En norsk adelsmann blir henrettet offentlig i en liten havneby i Skåne. Alv Erlingsson hadde vært Norges mektigste mann, men endte sitt liv som sjørøver. På skafottet ventet bøddelen ved siden av et stort kjerrehjul som var plassert godt synlig. Etter at Alv var blitt ført opp dit og sto ved siden av hjulet, begynte seremonien. En av kongens lokale representanter sa noen ord. Noe om kongens og Guds rettferdighet og om den dømtes forbrytelser. Alvs klær ble skåret av ham, slik at han sto naken foran folkemengden. Armene ble flettet inn mellom eikene i hjulet, horisontalt ut fra kroppen. Håndleddene og anklene ble bundet fast, slik at han ikke kunne bevege seg. Med en stålforsterket kølle som redskap begynte bøddelen systematisk og tålmodig å knuse leddene i Alvs kropp. Ett etter ett. Dersom Alv besvimte, ventet han til han våknet. Så brakk han neste ledd. Hvor lenge man kunne holde på varierte, men mange kunne holde ut i flere timer før livet gikk tapt. Det siste slaget ble gitt med en stor, firkantet klubbhammer som ble slått mot hjertet. Slik døde Alv Erlingsson i kongeriket Danmark. Alv var overhodet i adelshuset Tornberg, den mektigste familien i Norge etter kongefamilien. Men gradvis viklet han seg inn i en indre maktkamp. Etter å ha blitt politisk utmanøvrert gjorde han opprør, tapte et stort feltslag og flyktet til Sverige. Siden bli han fredløs sjørøver. Nå startet en nådeløs jakt på ham. Alvs livshistorie er en klassisk tragedie, en historie om en mann som ble fanget i et spill som var sterkere enn hans vilje. De samme kreftene som førte ham til maktens sentrum, forårsaket hans dype personlige fall, samt undergangen til et av Norges siste uavhengige adelshus. Kilde: Alv Erlingsson - Fortellingen om en adelsmanns undergang, av Tore Skeie.	Erlingsen, Alv (I4710)
17228	Våren 1903 ble han ansatt som overlærer (og inspektør) ved Kristiania 3-årige kommunale middelskole, hvor han tiltrådte 21.august.	Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
17229	Våren 1947 ble Alf Møller overflyttet til Bergbataljonen på Tvildemoen, og familien flytter til Voss.	Møller, Alf Osvald (I34)
17230	Væpner og riksråd Harnikt Henriksson er nevnt første gang 1400–1410, og er død før 10.juli 1442.	Henriksen, Hartnikt (I5990)
17231	Væpneren Jon Holteson's sønner: 1. Holte Jonsson. Nevnt 1426-1437. Død 1438? 2. Amund Jonsson Holter f.omkr.1400. Nevnt 1442-1475. 3. Gudbrand Jonsson? DN XXI nr. 634: 20.april 1490 kunngjør Anders Amundsen av våpen at han har solgt Erlend Dyresson 5 øb. i mellomste Rå og Råekra i Norderhov sogn på Romerike, som Anders hadde arvet etter sin far og farbror Gudbrand Jonsson, og at han har fått full betaling. Amund Jonsson Holter eide Rå og Råekra i Norderhov sogn på Romerike sammen med sin bror eller halvbror Gudbrand Jonsson. Gudbrand var død innen 1490, det var også hans bror Amund Jonsson på Holter, kjent i live 1442-1475, og Holte Jonsson, d. 1438.	Family: Jon Holtesen på Ænes, "Holter" / NN Jonsdatter (?) (F6102)
17232	Værket var en plass under Buen og var trolig ryddet omkring 1800.	Sigurdsen Hovde, Sigurd "Exlie" (I14859)
17233	Værne Kloster (eller Verne kloster, i middelalderen Varna) er en herregård i Rygge i Moss kommune i Østfold. Navnet er hentet fra det store vannet øst for Moss. Varna, siden Vansjø. Det har tidligere vært kongsgård og johanitteranlegg (Norges eneste og verdens nordligste). Hovedbygget var over 50 meter langt, lengre enn Håkonshallen. På Norges eldste kart er kun Sarpsborg og Værne tegnet inn øst for Oslofjorden. Et maktsentrum som hadde eiendommer helt ned mot Gøteborg. Myten skal ha det til at det ligger en gullenke nedgravet rundt klosteret, antagelig til vern mot onde krefter. Det ble lagt under kronen i 1532, og ble der frem til 1675. Den eldste delen av hovedbygningen skriver seg fra ca. 1660 og er antakeligvis bygget på murer fra klostertiden. Av klosterkirken er det i dag bare ruiner igjen. Disse ligger i hagen sørøst for hovedbygningen. Der finner man også en moderne bautastein med johanitterordenens våpenskjold og årstallene 1190 og 1532 innhugget, samt en liten hvit statue av Den ensomme nonne. Værne kloster ligger omgitt av et særpreget herregårdslandskap, med høyreiste eiketrær og flotte alléer. Her finnes også edelløvskog, med blant annet sommereik, svartor, gråor-askeskog og alm-lindeskog.	Søfrensen, Henrik (I15340)
17234	Walbeck.	av Walbeck, Heliksuinda (Heilika/Eila) (I3706)
17235	Waldemar Thranesgate 9, 1.etasje, hvor hun og datteren Elisabeth Andrea betaler kr.240,- i husleie.	Andreasdatter, Anna Elisabeth "Brinchmann" (I6222)
17236	Waldfriedhof Zehlendorf.	Frahm, Herbert Ernst Karl "Brandt" (I15985)
17237	Waldheim (Forest Home) Cemetery	Brennington, Henrietta "Vorass" (I10338)
17238	Waldheim (Forest Home) Cemetery	Eifert, Elizabeth "Vorass" (I10340)
17239	Waldheim (Forest Home) Jewish Cemetery	Vorass, Georg Louis (I10147)
17240	Waldheim (Forest Home) Jewish Cemetery	Rabe, Louise "Vorass" (I10339)
17241	Waldheim Jewish Cemetery.	Zinow, Johanna Sophia Christine "Vorass" (I8789)
17242	Waldheim Jewish Cemetery.	Vorass, Georg Johann Karl (I10125)
17243	Waldheim Jewish Cemetery.	Pamperien, Lydia (I10688)
17244	Waldheim Jewish Cemetery.	Pamperien, Bertha (I14177)
17245	Wantage	av Wessex, Ethelred (Aethelred) "Ethelred 1." (I4933)
17246	Was born in her parent's home at 428 8th Ave.	Pamperien, Elisabeth Carolyn "Schultz" (I10425)
17247	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5899)
17248	WAYNE'S OBITUARY U.S. Veteran Wayne Nygard went to be with his Lord and Savior on May 10, 2021 at home with his loving wife, family, and Hospice by his side. Wayne Lyle Nygard was born in Grafton, ND on December 31, 1950 to Johnny and Myrtle Stella (Skrogstad) Nygard. Wayne attended Tiber School District No. 77 for 5 years, then transferred to Edinburg Public School, where he graduated. Wayne proudly served his country in the Air Force for 4 years. He worked as a missile electrician on the guidance system for the Hound Dog missile. Wayne was grave digger for 26 years and hobby farmer over 40 years. At age 50, he began working for Thrivent Financial for Lutherans as a financial representative, where he thoroughly enjoyed helping others. Wayne met the love of his life, Elin Jerstad, at a Bible study picnic in Cavalier. He knew quickly Elin was the one, but she took some convincing. They were married on March 7th, 1981 and recently celebrated their 40th wedding anniversary. Wayne was a faithful servant of the Lord: teaching Sunday school, serving though pulpit fill, sitting on the church council, leading others to faith in Jesus, and helping those in need. Adherence to the scriptures was very important pertaining to every aspect of life. He boldly shared his faith. Wayne had a deep passion for the great outdoors. Gardening, berry-picking, hunting, and raising farm critters brought him much joy. He was a dynamic storyteller and historical reference. Wayne loved learning and teaching. He was active in his community in multiple ways, including 4-H, school field trips, and community service projects. Wayne took pride in his Norwegian heritage, promoting it through Sons of Norway, lyceums at area schools, and carrying out family and holiday traditions. He was known for his cookies, breads, and pies, which he loved to share with others. Wayne is survived by his wife, Elin, daughter Anne Kristine (Jack) Hanks, son Jon Nygard, and daughter Tina (Scott) Stockdill, granddaughter Eliana Hanks, sister Joyce Nygard, brother Rodney (Jan) Nygard, sister-in-law Adriana Nygard, many nieces and nephews, as well as honorary daughter Betty Hurst, and honorary grandsons Jason Hurst, Daniel Hurst, Cody (Mariah) Ellis, and Xavier Ellis. Wayne was preceded in death by his parents and brother Clinton Nygard. Funeral services will be Saturday, June 5, 2021 at 1:00 PM at Grace Free Lutheran Church of Edinburg, ND. Military rites will be provided by the Edinburg American Legion and the U. S. Air Force Honor Guard. Inurnment will be at Odalen Lutheran Cemetery.	Nygard, Wayne Lyle (I11317)
17249	Wefsens Præstegaard.	Olsen Broch, Johan Jørgen (I6999)
17250	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I12782)