Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 2,001 to 2,050 of 16,597
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 2001 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I20909)
|
| 2002 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I20911)
|
| 2003 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I13208)
|
| 2004 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10272)
|
| 2005 | Betty og Haagen giftet seg høøsten 1961. Moren Astri fortalte om at de planla bryllup i brev den 3.oktober 1960. | Family: Haagen Bergh Ringnes / Betty Frisak, "Ringnes" / "Sem" (F427)
|
| 2006 | Betty og Ragnar giftet seg på sorenskriverkontoret i Porsgrunn 19.september 1955 klokka 12. Forlovere var venner fra Oslo kunstmaler Thorstein Rittun og Haagen Ringnes. Sistnevnte ble senere Bettys andre ektemann. Moren Astri skriver: Betty hadde lysblå kjoledrakt (av rips) med liten hatt i samme stoff, og en deilig bukett av mørk-røde-roser, og Ragnar hadde mørkblå nydress. | Family: Ragnar Sem / Betty Frisak, "Ringnes" / "Sem" (F426)
|
| 2007 | Betty var russ i maidagene 1951. Mor Astri beskriver 17.mai-russepiken sin med rødrutet Lille-Martine-kjole, rød bolerojakke med påsydd hvit ugle på ryggen, lue og stokk. Det var uniformen det året. | Frisak, Betty "Ringnes" / "Sem" (I712)
|
| 2008 | Beverly M. Galandak formerly of Arlington Heights. Visitation for Beverly M. Galandak (nee Larsen), 85, of New Smyrna Beach, Fla. for 22 years, will be from 9 a.m. until the time of the service at 10 a.m. Wednesday, at Countryside Funeral Home, 333 S. Roselle Road, Roselle. Burial will be in Acacia Park in Chicago. Born March 31, 1918, in Chicago, she passed away Friday, June 10, 2005, in Florida. She was the beloved wife of the late John; loving mother of Doren (Robert) Petersen of Schaumburg; cherished grandmother of John and Ken (Christine) Petersen; proud great-grandmother of Jennifer; dear sister of Robert (Lillian) Larsen and the late Shirlee (the late Bill) Schuessler. Published in Chicago Suburban Daily Herald on June 14, 2005. | Larsen, Beverly Margaret "Galandak" (I1283)
|
| 2009 | Bevisligt begynder stamtavlen med lensmand på Skanderborg Slot Jens Juel til Ugelstrup i Ulvborg Herred (først omtalt 1410), der var fader til Palle Juel (levede 1454) og til lensmand på Økloster Iver Juel til Ugelstrup og Astrup (død 1468). Palle Juels efterslægt, der forlængst er uddød ejede Åbjerg gennem mange generationer; en af hans ætlinge gav Juellingsholm dets navn. Mest kendt af hans linje blev rigsråd Jens Juel til Kjeldgård (1580-1634), der 1618-29 beklædte stillingen som statholder i Norge, hvor hans navn især knyttedes til omordningen af det norske hærvæsen og bjergværkerne. Blandt Iver Juels sønner skal her nævnes Ribe-bispen Hartvig Juel (død 1500) og Palle Juel til Udstrup og Ugelstrup, fra hvem hele den nulevende slægt nedstammer. Sidstnævnte var farfader til de to brødre, landsdommer Palle Juel til Pallesbjerg, Udstrup og Strandet, hvis sønnesøn var viceadmiralen Børge Juel til Lungegård (død 1653), og lensmand på Århusgård Jens Juel til Alsted (død 1563), der tjente som skibschef under Peder Skram. Med hans sønnesønner, landsdommer i Jylland, senere rigsråd Erik Juel til Hundsbæk (1591-1657), der under Kalmars belejring fik en hest skudt under sig, og lensmand på Bergenhus Jens Juel til Lindbjerggård (1594-1636), som var brødre, delte slægten sig i de to endnu blomstrende hovedlinjer. Erik Juels ældste søn, oberstløjtnant Claus Juel til Vosborg (1621-1673), var fader til guvernør i Trankebar Axel Juel (1655-1720), hvis sønner døde unge, og til den ugifte kommandant i Glückstadt, generalløjtnant Erik Juel (død 1742), der 1710 førte regiment i slaget ved Helsingborg. Den næstældste søn, Peder Juel til Hundsbæk (1623-1656), der kun efterlod en datter, var 1647-55 dansk resident i Stockholm, hvor han havde det særlige hverv at holde øje med Corfitz Ulfeldts intriger; hans indberetninger og private korrespondancer herfra var overordentlig omfangsrige. Det blev hans to yngre brødre, søhelten Niels Juel (1629-1697) og statsmanden Jens Juel (1631-1700), som kom til at kaste glans over den gamle slægt. Sidstnævnte blev ved patent af 10. december 1672 ophøjet i friherrestanden, samtidig med, at han oprettede baroniet Juellinge. Hans eneste søn døde ung, en datter, baronesse Sophie Cathrine (1666-1706), bragte baroniet til sin mand, etatsråd Frederik Vinds slægt. Søhelten Niels Juel ægtede Margrethe Ulfeldt, der 1690 var medstifter af Roskilde Adelige Jomfrukloster, hvis ene patron stedse har været et medlem af slægten Juel. Deres eneste søn, amtmand over Københavns Amt, etatsråd Knud Juel til Tåsinge (1665-1709), bestemte i sit testamente, at Tåsinge skulle oprettes til et stamhus (fundats 1. maj 1711, nyt stamhusbrev 18. februar 1767). Blandt hans mange børn skal nævnes den barnløse, ældste søn, stamhusets første besidder, oberst, kammerherre Niels Juel (1696-1766), der var en dygtig og sjælden fremsynet jorddrot og dertil stor ynder af videnskab og kunst, som i hans tid dyrkedes på Valdemar Slot af en kreds af sangere, musikere og skuespillere, kammerherre Jens Juel (1707-1774), der 15. januar 1768 oprettede stamhuset Lundsgård, som overgik til hans eneste barns, Elisabeth Juels, ægtefælle, grev Christian Ahlefeldt-Laurvigens slægt, og endelig den af sønnerne, der fortsatte linjen, gehejmekonferensråd og hvid ridder Carl Juel (1706-1767). Denne kom til at beklæde en række fremtrædende stillinger, han var således allerede fra 1735 assessor (dommer) i Højesteret, overhofmester hos dronningerne Louise og Juliane Marie 1746-54, derefter overhofmester for Sorø ridderlige Akademi, indtil han 1760 udnævntes til stiftamtmand på Fyn. Stamhuset Tåsinge tiltrådte han efter sin nævnte, ældste broders død. Han rostes stærkt af den preussiske gesandt, Haseler, der omtalte ham som et af de bedste hoveder i landet. Hans tredje hustru, Amalie Christiane von Raben (1736-1803), der som enke ægtede nedennævnte gehejmeråd Gregers Christian Juel, oprettede 20. februar 1797 stamhuset Juelsberg, som først tilfaldt hendes og Carl Juels barnløse søn, generalløjtnant, kammerherre Knud Frederik Juel (1766-1847), Danmarks gesandt i Paris 1822-36. I sit andet ægteskab med Anna Margrethe Juel, søster til samme Gregers Christian Juel, var Carl Juel fader til generalløjtnant, kammerherre Frederik Juel til stamhuset Tåsinge (1761-1827). Han indlagde sig stor fortjeneste som fremmelig og human godsejer; under rustningerne 1801 udnævntes han til chef for Fynske Landeværnsregiment, førte 1807 kommandoen over et kombineret troppekorps på Fyns østkyst og havde 1812-13 overkommandoen på øen. Hans ældste søn, kammerherre Carl Juel til stamhuset Taasinge (1780-1759), ægtede baronesse Sophie Frederikke Stieglitz Brockdorff, der bragte ham baroniet Scheelenborg, hvorpå han ved patent af 25. februar 1812 ophøjedes i friherrestanden med navnet Iuel-Brockdorff; deres efterslægt har senere besiddet såvel Tåsinge som Scheelenborg, der følger samme mand. Generalløjtnant Frederik Juel var endvidere fader til den kyndige og ansete rytterofficer, generalmajor Hans Adolph Juel (1789-1874), der 1848 fremsatte forslag til reorganisation af rytteriet, og som deltog i hele den første krig. 1836 havde han købt den da stærkt forfaldne hovedgård Villestrup, som han med stor bekostning og ved omhyggelig drift bragte i overraskende opkomst. Hans efterslægt er uddød. Hans yngste broder, forpagter af Nielstrup, Carl Johan Juel (1800-1881), født efter forældrenes separation 1795, blev opdraget på Tåsinge under navnet Engelbrecht, idet hans herkomst hemmeligholdtes. Hans søn, generalinspektør for rytteriet, generalmajor Carl Christian Emil Engelbrecht (1833-1913), blev fader til oberst, kammerherre Frederik Carl Johannes Engelbrecht Juel (1860-1928), 1907-20 chef for Gardehusarregimentet og forfatter til en bog om dettes historie, og til kaptajn, kammerherre Carl Julius Engelbrecht Juel (1862-1941), ceremonimester hos kongen fra 1908, tillige 2. hofmarskal 1912. Efter fremlagte bevisligheder blev disse to brødre 1915 anerkendt af slægten Juel som fødte og bårne medlemmer af samme, hvorpå de antog det dem rettelig tilkommende slægtsnavn. Ovennævnte Jens Juel til Lindbjerggård (død 1636) var fader til hofjunker Henrik Juel til samme gård (1627-1707) - hvis sønneløse sønner var viceadmiral Just Juel (1664-1715) og den 1712 ved Gadebusch faldne oberstløjtnant Henrik Juel til Elvedgård - og til patron for Sorø Akademi, oberst Peder Juel til Vrejlev Kloster (1634-1676). Dennes yngre søn, generalmajor af rytteriet Christian Juel til Strandet (1668-1717), udmærkede sig ved Wismar og Gadebusch; hans søn døde ugift. Oberst Peder Juels ældre søn, skoleherre for Herlufsholm, generalløjtnant og hvid ridder Gregers Juel til Trudsholm, Åstrup og Kongsdal (1667-1731), ægtede søhelten Niels Juels datter Vibeke, da enke efter admiral Christian Bielke til Basnæs. Deres søn, ceremonimester, gehejmeråd, kammerherre og hvid ridder Peter Juel til Åstrup, Eriksholm og Hverringe (1707-1779), oprettede 10. juni 1768 stamhuset Hverringe. Hans ældste søn, dansk gesandt i Stockholm, senere 1. deputeret i Rentekammeret, gehejmeråd, kammerherre og hvid ridder Gregers Christian Juel til Sparresholm og Raskenberg (1738-1776), en myndig og meget dygtig, men reaktionær embedsmand, var, som allerede omtalt, gift med ovennævnte overhofmester Carl Juels enke, f. Raben, stifterinden af stamhuset Juelsberg. Hendes ældste søn i ægteskabet med G.C. Juel, oberst, kammerherre Hans Rudolph Juel (1773-1857), arvede stamhuset Hverringe efter sin farfader og Juelsberg efter sin moders og Carl Juels ovennævnte søn, der altså var hans halvbroder. Begge disse stamhuse blev senere overtaget af Hans Rudolph Juels sønnesøns søn, kammerherre, hofjægermester, cand.polit. Hans Rudolph Juel (1859-1923), hvis broder, kammerherre, hofjægermester, cand.jur. Niels Joachim Christian Gregers Juel (1861-1938), ejede Mejlgård og Østergård. Ceremonimester Peter Juels yngre søn, kaptajn i Søetaten, kammerherre Niels Krabbe Juel til Billeshave (1740-1793), har også efterladt afkom. Hans sønnesøns datter, Anna Sophie Frederikke Augusta Vibeke Juel (1863-1945), enke efter kammerherre, baron Jørgen Rosenkrantz til Sophiendal, var priorinde for Odense Adelige Jomfrukloster. Foruden de allerede nævnte gårde har slægtens medlemmer skrevet sig til Donslund, Totterupholm, Vormstrup, Lykkesholm, Hesselmed, Gjorslev, Gjesingholm (nu Løvenholm), Buderupholm, Vårgård, Vadbygård, Rønnebæksholm, Hindemae, Holbæk Slots Ladegård, Nordruplund, Ødemark, Broløkke, Bramstrup osv. Navnet Juel førtes i middelalderen af flere lidet kendte og lidet udbredte adelsslægter med andre våbner. Se i øvrigt slægten Juul. Kilde: Juel i Salmonsens Konversationsleksikon (2.udgave, 1922) Opslag af Poul Bredo Grandjean. | Mogensen Juel, Palle (I7183)
|
| 2010 | Bidjovagge, område i Kautokeino, Finnmark, der det ble utvunnet gull i 1970-75 og 1985-91. Bidjovagge ligger 40 km nordvest for tettstedet Guovdageaidnu, like ved fylkesgrensen mot Troms. Gruveanlegget var basert på forekomster av gullførende kobbermalm. De første geologiske og geofysiske undersøkelser ble gjort av Bolidens Gruv AB i 1952–53. Konsul Gudleif Holmboe, Tromsø, hadde i 1954 tatt ut 71 mutinger, men disse ble i 1955 ervervet av staten, som ved Kautokeino Kobberfelter startet opp egne undersøkelser. Feltet ligger i et grønnsteinsbelte i Finnmarksviddas grunnfjellsområde Malmfeltet som er 2,5 km langt, inneholder fire atskilte malmkropper med flere mindre satellittmalmer på til sammen ca. 3,5 mill. tonn råmalm med gjennomsnittlig 1,8 % kobber og 0,5 g gull per tonn. Den første driftsperioden startet i 1970. I 1974 overtok statsselskapet A/S Sydvaranger Bidjovagge Grube A/S. Året etter ble driftshvile innført pga. fallende kobberpriser på verdensmarkedet. | Hugaas, Cato Anton (I5199)
|
| 2011 | Bidstrup, Lingø. Jørgen var en uekteskapelig sønn av Erik Gagge og Hansdatter. Jørgen Gagges uægte herkomst afspejles muligvis af, at hans våbenskjold var spejlvendt i forhold til hans ægtefødte halvbror. Dette våben førte hans søn Henning også, indtil man i 3.generation bragte orden i forholdet og atter antog det oprindelige våben. | Eriksen Gagge, Jørgen (I7240)
|
| 2012 | Bierchenaas Erick Pedersen 51 år og sønnen Peder Ericksen 10 år. | Pedersen Birchenaas, Erich (I2462)
|
| 2013 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1)
|
| 2014 | Bilde av Bill og Janes familie 2006: Photo is of my own family, taken in 2006. Obviously, they've all matured and the two boys in front (16 years old now) have become taller than most of the adults. I am in a second marriage, 27 years now, to Jane. In the back row: Jane's daughter Katelyn, Lori (wife of son Kenneth), Son Kenneth, Daughter Kathrine, holding granddaughter Julia and Ex son-in-law Javi (We love him in spite of a divorce.) In the front row: Myself, Kathrine's son Jon, Ken's son John, Jane and Ken's daughter Abigail. Katelyn lives nearby here in Oregon, Ken lives in the Los Angeles Area, and Kathrine lives permanently in Spain/Barcelona. Not shown is Jane's other daughter Jennifer, who lives in the San Francisco Area. | Family: William Fred Raleigh / Jane, "Raleigh" (F5677)
|
| 2015 | Bilde av våpenskjoldet, som viser en lilje, finnes: I Henning Sollieds kopi av et 6-bindsverk over norsk heraldikk i København, fra Riksarkivet, Terkel Klevenfeldts samlinger vol.67 I-II og Langebekssegltegninger. Tore H. Vigerust skriver i Genealogen 1/99: ..Torbjørn Herbjørnsson og var i 1426 Gulatings og Bergens lagmann. Hans forgjenger som lagmann var Einar Eindridesson 1400-1425 og etterfølgeren var Jogrim Audunsson i 1431. Torbjørn er også kjent som lagmann i et udatert brev. Diplomatarieutgiverne har datert det til ca.1426-1430, mens folk i Hardanger på 1700-tallet, der brevet var oppbevart, ut i fra sammenhengen med de andre dokumenter, setter det til ca.1450. Siden vi har lakune i lagmannsrekken for Bergen i årene 1449-1457, burde ikke en datering til denne tiden utelukkes, for han kan ha vært lagmann i to perioder. Argumentene for at vi har funnet hustru Herborgs far, er 1 at Torbjørn Herbjørnsson bodde i samme regionen, 2 at han tilhørte den samme regionen og 3 at han (såvidt) passer kronologisk inn. Men det viktigste holdepunktet er hans våpenskjold...... Våpenet viser en lilje. | Herbjørnsen, Torbjørn (I1689)
|
| 2016 | Bilde fra dåpen: Oskar og Klara med barna Ragnar og Aasta (på Fars fang) og dåpsbarnet Ingeleiv (på Mors fang). Bildet er tatt på Voss. | Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
|
| 2017 | Bilde: Fra venstre ser vi: Nils Sværen, Sigrid Sværen, Ingrid Torsnes, Signy Sæther, Turid Sværen, Brita Sværen og Toralf Sværen. Huset tilhøyrer Nils Sværen. | Torvaldsen Eiken, Ivar "Sværen" (I3047)
|
| 2018 | Bilde: Hele familien Sværen på Oppegård samlet på Svalåsen i Ole og Mettes bryllup. | Family: Eivind Sværen / Margit Helene Harbo, "Sværen" (F19)
|
| 2019 | Bilde: Dronning Berengarias flette fra graven i St. Bendts kirke i Ringsted (ca. 1221). | av Portugal, Berengaria (I12615)
|
| 2020 | Bilde: Ruth Eva i midten, i rutete kjole, til høyre for lærer Skaar. Venninnen Wenche (senere gift Clasen) lengst til venstre. | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 2021 | Bilde: Familien i stua, tatt 1926. | Family: Tor Trondsen Sværen / Selsina Trondsdatter Torsnes, "Sværen" (F1039)
|
| 2022 | Bilde: Karin og Thorvald Stoltenberg ankommer Akershus festning i forbindelse med FNs generalsekretær Boutros Boutros-Ghali i Norge. | Family: Thorvald Stoltenberg / Karin Heiberg, "Stoltenberg" (F1557)
|
| 2023 | Bilde: Karin og Thorvald Stoltenberg på storslått Nobelmiddag på Grand i 2007. | Family: Thorvald Stoltenberg / Karin Heiberg, "Stoltenberg" (F1557)
|
| 2024 | Bilde: Melvin, Joan og Jean | Family: Melvin R. Fladeboe / Sally Baker, "Fladboe" (F2349)
|
| 2025 | Bilde: Unknown, Ole Fladeboe, Nora Fladeboe Mohberg, Oliver Fladeboe Oliver was my (Justine Anns) grandfather, son of Bertha Boyum who was the daughter of Aase Torsdotter Svaeren. Nora is Oliver's sister and Ole was their paternal uncle. | Fladeboe, Nora Beatrice "Mohberg" (I4126)
|
| 2026 | Bilde: Washington 1987: Forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap) (t.h.) og statssekretær Karin Stoltenberg (Ap) under pressekonferansen på den norske ambassaden i Washington der Kongsberg Våpenfabrikk KV-forhandlingene foregår. | Heiberg, Karin "Stoltenberg" (I2670)
|
| 2027 | Bildet av Sivert og Marit er tatt i 1900 i Chicago, under deres besøk der. De hadde fått dekket reisen av sønnen Thore, for å besøke sin dødssyke sønn. | Hansen Skrogstad, Sivert (Siver) "Skrukstad" (I1838)
|
| 2028 | Bildet er tatt fra dimmingen. Eivind er nummer 3 fra venstre. | Sværen, Eivind (I15)
|
| 2029 | Bildet er tatt under 1.verdenskrig ved en luftballong. | Gauthier, Jacques Julien (I388)
|
| 2030 | Bildet er tatt under bryllupsreisen i 1917. | Family: Karl Franz Joseph Knispel / Hazel Mae Eucker, "Knispel" (F4121)
|
| 2031 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F2224)
|
| 2032 | Bildet: Bryllaupet til Karl og Andrina Sværen 4.juni 1934. Repro/datareg: Sep.91/jan.92, Fylkesarkivet (SFF) v/RAL og THE. | Family: Karl Persen Farnes, "Sværen" / Andrine (Andrina) Sværen (F1808)
|
| 2033 | Bildtene fikk hånd om Hafslund omkring år 1600, forteller statsminister Jens Stoltenbergs svigerfar, Mentz Schulerud, i boka Hafslund gods - Fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz. Otte Bildt ervervet Hafslundgodset fra Tjostulf Bårdsen Rosensværd som hadde måttet sette gården i pant, og etter ham eide og drev sønnene Daniel og Jens Bildt Hafslund i tur og orden. Tidlig på 1600-tallet erstattet Otte Bildt trebygningen på gården med en stor hovedbygning i stein. Men gården brant, og Peter Elieson oppførte i 1761 den nåværende bygningen, som i 1937 ble nennsomt restaurert under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg. | Danielsen Bildt, Otte (I4291)
|
| 2034 | Billistad. | Jensson i Billingstad, Erik "Skancke" (I8185)
|
| 2035 | Bills datter fra første ekteskap med Lorraine (død 1947), het Karen og var født 31.juli 1945. | Schuessler, Willard L. (I1308)
|
| 2036 | Bind 3 og 4 – Heim og Slekt – Bygdebok for Meråker.På side 331 under 43/2 Myrmoen / Myrmo på Myrmoa, oppretta ca. 1640. Thomas Olsen Nesset f. 1681 g. m. Mali Johnsd. Litj Krogstad.Barn 3. Ola, døpt 1718, g. m. Lusie Paulsd. Aunet, barn nr. 6. Ola døpt 1758, kom til 39/2, Solemmen / Solem, oppretta 1660. Sde 318 bind 4. Ole Olsen Myrmo, døpt 1758, g. 1793, m. Ingeborg Pedersd. Paulsnes, døpt 1767. fra 17/1, de hadde 5 barn og losjerte her 1801.Ingeborgs slekt finner vi i bind 3, side 223, under 17/1 Pålsnesset / Paalsnnes, i Pålsnessi, oppretta ca. 1650. | Olsen Nesset, Thomas (I20839)
|
| 2037 | Bind I: Vestby sokn Bind II: Garder og S?ner sokn | Source (S799)
|
| 2038 | Biografi: Dette epitafiet leder oss inn i det nærmeste man kommer et geistlig embetsaristokrati i 1600-tallets Østlandet. Gjennom sine to giftermål kom dansken Mads Pedersen Aalborg i kontakt med sentrale geistlige slekter og med gamle norske adelsslekter. Mads Pedersen Aalborg var sogneprest i Biri mellom 1643 og 1685 og prost i Hadeland prosti fra 1662. Han var født i Aalborg i 1617, ble ordinert i 1641 til kapellan hos magister Niels Thomessen, sogneprest til Toten, og avla den geistlige ed som sogneprest i Biri 1643. Han var først gift med Hilleborg Christoffersdatter, og det satte ham i forbindelse med etterkommerne etter de første lutherske superintendentene i Oslo og Hamar stift og den kjente kretsen av Oslo-humanister med tilknytning til katedralskolen i Oslo. Hilleborg Christoffersdatter var nemlig datter av Christoffer Jensen (1572–1611), som var sogneprest til Stange 1595–1610 og til Toten 1610-1611. Hans foreldre var superintendent Jens Nielsen (1538–1600) og hans hustru Magdalena Berg (død 1583), som igjen var datter av superintendent Frans Berg (1504– 1591). Hilleborg Christoffersdatter hadde for øvrig først vært gift med Peder Jensen, fogd på Toten. Hennes mor var Marte Pedersdatter, som døde i 1662 i Nes på Hedmarken. Marte Pedersdatter var datter av Peder Knutsen (Wincke, d. c. 1625), fogd på Toten, og Gunhild Mogensdatter (c. 1550 – c. 1633), og hun hadde etter Christoffer Jensens død vært gift med Mads Pedersen (1585–1636), sogneprest til Toten. I 1681 giftet Mads Pedersen Aalborg seg på nytt, denne gang med Anna Maria Handingmand (f.1650), som tilhørte gamle østnorske, adelige familier. Hennes foreldre var Mogens Hansen Handingmand (1624–1660) og Maren Torbjørnsdatter Skaktavl (1625–1718). Maren Skaktavl giftet seg etter mannens død med kapellan i Ringsaker Didrik Nielsen Muus (1633–1706), som er kunstneren bak epitafiet over Mads Pedersen Aalborg og hans første hustru. Didrik Muus var med andre ord stefar til Mads Pedersen Aalborgs andre hustru, og det er nok slik epitafiet har kommet i stand. Muus var kapellan i Ringsaker 1661–1666, men flyttet en del omkring før han i 1687 ble sogneprest til Stord. Mads Pedersen Aalborgs enke, Anna Maria Handingmand, fikk ellers en mangslungen skjebne som prestekone. Hennes ekteskap med Mads Pedersen Aalborg varte bare i fire år. Mannens kapellan fra 1672, Niels Hansen Brinck, etterfulgte ham som konstituert sogneprest i 1685. Samme år ble han syk og sengeliggende etter en benskade, og presteenken måtte sørge for en kapellan. Hun sørget for ham - med moderlig omsorg - og i 1686 giftet han seg med Anna Maria. I den forbindelse opprettet de en ektepakt som skulle rydde opp i de økonomiske forholdene mellom dem. I januar 1688 døde Niels Hansen Brinck, og ble to måneder senere etterfulgt som sogneprest av sin kapellan fra 1685, Even Andersen Trøgstad. Anna Maria Handingmand giftet seg for tredje gang med Lauritz Nielsen Gram, som fra 1686 hadde vært sogneprest til Aurdal i Valdres, men han døde samme år som bryllupet sto, 1691, 63 år gammel. Hennes fjerde og siste ekteskap var med Henrik Andersen Opdal (1646–1716), sogneprest til Hole i Buskerud. Kilde: https://ub-baser.uio.no/norske-epitafier-1537-1700 | Pedersen Aalborg, Mads (I25278)
|
| 2039 | Biografi: Epitafiets innskrift omtaler to proster for Norfjord prosti på 1600-tallet: Peder Gabelsen (Peder Geblesen Krag) som var prost fra 1618 til sin død i 1646 og Bendix Nielsen Friis som var prost fra 1647 til sin død i 1650. Begge var også sogneprest i Innvik i de samme periodene. De er avbildet sammen med sine koner. Marene Jensdatter – Peder Gabelsens kone – døde ni år etter sin mann i 1655. Det er interesant å legge merke til at dødsdato for begge to er korrigert på epitafiet: nye datoer i september er skrevet inn med liten skrift i mellomrom i den opprinnelige innskriften. Angenete Pederdatter – kone til Bendix Nielsen Friis – er derimot uten tvil i live når epitafiet males, ettersom det er satt en åpen plass for utfylling av hennes dødsår, slik man også ser det i flere andre epitafier. I tillegg til disse fire personene som er navngitt i innskriften er det (senere) malt inn en tredje prest i midten på epitafiet, og dessuten fire barn, hvorav ett er dødt. Presten er sannsynligvis Absalon Jørgensen Beyer, som overtok som sogneprest i Innvik etter sin forgjenger i 1650. Han var født ca.1625, og trengte ekstra godkjenning fra domkapitlet i Bergen fordi han ennå ikke var fylt 25 år da han overtok stillingen i Innvik. Han giftet seg med presteenken Angenete Pederdatter, som til alt overmål også var datter at forgjengeren til Bendix Friis, Peder Gablesen. Hun er altså avbildet på epitafiet sammen med tre prester: den ene helt til venstre var hennes far, han til høyre var hennes første mann og han i midten var hennes andre mann. Angenete Pederdatter døde i 1668. Absalon Jørgensen Beyer giftet seg da igjen med en prestedatter (fra Bergen), og ble sittende som sogneprest i Innvik helt fram til 1680. Det er vanskelig å si sikkert hvem de fire barna er. Bendix Friis hadde ifølge J.F.Lampe fem barn med to koner, og fire av barna var sønner. Hvor mange av dem han fikk med kone nr. 2, Angenete, opplyses ikke hos Lampe. Absalon Jørgensen Beyer hadde fire barn med sin første kone Angenete Pedersdatter, to sønner og to døtre, og de vokste alle opp og ble enten prester eller prestekoner. En mulig teori er at den ene av jentene på bildet er Bendix Friis´ yngste barn og eneste datter, Benedicte Cathrine, og at de to andre levende barna er Anne Beyer (som siden ble gift med farens etterfølger i embetet i Innvik) og Jørgen (som også ble kapellan i Innvik). Epitafiet burde i så fall være malt litt ut på 1650-tallet. Argumentet mot den vanlige dateringen til 1646 eller 1647 er da først og fremst Angenete Pedersdatter bare hadde én datter i sitt første ekteskap som endte i 1650. Dersom epitafiet likevel er malt før 1650, må Lampes oversikt over Bendix Friis´ barn være ufullstendig. Innvik kirke var stor (fram til 1822: en lang og smal stavkirke), og epitafiet er også uvanlig stort. Det er over fem meter høyt, og dermed et av de største som er bevart i Norge. Kilde: https://ub-baser.uio.no/norske-epitafier-1537-1700 | Nielsen Friis, Benedict (I3237)
|
| 2040 | Biografi: Hans Lauritsen var fogd i Gauldal og gift med Anna Ludviksdatter. Som det fremgår av innskriften på epitafiet som bildet opprinnelig var en del av, fikk deres datter Karen Hansdatter Helkandt (1590-1679) satt det opp i kirken til minne om sine foreldre og søsken. Karen var gift med Anders Helkand (1599-1662), borgermester i Trondheim. Hans Lauritsen hadde til sammen åtte barn, fire sønner og fire døtre. Karen er selv med blant de fire døtrene på bildet. De to kvinnene er Hans Lauritssøns to hustruer, hvorav den ene er Karen Helkands mor, Anna. Epitafiet hang opprinnelig i Melhus gamle middelalderkirke. Gerhard Schøning observerte epitafiet under sitt besøk i kirken i 1770-årene: Ved den søndre Siide af Indgangen til Choret, staaer et Epitaphium som Karen, Anders Helkandts, har ladet sætte, over sine Forældre og Børn (Børn skal være Søskende). Imidlertid ble ikke epitafiet med over i den nye kirken som ble bygd på slutten av 1800-tallet. Middelalderkirken ble revet i 1890. Epitafiet ble solgt som altertavle til Leksvik kirke rundt 1900, og da ble bildet av fogden med familie fjernet fra rammen og et nattverdsbilde, som trolig tilhørte en tidligere altertavlen i denne kirken, plassert i stedet. Øverst på det som tilhørte epitafiet, er det et bilde av engelen ved Jesu grav. Hovedpartiet har to etasjer med søyler, på begge sider av disse doble karyatider som symboliserer tro, håp, kjærlighet og rettferdighet, dessuten to karyatider i øverste felt, den ene figuren med en slange, den andre med et beger. På vingepartiene er det nisjer med utskårede figurer av Markus og Johannes, og på gesimsen Matteus og Lukas. I 1952 ble tavla restaurert og de originale fargene avdekket. På medaljongen på nederste felt kom den gamle og nesten utviskede innskriften frem igjen. Innskriften som er referert ovenfor, finnes fremdeles på altertavlen i Leksvik kirke. Etter en omflakkende tilværelse ble epitafiebildet til slutt innlevert til Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1950. Kilde: https://ub-baser.uio.no/norske-epitafier-1537-1700 | Lauritsen, Hans (I7112)
|
| 2041 | Biografi: Jens Samuelsen Bugge var sogneprest i Leikanger fra 1658 til 1684. Han ble etterfulgt av sin sønn Samuel Jensen Bugge, som først gjorde tjeneste som farens personalkapellan fra 1683 til 1685. Jens Samuelsen Bugge var født i 1631 som sønn av sognepresten i Nordfjord, Samuel Hansen Bugge. Han hadde eksamen fra Bergen skole og siden teologisk eksamen fra Sorø i 1654 (der København universitets professorer hadde trukket seg tilbake på grunn av pest). Tilbake i Norge virket han som amanuensis hos Bergen biskop Jens Schielderup d.y., og giftet seg med biskopens datter Christine Dorothea Schjelderup. Han ble kalt til sogneprest i Leikanger i 1658, og ble der helt til sin død i 1684. Presteparet hadde sju barn. Farens etterfølger i embetet, Samuel, var den eldste sønnen. To av de yngre døtrene ble gift med prester. Det er verdt å merke seg at bispedatteren Christine Dorothea Schjelderup er avbildet med en bok i hånden. Det er et vanlig attributt for lutherske prester, men atskillig mindre vanlig for prestekonene. Innskriften øverst på tavlen er vanskelig å tyde. Den inneholder henvisning til begge de avbildedes fødselsår, men ikke til deres dødsår. Det ser heller ikke ut til at innskriften inneholder vanlige formuleringer for epitafiesjangeren. Typiske bibelmotiver som knytter an til epitafiesjangeren er heller ikke å finne på bildet. Det kan derfor diskuteres om dette bør klassifiseres som et epitafium, eller om det heller er å regne som et dobbeltportrett av et prestepar. Kilde: https://ub-baser.uio.no/norske-epitafier-1537-1700 | Samuelsen Bugge, Jens (I15347)
|
| 2042 | Biography: Karen R. Kessler nee Petersen age 68. Beloved wife of John T. Kessler; loving mother of Allison (Brandon) Kroft and Emily (Matt) Bright; adoring grandmother of Ethan and Lauren Kroft, Gavin and Ainsley Bright; dear sister of Bruce (Arnhild) Petersen; many loving relatives. Funeral Service: Tuesday June 3, 2014, 10:00 AM at Hemenway United Methodist, 933 Chicago Avenue, Evanston, IL 60202 | Petersen, Karen Ruth "Kessler" (I1331)
|
| 2043 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17811)
|
| 2044 | Birger kalles i islandska kilder Brosa (den leende). Han var i henhold til Saxo sønnesønn til Folke den Tjocke, som var gift med en av Knud 2 den Helliges døtre. Da Magnus Henriksson drepte Erik 9 den Hellige i 1160, førte Birger med seg enken etter Magnus, Birgitta, som han ektet etter Magnus fall. Det går helt klart frem av sagaen at Kong Sverre i 1177 i det minste arvet restene av den hærstyrken som hadde fulgt Øystein Møyla. Det var birkebeinene. Men han arvet mer enn sagaens 70 birkebeiner. Først kom de høye slektsforbindelsene, hans status som Sigurd Munns sønn medførte. Disse forbindelsene fantes delvis utenfor riket. Allerede i 1176 oppsøkte Sverre Gautlandsjarlen Birger Brosa, gift med Sigurd Munns søster, Brigit. Deretter, etter nyttår 1177, oppsøkte Sverre Folkvid Lagmann i Värmland, gift med Sigurd Munns datter Cecilia. Den svenske jarlestillingen som Birger Brosa innehadde, var på denne tid inne i den utviklingen som medførte at innehaveren nesten ble den virkelige riksstyreren der. Birger Brosa var ikke bare jarlen til den daværende kongen Knut Eriksson (ca.1167-1195), men fortsatte i samme stilling under kong Sverker (1196-1208), som ble Birgers svigersønn. Det må derfor trolig ha mye for seg når Sverresagaen forteller at Birger Brosa og kong Knut i fellesskap sendte brev til Sverre i 1177, og bad ham bli høvding for birkebeinene, og lovet ham støtte. Birger lovet også Sverre at han skulle få ha hæren sin og fredland i Sveaveldet. Realiteten i dette viser seg i det at Filippus jarl, sønn til Birger Brosa og altså svoger til kong Sverker, er nevnt som deltaker på Sverres side i operasjonene i Norge i årene fra 1193 til han ble drept i 1200. Birgers segl var en kriger sittende med sverd i hånd på en springende hest. Kilder: Cappelen's Norges Historie, Bind 3, side 47-49. Svenskt Biografiskt Lexikon, del 4, side 415; del 16, side 260. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 352. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 1171. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 40. Odd F. Fladstad: Jøran Willumsdatter Søegaard .. og deres aner, side 50. | Bengtsson Brosa, Birger (I4729)
|
| 2045 | Birgit døde etter å ha strevd flere år med uvisse i forbindelse med sitt svake hjerte. Hjertet hennes var slitent, og hun visste godt at hun levde på lånt tid de siste årene. Allikevel reiste hun endel i denne perioden, for å få oppleve så mye som mulig. | Lorentzen, Birgit Ingeborg "Riddervold" / "Eklund" / "Børmark" (I798)
|
| 2046 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I799)
|
| 2047 | Birgit fortalte at når jentungene begynte å gå med shorts i 1930-årene, så sa Mor (Klara Lorentzen), mens hun selv satt med hatt på og hendene under forkleet - Dokk' kjem te å sjå ut som no'n torvkjerringa - med henvisning til brunfargen huden fikk av solen. De skulle være bleike på den tiden. | Lorentzen, Birgit Ingeborg "Riddervold" / "Eklund" / "Børmark" (I798)
|
| 2048 | Birgit fortalte at når jentungene begynte å gå med shorts i 1930-årene, så sa Mor (Klara Lorentzen), mens hun selv satt med hatt på og hendene under forkleet - Dokk' kjem te å sjå ut som no'n torvkjerringa - med henvisning til brunfargen huden fikk av solen. De skulle være bleike på den tiden. | Hugaas, Klara (Clara) "Lorentzen" (I68)
|
| 2049 | Birgit hadde regisert hele minnestunden på forhånd; valgt ut sanger, tekster o.s.v. Det hele foregikk i god human-etisk ånd. I kapellet: Minnestunden ble innledet med Ingemisco fra Requiem av Verdi/Björling. Så var det sang; Å leva, det er å elska, før Åge Stavsøien holdt minnetale. Etter talen ble det spilt Värdens kvinnor, av Arja S./Theodorakis. Diktlesning: Til fremtiden, av Inger Hagerup, før det var musikk igjen; Hildringstimen, av Erik Bye. Ved graven ved Melhus kirke, ble diktet Da!, av Haldis Moren Vesaas, lest. På gravsteinen hennes står det: Birgit Ingeborg Eklund Børmark. | Lorentzen, Birgit Ingeborg "Riddervold" / "Eklund" / "Børmark" (I798)
|
| 2050 | Birgitta Haraldsdotter i Norge kallad Brigida Haraldsdatter, född efter 1130, död 1209, var en svensk drottning genom sitt äktenskap med kung Magnus Henriksson. Hon var frillodotter till kung Harald Gille av Norge. Hennes mor är okänd, men det var troligen Tora Gudmundsdotter, med vilken Harald hade ett långvarigt förhållande och som också var mor till Sigurd Munn. Genom sitt äktenskap med Magnus Henriksson var hon svensk drottning 1160–1161. Efter hennes siste make Birgers död levde hon de sista åren av sitt liv i Riseberga kloster där hon även gravsattes. | Haraldsdatter, Brigida (Birgitta) (I3381)
|