Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 3,401 to 3,450 of 16,597
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 3401 | Dennis Hanson, 66 of East Grand Forks, MN passed away on Thursday, January 7, 2010 at his home surrounded by his family. Dennis Myron Hanson was born on March 1, 1943 in Benson, MN the son of Julius and Evelyn (Skrogstad) Hanson. Denny grew up and attended rural school, graduating with the Class of 1961 from High School in Kerkhoven, MN. He then attended Wilmar Community College learning the trade of Auto Mechanic. He then went on and attended the Minnesota School of Business in Minneapolis, MN. He married Ann Gustafson and to this union had two children, Angela and Tracy. He began working as an Auto Mechanic at Hansord Pontiac Dealership in Minneapolis, MN. Denny then moved to Montevideo, MN where he owned and operated a service station. Denny met Barbara J. Agre at a support group for widowers & divorced in Montevideo, MN. They moved to East Grand Forks, MN in 1988 where they both attended the University of North Dakota. On March 16, 1991 Denny was united in marriage to Barbara in Grand Forks. Denny started his own business of doing remodeling work until his retirement due to ill health. Family members who survive Denny include his wife Barbara of East Grand Forks, MN, children: Angela (Dan) Hanson and their children, Krista and Nicole of Eagan, MN, Kyle (Rachael) Agre and their children Amelia and Anthony of Fargo, ND, Stacy (Jason) Amundson and their children Noah, Natalie and Nicholas of East Grand Forks, MN, Tracy (Dean) Jaycox and their children Andrew and Caleb of Pipestone, MN, Kristin (Jody) Beauchamp and their children Davis, Connor and Garret of East Grand Forks, MN; one brother Richard Hanson; mother-in-law: Bernice Norman. Preceding Denny in death are his parents Julius and Evelyn Hanson . Memorials are preferred. Memorial Service Monday January 11, 2010, 10:30 AM at Our Savior's Lutheran Church. Visitation Sunday January 10, 2010, 3:00 ~ 5:00 - 4:30 Prayers at Stennes Funeral Home. | Hanson, Dennis Myron (I10436)
|
| 3402 | Dentist; born in Forest City, Iowa May 30, 1903; son of Nels Johnson & Johanna Peterson; educated Forest City HS, 1921; Univ. of Iowa, DDS, 1927; Xi Psi Phi; married Rose Marion Hove Nov 7, 1936 at St. Paul, Minn.; daughter: Jean Elizabeth; 1927- dentist, Northwood; Mason City District and Iowa State Dental Societies; American Dental Assoc.; Commercial Club, secretary 1934; Northwood Golf Club, board member 1930; AF&AM 266; RAM 135, master 1934; Baptist Church; Republican; hobbies: golf, fishing, hunting, athletics; office 93rd 8th St. S., residence 202 9th St. N., Northwood, Worth county, Iowa. | Johnson, Harold F. (I13294)
|
| 3403 | Deponerede fra Trondhjems Skole 1740. Studiosus jur. Faren søkte 20.november 1745 om at sønnen, Andreas, måtte bli han adjungeret i tjenesten med karakter av regimentkvartermester. Andreas var regimentkvartermester og auditør ved 2.nasjonale infanteriregiment fra 20.september 1748. Overauditørs karakter fikk Andreas 19.april 1758. Ved vielsen til søsteren Elisabeth hadde han tittel som Generalauditeur. Da sto han som cautionist. I 1773 ble han Garnisonsauditør, senere fikk han tittel av Generalauditør og Regimentsqvartermester. I 1768 ble han medlem av det V.S., forstander for de Angellske Stiftelser, dertil konstitueret etter anmodning fra den opprinnelige forstander M.S. Hoff i dennes Svaghedstilstand, den 29.oktober 1772, virkelig utnevnt 1773, da Hoff døde, med lønn av 300 speciedaler. Ifra 1779 forhøyet til 400 riksdaler Var, siger Smith, en brav Student og kan endnu godt Latin. Ved en Høyesterettsdom måtte han for noen år siden tvinges til å levere Maaneds og Qvartals Extrakter av sine regnskaper, thi dette troede han ikke at kunne beståa med hans Fordel; nektet altså å gjøre det. Han har god Hukommelse og adskillig historisk Læsning; endnu har han i Fattigvæsenet for megen Raadighed, men den vil nok med den nu indsatte Kommission faa Ende. Ved sin avskjed 6.april 1775 hadde Andreas gen.kr.komm.s karakter. | Klingenberg, Andreas Peter (I1960)
|
| 3404 | Der Dienstgrad Oberfeldwebel wurde in der Wehrmacht als zweithöchster Rang der Unteroffiziere mit Portepee aus der Reichswehr übernommen. | Hartig, Werner Ernst Max Albert (I633)
|
| 3405 | Der Hun nu var paa Det Niende Aar, Er Hun Komen til Hendis Sal: Fader Søster Nemlig Anna Adrians Datter Sal: Claus Melstovs, fordum Bye foged udj Bergen, oc Hufuer (sic) werit udj Hendis Huus Christelig og Tuchteligen opdragen indtil Hun wor 18 Aar gammel, for fremmed Sig udj Guds frycht, ærbarhed, tucht oc Alle Christelige Dyder oc gode Sæder, Huor for Hun oc Hafuer beKommet yndest baade Hos gud oc Menischen. Margrete var på det 9.året fra juli 1591, og ble 18 år i juli 1601. Dette betyr at hun var hos sin tante Anna Adriansdatter fra 1591 til 1601. | Michelsdatter Falkener, Margrete (I6005)
|
| 3406 | Der var han til sin død i februar 1912. | Gråberg, Carl Alfred "Finth" (I150)
|
| 3407 | Der var i dette Ægteskab 2 Døtre: 1. Anne, f.1704. Denne Anne er sikkert nok den Anne Matsdatter Paus, der 29 April 1728 i Skien viedes til Bartskjærer Zacharias Schlütter i Kirke uden Geleide og uden Lysning ifølge Kongelig Bevilgning. 2. Inger, f.1706. Kilder bl.a.: http://www.slekt.org/books/flood/02.html | Family: Mats Poulsen Paus / Christine Christophersdatter Flood, "Paus" (F6125)
|
| 3408 | Deres 1ste ægteskap. | Family: Christopher Nielsen Moss / Berite Marie Olsdatter Berg, "Moss" (F839)
|
| 3409 | Deres 7 barn som vokste opp var: Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker. | Family: Jens Jørgensen / Kirsten Christensdatter Trane (F3869)
|
| 3410 | Deres barn døde unge. | Family: Trond Pedersen Sørum, "Wee" / Ragnhild Knutsdatter Wee (F4678)
|
| 3411 | Deres barn: 1. Christen Gabrielsen (Østraat), f.1643, d.1725, Høyland i Sandnes. Gift med Marthe Olsdatter (1650-1724). De fikk 6 barn. 2. Daniel Gabrielsen, f.1646. 3. Samuel Gabrielsen, f.1649. 4. Maren Gabrielsdatter. Gift med Ole Brød. Det var skifte etter disse 2, henholdsvis 1692 og 1693. 5. Hans Gabrielsen, f.1653, d.1713. Gift 1.gang med Inger Olsdatter. Gift 2.gang med Kirsten Mouritzdatter. 6. Peder Gabrielsen, f.1655, d.1720. Gift med Maren Olsdatter (1660-1716). 7. Dorethe Gabrielsdatter, f.1656, d.1715. Gift med Halvor Olufsen Østvold (1658-1744). | Family: Gabriel Samuelsen Vatne / Dorothea Christensdatter Trane (F4655)
|
| 3412 | Deres barn: 1. Lorentz f.1759 d.trolig 1802. Gift 1790 med Beret Nilsdatter Hammer fra Høylandet (1765-1791). Gift 1793 med enke Maria Jakobsdatter Vie, født Føinum 1751, død 1823. Er gårdbruker under folketellinga i 1801, men er død ved matrikuleringen 1803, hvor hans enke Maria Jakobsdatter er ført som bruker av Hildrum 1 øre 12 marklag (bruksnr.2). 2. Johannes (Svenning Krabstu) f.1764 d.1834, Svenning. Gift 1792 med Anne Svendsdatter Leir (1772, Grong-1851, Halvardmo). Johannes var gårdbruker og forretningsmann i Svenning. Barn: Beret Marta (1793-1854), Peder (1795-1825), Sofie Margrete (1796-1872), Svend (1799-1844), Lornts Bendik (1807-1839) og Aleksander (1810-1871). Beret Marta ble gift i 1817 med Iver Chr. Lund (1770-1848, Halvardmo). De fikk barna Rebekka, Anne Johanna, Diblev Wibe, Mathias Numsen, Karen Ursella, Jørgine Petra, Andreas Daniel, Johannes, Hanna Sofie, Iver Martin og Mathias (1821-1823). Sofie Margrete giftet seg i 1826 med fogd Daniel Barth Simonsen (1792, Risør-1829, Veglo). Datter Marie Elisabet (1827-1857, Kristiania). Svend (født i Svenning og død på Hildrum) giftet seg 1836 med Johanna Margrete Klausdtr Riibe Steen (1816, Himo-1882, Hildrum). Gårdbrukere på Hildrum. Aleksander (født i Svenning og død på Halvardmo) giftet seg 1837 med Anne Marie Klausdtr Medjå (1808, Grong-1841). Døtre Mariane Kristine (f.1839, Svenning) og Albertine Lydia (f.1841, Svenning). Sistnevnte er nevnt som gangkone på Alhus sykehus, og fikk en datter Anne Marie Olsdatter i 1864. (Kilde: http://www.salomonsen.info/slekt/individual.php?pid=I1462&ged=olemsalo.GED). Maren f.1761 d.1839. Gift 1789 med Nils Hansen Haugum (f.1759). Sønn Nils (1794-1866) ble bonde på Helbostad. Nils giftet seg med Henrikka Mortensdatter Sotberg (1787-1866). Nils og Henrikka fikk sønnen Mortinus Elden (1828-1916). Han var bonde på Helbostad 1858-1895, og giftet seg med Ingnora Persdatter Vengstad (1831-1879). Om Mortinus er skrevet: Evnerik og mye med i styre og stell. Var med i den første direksjonen i - Aas sogns sparekasse fra 2.juli 1882. Hadde vært i direksjonen i Beitstad sparekasse i mange år før det. Var med i forstanderskapet i - Aas sogns sparekassen - i 6 år fra 1882 og styret i 5 år. Var med i det første styret i Namdalseid meieri og kasserer der i 1888. Dreven kommunepolitikker med i kommunestyret i 1860-1865, 1870-1891, 1896-1898 og i formannskapet i 1872-1881. Drev nordlandshandel i unge år. Datter av Mortinus og Ingnora, Inga Henrikka Elden (11.februar 1862, Helbostad - 18.mai 1935, Berre Øvre), giftet seg 25.april 1887 med Petrus Iverson Berre (9.februar 1857, Berre Øvre - 1924, Berre Øvre), bonde på Berre Øvre. Han var elev ved folkehøyskolen på Fosnes 1877-1878.Aktivt med i styre og stell på Namdalseid. Var med å opprette Namdalseid meieri 7.februar 1888, var formann 1908-1909 styremedlem i 2 år og revisor i 2 år. Var med i forstanderskapet i banken fra 1890-1912. Han var kasserer i banken fra 1888-1889. Medlem av det første styre i N.eid samvirkelag i 1913. I gårdsmatrikkelen fra 30.juni 1891 er Berre Øvre med Fautgården satt til 3 daler, 4 ort og 12 skilling og 8 skilling for Fautgården. Den nye er satt til 13 mark og 63 øre, 23 øre på Fautgården. Sønn av Inga og Petrus, Ivar Berre (26.januar 1891, Berre Øvre - 7.november 1961, Berre Øvre), var bonde på Berre Øvre. Han giftet seg i 1921 i Ås Kirke med Hjørdis Odinsdatter Havik (26.juni 1896, Namdalseid-11.februar 1974, Namdalseid). Han var elev på Mære Landbruksskole fra 1914-1916. Sønn til Ivar og Hjørdis, Svein Olbjørn Berre (f.27.desember 1925, Berre Øvre, Namdalseid) var bonde, Bratli Øvre, og gift 31.desember 1954 i Ås kirke, Namdalseid, med Kari Johanne Trana (f.13.desember 1934, Sjøåsen). Svein Olbjørn og Kari Johanne fikk sønnen Hallstein Berre (f.9.oktober 1964, Namsos). Yrke: Skogbrukslærer. Gift 10.juli 1993 i Ås kirke, Namdalseid med Liss Renate Tustervatn (f.7.juni 1972, Mo i Rana). Skilsmisse i 2003. Barn av Hallstein og Liss Renate: Eline Berre (f.21.mai 1994, Levanger), Ole Andreas Berre (f. 4.april 1996, Levanger, og Ivar Berre (f.14.juni 98, Levanger). (Kilde: Hjemmesiden til Hallstein Berre: http://home.ntebb.no/hberre/Slekt/IVAR.htm). | Family: Peder Johannessen Schej, "Hildrum" / Beret (Berte) Larsdatter Navlus, "Hildrum" (F928)
|
| 3413 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I87)
|
| 3414 | Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. | Family: Povel Christensen Trane / Ellen Svendsdatter, "Trane" (F3868)
|
| 3415 | Deres sønn var Henrik Henriksen Mecklenborg, f.1709, d.1749. Anne Cathrine ble gift 2.gang i 1716 med Morten Jørgensen Bjørnør (d.1718). Anne Cathrine ble gift 3.gang i 1720 med Christian Friis. | Family: Henrich Christiansen Mechlenborg / Anne Cathrine Grøn, "Mechlenborg" (F4646)
|
| 3416 | Deres trolovelse ble feiret 28.august 1626 i Trondheim, på samme tid som broren Peder Bernhoft holdt sitt bryllup med Margrethe Herdal. | Family: Anders Hansen Bernhoft / Kirsten Mogensdatter Herdal, "Bernhoft" (F995)
|
| 3417 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1051)
|
| 3418 | Desember? | Berlita av Spoleto (I6588)
|
| 3419 | Det antas at Gorm ved sin død ble begravd i gravkammeret i den nordlige gravhaugen i Jelling, og at han senere ble flyttet til en grav i kirken. Trestokker fra gravkammeret er datert dendrokronologisk. Det viste seg at treet var hogd ned sent på året 958. Gorm må altså ha vært død dette året. Gorms skjelett er funnet ved en utgravning i kirken, og en undersøkelse av det har vist at han ved sin død var mellom 35 og 50 år gammel. | Knutsen av Danmark, Gorm (I4508)
|
| 3420 | Det antas at Schweder har malt et oliemaleri av Storflommen i Skien i 1792, nå i Skiens Museum. | Jensen Schweder, Joachim (Jochum) (I6892)
|
| 3421 | Det betales for presidentens begravelse i Vår frue sokn 20.mai 1671. | Fransen, Lorentz (I12976)
|
| 3422 | Det ble avholdt skifte 17.mars 1837 i Kristiania i Gaarden No.37 i Toldbodgaden efter den sammesteds ved døden afgangne Jomfrue Anne Jacobsdatter Schøyen. Den afdødes fuldbroder, høker Jacob Schøyen, var tilstede og oppgav, at hendes eneste arving er hendes udenfor ægteskab avlede søn Jacob Wilhelm Gundersen, omtrent 17 Aar gammel, for tiden Disippel ved Drammens.. Skole. Foruten diverse løsøre ble gården i Tollbodgaten vurdert til 7000 speciedaler. Den afdødes søster, Districtslæge Deists Enke, hun tilstede, erklærede at hun af sin afdøde søster, Jomfrue Anne Schøyen, umiddelbart førend dennes død, modtog som Depositum 270 Spd. for hvilket hun nærmere skal aflægge Regnskab til Skifteretten. | Jacobsdatter Schøyen, Anne (I7599)
|
| 3423 | Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det anlagte kobberverket. Bergstaden Røros sies å ha sitt navn etter denne gården, som igjen er kalt så etter elven Røa. I skattemanntallet 1651 nevnes Anders Røraas som selveier, 1/2 øre, rår selv for bygselen og betaler 1/2 daler i skatt. Dette året var den første kirken på Røros tatt i bruk, som annekskirke under Haltdalen, og sokneprest Anders Hanssen Bernhoft flyttet til gården, og ervervet 1/2 øre av eiendommen. Omtrent samtidig synes også direktøren for kobberverket på Røros, Johannes Jürgens, å ha ervervet en del av eiendommen. Også han flyttet dit. I manntallet for kvegskatten 1657 opplyses herr Anders å ha tilsammen 19 hester og naut og 12 sauer, og han betaler 2 riksdaler 2 ort i skatt. Omkring 1658 solgte Anders Bernhoft sin del i Røros gård til Johannes Jürgens. | Hansen Bernhoft, Anders (I1712)
|
| 3424 | Det ble betalt for begravelsen 16.november 1698 til Borgerm. Roald Opdahls sl. vermoder (=svigermor), i muret gravsted i kirken, klok. og lys. | Eriksdatter, Lisbeth "Kvernes" (I9221)
|
| 3425 | Det ble betalt for begravelsen til sl. borgermester Anders Helkand 11.oktober 1662. | Jensen Helkand, Anders (I8717)
|
| 3426 | Det ble betalt for Christen Gjertssøns begravelse i Vår frue sogn i Trondheim den 14.februar 1655. | Gjertsen, Christen (I12947)
|
| 3427 | Det ble betalt til begravelsen 5.juni 1710. | Christensdatter, Anna "Rochlitz" (I12949)
|
| 3428 | Det ble holdt skifte etter begge ektemennene til Anne Christensdatter samtidig den 24.mars 1680. | Rochlitz, Morten (I12950)
|
| 3429 | Det ble holdt skifte etter begge ektemennene til Anne Christensdatter samtidig den 24.mars 1680. | Lorentzen, Abraham (I12951)
|
| 3430 | Det ble holdt valg 23.januar til Stortinget 1815, og da ble proprietær Gulbrand Rosenberg, Hedrum, valgt til representant og regimentskvartermester Frederik Zimmer, Frederiksvern, til suppleant. Begge anmeldte dog gyldig forfald, hvorfor nytt valg ble avholdt senere. | Poulsen Rosenberg, Gulbrand (I3819)
|
| 3431 | Det ble også tap for Kiddy og makker Johan Haanes i mixed double 11.august for Astri Winther og Gunnar Sjøwall, 3/6, 2/6. I damedouble tapte Kiddy og datteren Lise for Lill Lind og Lissa Fougner, 1/6, 0/6. | Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
|
| 3432 | Det ble skiftet etter henne på Høvik 16.april 1789, med en brutto inntekt på 186 og netto 178 riksdaler. | Olsdatter, Eli (I11586)
|
| 3433 | Det ble skiftet etter Hølje i 1705, og da eide boet hele Øvre-Hovde. Det var 6 tønner skyld, taksert til 300 riksdaler. Han var den siste som brukte hele Øvre-Hovde, og gården ble delt mellom sønnene Ole og Gunleik. | Gunleiksen Hofde, Hølje (I18625)
|
| 3434 | Det ble skiftet i Christiania 28.nov.1791 etter Anne Cathrine Pleds, der ved Døden er afgangen i Pladsen Kirsebærhaugen under gaarde Frogner i Aggers herred. Ved forretningen var Enkemanden Christen Ellefsen tilstæde, og angav flg. som arvinger etter hans kone: Moderen Dorthe Pleess værende paa fattig stuen ved Øvre Voldgaden i Christiania, og en broder til den afdøde Nemlig Samuel Pless Uhrmager i Christiania 42 aar gl. Samt en Søster Karshen Pless kaldet i tjeneste hos Hr.Hasberg ved Aggers Saugen, noget over 30 aar gl. Brutto: 30-2-20, -gjeld 18-1-20 og til deling kun 12 rdlr. 1-0. | Johansdatter Pless, Anne Cathrine (I11612)
|
| 3435 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I24246)
|
| 3436 | Det blir opplyst at Kathrina kun er 15 år og ukonfirmert. Faren blir utlagt å være Amund Olsen Hethøl. | Johannesdatter Tangen, Kathrina (I11090)
|
| 3437 | Det bor mange i dette Vaaningshuset i 3 etasjer med 13 leiligheter. I 5 av leilighetene er det 4 værelser og kjøkken, 1 leilighet har 3 rom og kjøkken, og 7 leiligheter har 2 rom og kjøkken. Blant de som bor her finner vi i 2.etasje: Telegrafbestyrer Johannes (Johs) Reitan, født i Skogn i 1839. Hans hustru Hanna Marie, født Hytten, født i Tønsberg i 1847. Datterdatter Astrid Blomberg, født 1888 i Haugesund. Tjenestepike er Anna Svendsen, f.1874 i Sverige. Disse er registrert både i den kommunale folketellingen omkring 31.desember 1899, og i den landsomfattende folketellingen i 1900. | Reitan, Johannes (I1758)
|
| 3438 | Det eneste Olaf ville si om sine krigserindringer, var at han visste at han ikke kom til helvete når han døde, for der hadde han vært. Han kastet medaljene i søpla etter en stund, da han forsto at han hadde kjempet forgjeves... det satt like mange diktatorer igjen etter krigen, som det var før krigen startet. | Lorentzen, Olaf (I1281)
|
| 3439 | Det er begravet en Ole Halvorsen Hofde, 85 år gammel, 23.juni 1748 i Tuddal. | Høljesen Hofde, Ole (I18463)
|
| 3440 | Det er bevart 3 skrifter fra Beyers forfatterskap. 1. Absalon Pederssøns dagbok 1552–1572, kalles også noe misvisende Bergens Kapitelsbok. Hans dagbok fra årene mellom 1552 og 1572 er en av de viktigste kildeskriftene vi har i kultur- og sosialhistorie fra 1500-tallet. Boken skildrer dagliglivet i Bergen, som da var Norges eneste storby. Vi kan lese om alt fra pest, drap og voldtekt til bryllup og festligheter. Fram til 1561 skrev han mye på latin, men de siste årene er dagbøkene skrevet på dansknorsk med påvirkning fra talemålet. 2. Om Norgis Rige, topografisk-historisk verk. Boken Om Norigs Rike ble sannsynligvis skrevet på oppdrag fra Erik Rosenkrantz på Bergenhus. Den er et topografisk-historisk litterært storverk, som i tillegg til Norges historie også skildrer livet i byen og Norge i samtiden. 3. Oration om M: Geble, Norges første biografiske skrift. Den tredje boken er en hyllest til onkelen Gjeble Pedersson. Beyer var en høyt aktet mann i Bergen, man han hadde også mange fiender. Som prest var han en stor refser av den tøylesløse livsførselen til byens innbyggere. Væ dig Bergen du fule Sodoma oc Gomorrhæ søster, kommenterte han i 1568. Beyers kone Anne ble beskyldt for trolldom i hans siste leveår, men ble frikjent. Men 15 år etter mannens død fikk hun igjen beskyldningene på seg, og denne gangen ble hun brent, selv om prestene hevdet hennes uskyld. Fra dagboka til Absalon 1552: ...gen kom min hustru hid af Danmarch oc fal... siden i landfarsot... Døde her Jens Viborg til Korskircke oc her Sigismundus til St Haluard sogneherrer. Haagen Laurensson kom fra Københafn oc blef kalled til Scholemester her i bergen. 30 Aprilis 8 hora matutina døde her Maans Jonsson Cannick. 12 Julij døde her Sefrin predicant til Domkirken. Dominica 10 leprosorum vore her Michel oc her Villom vidde til prester. | Pedersen Beyer, Absalon (I3248)
|
| 3441 | Det er blitt fortalt at Knerche Amalie en tid var husjomfru hos godseier Tonning Ovesen på Leren. | Høyem, Knerche Amalie "Hugaas" (I1155)
|
| 3442 | Det er blitt fortalt at Peder og Knerche Amalie møtte hverandre i Trondheim, mens han gikk på lærerskole og hun gikk på diakonisseskole. Andre har fortalt at Knerche Amalie var husjomfru hos godseier Tonning Ovesen på Leren på den tiden da de møtte hverandre. Peder var lærer på Leren fra 1855, så det er nok sannsynlig at de har møttes der. | Family: Peder Arntzen Hugaas / Knerche Amalie Høyem, "Hugaas" (F70)
|
| 3443 | Det er blitt fortalt av Knut Lorentzen at det en dag kom en fugl og kakket på vinduet hjemme hos dem (hos Ågot og Karl Kristian Lorentzen). Da ble det sagt at noen nære var død. En stund etter kom Erland og fortalte at Hansine var død. Fra dødsannonsen i Stjørdalingen, tirsdag 7.desember 1926: Min elskede hustru, vår kjære mor, svigermor, søster og bestemor Hansine Skrogstad, født Sørensen, gikk hjem til Jesus idag 71 år gammel. Trondhjem, den 5/12 26. Barn, svigerbarn, barnebarn og barnebarnsbarn. Fra dødsannonsen i Dagsavisen: Trønderen 8.desember 1926: Min kjære hustru, vor gode mor, svigermor, bedstemor og oldemor Hansine - født Sørensen - døde fra os den 5te december, 71 aar gammel. Trondhjem/Laanke. Erland Skrogstad. Barn. Svigerbarn. Barnebarn. Barnebarnsbarn. Begravelsen foregaar fra Lademoens kapel fredag den 10de ds. kl.12 1/2 eftrm. | Sørensdatter Vensetval, Hansine "Skrogstad" (I79)
|
| 3444 | Det er blitt fortalt flere historier om tiden i Oslo under okkupasjonsårene. Ruth likte ikke de tyske okkupantene og var ikke redd for å gi uttrykk for det alltid. Det var farlig å si negative ting om dem og om de norske nazistene så barna hørte det, og det kunne blitt skjebnesvangert: En gang de kjørte med trikken i Oslo, Ruth og sønnen William, så kom det noen norske NS-folk på trikken i uniform. Da sa William høyt: Er det tysker-jævla, mamma? Ruth hysjet på William og var redd for at NS-folkene hørte dette. Men, det gikk bra. Slik fortalte Ruth selv historien. Hennes søster Aasta fortalte den på denne måten: De var på kafe i Trondheim, Aasta, Ruth og William. På et bord ved siden av dem satt det noen tyskere eller NS-folk. William hadde da sagt høyt og tydelig: Er det der tyskerjævlan, mamma? Ruth hadde da svart, til søsteren Aastas store forferdelse: Ja, det er tyskerjævla. Heldigvis skjedde det ikke noe fra tyskernes side. Ruth fortalte også om en gang hun og venninnen Signe Røsæg var ute og trillet William i vogn. Da de holdt på å krysse gaten, skar det plutselig en tysk offisersbil i full fart rundt svingen, som holdt på å kjøre på dem. Ruth ble redd og sint, knyttet neven, huttet i luften, og ropte noe amerikanske gloser etter bilen med de tyske offiserene i. Bilen stoppet, offiserene gikk ut, og de så tilbake mot Ruth og barnevognen. Da ble Ruth redd og fortsatte videre så raskt hun bare kunne vekk fra bilen. Offiserene bare ristet på hodet, gikk inn i bilen igjen og kjørte vekk. Heldigvis! Under krigen var det rasjonering og derfor dårlig tilgang på mat og råvarer til å lage mat med. Ruth dro rundt omkring med William i vogna, på de ulike stoppestedene for båten til øyene i Oslofjorden. Hun gikk også rundt på gårder i omegn omkring Oslo for å kjøpe og bytte til seg mat/råvarer mot penger og håndarbeid hun kunne tilby tilbake. Blant annet kjøpte hun og sydde om silkestrimler til undertøy, som hun igjen solgte eller brukte som byttemiddel for å få tak i mat. Da Einar arbeidet i Årdal, bodde han på en gård, og derfra sendte han mat og annet han kunne skaffe til familien sin. Ofte sendte Ruth både mat/råvarer (eksempelvis smør, plommer og epler) og diverse håndarbeid og klær nordover til familie og slekt i Trøndelag, for å hjelpe dem som best hun kunne. I Trondheim ventet de på pakkene fra Ruth, og når en pakke kom ble det fest. Dette ble det satt stor pris på, og mange fortalte nettopp om denne gavmildheten og generøsiteten til Ruth i årene etter okkupasjonen. Ruth selv sa: Æ va jo hjæm bare med de små oingan så vi greid oss. Selv om det var krig og nød i landet, prøvde Ruth å reise til familien sin i Trondheim når anledningen bød seg. Moren og søsknene hennes sto henne meget nært, og det var derfor viktig for Ruth å treffe dem og hjelpe dem i dagliglivet. Når hennes bror, Karl Kristian, ble arrestert for motstandsarbeid mot okkupantene var hun også veldig bekymret for hans skjebne. Hun holdt kontakt med hans nærmeste familie, og fikk opplysninger om hvor han satt fengslet, blant annet på Falstad. Deretter fikk hun også beskjed om at han var blitt sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland, Sachsenhausen. Da prøvde hun å sende pakker med mat, tobakk og nødvendige ting til han der, for de norske fangene fikk lov til å motta dette hjemmefra. Utenfor leiligheten hadde de kaniner i bur, men de ble stjålet fra dem før de fikk slaktet dem til mat. En gris hadde de også i kjelleren, husket Ruth Eva. Særlig var det skrikene til grisen da den ble slaktet som hadde satt seg fast i hukommelsen. Det hendte også en gang at det ble stjålet epler fra dem som de hadde lagret i kjelleren. Ruth fortalte at hun hadde tittet ut av vinduet deres, og sett en mann som spiste på et rødt eple. Da hadde hun tenkt: Er det flere enn meg som har fått tak i epler? Nei, det var nok bare tyven hun hadde sett. Datteren Ruth Eva fortalte at hun husket at når flyalarmen gikk, måtte de skyndte seg ned i kjelleren. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 3445 | Det er blitt sagt at Schive-slektens opprinnelse utvilsomt er å søke i den gamle kjøpstad Skive på Jylland, hvorfra det ved begynnelsen av 1600-tallet synes å ha innvandret flere av hverandre ubeslektede personer til Trondheim. | Schifue, Jens (I1950)
|
| 3446 | Det er ikke dokumentert at Filippus Erlendsen Osland var far til Fartegn Filippussen og Erlend Filippussen, og heller ikke at Filippus var sønn av Erlend Arnesen (VFS s.14-15 og s.50). Filippus Erlendssøn på Odensland blir regnet som Losna-ættas stamfar. Han var gift med Ingebjørg Erlendsdatter og nevnes fra 1322 til 1338. Losna-ætta har vært oppfattet som ei urgammel norsk ætt som har sitt navn etter øya Losna i Gulen i Ytre Sognefjord. Derfra er det ikke langt til Guløy, der Gulatinget ble holdt i eldre tider. Øya Losna lå altså forholdsvis sentralt plassert mellom yttergrensene for det området som Gula-tinget administrerte, nemlig området fra Sunnmøre til Agder, inntil tinget ble flyttet til Bergen ca.1300. Bergen var ikke bare den største byen i Norge, men i hele Norden fram til ca.1400. Til tross for forestillingen om Losna-ættas alder, har ikke forskningen klart å dokumentere forfedre lenger tilbake enn til ca.1300. Filippus Erlendsen på Osland (i eldre litteratur også kalt Odensland), i Kirkebø i Sogn, far til Erlend Filippusson, er den første mann vi med en viss sikkerhet kjenner, selv om det de siste årene er reist tvil om dette egentlig stemmer. Men uansett hva som er rett og hva som er galt når det gjelder Filippus' forhold til Losna-ætta, så må Filippus ha vært født i siste halvdel av 1200-tallet. Han nevnes første gang i 1322, da hans datter Margrete giftet seg med Arnald Josteinson (DN. II, 147). Av det utstyr og jordegods hun fikk, skjønner vi at det allerede på den tid har vært en mektig ætt. Men kildene i middelalderen er som nevnt så sparsomme på opplysninger at ætta ikke med noenlunde sikkerhet kan følges lenger tilbake enn til Filippus Erlendson, og knapt nok det. Han var gift med Ingebjørg (Erlendsdatter?), og det er gjettet på at han har fått Losna gård med sin hustru, eller av kongen som takk for administrative tjenester. Begge ektefeller levde ennå i 1338 (i alle fall Filippus), da det ble gitt samtykke til at datteren kunne ættlede en uekte sønn hun hadde med korsbroderen Haldor Jonson i Bergen. Filippus kan ha vært gift 2 ganger, den andre gang med ei datter av Holmfrid Erlingsdotter Bjarkøy - Hildugard, i hennes 2. ekteskap. Den interessante hypotesen blir da at det er Holmfrid som er mormor til den Erlend Filippusson som ble kalt for - Erlend Bonde i Losna - og som var riksråd en lang periode før han døde i 1407. Dersom dette stemmer åpnes det for interessante sammenhenger mellom Losna, Galtung - Aga og også til bl.a. Hildugard, Bjarkøy, Aspa og Benkestok. Mer om Losna-slekta: http://home.online.no/~aaroenes/Slekt/Losna/losna.htm http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Filippus%20Erlendson%20av%20Losnaeng.asp Filip giftet seg med Ingebjørg Erlendsdatter Losna, datter av Ukjent 2. ektemann Erlend og Holmfrid Erlingsdatter, i 1338 (Ingebjørg Erlendsdatter Losna ble født ca 1295 på Losnegard, Gulen, Sogn og Fjordane og døde ca 1371). | Family: Filippus Erlendsen på Osland, "på Odensland" / Ingebjørg Erlendsdatter til Losna (F222)
|
| 3447 | Det er ikke nevnt noen krigsskade i 1718 etter Armfeldtsoldatenes tilbaketrekking gjennom Soknedalen mot Sverige. Godseier i 1720 er Morten Wiumb. Matrikkelframlegg 1723: Øde. Skoug til Brendeved. Nogenledes hiemmerøst og boemarch. Er marcheplads udj Sættermarch. Frostlendt. Opsidderen lever af foring. Saar intet. Høeafling 14 Læs. Tiende 12 skaalpund Ost. I penger 12 skilling. Skoleskatt 1741: Michel 4 skilling. Bygselbrev til sønnen Ole Michelsen fra Raadmand Hans Horneman på Birchenaas 12 marklag, datert 27.mars, tinglyst 10.juli 1747. Skjøte til Michel Sivertsen Birchenaas fra Hans Horneman for 63 riksdaler, datert 8.mai 1750. Samme året ble Michel Birchenaas beskyldt for tiendesvikt. | Sivertsen Bjerkenaas, Mickel "Birkaas" (I1621)
|
| 3448 | Det er ikke skrevet noe om hvem han giftet seg med, men det er godt mulig at det er gjennom kona han endte opp i Sunnhordaland. Den store aldersforskjellen på sønnene Finn og Gaut kan tyde på at Gaut ble gift to ganger. Gaut Jonsson eide også gårdene Haugland i Os i Sunnhordaland (1287 og 1288), og Neseim i Granvin i Hardanger (1306 og 1324). Det er klart at begge Gauts?nnene eide disse gårdene, og derfor er det sannsynlig at Gaut selv også har gjort det. Hovedgården synes likevel å ha vært Mel i Kvinnherad. | Jonsen på Mel, Gaut (I3452)
|
| 3449 | Det er ingen tilfeldighet at rektor Alexander Brinchmann har fått sitt navn knyttet til en gate i Molde. At den korte gaten mellom - Confectionsfabriken - og Bolsøy Meieri har fått hans navn, har sammenheng med at der - Confectionsfabriken - idag (1976) ligger, der sto Molde Middel- og Realskoles gymnastikk- og festsal. Der holdt Brinchmann mang en stor tale, hans sanger ble sunget og skuespill ble oppført. | Brinchmann, Alexander (I32)
|
| 3450 | Det er ingen tilfeldighet at rektor Alexander Brinchmann har fått sitt navn knyttet til en gate i Molde. At den korte gaten mellom - Confectionsfabriken - og Bolsøy Meieri har fått hans navn, har sammenheng med at der - Confectionsfabriken - idag (1976) ligger, der sto Molde Middel- og Realskoles gymnastikk- og festsal. Der holdt Brinchmann mang en stor tale, hans sanger ble sunget og skuespill ble oppført. | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|