Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 2,151 to 2,200 of 16,597
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 2151 | Ble 5.august 1705 ordinert til residerende pastor til Hillesøy i Senja, hvor han (iflg. Hammonds Miss. historie side 334) skal ha levd i så stor armod, at han nesten uten klær og som en annen bonde måtte arbeide for livets opphold. | Andersen Schjelderup, Rasmus (I8508)
|
| 2152 | Ble alkoholiker under krigsårene 1940-45, da han seilte i konvoiene mellom USA og England. | Johansen, Gunnar Edvard (I97)
|
| 2153 | Ble angrepet av en dalmantiner hos noen venner av eier. Ble bitt i brystet og døde på veien til veterinæren. | NO54584/16, Rz Kikkan (I17443)
|
| 2154 | Ble ansatt som adjunkt ved Fredrikstad Kommunale høgre almenskole (Middelskolen) fra 1883 til 1900, og en meget avholdt sådan. I folketellinga i 1885 i Fredrikstad er Christopher nevnt som cand.mag. lærer på Middelskolen. Han er fortiden bortreist, akkurat som hans kommende hustru står nevnt i samme folketelling. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
|
| 2155 | Ble av hr.Barsøe kallet til personlig kapellan, og dertil ordinert Trinitatis søndag 1653. | Sebastiansen Withe, Christopher (I1912)
|
| 2156 | Ble bare 9 dager gammel. | Thorsen Borlaug, Johannes (I2862)
|
| 2157 | Ble begravet i Cysoing, Nord, Nord-Pas-de-Calais, Frankrike. | av Friaul, Eberhard (I3711)
|
| 2158 | Ble begravet Nytaarsdag. | Erichsen Solberg, Bersvend (I1446)
|
| 2159 | Ble dimittert av sin onkel Peder Andersen Bernhoft. | Jensen Bernhoft, Anders (I1840)
|
| 2160 | Ble fenrik ved 2. Opplandske nasjonale infanteriregiment 17 år gammel 24.juni 1761. Han døde som premierløytnant ved 3. Listerske kompani bare 33 år gammel og ugift. | Stiilou, Joachim Johan (I13875)
|
| 2161 | Ble født noen mnd etter farens død i 1816. Jobbet i unge år sammen med broren Gabriel på Bakker gård i Frogn som var eiet av eldstebroren Kaspar. Drev deretter en kort periode (?) gård i Kristiania før kjøp av Øvre Ormerud i Oppegård i 1846. Ormerud er en navne- og matrikkelgård i Oppegård kommune. Navnet er skrevet Ormerwdt (1537) og Ormerud (1723). Den eldste gården ble antagelig skilt ut fra gården Kullebund og ryddet rundt 1100 eKr. Selve gården lå mellom Dalsveien og Skiveien litt syd for grensen til Oslo. Gårdens størrelse var på ca.880 mål. Jordveien besto for det meste av leirjord og var tung å drive. Tidlig frost var også en plage. Noen ganger måtte en røyklegge dalen for å redde avlingen. Først etter 1749 bodde og drev eieren gården selv. Før den tid var det leilendinger. Nedre Ormerud Gnr 38.1 (38.54) Vestre Ormerud. Dette er den eldste av Ormerud-gårdene og er en av de 17 middelaldergårdene som er illustrert i kommunevåpenet. Gården ble kjøpt av Peder Hansen Ormerud i 1832 og driver den til 1870. I 1804 ble gården utpekt til postgård, men det var trolig Øvre Ormerud (s.d.) som utførte oppdraget. Eiere: 1749 Lars Larsen Lie. Før 1769-1778 Jacob Halvorsen. 1778-1832 Samme eiere som Øvre Ormerud sd. 1832-(?) Peder Hansen. 1870-1911 - Theodor Hansen. Øvre Ormerud Gnr 38/2 Ormerudbråten, Mørck-gården, Augestad. Var opprinnelig en plass under Ormerud (nedre), men var nok den sentrale Ormerud-gården etter at Den Fredrikshaldske kongevei ble anlagt forbi gården på 1600-1700-tallet. De siste husene på gården ble revet i 1970-årene, for å gi plass til Tårnåsen senter. Grunnmursrester etter hovedhuset er fortsatt synlige. Eiere: Antoni Müller selger 1741 og 1744 eierparter til Gunder Hansen. I 1749 kjøpt av Henrik Christensen som straks selger den videre. Den er på salg hele 5 ganger til 1752. Da blir den kjøpt av Christian Sax. 1763-1769 Nils Evensen. 1769-78 Jacob Halvorsen (svigersønn). Igjen på salg 5 ganger. 1790-1801 Peder Christiansen. 1801-1826 Jacob Jacobsen Ormerud. 1826-1831 Christian Lund. 1831-1846 bokbinder Kampe. 1846 Theodor Pedersen. 1846-1871 Gunder Mørck. 1871-ca.1900 Karl Gustav Mørck (bror). Ca.1900-1934 Johan Fredrik Mørck (sønn). 1934-ca.1960 Anders Augestad. Eier også Nedre Ormerud. Husmannsplasser: Høyås, Jomfrubråten og Langebroe. De 2 siste eksisterte på slutten av 1700-tallet, men forsvant på 1820-tallet. Ormerud ble solgt, og Gunder kjøpte Lillebystuen, en plass på Thyslevseter. Kilde: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Ormerud | Gundersen Mørch, Gunder (I6782)
|
| 2162 | Ble i 1623 avsatt fra presteembedet fordi han med almuen i Aure hadde ulovlig - kaldet Hr. Hans Hansen til Sognepræst - samme sted, i stedet for den som var beskikket av lensherre Thage Thott, Peder Lauritzen Krabbe. | Eriksen Kvernes, Anders (I9215)
|
| 2163 | Ble i 1790 uten ansøkning utnevnt til sokneprest i Trondenes og provst til Senja, hvorav han takket nei til det siste embede. Etter et besøk i Trondenes for å se på sitt nye hjem, ble han syk og døde på Nesna prestegård. Han led av dårlig syn sine siste leveår. | Christophersen Bernhoft, Friderich Christian Vogt (I1702)
|
| 2164 | Ble i april 1989 hedret av DNT med gullnål for 40 års medlemsskap i avholdsforeningen. | Vada, Kjellmod (I5391)
|
| 2165 | Ble ihjelskudt paa en Postvogn af sin Tiener af Vanvare. | Jürgens, NN (I2171)
|
| 2166 | Ble ihjelstukket av kaptein Hans Christoph Lillienskiold (I7491) på hjemveien fra et middagsselskap hos løytnant Ole Blichfeldt på Hedmark. | Mohrsen, Christopher Johan (I12569)
|
| 2167 | Ble immatrikulert som student ved København universitet den 1.mai 1615 som Johannes Johannis Nidarosiensis. | Hansen Bernhoft, Hans Hvittus (I2188)
|
| 2168 | Ble kalt - en svagelig Mand - 20.september 1689, og han bodde da på Hitra. Han eide Rørøen og Porsen. I 1701 var han 67 år og hadde 3 sønner, hvorav den siste med Kirsten Bernhoft. | Pedersen, Steen (I12407)
|
| 2169 | Ble kalt - perleprosten - fordi han drev perlefangst fra Håelva. Prestegarden var mellom dei beste gardsbruka i prestegjeldet. Matrikkelen frå 1668 har registrert 18 kyr, 2 hestar og ein utsæd på 16 tønner korn. I utkastet til den nye matrikkelen i 1723 er prestegarden oppført med 14 kyr, 5 hestar og 50 sauer. Ein utsæd på 14 tønner korn gav 120 tønner i avling. Forutan den tradisjonelle gardsdrifta, hadde prestegarden fleire bein å stå på. Laksefisket i Håelva må ha vore viktig. Prestane var involverte i fleire rettssaker om dette fisket på 1600- og 1700-talet. På 1800-talet leigde prestane ut lakseretten sin til engelskmenn. I Håvågen og i sjøen elles utanfor prestegarden fanst mykje aure. Håvågen kunne også nyttast som hamn. Prestane dreiv ofte handel og trong difor plass til jekter og andre fartøy. Prestegarden hadde dessutan ei god rakstrand, der mykje gods samla seg i fjøra. Ikkje minst drivtømmer var etterspurd på det skoglause Jæren og kunne gje gode ekstrainntekter på auksjon. Brenning av tang og tare til pottaske var ei attåtnæring i byrjinga av 1900-talet. Ein spennande bigeskjeft var perlefangst i Håelva. Frå midten av 1660-åra hadde dei danske kongane og seinare dronningane einerett til perler frå norske elvar. Peder Eriksen Leganger fekk tilnamnet - perlepresten - så han har truleg vore involvert i fangst og handel med perler trass i det kongelege monopolet. Kong Christian 5 overnatta på Hå prestegard ved reisa si over Jæren i 1685. Reiseskildringa nemner dei store perlene i området. Kongen fekk mange slike i gåve. Fleire kongebesøk følgde. Frederik 4 overnatta på prestegarden i 1704 og Christian 6 i 1733. Ved det siste høvet var også dronning Sophie Magdalene med. | Eriksen Leganger, Peder (I3118)
|
| 2170 | Ble konge i Sverige etter at han drepte kong Erik 9 den hellige i 1160. Magnus Henriksson, tidigast omnämnd 1148, död 1161, var dansk furste och kung av Sverige 1160–1161, son till den danske prinsen Henrik Skadelår och Ingrid Ragnvaldsdotter, som tillhörde den stenkilska ätten. Magnus gifte sig med sin styvsyster Birgitta (även kallad Brigida), som var utomäktenskaplig dotter till kung Harald Gille, i det andra av hennes tre äktenskap. Han tog makten 1160 genom att överfalla och döda Erik den helige. Redan påföljande år blev han själv besegrad och dödad i slaget vid Örebro och efterträddes av motståndarsidans ledare Karl Sverkersson. Enligt Bengt R. Jansson dödades Erik först 1162, vilket skulle komplicera Magnus' ställning i historien som svensk kung. Magnus och Birgitta hade inga kända barn. Enligt Nils Ahnlund, som även citerar Sture Bolin om det, tyder mycket på att gravstenen på ett monument i Vreta kloster över kung Magnus Nilsson, hans fars kusin, egentligen avser denne kung Magnus och att hans grav finns någonstans inom klostret. Gravkoret uppkallat efter Magnus Nilsson är emellertid troligen familjegrav åt riddaren Magnus Bengtsson den äldre (död 1263) eller dennes sonson Magnus Bengtsson den yngre. Magnus Henriksson, d 1161 efter 4 febr vid Örebro. Föräldrar: den danske kungaättlingen Henrik skatelar (i isländska källor kallad Henrik halte) och Ingrid av Sverige. Konung av Sverige omkring 1160. G m sin styvsyster Brigida (bd 6), utomäktenskaplig dtr till konung Harald gille av Norge, änka efter jarlen Karl Sunesson (bd 20) o omg med jarlen Birger Brosa (bd 4); Snorre Sturlassons uppgift, att hon också var änka efter Inge d y (bd 19), är kronologiskt orimlig (bd 20, s 721; Toll). M:s livsöde måste ses i belysning av hans internordiska släktförbindelser. Han tillhörde den minst framgångsrika av de tre agnatiska grenar av den danske konungen Sven Estridssons ättlingar som fortlevde på manssidan ännu vid mitten av 1100-talet. Fem av hans farfar Svens bröder — alla liksom denne födda utom äktenskap — blev konungar av Danmark. Då budet om brodern konung Erik Ejegods död på Cypern nådde Danmark 1104, skyndade Sven enligt Saxo till tinget i Viborg för att låta sig väljas till dennes efterträdare men sjuknade och dog på vägen dit. M:s halte far Henrik stupade 1134 i slaget vid Foteviken (Sogur Danakonunga) efter att ha deltagit i sin kusin Magnus Nilssons (s 645) dråp på Erik Ejegods son Knut Lavard 1131. Magnus Nilssons mor Margareta Fredkulla, dotter till konung Inge d ä av Sverige, skall enligt Saxo ha arrangerat Henriks äktenskap med hennes bror Ragnvalds dotter Ingrid, som kom att bli den sista medlemmen av den stenkilska kungaätten. Ingrid gifte om sig med konung Harald Gille av Norge och blev mor till en av dennes söner och efterträdare, Inge Krokrygg. Sedan Harald 1136 mördats, gifte hon om sig ytterligare två gånger, först med den norske hövdingen Ottar Birting och, sedan även han blivit dräpt, med den västnorske stormannen Arne på Staareim. M har identifierats (Westman 1954; Skyum-Nielsen) med den Magnus filius Henrici som 1148 i Haraldsted på Själland bevittnade Erik Ejegods sonson konung Sven Grades privilegiebrev för benediktinklostret i Ringsted. I övrigt vet man ingenting om M:s verksamhet förrän vid mitten av 1150-talet. Enligt Saxo skall han då av iver att bli konung ha anstiftat att Sverker d ä av Sverige en natt i sömnen blev mördad av en tjänare. Västgötalagens kungakrönika uppger också, att Sverker blev mördad av en tjänare (hästesven) och preciserar, att detta skulle ha hänt, då han skulle fara till julottan, men nämner intet om M:s roll i detta sammanhang. Enligt den tidigast på 1270-talet utredigerade erikslegenden besegrade en dansk kungason Magnus, åberopande möderneanspråk på Sverige, den sv konungen Erik den helige (bd 14) vid Östra Aros (Uppsala) 18 maj 1160, varvid denne stupade. M har identifierats med denne danske Magnus. Snorre Sturlasson, vilken, liksom Saxo ej nämner Erik den helige, uppger, att M:s halvbror Orm konungsbroder, moderns utomäktenskaplige son, flydde till sin bror konung M av Sverige, sedan deras halvbror konung Inge Krokrygg av Norge stupat 4 febr 1161. Därvid meddelas också, att M:s helbroder Ragnvald, tydligen uppkallad efter deras morfar, var M:s jarl. Sistnämnda notis gör, att man med M måste identifiera den konung Magnus som (i 1500-talsexcerpter ur en uppteckning om Vreta kloster) uppges ha till detta donerat jord i Brunneby vid Vreta för sin avlidne broder hertig (i den latinska versionen dux) Ragnvald, som i sin tur skall ha donerat jord i Vallby i samma socken för sin avlidne broder hertig Johan (saknas i den latinska versionen; jfr bd 20, s 360). M skall enligt samma uppteckning också ha donerat jord i själva Vreta. Enligt västgötalagens kungakrönika avdagatogs M i Örebro av Sverker d ä:s son Karl Sverkersson (bd 20). Samma uppgift finns hos Saxo. Enligt en annal hände detta 1161. Både av annalen och av Saxo framgår, att det inte var fråga om dråp utan om inbördeskrig (in bello i annalen, in conflictu hos Saxo). M:s återstående helbröder Knut (d 1162) och Buris (d tidigast 1167) avlöste varandra som jarlar hos Knut Lavards son konung Valdemar den store av Danmark enligt brev från slutet av 1150-talet och början av 1160-talet. Den mest betydande av halvbröderna var den som Erik den heliges svärson konung Sverres motståndare bekante biskop Nikolaus Arnesson (d 1225) i Oslo. Kilde: http://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=10155 | Henriksson av Sverige, Magnus (I4730)
|
| 2171 | Ble konge over nordlige deler av Norge etter farens død i 1066, resten av riket styrte broren Olav Kyrre. Magnus 2 Haraldsson var sønn av kong Harald Hardråde, og skal ifølge sagaene ha vært med på hærferd mens han ennå var barn. Det antas, men er langt fra sikkert, at han var den Magnus som nevnes i en angelsaksisk krønike fra 1058; da han skal ha ledet en flåte fra Norge til Wales og hjulpet kongen der til å jage bort en engelsk jarl. Derimot er det rimelig sikkert at han fulgte med faren mot Danmark i 1062, en ferd som endte med seier i Slaget ved Niså i Halland. Magnus ble kronet til konge da faren i 1066 dro mot England. Dette innebar at Magnus var enekonge i Norge fra sommeren 1066 til våren 1067. Broren Olav, som hadde fulgt faren til England, vendte hjem våren 1067, og de 2 delte riksstyret i vennskap. Selv om de i prinsippet rådde likt over hele riket, tyder mye på at Magnus hadde ansvaret for Vest-Norge, Trøndelag, Opplandene og Nord-Norge, mens Olav rådde over Viken. Magnus ble tidligere ikke regnet med til kongerekken; delvis fordi han døde ung og bare hadde kort tid som enekonge; og delvis fordi broren, som regjerte i mer enn 25 år, var den som i realiteten rakk å prege tiden og riket etter kong Haralds død. Magnus døde 20 eller 21 år gammel av revormsott, altså ergotisme, en forgiftning grunnet brødkorn infisert av meldrøyesopp. Magnus' sønn Håkon var i et drøyt år samkonge med fetteren Magnus Berrføtt før han – som sin far – døde ung. Håkon Magnusson Toresfostre (født 1068/1069, død 1094/1095)[1][2] ble utropt til konge av Trøndelag og Oppland i 1093. Håkon skal etter sigende ha vært en sønn av Magnus II Haraldson, som var konge fra 1066 til 1069. Det er ingen opplysninger om moren. Rett før hadde Magnus Berrføtt blitt utropt til konge i Viken som sønn av gamlekongen Olav Kyrre. Viken var området rundt Oslofjorden. Håkon var fostersønn av Steigar-Tore, en mektig mann fra Steig i Sør-Fron, Oppland. Han var den som presset igjennom kravet om kongsmakt for fostersønnen. Kong Magnus Berrføtt aksepterte aldri kongskravet fra unggutten Håkon, men det kom aldri til kamper mellom dem ettersom fosterfaren og Håkon flyktet. Rett etter dør Håkon av sykdom han får mens han er på rypejakt. Å kalle Håkon for medkonge er derfor tvilsomt, og representerte i beste fall et lite lokalt opprør. Steigar-Tore blir senere hengt av Magnus Berrføtt etter et desperat herjingstokt i Hålogaland. | Haraldsen av Norge, Magnus "Magnus 2" (I3392)
|
| 2172 | Ble konge sammen med sine brødre Øystein og Olav i 1103, da faren Magnus Berrføtt døde. Ledet norsk korstog 1107-1108 sammen med Henrik 1. til Jorsal og var borte i 3 år. Han kjempet mot maurerne i Spania, og deltok i erobringen av Sidon. Reiste hjem igjen via landeveien over Konstantinopel, Ungarn og Tyskland. Sigurd hadde stor interesse for kirken, og innførte tiende, og opprettet Stavanger bispedømme i 1123. Bygde kastell av stokkverk med vollgraver og ny kongsgård i Konghelle. Sigurd ble enekonge i Norge etter broren Øysteins død i 1123. Dro på straffeekspedisjon til Småland 1123 (Kalmarleidangen), der folk hadde tatt opp igjen den gamle troen og hadde hov hvor de blotet. Dette var den eneste leidangen kong Sigurd kalte ut mens han styrte. Døde av sott i Oslo, begravet i steinveggen i Hallvardskirken. Gift med,: 1. Bjadmynja, datter til kong Myrkjartan Tjalvason (Muircheartach) av Irland. 2. Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson i Holmgard. 3. Kristin, datter til Knut Lavard. | Magnusen av Norge, Sigurd (I3386)
|
| 2173 | Ble på grunn av begått leiermål fradømt stillingen etter 3 år i 1768. Han ble dømt til å miste sitt kald, eller Præstelige Embeder... at aflægge den Geistlige habit, og maa ej bruges mere til Geistlige Forretninger, og betale sin leiermaals Bøder som til fattige Præste Enker henfalder. Prosteretten frafalt sitt honorar, men han måtte betale til - stevningsmennene - klokker Isac Sachariassen og Christopher Olsen Mule på Byneset, 10 riksdaler og 2 ort. De måtte innstevne han 2 ganger, i Meldalen og senere i Haltdalen. Det var Ane Margrethe Dybdal han hadde begått leiermål med. Senere ble Anton dog pers.kapellan til Åmot i Østerdalen hos sokneprest Kiær. | Hansen Brinchmann, Antonius (Anthon) (I1847)
|
| 2174 | Ble som 10-åring sendt til Skien for å gå på latinskole. Tok artium i 1873. Dro til den polytekniske høyskolen i Dresden for å bli arkitekt, men sluttet her tidlig. Dro tilbake til Kristiania for å studere ved Universitetet. Avla eksamen i 1881. Studerte videre i Berlin. Utga i 1887-1894 flere vitenskapelige arbeider. Valgte imidlertid skolen som arbeidsplass. | Østbye, Peter (I12660)
|
| 2175 | Ble tatt til herre over svearne etter Odin og ble kalt drotten. Gode tider med fred og velstand. Døde på sotteseng, ble brent. | Odinsen, Njård (I4781)
|
| 2176 | Ble tatt til konge i Oslo over hele landet som faren hadde bestemt, men kom straks i konflikt med Harald 4 Gille som ble tatt til konge over halve riket ved Haugatinget i Tunsberg samtidig. Hadde slag ved Fyrileiv 1134 hvor Magnus vant, og Harald Gille tok seg til Danmark hvor han fikk hjelp av Erik Emune. Tatt til fange av Harald Gille i Bergen 1135, lemlestet (fothogget), kastrert og blindet, deretter sendt i kloster på Munkholmen. Hentet derut av Sigurd Slembe etter drapet på Harald Gille i 1136. Magnus Blinde falt i slag ved Holmengrå nær Hvaler 1139 mot Inge Krokrygg, Harald Gilles sønn. | Sigurdsen av Norge, Magnus "Magnus 3" (I3389)
|
| 2177 | Bleikvassli, grend og tettbebyggelse i øvre del av Røssågas dalføre i Hemnes kommune, Nordland, ved enden av Fv. 806, 22 km sør for Korgen. Tettbebyggelsen oppstod i 1950-årene i forbindelse med åpningen av Bleikvassli Gruber A/S (svovelkis, sink, bly og mindre innslag av andre metaller). | Hugaas, Cato Anton (I5199)
|
| 2178 | Blev 1626 af Provst Magister Mogens Lauritsen Blix, Sognepræst til Domkirken, beskikket til Vicepastor til Tromsø, hvilket Kald han skal have forestaaet i 2 Aar. | Hansen Bernhoft, Peder (I2189)
|
| 2179 | Blev borte 12 Nov. 1838 og fandtes død 1ste Pintsedag (året etter) i Drengsrud marken. Han ble 81 år gammel. | Nielsen Jøssong, Jørgen "Ånnerud" (I11815)
|
| 2180 | Bleve efter Kongl. bevilgning copulerede hiemme i huset uden foregaaende lysning. | Family: Peder Henriksen Floer / Riborg Catharina (Riborre Catharina) Povelsdatter Holst, "Floer" (F1211)
|
| 2181 | Blir 5.mai 1769 av kongen beskikket til å bli prest ved kirken i Viborg efter hr. Andreas Høyer. | Irgens, Jochum (Joachim) (I12851)
|
| 2182 | Blir i Olav Tryggvassons saga omtalt som vikværing. Dvs. en som kom fra Viken eller Oslofjordområdet. I følge Snorre var det her leidangshæren til Håkon Jarl slo jomsvikingene og en dansk invasjonshær, i slaget i Hjørungavåg i år 986. Håkon jarl og sønnen Eiriks seier over den danske invasjonshæren, støttet av de beryktede jomsvikingene var et viktig skritt mot en reell rikssamling av Norge. Slaget er beskrevet i de norske kongesagaene, som Snorre Sturlassons Heimskringla, foruten Jomsvikingenes saga, men også Saxo Grammaticus’ latinske historieverk Gesta Danorum. De ulike kildene er innbyrdes motstridende, også om tidspunktet og hvem som deltok – spesielt på den danske siden, hvilket understreker slagets legendariske status. Til tross for de uklare detaljene er slaget en historisk realitet, det vitner skaldekvadene om. I henhold til sagaene var det minst fire skalder til stede ved slaget, iallfall på den norske siden, og blant de som har diktet om hendelsen er Tord Kolbeinsson og Tind Hallkjellsson. Den fremstillingen som Snorre gir av opptakten til slaget er av stor litterær kvalitet, men som ikke kan betraktes som historisk gjengivelse: Kong Svein Tjugeskjegg holdt et gjestebud og jomsvikingene fikk de største drikkehornene med den sterkeste drikken. Med list får kong Svein den ene jomsvikingen etter den andre til ta munnen for full. Sigvalde jarl sverget at før 3 år var gått skulle han ha drept eller drevet ut Håkon jarl fra Norge. Hans bror, Torkjell Høge, lovte at han skulle følge broren til Norge og ikke flykte fra noen kamp så lenge Sigvalde jarl fortsatt levde. Bue Digre lovte at han ikke skulle flykte for noe slag for Håkon jarl. Hans bror Sigurd lovte at han ikke skulle flykte så lenge størstedelen av jomsvikingene fortsatt levde. Vagn Åkesson lovte at han ikke skulle dra fra Norge før han hadde drept Torkjell Leira og gått til sengs med datteren hans. De andre høvdingene lovte også noe i forbindelse med det samme. Neste dag angret de, men var nødt til å holde det de hadde lovet. I Snorres litterære fremstilling la disse løftene premissene for slaget. I henhold til Snorre samlet nordmennene seg i Hallkjellsvik i Voldafjorden, og ventet på fienden med rundt 180 skip. Da de fikk høre hvor fienden var, rodde dei sør ved leita deira (leita deira er øya Haud) og møtte dem ved Hjørungavåg. Begge hærene ordnet seg for strid. Sigvalde jarl og Håkon jarl dannet sentrum for hver sin hær, henholdsvis 20 skip og 60 skip. Håkon jarls sønn, Eirik Håkonsson, som rådde over like mange skip som faren, la seg mot fiendens fylking, den ene enden av den lange rekken av skip hvor Bue Digre og broren Sigurd var med 20 skip. I den motsatte enden av fylkingen lå Vagn Åkesson med ytterligere 20 skip. Vagn ble angrepet av Eiriks bror Svein Håkonsson som også styrte 60 skip. Det fortelles om både Eirikssønnene og jomsvikingene at de hadde store skip, men relativt få i forhold til forsvarerne. Det er ingen grunn til å tvile når Snorre skriver at det ble en - hard og stygg strid - og innledningsvis gikk det ikke bra med nordmennene. Det falt mange menn på begge sider, men flest hos Håkon jarl. De fryktede jomsvikingene slåss både djervt og kvast. Det var så mange våpen, sier Snorre, som traff Håkon jarl at brynja hans ble slått i stykker til han bare slengte den av seg. Vagn Åkesson gikk så hardt mot skipet til Svein Håkonsson at han tok til å vike, men ble berget av broren Eirik som kom til unnsetning, og Vagn trakk seg tilbake igjen. Eiriks skip la seg opp mot Vagns skip og gikk til nærkamp med hoggvåpen. Da endrer slagets gang seg. Et voldsomt uvær braket løs, ei skikkelig norsk haglbyge - så svær at hvert hagelkorn veide en øre - og det trollske uværet ble vendepunktet i kampen. Fra Snorre: Olav Tryggvassons saga: Om gjestebudet kong Svein Tjugeskjegg av Danmark holdt for å drikke arveøl etter faren: ...Kong Svein gjorde et svært gjestebud, han ba til seg alle høvdinger som var i riket, for han ville drikke arveøl etter faren. Like i forveien var Strut-Harald i Skåne død, og Vesete på Bornholm, far til Bue Digre og Sigurd; og så sendte kongen bud til jomsvikingene at Sigvalde jarl og Bue og brødrene deres skulle komme dit og drikke arveøl etter fedrene i dette gjestebudet som kongen gjorde. Jomsvikingene kom til gjestebudet med alle de modigste menn i hæren, de hadde tilsammen 40 skip fra Vendland og 20 fra Skåne, det ble en veldig mengde mennesker som kom sammen der. Første dag i gjestebudet, før kong Svein steg opp i farens høysete, drakk han minne etter ham, og lovte at før 3 år hadde gått, skulle han ha kommet til England med hæren sin og drept kong Adalråd (Ætelred) eller drevet ham ut av landet. Den minneskål måtte de drikke alle som var i arveølet, og for jomsvikingehøvdingene ble det skjenket de største hornene med den sterkeste drikken som var der. Da dette minnet var drukket, skulle alle drikke Krists minne, og hele tiden bar de den sterkeste drikken for jomsvikingene. Tredje minnet var for Mikael (erkeengelen), og den drakk også alle. Og etter den drakk Sigvalde jarl sin fars minne, og han lovte at før 3 år hadde gått, skulle han ha kommet til Norge og drept Håkon jarl eller drevet ham ut av landet. Så lovte Torkjel Høye, bror hans, at han skulle følge Sigvalde til Norge og ikke flykte fra noen kamp så lenge Sigvalde kjempet ennå. Da lovte Bue Digre at han skulle dra til Norge sammen med dem og ikke flykte i noe slag for Håkon jarl. Da lovte Sigurd, bror hans, at han skulle være med til Norge og ikke flykte så lenge størstedelen av jomsvikingene sloss enda. Da lovte Vagn Åkesson at han skulle bli med dem til Norge og ikke komme igjen før han hadde drept Torkjel Leira og gått til sengs med Ingebjørg, datter hans. Mange av de andre høvdingene lovte forskjellige andre ting. Den dagen drakk de arveøl, men morgenen etter, da jomsvikingene ble edrue igjen, syntes de at de hadde tatt munnen lovlig full, og holdt møter og la råd opp om hva de nå skulle gjøre, hvordan de skulle ta fatt på denne ferden. De ble enige om å gjøre seg i stand så fort de kunne, og så rustet de skip og mannskap. Dette ble alment kjent utover i landene. Om slaget ved Hjørungavåg: ...Så ordnet begge hærene seg til strid. I midten av hæren var merket til Sigvalde jarl, mot det la Håkon jarl seg til kamp. Sigvalde jarl hadde 20 skip og Håkon 60. Tore Hjort fra Hålogaland og Styrkår fra Gimsan (i Gauldal) var høvdinger i hæren hos Håkon jarl. I den ene armen på fylkingen lå Bue Digre og Sigurd, bror hans, mot dem la Eirik Håkonsson jarl 60 skip, og hos ham var disse høvdingene: Gudbrand Hvite fra Opplandene og Torkjel Leira, en vikværing. I den andre armen på fylkingen la Vagn Åkesson seg fram med 20 skip, mot ham lå Svein Håkonsson sammen med Skjegge fra Opphaug på Ørlandet og Ragnvald fra Ærvik på Stad og 60 skip... ...Jomsvikingene hadde større og høyere skip, men begge hærene gikk på så djervt de kunne. Vagn Åkesson gikk så hardt fram mot skipet til Svein Håkonsson, at Svein lot folkene skåte med årene, og tok til å flykte. Da la Eirik jarl skipet sitt dit, fram i fylkingen mot Vagn. Nå lot Vagn sige unna, og så lå skipene som de hadde ligget fra først av. Eirik flyttet tilbake til sine egne folk igjen, da hadde hans menn rodd unna, og Bue hadde hogd over fortøyningene og skulle til å følge etter flyktningene. Da la Eirik skipet sitt langskips opp til Bues skip, og nå ble det en hard og kvass nærkamp med hoggvåpen, på Eiriks skip var de to og tre mot én hos Bue. Da kom det et fælt uvær, en haglbyge så svær at hvert haglkorn veide en øre. Nå hogg Sigvalde fortøyningene, snudde skipene unna og ville flykte. Vagn Åkesson ropte til ham, sa han skulle ikke flykte. Sigvalde jarl brydde seg ikke noe om hva han sa. Da kastet Vagn et spyd etter ham, og det slo ned den mannen som satt ved styret. Sigvalde jarl rodde bort med 70 skip, men 25 lå igjen. Nå la Håkon jarl sitt skip opp på den andre siden av Bues skip, da ble det ikke langt mellom hoggene for Bue-mennene. Vigfus Viga-Glumsson tok opp et nebbe-ste som lå der på tilja, en mann hadde nettopp brukt det til å klinke sammen håndgrepet på sverdet sitt. Vigfus var en svært sterk kar, han tok ambolten i begge hender og slo den i hodet på Aslak Holmskalle, slik at nebbet sto langt inn i hjernen. Før hadde ikke våpen bitt på Aslak, og han hadde hogd til begge sider. Han var stavnbu hos Bue og fostersønn hans. En annen Stavnbu var Håvard Hoggende, det var også en svært sterk kar, overmåte modig. I denne striden gikk Eiriks-mennene opp på skipet til Bue og bakover mot løftingen der Bue sto. Da hogg Torstein Midtlang til Bue tvert over nesen så neseryggen gikk sund, det ble et svært sår. Bue hogg til Torstein fra siden, så mannen gikk tvers av på midten. Så tok Bue opp to kister, fulle av gull, og ropte høyt: «Overbord alle Bues menn!» Dermed stupte Bue overbord med begge kistene, og mange av hans menn sprang også overbord, men noen av dem falt på skipet, for det nyttet ikke stort å be om grid. Så ble Bues skip ryddet fra stavn til stavn, og siden det ene skipet etter det andre. Nå la Eirik jarl seg mot skipet til Vagn, og da ble det et hardt basketak, men til slutt ble skipet ryddet, Vagn ble tatt til fange sammen med 30 andre, og de ble ført opp på land og bundet. Da gikk Torkjel Leira bort til dem og sa dette: Du lovte det, du Vagn, at du skulle drepe meg, men nå ser det mer ut til at jeg kommer til å drepe deg. Vagn og hans menn satt på en tømmerstokk alle sammen. Torkjel hadde en stor øks, han hogg den som satt ytterst på stokken. Vagn og de andre var bundet på den måten at det var snørt et tau om føttene på dem alle sammen, men hendene var fri. Da var det en som sa: Jeg har en nål her i hånden, den vil jeg stikke i jorden om jeg skjønner noe når hodet er av meg. De hogg hodet av ham og nåla falt ut av hendene på ham. Så satt det en mann som var vakker og hadde stort hår; han sveipte håret fram over hodet, rakte fram halsen og sa: Ikke søl blod i håret. En mann tok håret i hånden og holdt det fast. Torkjel løftet øksa og hogg; vikingen nappet til seg hodet så hardt at den som holdt håret, ga etter, og øksa falt ned på begge hendene hans og tok dem av, øksa gikk rett ned i bakken. Da kom Eirik jarl til og spurte: Hvem er denne vakre mannen? De kaller meg Sigurd, sa han, og jeg går for å være sønn til Bue. Alle Jomsvikinger er ikke døde ennå. Eirik sa: Du må sannelig være en sann sønn til Bue. Vil du ha grid? spør jarlen. Det kommer an på hvem som byr, sa Sigurd. Den byr som har makt til det, sa jarlen, det er Eirik jarl. Ja da vil jeg, sa han. Så ble han løst av tauet. Men da sa Torkjel Leira: Jarl, om du så vil gi grid til alle disse mennene, så skal iallfall Vagn Åkesson aldri gå levende herfra, og så sprang han fram med løftet øks. Vikingen Skarde slengte seg overende i tauet og falt foran føttene på Torkjel. Torkjel falt så lang han var over ham, da grep Vagn øksa og løftet den høyt og hogg Torkjel i hjel. Nå sa jarlen: Vagn, vil du ha grid? Det vil jeg, sa han, om vi kan få det alle sammen. Løs dem av tauet, sa jarlen. Det ble gjort; da var 18 drept, og 12 fikk grid... Håkon jarl satt sammen med en del andre menn på en trestokk, da smalt det i en streng på Bues skip, pila traff Gissur fra Valdres, en lendmann, som satt ved siden av jarlen og var svært staselig kledd. Noen folk gikk ut på skipet, og der fant de Håvard Hoggande, han stod på knærne ute ved relinga, for føttene var hogd av ham; han hadde en bue i handa. Da de kom ut på skipet, spurte Håvard: Hvem var det som falt ned av tømmerstokken? De sa han het Gissur. Da var lykken ikke så stor som jeg ønsket, sa han. Ulykken var stor nok, sa de, og du skal ikke få gjort flere, og så drepte de ham. Nå gikk de over valplassen og de falne, og bar sammen hærfanget til deling; 25 av jomsvikingenes skip var ryddet. Så sier Tind: Dengang bar vender spor av våpen. Sverdet beit dem som ei bikkje i beinet. Han dekker bord for ravnen. 25 lange skeider fikk han ryddet; han sloss med sverdet, farlig for sjøfarende kjemper. Nå løste de opp hæren. Håkon jarl drog til Trondheimen. Han var fælt misfornøyd med at Eirik hadde gitt Vagn Åkesson grid. Det er noen som sier at i denne kampen hadde Håkon jarl ofret sønnen Erling og blotet ham for å få seier, og etter det hadde haglskuren kommet, og da hadde også mannefallet vendt seg og blitt størst hos jomsvikingene. Eirik jarl drog nå til Opplanda og derfra øst i riket sitt, Vagn Åkesson fulgte ham. Eirik giftet Vagn med Ingebjørg, datter til Torkjell Leira, og gav ham et godt langskip med fullt utstyr og satte mannskap til det; de skiltes som de kjæreste venner. Vagn drog hjem, sør til Danmark; han ble en stor mann siden, og mange storfolk stammer fra ham... | Leira, Thorkjell (I4490)
|
| 2183 | Blir skildret av biskop Schmidt i 1775: En rettsindig lærer som forestår både Guds og sitt eget hus. Sønnen - Andreas - tegner til å trede i sin fars spor. Hr. Johan Jørgen Broch kalles - Pastor til Biri - på tretavle datert - Anno 1777 d. 27.Augusti - som er innvielsesdagen for den nye hovedkirken på Biri. Det finnes et portrett av presten, malt med oljefarger på lerret (h: 89 cm, b: 69 cm), i en forgylt treramme med rifler og utskårne rosetter i hjørnene. Han er framstilt i ornat, med gråhvit parykk, halvt vendt mot venstre med en bok i gulldekorert, brunt bind og med blått snitt i venstre hånd. I bakgrunnen sees et grønt forheng som er trukket til side fra en bokhylle med store bøker i brune bind. I bakgrunnen til høyre sees en del av en gråmalt vegg eller en dør med innkrift med sorte bokstaver i et av feltene: Hr. Johan Jørgen Broch / Fød p: Wefsens Præstegaard / Nordlandene d: 24.Aug.: 1712 / Capelan til Biri 1743 / Sogne P: til Biri 1755 / avlede i Egteskab med sine / 2de Hustruer Andrena / Severine Ørthlin, og / Susana Boldeus 22: Børn / Død d. 29.December 1792. | Olsen Broch, Johan Jørgen (I6999)
|
| 2184 | Blix-släkten, Ångsta-Faxnäldengrenen: Samfadern B. Magnus Blixe, hvis son C. Joan Magnusson i Ångsta, hvis son D. Guttorm Joansson i Ågnsta, hvis son E. Olaf Guttormsson i Faxnälden, hvis son F. Joen Olafsson i Faxnälden (Blix), hvis son G. Mogens Joensson (Blix). Kilde: https://hernelind.wordpress.com/adels-slakten-blix-ursprung/ | Jonson, Mogens "Blix" (I5779)
|
| 2185 | Bob played the tuba in the US Navy band during WWII. After playing the organ for radio stations in Chicago and managing a mail order department for Montgomery Wards, he owned and operated 3 music stores, one of which was in downtown Wheaton. He was a professional organ teacher and played the organ for Pleasant Hill Church for many years. He was a commited Christian who showed the love and joy of Jesus Christ each day of his life. | Marx, Robert Wilbur (I10377)
|
| 2186 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F766)
|
| 2187 | Boca Raton, Palm Beach. | Eucker, Hazel Mae "Knispel" (I9848)
|
| 2188 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F7017)
|
| 2189 | Bodde en tid på gården Berg i Soknedal, senere på gården Skårvold i Støren. Oberst Throne omtales som en verdig, aktet og elsket mann. | von Throne, Johan Christian (I14830)
|
| 2190 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F395)
|
| 2191 | Bodde her mellom 1800 og 1803. | Carlsson, Jan "Hälltorp" / "Finth" / "Dingelsundet" (I217)
|
| 2192 | Bodde her mellom 1805/1806 og 1810. | Carlsson, Jan "Hälltorp" / "Finth" / "Dingelsundet" (I217)
|
| 2193 | Bodde i 162 Madison Street (nevnt her ved flere anledninger 1892-1907). I mellom 1908 og 1916 er adressen nevnt som 7502 Madison Street. | Grosser, Frederick August (I10363)
|
| 2194 | Bodde i 1701 på Lundring, var gift og hadde 6 barn. | Christophersen von Aphelen, Hans (I7142)
|
| 2195 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F7015)
|
| 2196 | Bodde i Bekken, Barmfjorden før han flyttet til Haraneset, som han overdrog til sønnen Iver i 1882. | Eriksen, Johan "Haranes" (I16052)
|
| 2197 | Bodde i St.Jørgens Hus i Trondheim ved sin død. | Møller, Maren Anna "Birck" (I2090)
|
| 2198 | Bodde på hotel Villamar. Pris for tur med 15 dages opphold i Palma kostet kr.5.340,- for de 4 Ammerudfolkene, Ruth og EInar, Ruth Eva og Tor Kristian. Fra et postkort skrevet av Ruth Eva til kollegaene sine i E.A. Rosengrens i Oslo 20.august 1974: Hei! Ja, her er det varmt. Oppholder oss mest i bassenget. Inatt regnet det, men det var bra. Mor & Tor Kristian tar svømmetimer, og det går fremover. Igår var vi på sight-seeing inn til byen. Hotellet & leiligheten er bra, men vi er for det meste på balkongen og pjoltrer. En hilsen til dere alle fra Ruth Eva. | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 2199 | Bodel Sørensdatter (Brochmand) var datter av fogd på Reins Kloster og byfogd i Bergen, Søren Rasmussen Brochmand og hustru Barbara Carlsdatter. | Family: Tage Lambertsen Balchenborg / Bodel (Boel) Sørensdatter Brochmand, "Balchenborg" (F3647)
|
| 2200 | Bodil nevnes 1570 og 1606. | Clausdatter Gagge, Bodil "Brun" (I7195)
|