Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 2,701 to 2,750 of 16,597

#	Notes	Linked to
2701	Copuleret 18.søndag etter Trinitatis. Barn: 1. Anders, f.1771, d.1771. 2. Berte, f.1773, d.som liten. 3. Kiøstel, f.1774, d.1774. 3. Ole, f.1775. Gift 1799 i Hobøl med Gunhild Holmsdatter Narvestad (f.1776). Et kjærlighetsbrev skrevet i 1790 fra Ole til Gunhild finnes på Riksarkivet i Oslo. 5. Kristine, f.1777. Gift 1794 med Kristoffer Thoresen Bråte (i Hobøl). 6. Maria, f.24.mai 1781, d.circa 1835. Gift 18.desember 1802 med Andreas Johannesen Bølstad. Gift 17.juni 1815 med Johannes Jensen Sundby. 7. Kristen, f.1784, d.1859. 8. Helge, f.1788, d.12.august 1861.	Family: Botolf (Baatolf) Olsen Houger, "Randem" / Jøran Kiøstelsdatter Roverstad, "Randem" (F3956)
2702	Copuleret 2.desember 1810. Østre Porsgunn Efter Kgl. Bevilling hiemme i Huuset. Contorist Hr. Frans Cudrio og Jomfru Petronelle Georgine Montagne Coucheron. Forlovere: John Pet. Hansen, Ole H. Cudrio. De fikk 8 barn sammen, men kun Carl August, Aurelia og Virginia ble gamle.	Family: Frantz Casparsen Cudrio, "Coudrio" / Petronelle Georgine Montagne (Petronelle Jørgine Montagne) Coucheron, "Cudrio" (F301)
2703	Copuleret 22.april 1774. Caspar Frantsøn Cudrio og Mademoesl: Maria Lyche. Med Kongelig Tilladelse. Cav: Hans Arnesen (sign.). Den andre signaturen er uleselig. G.S.). De fikk 5 barn.	Family: Caspar Fransen Cudrio / Maria Mathiasdatter Lyche, "Cudrio" (F429)
2704	Copuleret Dom.Trin.	Family: Roald (Roal) Olavsen Lille Linge / Marta (Marita) Samsonsdatter Ljones, "Lille Linge" (F203)
2705	Copuleret Dom: 16 p: Trin.	Family: Ellev Andersen Lillebudal / Siri Olsdatter Storrø, "Bjerkenaas" / "Lillebudal" (F869)
2706	Copuleret Hans Brinkmand og Anna Catharina Bernhoft av biskop Hagerup (dvs biskop i Trondheim Eiler Hagerup). De skal ha fått 12 barn sammen (ifølge Singsåsboka).	Family: Hans Antonsen Brinchmann / Anna Catharina Bernhoft, "Brinchmann" (F858)
2707	Copuleret hiemme i Huuset efter Kongelig Bevilgning. 14 barn bl.a.: Leonard Christian, Magdalene og Anne Malena.	Family: Johannes Leonhardsen Borchgrevink / Anna Cathrine Floer, "Borchgrevink" (F1207)
2708	Copuleret i Alstadhaug kirke av soknepresten torsdag 12.november. Gjertruds søster Christina giftet seg med Jens Sørensen, som var Gjertruds stesønn - sønn av Søren Berthelsen.	Family: Søren Berthelsen Hojem, "Stormo" / Gjertrud Jonasdatter, "Stormo" (F1401)
2709	Copuleret III Nat: Christi: (3.juledag?).	Family: Hans Holmsen Riiser, "Jørntvet" / Eli Hansdatter Bæstum (F4952)
2710	Copuleret Jens Tjomsaas, 30 år, kjøbmand og borger i Drammen, og Jomfru Ingeborg Maria Hansen paa Lunde, 22 år.	Family: Jens Aanensen Tjomsaas / Ingeborg Marie Hansen, "Tjomsaas" (F1026)
2711	Copuleret Major Joachim Hendrich Stilou og Jomfru Maria Sommerfelt Nernst 5.november 1757. Joachims 2.ekteskap. Østre Toten.	Family: Joachim Henrik (Joachim Henrich) Stiilou, "Stilau/Stielou/Stilow" / Maria Sommerfeldt Caspersdatter Nerenst, "Stiilou" (F512)
2712	Copuleret Soldat John Olssen Husebøe med Pigen Aase Johns Dtr Hamre.	Family: John (Jon) Olsen Husebøe / Aase Johnsdatter Hamre, "Husebøe" (F151)
2713	Copuleret soldat Pivel Torsen Damen og Anne Pedersd. De fikk 8 barn.	Family: Povel Thorsen Brecke, "Holmen" / "Ormøe" / Anne (Ane) Pedersdatter, "Brecke" / "Ormøe" (F3257)
2714	Copuleret St.Hansdag.	Family: Nils (Niels) Jacobsen Røen, "Lille Linge" / Brita (Britha) Roaldsdatter Lille Linge (F200)
2715	Copuleret ved sommermesse 1761.	Family: Lars Andersen Lillebudal / Kari Olsdatter Enlien, "Lillebudal" (F713)
2716	Cornelia fikk besøk av magister Niels Muus i forbindelse med at stesønnen Daniel (19) skulle forlove seg. Død 25.juli 1688, Strinda?	Johannesdatter Irgens, Cornelia (Cornely/Cornilchen) "Jouch" / "Klingenberg" (I1864)
2717	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17649)
2718	Correspondent i Tydsk og bokholder hos skipsverfteier og trelasthandler P.Gelertsen & Co. Brev fra Niels S. Hiorth til sin gode venn Julius N. Jacobsen (på reise i Holland), som beskriver forholdene i Fredrikstad den gang: "Ifølge Løfte maa jeg lade høre lidt fra mig uagtet jeg igrunden Intet har at skrive om, thi Alt er her ved det Gamle. Gelertsen reiste i Onsdags (forrige Uge) til Christiania og Drammen, og er endnu ikke kommen tilbage, saaledes er jeg ganske alene hvilket er temmelig kjedeligt, og endnu værre er det naar jeg tænker paa den lange Vinter, dog, den gaaer vel ogsaa. Det glæder mig at De har havt en god Overreise, thi dette er jeg vis paa, da der idetmindste her den hele Tid siden Deres Afreise har været nordlig Vind med smukt Veir, der fremdeles vedvarer. I en otte Dages Tid har Kulden holdt sig paa 4 à 8 (grader) under Frysepunktet og som en Følge deraf erer Fæstningsgravene omkring Byen allerede tilfrosne til stor Glæde for Smaagutterne, som der haver Rum nok til at tumle sig paa. Faar vi nu lidt Sne saa have vi complet Vinter. Indlagte Brev ankom Dagen efter at De reiste. Fra Deres Fader kan jeg hilse. Med sidste Post modtog jeg Brev fra ham, hvori han spørger om De modtog et Brev, som han sendte ved Leilighed, hvilket formodentlig er Dem ihændekommen. Forresten beder han mig hilse Dem at alt staar vel til i Deres Hjem. Og nu Basta for denne Gang. Vil De være saa snild med første Leilighed at sende mig et Par Syvmilsstøvler skal De snart faae see Deres hengivne Niels S. Hiorth." .I et brev til sin gode venn J.N.Jakobsen, som er i Edam i Holland, skriver Niels S. Hiorth: "Tak skal De have for Deres venlige Linier, som jeg modtog idag. Det glæder mig at see at De befinder Dem vel, og at De morer Dem godt, hvilket sidste jeg neppe havde tænkt kunde gaa an for en Nordmand i Holland. Her er desværre Fornøielser saameget mindre, og jeg veed aldrig at have havt det mere kjedeligt. Den ene Dag sniger sig hen efter den anden, og hver Dag er Gjentagelse af den foregaaende, uden anden Afvexling end den som Veiret foraarsager, hvilket rigtignok i den sidste Tid har været melankolskt nok. Jeg har endnu ikke meldt mig ind i Klubben (Vennehaabet), men jeg troer neppe det bliver nogen anden Raad hvis jeg vil indgaae at blive miltsyg, thi Fredrikstad frembyder for Øieblikket den fortræffeligste Anledning dertil. Nu er da endelig Skibningen ophørt for iaar, og vi haver ca. 2 Tylter uhugne Bjelker igjen paa Tomten. Det slog saaledes godt til med Skibsrum, og der drives af alle Kræfter paa med Skuren (ved håndsag) som vel vil holde ud til Februar Maaned. I den sener Tid har som sagt Veiret været temmelig slet, hvorimod det i forrige Maaned saa ud til at det skulde blive Vinter paa eengang, thi vi havde fortræffeligt Slædeføre og Kulden steg den 12 November til 12 (grader). Idag har vi derimod efter lang Tids Forløb klart Veir med ca. 8 (grader) Varme. Det skulde være fornøieligt hvis Vinteren snart vilde indfinde sig, thi det er en saadan Søle mellem Byen og her, at jeg neppe kan klare mig med Baadforder. Alle Byens Skibe ere nu hjemkommen, og fordetmeste i god Stand. Koffen kom den 20 November uden at have mistet saa meget som en Tougende, hvilket er meget heldig, naar man tænker sig at den har været helt oppe under Shetlandsøerne. Det var en lystig Svingom for en saadan Grisetro. Men nu bliver det nok slut for denne Gang. Jeg anbefaler Dem god Taalmodighed til at læse igjennem mine Trompmeisterske Hjeroglypher, og med de bedste Hilsner fra min Fader og Sødskende tiønskes De en glædelig Jul".	Jacobsen, Julius Nicolai (I7398)
2719	Corvey	av Sachsen, Bernhard (Benno) "Bernhard 1" (I4556)
2720	Coudrioux eller Cudrio slekten kom opprinnelig fra Frankrike i første halvdel av 1600-tallet, et Frankrike som var preget av store religiøse og politiske motsetninger mellom katolikker og protestanter, og mellom kongehuset og adelen. Denne striden nådde et høydepunkt Barteoleumsnatten eller det såkalte blodbryllupet i Paris i 1572, da ca. 2.000 protestanter, også kalt Hugenotter på en utrolig svikefull og rå måte ble myrdet ved den franske dronning Katharina`s innvirkning. De første hugenottene var stort sett en del av den franske adel og skjenselsnatten i Paris ble innledningen til den grusomme 30-års krigen som for hugenottenes vedkommende endte med at tusenvis av franskmenn måtte gå i landflyktighet eller dekning. De ble spredt over hele Europa og noen kom også til Norge. Den første av slekten som kom hit var Francois Coudrioux. Det heter at Frants skal ha vært en hugenott som hadde flyktet fra Frankrike med båt. Skuta forliste ved Jomfruland ved Telemarks- kysten omkring 1645 og han skal ha vært den eneste overlevende. Han kom til landet i forbindelse med etableringen av Hassel jernverk i Øvre Eiker, som ble anlagt i 1649, hvor han ble tilsatt som bergmester. Han giftet seg samme året med Mallene Hansdatter Hassel. Francois ble ved verket fram til 1657, da han ble leder av Fossum jernverk og familien slo seg ned i Skiensdistriktet.	Cudrioux, Francois (I722)
2721	Count Henry 2 of Holstein-Rendsburg (nickname Iron Henry; c.1317 c.1384) was count of Holstein-Rendsburg and pledge lord of Southern Schleswig. He ruled jointly with his younger brother, Count Nicholas (d. 1397). Henry was the elder son of Count Gerhard 3 and Sophia of Werle. Henry was a major European player as a mercenary leader and a typical representative of the late medieval knighthood. He fought in Italy, Russia, Estonia and France. He served in the English and Swedish armies. In 1367, he was commander of a fleet of the Hanseatic League and in 1368, he conquered Copenhagen. Count Henry II and his brother Nicholas vigorously defended their claims in Holstein and Schleswig, against Denmark and against the Frisians. His seal had the inscription: S (IGILLUM) HINRICI D (E) I GRA (TIA) COMIT (IS) HOLTZACIE STORM ARIA (Seal of Henry by the grace of God Duke of Holstein, (and) Stormarn). Henry was married twice: 1.Matilda (d.1365), the daughter of Bernard 5, Lord of Lippe. They had 1 daughter: Matilda (documented on March 12, 1365). 2.1366 Ingeborg (d.c.1398), daughter of Albert 2, Duke of Mecklenburg-Schwerin. They had 4 children: Gerhard 6. Albert 2. Henry 3. (d.1421), Prince-Bishop of Osnabrück as Henry 1 Sophia of Holstein (born: 1375 in Lübeck), married Bogislaw 8 of Pomerania-Stargard.	av Holstein-Rendsburg, Henrich "Henrich 2" (I12604)
2722	Crystal Lake Cemetery.	Skrogstad, John Martin (I2988)
2723	Cup-drama mot Fredrikstad. Marlow har for alltid skrevet navnet sitt inn i Lyn-historien med store bokstaver etter cupdramaet mot Fredrikstad i 1945. Det var allerede spilt 2 finaler mellom Lyn og FFK (Lyn-FFK og FFK-Lyn) den høsten, men begge hadde endt 1-1, og en tredje batalje måtte til for å kåre norgesmesteren. Men på Bislett, som for anledningen gjorde tjeneste som nøytral bane, var det aldri noen tvil: Lyn vant 4-0, og Marlow putta 3! Historien fra 1945: De innledende rundene gikk som en lek for et Lyn-lag i kanonform. Sandefjord ble slått 5-0, Mjøndalen 1-0, Kristiansund 6-0 og til slutt Lisleby 6-1. Men i finalen ventet det andre virkelig store laget på den tiden: Fredrikstad. Og når 2 giganter møtes uten fenomener som straffekonkurranser eller golden goal, går det som det må gå, og i 1945 ble det ikke spilt 1, men 3 cupfinaler. Første kamp gikk av stabelen 14.oktober, foran 35.000 tilskuere på Ullevaal stadion. Knut Osnes sendte Lyn i føringen etter 19 minutter, men Knut Brynildsen utliknet på et omdiskutert straffespark like etter pause, og fastsatte sluttresultatet til 1-1. 14.oktober 1945: Fredrikstad - Lyn 1-1 aet Ullevaal stadion Att: 34.162 Goals: Knut Brynildsen (pen), Fredrikstad, Knut Osnes, Lyn. Referee: Haakon Engebretsen, Brage. Andre kamp gikk på Sarpsborg stadion 2 uker senere, foran 18.000 tilskuere. Igjen sendte Knut Osnes Lyn i føringen etter 19 minutter, men denne gangen var det Arne Ileby som utliknet med et kanonskudd fra dødlinja. Også den andre finalen endte uavgjort. 28.oktober 1945: Fredrikstad - Lyn 1-1 aet Sarpsborg stadion Att: 18.000 Goals: Arne Ileby, Fredrikstad, Knut Osnes, Lyn. Referee: Edvin Pedersen, Gjøa. Red card: Bjørn Spydevold, Fredrikstad. Lyn burde nok ha vunnet første kamp, men i andre kamp var det Fredrikstad som hadde fortjent å heve pokalen. Da tredje og siste kamp ble spilt var det likevel ingen tvil om hvem som var fortjent norgesmester. 31.000 tilskuere hadde møtt opp på Ullevaal stadion for å se årets tredje cupfinale, og de fikk mye igjen for pengene. Etter 17 minutter sendte John Sveinsson et frispark rett i mål. Så var det duket for Marlow Braathen, som i løpet av 10 minutter avgjorde finalen med et hattrick. 10 minutter etter den første scoringen banket han inn Lyns andre scoring. Det gikk 5 minutter før han satte inn en retur etter et skudd fra Magnar Isaksen, og nye 5 minutter før han ekspederte Knut Osnes’ pasning i nettmaskene. 4.november 1945: Lyn - Fredrikstad 4-0 (4-0) Bislett stadion Att: 31.412 Goals: 1-0 John Sveinsson (17), 2-0 (25) Marlow Bråthen, 3-0 (30) Marlow Bråthen, 4-0 (35) Marlow Bråthen. Referee: Nils Gundersen, Fram (Larvik). Lyns lagoppstilling i den tredje finalen var: Tom Blohm, Eugen Hansen, Øivind Holmsen, Eilert Eilertsen, Kristian Henriksen, Adalbert Kjellberg, Marlow Braathen, John Sveinsson, Knut Osnes, Magnar Isaksen og Arne Brustad.	Braathen, Hans Marlow (I2702)
2724	Custom shoemaker.	Sivertsen Skrogstad, Thore (I2258)
2725	D. 10de dito (Julj) Ourdahl: Døbt Major Joachim Hendrich Stilaus og Frue Maria Casparsdatter Kristine Hermana. Faddere: Capitain Thombsens hustru, Jomfru Georgia Chatarina Stilau, Hr. Tidsfriede, Capitain Tomb og Monsiur Georg Lorentz Stilau. Her finner vi en av Joachims offiserskolleger kaptein Tombor, konen til en annen kollega kaptein Nicolai Bernhard Thombsens frue Cathrine Maria Beichmann, frøken Georgia Catharina Stilau og Georg Lorentz Stilau som var en 14 år eldre halvbror av dåpsbarnet.	Stiilou, Christine Hermana "Steenhoff" / "Bay" (I830)
2726	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Oluf Haagensen Leerfald, "Avelsgaard" / Living (F7799)
2727	d.6 july Maren Peters datter Arentz 63 aar Minder 19 d gl min (Provst Frimann) Sal. Kieriste Graffest i Hovedkn af Magr Ole Gierdrum 1728.	Petersdatter Arentz, Maren "Koren" / "Friman" (I2220)
2728	d.811?	av Italia, Pipin (Pepin) "Pipin 1" (I4864)
2729	D/S Rokta forliste i et forrykende uvær ved Gallerskjærene, sør for Stad, natten mellom 2. og 3.april 1938. Bergingsaksjonen 4.april fikk stor oppmerksomhet og fortonet seg som umulig i det opprevne landskapet Rokta var strandet i. Redningsskøyta Christian Bugge deltok sammen med over 80 fiskere fra øysamfunnenen Bjørnsund, Rindarøy, Gossen og Ona. Magnar Haukås deltok i bergingsaksjonen på Grei, en vanlig fiskebåt på omkring 50 fot fra Gossen. en annen som deltok fra Grei var Lars Oterhals som beskrev aksjonen: Ja, vi var 1 av 3 båter som gikk inn - mellom falla - for å forsøke og berge mannskapet. Det var ufyselig vær og vanskelig farvann, men vi fikk hjulpet mennesker i livsfare og klarte omsider å komme oss velberget ut igjen mellom vrakrester og frådende brått. Kilde: Roktaforliset: Redningsdåden på Hustadvika - Mannsmot og offervilje, av Samson Bjørke 1988.	Haukås, Nils Magnar (I21304)
2730	D: 5 Jun: Copul: Anders Larsen Vold og Kari Larsdatter Storbudal. De ble bønder på Volla. Sønn Lars døpt Fest: Annunc: Mari 1770 i Budal kirke.	Family: Anders Larsen Volden / Kari Larsdatter Storbudal, "Volden" (F940)
2731	D?d 6 uger gammel.	Broch, Andrena Severine (I7058)
2732	D?d av helsott.	Eliasen Staavi, Gunder (I11835)
2733	D?d av helsott.	Larsen Aabye, Jokum (I11847)
2734	D?d av slag.	Brodtkorb, Eilerine "Gundersen" (I11882)
2735	D?d som enke p? Jarseie, 44 ?r gammel.	Larsdatter Oxhud, Anne (I11748)
2736	D?de hjemme i 3617 Lansing Road. Harvey G. Haan, 58, of 3617 Lansing Rd., Lansing, Mich., died Friday, Aug. 19, 1994, at home. Services are 1:30 p.m. Monday at Morrison Christian Reformed Church, Morrison, Ill. Burial is in Grove Hill Cemetery, Morrison. Visitation is 2 to 4 and 6 to 8 p.m. Sunday at Bosma-Renkes Funeral Home, Morrison. A memorial fund has been established. Mr. Haan was born Feb. 4, 1936, in Fulton, the son of John and Esther E. Shipma Haan. He married Sophia J. Skrogstad June 6, 1959, in Sterling, Ill. He was employed from 1958 to 1964 by Carnation Milk, Morrison; from 1964 to 1974 by Kewanee Boiler; from 1974 to 1984 by Acme Cleveland Co., Cleveland, Ohio; and from 1984 to the present by Robert Sinto Corp., Detroit and Lansing, Mich. He enjoyed working with computers. Survivors include the widow; a daughter and son-in-law, Sherry and Bob Schminky, Cleveland, Ohio; a son, Mark Haan, Downers Grove, Ill.; his parents, Fulton; a sister and brother-in-law, LaVonne and Kenneth Huizenga, Morrison; and brothers, Paul Haan, Lansing, and Roger and Craig Haan, both of Morrison.	Haan, Harvey G. (I10211)
2737	Da Anders Elefsen vokste til tok han over den halvpart, Sørstuparten, som falt på han i skiftet etter farfaren Anders Larsen Buedahlen i 1765. Lillebudal var dermed delt mellom Anders og onkelen Lars. I 1801-tellingen er disse nevnt under Lillebudal: Anders Ellevsen, Huusbonde og gaardbeboer, samt landværn, 39 år. Kari Jonsdatter, hans kone. Begge er i sitt første ekteskap. Barn: Ellev 14 år,. Kiersten 8 år. Siri 6 år. Giertrue 3 år. Anders' mor Siri Olsdatter bor også da på Sørstuen.	Ellevsen Lillebudal, Anders (I1534)
2738	Da Anders Hansøn Gildset i 1756 giftet seg med enken Kierstie Jørgensdatter på Hallgutu og overtok Sørstu, sto det igjen 60 riksdaler på gårdskjøpet som han ordnet opp med. Nå dro Anders på seg gjeld til presten Jørgen Bernhoft. Han fikk tak i korn av presten, og kom i rest med offerskjeppe, tiende og nattehold. Til slutt skyldte han 300 riksdaler. Det heter i ekstraskatten i 1762 at Anders har et fattigt hus. Da presten Jørgen Bernhoft døde, gikk hans arvinger på for å få sitt. Anders ba om utsettelse, men det kunne ikke herr Anders Bernhoft gå med på, og det endte med at Anders måtte gå fra gård og grunn. Gården ble solgt på tvangsauksjon Kyndelmessdagen 1773.	Christophersen Bernhoft, Anders (Andreas) (I1931)
2739	Da Bjørn Martinius Bjørnson var 5 år gammel, ble faren Peder Bjørnson utnevnt til sogneprest i Nesset. Bjørnson-biograf Edvard Hoem skildrer Bjørnson-familiens ankomst til Nesset prestegård 11.april 1838 slik: Dei køyrde inn på tunet på Nesset prestegard. I sonens minne skulle prestegarden alltid stå i eventyrglans... Det er her diktaren Bjørnstjerne Bjørnson blir til. I Nesset prestegjeld gikk Bjørnson på omgangsskolen, og han viste tidlig glede ved å skrive. Da han var 11 år var han vitne til en hendelse som skulle sette dype spor i ham. Faren tok ham med på en offentlig henrettelse av en ung gutt, en opplevelse som er beskrevet i - Et stygt barndomsminne. Det var omkring denne tiden at han endret navn til Bjørnstjerne.	Bjørnson, Bjørnstjerne (Bjørn) Martinius (I24634)
2740	Da bodde Odin sammen med sin stemor Lovise f.Berg, som var husholderske.	Nielsen, Odin Severin (I5298)
2741	Da broren Athelstan døde i 939, overtok Edmund kongetittelen etter han. I 940 tapte han - the Five Boroughs - det danske Mercia - til danskene, men vant dette tilbake et par år senere, i 942. Han beseiret Eirik Blodøks og jagde vikingene fra Jorvik 941. Vant tilbake hele Northumbria i 944, og Cumbria året etter. Siste ga han til skottekongen Malcom for å få han som alliert.	av England, Edmund "The magnificent" (I4934)
2742	Da Dagobert 2 døde i 679, fikk han Austrasia i tillegg til Naustria, og var enekonge over hele det frankiske riket. Han og hoffmesteren i Neustria, Waratton, inngikk fred med Pipin av Heristal, hoffmester i Austrasia, i 681. Men da Waratton døde, gikk den nye hoffmesteren, Berthar, til krig med Austrasia. Pipin utryddet den burgund-neustriske armeen under Berthar og Teoderik (en neustrier) i slaget ved Tertry i 687, og la dermed grunnlaget for austrasisk dominans av den frankiske staten.	av Austrasia og Neustria, Theodard (Teoderik/Thierry) "Theodard 3" (I6558)
2743	Da de 2 ble skilt var han i en alder av 81 år, og hun var 80 år. Maren ble senere spurt om hvorfor hun hadde forlatt sin mann Paul Vold. Dertil svarte hun at hennes mann hadde vært ond mot hende, at hun intet måtte råde i huset, og fordi de ikke hadde barn sammen og var gamle folk. Så ville de, skrøpelige som de var, forbli hos sine. Hun hos sine slektninger og Paul Vold hos sine barn.	Family: Paul Iversen Grav, "Wold" / Maren Nilsdatter, "Wold" (F6196)
2744	Da de skulle flytte fra Bergen, dro Mor Klara i forveien med barna, og skrev blant annet dette i brevet den 19. juni 1908 til sin Oskar etter ankomsten til Trondheim: Ja nu er vi da kommem os vel og vakkert frem. Vi kom frem Mandags aften kl. 11 og da var Bestemor Fredrik Gusta og Karen paa kaien, og det var rigtig godt for da var vi trætte af turen allesammen, det gik foresten meget godt, den eneste som var lidt syg var Ragnar han var lidt daarlig da vi gik over Stat, foresten var alla rigtig kjække, og det var ogsaa stille veir men rigtig kolt.. Carl var saa snil til at hjelpe mig paa turen Arthur og Sverre mistet begge sine Huer paa søen Arthurs blaaste af ham og Sverre kastet sin efter saa jeg ved nu ikke hvad jeg skal have paa dem til de nye klær om Søndagen, men det bliver vel en raad,..	Lorentzen, Paul Arthur (I71)
2745	Da den eldre broren Håkon Unge ble konge sammen med sin far under hertug Skules opprør i 1240, ble Magnus hertug. Iflg. Håkon Håkonssons saga var det aktuelt å gi ham et hertugdømme som omfattet 1/3 av landet, men noen endelig avklaring fant aldri sted. Det synes likevel klart at han styrte over Sørvestlandet. Håkon Unge døde i 1257 og Magnus fikk da kongsnavn. Han ble kronet i 1261 og var enekonge fra årsskiftet 1263/64. Broren kong Håkon la ut på krigstokt mot Skottland sommeren 1263 for å beskytte Sudrøyene (Hebridene og Man) som var en del av Norgesveldet. Felttoget endte uten noen klar avgjørelse, men kong Håkon døde på Orknøyene 17. desember 1263. Ettersom Magnus allerede var regjerende konge i farens fravær ble det intet brudd i den politiske kontinuiteten. Magnus var en målbevisst og velutrustet personlighet som tok grep om Norges indre og ytre forhold. Kong Magnus innledet fredsforhandlinger med kong Alexander 3 av Skottland. Ved freden i Perth i 1266 (Perth-traktaten) oppga kong Magnus de mest fjerntliggende norske besittelsene og avga øya Man i Irskesjøen og Suderøyene (Hebridene) til Skottland for 4000 mark sterling og mot en årlig avgift på 100 mark sterling. Det er uklart hvor lenge skottene betalte avgiften. Bispedømmet Sodor fortsatte som en del av den norske kirkeprovinsen. Grunnen til at Magnus ville ha fred med Skottland var at den norske handelen med England led tungt. Med den nye handelstraktaten med England av 1223 krevde engelskmennene at Norge sluttet fred med Skottland. I 1269 ble avtalen utvidet til gjensidig frihandel. Under kong Magnus' styre holdt det politiske forholdet til England seg godt. Forholdet til Skottland var mer tvetydig. Magnus søkte å bedre forholdet gjennom en dynastisk allianse. Ekteskapet mellom hans sønn og tronarving Eirik og datteren til kong Alexander 3 av Skottland, Margareta, var et steg i denne retning. Tilnavnet Lagabøte, det vil si Lovforbedreren, fikk han fordi han bøtte på lovene i Norge. Først reviderte han de gamle landskapslovene, deretter ble en ny landslov, felles for hele landet, utarbeidet. Den ble vedtatt på tingene i årene 1274 (Landsloven) og 1276 (Byloven). Den ble også tillempet for Island og Færøyene. Nye rangklasser og bestemmelser for riksembedsmenn og hird med adelige rettigheter og plikter. Nye titler for lendmenn og skutilsveiner (baron, ridder, væpner). Adelen, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter nøye definert i Hirdskråen. De øverste klasser innen hirden, lendmenn og skutilsveiner, fikk etter europeisk mønster titlene baron og ridder. Landsloven var den første av sitt slag i Norden, og Norge ble dermed det andre landet i Europa, etter Kastilla (Castilla), med en lov som gjaldt for hele riket. Tidligere hadde hver landsdel hatt hver sin landskapslov. Magnus Lagabøte sto også for den første Allmenningsloven, som bokstavlig talt ryddet grunnen for vår tids offentlige territorium, frie områder til allmenn disposisjonsrett. Erkebiskop Jon Raude i Nidaros motsatte seg at Magnus også skulle gripe inn på kirkens område og revidere den kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig tautrekking mellom nasjonen på den ene side og kirkens egenrådighet på den andre siden, som imidlertid endte med et forlik og et kompromiss, kalt «Sættargjerden», i Tønsberg 1277. Erkebiskopen lyktes i å sikre kirken et betydelig skattefradrag og større juridiske privilegier. Til tross for stabiliseringspolitikken i vest og innad i riket var forholdet til de nordiske naboland mer problematisk. Det uløste spørsmålet om Plogpenningsdøtrenes arv holdt seg, men en pragmatisk konge av Magnus' støpning styrte riket trygt fra krig med Danmark. På 1270-tallet forsøkte han å megle i tronstriden i Sverige, men vant ikke fram. Nordtyske handelsbyer var misfornøyde med at Byloven av 1276 behandlet utlendinger på lik linje med nordmenn. Magnus styrte igjen inn i et kompromiss som tillot gjestende handelsmenn en viss form for immunitet i Norge fra 1278. Med den aktive utenrikspolitikken som Magnus førte, ble det for første gang bygget opp et norsk diplomatisk apparat med sendebud og brevveksling og gaver til utenlandske fyrster og kongehus. Diplomatiet førte til framveksten av en gruppe språkmektige og skriveføre menn. En viktig person her ble Lodin Lepp. Han reformerte den tradisjonelle leidangen ved å bygge ut en profesjonell hær som i antall besto av 1200 mann. Styrken var ikke stående, men var en hurtigmobiliserende enhet. I en krigssituasjon ville antallet være større. Bruken av en elitestyrke førte også til at en ny sosial klasse av våpenføre menn oppstod. Det ble gjennomført en omfattende myntreform i 1270-årene. Etter nærmere 170 år med små ensidige pregninger, såkalte brakteater, gjeninnførte Magnus Lagabøtes penning som hovedmynt i norsk mynthistorie. For første gang ble det utgitt fraksjoner av penningen, kvartpenninger. Magnus Håkonsson er en av de første norske kongene som satte et tall bak sitt navn. Han kalte seg Magnus den fjerde i latinske dokumenter som Bergenstraktaten fra 1273 og Sættargjerden i Tønsberg fra 1277. Det hadde vært fem Magnus-konger før ham i henhold til kongesagaene, men to av dem var samkonger og førte ikke dynastiet videre. De gamle regnet dem derfor ikke inn i kongerekken. Gift med Ingeborg, datter til Erik Plogpenning, konge av Danmark. Ingeborg av Danmark, født ca.1244, død 25.mars 1287. Hun øvde sterk innflytelse på riksstyret etter ektemannen Magnus Lagabøters død i 1280. I mai 1280 døde den store reformatoren i Norge, 42 år gammel. Han lot seg begrave i Fransiskanerordenens kloster i Bergen. Tronfølgeren var Eirik Magnusson, kun 12 år gammel. Magnus Lagabøtes død ble, som ved faren Håkon Håkonssons død, et vendepunkt for den norske politikken både innad og utad i riket. Magnus ble hovedperson i den siste kongesagaen som ble skrevet.	Håkonsen av Norge, Magnus "Magnus 6" (I3364)
2746	Da den krigerske svenskekongen Karl 12. holdt på å bygge opp sin arme med karolinere i Jämtland og Härjedalen for å innta Trondheim, hadde den norske forsvarsledelsen blitt godt hjulpet med underrettelser av sine speidere og spioner - kundskabsmænd - om den massive svenske militære oppmarsjen som fant sted i Åredalen. Sentral i denne etterretningsvirksomheten var den 76 år gamle soknepresten i Snåsa, magister Niels Muus. Han hadde en avlsgård i Hylla, øverst i Imsdalen, der to av de mest trafikkerte veiene over Jämtlandsfjellene kom ned i Snåsa. Med gården som base hadde han gjennom flere år bygd opp et stort kontaktnett som kunne fore han, og i neste omgang den norske hærledelsen, med opplysninger om det som foregikk av militære aktiviteter i grensetraktene. Den svenske armeledelsen var oppmerksom på den utenomgeistlige aktiviteten til Snåsapresten, og før avmarsjen i slutten av august 1718, hadde den svenske generalen Armfeldt sendt en spesialstyrke til den norske fjellbygda for å arrestere Muus. Han ble fraktet til Duved og utsatt for harde avhør, deretter ble den aldrende Herrens tjener ekspedert videre til Sala i Västmanland. I midten av november kom karolinerne tilbake til Snåsa og eiendommene til Niels Muss, som sammen med andre gårder i distriktet ble utarmet for alt av matvarer og høy, hester, brensel, gårdsredskaper og klær med mer. Eiendommene til den forhatte (av svenskene) Snåsapresten gikk det nesten verst over. Niels Muus selv var jo i svensk fangeskap, men en datter, Benedicte Anna, var hjemme. Det heter også at Niels Muus ble ført til Stockholm som spionmistenkt. Han ble sittende i svensk fengsel frem til februar 1719. Etter at han ble løslatt og gikk den aldrende soknepresten til fots til Snåsa.	Pedersen Muus, Niels (I9179)
2747	Da Dirk var omtrent 12 år gammel, døde hans far Arnulf og Dirk etterfulgte ham som greve. Moren Lutgardis ble hans verge frem til han var gammel nok til å ivareta grevskapets interesser (993-1005). I 1005 ba hun svogeren, den tyske keiser Henrik 2 om hjelp til å slå ned et opprør blant friserne. Keiseren reiste fra Utrecht til Friesland med skip og stoppet frisernes angrep, og Dirk reiste deretter på bedefart til Jerusalem. Da friserne truet grevskapet hadde Dirk avlagt et løfte (promessa) til Gud, at han skulle foreta en bedefart om landet ble reddet. Dirk reiste fra Haarlem i dagens Noord-Holland via Köln og Nürnberg i Tyskland over Alpene til Venezia i Italia. Fra Venezia reiste han med skip til Ragusa (Dubrovnik) og videre til Adrianopel (Edirne) og Konstantinopel (Istanbul). Ved Konstantinopel krysset han Bosporos og reiste videre via Ikonium (Konya), Antakya (Antiokia), Halab (Aleppo), Damaskus og Acre (Akko) til Jerusalem. Grev Dirk er dermed den første nederlenderen det er sikkert at reiste gjennom dagens Tyrkia og Palestina. Under bedefarten lærer han å sette pris på å bruke turban, noe han fortsetter med etter at han kommer tilbake til Holland og Vest-Friesland. I 1005 slår han en brønn ved landsbyen Akören på det anatoliske platået, og fremdeles feires der - Dag Sarnic Senlikleri-festivalen - ved denne brønnen. Under festivalen æres Dirks dåd, han brakte vann og gjorde det dermed mulig å bo i området. I 2005 ble tusenårsdagen for dåden minnet som den aller første forbindelsen mellom Tyrkia og Nederland. Ved Dirks hjemkomst etter pilegrimsferden var fremdeles ikke den nordlige delen av grevskapet trygg og fredelig, han slo seg ned i Merwedeskogen, dagens Riederwaard, som var et myrområde med mye skog. Frem til 1018 hadde Dirk ikke vært stort mer enn en av Henrik 1's vasaller. Grevskapet hans lå strategisk til mellom byen Utrecht i Rhindeltaet og Nordsjøen. Utrecht var på den tiden en viktig by og handelssted for tyske konger. Mange av dem bodde tidvis i Utrecht og Nijmegen. Handelsmennene måtte seile gjennom Dirks områder langs elvene Rhinen og Vecht for å komme til Nordsjøen. Området der Dirk hadde slått seg ned med folket sitt var et område som biskopene av Utrecht, Trier og Köln ikke kunne enes om hvem som hadde retten til. Likevel satte Dirk i gang, dyrket opp jorden og krevde inn skatt fra handelsmenn. Dirk hadde ikke rett til å hindre handelen på noe vis, og at han skattla handelsmennene var imot kongens bud. Et handelsskip fra Tiel som var underveis til England nektet å betale skatt og ble plyndret av Dirks menn, og handelsmennene Tiel sendte protestbrev til kongene. Biskop Adelbold av Utrecht mente at beskatning i det området var hans sak, og ba den tyske keiseren om hjelp. Keiseren besluttet å ta fra Dirk grevskapene, og tilkjente områdene til biskopen av Utrecht. I mai 1018 fikk Dirk beskjed fra keiseren at han skulle forlate festningen han hadde ved Vlaardingen. Den lå der Maaslands sentrum ligger i Zuid-Holland idag. Dirk adlød ikke keiserens ordre, men trakk seg tilbake i festningen slik at keiseren ikke kunne annet enn å gi hæren ordre om å trekke ut mot Dirks festning. Denne hæren ble ledet av hertug Gottfried 1 av Lothringen og bestod av en flåte med tropper fra Utrecht, Köln og fyrstbispedømmet Liège. Dirks borg lå midt i et myrlendt område som var dominert av diker og kanaler, og ikke kunne nås vannveien. Dette tvang hæren som var underveis for å jage Dirk ut av festningen til å forlate skipene og ta benene fatt. Gottfrieds styrker nådde aldri borgen, men ble tvunget til å vende tilbake til skipene for å lete etter en annen rute. Underveis ble de overfalt av Dirks styrker som ventet på dem. Gottfried lot hæren sin gjøre en taktisk unnvikende og tilbaketrekkende bevegelse, dette førte til at noen i Dirks tropper ropte at de hadde slått Gottfrieds fortropper og at hertugen nå flyktet. Dette førte til at panikken spredte seg i Gottfrieds hær, og mange hoppet i elven i full rustning i et forsøk på å nå skipene. Andre satte seg fast i myren. Panikken brukte Dirk til å slå hertugens sterke tropper og ta hertug Gottfried til fange. Mens hertugen var fange, greide Dirk å overbevise ham om at Dirk hadde rett til å kreve inn skatt i området, og han ble satt fri etter å ha lovet å legge inn et godt ord hos keiseren for Dirk. Etter dette fikk Dirk tillatelse til å flytte grensene for grevskapene sine lengre mot øst, på bekostning av området som bispedømmet Utrecht var herre over. Han fortsatte også å innkreve skatt fra hanelsmenn og andre. Da hertugens tropper truet, hadde Dirk avlagt et nytt løfte til Gud. I 1030 holdt han det, og reiste for andre gang til Jerusalem. I og for seg var det ingen sjeldenhet at mennesker reiste på pilegrimsferd til Jerusalem, det spesielle var at det var få som reiste dit mer enn en gang. Det var en lang og farefull reise. At Dirk gjorde dette to ganger, ga ham ærestittelen Hierosolymita (Jerusalemreiseren). Denne siste reisen tok 4 år, og først i 1034 kom Dirk tilbake til grevskapene Holland og Vest-Friesland. Under sin tid som greve, ble grevskapets grenser mot øst flyttet inn på områder som tidligere tilhørte fyrstbispedømmet Utrecht. Områdene som tilfalt Dirk lå blant annet sørøst for Alphen og mellom Zwammerdam og Bodegraven. Etter at den tyske keiseren i 1024 døde uten å etterlate seg arvinger, støttet Dirk Konrad 2 i hans krav på tronen. Etter at Dirk døde død 27. mai 1039, reiste Othelinde tilbake til Sachsen der hun døde 31.mars 1044. Som sin far Arnulf og flere andre familiemedlemmer, er også grev Dirk 2 gravlagt i abbedikirken i Egmond i dagens Noord-Holland.	av Holland, Dirk (Hierosolymita) "Dirk 3" (I12101)
2748	Da ektemannen Gorm reiste steinen som minne over Tyra m? man g? ut fra at hun d?de f?r ham, alts? en gang f?r ?r 958.	Haraldsdatter, Thyre (I4509)
2749	Da ektemannen Joen døde i 1802 kom enken Ingeborg på legd, en skjebne som hun delte med mange på denne tiden. Hun døde som legdslem 90 år gammel.	Larsdatter Bræk, Ingeborg (I12999)
2750	Da eldstebroren Anders giftet seg til Tomle-gården i Nordre Land i 1659, overtok Syver Sigstad-gården. I 1669 sier matrikkelen at på Sigstad sår de 10 1/2 tønne, før 28 kyr og 7 hester. Skatt 8 riksdaler. Homlehage, noe bråteland med febed, fiske i Mjøsa og kvern. Lars og Syver skylder 1 skpd. tunge og 2 huder til rustmester Jacob Jensen, som hadde kjøpt Sigstad av kongl.maj. Han fikk skjøte i 1680 utstedt av laugmann over Tønsberg Ifuer Hvid. Skjøtet lød på Sigstad med Hjelmstad av skyld 5 fjerding 2 huder, og Syver ble dermed den første selveier av gården. Syver hadde da en stund brukte halve gården, mens faren hadde brukt den andre halvdelen. Sigstad ble gjestgivergård i 1663, og året etter Syvers død, nevnes at enken Maren Nilsdatter Sigstad - holder skikkelig og nødtørftig gjestgiveri og spisning for den reisende beskikket av kongl.maj. og findes ingen andre ølkroer i prestegjeldet.	Larsen Sigstad, Syver (Siffr) (I9410)