Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 3,301 to 3,350 of 16,597

#	Notes	Linked to
3301	Den 29.januar 1943, skriver Aslaug Bjørnson, datter av Bjørn Bjørnsons bror, Erling Bjørnson, et brev til ministerpresident Vidkun Quisling der hun mellom annet skriver: Det har alltid vært en skamplett på familien at hun (Eileen) som jødinne kom inn i familien, og vi har heller ikke brydd oss videre om henne, men min onkel var glad i henne, og det har vi prøvd å respektere. Den som omtales er Eileen Bjørnson, enken etter teatersjef Bjørn Bjørnson, eldste sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, som er hadde flyktet til Sverige: En desember natt i 1942 stamper en 59-årig kvinne (Eileen) seg gjennom snøen over grensen til Sverige. Hun er i likhet med mange andre jøder på flukt fra jødeforfølgelsen som har nådd klimaks med arrestasjoner og deportasjon. Hun bærer på en koffert og er i følge med flere fra kultur- og teatermiljøet i Oslo. Den tyske okkupasjon av Norge førte til dyp splittelse i mange norske familier der noen sto på okkupantens side mens andre var aktive i motstandsbevegelsen. Så også blant barna til nasjonal ikonet Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørn Bjørnson var en uredd motstander av de tyske okkupanter og deres norske medløpere. Uredd gikk han til politiminister Jonas Lie og skjelte ham ut i forbindelse med at en av Bjørns bekjente skulle stilles for den nazistiske folkedomstolen. På den andre siden av skillelinjen sto Bjørns 2 brødre Erling og Einar. Særlig Erling var et aktivt NS-medlem som i skrift og tale søkte å bruke farens navn og pan-germanistiske synspunkter til støtte for politikken til tyskerne og Quisling-regimet.	Bjørnson, Aslaug "Braadland" (I24661)
3302	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I10)
3303	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I746)
3304	Den 29.september 1342 fikk Sigurd pavelig dispensasjon til å gifte seg med Ingebjørg, datter til herr Erling Vidkunnsson, som han ifølge pavebrevet var beslektet med i 4. ledd. De var begge etterkommere til Alv Erlingsson den eldre av Tornborg.	Family: Sigurd Havtoresen på Sudrheim, "til Giske" / Ingebjørg Erlingsdatter (F1846)
3305	Den 29.september 1780 får presten i Als, Jokum Irgens, og Katrine Elisabet Smidt kongelig bevilling til å hjemmevies av vedkommende prest. Ved Jokums død 1787 er nevnt datter Lene Johanne 5 år gammel. Hun, Anne Lene Johanne, ble hjemmedøpt i Als 17.juni 1783.	Family: Jochum (Joachim) Irgens / Katrine Elisabeth Smidt, "Irgens" (F5655)
3306	Den 3.april 1724 utstedte han avkall for sin morsarv på 234 riksdaler 2 skilling.	Jacobsen Brøstad, Jens "Smedstad" (I11584)
3307	Den 3.februar 1649 satt kong Frederik 3 på Frederiksborg slott i Danmark og underskrev et privilegiebrev til fire menn som ville anlegge et jernverk på gården Hassel i Modum prestegjeld i Norge. Et slikt privilegiebrev var helt nødvendig når en skulle begynne med industri. Uten Kongens tillatelse kunne ingen starte et jernverk eller andre større industriforetak, og det var Kongen som bestemte at bøndene som bodde rundt verket kulle levere kull og trevirke og utføre forskjellig former for pliktarbeid. Dette var ett av mange jernverk som ble startet i Norge i løpet av 1600-tallet. En viktig årsak til dette, var at Danmark-Norge var involverte i mange store kriger. Hæren trengte kanoner, kuler og andre typer våpen. Kanoner og kanonkuler var noe av det første som ble laget på Hassel jernverk, men det var ikke særlig vellykket - kanonene revnet når en skjøt med dem. Seinere var det helt andre produkter som gjorde Hassel berømt. Det var fire mektige menn som sto bak dette jernverket på Eiker og Modum. Peder Vibe var rentemester, en høy stilling ved sentraladministrasjonen i København. De tre andre bodde i Norge og hadde viktige stillinger her. Hans Eggertssøn var borgermester i Christiania (som Oslo het den gang), Johan Gaarman var slottsskriver på Akerhus, og Christian Mogenssøn var fogd i Gudbrandsdalen. Ingen av disse eierne hadde noe å gjøre med oppbyggingen av jernverket eller den daglige driften. Det ble satt bort til en franskmann som het Francois Coudrioux. Han var bergmester og hadde ansvaret for driften av Hassel jernverk de første årene.	Cudrioux, Francois (I722)
3308	Den 3.søndag i advent skriver Oskar til datteren Ruth i Chicago. De er ferdige med å fordele de to pakkene hun har sendt hjem til jul. Erna har reist til Selsbak med gavene til Sverres og Ragnars familier, ifølge fordelingen som mor Klara forklarte i sitt brev fra lørdagen. Han beskriver julepakkene fra datteren slik: det var en indholdsrik pakke som det var en spendende og underholdende avfære at pakke ut, - av indholdet gik det meste til mig og Erna - hun blev mer og mer forstyrret efter som utpakningen skred frem. Jeg må sige Dere så mange tak for alt vi fik - det var nytige og kjærkomne ting - som sparte mig for mange kroner. Ruth og Einar har begynt sparing, ved å sende penger til Oskar, for at han skulle sette pengene inn på en bank i byen. De modtagne 140 kr: er indsat i Thms spareskillingsbank det glæder mig at mit forlag blev godt optat - og jeg håper De fra nytår går på med krum hals og lar bankkontoen vokse så De vil ha et rygstø når De er kommet hjem - for start av et eller andet - jeg tror helst i Oslo - det vilde være lettere. Vi vilde da også flytte dit - forutsat at Einar ikke har noget derimot, ja dette er kun en tanke som kan snakkes nærmere om. En glædelig jul og et godt nytår for Dere begge to ønskes av Eders Mor og Far.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
3309	Den 30. oktober 1665 utgikk det en ordre til biskopene i Norge at ogs? de under 12 ?r n? skulle inn i manntallet. Samtidig ble de prestene som overhodet ikke hadde svart eller m?tte sende inn rettet manntall, purret. Resultatet av dette var manntallet av 1666. Det har en varierende karakter; noen steder er bare de under 12 ?r tatt med, andre steder er det fullverdige manntall, og igjen andre steder er det forskjellige melloml?sninger. De fleste svarte i l?pet av 1666, men noen brukte lenger tid, og de siste svarene kom f?rst inn i 1669. Det virker som om Titus B?lche etterhvert ikke hadde samme tid til ? engasjere seg i manntallsarbeidet. H?sten 1665 var han blitt borgermester i K?benhavn, og han delte seg n? mellom de to embetene til kommiss?rembetet for kirkene i Norge ble opphevet i 1670. Videre bearbeidelse strandet tildels ogs? p? prestenes sommel med ? sende inn lister. De siste bearbeidete manntallene fra Titus B?lche stammer fra januar 1666. I 1684 d?de Titus B?lche, og hele hans arkiv ble da oversendt til Rentekammeret. De originale preste- og fogdelistene var dengang bare l?se lister som var buntet sammen; de er senere bundet inn, og sogneprestenes manntall utgj?r idag 36 protokollbind, mens fogdenes manntall er samlet i 20 bind. Bindene er ordnet topografisk, og hvert bind har innholdsfortegnelse som viser hvor i protokollen listene for 1664 og-66 (evt. andre ?r) st?r for hvert prestegjeld. Manntallet er tiln?rmet fullstendig, med unntak av byene og Finnmark, som ikke ble registrert. Det er rubrikker med opplysninger om g?rdenes navn og skyld og derunder navn og alder p? oppsittere, deres s?nner, tjenestedrenger og husmenn. Den siste fungerte ogs? som samlerubrikk for dem som ikke passet i de andre rubrikkene. Manntallet av 1666 kan v?re f?rt p? litt forskjellig vis. I eksempelet fra Fet p? Romerike, som er brukt som illustrasjon, kan vi se at rubrikken ?S?nner?fra 1664 er forandret til ?S?nner som ey i forrige Mandtaler ere indf?rde? i 1666. Manntallet av 1663-66 er et rikt kildemateriale. Som nevnt er det s? godt som fullstendig bevart, og dertil kommer at de to prestemanntallene med noen ?rs mellomrom gir oss mulighet til ? kontrollere opplysningene, og da s?rlig sammenholdt med fogdenes manntall. Disse kan ofte ha egen kildeverdi med selvstendige opplysninger, men de kan ogs? bare v?re kopier av prestemanntallene. Den f?rste som foretok en statistisk totalbehandling av opplysningene i manntallene 1663-66, var T. H. Aschehoug i 1848; han var da 26 ar gammel. Dengang manglet atskillig fler av listene enn i dag, men utfra de som fantes, sannsynlighetsberegnet han den mannlige befolkning for hvert prestegjeld, likeledes for Finnmark og byene (med forholdstall fra folketellingene i 1769, 1801 og 1815) og la til 107% for kvinnene. P? den m?ten kom han frem til at det var en totalbefolkning p? ca. 450.000 mennesker i Ncrge rundt 1665.	Source (S51)
3310	Den 31.januar fylte bror Martin Hugaas 74 år, skriver Klara. Det fortelles at han nylig hadde - falt paa gaten og slaat Ryggen sin, og at Johanne - laa og har haft et let slag.	Family: Martin Karelius Hugaas / Johanne Petrine Endresdatter Sporstøl, "Hugaas" (F695)
3311	Den 31.juli 1882 ble han befordret til korpslege i Bergenske brigade.	Hoffmann, Reinholdt (I474)
3312	Den 36 Aar gamle kone Anne Gurine Gundersdatter døde 4 dager etter en slags feber 4 dager etter sin siste fødsel.	Gundersdatter Fossum, Anne Gurine (I6748)
3313	Den 39 år gamle Aurelia bor sammen med sin mor og ugifte søster Wirginie.	Cudrio, Aurelia (I989)
3314	Den 4.februar 1760 står enkemand Lars Hansen Qvistad og enkefru Beritte Ingbritsdatter brudgom og brur på Inderøya. De to ble trolovet 13.november året før.	Family: Lars Hansen Kvistad, "Qvistad" / Beritte (Beret) Ingbritsdatter Snerting (F1640)
3315	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1068)
3316	Den 4.oktober 1782 tar han borgerskap som høker og øltapper i Kristiania. Anv. 28.januar 1873.	Jørgensen Abelbom, Peder (I8206)
3317	Den 41 år ugifte Wirginie bor sammen med sin mor og ugifte søster Aurelia i Tomtegaden 11.	Cudrio, Virginia (Wirginie) (I990)
3318	Den 42 år gamle Helen Lorentzen bor i Bronx, New York under folketellingen i 1950, registrert 4.april. Der står det at hun jobber som "Tilling Master Molds" i en "Plaster Factory". Hun er skilt og bor sammen med: Sønnen George, 20 år og født i New York, og hans kone Gertrude, 19 år, og deres datter Linda, født i juni i New York. Sønnene Frederick, 18 år, og Edvard, 13 år, og datteren Florence, 3 år. Alle født i New York.	Ayers (Ayres), Helen Lula "Lorentzen" (I3838)
3319	Den 46 år svenskefødte skomagermanden Johan Fredrik Bjurvald som bor i Sandefjord ble ægteviet 7.oktober 1868 med sin 31 år gamle Gunhild Marie Stenersdatter.	Family: Johan Fredrik Bjurvall / Gunhild Marie Stenersdatter Moejet, "Bjurvald" (F92)
3320	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17472)
3321	Den 5.desember skriver Klara et nytt brev til Amerika: ..tirsdags morgen reiste Aasta og lille Atle til byen for at reise til Heimdahl men da hun kom til byen fik hun høre af Ingeleiv at Kirsten var meget syk gik saa op til hende og da har dem netop sent bud after Doktoren saa Aasta blev der hele dagen. Doktor Halse kunne ikke gjøre noget alene saa maatte dem ringe op Doktor Brant, saa dem var da to, og om kvelden var hun da lidt bedre men hun skal nu ligge og alt maa være stille om hende, Sukkersyken har tat sig op saa nu maa hun begynde med fuld og streng diæt ijen, og dertil en voldsom blødning saa de stod nok om livet ijen, og de er da ikke at undres over saa megen motgang som hun har. idag skal jeg ned for at se om hende, jeg har ikke fred før jeg for se hende ijen, Aasta reiste hjem igaaraftes, men hun kommer snart en tur ijen for at se om Kirsten..	Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
3322	Den 5.februar 1936 skriver farmor Klara Lorentzen til sin datter Ruth Zinow i Chicago, og nevner sin sønn Karl Kristians familie: Hos Carl er alt også bra. Alle barna ...er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske...	Lorentzen, Turid "Møller" (I35)
3323	Den 5.februar skriver farmor Klara Lorentzen til sin datter Ruth Zinow i Chicago og forteller om sønnens familie: Hos Carl er alt også bra. Alle barna ...er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske...	Lorentzen, Asbjørg "Trulsen" (I43)
3324	Den 5.februar skriver farmor Klara Lorentzen til sin datter Ruth Zinow i Chicago og forteller om sønnens familie: Hos Carl er alt også bra. Alle barna ...er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske...	Lorentzen, Randi Aagot "Nedrelid" (I45)
3325	Den 5.januar var Aasta og Atle Aune med barna på jernbanens juletrefest i Steinkjer, utenom sønnen Halvard, som var hjemme på Agle med mormor, morfar og Erna. På juletrefesten var også familien Haugnæss, Ellinor, Herbjørn og lille Klaus.	Haugnæss, Klaus Helge (I610)
3326	Den 5.juni 1958 skrev dr. Alex Brinchmann at datteren Ellen og hennes mann hadde fått skolepost i Bærum. Senere det året, 29.september, skrev han at Ellen også skulle begynne på Skui skole etter jul. Hun skulle bare avslutte et kurs for håndarbeidslærere på Industriskolen i Oslo.	Brinchmann, Ellen "Bø" (I1099)
3327	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F28)
3328	Den 5.september 1728: Christopher Johan Mohrsen (I12569) ble ihjelstukket av kaptein Hans Christoph Lillienskiold på hjemveien fra et middagsselskap hos løytnant Ole Blichfeldt på Hedmark.	Lillienskiold, Hans Christopher (I7491)
3329	Den 56-årige Berit Hansdatter Estenstad ble gravfestet fra Soknedal kirke 12.november 1735.	Hansdatter Østhus, Berit "Estenstad" (I13011)
3330	Den 5te August 1859 flyttede vi ind i Rectorboligen, der vel i visse Henseender var rummelig, men hvad Indredning og Værelsernes Udstyr angik lod Meget tilbage at ønske Mangler, som dog for største Delen lidt efter lidt bleve udbedrede.	Brinchmann, Alexander (I32)
3331	Den 6. søndag etter Trinitatis 1768 i Ranum kirke, ble soldat Erich Larsen Hildrum copuleret med sin pige Siri Larsdatter Vægloe. De skulle få 4 barn: John Erichsen ble født 1768. Ved skifte etter Erik Larsen Eliasnesset 16.desember 1800, er både han og broren, Lorentz Erichsen, oppført som gift, ogbosatt som soldater i Trondheim. Lorentz Erichsen. Døpt i Ranum kirke 16.desember 1770. Reiste til Trondheim, giftet seg med Hjertrud Svensdatter, og ble opphavet til Lorentzen-slekten i Trondheim. Beret Margrete, født ca. 1776. Konfirmert 23.oktober 1791. Ved skifte 16.desember 1800, som nevnt ovenfor, er Beret ugift. Lars Erichsen, født og døpt i 1772, døde før 1800.	Family: Erich Larsen Navlus, "Hildrum" / "Eliasnesset" / Siri Larsdatter Vægloe, "Hildrum" / "Eliasnesset" (F738)
3332	Den 6.desember 1878 ble et tog med personell og deres bohave penset inn på feil spor og kjørte i fjellveggen. Ulykken krevde ett menneskeliv. Fra Flekkefjordsposten, fredag 11.desember 1903 under overskriften - Et trist 25-Aars Minde: Søndag var det 25 Aar, siden det første Tog paa Smaalensbanen rullede ud fra Østbanestationen i Kristiania. Toget var meget langt, 2 Lokomotiver og c. 35 Vogne. Det medbragte Betjening med Familier og Flyttegods, Inventarielager og Kontorrekvisita m.v. til den nye Bane. Kl.9 om Morgenen forlod Toget Kristiania under livlig Hilsen og Viften til gjenstaaende Slægt og Venner. I Kupeerne herskede bare Fryd og Glæde. Der var nemlig yderst faa, som ikke ved Banens Aabning havde opnaaet Avancement. Nu sad de der saa fornøiede, tittet gjennem Vinduerne ud paa de ukjende Landskaber, som de drog forbi, tænkte paa sin nye Stilling og maled Fremtiden lys og god for sig og sine. Men Glæden skulde snart forvandles til Sorg og Jubelen til Graad. Ved Oppegaard Station, 18 km. fra Kristiania, blev Toget ved Misforstaaelse af en Anlægsfunktionær ledet fra Hovedlinjen ind paa et Bretspor, der endte mod en Fjeldvæg. Begge Lokomotiver og de 7 forreste Vogne blev aldeles ødelagte, dels betydelig ramponerede. Lokomotiverne kløv opover Fjeldvægen, væltede ned igjen og blev liggende, det ene paa Siden, det andet paa Ryggen med hjulene iveiret. Paa Lokomotiverne var foruden Maskinfolkene Ingeniør Hoff. Han kom heldigt fra det. Men to af Maskinfolkene kom tilskade. Værst gik det dog to Funktionærer, som opholdt sig i forreste Brætvogn. Overkonduktør Gulbrand Ihle blev trukket frem fra Ruinerne frygtelig lemlæstet. Han var død. Det var hans første Tur som Overkonduktør. Materialforvalter Evensen hadde ogsaa faaet svære Kvæstelser, som medførte aarlange Lidelser. Ved Eidsvold-Hamarbanens Aabning blev han Stationsmester ved Minne (det gamle Minnesund). Forresten var der jo mange, som fik Buler og Saar, men ikke af nogen alvorligere Betydning. Overbestyrer Engelstad var ogsaa med Toget, og det var heldigt. Han tog strax med Ro og Koldblogighed Ledelsen. Medens Redningsarbeidet paagik, sendte han Bud til Kristiania - Telegrafen var ikke færdig enda - efter Maskinhjælp. Den Del af Toget, som var ubeskadiget, returnerede til Kristiania om Eftermiddagen Kl.3. Atter Møde med Slægt og Venner, men ingen Jubel. Enhver gik stille og bedrøvet hjem til sine. 25 Aar er nu svundet siden den Dag. Mange, mange af dem, som dengang stod i Arbeide og Ansvar, er nu gaat til Hvile. Men der er vel ogsaa endel Funktionærer igjen, som Søndag med Vemod mindes 6te December 1878. Kilder: Flekkefjordsposten, 11.desember 1903. http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/opphistalfa.pdf http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/opphistkrono.pdf	Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
3333	Den 6.juni 1676 Philosophiæ Baccalaureus.	Christophersen Withe, Sebastian "With" (I2008)
3334	Den 6.november 1763 introduseres Joen Thorsøn Hamres qv. i kirken. Dette er Licias mor.	Joensdatter Hamre, Licia (I13309)
3335	Den 6.oktober er Anders Svenungsen Velund og hustru Olaug Olsdatter døbt. Faddere: Ole Svenungsen Eng, Hans Hansen Vatnemellem, Jøran Vatnemellem, Ingeborg Larsdatter ibid og Anne Pedersdatter Græsholet.	Andersen Velund, Ole (I6727)
3336	Den 66 år gamle Siri Olsdatter er nevnt under Sørstuen i Lillebudal i folketellingen i 1801. Da er hun enke etter andre ekteskap. Sønnen Anders Ellevsen er bruker på gården.	Olsdatter Storrø, Siri "Bjerkenaas" / "Lillebudal" (I1532)
3337	Den 7.februar 1764 framla Nils Sivertsen Berg et av eldre bror Jon Sivertsen Berg oppsatt skjøte på gården Berg 1 spann 12 marklag for 250 riksdaler. Datert 5.oktober 1763. Herved meldes til underretning for kjøperen Nils Sivertsen, at denne gard berg Øvre som nu er bortskjøtet tilhører hans afdøde Fader Sivert Joensens Stervboe, som ellers med megen skyld og gield er behæftet og følgelig een ringe deel, ja mueligt aldeles intet bliver at vente for de samtlige børn og arvinger at arve udi garden Berg da skiftet er endnu uhendet. Altså har sælgeren Jon Sivertsen Berg solgt denne gard Berg, som han ingenlunde er ejendes af. Stephen Erichsen Rochstad, Knud Larsen Stafrum, Arent Estensen Berg møtte og protesterte kraftig mot gården Bergs kjøp - såvel på grunn av foranstående omstendigheter som de samtlige har ved skjøtet den 27.februar 1751 solgt garden Berg til børnenes fader Siver Joensen Berg mot den Condition, at når garden igjen ble solgt, er de nærmest til å løse den for samme Summma den var solgt for nemlig 210 Rdr. 1 ort og 8 skill. Skjøtet ble lagt fra i retten og funnet rett. Niels ble dermed fratatt Øvre Berg-gården av morsøsteren og hennes mann, med hjelp fra andre inngifte slektninger. Garderingen i skjøtet var for sterkt.	Larsen Stafrum, Knud "Støver" (I1739)
3338	Den 7.februar 1764 framla Nils Sivertsen Berg, et av eldre bror Jon Sivertsen Berg oppsatt skjøte på gården Berg 1 spann 12 marklag for 250 riksdaler. Datert 5.oktober 1763. Herved meldes til underretning for kjøperen Nils Sivertsen, at denne gard berg Øvre som nu er bortskjøtet tilhører hans afdøde Fader Sivert Joensens Stervboe, som ellers med megen skyld og gield er behæftet og følgelig een ringe deel, ja mueligt aldeles intet bliver at vente for de samtlige børn og arvinger at arve udi garden Berg da skiftet er endnu uhendet. Altså har sælgeren Jon Sivertsen Berg solgt denne gard Berg, som han ingenlunde er ejendes af. Stephen Erichsen Rochstad, Knud Larsen Stafrum, Arent Estensen Berg møtte og protesterte kraftig mot gården Bergs kjøp: Såvel på grunn av foranstående omstendigheter som de samtlige har ved skjøtet den 27.februar 1751 solgt garden Berg til børnenes fader Siver Joensen Berg mot den Condition, at når garden igjen ble solgt, er de nærmest til å løse den for samme Summma den var solgt for nemlig 210 Rdr. 1 ort og 8 skill.". Skjøtet ble lagt fra i retten og funnet rett. Niels ble dermed fratatt Øvre Berg-gården av morsøsteren og hennes mann, med hjelp fra andre inngifte slektninger. Garderingen i skjøtet var for sterkt.	Siursen Berg, Niels (I13085)
3339	Den 7.februar 1764 framla Nils Sivertsen Berg, et av eldre bror Jon Sivertsen Berg oppsatt skjøte på gården Berg 1 spann 12 marklag for 250 riksdaler. Datert 5.oktober 1763. Herved meldes til underretning for kjøperen Nils Sivertsen, at denne gard berg Øvre som nu er bortskjøtet tilhører hans afdøde Fader Sivert Joensens Stervboe, som ellers med megen skyld og gield er behæftet og følgelig een ringe deel, ja mueligt aldeles intet bliver at vente for de samtlige børn og arvinger at arve udi garden Berg da skiftet er endnu uhendet. Altså har sælgeren Jon Sivertsen Berg solgt denne gard Berg, som han ingenlunde er ejendes af. Stephen Erichsen Rochstad, Knud Larsen Stafrum, Arent Estensen Berg møtte og protesterte kraftig mot gården Bergs kjøp: Såvel på grunn av foranstående omstendigheter som de samtlige har ved skjøtet den 27.februar 1751 solgt garden Berg til børnenes fader Siver Joensen Berg mot den Condition, at når garden igjen ble solgt, er de nærmest til å løse den for samme Summma den var solgt for nemlig 210 Rdr. 1 ort og 8 skill. Skjøtet ble lagt fra i retten og funnet rett. Niels ble dermed fratatt Øvre Berg-gården av morsøsteren og hennes mann, med hjelp fra andre inngifte slektninger. Garderingen i skjøtet var for sterkt.	Siursen Berg, Joen "Haugen" (I13077)
3340	Den 7.mai 1894 ble han utnevnt til major og brigadelege i Trondhjemske brigade, hvor han ved oppnådd aldersgrensen fikk avskjed 1.oktober 1901. Under folketellingen i 1900 nevnt som Brigadelæge i byen.	Hoffmann, Reinholdt (I474)
3341	Den 8.desember 1943 ble en gruppe Falstadfanger satt på transport til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Hele 150 fanger ble kommandert til oppstilling, yngstemann var 17 år. Noen var fanger som hadde unngått dødsdommer i Majavatnsaken der 24 unge menn ble skutt i Falstadskogen. Andre var fra Wærdahl/Thingstad-gruppa der 18 kamerater var skutt på Kristiansten festning i løpet av 1943. Underlig nok følte noen en lettelse over å bli valgt ut, da de hadde saker som ikke var fullført og utfallet var uvisst. De ble satt på tog til Oslo sammen med andre fanger, alle bundet på hender og føtter. Den videre ferden gikk med fangeskipet Donau til Stettin sammen med 1.000 fanger fra Grini. I Stettin ble fangene fordelt til forskjellige leire i Tyskland. Ingen visste hva en tysk KZ-leir var og mange kom aldri hjem igjen. Avreisen fra Falstad, og transporten til Oslo: Fra Frank Storm Johansens bok - Tusen dager i fangeskap - som også beskriver transporten fra Falstad via Oslo til Sachsenhausen i Tyskland: Den 8.september fikk de navnene sine opplest på morgenappellen i leiren. Oppropet viste at Frank og Karl Kristian sto på listen over 150 fanger som skulle på transport. Reiseklare måtte de være klokken 13. De kledde seg og og pakket med seg det aller nødvendigste. Så var det å ta avskjed med kjente som skulle være igjen. Før avreisen var det parade i gården foran kommandør Flesch, som på sin vanlige arrogante måte gikk fra mann til mann. Ekstra trusler ble gitt med på veien. Nå skulle jernbanefolkene få føle noe annet. De hadde ikke vost seg tyskernes tillit verdig. Blant fangene som skulle ut på transport til Tyskland var nervøsiteten og usikkerheten til å ta og føle på, selv om de prøvde å skjule dette bak en maske av godt humør. Hva lå foran dem nå? Ingen av dem visste ennå på dette tidspunktet hva en KZ-leir i Tyskland var. Tidlig, allerede klokken 3 på morgenen, ble det beordret oppstilling. Oppstilt med sin forpakning ved foten sto de og hutret og frøs i nattemørket. Nye navn ble ropt opp, og de fikk meget kort tid og ordne seg på. I puljer på 20 ble de kommandert inn i busser som sto klare utenfor gjerdet. Nå ble de nektet å ta med pakningen som hver og en av dem hadde pakket med stor omhu. De måtte reise som de sto og gikk. De ble kroppsvisitert av 2 politisoldater. Bussene startet opp og de rullet gjennom en mørk og tilsynelatende sovende Ekne-bygd. Fangene prøvde å holde humøret oppe i bussene. Nå var de på vei til Tyskland. I Trondheim var folk allerede underrettet, og mange hadde samlet seg bak sperringene rundt jernbanestasjonen. Bussene kjørte helt opp til porten, og gjennom en allé av politisoldater, norske og tyske, måtte fangene gå direkte inn i toget. Noen prøvde forgjeves å rope og få kontakt med folk bak sperringene. Det ble ropt navn når noen oppdaget kjenninger blant fangene. En SD-mann kom snart inn i vognene og med lenker og silkesnorer i massevis, og snart satt fangene lenket på hender og føtter alle sammen. Fra Trondheim gikk togturen sørover. Fangene satt trangt og ubehagelig. Først bakbundet, men etter protester ga tyskerne seg og bandt hendene foran istedet. Nyheten om transporten gikk foran toget, og på noen stasjoner hvor toget stoppet, fikk fangene inn smørbrød, varm velling m.m. Fangene ble rørt av hvor omtenksomme og gavmilde folk utenfor var. Sønnen Knut fortalte at turen fra Falstad/Trondheim gikk med tog, hvor fangene ble stuet inn i godsvogner. På Hamar fikk Karl Kristian øye på en bekjent (Heggelund) gjennom en glugge i vognen, og tilkalte han ved å plystre på han. Nå fikk Karl Kristian gitt beskjed til familien hjemme i Trondheim om at han var på vei til Tyskland. Ut på natten endte togturen på en øde og forlatt Østbanestasjon i Oslo. Straks lød: Los! Los! og oppstilling i 5 geledder med ansiktet mot veggen, fremdeles bundet på hender og føtter. Slik måtte fangene stå til organisasjonstalentene hadde summet seg. Etter en lang stund kom ordren om avmarsj. Fremdeles bundet på hender og føtter, trippet fangene for fot i geleddet på 5 ut av Østbanehallen og ut i et mørklagt Oslo. Fangene ble ledet over Stortorget gjennom Møllergata til nummer 19. Der var det opprop, fangene ble kvitt lenker og bånd på hender og føtter, som de da hadde hatt på seg i nesten 1 døgn. Oppropet tok vel 1 time, så ble fangene kommandert i puljer ut i noen av de velkjente tyske politibilene. Turen gikk opp Grensen, over Karl Johan, forbi Vestbanen og Akers mekaniske verksted til Filipstadkaien. Her lå den store, ruvende Donau. Her sammenfaller historien med gartner og motstandsmann fra Asker, Aksel Smith Sindings historie. Han ble sendt til fangeleir i Tyskland etter å ha sittet en stund på Grini. Han var med på samme reisen til Tyskland som Karl Kristian Lorentzen og forannevnte Frank Storm Johansen. Aksel Smith Sindings historie (Minner fra en fangetid - erindringer 1943-1945) gir også et svært godt innblikk i hvordan Karl Kristian opplevde denne reisen og den første tiden i den tyske fangeleiren Sachsenhausen. For Aksel Smith Sinding startet turen fra Grini den 9.desember 1943, i bil nedover mot Oslo og Kontraskjæret, hvor fangeskipet Donau ventet ved kaien. De var omkring 800 fanger fra Grini, og det viste seg at det kom mange mann fra andre leirer også - fra Falstad, Møllergaten, Bergen osv., motstandsmenn, arresterte politifolk og studenter. Kilder: Tusen dager i fangeskap, et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer, Frank Storm Johansen. Utgitt på Gyldendal norsk forlag 2015. Minner fra en fangetid, Aksel Smith Sindings erindringer 1943-1945. Utgitt 1995, Asker.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
3342	Den 8.juni 1959 skrev faren Alex om at Marit og Kjell hadde mistet sitt kommende barn. Det var ventet omkring 20.juli, men 23.mai syntes Marit at alt virket så stille, og det viste seg at barnet var dødt.	Family: Kjell Cornelius Halvorsen / Marit Brinchmann, "Halvorsen" / "Kleiberg" (F674)
3343	Den 8de Aug: Begravet... Major og Comendant ved Kongs-Wingers Festning Jacob Matheson 85 aar.	Matheson, Jacob (I1859)
3344	Den 9.april 1940 meldte Ingeleiv seg frivillig til Kvinnelig Arbeidshjelp (under Røde Kors) for å hjelpe med evakueringen av Trondheim. Som beboende på Byåsen ble hennes oppgave å ta imot flyktningene som strømmet opp i bymarka, og sørge for at de ble innkvartert i hyttene rundt om i bymarka. Dette holdt hun på med i circa 1 måneds tid.	Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
3345	Den 9.mai 1946 ble Finn Johan Eide avhørt av Erling Berntsen på landssvikavdelingens kontor i Trondheim: Av personlige opplysninger fremgår det at han er gift, og har 2 mindreårige barn. Han var for tiden arbeidsløs. Hans årsinntekt de siste år var på ca. kr.5.000,-. Finn hadde tidligere vedtatt bot på kr.2.000,- for sitt medlemsskap i N.S., og likeså hadde han blitt bøtelagt for prisovertredelser i firmaet Joh. Eide & Co. a/s, men var eller ustraffet. Fra avhøret: Ved firmaets start i 1941 hadde jeg andel i firmaet med 1/3. Jeg solgte imidlertid aksjene til min far våren 1942. Ved firmaets start ble jeg innført i firmaregisteret som firmaets disponent. Dette var imidlertid bare en papirbestemmelse idet det var min far som overtok den daglige ledelse av firmaet. Etter at jeg solgte min del av aksjene, har jeg ikke hatt noe med firmaet å gjøre - dog er det mulig at jeg har skrevet enkelte brev for firmaet etter denne tid. I den tiden jeg arbeidet ved firmaets kontor - nemlig den tiden jeg var medinteressert i firmaet - utførte jeg diverse oversettelsesarbeide idet min far ikke kunne tysk. Jeg opptrådte nærmest som tolk for min far og førte dessuten endel korrespondanse med tyske avdelinger. Dessuten hadde jeg kontrollen med at firmaets arbeidere var tilstede og utførte sitt arbeide. Jeg benekter å ha skrevet de av politiet foreviste brev til tyske avdelinger med tilbud om varer. Jeg tror at det er Ruth Lorentzen som har skrevet brevene. Jeg hadde en ukelønn pr. kr.100,-. Fra firmaets start første dager av 1941 til forsommeren samme år, ble i Erling Skakkes gate produsert endel lakseerstatning, seipurre og visstnok noe kaviar. Det deltok vanligvis 3 personer i produksjonen. Våren eller forsommeren 1941 leide firmaet lokaler i Tordenskjoldsgate 13 og det ble straks satt i gang produksjon av lakseerstatning, seipurre og senere sursild. Denne produksjonen har fortsatt til dags dato og vanligvis har 4-5 personer vært beskjeftiget hermed. Tidlig på våren 1942 - en tid før jeg sluttet min tjeneste hos firmaet - blefabrikk startet på Selsbakk for produksjon av sursild, lakseerstatning m.v. Denne bedrift beskjeftiget 2-8 personer. Utenom vårt firma, var Selsbakk margarinfabrikk interessert i dette foretakende. Fabrikken innstillet etter ca. 1 års drift da den gikk med underskudd. Videre husker jeg at vårt firma fikk røket noe røkesild hos et av byens røkerier. Såvidt meg bekjent, har ikke firmaet drevet med salting av sild for egen regning. Derimot husker jeg at en tysk avdeling gjorde henvendelse til firmaet etter at jeg hadde sluttet i anledning av salting av sild. Jeg ble under forhandlingene mellom vedkommende tysker og min far, tilkalt som tolk. Det ble avtalt at tyskerne selv skulle skaffe silda, mens firmaet skulle skaffe tønnene og slatet samt arbeidsfolket. Arbeidet ble utført i firmaets kontorer i Tordenskjoldsgate 13. Kvanta og betingelser er jeg ikke i stand til å huske med sikkerhet, men jeg tror at det var snakk om 500-600 stkr. 1/8-tønner og en provisjon inkl. arbeidspengene på kr.2,- pr.dunk. Forretningsforbindelsen med tyskerne kom i stand ved at firmaet solgte varer til div. detaljister innen byen som igjen videresolgte varene til tyskere. På denne måte fikk tyskerne kjennskap til vårt firma, og oppsøkte våre kontorer i Fjordgaten 49. Våren 1941 ble Ruth Lorentzen ansatt ved firmaet etter avtale med min far Johan Eide (formann i styret). Hun hadde visstnok ikke fast lønn, men fikk provisjon for de varesalg hun foretok - visstnok med 2%. Ruth Lorentzen (Alstad) oppsøkte på eget initiativ tyske avdelinger og tilbød varer idet hun selvsagt var interessert i å selge mest mulig for derved å tjene mest mulig provisjon. Dessuten hadde hun tyske elskere overalt, hvorfor det var lett for henne å stifte bekjentskaper og gjøre forretninger. Hun solgte adskillig og i det vesentligste lakseerstatning og var årsaken til at firmaets omsetning til tyskere øket i stor monn. Jeg kan ikke huske at firmaet (unntatt Ruth Lorentzen) tilbød tyskere varer unntatt i et tilfelle hvor en avdeling forelagt ved Lillehammer ble tilbudt visstnok fleskepølser. Jeg tror at det ble levert et par partier til denne avdeling med ca. 400 kg fiskepølser i hver forsendelse. Som allerede nevnt, leverte firmaet endel 1/8-tønner og salt samt arbeidskraft til tyskere i forbindelse med sildesalting i 1/8-tønner. Likeså ble som nevnt levert et par partier fiskepølser - tilsammen ca. 800 kg til en tysk avdeling ved Lillehammer. Forøvrig ble en hel del lakseerstatning, fiskepurre, sursild og kaviar samt fisk, røkesild og rollmops solgt til tyske avdelinger i Trondheim og omegn, samt i Oppdal og i Nord-Norge. En avdeling på Lade som regelmessig fikk fisk hos vårt firma 2 ganger ukentlig når slik vare kunne skaffes, betalte varene etterskuddsvis for hver 14.dag, som regel med sjekker. Andre tyske avdelinger betalte som regel varene samtidig med at de fikk varene levert, og da enten med sjekker på Norges bank eller også med penger. I atter andre tilfeller kvitterte vedkommende tysker som hentet varene på en lapp. Denne lappen ble så presentert på et kontor (Marinestandortkasse) i Olav Trygvassons gate og beløpet betalt, visstnok som regel i form av penger (ikke sjekker). Under oppgjørene nektet tyskerne å betale omsetningsavgift idet de hevdet at denne skulle de betale selv. Dette var tilfelle bl.a. med nevnte avdeling på Lade, samt et Markententeri som brukte å kjøpe diverse varer av firmaet. Så vidt meg bekjent har ikke firmaet kjøpt inn rollmops fra andre enn a/s Fiskbolaget. Jeg tror all den innkjøpte rollmops er solgt til tyskerne idet dett var en typisk tyskervare. Jeg kjenner til at firmaet kjøpte tomme 1/8-tønner hos K. Inderberg, men det er mulig at det også ble kjøpt noen sådane fra Leksvika. Jeg mener nemlig å erindre at man en gang kjørte endel slike tønner fra Frostadkaia, men herom husker jeg ikke noen nærmere enkeltheter. Inntil 1942 var jeg religiøs hvorfor jeg ikke deltok i drikkelag. I den første tid jeg arbeidet hos firmaet, ble det ikke festet noe vesentlig, men dette tiltok etter hvert i stadig stigende grad. Dette var forøvrig delvis årsaken til at jeg sluttet hos firmaet. Det har sin riktighet at det i krigsårene ble drukket adskillig tysk brennevin nede på firmaets kontorer. Man brukte imidlertid ikke å betinge seg brennevin som ekstra vedersalg for varer solgt til tyskere. Derimot brukte såvel norske som tyske forretningsforbindelser ofte å gi en flaske brennevin etter endt handel. Ang. skrivet av 6.juni 1944 til Rekvisisjonsnemda sa finn Eide dette i avhøret: Jeg innrømmer riktigheten av at jeg har skrevet dette skrivet. Siste avsnitt ble medtatt som en bløff for derved å oppnå at ikke nazifirmaet Johan Lothe fikk kontorene.	Eide, Johan Finn (I604)
3346	Den 9.oktober har familien satt inn en annonse i Arbeiderbladet: Hjertelig takk for all kjærlig deltagelse ved Ole Reitans sykdom og død. Livy Reitan, Eva, Agnes, Egil og Haakon.	Reitan, Ole Nicolaus (I436)
3347	Den desidert største private jordeieren på Nordmøre i 1647. Erik Audenson var stiftsskriver og bodde på Kvalvåg.	Audunsen på Kvalvåg, Erik (I5847)
3348	Den eldste av Ytterøyas ministrialbøker er begynt av han og inneholder blant annet hans egen oppteknelse: 1755 13de Juni blev jeg, Hans Bernhoft, allernaad. kaldet til Sgpr. for Ytterøens Præstegj. udi afg. Provst Peder Lethes Sted; dertil ordin. og indviet 3die Octbr. s.A. i Thjms Domk. af Hr. Biskop F. Nannestad. Jeg ankom her til Kaldet 1755 12te Novbr. og holdt min første Prædiken i Mosvigens Kirke Do. 25 a Trinit. Den Allerhøieste forlene mig Visdom, Naade og Troskab til saaledes at arbeide udi hans Kirke, at jeg for Kirkens ypperste Præst og Biskop, min Frelser Jesu Christ paa hin Dag kand afleægge mit Regnskab med Glæde og ikke sukkende! Ebr. 13.7. 1767 Dom. 4 post Epiphan. forrettede jeg selv første Gudstjeneste ved Ytterøens Kirke og 2den Tjeneste ved Mosvigens Kirke. 1767 1ste S. i Faste læste Klokkeren Postille i Ytterø Kirke. 1767 18de Febr. haver jeg i Inderøens Præstegaard copuleret Velbaarne Hr. Capitaine Johan Christopher von Tordenskiold med Høiædle og Velbaarne Frøken Anna Margareta Schnitler. På egen bekostning bygget han opp prestegården, da den ved hans tiltredelse var ganske forfallen, og - Formandens - bo var fallit. Omtales som en edel, begavet og lærd mann, aktet og elsket av sin menighet. Dominica reminiscere (24.februar) 1771 holdt Hans Bernhoft gudstjeneste for siste gang i Ytterøya kirke.	Christophersen Bernhoft, Hans (I1699)
3349	Den eldste opplysninga om Hå som prestebustad skriv seg frå 1637. Det dreier seg om eit kongebrev som gav Kristen Lauritsson Lind og kona, Margrethe Pedersdotter, løyve til å bu her i deira levetid, og etterpå kunne eitt av barna deira overta garden. Kristen hadde vore prest i Bø prestegjeld frå rundt 1610. På denne tida var Bø kyrkje i Nærbø hovudkyrkje i soknet. Bø sokneprestembete åtte garden Hå, som i Kristen og Margrethe sine auge må ha vore ein meir attraktiv plass å bu enn Bø. Kvifor valde dei å flytta? Hå var ein svært god gard med viktige attåtnæringar, som låg sentralt til ved Kongevegen over Jæren og nær sjøen. Dessutan kan det ha spela ei rolle at Njærheim kyrkje i Hå var ombygd eller heilt nybygd på denne tida. I alle høve medførte flyttinga til prestefamilien at Njærheim kyrkje blei ny hovudkyrkje, og prestegjeldet skifta namn frå Bø til Hå prestegjeld. Kristen Lauritsson Lind og Margrethe Pedersdotter sette opp hus for eigne midlar på Hå. Kristen døydde om lag 1640, og Margrethe gifta seg med etterfølgjaren hans, Peder Nilsson. Etter å ha blitt enkje for andre gong i 1655, flytta Margrethe til garden Søyland, som var enkjesete. Laurits Samuelson Lind og Margrethe Hansdotter frå Stavanger blei det nye presteparet. Laurits var brorson til Kristen Lauritsson Lind. Arveskiftet etter Laurits og Margrethe, som begge døydde i 1668, vitnar om svært stor rikdom. Den eigentlege prestegardstida på Hå starta etter at den velståande Lind-familien ikkje lenger sat med garden. Den første presten her utan tilknytning til denne slekta var Peder Eriksen Leganger, som hadde kallet frå 1668 til 1707.	Lauritsen Lind, Kristen (I8675)
3350	Den engelske sjøfareren Stephen Borough traff en sønn av borgermesteren i Trondheim på Kola-halvøya 30.juni 1557. Denne sønnen, Peter Adrianssøn (ifølge Erik Lie), omtales av Borough som - Dutchman - og drev handel med russere, karelere og samer på Kola. At Peter var deltaker i handelen på Nord-Russland, og at hans opprinnelse var nederlandsk, viser det klammeriet han kom i med lagmann Christopher Nielssøn Grøn i Bergenhus i august 1569, og som førte til at han døde 29.august.	Adriansen Falkener, Peter (I2050)