Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 5,551 to 5,600 of 16,612

#	Notes	Linked to
5551	Etter at hustruen Ingeborg Anna døde i 1809 gikk det nedover med Richard Floer. Han forsømte tjenesten såpass i flere år at han i 1815 ble avskjediget som hytteskriver på grunn av regnskapssommel. Halvdan Koht skriver: Han hadde i yngre aar vært anset for en dyktig mand, men i 1814 var det allerede gaat sterkt nedover med ham, - særlig, blev det sagt, efter at han mistet sin hustru. Efter 1808 gik det aar uten at han indsendte sine regnskaper, og i 1812 fik han i den anledning et alvorlig paakrav fra direktionen. I januar 1814 ble hele hytteregnskapet tatt fra ham. I december 1814 kunde han fremdeles bli sat ind i en kommission for at ordne alle verkets lønninger efter de nye pengeforhold. Men i 1815 blev han avskediget som hytteskriver paa grund av sin efterlatenhet. Han fik derefter bestyre det ledige skoginspektør-embede i verkets nordenfjeldske distrikt, indtil dette blev nedlagt i 1818. Senere levde han av sin pension. Lars Didriksen og Peder Jensen Gudal kjøpte på tvangsauksjon i hytteskriver Floers dødsbo Søndre Sundet. Hans Jensen Sund kjøpte ved tvangsauksjon 1823 i Richard Floers dødsbo halvparten av Søndre Sundet for 637 speciedaler.	Henrichsen Floer, Richard (I2100)
5552	Etter at mannen Andreas døde levde Knerche Dorthea som enke i 4 år på prestegården. Siden flyttet hun til enkesetet Vågøy. Barna reiste til hver sin kant, tilbake ble til slutt bare datteren Anne Fredrikke Klingenberg. En prest fulgte det ofte kallet å gifte seg med enken etter den forrige presten. Når dette ikke gikk, var det ordnet slik at presteenken skulle ha gården Vågøy til sitt enkesete.	Jensdatter Schive, Knerche Dorthea (Knerke Dorothea) "Høyem" (I1450)
5553	Etter at mannen Bill døde i mars 1999, solgte Shirlee huset deres, og kjøpte leilighet til seg selv isteden.	Larsen, Shirlee May "Schuessler" (I1285)
5554	Etter at Ove og Ane Lovise giftet seg i 1871 bodde de på Setten til 1876.	Zacariassen Vibe, Ove Christian (I2254)
5555	Etter at Peder døde 1865, giftet Gudlaug seg med Ole Arntsen. De fikk en datter, Kjersti.	Family: Ole Arntsen, "Enlid" / Golloug (Gudlaug) Olsdatter Moe, "Dahl" (F5840)
5556	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2668)
5557	Etter at sønnene Toste og Harald Godwinesønner hadde falt i kamp om Englands trone i 1066, måtte hun på rømmen. Gyda flyktet i 1067 til en klippeøy i Bristolfjorden sammen med flere høvdinger. Hun måtte så flykte videre til St.Omer i Flandern, hvor hun døde. Kilder: Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 134, 152. Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga, avsnitt 22. Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 75. Mogens Bugge: Våre forfedre, se nr. 560. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45, 89.	Torkilsdatter, Gyda (I4448)
5558	Etter at unionen med Sverige trådte i kraft i 1814 ble den norske regjeringen todelt, med en avdeling i Kristiania og en i Stockholm. Norges statsminister i Stockholm var et statsrådsembede fra 1873 til 1905 i Unionen mellom Sverige og Norge. Norges statsminister i Stockholm hadde rang etter Norges statsminister i Kristiania. Fra 1814 til 1873 hadde Norges statsminister dermed tilhold ved statsrådsavdelingen i Stockholm. I kongens og statsministerens fravær ble Norges regjering i Kristiania ledet av henholdsvis stattholderen og førstestatsråden. Etter nedleggelsen av stattholderembetet i 1873, ble det samme år opprettet en nytt embete som statsminister i Kristiania. Rangen som Norges statsminister ble overført til dette, mens embetet som norsk statsminister i Stockholm fra nå og fram til unionsoppløsningen i 1905 fikk klarere preg av å være den norske regjeringens representant hos kongen. Statsminister må i denne sammenheng forstås i lys av den personlige kongemakten som først begynte å se sine begrensninger gjennom den gradvise innføringen av parlamentarisme fra 1884. Forøvrig fantes det i Sverige-Norge 1814-1905 på forskjellige tidspunkt hele 5 personer med tittel av statsminister: Sveriges statsminister, Norges statsminister, justitie-statsministern (den svenske justisministeren), statsministern för utrikes ärendena (den svensk-norske utenriksministeren) og Norges statsminister i Stockholm.	Ibsen, Sigurd (I24676)
5559	Etter at unionen med Sverige var komen i stand, s?g styresmaktene det som ei viktig oppg?ve ? f? utarbeidd ei statistisk oversikt over den ?konomiske situasjonen i Noreg. Dei ville difor skaffa seg kunnskap om folketalet i landet, og teljinga 1815 vart fastsett ved kongeleg reskript 7. mars same ?ret. Reskriptet og teljingsskjema vart sende til stiftamtmennene og biskopane, som delte dei ut til magistratane i byane og sokneprestane i landdistrikta. Teljedagen vart sett til 30. april og dagane etter. Det vart utarbeidd to skjema. Det eine gjev oppg?ver over den totale folkesetnaden som viser antal ektepar og fordelinga etter kj?nn og alder delt i sju aldersgrupper med summering for kvart kj?nn. I det andre skjemaet er folkesetnaden delt etter yrkesgrupper. Tenestefolk og fattige har kvar sin rubrikk, og er dei einaste som er delte etter kj?nn. Gifte kvinner og heimeverande born vart det ikkje spurt etter. P? landsbygda skulle dei einskilde rubrikkane berre fyllast ut for kvart sokn og prestegjeld og i byane berre for kvar rode. Noe av det f?rste de norske myndighetene gjorde etter l?srivelsen fra Danmark i 1814, var ? skaffe seg oversikt over befolkningen i landet. Ved kongelig reskript av 7. mars 1815 ble det bestemt at det skulle holdes folketelling allerede 30. april 1815. I den folketellingen ble det imidlertid ikke spurt etter navn, det var bare en s?kalt numerisk folketelling. Slik var det ogs? i 1825, 1835, 1845 og 1855. Bare unntaksvis er det bevart enkelte tellingslister med personopplysninger fra disse ?rene. Resultatene fra disse tellingene forteller oss blant annet at folketallet steg fra 885 431 i 1815 til 1 490 047 i 1855.	Source (S61)
5560	Etter begravelsen skrev familien i Aftenposten den 4.juli 1911: Hjertelig Tak for al Deltagelse. Johs. Reitans Efterladte.	Reitan, Johannes (I1758)
5561	Etter begravelsen, annonsert i Trondhjems Adresseavis mandag 29.september 1913, takker Oscar og Clara for deltakelse ved begravelsen: For al deltagelse ved vor kjære Arthurs sygdom, død og begravelse takkes hjerteligst. Clara Lorentzen, født Hugaas. Osc. Lorentzen, overkonduktør.	Lorentzen, Paul Arthur (I71)
5562	Etter Bergskolen jobba han ei stund på kraftanlegg, men fekk nokså snart stilling som stiger ved Fosdalen gruver i Malm, ei stilling han hadde til han gjekk av med alderspensjon. Kolbjørn var svært allsidig interessert og engasjert, og var lenge med i kommunestyret. Hovudinteresser, i prioritert rekkefølgje: Indremisjonen, fråhaldssaka, målsaka, oppteken av utvikling og framsteg innan teknikk og vitskap.	Vada, Kolbjørn (I5383)
5563	Etter biskop Olaf Engebretsens flukt kalte kong Kristian 3 Niels til første borgermester i byen. Siden er han nevnt som borgermester i 1549 og 1550.	Lauritzen Arctander, Niels (I8992)
5564	Etter Bjørns død giftet Kari seg igjen 24.juli 1747 med Ole Jensen på prestegården, og han drev visstnok Ske i noen år.	Family: Bjørn Pedersen Ske / Kari Larsdatter Skude, "Ske" (F9661)
5565	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
5566	Etter Christian ble søstersønnen Henning Irgens direktør ved kobberverket. Om Christian er det sagt at han var - en ukyndig, hidsig og grusom - mann, som ble sinnsyk.	Henningsen Arnisæus, Christian (I2006)
5567	Etter Claus Korens død i 1696 fikk soknepresten Peter Arentz Willum Friman som sin neste kapellan. Denne nye kapellanen giftet seg med sin forgjengers enke, og ble også han sokneprestens svigersønn. Friman ble også svigerfarens etterfølger i embetet som sokneprest i Kvinnherad.	Friman, Wilhelm (Willum) (I12867)
5568	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18576)
5569	Etter direktøren var det hans barn ingeniør Albert Hiorth, arkitekt Erling Hiorth og fru Thekla Campell som overtok eierskapet av Østre Hasle ved skjøte 22.mai 1919.	Hiorth, Fredrik Wilhelm Louis (I9773)
5570	Etter eksamen artium 1908 dro Christopher til Stuttgart.	Rønneberg, Christopher Brinchmann (I6179)
5571	Etter eksamen begynte Hans som personlig kapellan hos sokneprest til Nykirken i Bergen, Otto Schreuder, inntil dennes død, da en annen ble beskikket. Hans søkte da soknepreststillingen i Nærstrand, men utnevnes 4.juli 1696 til sokneprest til Statsbygda.	Petersen Arentz, Hans (I1867)
5572	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17893)
5573	Etter eksamen var Alexander 1/2 år vikar og amanuensis, utførte i 1913 kandidattjeneste ved Ullevål sykehus.	Brinchmann, Alexander Leth (I460)
5574	Etter ektemannen Oskars død solgte Klara Villa Fagerli og flyttet til Trondheim. Hun bodde først en stund sammen med barnebarnet Erna i 2.etasje hos Margit Karlsen, men det gikk ikke så bra. Deretter bodde hun vekselvis hos sine barn, i alle fall i perioder hos Aastas familie og hos Sverres familie. I et brev datert torsdag 24.august 1939 skrev Klara at alt var pakket og klart for flytting fra Hommelvik til mandag. I samme brevet skrev hun at hun savner mannen sin, og at det blir tungt å flytte derfra. Hun hadde så mange gode minner etter Far fra Hommelvik. Per 1940 bodde hun på Selsbakk hos familien til datteren Aasta Aune. Postadresse Selsbak stasjon. I mai 1945 bor hun fortsatt hos Aasta.	Hugaas, Klara (Clara) "Lorentzen" (I68)
5575	Etter ektemannens død hadde hun mye adgang hos - de Store - i København, og især hos grevinne Schach. Til henne dedikerte hun sønnens salmer under tittelen: Jesu Christi Pines og Døds historie. Hun har selv fått utgitt skrifter på dansk i de siste årene hun levde. Hun omtales som en Kvinde med megen Forstand og Lærdom, der beskjeftigerede sig med literære Sysler, og har ved sine poetiske Arbeider erhvervet sig et Navn i Samtiden. uden at dog nogen af disse hendes Frembringelser er bevaret i nutiden. Hun siges dog at være Forfatterinde af Salmen -Jesu styr du mine Tanker - (Landstads Salmebog). Hun er en af de faa Kvinder fra det 17de Aarhundrede, hvis Navn i Egenskab af - lærd - er bevaret til vore Dage. At hun som Præstekone i Opdal, omringet af mange Børn og optaget med Tilsyn af en stor Husholdnings Sysler, af Gjæster og endog af Eleverne ved den af Manden oprettede Skole, hvilke alle havde sit Ophold paa Præstegaarden, neppe har havt megen Tid tilovers for sine literære Interesser, er vel rimeligt. Opdals Præstegaard var nemlig et Hospitium for alle Forbireisende; den var af Hensyn hertil ogsaa tilstaaet adskillige Friheder. I 1685 overnattede saaledes endog Kong Christian 5. med stort Følge paa Reisen til Thjm. - den første Nat i Opdals Præstegaard, den anden i Meldalen. De boglige sysler synes først at have skaffet hende fuld Glæde, efterat hun havde fristet den tunge Sorg at miste sin Mand og sin Søn, begge i foholdsvis yngre Alder, og da hun, maaske paa Grund heraf, led af en nedbrudt Helbred. Hendes økonomiske Stilling var ogsaa trykkende, og hun sees i den Anledning at have indvilget en Ansøgning til Statholderen: Høybaarne Hr. Stadtholder Naadigste Herre. Udi dybeste ydmyghed fordrister ieg mig fattige og forlatte Encke til at indflye til Eders Høye Excellence, udj visse forhaabning at mig af Sædvaanlig medfødde Clementz een mild Resolution maa beverdiges. Min tilstand er diss værre saa kummerlig at Jeg icke alleeniste har mist min Sahl. Mand, men end ogsaa at Jeg med mine mange u-forsørgede Smaae Børn igiensidder udj stor Gjeld bunden i de mange Dyre Aaringer, som denne heldst u-frugtbahre Sted saa ofte har antreffet, fodfalder af dend Aarsage for Eders Høye Ecellence. som Stedze har været mit fattige Huuses Naadigste Patron, til mine Staekkels Børns Befordring, i Sær i de tvendes, som endnu Studentere ere, paa huilcken fortrøstning dend Eene til Kiøbenhafn er forreyst udj forhaabning om noget ledigt worder, da Ved Hr. Stadtholders Høy formuende Recommandation derom Allerunderdanigst ansøgning at giøre, Hernest som ieg Haardelig worder søgt af alle mine Creditorer, men i Synderlighed for at igientage de Koberwerckets Seddeler, som min Sal. Mand saa dyre kiøbt of fortiente udj Kongl. Contributioner for mange Aar siden har udlagt ( da dog Opdals Præster for alle Skatter Allernaadigst hafue været og ere befriede) understaar Jeg mig Allerydmugl. Eders Høye Excellence at erindre sine egne Ord i mit fattige Huus at: Det var May-tens allernaadigste Willie at Præsten af Opdal schulle hafue sine udgifne Skatter igien, hvilcketet (!) om kunne Obtineres Ved fromme Hr. Stadtholders hjelpemilde Dispensation, da kund det meget hjelpe til Creditorerne at afbetale. Endelig eferdj dend Lang Varige Dyretid her i Sognet, har sat mig og mine i saa Elendig een tilstand, at ieg det icke kand beschrifve, og frygter nu at Creditorerne sig gandske mit Naadsens-Aars tiende og Rettighed til min yderste Ruin vil bemægtige, alt saa anmoder Jeg sluttlig fromme Hr. Stadtholder ydmygeligst, at Creditorerne motte tilholdes med betalningen noget at lade beroe, saa som Jeg mig Willigst erbyder enn huer af dem noget aarligen al advenant at aflægge, hvortil baade min Søn, som er Præst i Kaldet, og de andre mine Børn samptlig noget Ville Contribuere, Naar Gud og dend Høje Øfrighed dem Naade til brød forhjelper, Alle Enckers og faderløses Fader, Dommere og forsvar Eders Høye Ecellenz til disse Rigers Gafn og Glæde Naadel. Spare og bevare. Opdal Præstegaard den 21 Julij Ao. 1689. Høybaarne Hr. Stadtholders Allerydmygste Tienerinde Elen sl. Hr. Hans Bernhoftes. I denne Tid, da hun synes at have lidt aandelige Anføgtelser, har hun øiensynlig fundet trøst og Glæde i Johannes Binchs - Skat over al Skat, den dyre trofaste Jesu Skat - hvis Oversættelse fra Tydsk hun leverede til Utgivelse 1699, dediceret til Dronning Louise af Danmark i anledning hendes Kroningsfest 15.april 1700. Den ledsagedes af 3 Ærververs, hvoraf de 2 vare digtede af hendes Sønner, det tredie af Mag. Joh. Dorschæus (f.1661 26.april, d.1706 19.november, Hofprædikant hos Chr. 5). Samtidig besørgede hun utgivet 2 Salmesamlinger, digtede af hendes Sønner Hans og Anders Bernhoft, den siste ledsaget med en af hende selv forfattet Dedication. Jöcher bemærker om hende: Helena Opdall, ein gelehtes dänisches Frauenzimmer und Wtiwe Johan Bernhofts, schrieb Daniam und anders mehr... Schönau betvivler imidlertid, at hun har skrevet andet end Oversættelsen af - Skat over al Skat - hvilket han forøvrig roser meget. Formodentlig reiste hun 1699 til Kbhvn., hvor hun levede sine sidste Aar, og hun havde Omgang med de bedste Kredse, navnlig hos Grevinde Schack, til hvem hun dedicerede ovennevnte Salmedigtning. Hendes Portræt skal findes i Opdals Kirke. Mer litteratur om Elen Opdal: A. Thuras Gynæc. Dan. litterat., 38. Jöchers gelehrt. Lex., III. 1079. Worm Lex., III. 73. Schönaus Lærde Fruentimmer, II. 1103 og 1557. Erlandsens Biogr. Efterr.	Andersdatter Opdal, Elen "Bernhoft" (I1909)
5576	Etter ektemannens død i 1841 overtok hun som selskapets direktør, med base i Bergen. I 1841 kom selskapet til Fredrikshald. Det var første gang siden 1734 (madame Elisabet Spiegelberg) at et teaterselskap ledet av en kvinne opptrådte i byen. Werligh hadde også året før besøkt Fredrikshald, den gang i Selmers teaterselskap. I juni-september 1843 ledet Werligh en turné i Danmark, med opptredener i Nyborg, Odense, Nakskov og Maribo. Hun oppga for det meste sitt virke som skuespiller da hun ble gift i 1844 med maltkontrollør Herman Didrik Hagerup (1816–1900). Teaterinstruktør. Fra desember 1850 til februar 1851 var hun instruktør ved Ole Bulls Det norske Theater i Bergen. Hun var den første kvinnen som hadde en slik stilling i Norge. Våren 1876 ledet Werligh dilettantforestillinger i Bergen, der den fremtidige forfatteren Amalie Skram var blant de opptredende. Som skuespiller ble Werligh berømmet for sin evne til å smelte sammen med rollen, til å forene kunst og natur og sitt nyanserte affektregister som ikke ble uttrykt gjennom skrik og skrål, men i mimikk og betoning. Som instruktør var hun opptatt av det utstyrsmessige, og hun gjorde et pionerarbeid i antrekksveien. I Bergen skjedde det også en betydelig fornyelse av dekorasjonene i hennes direktørtid.	Falck, Luise Adeline "Werlight"/"Hagerup" (I25102)
5577	Etter en kort tid som assistent hos amtmannen i Akershus og ved jernbanenes anleggstjeneste, ble han ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor i Kristiania og var der til 1880.	Hiorth, Fredrik Wilhelm Louis (I9773)
5578	Etter en lang og virksom dag i Oppdal døde han plutselig på hjemvei fra byen på gården Høyset i Støren.	Roaldsen Blik, Anders (I1910)
5579	Etter endt artium begynte Knut på ingeniørutdannelse på Norges tekniske høyskole i byen. Faren Karl Kristian Lorentzen forteller sin søster, Ruth Zinow, i Chicago, at hans eldste sønn skal begynne på Høiskolen på maskinlinjen 1.september 1934. Knuts mål er da å bli maskiningeniør. P.t. Hommelvik 29/8-34. Kjære søster og Svoger. Jeg er idag en tur som du ser i Hommelvik. Jeg strever ivei om dagene med Knut han skal nu den 1ste begynde ved Høiskolen så dere skjønner der vil være endel klær og skolematriel for å få ham igjennom den siste skole, han går nu ind for maskinlinjen og om fire år er han nåd målet som maskininginiør - hvis du Ruth får se Knut nu kjenner du ham ikke igjen han har blit stor og sver kraftig og energisk gir sig ikke før målet er nåd. Han deltar i marskonkuranser og boksing så du skjønner han blir også legemlig utviklet i ferien iår syklet han gjennem Sverige Gevle-Sundsvall-Stokholm og dalarne til Røros og Guldalen hjem til Theim. Turen kostet ham 35 kr han hadde da mat med hjemmefra som du ser, han er som bestemor sa: svert mineserlig (?)... Jeg har nu været hjemme hos far og mor og hos dem får atskillig som sparer mig for utgifter. Jeg har fåt mig en grå dress og hat og tobakspipe så jeg har helt utstyr. så jeg slipper å kjøpe og penge spart er penge tjent.... Lørdag den 1ste skal far og jeg på høiskolen og se og høre på immatrikuleringen av studenterne, om kvelden skal jeg holle en liten fest i anledning Knut så du forstår jeg ligger i det som en sagflis mu om dagene. Hjemme er alt bra, dykti langt mellem lønninga men det går. Iår er jeg skatlagt i Strinda men en formue på Kr.7700 så det går ret veien; men selv ser jeg ikke noe til formuen da den ligger hjemt i huset. så det blir bare Camourflage-Jou nou Vis du husker og kan så tenk på Knut med mansgetskjorte og slips da det vil falle i god jord. Jeg sier som Per Gynt med mig for det være det samme jeg for stande ved slottets port... Farmor Klara nevner han i et brev datert 5.februar 1936: Hos Carl er alt også bra. Alle barna ...er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske... Hans eksamensoppgave som maskiningeniør var å lage en dampmaskin. Knut Lorentzen ble Diplomingeniør (maskin) ved NTH i Trondheim, uteksaminert i 1939.	Lorentzen, Knut Arnljot (I42)
5580	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I23251)
5581	Etter endt utdannelse var Carl ingeniør i 6 måneder hos Gute Hoffnungs Hüttes brobyggeravdeling i Sterkerade.	Hiorth, Carl Mathias (I29)
5582	Etter et langt og smerteligt sykeleie dør Kumerina mellem Kl.8 og 9 Aften.	Coucheron, Cumerine (Kumerina) (I2890)
5583	Etter et par år dro Kjeld utenlands, til Nederlandene og Frankrike, nå som informatør for den norske adelsmann Gunde Langes barn, og dessuten understøttet av Ove Gjedde. Senere som informatør for stattholder Christoffer Urnes barn.	Lauritsen Stub, Kjeld (I1562)
5584	Etter et skiftebrev fra 1603 var det Torgrim som eide Øvre Dale. Det var sønnen Oluf (Ola) som arvet 4 kjørlag etter faren og som fikk gården.	Dale, Torgrim (I18075)
5585	Etter examen artium (1946), sjømanns-opphold (i utenriks) og cand.mag. (1955) virket han fast i NRK der han hadde arbeidet frilans siden 1947. Han var aktiv i nyhetsavdelingen (1959-88), i TV fra 1962. Senere ble han forflyttet til samfunns- og kulturavdelingen (1988-96). Ringnes ledet og medvirket i programseriene Pan, I bokhylla, Her og nå (1969), Tanker om tvil og tro, I solkorsets tegn (1981) og Der og da. Han har også skrevet flere bøker med bakgrunn i sitt journalistiske virke, som Alltid på en søndag. Seksti søndagsposter. Radiokåserier i utvalg med Johan Borgen (1968), Tanker om tvil og tro: Ni fjernsynsintervjuer (1969), I skyggen av solkorset: Notater fra en fjernsynsserie (1981), Johan Borgen, har vi ham nå? (1993), Samtaler med dronningen (1997) og Reflekser i trylleglass: Stemmer fra vårt århundre (1998). Videre har han vært redaktør for tidsskriftet Filologen. Yrke: Journalist, forfatter og programleder (NRK). NRK.no 2005. Sjømann eller radioreporter: Året er 1948. Den unge Haagen Ringnes (f. 10. august 1928 i Oslo) fristes av sjølivet. USA og Canada er målet for reisen. Sjømannen gikk i land for godt, men ikke i USA eller Canada. Radioen i NRK og studier ved Universitetet i Oslo fristet mer enn et liv til sjøs. Allerede i 1947 medvirker han i radioprogrammet: Ungdommens radiomagasin. Med eksamen artium fra realinjen i 1946 og tittelen cand. mag i fagene engelsk, musikk og historie fra Universitetet i Oslo 1955, vender han tilbake til arbeidet i radioen i 1959. Nyhets- og reportasjeavdelingen i radioen og Dagsrevyen i fjernsynet blir hans arbeidssted fram til han begynner i fjernsynets opplysningsavdeling i 1965. I 1988 arbeider han i samfunnsavdelingen, fjernsynet og i 1991 er det arbeidet i fjernsynets kulturavdeling som opptar han fram til 1996. Blant mange program som Haagen Ringnes medvirket i eller var programleder for, kan disse nevnes: I bokhylla, Her og nå, Tanker om tvil og tro, I solkorsets tegn og kjente portrettprogram av Jens Bjørneboe, Peter Wessel Zapffe og Torborg Nedreaas. I 1990-årene er han programleder for serien Der og da. Haagen Ringnes er pensjonist fra 1996.	Ringnes, Haagen Bergh (I1067)
5586	Etter examen artium 1950 gjorde han tjeneste i Tysklandsbrigaden. Han tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1957, men før det studerte han folkerett og internasjonale forhold i Østerrike, Sveits, USA og Finland. Han var vel kvalifisert da han tok Utenriksdepartementets aspirantprøve 1959. Han var formann i Norsk Studentunion i 1958.	Stoltenberg, Thorvald (I2669)
5587	Etter examen artium fra Oslo handelsgymnasium i 1939 ble han cand.oecon. i 1943 og cand.jur. i 1946. I 1945 jobbet han for Registreringsdirektoratet med registrering av bankinnskudd og verdipapirer i forbindelse med en sanering av pengevesenet. Året etter var han forflyttet til Kirkedepartementet. Fra 1947 jobbet han for Utenriksdepartementet (UD), stasjonert ved Kairo-legasjonen som sekretær i 1948, visekonsul i New York i 1950, sekretær i UD fra 1952, og ambassaderåd ved Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OEEC) i Paris fra 1956. Fra 1960 var han medlem av sekretariatet til European Free Trade Association (EFTA), samtidig som han i 1960 ble utnevnt til byråsjef i UD. I 1962 ble han ambassaderåd ved delegasjonen til EF i Brussel, i 1963 Norges faste delegat i Genève, og efter å ha kommet tilbake til Norge i 1965, underdirektør i departementet. Han ble siden utnevnt til Norges ambassadør i Ungarn i 1968, Egypt i 1973, Kina i 1979, India i 1982 (med sideakkreditering til Maldivene, Nepal og Sri Lanka) og Hellas i 1986, og gikk av med pensjon 1989. Han ble utnevnt til kommandør av St.Olavs Orden i 1972.	jr. Ibsen, Tancred (I24679)
5588	Etter Examen artium reiste Anders til Københavns Universitet samme år, hvor han tok Examen Philosophicum 1781. Så tok han filologisk embetseksamen 1783, siden teologisk 6.april 1786. Til alle sine eksamener fikk han karakteren Laudabilis (rosverdig), likeså fikk han i karakter til Dimisprekenen 1788. Studietiden til Anders var 8 år. Anders ble for sin tid en lærd mann, og han samlet seg etterhvert opp et stort og godt bibliotek.	Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
5589	Etter faren Neri ble det en uvanlig deling av gården - eller heller en ikke-deling. Sønnene Torkel, Halvor og Hølje drev gården sammen, med hvert sitt hushold. Hver av dem eide en ideell arvepart i gården. De eide sammen 1 hest, hadde 2-3 kyr og 4-6 småfe hver seg. Det var skifte etter Tore, kona til Torkel, i 1729. Boet eide 4 setting med bygsel i Gjuvstul til en verdi av 33 riksdaler. Boet var konkurs. Bruttoformuen var på vel 82 riksdaler, og gjelden på 97 riksdaler. Disse husdyrene var med i skiftet: 2 kyr, 3 kviger, 1 stut, 2 kalver, 5 sauer, 6 lam, 3 geiter, 2 kje, og sammen med sønnen eide Torkel en halvpart i en hest. Noe av det økonomiske uføret skriver seg nok fra et basketak Torkel hadde med Folkvard Flugon i 1707. Torkel fikk en stor bot etterpå.	Nirisen Gjuvstul, Torkel (I18415)
5590	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18486)
5591	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18488)
5592	Etter faren, Anders Diesens død i 1658 beholdt moren, enke Aase Haagensdatter, parten til sin død. Ved skiftet etter moren 5.april 1663 ble Nes delt mellom sønnene Halvor Anderssøn Grefsen og Laurits Anderssøn Stubberud. Sistnevnte overdro sin halvpart til broren ved kjøpebrev 11.juli 1664. Den 11.oktober 1664 ble det tinglyst et avkall fra Even O's værmor Birgitte Olsdatter og Hans Romsaas på sin hustru Kari Olsdatters vegne på odelsløsning til 3 lispund 3 rem. i Nes til fordel for Even O. som sies å ha tilforhandlet seg denne part. Birgitte og Kari synes å ha vært døtre av Oluf Østre Grefsen som i 1624 eide fjerdepart i Nes, 3,5 lispund 1 rem. Halvor Grefsen døde i 1672 og hans part i gården synes å være arvet av sønnen Hans Halvorssøn Oxhoved i Bærum, som ved skjøte 29.november 1692 solgte 6 lispund i gården til byskriver Mogens Lauritssøn. Ved skjøte 3.oktober 1694 overdro Mogens Lauritssøn de 6 lispund til Anders Torstenssøn Grefsen, som var gift med Halvor Grefsens datter Johanne. Mogens synes å ha eid mer i gården, for ved makeskifte 4.oktober 1694 avsto han til Anders Grefsen og hans svigerinne Ingeborg Halvorsdatter til hver 1,5 lispund i Nes mot like deler fra hver i gården Hauger i Nittedal.	Andersen Diesen, Halvor "Grefsen" (I11610)
5593	Etter farens død i 810 ble Bernhard av sin bestefar, Karl den Store, satt til konge og kronet i september 813. Senere følte han seg forurettet ved den ordning av rikets forhold som hans onkel, Ludvig den Fromme, innførte i desember 817, og som gjorde Lothar til medkeiser. Til tross for keiser Ludvigs umåtelige bigotteri, anvendte han flere ganger den grusomme bysantiske straffen å berøve sine motstandere synet. Til og med sin egen unge brorsønn, Bernhard, behandlet han slik, da han hadde latt seg forlede av sine rådgivere til å gjøre opprør. Og det skjedde til og med etter at den ulykkelige hadde oppgitt sitt forsett og frivillig hadde innfunnet seg hos sin onkel i Chalons-sur-Saone, kastet seg for hans føtter og bekjent sin skyld. To dager senere døde han. Denne grusomheten mot den folkekjære unge fyrsten på grunn av en forbrytelse som han hadde begått i ungdommelig ubetenksomhet, vakte alminnelig harme. Senere angret imidlertid keiseren det han hadde gjort, benådet alle som hadde deltatt i opprøret mot ham og gjorde offentlig kirkebot. Kilder: Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 330. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 248. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 99.	av Italia, Bernhard (I4861)
5594	Etter farens, Haagen Lauritsen, død i 1715 arvet Even Haagensen Holmen farsgården Store Frøen (dvs halvparten). Even solgte den videre ved skjøte 5.februar 1722 til Jens Toresen Vinderen. Denne solgte halvparten av denne (dvs fjerdeparten) til Lars Pedersen Haslum fra Bærum ved skjøte 9.oktober 1743, og den andre halvparten til Hans Andersen Ramstad fra Bærum ved skjøte samme dato. Førstnevnte del (senere br.nr.1, kalt Frogner) ble solgt igjen av Lars Pedersen ved skjøte 12.februar 1757 til Hans Evensen Holmen (sønn av Even).	Haagensen Frøen, Even "Holmen" (I15790)
5595	Etter forlydende skal den gode Berner ha forlatt sin hustru og reist til Danmark. I alle fall gifter Elen Cathrine seg i 1804 med Ole Christensen Bye. De gifter seg i Aker kirke 23.mars 1804. Problemet er at det ikke finnes spor etter den gode Berner - ikke når han ble født og hvor - og ikke når eller hvor han dro. I 1804 i ministerialboken står det at hun var separert, men i klokkerboken enke. I nr. 9/1803 av - Norsks Intelligenz-Seddeler - fantes dette avertissementet: At min kiære Moder Madame Elen Cicilia Haaning fød Debes i Gaar Morges Klokken 8te blev opløst fra sine langvarige Lidelser, maa jeg som ældste Datter herved sørgeligst bekiendt-giøre fraværende Venner. Aaraas i Schie Sogn den 23de Februarii 1803 Karen Kirstine Haaning. I nr. 10 (4.3.1803) samme år kunngjøres en etterlysning etter - hendes yngste Datter Elen Chatrine Haanings Mand Skræder-Svend Andreas Berner, som har forladt sin Kone, og efter Sigende skal være rejst til København. Det kan tyde på at hans fraseparerte kone i alle fall ikke visste at/om han var død på det tidspunkt. Etterlysningen 4.mars 1803 ser ut til å ha gitt resultater, kgl. bev. til ekteskapet med Ole Christensen Bye gis 30.desember 1803 og hun omtales som skilt.	Family: Andreas Christensen Berner / Elen Cathrine Haaning, "Berner" / "Bye" (F4542)
5596	Etter forrige brukers død ble gården solgt på auksjon i oktober 1802. Hans enke blir høystbydende med 2.780 riksdaler, men hun greide ikke å skaffe pengene. Dermed står det at hun - afstod fra Budet til Fordel for Ungcarl Peter Pedersen Grande - som først får skjøte i 1805. Da måtte han ut med 1.220 riksdaler til Jon Haldorsens eldste sønn for hans odelsrett her. Kort tid før, i 1803, hadde Peter tatt igjen gården Ramberg i kraft av odelsretten. Peders eldre bror Lars Grande hadde avstått fra sin odelsrett til Peder. Peder hadde forlant å få Ramberg for 190 riksdaler, samme pris som faren i sin tid hadde solgt gården for, men han måtte ut med 1.260 riksdaler. Eier av Ramberg ble ikke Peder lenge. Allerede i 1804 solgte han gården videre til Jonas Olsen Solberg for 499 riksdaler. Ved dette salget kaller Peder seg allerede for Lånkan. Da Eidsvollmennene skulle velges i 1814, var Peter Lånkan den ene av Sparbus 2 valgmenn. Den andre var kjøpmann P. Irgens Schaft Steinkjer. Begge valgt av tinget.	Pedersen Grande, Petter "Lånkan" (I19895)
5597	Etter fullført utdannelse kom Thorvald til Askøy i 1960. Først som lærer, seinere som rektor på Strusshamn barneskole i over tjue år. - Det har vært gode år og en enorm utvikling. Skolen har forandret seg enormt disse årene jeg har jobbet. Vi har hatt et godt miljø på barneskolen i Strusshamn, mange flinke elever og greie foreldre som har vært kjekke å samarbeide med. Losjen, kirka og folkets hus: Utenom gruveselskapet var det tre ting som stod sterkt i Sulitjelma, kan Thorvald fortelle. Det var losjen, kirka og folkets hus. Ja, avholdsbevegelsen i losjen stod veldig sterkt. Jeg ble med som 14 åring og har holdt meg unna alkoholen hele livet. Her på Askøy har jeg blant annet vært aktiv med i Motorførerens Avholdsforbund. Jeg har også vært aktiv med i idretten både fotball og hopp. Det var veldig morsomt å være stildommer i hopp under blant annet klubbmesterskap. Ellers har han alltid vært aktiv med i arbeiderbevegelsen, men å være med i kommunestyret for Arbeiderpartiet har Thorvald aldri likt. Det har vært mer en plikt enn lyst. Kirka og idretten: Men kirka har betydd mye for Thorvald. Faren tok han med i kirka fra han var en liten gutt. Søndagene ble enten brukt til å gå i kirke eller så var det å være ute i naturen eller være med på fotball eller ski. For meg er det ingen motsetning mellom det å være med på idrett og det å være aktiv med i kirka. Jeg har for eksempel aldri hatt problem med dansen på Bergheim. Det er alkoholen som er problemet og ikke dansen, og drikke kan du også gjøre hjemme. Ellers er jeg er en typisk lutheraner. Jeg er veldig glad i liturgien. Du vet jeg er vant med seremonier og liturgi fra logen. Men det aller fineste med kirka er at den favner alle uansett samfunnslag, misjonsorganisasjonen du er aktiv med, i eller annen bakgrunn du kommer fra. Menighetsblad og kirkekaffe: På 1980-tallet ble Thorvald utfordret til å bli redaktør for menighetsbladet på Askøy. Målet var å føre bladet fra et presteblad som bestod av en andakt av presten og ellers gudstjenestelister og en oversikt over døpte og døde, til et blad som skulle engasjere og ellers vise hva som skjedde i de ulike menighetene på Askøy. Jeg fikk nok litt kalde føtter da jeg hadde svart ja på utfordringen fra soknepresten den gang, Tor Nilsen. Men når vi kom i gang var dette en givende tid med mange morsomme redaksjonsmøter. Ellers har Thorvald vært veldig aktiv i få i gang kirkekaffe etter gudstjenesten i Strusshamn kirke. Da jeg kom til Askøy syntes jeg det var veldig merkelig at folk absolutt måtte hjem til middagen klokka tretten. For meg har det vært viktig at folk i menigheten fikk treffe hverandre så fikk middagen vente. I Sulitjelma var vi ofte ute i skog og mark etter kirketid og at middagen ble til kveldsmat gjorde ingenting.	Hugaas, Thorvald (I4986)
5598	Etter Gelertsen flytter Niels S. Hiorth inn med familien i - Gibraltar - som i den tid var en herskapelig bolig. I en salgsannonse i Morgenbladet våren 1849 er Gibraltareiendommens hus og hage beskrevet: Endvidere tilhører dette en betydelig Frugt-, Urte- og Blomsterhave, anlagt i engelsk Smag, samt 2de Vaaningshuuse, hvoraf det ene, som ligger i Haven, bestaar af 4 rummelige betrukne Værelser med Kjøkken etc. nedenunder og 2 betrukne Værelser ovenpaa saavelsom skjønne Loftrum, er derhos vel vedligeholdt og meget bekvemt indrettet for en konditioneret Familie. Fra folketellingen 1865: Familien er registrert bosatt på Kragerøsiden. Det er registrert i alt 16 personer fordelt på 2 leiligheter. I den ene leiligheten bor ekteparet Niels Severin og Therese Marie Hiorth. Niels er trælasthandler, født i 1825 på Onsøe, hans hustru Therese er født 1843 i Fredrikstad. Hennes søster, Sophie Louise født 1844 i Fredrikstad, bor sammen med dem. Dessuten har de 2 tjenestepiker. I den andre leiligheten bor skibsbygmester Georg Andreas Stousland fra Christiansand med sin hustru Louise Mathilde og deres 7 barn og 2 tjenestepiker.	Hiorth, Niels Severin (I25)
5599	Etter handelsgymnasiet dro Finn til Tyskland, hvor han var i 2 år, deretter til Canada og Australia, deretter videre......	Hansen, Finn Hiorth (I1199)
5600	Etter Hans' død i 1759 solgte enken Cecilie Engebretsdatter og sønnen fenrik Engebret Hoff gården ved skjøte 14.april 1763 til Morten Leuch til Bogstad.	Johansen Schøyen, Hans "Hoff" (I7606)