Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 5,201 to 5,250 of 16,612

#	Notes	Linked to
5201	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Halvdan / Ingeborg (Ingebjørg) Haraldsdatter (F5895)
5202	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: / Living (F4582)
5203	Ektemannen Hans Jochumsen Woxen døde 19.august 1807 og litt tid etter setter enken inn en annonse i avisen. Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 1.september 1807: For det ærede Publicum bekiendtgiøres, at jeg vedbliver Garveriet, og at de der vil betroe mig deres Arbeide skal paa bedste Maade for eftertiden, som forhen, vorde behandlet. Christiania den 24de August 1807. Anne Mathea sal. Woxen, fød Wold.	Rasmusdatter Wold, Anna Mathea "Woxen"/"Skjedsmovolden" (I24896)
5204	Ektemannen var en parisisk greve.	Family: / Amaudru av Franken (F4786)
5205	Ektemannen var prest i Aremark.	Family: / Anna Hansdatter Spydeberg (F3450)
5206	Ektemannen, Helge Dinesen kjøpte Flesjøsagen i Svinndal i 1728. Da Elisabet hadde blitt enke, solgte hun i 1740 - Fledsiø Brug - videre for 150 riksdaler til generalinne Lützow. Årlig kunne Flesjøsagen skjære 1.400 bord.	Stiesdatter Heins, Elisabeth (I17460)
5207	Ektepar: Ingebregt Hogseggen og Randi Brubak.	Family: Ingebrigt Joensen Hestflotten / (F5571)
5208	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17521)
5209	Ekteparet Fredrik Adolf Aagaard og Nanna Aagaard, f.19.mars 1883 i Grimstad ble registrert på Støtvik i 1910, sammen med en tjenestepike.	Aagaard, Fredrik Adolf (I17596)
5210	Ekteparet Hagbarth Brinchmann, f.1835 i Molde, og Laura Susanne Brinchmann, f.1844 i Aalesund, er registrert boende i Vestre Almindings gade i Kristiansund under folketellingen i 1885.	Brinchmann, Hagbart (I489)
5211	Ekteparet Hjalmar og Signe Hoffmann bor i Bergen i 1910. Han står med antatt oppholdssted Enkjøping på tidspunktet for folketellingen. Det er også registrert en tjenestepike på adressen.	Hoffmann, Hjalmar (I8227)
5212	Ekteparet Hjalmar og Signe Hoffmann og en tjenestepike er registrert i Bergen i 1900.	Hoffmann, Hjalmar (I8227)
5213	Ekteparet ligg ikkje samla, men på same kyrkjegard.	Fretheim, Eivind Arne (I8000)
5214	Ekteparet ligg ikkje samla, men på same kyrkjegard.	Bruvik, Jorunn "Fretheim" (I8001)
5215	Ekteparet Næss i Trondheim i 1910: Axel Theodor Næss, kst. overretsassessor og hustru Agnes Hoff Næss, musiklærerinde. De har en tjenestepike, ugifte Julie Forberg, f.1881, Ytterøen.	Næss, Axel Theodor (I9620)
5216	Ekteparet Petersen fikk 4 barn. Familiebildet: Bak: Alice, Fred, Grace, Lawrence. Foran: Gusta og Peter Petersen med hunden Judy.	Family: Peter Petersen / Gustava Alette Lorentzen, "Petersen" (F310)
5217	Ekteparet på Neby østre, Gaardbruger S og Handelsmand Peer og Karoline Tangen, har flere registrert på gården i 1900: 2 gårdsgutter, 1 handelsbetjent, 1 visergutt, 2 budeier, 1 kokkepike, 1 stuepike og 1 Gjedebudeie. I 1910 er Peer registrert på gården med ny kone, Sigrid f.30.mars 1875 i Beieren.	Tangen, Peer (I7688)
5218	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Peter Berg / Anna Elisabeth Brinchmann (F6210)
5219	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Per Kain Bronken / Living (F3616)
5220	Ekteskapet resulterte i 6 barn: Signe Edith William Howard Clark Loretta Grace Dorothy Ruth	Family: / Ingrid Olsdatter Skrogstad (F5539)
5221	Ekteskapet står avertert i Vårt Land 5.april 1946.	Family: Trygve Smith / Randi Margareta Johnsen, "Lie" / "Smith" (F6414)
5222	Eldbjørg Kirsti Brechan, som ble overkjørt i Nyvegen siste mandag, ble gravlagt på Lademoen kirkegård lørdag under usedvanlig stor deltagelse. Klassekamerater og andre barn fra Ila møtte under skolens fane. Fra barnelosjen Magne deltok mange. Et vell med blomster og kranser dekket kisten og omgivelsene i kapellet...	Brechan, Eldbjørg Kirsti (I22715)
5223	Eldste bror Lars skriver ved farens død: ...og min yngre broder Jens Jacobsen Corporal ved Hr.Major Harboes Dragun Compagnie forlanger, at komme til forbemelte Smedstads beboelse, saa haver ieg nu af fri Villie og Velberaad hue overladt bemelte min broder for sig og hustru, at nyde baade min aasædes og beboelses Rett til bemelte gaard Smedstad, til deris nøttiggiørelse som bæst vides kand, og som ieg for samme min aasædes og besiddelses Rett til gaarden Smedstad er skeet fuldkommen fornøyelse og mig betalte reede penge 400 rdl. siger..., Saa hiemler og tilstaar ieg min broder Jens Jacobsen at træde i min Stæd til gaardens beboelse... Den 21.april 1730 utsteder Jens Jacobsen pantobligasjon til Dorothea salig Henrich Lachman for lån på 810 riksdaler til infrielse av obligation til Erich Knudsen Aamodt av 3.juli 1724 på samme beløp. Madame Lachman fikk første prioritet næst efter Friderich Jacobsen Bruun bogbinder borger i Kristiania, som for 200 riksdaler forhen er forsikret. Ved denne Pandt Obligations tinglysning tilkiende gaf Procurator Niels Hammer paa Enken Ingeborg Smedstads veigne efter hendes forlangende, at hun saa vel som hendes børn med afg. Jacob Smedstad aflede eer arveberettige og lodtagere udj gaarden Smedstad, hvilke arvelod Enken paa Egne og børns vegne formeener at bør være pressereret næst efter Friderich Bruun, hvorfor Enken Lader Protestere Imod Jens Jacobsens Pandt forskrivelse, for saa vit hand der udj lige som haver villet pressereret Madame Lachmans udj gaarden Smedstad næst efter Friderich Bruun, hvilken indsigelse hand begiærede af Retten vedbørlig beskreven. Ved deling av Smestad betalte Ole Madsen 150 riksdaler til avbetaling på Jens Jacobsens pantobligasjon til oberst Rappe. Resten av lånet ble innfridd da Jens Jacobsen 14.februar 1735 utstedte pantobligasjon til oberstinne Berthe Brockenhuus pålydende 800 riksdaler. For ikke å bli overkjørt av sin stesønn Jens Jacobsen gikk Ingeborg i 1730 til verks. Hun utstedte 15.august dette år pantobliasjon i Smedstad til Friderich Jacobsen Bruun som hadde innfridd hennes avdøde manns obligasjoner av 24.mars og 14.april 1728 (sammenlagt 265 riksdaler) til Jens Holter, som Madame Magdalena salig Jens Holter idag har udstædt til Bruun. Det kom til prosess mellom Ingeborg og stesønnen Jens. Stiftamtmann de Tonsberg innstilte 12.oktober1730 på at Jens Jacobsen skulle få fri rettergang mot sin stemor, som sitter på gården og vanskjøtter den i enhver henseende. Tonsberg bemerker at man her kan sanne det gamle ord, at en stemor sjelden er god. Om noen skulle ha grunn til å gripe inn med prosess, så er det Jens mot denne arrige qvinde, sier stiftamtmannen, som kjenner saken tilfulde... Det kom imidlertid til forlik ved at Jens Jacobsen overtok halvparten av gården, og 20.desember 1734 utstedte følgende dokument: Jeg underskrevne Jens Jacobsen Smedstad, Corporal ved hr.Obriste Lieutenant Harboes Dragun Compagnie, kiendes og hermed for alle vitterlig giør, at ieg med fri og velberaad hue haver solt og afhændt,saasom ieg hermed aldeeles selger skiøder og afhænder til Min kiere Stiffader Ole Madsen Smedstad og hans hustru, min Stifmoder Ingebor Andersdatter, samt deris sande arvinger aasædes, bessiddelses og Odelsretten til den halvpart i Gaarden Smedstad... tillige herefterdags skal følge min Stiffader, Stifmoder og deres arvinger, de huuser og bygninger som hand og hustru til Dato haver beboet og endnu beboe, og efterdj vi forhen i aaret 1731 haver delt vore Jordebrug imellom os udj tvende jefngode parter, saa vel ager og Eng som Skoug og Mark, inden og uden gierds, saa selsamme deele, fremdeles mellem os forblive til en rettesnor, urygget og uforandret, og eenhver av os giøre sig samme saa nyttig og gavnlig, som vi best veed og kand, uden videre Jefnt at paastaae; for hvildken forommelte halve aasædes Rett udj gaarden Smedstad bemelte min Stiffader Ole Madsen paa mine veigne har betalt til hr.Obrister von Rappe den Summa 150 rdr. siger..., som en meste med mindste penge... og som ieg forhen haver Pandtsadt til Dorthe Sl.Tolder Henrich Lachmans, ey alleene min arvepart udj bemelte gaard Smedstad, men endog aasædes og besiddelsesRetten oven Dito heele gaard for den Summa 800 rdr., og høybemte hr.Obriste von Rappe efter hands caution indløste min til hende udstedte Pante forskrivelse, Saa er dette kiøb med hands villie og samtøcke saaledes dend, at hand eller hun, icke her efter, skal have eller giøre nogen Retention til betaling udj dend af mig her ved nu solte halve aasædes og besiddelsesRett udj gaarden Smedstad... Og som paa min Jens Jacobsens egen halve part aasæde og Ejendom udj Smedstad som ieg bruger, hæfter først bemelte Pante Obligation hvor paa nu ved disse kiøbe Penge er vorden betalt 150 rd:, og dernest 17 rd: som hr.Capitain Tobias Tobiasen haver faaet udleg for udj Smedstad gaard, paa skiftet efter min sl.fader Jacob Smedstad for hands fordring til min Søster Dorthea Jacobsdatter, alt saa vedkommer mig Jens Jacobsen samme gield til vedkommende at erlegge og betale, uden nogen... eller tilsvar af min stiffader... Vi finner Jens Jacobsen og hustru på Smestad i 1762 med datteren Juditha og hennes ektemann nr.2. I 1763 selger Jens Jacobsen Smestad og flytter med sin datters familie til Nordre Stovi i Bærum. Anno 1763 den 17 September: Klokken 5 slæt eftermiddag da Auctions forretningen var sluttet og til endebragt over halve gaarden Smedstad i Aggers herret beliggende, som afg. Ole Madsen Smedstads stervboe var tilhørende: fremkom den anden halve gaards beboer Jens Jacobsen Smedstad, og begiærede at hans tilhørende halve gaard Smedstad i Aggers herret, maatte nu da saa mange Liebhabere var tilstæde, ved Auction blive opraabt, og saa formte fornøyelig bud skeer her solgt: Bemelte halve gaard Smedstad opraabt og indsat for den Summa 1600 rdr. hvorpaa Velædle og Velbyrdige Hr.Ober krigs Comisair Peder Holter ved bud og overbud blev høistbydende med den Summa 1950 rdr., det ingen ville overbyde. Holter solgte gården 1 år senere til major Johan Friderich Lammers for 2200 rdlr. Med overskuddet av gårdssalget kunne Jens Jacobsen og Karen Olsdatter se alderdommen trygt i møte. Han kunne også hjelpe sine 2 svigersønner med penger og kausjon.	Jacobsen Brøstad, Jens "Smedstad" (I11584)
5224	Elen bodde på - Haacher - på Oppdal, og betalte da i Kjolepenge, Leilænd. og Proviantskat 4 riksdaler 2 ort 4 skilling.	Andersdatter Opdal, Elen "Bernhoft" (I1909)
5225	Elen Karine var enke da hun giftet seg med Emil Ferdinand. Hennes første ektemann var Martinius Hansen, født omkring 1825 i Aker. De ble viet i Oslo domkirke 28.desember 1846.	Family: Emil Ferdinand Wold / Elen Karine Nilsdatter, "Hansen" / "Wold" (F9595)
5226	Elen Margrethe ble opptatt som lem i Thomas Angells Hus 22.januar 1800, og døde her den 21.mars 1811.	Reinholtsdatter Schive, Elen Margrethe "Klinge" / "Greve" (I1807)
5227	Elen Margrethe Olsdtr. Moestuen flyttet ca. 1800 med sin datter Anne Margrethe og hennes mann forvalter Justin Gottfried Hoffmann til København hvor hun døde 29.april 1805. Under folketellingen i 1801 er hun registrert som enke og bor hos sin datter og svigersønn, som nevnt over, i Rosenborg kvarter.	Olsdatter Mostue, Ellen Margrethe "Abelbom" (I8207)
5228	Elen og Søren Olsen bodde ved folketellingen 1910 i Vaalerenggade 21, Krisitana. Flyttet senere til Schweigaardsgt. 99, 4. et., Kristiana. Hvor de bodde siden.	Olsen Olsrud, Søren "Olsen" (I15642)
5229	Elev ved overkonstabelskolen ved Agdenes Befæstninger til 15.september 1905. Hovedkarakter 1,769 meget godt.	Eide, Johan Martin (I601)
5230	Elev ved underbefalsskolens 3.klasse til 1.oktober 1906.	Eide, Johan Martin (I601)
5231	Elgeseter gård: Gården hørte i sin tid til Elgeseter kloster som lå på gårdens grunn. Det blev bygget i begynnelsen av det 12te århundre. Efter reformasjonen blev gården inndratt under kronen, og klostret var bolig for de første evangelisk -lutherske bisper. Klosterbygningene befantes snart så dårlige at de blev nedrevne og murene brukt til reparasjon av kongsgården m. m. Som bekjent hadde klostret vært utsat for ildebrann engang, nemlig i 1240 da birkebeinene satte ild på det for å få fatt i hertug Skule. I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kgl tillatelse til fritt uten all avgift å bruke og benytte Elgeseter gård som påskjønnelse. Det må formdentlig ha vært i den da tilendebragte nordiske 7-årskrig (1543-1570) at nevnte Hans Knudsen hadde utmerket sig. Elgeseter gård vedblev å være krongods til 1669 og solgtes da til oberstløitnant Wellichen i Kjøbenhavn, som således blev den første private eier av gården. Fra 1696 blev sorenskriver i Strinda Peter Jouch eier av Elgeseter med underliggende Singsaker og Jonsløkken. Sorenskriver Jouch solgte i 1725 gården til overauditør Johannes Klingenberg, som i 1760 overdrog den til sønnen generalauditør Andreas Klingenberg .	Jørgensen Jouch, Peter (I8088)
5232	Eli	Gotteschen, Margrethe Marie "Arentz" (I8701)
5233	Eli og Arne Christian ble gift lørdag 4.januar 1958 klokka 17. Deres forlovere var Per Bergan og Louise. Etter vielsen ble det fest i Professer Dahlsgate 17 (Nummer 17), hvor det ble servert: Buljong med små champigions med madeira, fisk med hummer og asparges og terteskjell med hvit Bordaux, roastbiff med rødvin, vingele med krem og madeira. Onkel Alex var toastmaster. Tante Vesla (Hanna Elisabeth Jeltrup) omtalte denne festen i sitt brev 6.mars for sin søster Therese i Frankrike.	Family: Arne Christian Backe / Eli Brinchmann Reitan, "Backe" (F26)
5234	Elias Adamsen og Andrea Mikkelsdatter bosatte seg i Granerudstøen og skal ha drevet gjestgiveri der. Barn: 1. David ble døpt 27.november 1756 og begravet 1.januar 1758. 2. Elisabet ble døpt 15.september 1758. 3. Rebekka ble døpt 3.april 1760. Hun var 7.juli 1782 bosatt på Ildjernet da hun var fadder i en dåp. 4. Karen ble døpt 8.oktober 1762 og begravet 22.august 1765. 5. Anne Maria ble døpt 10.februar 1765.	Family: Elias Adamsen Ildjernet / Andrea Mikkelsdatter (F4485)
5235	Elias Gundersen kjøpte i 1763 Nordre Stovi i Bærum for 616 riksdaler, hvoretter Smestad ble solgt og alle flyttet med.	Gundersen, Elias "Staavi" (I11804)
5236	Elin døde av lungebetennelse i sitt hjem i Grängesberg. Hun hadde da vært syk i ca. 1 uke.	Hellström, Elin Carolina Birgitta "Finth" (I151)
5237	Elin er nevnt ca.1548 i en slektstavle som datter av Erik Ormssøn og Christin Tostensdotter. Kilde: NST 36 (1997), s.93 og skematisk i NST 2 (1930), s.157.	Eiriksdatter Orm, Elin (I5958)
5238	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Håkon Agmundsen Bolt, "til Tronstad" / Living (F9989)
5239	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F9987)
5240	Elisabeth Andrea bor med moren i Waldemar Thranesgate 9 i 1910. I 1923 bor hun sammen med datteren Siri Brinchmann Gjems.	Brinchmann, Elisabeth Andrea (I6221)
5241	Elisabeth døde i barselseng etter å ha født sitt 14 barn på 18 år.	Pedersdatter Krag, Elisabeth "Schriver" (I3307)
5242	Elisabeth døde i sitt 59. år.	Eriksdatter Leganger, Elisabeth "Eeg" (I6023)
5243	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Elisabeth Lauritsdatter Blix (F9962)
5244	Elisabeth Sophie har for ettertiden blitt husket som en mektig og sterk kvinne. Det sies at hun etter hvert fikk stor innflytelse på driften av kobberverket. Hun var rådgiver for sin mann, direktøren, og blir betegnet som en meget driftig, dyktig og foretaksom kvinne. Fra Norske Kongebrev 1670: 19.august 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 22b: Befaling til Ove Juul om å forhøre 4 eller flere av de dyktigste bergfolk ved Røros Kobberverk angående de klager som er kommet fra bergfolkenes side. Det henvises til 2 supplikker. Juul skal sende rapport og fremme forslag. Norske Innlegg: a. Supplikasjon, datert København 8.juli 1670, med 24 underskrifter fra berghyttefolk, kullbrennere og samtlige arbeidere ved Røros Kobberverk. De klager generelt over store tyngsler, høye priser på proviant og andre forurettelser, og nevner følgende poster: 1. De må gjøre en dags arbeid for hver helligdag hele året rundt, ellers mister de sin lønn. De antar at dette ikke er tilfelle ved de andre bergverk, og ber derfor om samme ordning som der. 2. Istedenfor penger må de ta proviant for de priser som fru Dochterinne og Jens Bing holder (1 tønne rug = 4,5-5 riksdaler, 1 tønne korn = 3,5-4 riksdaler, 1 våg me = 4-5 ort, 1 tønne malt = 3,5-4 riksdaler, 1 bismerpund smør = 5 ort, 1 bismerpundflesk = 1 riksdaler, 1 tønne sild = 5 riksdaler, 1 kvarter erter = 6 ort, 1 våg nautekjøtt = 6 ort, 1 våg småfekjøtt 6,5 ort). Henning Irgens holder tilbake deres lønn og kjøper proviant som han selger til bergfolkene enten gjennom Claus Sommer eller hjemme på fru Dochterinnens gard. 3. En del av arbeiderne har ikke fått regnskap på 1,5 til 2 år. Sluttoppgjør er ikke foretatt på 7 år. De må ofte vente 1,5 år før de får betaling, og når de ikke kan vente lenger, må de reise den lange vei til Trondheim. På den måten taper de ikke bare arbeidstid, men de må også gi 16 skilling for hver riksdaler til den som utbetaler dem penger. 4. En del arbeidere settes om vinteren til å - fyre - så de taper fra 18 til 20 riksdaler i arbeidslønn. En del gamle bergseller og bergarbeidere blir avskjediget og andre satt i deres sted. 5. Samtlige kullbrennere klager over at skogene for største delen er uthogd i 2,5 mils omkrets. De får samme betaling som for 14-15 år siden til tross for at de har mye lenger vei. Når de har levert kull, kan de ikke få penger uten å reise til Trondheim, og der blir deres tilgodehavende trukket med 16 skilling av hver riksdaler. Dessuten truer Henning Irgens svenske dalere på dem, og derved taper de 12 skilling for hver riksdaler. Hvis forholdene ikke forbedres, og de ikke får de penger som tilkommer dem, blir de nødt til å oppgi arbeidet for ikke å gå helt under med sine fattige koner og barn. 6. De fattige bønder fra Selbu og Dalsbygda som også brenner kull til hytta, arbeider under samme dårlige forhold. De blir nødt til å oppgi kullbrenningen hvis ikke forholdene bedres. De har derfor sammen med verkets kullbrennere vært nødt til å holde seg vekk fra arbeidet, og de vil ikke befatte seg med det før de får mer for hver lest kull. 7. De klager også over det at de blir overfalt med hugg og slag av Henning Irgens når de trenger penger for utført arbeid, og at han truer dem med fengsel hvis de ikke betaler for å slippe. 8. De blir også slått til blods av Henning Irgens fordi de nekter å innlevere sine signeter til besegling av hva som kan være skrevet uten deres vitende. Han truer dem så lenge med fengsel og annen straff at de tilslutt må gi seg. Andre blir lurt på en annen måte og fratatt sine buemerker mens de er drukne. 9. Når de etter meget slit oppnår å få en seddel som lyder på noen penger, og denne skal innløses av Henning Irgens, blir beløpet alltid mer eller mindre avkortet. En enslig kvinne har på denne måten mistet 7,5 riksdaler på en seddel som lød på 40 riksdaler. Hun tapte på 3 års tid 15,5 riksdaler. Med andre går det på samme måte. 10. Når en av bergfolkene har fått seg en hest eller et annet trekkdyr i håp om å kunne tjene noe med malmkjøring eller lignende for å betale sin gjeld, da blir det forbudt fordi bonden, presten og andre som bor på landet har fått bevilling til det. Men når det trengs å kjøre noe til bergverket - i forfald - da blir de tvunget til å kjøre, enten de vil eller ikke. De har sendt sine skriftlige klager til bergmester Tax. Men han er nå død og de har ikke blitt hjulpet. De reiser derfor den lange vei til København for å få hjelp. Av de 24 som har forseglet dokumentet, er 15 bergseller, 2 smeltere, 1 byggmester og 6 kullbrennere. Påtegning: Stattholderen tilrår å forordne et par kommissærer som kan undersøke klagene. Datert 13.juli 1670. b. Memorial fra berghyttefolk, kullbrennere og samtlige arbeidere, datert København 11.juli 1670. Det nevnes at de sendte en av sine kamerater, Arne Sivertsen, til bergmester Jacob Mathias Tax som da ennå levde, og lot han spørre om de fikk lov til å forelegge han sine klager, og med hans samtykke sendte de en søknad til han. Da offiserene fikk vite det, gikk de med - plidsfogden - til Sven Andersens hus og lot det han eide kaste ut av huset, og kona og barna måtte flykte til skogs hvor de ennå er. To dager senere hogg Claus Sommer ut 3 vinduer i Johan Pryds' hus og slo istykker det fjerde. Mannen var ikke hjemme, og kona, som var med barn, ble så redd at hun aborterte. Claus Sommer gikk også i andre hus og hogg ut vinduene. Myndighetene har tvunget en del svensker som var rømt fra sin tjeneste, til å avgi sine signeter til besegling av falske erklæringer. Det opplyses videre at i begynnelsen fikk de fyrlønn, som var dobbelt betaling for arbeid på helligdager, men deres - fyrschichter - er tatt fra dem så de må arbeide på helligdager for enkel lønn. Smelterne får ingen lønn når hytta står. Ved andre bergverk får de da halv lønn. Når det hender en ulykke og en arbeider blir skadet, får han ingen lønn. Ved andre bergverk får de i slike tilfeller halv lønn mens de er sengeliggende. De ber kongen om å ansette en mann som de kan gå til med sine klager, og som kan håndheve rett. I 1685 eide Elisabeth 6 parter á 1000 riksdaler i Røros kobberverk, og hun drev også handel med korn og annet til verkets arbeidere.	Henningsdatter Arnisæus, Elisabeth Sophie Anna "Jürgens" / "Irgens" (I1866)
5245	Elisabeth var først gift med Stens forgjenger i kallet, hr. Anders Sørensen (død 1654). Elisabeth og Sten synes å ha hatt en sønn, Anders, som døde i 2-årsalderen. Elisabeth giftet seg 3.gang med Stens ettermann i kallet, hr. Jakob Jakobsen Wirthmann (født 12.juli 1628, død 19.november 1678).	Family: Sten Mogensen Blix / Elisabeth Lauritzdatter (F9959)
5246	Elk Valley Lutheran Church Cemetery.	Acherson, Lillie "Svaren" (I7969)
5247	Elk Valley Lutheran Church Cemetery.	Trondsen Sværen, Erling "Svaren" (I1782)
5248	Elk Valley Lutheran Church Cemetery.	Svaren, Doris Ardelle "Johnson" (I16708)
5249	Ella var datter av nordmannen kunstmaler Eilert Adelsten Normann (1.mai 1848-26.desember 1918) og Käthe Weitgann.	Normann, Ella Fernanda Albertine "Hiorth" (I1255)
5250	Ellef hadde en bror, Olle Pedersen, som hadde bygselen på Lillebudal i folketellingen i 1701. Broren Olle er også nevnt som dragon, og var ifølge historien en av mange fra disse bygdelag som var utskrevet til forsvaret mot Armfeldt høsten 1718. Fra dette året er Olle borte fra listene. Ellef Pedersen tok over som leilending på Lillebudal etter Olle. Ellef Pedersen Lille-Budal ble gravlagt i sitt 99. år, 15. søndag Trinitas 1765. Hans kone het trolig Kari eller Ane, og de fikk følgende barn sammen: Olle Ellefsen, født i 1698, hadde bygselen for Lillebudal fra 1720-årene og fram til sin død en gang før 1740. Han betaler, som en av de få i bygda,krigsskatt på 48 skilling i 1720. I 1723 er Lillebudal vurdert middelmådig lettvunden og uviss til korn. Er marchejord og såer for forets skyld. Utsæd 1/2 tønne bygg. Høeavling 24 læs. Det er hest, 7 kuer, 5 sauer og 5 geiter på gården. Gjertru, født i 1709, overtok gården Lillebudal sammen med sin mann, Anders Larssen, etter brorens død. Marit, født i 1715, er også trolig en datter av Ellef og Kari. Hun giftet seg med Lars Svendsen fra Storebudal. De var leilendinger på Sørstuen på Storebudal.	Pedersen Lillebudal, Ellef (Ellev) (I2362)