Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 6,251 to 6,300 of 16,620

#	Notes	Linked to
6251	Far var Petter Martinussen Ulstad.	Ulstad, Kristine Kathinka Bernhoff "Møller" (I23222)
6252	Far var prest Jens Sørensen Landgrav på Voss og hustru Ingeborg Nilsdatter Hess.	Jensen Landgrav, Søren (I9009)
6253	Far var rådmann i Stege på Møen i Danmark, Gjert (eller Gjort) Rasmussen. Jens' bror Herman kom til Norge og var postmester i Trondheim 1689, og eide 1/4-part i Lesja jernverk fra 1693.	Family: Jens Gjertsen Treschow / Inger Marie Pedersdatter, "Treschow" (F4210)
6254	Far var sjømann Martin Hågensen.	Hågensen, Halvdan Marius (I899)
6255	Far var skoleinspektør Øystein Ingebert Eskeland.	Eskeland, Odd Galtung (I16537)
6256	Far var skomaker Nils Johannesen/Johansen, mor var Margrethe Johnsdatter.	Nilsdatter, Elen Karine "Hansen" / "Wold" (I24402)
6257	Far var skomaker Peder (Pehr) Forsgren, og mor var Edel Kristine.	Forsgren, Anton Alfred Sofus (I12460)
6258	Far var Sognepræst Otto Hansøn. Faddere for lille Susanna var også Kirsten Jonædat, Søster Schieldrup, Knud Linn og Henrich Kock.	Ottosdatter Schreuder, Susanne "Arentz" / "Stub" (I1868)
6259	Far var sokneprest til Vår Frue kirke i Trondheim Augustinus Jensen (d.1657).	Augustinussen, Christen (I16605)
6260	Far var sokneprest til Ærøskøbing, Christen Andersen (død 1606). Hun var søster til biskop i Trondheim Anders Christensen Arreboe.	Christensdatter Arrebo, Anna "Bernhoft" (I11383)
6261	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20333)
6262	Far var Tollef Hansen.	Tollefsen, Jens (I11722)
6263	Far var trompeter ved artilleriet.	Lorentzen, Johan Andreas (I1171)
6264	Far var underfogd i Skien Peter Fredrik Feilberg (7.april 1800-5.august 1863) og Henrikka Franziska (16.mai 1800-4.oktober 1872).	Feilberg, Carl Fredrik (I7328)
6265	Far var ungkar og matros Frederik Christian Lorentzen, mor gift kone Oline Klinge. Faren bodde da hos A.Olsen i Sandgaten.	Klinge, Martin Fredrik (I10047)
6266	Far var unkar og Sømand Kasper Johanssen, født 1863, og husmannsdatter Ane Sivertsdatter, født 1865.	Kaspersdatter Haugan, Severine "Stensheim" (I22951)
6267	Far var Vilhelm Reinhold Johansen.	Johansen, Ingrid "Brinchmann" (I14726)
6268	Far: Hr. Hans Jacobsen, sogneprest i Fyresdal fra omkr.1558, i Kvitseid fra 1564-1592. f.omkr.1535, død omkr.1592. Farfar: Hr. Jacob Andersen, sogneprest i Fyresdal. f.omkr.1500, -død omkr.1558. Visstnok den første lutherske prest i kallet,og hadde i 1557 vært adskillige år i embetet.	Hansen, Christopher "Stockman" (I8954)
6269	Far: Anders Svennungsen Nærebye Mor: Olaug Olsdatter Født/døpt: 26.oktober 1806	Andersdatter Nærebye, Gunhild (Gunnild) "Bredholdt" / "Holteberg" (I5803)
6270	Far: Erik Pettersen.	Pettersen, Mary Fransisca "Hugaas" (I5058)
6271	Far: Filipus Erlendsen?	Arnesen, Erlend (I4794)
6272	Far: Helmer Olsen.	Olsen, Olga Marie "Hugaas" (I4983)
6273	Far: Jacob Ude Høst og hustru Helene Smith.	Høst, Arne Rolsdorph (I14728)
6274	Far: Kasper Jensen.	Jensen, Hilda Augusta "Hugaas" (I4966)
6275	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5212)
6276	Far: Lorentz Erichssen Mor: Hierttrue Susanna Svensdr Birth Date: 02 Mar 1798 Christening Date: 11 Mar 1798 Recorded in : Trondheim, Sor-Trondelag, Norway Collection: Vor Frue; Den Norske Kirke Source: FHL Film 126832 Dates: 1774-1821 DATE FROM 1774 TO 1821	Lorentzen, Lars (I5317)
6277	Far: Morten Paulsen.	Paulsen, Wilhelmine Sophie (Wilhelmine Sofie) "Hiorth" (I14344)
6278	Far: Moses Sivertsen.	Sivertsen, Beret Marie Worm "Møller" (I2657)
6279	Far: Niels Simonsen Glostrup (1585-1639), biskop i Kristiania (1617). Mor: Anna Andresdatter Vincke (Plate). Hennes søster Karen/Catharina var gift med Christian 4 Oldenburg, konge over Danmark og Norge, og nevnt som kongens anden favorite. Catharinas bror, Anders (f.ca.1630), var sokneprest i Borre.	Nielsdatter Glostrup, Catharina (I2212)
6280	Far: Peder Kr. Falchenberg.	Falchenberg, Marie "Møller" (I23226)
6281	Far: Sjømann Johannes Finne Brun, f.9.november 1811. Mor: Marith Jørgensdatter Øyen, f.1808.	Brun, Julie Fredrikke Marie "Møller" (I11324)
6282	Far: Sjønne Hegli, f.ca.1600	Sjønnesdatter Hegli, NN "Gangfløt" (I12156)
6283	Faren Alex skrev 5.desember 1952 at Marit hadde begynt på Revmatismesykehuset i Oslo.	Brinchmann, Marit "Halvorsen" / "Kleiberg" (I1114)
6284	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1118)
6285	Faren Alex, skrev 2.mars 1950 at Marit var formann i Bodø gymnasiesamfund, hvor hun blant annet var travelt opptatt med å skaffe foredragsholdere etc. I tillegg var hun medredaktør i en skoleavisen Vox populi.	Brinchmann, Marit "Halvorsen" / "Kleiberg" (I1114)
6286	Faren Anders Torstenssøn overtok Østre Grefsen ved skjøte 29.mai 1684 fra svigermoren Anna Haagensdatter. Etter hans død ble gården ved skiftet 15.oktober 1731 delt mellom barna, hvorved sønnene Torsten, Hans, Halvor og Lars Anderssønner hver fikk 4 lispund, og døtrene Ingeborg Andersdatter (gift 1.gang med Jacob Olssøn Smestad og 2.gang med Ole Madssøn Smestad) og Anna Andersdatter (gift med Lars Jacobssøn Oxhoved) hver fikk 2 lispund. Den eldste sønnen Torsten Anderssøn Grefsen samlet etterhånden det meste av gården på sin hånd. Den andre halvdelen Mellom-Grefsen ble benefisert Kristianias sogneprest. Fra nå av ble denne siste delen kalt Præste-Grefsen. Torsten levde midlertid ikke lenge etter at han hadde samlet Østre Grefsen. Ved skiftebrev av 30.oktober 1754 ble gården overlatt til hans sønn Anders Torstensen d.y. som fikk sin mors, sine brødres og sin søsters skjøte, slik at han også eide hele Østre Grefsen. Ved kjøpekontrakt 13.november 1776, skjøte 5.desember 1778, solgte han gården videre til assessor Peder Vogt Krefting.	Andersen Grefsen, Torsten (Tosten) (I11611)
6287	Faren bakersvend Peter Andreas Haugan står nevnt som gift ved Kjells fødsel, men ikke med Kjells mor Ingeleiv.	Haugan, Kjell (I900)
6288	Faren døde før Ginas fødsel, hvorpå hun med familien (mor, søster og broren Fredrik) flyttet til farens hjemsted Karmøy.	Krog, Jørgine Anna Sverdrup (I11564)
6289	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24999)
6290	Faren er her nevnt som fisker. Kristendomkunnskapen hennes er Meget God. Koppervaksinert 13.august 1868.	Lorentzen, Laura Gjertine "Larsen" (I502)
6291	Faren er nevnt som fisker Fredrik Christian Lorentzen. Fred ble altså oppkalt etter sin far.	Lorentzen, Fredrik Christian "Fred" (I505)
6292	Faren er nevt som fisker Fredrik Christian Lorentzen.	Lorentzen, Johan Sophus Munch "Sofus" (I504)
6293	Faren er ved dåpen til Anders benevnt som Kristen Kristoffersn Digerudeie (Hethøl lå under Digerud).	Christensen Hethøl, Anders (I11083)
6294	Faren fikk ordnet en privat latinskole på Oppdal, på prestegården, hvor ikke bare hans sønner, men også mange flere fikk sin forberedende akademiske undervisning. Fra 1678, og minst 5 år framover, var Anders' onkel magister Peder Bernhoft, lærer ved skolen. Elevenes antall var da 15, hvorav flere dimitterte. Fra 1684 til 1685 underviste Anders selv samme sted - med muligst Flittighed. Kilder: Sml. Erlandsen, s. 170. Worms og Nyrups L. Lex. F.E. Hundrup: Lærerstanden ved de lærde skoler i Nakskov, Nysted og Rønne (side 48-54). 25.mai 1687: Anders H Bernhoft takker Jens Bircherod... anbefaler sin fetter Anders Borch, dennes bror Alexander... til ham. Opdals prestegjeld i Norge. 1693: Andreas Jani Borrichius avla ed som kapellan 22.mars 1693. Stedet er ikke anført, men i originalprotokollen er tilført med biskopens hånd: Aggers.	Hansen Bernhoft, Anders (I1907)
6295	Faren Fredrik Hiorth knyttet i stor grad sin - maskinforretning - til import og salg av biler. ...Hiorth knyttet til seg forbindelser med bilfabrikanter så vel i Europa som i Amerika der han bestilte de første dampbilene. En slik liten dampvogn av merket Locomobile fikk han hjem om høsten neste år. Lekende lett var denne vognen å manøvrere, og den strøk oppover den gamle Frognersetervei som en røyk... Husets datter, Tekla Hiorth, var selvskreven som den første norske kvinnelige billist, hun satte seg bak rattet første gang allerede i 1902: Det finnes ikke mange mennesker som har kjørt bil i et så langt tidsrom og sikkert ingen kvinner. Og slik som hun fremdeles kjører! Nei - vi tør ikke en gang gjengi det utrykk hennes bror brukte, skrev automobilforbundet i 1951.	Hiorth, Thekla "Campbell" (I9777)
6296	Faren Ingebrigt Arntsen Hugaas døde trolig i april 1791. Skiftebrev etter han der Hugaas 1 øre 9 marklag er utlagt til sønnen Arnt Ingebrigtsen for 116 riksdaler, er datert 3.mai og tinglyst 29.juli 1791. Panteobligasjon fra Arnt Ingebrigtsen Hugaas til stefaren Peder Arntsen Hugaas for 300 riksdaler 33 skilling 1.prioritets pant i Hugaas 407, 1 øre 9 marklag. Datert 30.mars 1813, tinglyst 3.desember 1804. Avl. 3.februar 1825. Skjøte fra Peder Arntsen Hugaas til stesønnen Arnt Ingebrigtsen Hugaas på Hugaas 407, 1 øre 9 marklag, før 1000 riksdaler. D.Cour. Datert 4.november, og tinglyst 4.desember 1811. Kårbrev datert likeså. 1816 sølvskatt til Norges Bank 25 sølv specier. I 1825 var folketallet på Hugaas 7 husfolk og 3 tjenere. Dessuten hadde de 2 hester, 11 kuer og ungdyr, 12 sauer og 1 gris på gården. Obligasjon fra Arnt Ingebrigtsen Hugaas til Jens Jensen Fossum for 300 speciedaler, pantsettes Hugaas 407, 1 øre 9 marklag. Datert og tinglyst 3.februar 1825. Transp. til Jens Jensen lodgaarden, datert 8.januar, tinglyst 23.februar 1827. Avl. 20.september 1827. Kvittert 30.juli 1827. I en obligasjon fra Arnt Ingebrigtsen Hugaas til Bernt Nielsen Frøset, pantsettes Hugaas, matrikkelnummer 407, for 300 speciedaler. Gårdsnummer 57, bruksnummer 1, løpenummer 106 a. Denne tinglyst 20.september, og datert 25.september 1827. I 1835 var der fortsatt 7 husfolk og 3 tjenere, i tillegg var der nå 7 husmannsfolk og 1 inderst / fattiglem. Dette året var det 2 hester, 12 kuer og ungdyr, 12 sauer og 1 gris. Avlingene dette året var 1/8 tønne rug, 1 1/8 tønne bygg, 5 tønner blandingskorn og 2 1/4 tønne poteter. Ifølge Branntakstkommisjonen 1842 sto følgende hus på Hugaas: Hovedbygningen bestående av 2 stuer og 1 sidekammer: 350 speciedaler. Fjøset med høylem: 180 spd. Småfehuset: 35 spd. Hestestallen med høybod: 30 spd. Kornladen med underhus: 120 spd. Gammelstallen: 20 spd. Det søndre stabbur: 25 spd. Det nordre stabbur: 10 spd. Størhuset med tilføyd vedbod: 13 spd. Melkeboden: 3 spd. I alt 786 speciedaler, redusert med 1/3 til 524 spd. Rundt disse tider ble Hugaaslien, senere kalt Solberglien, gitt bort som faddergave til Gjerdet på Nord-Solberg ifølge tradisjonen. I 1845 var det 12 husfolk, 1 tjener og 4 husmannsfolk på Hugaas. Avlingene i 1845 var på 1 tønne bygg, 6 tønner blandingskorn og 3 tønner poteter. Deling og skyldsetting der løpenummer 106, Hugaas, er fradelt det halve. Solgt til Ole Anfindsen Vagnild. Løpenummer 106 b av skyld 1 daler 2 ort 18 skilling. Arnt Ingebrigtsen Hugaas sitter igjen med løpenummer 106 a skyld 1 daler 3 ort 11 skilling. Datert 22.oktober 1851. Tinglyst 5.februar året etter. Ole Vagnild kjøpte halve gården i 1852. Han og kona Siri var barnløse. Deling og skyldsetting der løpenummer 106 er fradelt det halve, solgt til Ole Anfindsen Vagnild, løpenummer 106 b av skyld 1 daler 2 ort 18 skilling. Arnt Ingebrigtsen sitter igjen med løpenummer 106 a skyld 1 daler 3 ort 11 skilling. Datert 22.oktober 1851. Tinglyst 5.februar 1852. Ditto deling mellom løpenummer 106 a og c. Datert 27.januar, tinglyst og avheimlet 5.februar 1853. Skjøte fra Arnt Ingebrigtsen til Ole Anfindsen Vagnild for 850 speciedaler m.m. er datert og tinglyst 6.desember 1852. Det er nevnt en gammel sætervold beliggende inden i et Eiendommen tilhørende Engeslette. Fra delingsforretningen er både Sætervoll og engeslætt full eiendom til gården. I 1865 var der 8 husfolk, 2 tjenere, 7 husmannsfolk og 7 inderster, samt 2 hester, 13 kuer og ungdyr, 32 sauer og 2 griser på de to Hugaas-gårdene. Dette året var avlingene 1 1/2 tønne bygg, en tønneblandingskorn, 3 tønner havre og 12 tønner poteter. Dette gjelder for to brukere. I 1867 var tallene; 2 hester, 13 kuer, 1 ungdyr, 22 sauer og 2 griser. Avlingene var på 12 mark rug, 2 1/4 tønne bygg, 4 tønner blandingskorn, 7 tønner poteter, 4 lod nepe, 24 bismerpund lin og 2267 vog høy. Også dette for to brukere.	Ingebrigtsen Hugås, Arnt "Hugaas" (I1404)
6297	Faren Klotar 2 hadde styrt alene over frankerne siden 613, og Dagobert ble konge av Austrasia da hennes uavhengige adelsmenn krevde en egen konge. I 623 innsatte Klotar sin egen sønn Dagobert som konge over Austrasia.	av Franken, Dagobert "Dagobert 1" (I12009)
6298	Faren Ola Taraldsen satt med gården i 1715, men i 1723 er trolig han død, for skylden er byttet mellom Alv Gunnulvsen (gift med enken etter Ola) og sønnen Jon Olsen med 1,5 tønne hver. Det ser ut som gården er byttet mellom disse 2, for i 1730 er det sagt at på skyldparten til Alv og Guro, kunne de fø 6 storfe og 8 småfe og så 2 tønner og høste 9 tønner. Jon og Helge fødde 1 hest, 7 storfe og 7 småfe på sin part. I skiftet etter moren Guro Jonsdatter i 1733 fikk hennes enkemann og disse av hennes barn arv: Jon Alvsen, Tarald, Ola, Liv (gift med Tov Høljesen Rollag), Birgit (gift med enkemann Torstein Torsteinsen Tveito) og Astrid (gift med Jon Persen). Jordegods 1,5 tønne som Guro arvet etter Ola i 1717. Brødrene Jon og Tarald satt nå i mange år med hver sin 1,5 tønne, men i 1745 er Jon skrevet for hele skylden på 3 tønner. Ved skiftet etter Helge i 1762 var disse barna nevnt: Ola (gift 1765 med Gro Olsdatter Mæland), Hølje (i kongens tjeneste i Køpenhavn, fra Bøen i Tuddal), Tov (gift med enke Gunhild Kjetilsdatter Grønskei, så Møli, kom til Sauland), Margit (gift med Jon Olsen Berge-Blomhaugen), Åsne (gift med Ola Knutsen fra nord Bjørtuft), Guro (gift 1762 med Jon Olsen Vemork) og Jon (døde ugift i 1804). Det var et godt bo: Det var 1.275 riksdaler til bytte. Jordegods 3 tønner, verdsatt til 360 riksdaler. Året etter var det skifte etter Jon, men da var det bare halve skylden.	Olsen Dale, Jon (I18079)
6299	Faren Peder Olsen Homb, sønn av Ole Olsen og Sigri Narvesdatter på Homb, lyste i 1705 pengemangel med hensyn til Nerløs for å bevare sin odelsrett til gården. Det samme gjorde dragon fra Aker Knud Nielsen i 1714, som oppga Ole Alfsen Tronderud på Gran, som hadde pantsatt Nerløs, var morfar av hans mor. Svend Reersens arvinger avsto imidlertid i 1714 sitt pantegods i Nerløs til Peder Olsens sønn Erik. Det dreide seg i alt om 20 lispund. Det fikk en lykkelig slutt da Knud Svendsen Nerløs' datter Anne i 1716 giftet seg med Erik Pedersen Homb. I 17819 ble en sag oppført på Nerløs' grunn. Fra begynnelsen av 1720-årene følger noen erklæringer at oppsitterne på Nerløs, Nårum og Hasval hadde denne sagen felles. Sagen omtales også i matrikkelen av 1723. I 1723 er Nerløs fremdeles gjestgivergård. Om jorden blir det opplyst at den var skarplendt, og udseden besto av 4 skjepper bygg. Av dyr på gården var det 3 hester, 16 naut, 12 sauer og 12 geiter. Skogen var til husfornødenhet. Det var også 1 husmann på gårdens grunn, som sådde 6 skjepper og holdt 3 naut. Brunseteren, som ble brukt til gården, lå i Vardal. Det kunne avles 12-16 små vinterlass her. Erik Nerløs var i 1738 med på å felle en bjørn! Knud Svendsen Nerløs døde i 1740, som boende på Nerløs, og i 1743 skjøtet hans gjenlevende barn sine parter (8 skinn) i engelandet Kluke til svogeren Erik Pedersen. Sønnen Peder Eriksen fikk i 1764 skjøte av faren på Nerløs med Kluke og Brunseteren (med skyld 2 skinn) for 600 riksdaler pluss livøre til foreldrene. Allerede 3 dager etter overdro imidlertid den nye eieren gården m.m. til svogeren Peder Pedersen Askvik for 1.950 riksdaler. Peder Eriksen overtok i stedet Søndre Hvalby, som svogeren hadde kjøpt året før.	Pedersen Homb, Erik "Nerløs" (I24241)
6300	Faren skriver i et brev til sin søster Ruth Zinow i Chicago høsten 1934: P.t. Hommelvik 29/8-34. Kjære søster og Svoger. Jeg er idag en tur som du ser i Hommelvik... ...av de andre av mine barn er det kun Rigmor som vil lese hun går nu i 2den middel og vil svert gjerne ta artium for å bli lærerinde; men jeg tror ikke jeg greier det for du forstår det koster endel, men tiden kan jo forbedres om 2 år til den tid. Jeg har nu været hjemme hos far og mor og hos dem får atskillig som sparer mig for utgifter. Jeg har fåt mig en grå dress og hat og tobakspipe så jeg har helt utstyr. så jeg slipper å kjøpe og penge spart er penge tjent.... Farmor Klara nevner Rigmor i et brev datert 5.februar 1936: Hun skriver at alle barna (til sønnen Karl) - er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, .. og Rigmor tredie aaret paa middelskolen..	Lorentzen, Rigmor "Hegle" (I44)