


Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 17,251 to 17,300 of 17,413
# | Notes | Linked to |
---|---|---|
17251 | Welf 1 (died 6 November 1101, Paphos, Cyprus) was Duke of Bavaria from 1070 to 1077 and from 1096 to his death. He was the first member of the Welf branch of the House of Este. In the genealogy of the Elder House of Welf he is counted as Welf 4. Welf was the son of Marquis Azzo 2 of Este and his wife Kunigunde of Altdorf. When Welf's maternal uncle, Welf, Duke of Carinthia (also known as Welf 3), died childless, Welf inherited his property. Welf married Ethelinde of Northeim, daughter of Otto 2, Duke of Bavaria. Although the Marquis of Este, guided by his cousin Matilda, continued firm in the pope's interests, his son Welf, who had succeeded to the Bavarian states, and whose views were more immediately directed to Germany, supported the emperor. When his father-in-law, Duke Otto had become an enemy of King Henry 4 and forfeited his duchy, Welf remained loyal to the king. In compliance with Henry's commands, he repudiated and divorced his duchess, Ethelinde, and soon thereafter (in 1070) he was rewarded for his fidelity by being appointed Duke of Bavaria in Otto's stead. This event took place at Goslar in 1070, when the States of Bavaria submitted quietly to the newly made duke, who was the representative of one of the most ancient families in the province. His repudiation of the duchess, which could have been considered an act of injustice, does not seem to have been held against him. During the Investiture Controversy, however, Welf changed sides, turning against the emperor — supporting Pope Gregory 7 as well as lending his support for the election of Rudolf of Rheinfelden as anti-king in March 1077. Pope and emperor were superficially reconciled in 1076, but the following year saw them again engaged in active hostilities. Henry, in consequence of these repeated acts of rebellion, declared Welf deposed in his newly acquired duchy. However, supported by his faithful Bavarians, and aided by his father in Italy, Welf was able to maintain his place, and openly defy the ban of the empire in May 1077. Welf joined the discontented princes who supported the standard of Rudolph, at a time when any who refused to follow the pope's direction could expect to be excommunicated by the church — a potent and effective threat in the social and political conditions of the time. However, Gregory died in 1085 and his successors took a less intensive part in the affairs of Germany. Welf, though still adhering to the party of the church, began to relax in his exertions to maintain the anti-king. In 1089, Welf's son Welf married Matilda of Tuscany, thus strengthening relationships with the pope. However, after the younger Welf divorced Matilda in 1095, Welf made amends with King Henry 4 and was reconfirmed in his position as Duke of Bavaria. After the divorce, in 1070, from his first wife, Welf married Judith of Flanders, daughter of Baldwin 4, Count of Flanders, and the widow of Tostig Godwinson, Earl of Northumbria. After the death of his father Azzo in 1097, Welf tried to acquire his father's property south of the Alps, but did not succeed against his younger half-brother Fulco. In 1099, Welf joined what would become known as the Crusade of 1101, along with William 9 of Aquitaine, Hugh of Vermandois and Ida of Austria. His main success was to prevent a clash between fellow Crusaders, who had been pillaging Byzantine territory on their way to Constantinople, and the Byzantine emperor's Pecheneg mercenaries. The Crusade itself, entering Anatolia, ended disastrously; after passing Heraclea in September, Welf's Bavarians — like other crusader contingents — were ambushed and massacred by the Turkish troops of Kilij Arslan 1, the Seljuq Sultan of Rûm. Welf himself escaped the fiasco, but died on his way back in Paphos, Cyprus, in 1101 and was buried in Weingarten Abbey. He was succeeded as Duke of Bavaria by his son Welf. | av Bayern, Welf "Welf 4." (I1345)
|
17252 | Welf 2, or Welfhard, called Welf the Fat, was duke of Bavaria from 1101 until his death. In the Welf genealogy, he is counted as Welf 5. Welf was the oldest son of Welf 1, Duke of Bavaria, and his wife Judith of Flanders. In 1089, he was married to Matilda of Tuscany, who was 26 years older, in order to strengthen the relation between his family and the pope during the Investiture Controversy between king and pope. During King Henry 4's Italian campaign of 1090, Welf and Matilda fought against the King. Since Matilda had secretly transferred her property to the Church before her marriage, Welf left her in 1095 and, together with his father, changed sides to King Henry 4, possibly in exchange for a promise of succeeding his father as duke of Bavaria. After his father's death in 1101 Welf indeed inherited the office of duke of Bavaria. He continued his alliance with the kings; he did not remarry and died childless in 1120. Welf was buried at Weingarten Abbey. | av Bayern, Welf (Welfhard) "Welf 2."/"Welf 5." (I1368)
|
17253 | Welf styrte flere land i det sødre Rhinland og i Bayern, og hans familie ble politisk sterke når hans datter Judith giftet seg med Louis 1. Han er nevnt kun en gang, og det er nettopp ved dette bryllupet i 819. | av Bayern, Welfhard (Welf) "Welf 1." (I3717)
|
17254 | Wellshill Cemetery. | Hiorth, Thekla "Campbell" (I9777)
|
17255 | Wennerbeck. | Iversdatter Wenn, Abigael "Wennerbekk" / "Ildjernet" (I7324)
|
17256 | Werner beskrives som en riktig jernbane-nerd som kunne kjøreplanene utenat. | Hartig, Werner Ernst Max Albert (I633)
|
17257 | West Mountain Cemetery. | Sivertsen Skrogstad, Mathias (I2262)
|
17258 | West Mountain Cemetery. | Hansen Skrogstad, Ole (I2306)
|
17259 | West Mountain Cemetery. | Poulsdatter Erlien, Sigrid "Skrogstad" (I2411)
|
17260 | West Mountain Cemetery. | Olsen Skrogstad, Hans (I2413)
|
17261 | West Mountain Cemetery. | Poulsdatter Erlien, Marit "Skrogstad" (I3012)
|
17262 | West Mountain Cemetery. | Skrogstad, Sigurd Paul (I3014)
|
17263 | West Mountain Cemetery. | Skrogstad, Howard O. (I8423)
|
17264 | West Mountain Cemetery. | Flom, Mabel "Skrogstad" (I10215)
|
17265 | West Mountain Cemetery. | Skrogstad, Sharon Dianne "Sprague" (I10226)
|
17266 | West Mountain Cemetery. | Olson, Marian N. "Skrogstad" (I8421)
|
17267 | West Mountain Cemetery. | Skrogstad, Marvin K. (I16559)
|
17268 | West Nidaros Lutheran Church Cemetery. | Linge, Marlene D. "Nelson" (I14656)
|
17269 | West Sinai Lutheran Cemetery. | Torsnes, Ingeborg Eline "Nelson" (I7814)
|
17270 | West Sinai Lutheran Cemetery. | Nilsen Sværen, Tor "Nelson" (I1771)
|
17271 | West Sinai Lutheran Cemetery. | Nelson, Nels (I7815)
|
17272 | West Sinai Lutheran Cemetery. | Nelson, Melvin (I7825)
|
17273 | West Sinai Lutheran Cemetery. | Nelson, Thea "Stromme" / "Harvey" (I14593)
|
17274 | West Sinai Lutheran Cemetery. | Stromme, Charles Herman (I14594)
|
17275 | West Sinai Lutheran Cemetery. | Harvey, Leonard Arthur (I14595)
|
17276 | West Sinai Lutheran Cemetery. | Nelson, Andrew (I14596)
|
17277 | West Sinai Lutheran Cemetery. | Larson, Ida "Nelson" (I14597)
|
17278 | West Sinai Lutheran Cemetery. | Nelson, Marlene Betty "Donnenwirth" (I14599)
|
17279 | West Sinai Lutheran Cemetery. | Nilsen Sværen, Sjur "Svaren" (I1773)
|
17280 | West Suburban Hospital. Dødsårsak: Pneumonia; nephritis; arterosclerosis. | Schultz, Frederick (I10411)
|
17281 | Westfield | Wrege, Charles Walter (I9976)
|
17282 | Wheaton Cemetery. | Marx, Robert Wilbur (I10377)
|
17283 | Wheaton Cemetery. | Grosser, Raymond William (I10409)
|
17284 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5902)
|
17285 | Wien gård. | Family: Mauritz (Mouridtz) Schweder / Marie Christine Nielsdatter Wisløff, "Schweder" (F3377)
|
17286 | Wikipedia er et wiki-basert leksikon eller encyklopedi som ble startet 15. januar 2001 av Jimmy Wales og Larry Sanger. Det utgis av den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation, som er basert i USA under en fri lisens - GFDL noe som gir stor grad av frihet til å redigere og videreformidle innholdet. Prosjektet var ment som et søsterprosjekt til Nupedia, men uten så streng kvalitetskontroll. Det spesielle med Wikipedia er at hvem som helst når som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel. Norsk Wikipedia ble først opprettet 26. november 2001 med adressen no.wikipedia.com, og var blant de første utgavene som ble opprettet. | Source (S754)
|
17287 | Wilhelm og Maren fikk 4 barn. | Family: Wilhelm (Willum) Friman / Maren Petersdatter Arentz, "Koren" / "Friman" (F1340)
|
17288 | Wilhelmine bor hos sin søster Caroline og svoger Walløe. | Hjorth, Mathilde Wilhelmine (I983)
|
17289 | Willem Coucheron hadde også overledelsen av befestningsarbeidene på Kristiansten. Det er blant annet nevnt at - Generalkvartermester Willem Coucheron - i begynnelsen av mai 1664 inspiserte arbeidet med festningen. Under oppholdet i Halden skal kaptein Coucheron ha lagt den første planen for det som senere ble til Fredriksten festning. Han skal også ha laget et - afrids - (tegning) som ble sendt til København og som kong Frederik 3. approberte 28.juli 1660. Senere i 1660-årene laget Willem Coucheron flere forslag og riss til festningen, og det mest kjente er det såkalte - Perffeckte Caerte van Ffrederickstyns Ffesstinge - datert 2.februar 1667. Det viser den indre kjernen av Fredriksten festning, med de 5 bastionene som står der den dag i dag. De første festningsanlegg ved Halden ble anlagt under Hannibalsfeiden 1644-1645. Under krigen 1657-1660 ble disse festninger angrepet 3 ganger av svenskene. I 1660 ble det bestemt at Haldens festninger skulle avløses av en permanent festning, som fikk navnet Fredriksten. Grunnsteinen ble lagt 1661, og den indre festning fullført i løpet av de følgende 10 år, etter generalkvartermester Wyllem de Coucherons plan. Fra Haldens nettsider 2002: Fredriksten festnings historie går tilbake til år 1644 da de første provisoriske forskansninger ved Halden ble påbegynt. Ved freden i Roskilde 26.februar 1658, ble som kjent, Bohuslän med Bohus festning, avstått til Sverige. Halden og nærliggende distrikter ble liggende utsatt til, tett ved den nye grensen. Stridighetene, som igjen oppsto mellom Norge og Sverige i perioden 1658-1660, var så harde at dette klargjorde behovet for sterkere befestninger. I 1660 utstedte Fredrik 3. et kongebrev om bygging av et sterkere festningsverk som skulle bære navnet Fredriksten. Den 16.september 1658 rettet den svenske oberst Harald Stake over Idd det første angrep på Halden. De kamper som derved ble innledet, viste at det var nødvendig å befeste byen. Tønne Huitfeldt gikk til en systematisk befestning av Halden, og da svenskene 1.januar 1660 for tredje gang kom tilbake, var betydelige arbeider utført. Umiddelbart etter fredsslutningen ble det fastsatt ved kongebrev av 28.juli 1660 at Haldens befestninger skulle avløses av en permanent festning, som fikk navnet Fredriksten. Grunnstenen ble dog først lagt i 1661, og de følgende 10 år ble den indre festning fullført av mester Fabian Stang. Planen var laget av generalkvartermester Willem Coucheron. Hovedverkene står den dag i dag: Bastionene Kongen, Dronningen og prins Christian og halvbastionene Dragen og Prins Georg. Østre og Vestre Ravelin foran portene ble foreløpig utført som palisaderinger. Befestningene om byen, som 1665 fikk navnet Fredrikshald, brant for den vesentligste del ved bybrannen 1667, men da krigen 1674-1675 atter stod for døren, ble palisadene gjenreist av Peder Olufssøn Nordmann som lot utføre en rekke nye anlegg. Etter fredslutningen i 1679 begynte en sterk byggeperiode som varte til 1701. Også i Kristiansand og ved Vinger ble det tegnet nye festningsanlegg, i tillegg utarbeidet Coucheron reguleringsplaner for bl.a. Bragernes (Drammen), Skien og Fredrikstad. | Coucheron, Willem (Wÿllem) "Cuchron" (I2886)
|
17290 | Willem Coucheron tilhørte en fransk adelig slekt. Som den første av slekten kom han til Norge i juni 1657. Det står om en annen offiser som kom til Norge sammen med Willem Coucheron, Ahasverus de Créqui, at han var protestant. Hans far, eller muligens hans farfar, reiste etter alt å dømme fra katolikkenes forfølgelser av hugenotter i Frankrike, og vi må tro at Ahasverus de Créqui - til tross for sitt franske, adelige opphav - ville vært på linje med både danskekongen og Carl 11. når de viste slik sterk uvilje mot Ludvig 14. | Coucheron, Willem (Wÿllem) "Cuchron" (I2886)
|
17291 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I87)
|
17292 | William og Cora har disse barna registrert hos seg i 1940: William Greene, 16 yrs, Male. Harlan Greene, 13 yrs, Male. Curtis Greene, 11 yrs, Male. Graydon Greene, 9 yrs, Male. Joanne Greene, 5 yrs, Female. Roger Greene, 4 yrs, Male. Sandra Greene, 2 yrs, Female. Carol Greene, 0 yrs, Female. | Greene, William Austin (I13283)
|
17293 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I87)
|
17294 | Willow Creek Lutheran Cemetery. | Torbjørnsen Lille Linge, Johannes (I359)
|
17295 | Willow Creek Lutheran Cemetery. | Roarson, Martha "Linge" (I14617)
|
17296 | Willow Creek Lutheran Cemetery. | Linge, Tunice G. (I364)
|
17297 | Willow Creek Lutheran Cemetery. | Nesheim, Delia "Linge" (I14637)
|
17298 | Willow Creek Lutheran Cemetery. | Linge, Theodore Gaylon (I14638)
|
17299 | Willow Creek Lutheran Cemetery. | Linge, Marvin E. (I365)
|
17300 | Willow Creek Lutheran Cemetery. | Linge, Hazel Jolanthe "Berg" (I368)
|