Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Notes


Matches 2,401 to 2,450 of 16,597

      «Prev «1 ... 45 46 47 48 49 50 51 52 53 ... 332» Next»

 #   Notes   Linked to 
2401 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18192)
 
2402 Bruker av Støtvik nedre sammen med Elling Olsen Strømnes i 1701, senere fra 1723 sammen med svigersønnen Willads Audensen Saastad. Olsen Støtvig, Helge (I25061)
 
2403 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18283)
 
2404 Bruker fra 1690, eneeier fra 1728.

Tov arvet 1/4 av gården ved skiftet etter foreldrene i 1702. Han løste ut søstrene sine 1/2 tønne for 60 riksdaler i 1728.

Da de skiftet etter Tov i 1739 eide boet hele gården, som da var taksert til 120 riksdaler. Boet var gjeldsfritt. Aslaug overga sin arvepart til barna samtidig, mot føderåd resten av livet. Til føderåd fikk hun 3 riksdaler av hver av sønnene, men hun fikk halvparten av hver av døtrene, til sammen 12 riksdaler i året.

Sønnen Halvor tok over gården. 
Torbjørnsen Særsland, Tov (I18195)
 
2405 Bruker fra 1716, og eier fra 1717.

Torjus og Tone løste inn Tjønn i 1717. Da eide Skiensborgeren Hans Gregarsen 3/4 tønne i gården.

I 1723 makeskiftet Torjus og Gunleik Omnes slik at Gunleik fikk odelsretten til 1,5 tønne i Omnes mot at Torjus fikk 1/4 tønne med bygsel i Tjønn og odelsretten til 2 tønner i Tjønn. Slik ble Tones sønner sikret mot krav fra Omneskanten.

Alle sønnene fikk sitt eget hjem i Tjønnegrend:

Torstein fikk den sydligste parten, Nigard.
Kjetil løste inn den nordligste parten, Nordistugu.
De yngste ordnet seg med jordvei fra Nord-Tjønn, yngstemann som husmann.

Det ble skiftet etter Tone i 1724. Bruttoformuen var vel 153 riksdaler, nettoformuen vel 136 riksdaler. Buskapen som var med i skiftet:
1 blakk 10-årsgammel hest til 9 riksdaler, 5 kyr til 4 riksdaler 2 ort hver, 2 vetrunger, 2 kalver og 2 sauer. Boet eide bare 1 1/4 tønne i gården, satt til 100 riksdaler. 3/4 tønne var utpantet til Hans Gregarsen.

I årene som kom slet Torjus hardt for å holde på gården.

I 1730 brukte Torjus og sønnen Torstein hver sin part i gården, hver med sitt eget hushold. Det ble også Torstein som tok over etter faren. 
Torsteinsen Solem, Torjus "Tiøn" / "Wenaas" (I18438)
 
2406 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18423)
 
2407 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18401)
 
2408 Bruker og eier fra 1686 til 1696. Torgrimsen Nisi, Kittil "Landsverk" / "Bøen" (I18454)
 
2409 Bruker og eier fra 1697 til 1724.

Datteren Liv overtok Sud-Bøen. 
Torgrimsen Nisi, Kittil "Landsverk" / "Bøen" (I18454)
 
2410 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18295)
 
2411 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18222)
 
2412 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18270)
 
2413 Bruker og eier på Nord-Hoggstul. Han eide halve gården fra 1779, og løste inn resten i 1793 for til sammen 200 riksdaler.

Det ble skiftet etter Petar i 1806. Enken Tone satt med gården til 1811, da eldste datteren Liv og mannen hennes overtok gården, for 300 riksdaler og føderåd. Føderådet skulle være 2,5 tønne godt bygg, 1 skjeppe salt, 3 potter brennevin, 3 merker humle, tobakk til behov, og foring og stell av 1 ku og 3 småfe året rundt. Likeså - kjærlig og omhyggelig Opvartning og velanstendig Bejordelse. 
Rejersen Hoggstul, Peder (Petar) (I18714)
 
2414 Bruker omkring 1666-1678-1686.

Skifte etter Jesper var i 1688. Boet eide 1 tønne i Hesledalen, Vestigard, kjøpt for 160 riksdaler og Åkre taksert til 53 riksdaler. 
Nilsen Hesledalen, Jesper "Bondal" (I18304)
 
2415 Bruker på Nord-Flugon fra 1757, eier fra 1766.

Tore fikk ikke Nord-Flugon uten kamp. Da han løste inn skjøtet fra faren i 1766 krevde Andres Østensen odelsretten. Det ble rettsforlik, men odelsløsesummen kostet Tore 120 riksdaler.

Sønnen Torgrim overtok gården. 
Sigursen Upplandet, Tore "Flugon" (I18313)
 
2416 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18413)
 
2417 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18424)
 
2418 Bruker på Rotterud 1761-1771.

Solgte gården til klokkemaker Lars Engebretsen Bårdsli fra Gausdal for 1.100 riksdaler i 1771.

Bård tok igjen et husvær og en eng av Rotterud, og bygde opp et bruk som ble kalt Lille Rotterud av skyld 1 1/2 speciedaler. Dette solgte han i 1784 til Arne Trondsen og kjøpte deretter Mælum. 
Olsen Rotterud, Bård "Mælum" (I9427)
 
2419 Bruker på Særsland 1749-1793.

Ole J. Åbø leide bort Nedre-Særsland til faren Halvor og husholdet hans til 1749. Da solgte han gården til odelsgutten Lars Halvorsen. Egentlig løste Lars inn gården for 176 riksdaler, men pantsatte gården straks til selgeren Ole J. Åbø. Lars arvet både gården og gjelden etter foreldrene.

Lars bygde nytt loft i 1772. Det er sagt at også stuen ble bygget i 1770-årene.

Lars Særsland var en dugende gårdbruker. I årene 1783-1785 ryddet han 5 mål åker og 29 mål eng. Han kjørte bort vel 100 lass med stein og stelte til 2 humlehager, som ble inngjerdet med steingjerde.
I 1786-1787 fikk han en premie på 6 riksdaler for - Flid i sær i Aagerbruget - av Det kongelige danske landhusholdningsselskab.

Lars Særsland ble rotemester i 1790 etter Kristian Åbø. Vervet var en plikt, med krevde tiltro. Rotemesteren hadde overoppsynet med tilstanden på veien i nabolaget, sørget for husvære når de hadde undervisning på omgangsskolen, og hadde ansvar for de utskrevne soldatene i kretsen og utrustningen deres.
Ikke minst å holde oppsynet med tilstanden på veien krevde organisering, tid og krefter. I vårløsningen og etterpå var det problem med våte uframkommelige veier.
På Øvre-Særsland var det også et veistykke med forbud mot ferdsel sommerstid. Oversvømte bekkefar som sopet med seg likt og ulikt og dårlige brofester, ga et årvisst arbeid. Rensking av veikanter og kvisting av trær som vokste ut i veibanen var et annet arbeid. Farbar vei vinterstid krevde mange og harde tak.

Lars overlot Nedre-Særsland til sønnen Ola i 1793. Han løste inn gården for 200 riksdaler og føderåd til foreldrene. 
Halvorsen Særsland, Lars (I18506)
 
2420 Bruker på Tjønn fra omkring 1690 til 1702. Torsteinsen Solem, Torjus "Tiøn" / "Wenaas" (I18438)
 
2421 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18407)
 
2422 Bruker på Venås fra omkring 1692 til 1716-1717.

Det ser ut som om Torjus, lik broren Torbjørn, drev hele gården. I årene etterpå vekslet det mellom 1 og 2 brukere på Venås. 
Torsteinsen Solem, Torjus "Tiøn" / "Wenaas" (I18438)
 
2423 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18265)
 
2424 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18395)
 
2425 Brukere i 1705. Betalte skoskatt i 1711 for 4 personer. Tjenerskatt samme år for Ole Eriksen og Kirsti Torsteinsdatter. Hemmingsen Nustad, Paul "Aunet" (I20885)
 
2426 Brukeren på Østre Hegge er i 1625 nevnt som Anders.

Hans sønn, sannsynligvis, Oluff Andersen, var neste bruker. 
Amundsen Hegge, Anders (I9508)
 
2427 Bruket blev delt ca.1730 i 2 like store parter. Ole Hansen hadde overtatt hele bruket 1727, men avstod halvparten i 1730 til Jakob Zakariassen.

Ole Hansen var lagrettemann i 1727. Peder Jørgensen og Jon Tollefsen på bruk 2 var Oles svogre.

Ved skifte etter hustruen Kirsti i 1749 utgjorde arvesummen 37 1/2 riksdaler. Blant løsøret nevnes 1 kirkeslede, verd 1 riksdaler. 
Hansen Brårud, Ole "Aas" (I17353)
 
2428 Bruksnavnet Lia, eller Li med Haraldstulmarken, ble utskilt fra Sud-Gvåle i 1830. Den første en kjenner til som var bofast her var Sissel, enken fra Sud-Gvåle, og huslyden hennes. Hun flyttet hit da hun giftet seg på nytt.

I 1801 er disse registrert på husmannsplassen under Hvaale:

Huusmand Aasmund Johanessen, 40 år, Lever af pladsen.
Hans kone Sisel Taralsdatter, 37 år. Begge Givt 2 gg.

Deres barn:

Johannes, 8 år.
Ole, 4 år.

Sissel døde her i 1813. 
Taraldsdatter Omdalen, Sidsel (Sidsild) "Traaer" / "Vaale" / "Lien" (I18015)
 
2429 Brukte familienavnet Sletten Family: Knut Simensen Sletten / Marit Hansdatter Skrogstad, "Sletten" (F1391)
 
2430 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I19756)
 
2431 Brukte tilnavnet Randers.

Han kalles også med dette tilnavnet i skiftet etter ham 11.mars 1670 (NST XVI s. 144).

I skiftet etter ham nevnes barna Margrethe 12, Anders 10 og Peder 8 år. 
Andersen Randers, Søffren (I11951)
 
2432 Brukte Åkre fra omkring 1707 til 1728. Torbjørnsen Omnes, Anders "Åkre" (I18272)
 
2433 Brunhilda ble torturert i strekkbenk i 3 dager før hun ble revet i stykker mellom 4 hester.

Så sluttet hæren til frankerne og burgunderne seg sammen til en, alle ropte at død ville passe for den svært grusomme Brunhilda. Kong Klotar beordret så at hun skulle løftes på en kamel og føres gjennom hele arméen. Så skulle hun bindes til føttene til ville hester og rives i stykker lem for lem. Til slutt døde hun. Hennes endelig grav ble ilden. Hennes ben ble brent.

Brunhilda ble gravlagt i Abbaye de St.Martin ved Autun, som hun grunnla i 602. På stedet hvor biskopen av Tours hadde kuttet ned et bjørketre, som ble tilbedt av hedenske tilbedere.

Klosteret ble ødelagt i 1793 og Brunhildas sarkofag er nå i Musée Lapidaire i Avignon. 
av Austrasia, Brunhilda (Brunehaut) (I12060)
 
2434 Brunhilda holdt seg ved hoffet til hennes eldste barnebarn, Teodebert, men i 599 sendte han henne i eksil.

Hun ble funnet nær Arcis i Champagne av en bonde som førte henne til Teoderik. Bonden ble belønnet med bispedømmet Auxerre.
Teoderik ønsket henne velkommet og satte seg villig inn under hennes innflytelse. Hun var klar for en hevnaktig krig med Teodebert, og snart var brødrene i krig.

Det var på dette tidspunktet at Brunhilda begynte å vise den hensynsløsheten som førte til hennes særdeles voldelig død.

Brunhilda tok seg først Protadius som elsker, og i ønsket om å skaffe ham et høyt embete, konspirerte hun for å få Bertoald, rikshovmesteren, drept.

I 604 overbeviste hun Teoderik om å sende Bertoald for å inspisere den kongelige villae langs Seinen.
Klotar var antagelig advart av Brunhildas menn på hennes kommando og sendte sin egen rikshovmester Landrik (som ironisk nok var en tidligere elsker av Fredegund) for å møte Bertoald som bare hadde en liten kontingent med menn med seg. Han ble omringet og drept. Protadius ble umiddelbart innsatt i hans sted.

Brunhilda og Protadius overtalte snart Teoderik om å gjenoppta krigen med Teodebert, men rikshovmesteren ble myrdet av sine krigere som ikke ønsket å kjempe for å tilfredsstille dronningens ego. Mannen som beordret henrettelsen av Protadius, hertug Uncelen, ble senere arrestert av Brunhilda, torturert og henrettet.

Han var ikke det første hertugofferet for dronningens hevn.

Det var også under disse senere regentskapene at Desiderius, biskop av Vienne (senere sankt Didier) offentlig anklaget henne for incest og grusomhet. Desiderius gjorde henne til slutt rasende med en tydelig adressert renhetspreken i 612 foran henne og Teoderik. Hun leiet 3 attentatsmenn til å myrde ham i landsbyen som nå kalles Saint-Didier-sur-Chalaronne.

I slaget ved Tolbiac samme år, beseiret og fanget Teoderik Teodebert som dronningen nå hevdet var sønnen til en skomaker, og førte ham og hans kongelige eiendeler til sin Brunhilda, som fikk plassert ham i et kloster. Hun fikk ham antagelig myrdet sammen med sin sønn Merovech for å la Teoderik etterfølge ham på begge troner uhindret.

Teoderik etterfulgte Teodebert, men døde av dysenteri i sin austrasiske hovedstad Metz sent i 613.

Brunhilda satte i gang byggingen av flere kirker og klosteret til St.Vincent i Laon (grunnlagt i 580).
Hun får også æren for å ha grunnlagt borgen Bruniquel og å ha lagt nytt dekke på en romervei nær Alligny-en-Morvan, hvor navnet på en nærliggende høyde, Terreau Bruneau, er antatt å stamme fra henne.
Delen av Mauves-sur-Loire kjent som la Fontaine Bruneau er oppkalt etter Brunhilda som kan ha kjølt seg ned med kildens vann da hun led av heteslag.

Etterfølgeren til Teoderik 2 var hans uekte sønn Sigibert, et barn. Hovmesteren i Austrasia, Warnakar, fryktet at han i sin unge alder ville falle under innflytelsen til sin oldemor og førte ham fremfor en nasjonal forsamling, hvor han ble utropt av adelsmennene som satte ham til konge over begge kongedømmene til hans far. Men han kunne ikke holdes utenfor hendene til Brunhilda.
Dermed ble hun regent over frankerne for siste gang i sitt lange liv, denne gang for sitt oldebarn.

Men Warnakar og Rado, hovmesteren i Burgund, sammen med Pipin av Landen og sankt Arnulf, biskop av Metz, forlot Brunhildas og den unge kongens sak og sluttet seg til Klotar og lovet å ikke gjøre motstand til forsvar for dronningregenten og anerkjenne Klotar som den rettmessige regenten og vergen til Sigibert.

Brunhilda, sammen med Sigibert, møtte Klotars armé ved Aisne, men hertugene forrådte henne igjen. Patrisieren Aletheus, hertug Rocco og hertug Sigvald deserterte henne, og hun og hennes konge måtte flykte.
De kom så langt som til Orbe i håp om å skaffe hjelp fra de germanske stammene, men Klotars treller tok dem igjen ved innsjøen Neuchâtel. Den unge kongen og hans bror Corbo ble drept.

Dermed endte den lange og blodige feiden mellom Austrasia og Neustria, og de 2 kongedømmene ble gjenforent.
Klotar hadde dermed kontroll over hele riket til frankerne. Han anklaget Brunhilda for 10 frankiske kongers og mange kirkemenns død, inkludert Desiderius.

Ifølge Liber Historiae Francorum:

Så sluttet hæren til frankerne og burgunderne seg sammen til en, alle ropte at død ville passe for den svært grusomme Brunhilda. Kong Klotar beordret så at hun skulle løftes på en kamel og føres gjennom hele arméen. Så skulle hun bindes til føttene til ville hester og rives i stykker lem for lem. Til slutt døde hun. Hennes endelig grav ble ilden. Hennes ben ble brent.

En legende sier at hun ble dratt av en vill mare ned romerveien La Chaussée Brunehaut ved Abbeville. 
av Austrasia, Brunhilda (Brunehaut) (I12060)
 
2435 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Family: Living / Anne-Marie Rasmussen, "Minnesjord" (F94)
 
2436 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Family: Living / Living (F6740)
 
2437 Bryllupet feiret i Bergsli gt.9 etter vielsen. Family: Knut Arnljot Lorentzen / Ellinor Sofie Sollie, "Lorentzen" (F50)
 
2438 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Family: Living / Living (F635)
 
2439 Bryllupsfesten ble holdt i Skyåsveien 1. Family: Alf Osvald Møller / Turid Lorentzen, "Møller" (F7)
 
2440 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Family: Living / Living (F57)
 
2441 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Family: Living / Living (F87)
 
2442 Bryllupsinnbydelse:

Til Velagte Dannemand Hans Pedersen Øverland, Høisærede kjære Broder samt Hustru og kjære Børn.

Som det har behaget den allerhøieste, der er alt Ægteskabs Begyndelse at stifte en kjærlig Ægteskab imellem velagte Karl, Halvor Haagensen Blindern og min kjære Datter Maren Evensdatter Holmen, haves samme Ægteskabs Fuldbyrdelse nedst den allerhøistes Magt berammet at holdes her paa Gaarden Holmen førstkommende Torsdag, som er den 26 Oktober, til hvilken tid min og Brudeparrets bøn Kalder til kjære Broder med kjær Hustru og Børn at De til ovenanførte Tid vil være af den Godhed og indfinde Dem her paa Holmen om Morgenen klokken 7 præcis for at være det unge Brudepar følgagtig til Aggers Kirke og høre paa Demses Copulation og derfra hjem til Huset igjen med andre kaldede gode Venner og tage til Take med hvad som Huset med Fornøielse kand frembringe. For saadan deres æres Beviselse haver jeg med Brudeparret med al Fornøielse i alle mulige Maader at aftjene. Og henlever jeg med al fornøielig Wennetjon.

Holmen i Aggers Sogn 18 Oktober 1756.

Høistærede kjære Broder samt kjære Hustru og Tjenerskyldige Søster og Tjenerinde

Maren Hansdatter. 
Family: Halvor Haagensen Blindern / Maren (Marie) Evensdatter Holmen, "Blindern" (F9828)
 
2443 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Family: Living / Living (F5870)
 
2444 Bryn. Brinchmann, Alexander Hiorth (I387)
 
2445 Bryn. Vogt, Mathilde Elise "Brinchmann" (I391)
 
2446 Brynjulv Helgesen representerte den mektigste ætt i Sogn på den tiden. Han levde vel omkring 1040.

Kilder:
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 886.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 22.
 
Helgesen på Aurland, Brynjulv (I4397)
 
2447 Brynnild flyttet fra Soknedal. Olsdatter Dragset, Brynnild (I13126)
 
2448 Brødrene Alexander, Harald, Hagbart og Fredrik Brinchmann var alle elever av fiolinist og organist Peder Garmann Olsen i Molde.

Hagbart var med i Det Musikalske Selskabs orkester i 1849. 
Brinchmann, Hagbart (I489)
 
2449 Brødrene Alexander, Harald, Hagbart og Fredrik Brinchmann var alle elever av fiolinist og organist Peder Garmann Olsen i Molde.

Harald var med og stiftet Det Musikalske Selskab i Molde i 1849. Han spilte også i orkesteret der. 
Brinchmann, Harald (I486)
 
2450 Brødrene Alexander, Harald, Hagbart og Fredrik Brinchmann var alle elever av fiolinist og organist Peder Garmann Olsen i Molde. Brinchmann, Frederik (I490)
 

      «Prev «1 ... 45 46 47 48 49 50 51 52 53 ... 332» Next»

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.