Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 17,401 to 17,413 of 17,413

#	Notes	Linked to
17401	Østistu, Strandanesset.	Strand, Åge Olai Fredriksen (I14785)
17402	Østre Gausdal er et åpent dalføre med en bred dalbunn. Bebyggelsen går ganske høyt oppover i lien, og et stykke opp i denne ligger Vålen med et vidt utsyn over dalen fra nordvest til sør. Vålen (uttales Vole med tykk L) er en av bygdens eldste gårder. Den har vært et gammelt tingsted, og var også gjestgivergård. Det var ikke mange gjestgivergårder i Gudbrandsdalen i siste halvdel av 1600-årene. Det var bare Lille-Hammer i Fåberg, Vålen i Gausdal, Jevne i Øyer, Lidstad i Fron og Østre Forbrigt i Kvam. I 1625 eide Stener Olsen 1/2 hud i Vålen og bodde der. Hans fars part var samtidig gått ned til 1 1/2 hud. Fra skatteregnskapene på Vålen: 1630: Peder Vålen. 1631: Stener og Peder Vålen. 1632: Stener Vålen. 1633: Peder Vålen. 1635-1652: Marthe Vålen. I 1632 bodde han fremdeles på Vålen, men har flyttet til Nordre Stene før 1635.	Olsen Stene, Stener "Vålen" (I25640)
17403	Østre gravlund.	Brinchmann, Louise "Severeide" (I6203)
17404	Østre Kjærstad.	Larsdatter Florud, Elen "Kjærstad" / "Grøstad" (I9337)
17405	Østre Kjærstad.	Hansen Kjærstad, Ole (I9338)
17406	Østre Kjærstad.	Hansen Kjærstad, Ole (I9338)
17407	Øverland er en navnegård i Haslum sogn i Bærum kommune i Akershus. Navnet Øfraland, den øverste gård, skrives Æfra land 1347, Æfraland i Rødeboken 1398, Offuerlandt 1578, Øffueland 1594, Øffverland 1723. Uttales ø'velann. Gården ligger høyt, men under åsen, som på nordvestsiden hever seg betydelig over gården. Øverland var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Hans Gundersen oppføres fra 1661. Han var sønn av Gunder Mogensen Fornebu, og han ektet enken efter Olav Nilsen, men er senere gift med Anne Kristofersdatter. Hans Gundersen var lensmann i Østre Bærum en tid. I 1661 var eierforholdet nøyaktig: Krongods 1 1/2 skippund salt, Oslo hospital 1/2 skippund salt, brukeren 1 fjerding salt av Quispring, og av Haffuorump 1 fjerding salt, samt av Huolle skog 1 riksdaler landskyld. En liten part, 3 høns, tilhørte 1625 Nesøgodset, gikk derpå over til Knut Frantzen 1663 og derpå til Bærums verks eiere. Skifte efter Hans Gundersen holdtes 1687, og det viste seg da at han foruten parter i Øverland eide 1 fjerding tunge i Holmen i Aker, som han hadde fått ved skiftet efter faren 1681. Der var en betydelig formue, som den eneste datter Marte arvet sammen med moren. Enken Anne satt med det hele til 1691, da hun måtte skifte med datteren, fordi hun skulle gifte sig igjen. Ved skiftet opplyste hun at det i den ved forrige skifte fremkomne arvesum 871 riksdaler, var innbefattet 6 limovner kalk a 17 lester, verdi 76 riksdaler, som hadde blitt liggende ved stranden og var ødelagt. Dessuten var det en del - uerholdelig gjæld - slik at arvesummen ble redusert til 743 riksdaler. - Om Holmen i Aker: Faren, Gunder Mogenssen Fornebo, hadde allerede i 1647 tilpantet seg 1 fjerding i Holmen av Hans Økeren. I 1651 oppføres han som eier av 17,5 lispund i Holmen, foruten parter i Oppen og Enger. Gunders eldste sønn, Hans Gundersen Øverland, løste ut sine søsken så han ved sin død i 1687 eide de 17,5 lispund som faren hadde hatt. Ved skiftet 2.august 1687 fikk enken, Anne Christophersdatter, utlagt 6 1/4 lispund og deres eneste barn, datteren Marte Hansdatter, de øvrige 11 1/4 lispund. Anne Christophersdatter giftet seg igjen og hennes nye ektefelle, Peder Jensen Øverland, fikk hennes part, og solgte ved skjøte 26.mai 1699 sin part til rittmester Treubler. Treubler fikk også kjøpt Marte Hansdatters part, fra hennes formynder, ved skjøte 9.november 1701, og eide dermed hele Holmen. Imidlertid ble det anlagt odelssak mot rittmesteren av Marte Hansdatters ektemann Even Haagensen Frøen. Ved underrettsdom av 18.april 1708, stadfestet ved lagtingsdom 27.juni 1708 og ved overhoffrettsdom av 14.februar 1709 ble Even Haagensen, på sin hustrus vegne, kjent berettiget til å løse inn de 11 1/4 lispund mot å betale 936 riksdaler. Allerede ved skjøte 23.juli 1707 hadde Even Haagensen kjøpt de 6 1/4 lispund av Peder Jensen Øverland, som denne hadde fått av sin hustru, men som tidligere nevn var solgt til Treubler. Ved transport av 22.august 1704 hadde Peder Øverland nemlig fått skjøtet på denne parten tilbake. Etter dommen solgte endelig rittnester Treubler også resten av gården (1 skippund 2,5 lispund) ved skjøte 3.oktober 1709 til Even Haagensen, som dermed hadde samlet Holmen på sin hånd.	Gundersen Fornebu, Hans "Øverland" (I15792)
17408	Øvre-Hovde ble delt etter far Høljes død i 1705. Ole fikk den norlige parten, som ser ut til å ha fått navnet Nordre-Hovde. Bruker fra omkring 1704, eier fra 1707, er Ole Høljesen. Det var skifte i 1706 etter Sønnev. Bruttoformuen var 93 riksdaler 3 ort, nettoformuen var 83 riksdaler 8 ort. Boet eide vel 1 tønne i Øvre-Hovde, og eiendommen ble verdsatt til 45 riksdaler, en heller lav takst. Året før var eiendommen taksert til 60 riksdaler. Var det få eller manglende hus på den nye eiendommen? Med i skiftet var denne buskapen: 4 kyr til 16 riksdaler, 2 kviger, 1 vetrung, 12 sauer, 6 lam og 1 geit. Etter matrikkelutskriften fra 1723 eide Ole med sin søster 3 tønner i gården. Da det ble skiftet etter Søve i 1740 eide boet 2 tønner, og taksten var 200 riksdaler. Bruttoformuen i boet etter Søve var 239 riksdaler 3 ort 6 skilling, nettoformuen var 166 riksdaler 1 ort 11 skilling. Denne buskapen var med i skiftet: 1 brun 5-års gammel hest til 8 riksdaler, 1 ku til 4 riksdaler, 1 kvige, 2 vetrungskviger, 4 sauer, 2 lam og 2 geiter. Basert på størrelsen av buskapen, er det trolig at Ole og Søve hadde gitt fra seg storparten av driften. Odelsgutten Gunleik løste inn 1/2 tønne i 1742, og pantsatte straks etter 1,5 tønne, så Ole må ha tatt kår før dette.	Høljesen Hofde, Ole (I18463)
17409	Øystein Halvdansson (Eystein fjert) levde i tiden rundt 730 e.Kr. og var, i henhold til Snorre Sturlasons Ynglingesagaen, småkonge over Vestfold og Romerike. Han var sønn av Halvdan Kvitbein og Åsa Øysteinsdotter og ble gift med Hild Eiriksdotter, datter til Eirik Agnarsson, småkonge i Vestfold. Deres sønn var Halvdan Øysteinsson, også kalt for den gavmilde. Øystein arvet av sin far Solør, store deler av Hedmark, Toten, Hadeland og en del av Vestfold. Etter at svigerfaren Eirik Agnarsson døde sønneløs arvet Øystein også resten av Vestfold. Snorre forteller at Øystein dro på plyndringsferd til Varna (Rygge i nåværende Østfold) og tok med seg alt av husdyr og verdisaker. Kongen av Varna het Skjold og var etter sigende var «en stor trollmann». Da Skjold kom til stranda og så Øysteins seil vinket han med kappen sin og blåste inn i den. Trolldommen fikk asen (råbommen) på nabobåten til Øysteins skip til å slå ham over bord. I sjøen druknet Øystein og det ble hans bane. Liket ble berget og ført til Borre, hvor det ble hauglagt.	Halvdansen, Øystein (I3589)
17410	Øystein het Adils sønn, som deretter rådde over Sveavelde. I hans dager falt Rolv Krake i Lejre. Den tida var det mange konger som herjet i Svavelde, både daner og nordmenn. Mange av dem var sjøkonger, de hadde stor hær og ikke noe land. Bare den kunne med rette kalle seg sjøkonge som - aldri sov under sotet tak og aldri drakk i årekroken. Solve het en sjøkonge som var sønn til Hogne på Nærøy, han herjet i austerveg da og hadde rike i Jylland. Han seilte til Svitjod med hæren. Kong Øystein var da på veitsle i ei bygd som heter Lovund, dit kom kong Solve uventet ei natt, han kringsatte huset kongen var i, og brente ham inne sammen med hele hirden. Så seilte Solve til Sigtuna og krevde å bli mottatt som konge å få kongsnavn, men svearne samlet hær og ville verge landet, det ble et slag så stort at det er sagt at det ikke endte på 11 dager; kong Solve seiret, og så var han konge over Sveavelde i lang tid, helt til svearne sveik ham, og han ble drept. Fra Ynglingesagaen: 30. Øystein heitte son aat Adils, som deretter raadde for Sviavelde; i hans tid fall Rolv Krake i Leidra. I den tid herja kongar mykje i Sveivelde, baade danir og nordmenn. De var mange sjøkongar som raadde for mykje folk, men hadde ikkje land. Berre den totte dei med full rett heitte sjøkonge, som aldri sov under sotut aas og aldri drakk i peiskroken. 31. Det var ein sjøkonge som heitte Solve, som hans Hogne paa Njardøy (100); han herja daa i Austerveg, men hadde eit rike i Jylland. Han styrde med folke sitt til Svitjod. Kong Øystein var nett i gjestebod i ei bygd som heiter Lovund (101); der kom kong Solve uventande paa han og kringsette huse og brende han inne med heile hirdi hans. So fór Solve til Sigtun og bad um kongsnamn og at dei skulde taka mot han, men sviane samla ein her og vilde verje lande mot han, og de vart so stort slag der, at de er fortalt, at de fekk ikkje slutt paa 11 døger. Daa vann kong Solve, og daa var han konge yvi Sviavelde ei lang tid, til dess sviane sveik han og han vart drepin der. So segjer Tjodolv: Øystein veit eg enden fann paa live i Lovund, so lagnaden vilde. Og juten, kvad dei, inne brende stor-kongen med svia-menn. Den som skogen snøyder av (102), paa hovdingen fauk i heimen hans eigin, daa den trauste timber-stogo, av kjempur full yvi kongen brann. Forklaringer: (100) Njardøy er Nærøyi utanfor Namdalen. (101) Lovund er vel de same som Laghunda hundari i Fjardrundaland, der de var ein gamal kongsgard, Laghundsberg, no Landsberga. (102) Elden.	Adilsen, Øystein (Eystein) (I3759)
17411	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I8016)
17412	Øystein Trondsson Hardråde ble født omkring 668 i Nidaros - døde omkring 710 og var småkonge over Hedmark og Oppland. Det hevdes at han var sønn av Thrond den gamle Haraldson fra Hålogaland og Ragnhild Sigurdsdatter. Øystein Trondsson Hardråde var far til Åsa, som var gift med Halvdan Kvitbein og han var også far til kong Hogne Øysteinsson. Fra Snorre: Øystein, kongen til opplendingane, som sume kalla den mektige, men somme den ille, herja i Trøndelag og la under seg Øynafylket og Sparbyggjafylket; han sette son sin over dei; men trønderane drap han. Kong Øystein fór andre gongen på hærferd til Trøndelag og herja rundt omkring og la under seg; då spurde han trønderane kven dei helst ville ha til konge, trælen hans, som heitte Tore Fakse, eller hunden hans, som heitte Saur. Dei tok hunden, av di dei trudde at dei så skulle rå seg meir sjølve; dei lét seida tre manns vit i hunden, og han gøydde to ord og tala det tredje. Dei gjorde halsband og ei lekkje av sølv og gull; og straks det vart sølut, så tok hirdmennene hans og bar han på herdane sine. Det vart stelt til eit høgsete åt han, og han sat på ein haug, liksom andre kongar; han budde på Inderøya og hadde setet sitt der det heiter Sakshaug. Det er fortalt at han fekk banen sin av di det kom vargar og tok på buskapen hans, og hirdmennene eggja han til å verja feet. Han gjekk ned av haugen og fór dit som vargane var; men dei reiv han sund straks. Mange andre forunderlege ting gjorde kong Øystein med trønderane. For denne herjinga og ufreden flydde mange hovdingar, og mykje folk flydde frå odelsgardane sine. Kjetil Jemte, són til Onund jarl frå Sparbu [3]fór aust over Kjølen, og ein heil brote folk med han; dei bygde store bygder der det sidan heiter Jemtland. Soneson til Kjetil var Tore Helsing; han fór for ei draps-sak frå Jemtland og aust over til skogane som der ligg, og bygde; og dit søkte mykje folk med han. Dette landet kallar dei Helsingland.	Trondsen på Oppland, Øystein (I4596)
17413	Øysten må ha levd omkring ca.830. Hans far skal ha vært Ivar Opplendingajarl, sønn til Håkon Gamle og sønnesønn til Gor. Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga: Det er fortalt at Orknøyene ble bygd i de dager da Harald Hårfagre var konge i Norge; før hadde det vært vikingbåle der. Den første jarlen på Orknøyene het Sigurd; han var sønn til Øystein Glumra, og bror til Ragnvald Mørejarl... Kilder: Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 10. Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 96. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 279. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 76.	Ivarsen, Øystein (Eystein) (I4566)