Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 6,301 to 6,350 of 16,620

#	Notes	Linked to
6301	Faren Svend overtok Langeli samme året som han giftet seg, dvs 1739. Svend døde i 1763, og i 1769 overtok eldstesønnen Clemet gården. Clemet selger den til svogeren Markus Hansen Sigtun i 1770.	Svendsen Langlie, Clemet "Biercke"/"Næs" (I9329)
6302	Faren til Eli, Elling Arntsen, ble løst ut som låneyter i Moen som medgift da Jon og Eli giftet seg første søndag etter påske 1788 og flyttet inn i Sørgården. Foreldrene til Jon, Ole Eriksen og Kjersti Larsdatter, ble derfor sittende uten noen spesifisert kårytelse og ble eldgamle folk. Jon og broren Lars delte Moen mellom seg. Jon hadde Sørgården, og Lars Nordgården. Det var Jon Olsen som tok Langseter i bruk, slo opp markeng og satte opp Skjeftliløa nær vollstøet. Fra den tid hadde også gården sikre avlinger i Fløtslåtten, både til løe og stak. Med vollhøyet var det år om annet både 12 og 14 vinterlass. Under folketellingen i 1801 er følgende nevnt under Sør Moen: 40-årige Huusbonde, bonde og gaardbeboer og landeværn John Olsen og hans kone Ellie Ellingsdatter, 43 år. Barna: Ole Jonsen 13 år. Elling Jonsen 10 år. Erik Jonsen 2 år. Kierstie Jonsdatter 8 år. Marit Jonsdatter 2 år. Dessuten nyter Ole Eriksen, 74 år gammel, og hustru Kierstie Larsdatter, 68 år gammel, kår i gården. Deres ugifte 27-årige datter, og Oles søster, Marit Olsdatter bodde også her. Av en kongelig gave i 1803 til de mest trengende erholdt Jon Olsen Moe: 5 riksdaler til kjøp av såkorn. Og i - storkleinåret - 1812 som lån hele 30 daler. Av faren Ole Erichsen Sørmoe får Jon Olsen som almisse en daler i 1804. I 1813, - likjgoåret - får de 9 i husstanden på Sørmoe 1/4 tønne sild og en vog fisk. Året etter en tildeling av 1/2 tønne havre. Det var odelsgutten Ole Jonsen som i 1830 overtok farsgården Sør-Moen.	Olsen Krigsvold, Jon (Joen) "Moen" (I1183)
6303	Faren, Carl Christensen, overdro Vestre Sogn til Christen ved skjøte 26.september 1833. Etter Christens død ble gården på skifte 23.mai 1840 utlagt til enken Christine Jonsdatter, som igjen ved skjøte 1.juli 1847 overdro gården til sønnen, garvermester Carl Sogn. Fra han gikk gården over til hans søsken Lars, Jochum, Torstine, Emilie Karoline og Haagine Mallina ved skjøte 22.juni 1883. Bare 4 år etter var gården ervervet av Peton Ihle ved skjøte 13.juni 1887.	Carlsen Sogn, Christen (I24891)
6304	Faren, Jochum Larssøn, overdro Østre Voksen ved skjøte 21.oktober 1794 til Lars Jochumssøn. Lars ble dermed eneeier av hele Voksen. Lars hadde tidligere fått kjøpt gårdpartene i Vestre Voksen ved skjøter 30.april 1762 og 24.august 1768 av sin tante Annas nye ektemann Stener Hanssøn Sogn. Lars Jochumsen delte gården ved deleforretning 22.juli 1800 mellom sine 2 sønner, Jon og Lars Larsønner. Jon Larssøn overtok Østre Voksen ifølge skjøte datert 17.august 1801. Jon solgte ved skjøte 9.november 1824 igjen Østre Voksen til sin sønn Johannes Jonssøn.	Jochumsen Woxen, Lars (I24809)
6305	Faren, Mogens Holmen, var gårdeier og bruker på Holmen, samt lensmann i Aker, og døde omkring 1645. Mogens hadde 3 sønner og 1 datter. Etter hans død ble enken Anne Holmen sittende med gården inntil denne ved skifte 10.oktober 1647 ble delt mellom deres 3 sønner. Den eldste, Gunder Mogenssen Fornebo, hadde allerede i 1647 tilpantet seg 1 fjerding i gården av Hans Økeren. I 1651 oppføres han som eier av 17,5 lispund i Holmen, foruten parter i Oppen og Enger. Den andre sønnen, Haagen Mogensen Schøyen, arvet 12,5 lispund i Holmen, samt likeledes deler i Oppen og Enger. Den yngste sønnen, Jørgen Mogensen Holmen, fikk 1/2 skippund i Holmen, samt 3,5 fjerding i Enger. Han overtok også bruken av Holmen, og ble også lensmann i Aker. Datteren giftet seg med Bjørn Woxen som var den andre selveiende bonde som betalte skatt av egen grunn i 1620. Gunders eldste sønn, Hans Gundersen Øverland, løste ut sine søsken så han ved sin død i 1687 eide de 17,5 lispund som faren hadde hatt. Ved skiftet 2.august 1687 fikk enken, Anne Christophersdatter, utlagt 6 1/4 lispund og deres eneste barn, datteren Marte Hansdatter, de øvrige 11 1/4 lispund. Anne Christophersdatter giftet seg igjen og hennes nye ektefelle, Peder Jensen Øverland, fikk hennes part, og solgte ved skjøte 26.mai 1699 sin part til rittmester Johan Georg Treubler, som også fikk kjøpt Marte Hansdatters part, fra hennes formynder, ved skjøte 9.november 1701, og eide dermed hele Holmen. Imidlertid ble det anlagt odelssak mot rittmesteren av Marte Hansdatters ektemann Even Haagensen Frøen. Ved underrettsdom av 18.april 1708, stadfestet ved lagtingsdom 27.juni 1708 og ved overhoffrettsdom av 14.februar 1709 ble Even Haagensen, på sin hustrus vegne, kjent berettiget til å løse inn de 11 1/4 lispund mot å betale 936 riksdaler. Allerede ved skjøte 23.juli 1707 hadde Even Haagensen kjøpt de 6 1/4 lispund av Peder Jensen Øverland, som denne hadde fått av sin hustru, men som tidligere nevn var solgt til Treubler. Ved transport av 22.august 1704 hadde Peder Øverland nemlig fått skjøtet på denne parten tilbake. Etter dommen solgte endelig rittnester Treubler også resten av gården (1 skippund 2,5 lispund) ved skjøte 3.oktober 1709 til Even Haagensen, som dermed hadde samlet Holmen på sin hånd.	Mogensen Holmen, Gunder "Fornebu" (I15795)
6306	Faren, Mogens Holmen, var gårdeier og bruker på Holmen, samt lensmann i Aker, og døde omkring 1645. Mogens hadde 3 sønner og 1 datter. Etter hans død ble enken Anne Holmen sittende med gården inntil denne ved skifte 10.oktober 1647 ble delt mellom deres 3 sønner. Den eldste, Gunder Mogenssen Fornebo, hadde allerede i 1647 tilpantet seg 1 fjerding i gården av Hans Økeren. I 1651 oppføres han som eier av 17,5 lispund i Holmen, foruten parter i Oppen og Enger. Den andre sønnen, Haagen Mogensen Schøyen, arvet 12,5 lispund i Holmen, samt likeledes deler i Oppen og Enger. Den yngste sønnen, Jørgen Mogensen Holmen, fikk 1/2 skippund i Holmen, samt 3,5 fjerding i Enger. Han overtok også bruken av Holmen, og ble også lensmann i Aker. Datteren giftet seg med Bjørn Woxen som var den andre selveiende bonde som betalte skatt av egen grunn i 1620. Haagens del i Holmen ble etter hans død i 1676 delt mellom hans 3 døtre. Ved skjøte 13.august 1694 solgte disse sine parter til rittmester Johan Georg Treubler, som bosatte seg på Holmen.	Mogensen Holmen, Haagen "Schøyen" (I15800)
6307	Faren, Mogens Holmen, var gårdeier og bruker på Holmen, samt lensmann i Aker, og døde omkring 1645. Mogens hadde 3 sønner og 1 datter. Etter hans død ble enken Anne Holmen sittende med gården inntil denne ved skifte 10.oktober 1647 ble delt mellom deres 3 sønner. Den eldste, Gunder Mogenssen Fornebo, hadde allerede i 1647 tilpantet seg 1 fjerding i gården av Hans Økeren. I 1651 oppføres han som eier av 17,5 lispund i Holmen, foruten parter i Oppen og Enger. Den andre sønnen, Haagen Mogensen Schøyen, arvet 12,5 lispund i Holmen, samt likeledes deler i Oppen og Enger. Den yngste sønnen, Jørgen Mogensen Holmen, fikk 1/2 skippund i Holmen, samt 3,5 fjerding i Enger. Han overtok også bruken av Holmen, og ble også lensmann i Aker. Datteren giftet seg med Bjørn Woxen som var den andre selveiende bonde som betalte skatt av egen grunn i 1620. Jørgens 10 lispund i Holmen gikk etter hans død ved skiftet 17.november 1686 over til sønnen Ole Jørgensen Holmen, som fikk 6 2/3 lispund, og datteren Anne Jørgensdatter barn i ekteskapet med Jens Andersen Tåsen (Hans og Anne), som tilsammen fikk 3 1/3 lispund. Ved skjøte 27.november 1694 solgte disse arvingene sine parter til rittmester Johan Georg Treubler.	Mogensen Holmen, Jørgen (I15801)
6308	Faren, Peter Arentz, skriver: en Søndag, blev formedelst svaghet første juledag døpt av meg selv, døde få dager etter fødselen nemlig på nytårsdag om morgenen ved 9 slet udihendes alders 13de dag. Gud forlene hende med alle Guds (børn) en gledelig opstandelse for Christi skyld.	Petersdatter Arentz, Berete (I1963)
6309	Faren, Thore Sivertsen, fikk skjøte på Grandan i 1762 fra Bakke klostereiendom på 2 spann 1 øre med bygsel, og i 1767 kongeskjøte på 1 øre 2 marklag, og eide da 2 spann 2 øre 2 marklag med bygsel over hele gården. Den 1.desember samme året solgte faren halvparten av gården til Siverts bror Peder for 251 riksdaler. I 1769 kjøpte løytnant Jacob Matheson Schultz gården av Thore og Peder for 582 riksdaler. Denne handelen må ha blitt omgjort, eller de har gjenkjøpt gården, for i matrikkelen fra 1775 står - Peder og qvartermester Grande - som eiere. I 1778 står - Peder og Sivert Toresønner - som eiere. Sivert har vært kvartermester, som det står i matrikkelen fra 1778, da eierforholdet er det samme. Gården svarte fremdeles landskyld til disse eierne: Hospitalet 1 øre, kapellan Vår Frue kirke 12 marklag, Vår Frue kikre 6 marklag, Sakshaug kirke 1 øre og Salberg kirke 8 marklag. Det var Sivert som fikk den østre del av gården, og i 1801 var han også Præstens medhjelper og medlem af Bygdecommissionen. Etter matrikkelen fra 1800 hadde Lorns (Lars) Sivertsen gården sammen med Tore Pedersen Grandhaug. Lorns fikk skjøte på gårdsparten Midter Grannan i 1797 etter skiftekontrakt.	Thoresen Grande, Sivert (Sigvard) (I19914)
6310	Faren, Thore Sivertsen, fikk skjøte på Grandan i 1762 fra Bakke klostereiendom på 2 spann 1 øre med bygsel, og i 1767 kongeskjøte på 1 øre 2 marklag, og eide da 2 spann 2 øre 2 marklag med bygsel over hele gården. Den 1.desember samme året solgte faren halvparten av gården til sønnen Peder for 251 riksdaler. I 1769 kjøpte løytnant Jacob Matheson Schultz gården av Thore og Peder for 582 riksdaler. Denne handelen må ha blitt omgjort, eller de har gjenkjøpt gården, for i matrikkelen fra 1775 står - Peder og qvartermester Grande - som eiere. I 1773 solgte daværende kirkeeier, major ved 1.Trondhjemske Infanteriregiment, Andreas Bull gården Ramberg til Peder Thoresen Grande på Røra. Ramberg ble nå avlsgård under Peders gård Grandan. I 1778 står - Peder og Sivert Toresønner - som eiere. Sivert har vært kvartermester, som det står i matrikkelen fra 1778, da eierforholdet er det samme. Gården svarte fremdeles landskyld til disse eierne: Hospitalet 1 øre, kapellan Vår Frue kirke 12 marklag, Vår Frue kikre 6 marklag, Sakshaug kirke 1 øre og Salberg kirke 8 marklag. Peder solgte Ramberg i 1790 til Sivert Hansen Ramberg, som trolig hadde vært bygsler her en tid allerede. Sivert ble dermed den første selveier på Ramberg. I folketellingen 1801 er familien registrert under Grandhoug på Inderøy: Huusbonde, bonde og gaardbeboer Peder Thoresen, 62 år, og hans kone Elisabeth Larssdatter, 61 år. Bægge i første ægteskab. Deres børn: Ugift National dragon Petter Pederssen, 19 år. Thoere Pederssen, 27 år, og hans (sønnens) kone Berit Nielssdatter, 23 år.	Thoresen Grande, Peder "Grannan" (I19894)
6311	Farens halvbror Anton Rafaelsen og kone Petra var blant fadderne til Rolf Ingemar.	Bruheim, Rolf Ingemar (I13985)
6312	Farfaren, Jochum Larssøn, hadde oppnådd å bli eneeier og eneoppsitter på hele Voksen, både Vestre og Østre del. Jochum overdro gården ved skjøte 21.oktober 1794 til sin eldste sønn Lars Jochumssøn. Faren, Lars Jochumsen, delte gården ved deleforretning 22.juli 1800 mellom sine 2 sønner, Jon og Lars Larsønner. Jon Larssøn overtok Østre Voksen ifølge skjøte datert 17.august 1801. Under folketellingen i 1801 satt gårdbruker og dragon Jon Larssøn med hustru Brite (Berte) Torstensdatter og deres 5 barn på Østre Voksen. De hadde tjenestepiker og - drenger, og flere husmannsfamilier under gården. I alt 73 personer fordelt på 19 familier. Jon solgte ved skjøte 9.november 1824 igjen Østre Voksen til sin sønn Johannes Jonssøn.	Larsen Woxen, Jon (I24830)
6313	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I858)
6314	Farmor Klara nevner i sitt brev at barnebarnet Klara er strømpestrikkerske for sin far Sverre, og ikke bare til han: ...Clara er saa flink til at strikke, hun strikker alt dem behøver til baade store og smaa, vi ser aldrig hende uten at hun har en strikning, enten jumpere eller strømper... ...foresten er hun flink i alt haandarbeide, ja hun er flink i alt baade i huset og med tøiet hun slegter vist ikke paa sin mor, garn for dem frit av komunen...	Lorentzen, Klara "Stenkløv" (I729)
6315	Farmor Klara skriver allerede 1.desember til Chicago for å fortelle at de har vært i barnebarnet Randis konfirmasjon. Hun følger videre opp med er brev datert 5.desember 1935: Ja nu har vi da været i Confirmation hos Carl og der var rigtig hyggeligt der var som vanlig mange mennesker, og alt var rigtig kjækt, meget god mat og lidt skjenk men bare pasende saa ingen blev fuld, saa alt gik saa fint. Olaf og Marie og Sofus og Karen var der og Gusta, og Sverre og Hildur Ragnar og Härdis, Hilmar og Ella og Soffa Sande og Gartneren og Katti, Ingeleiv og Johnsen var bet men kom ikke, for Ingeleiv havde ingen til at passe, da Ellen nu har plats, hun passer en liten gut og har ti kr maaneden, Randi var saa pen som Confirmant hun har hvit blank Silkekjole, og den var pent syd, og rød andendags Kjole og pen Kaabe, og hun fik mange pene ting, og Kr 70.00 i penge, vi kjøbte ingen ting vi gav hende 10 Kr, og hun var godt fornøiet, vi reiste til byen lørdag og laa hos Ingeleiv nat til Søndag gik saa i Kirken søndag og kjørte saa Bilen sammen med Carl og Aagodt og Randi og Gusta, saa laa vi hos Carl til mandags formiddag..	Lorentzen, Randi Aagot "Nedrelid" (I45)
6316	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I21236)
6317	Farmorens bror, Erik Solberg, hadde Martin boende hos seg under tellinga i 1875. Martin sto oppnevnt som Tyende.	Hugaas, Martin Karelius (I1157)
6318	Farnes nye kirkegård.	Åsberg, Svanhild Lovisa "Sværen" (I8045)
6319	Fars brev til datteren Ruth i Chicago, skrevet den 17.juni 1936: Hallo Ruth og Einar! Har nu vært i byen med pengene vi modtok igår, beløpet er nu kommet til 1500 og vel det, det stemmer vel? - Har ellers ikke någet å skrive om, jeg har fortsat en del maling indvendig av huset i 2den etage - 1ste skal males i løbet av høsten - foresten går tiden med til ugræs og vanding, - her har vært lite av regn i Trøndelag - så der er stor vandmangel især her på Blåkammeren. Hils Laura at venter på den kortstok - som Hun skrev om - og sig hende en tak fra mig, hils også Gusta. Lev vel allesammen og vær hilset fra Far.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
6320	Fars brev til datteren Ruth i Chicago, skrevet den 17.juni 1936: Hallo Ruth og Einar! Har nu vært i byen med pengene vi modtok igår, beløpet er nu kommet til 1500 og vel det, det stemmer vel? - Har ellers ikke någet å skrive om, jeg har fortsat en del maling indvendig av huset i 2den etage - 1ste skal males i løbet av høsten - foresten går tiden med til ugræs og vanding, - her har vært lite av regn i Trøndelag - så der er stor vandmangel især her på Blåkammeren. Hils Laura at venter på den kortstok - som Hun skrev om - og sig hende en tak fra mig, hils også Gusta. Lev vel allesammen og vær hilset fra Far.	Family: Einar Zinow, "Skøien" / Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" (F8)
6321	Fars navn Hønerød?	Christensen Mosserød, Christen (I6831)
6322	Fars navn oppgitt i USA 1921 til å være Nels Nelson med fødested Norge.	Waaland, Bertha "Zinow" (I14280)
6323	Fars navn oppgitt til å være Lars i 1956.	Larsen, Laura "Zinow" (I7564)
6324	Farsarven solgte Gulbrand videre i 1822 til forpakter på Rolighet, Peter Hjelti.	Poulsen Rosenberg, Gulbrand (I3819)
6325	Fartegn Filippusson til Semeleng som mange tidligere antok var stamfar for Losna ættas etterkommere i Hardanger (og Valdres?). Han kom i følge Sollied og Velde som nevnt til Semeleng i Valdres, og må vel være født på slutten av 1300-tallet. Velde skriver at Fartegn nevnes i et brev fra 15.mars 1424 (DN II nr. 679) sammen med Jogrim Audunson, som var far til hans kone, Magnhild Jogrimsdatter. Jogrim er i dette brevet nevnt sammen med Audun Rolvson, som Velde antar er hans far. Løberg stiller spørsmålstegn ved dette, og tviler også på at Fartegn kan ha bodd på Semeleng. Brevet er utstedt på gården Semeleng, og Fartegn må være gift til gården med Magnhild Jogrimsdatter. Fartegn Filippusson er også nevnt i et brev datert 7.januar 1451 (DN II nr. 791) sammen med Magnhild, som da sies å være hans hustru. Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI). B.II s.506. Nummer: 679. Dato: 15 Marts 1424. Sted: Similengjar. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollom monnom þæim sæm þætta bref sia ædhær høyra sendha Audun Rolfs son Jogryma Audun son Farþækn Filippus son ok Siugurda Vlfreks son q. g. ok sina mær viliom ydhær kunnikt gæra at mær varom þær i hia ok høyrdom a en Ellinggar Sigvatz son kendest þæt firir os at han hafdhæ selt Finvidhæ Jons syne sva mykla jordh som han atte j Kios som liggær j Hordins kirkiu sokn a Valdresæ frialsa ok hæimola firir huorium manne vndan sær ok sinom ærvingiom honom ok hans ærvingiom til æuærdælego eygho mædhær lutom ok lunnyndom ok mædhær ollu þy til þæira jardar hæuær læget fra forno ok nygio vttan gards ok innan mædhær fiski ok fyglli mædhær tæighom ok til lægiom til rætra ændha mærkia. jtem kendest ok fyrnemdhar Erllingær Sigvasson mædhær fullo handabandæ at han hafdæ vp boræt af Finuidhæ Jons syne ii half stykkæ got ængelst klædæ ok fiorar gandgandæ kyr ok var þær mædhær loken fyrstæ peningar ok øf(s)tæ ok allær þær j milliom æfter þy som j kaup þæira kom firir allt øfra Kiios ok engho vndhan skildho j þæssaræ jordh. Ok til mæira stadfæsto ok sannynda hær vm sætter Erlinger Sigvatz son fyrnemdar sit insigllii mædhær vorom insigllum firir þætta bref ær giort var a Similængiom midvikudagen fyrsta j fasto anno domini mo cdo xxo quarto.	Filippusen på Semeleng, Fartegn (Farthinn) (I1687)
6326	Fartegn Matsons andre sønn, Samson Fartegnson, bodde på Store Linga i Strandebarm. Han nevnes i lensrekneskapene for 1563 blant de jordeiende bønder og som sagbrukseier. I 1591 representerte flere kjente menn Sunnhordland ved kongehyldningen i Oslo. Blant de delegerte var Johannes Lauritsson (Galt) på Torsnes, Samson Fartegnsson på Linga og Olav Bagge i Valen. I 1612 foregikk det et skifteforlik mellom barna til Samson Fartegnson og Herborg, der bl.a. Øyerhavn skog- og sagbruk, som eies av arvingene, er nevnt. I 1613 nevnes - Sambsing - på Store Linga i en herredagsdom og dette må være Samson Fartegnson som fremdeles bor på Linga. I et annet dokument oppsatt under vårtinget på Strandebarm Skiprede den 13.mars 1638 finner vi dette: Holger på Meland i Ullensvang sogn i Hardanger len, Pharten Samsonson på Storlinge i Strandebarm Skipreide og Magdalene Samsonsdatter på Nesse sammesteds, samtlige søskende, samt Axel Samsonson på Meland i Skjold sogn i Ryfylke Len på egne og Christen Philippussons vegne og Torger Sjuson på Lillefosse i Strandebarm skipreide på sin Hustru Doreta Samsonsdatters vegne - som er brødrebørn - erkjende at have med samtykke av hustruer, slekt og frender solgt til erl. og beskeden Md. Nils Brøneldsen på Nes i Strandebarn skipreide og hans hustru og arvinger halvparten i Ørhavns Sagegrund og fjerdeparten i Ørhavns skog på Varaldsø i Strandebarm skipreide, som Sjur (Sigvard) nu påbor, hvorfor de have modtaget den avtalte pris 27 riksdaler... Under dette dokumentet ser vi at Fartegn Samsonson brukte et våpen, som i noen grad likner på det gamle Losna-våpenet. I NST. b.I, s. 186 anføres: Det kan ikke være minste tvil om at dette merke er en endring av Losna-våpenet. Andre er senere kommet til å tvile på denne skråsikkerheten.	Fartegnsen på Linga, Samson (I343)
6327	Fartegn Matsson (Fforthen Matssen Wdj Quindehærrit) nevnes i Kvinnherad i 1518, og her ble han boende så lenge han levde. Han var altså en forholdsvis ung mann under Kristian den 2.s terrorregime i perioden 1506-1523. Fartegn er ofte nevnt som lagrettesmann. Han bodde en tid på gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsons opprinnelige slektsgård før Kristoffer på 1540-tallet fikk det danske - Eskildsø - som sin setegård mot å love danskekongen at han ikke skulle vende tilbake til Norge. Før det var Kristoffer blitt forlenet med Ebeltoft Kloster på Sjælland. Fra 1530-årene til sin død, bodde Fartegn på Ænes i Kvinnherad. Den 29.oktober 1530 (DN II nr. 1101) blir Fartegn Matsson nevnt sammen med brødrene sine. Han nevnes sammen med sine brødre som væpnere den 7.september 1532 (DN II nr. 1105) og i et diplom datert 27.november 1532 (DN III nr. 1128). Fartegn Matsson (Matssønnene) (Ormeruter) på Ænes nevnes av våpen 1532. På Ænes, Bergenhus len, og på Randa i Hjelmeland skipsrede, Ryfylke. Slik står det: ...hiillsze wij efftherschreffne Farthen Mattszønn boendes paa Æness Siuordt Mattsszønn paa Tallge oc Oluff Mattsszønn paa Tysszenn, szamføddebrødre aff wabenn. Noe felles familievåpen har de ikke ført, for under flere dokumenter har de segl med ulike bumerker. Tord Matsson har dog under et brev brukt et våpen, en rutestav med slanger. Også Fartegns sønnesønn, Fartegn Samsonson på Linga brukte i 1638 et våpen som likner litt på Losnavåpenet og på Tord Matssons våpen. Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bondestanden, der vi atter møter dem igjen i bondearistokratiet som lensmenn, lagrettesmenn og ofte som førere for bøndene. I 1557 er Fartegn nevnt i en herredagsdom i Bergen. Fartegn Matssøn bodde 1518 paa Seim i Kvinnherad. Seim tilhørte senere Christoffer Trondssøn (Rustung) og kom derefter til dennes datter Margareta, (gift 1. med Jørgen Pederssøn til Onarheim, 2. Amund Lauritssøn Dal). Dette sammen med herredagsdommen av 1578 tyder paa at det paa en eller annen maate har været en forbindelse mellom Fartegn Matssøns og Christoffer Rustungs ætter uten at det for tiden kan paavises. I 1532 skriver Fartegns sig til Ænes, som han hadde overtatt etter broren Olav, her bodde han endnu 1563 og maa da ha været meget gammel... Fartegn Matssøn hadde flere barn. Det maa saaledes sikkert være en søn av ham, som omtales i en dom, som ogsaa findes i den før omtalte protokol (Thott 1279 fol.). Denne avskrift som mangler indledningen. men vel maa være fra før 1570- eller 1580-aarene, er av følgende indhold: For retten møtte Mats Farteignssøn med sin hustru Sigri (Syri) Jacobsdatter paa den ene side og paa den anden Sigrids barn med hendes første mand sal. Lauritz Gautessøn, Jacob og Samson Lauritssønner, som hadde stevnet hverandre ang. skiftet af Laurits' faste gods. Dommen gik ut paa at Sigrid skulde beholde det odelsgods i Sogn, som hun hadde arvet efter sine forældre, mens Jacob og Samson skulde ha farens odelsgods, som denne hadde arvet efter sine forældre. Denne Mats Fartegnssøn, som altsaa var gift med Sigrid Jacobsdatter, har kanskje efter sin far bodd paa Ænes. Hans søn er sandsynligvis Anders Matssøn paa Ænes, som nævnes allerede 1603 og længe efter; denne eiet meget jordegods og hadde stor etterslegt. Hans datter Kristina var saaledes gift med Anders Hanssøn paa Vaage av den gamle Onarheimæt. Mats Fartegnssøns stedbarn, Jakob og Samson maa være identiske med de 2 eldste kjendte medlemmer av slegten Slee, Jakob Slee i Uppdal (ca. 1600) og Samson Lauritssøn (Slee) paa Kjærland, død 1617. Disse har altsaa vært brødre og sønner av en Laurits Gautessøn, som maa ha levet omkring midten av det 16de aarhundrede og som sandsynligvis er identisk med Laurits Gautesson (Dal), som netop neævnes i 1550, men forøvrig et litet kjendt. Slegterne Slee og Dal vites begge at ha eiet jordegods i Sogn. Herved blir da disse slegter agnatisk knyttet til hverandre; at de forskjellige grener ikke fører samme tilnavn har ingen betydning. Navnet Dal føres saaledes kun av en enkelt gren av den slegt som almindelig gis dette navn. Om disse slegter se: Hardanger 1919, s. 9 ff., og 1924 s. 49. Medd. fra Det norske Riksarkiv II s. 153. Fartegn Matssøn hadde, som bekjendt ogsaa sønnen Samfson Fartegnssøn, som nævnes 1563 som eier av jordegods i Strandebarm, hvor han endnu 1597 bodde paa gaarden Børseim (Birgisheim). Nu nævnes der en yngre Samson Fartegnssøn paa Linga i 1591 og utover; denne døde 1627 og sies da at være over 90 aar gammel. Naar Espeland opfører Samson paa Linga som sønnesøn av lagmand Niels Jenssøn til Simling er dette efter tidsforholdene urimelig, da Samson jo er født i 1535. Samson paa Linga har imidlertid intet at gjøre med Niels Jenssøns slegtsgren. Som barn av Samson paa Børseim nævnes Haldor Samsonssøn paa Vik og Gotskalk Samsonssøn paa Sundal, som var gift med Magdalena Lauritsdatter (Galtung), og mulig en datter Herborg. Som barn av Samson paa Linga nævnes bl. a. Fartegn paa Linga, Holger paa Mæland i Ullensvang og Axel paa Mæland i Skjold. Et diplom av 1638 vedr. dette kuld er kjend (Medd. fra Riksark. II s. 140), men gir ikke klarhet. Det findes en herredagsdom, dat. Bergen 12.juli 1599 (N. H. D. V. 133), hvor Samson Fartegnssøn paa Linga omtales sammen med endel personer, som maa ha været hans slegtninger. Dommen angaar gaarden Amble i Sogn. Her optrær den før neævnte Axel Axelssøn paa sin hustru Barbara Olufsdatters vegne, likeledes en Orm Olufssøn paa Skiftun i Ryfylke. Det omtales ogsaa her at dette gods ikke var blit skiftet mellem de 2 søstre hustru Margrete og hustru Anna. Disse maa sikkert være de 2 førstnævnte døtre av Fartegn Filippussøn paa Simling. De i dommen nævnte Barbara og Orm har vel vært søskende. En annen søster av Orm, Liva Olufsdatter var gift I. med Jacob Koll til Næsse i Ryfylke og 2. med Aage Olufssøn (se Koll-ætti i Ryfylke av Asgaut Steinnes). Disse søskende maa ha været knyttet til Losna-ætten og kunne antas at være barn av Olav Matssøn til Tysse. Kilde: Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 22 -24.	Matsen på Ænes, Fartegn (I344)
6328	Fartegn nevnes i 1415 sammen med faren.	Filippusen på Semeleng, Fartegn (Farthinn) (I1687)
6329	Farver/garver hos Schjølberg, som lå bak Harmonien. Nevnt som farver i adresseboka fra og med 1897. I 1925: Farveriarbeider.	Lorentzen, Johan Sophus Munch "Sofus" (I504)
6330	Fastrada, født i Franconia, var datter av (den antageligvis thüringske-mainfrankerske) greven Radulf (Raoul 3) av Franconia og Aeda av Baviere.	av Franconia, Fastrada (I6566)
6331	Father: Sobhi Is-Haq. Mother: Kawkab.	al Shihabi, Samir (I22472)
6332	Fattigforstander Johan D. Brandt er enkemann under folketellingen i 1900.	Brandt, Johan Ditlev (I9238)
6333	Fattiglem Anne Christensdatter 72 år. Ektemann står oppført som Stener Ketilsen, og Anne var bosatt på Moe.	Christensdatter Mosserød, Anne (I6634)
6334	Fattiglem Sakarias Kristoffersen, enkemand, ble jordfestet 25.februar etter at begravelsessermonien hadde blitt holdt i kirka 14.februar 1894. Det står at han ble født i Egge sokn i 1810, og hadde bopæl Skjefloplads (?)	Christophersen Fjeset, Zacarias "Skjefloplads" / "Hegge" (I3777)
6335	Fécamp, Seine Inferieure (28.august?).	av Normandie, Richard "Richard 2" (I4458)
6336	Fécamp, Seine Inferieure.	av Normandie, Eleonore (I4455)
6337	Fécamp, Seine Inferieure.	av Normandie, Richard "Richard 2" (I4458)
6338	Fécamp, Seine Inferieure.	av Bretagne, Judith (I4459)
6339	Fécamp, Seine Inferieure.	av Normandie, Richard "Richard 1" (I4463)
6340	Fécamp, Seine Inferieure.	av Normandie, Richard "Richard 1" (I4463)
6341	Fécamp, Seine Inferieure.	av Normandie, Emma (I12183)
6342	Fécamp, Seine Inferieure.	Papia (I12184)
6343	Fécamp, Seine Inferieure.	av Normandie, Papia Fitz Richard (I12216)
6344	Feda	Thornsen Schive, Søren (Søfren) (I8857)
6345	Feiret gullbrullup 7.november 1935, og bosted nevnt som Innherredsveien 67 B i Arbeider-Avisa.	Hugaas, Martin Karelius (I1157)
6346	Feiret i Frimurerlogen etter vielsen.	Family: Oscar Lorentzen / Bergljot Rosmæl, "Lorentzen" (F55)
6347	Feltartilleriets underbefalsskole 4.klasse (karakter: 1,899 meget godt).	Eide, Johan Martin (I601)
6348	Fenr à la suite ved 3. Trondhjemske nasjonale Infanteriregiment 23.oktober 1788. Overført 2. Trondhjemske med samme grad og posisjon 29.mai 1789. Sekondleutnant ved samme regiment’s Vigske kompani 10.mai 1793. Forflyttet til 1. Gevorbne grenaderkompani 30.desember 1795, derfra til Opdalske kompani 1806 og endelig til Børsenske kompani fra 1807.	Steenbuch, Hans Bernhard Jørgen (I2350)
6349	Fenrik Alf Osvald Møller, Randgårds jordet fyller 60 år i dag. Møller arbeider nå ved Feltartilleriregiment nr.2 på Smestadmoen, men han begynte sin militære løpebane lenger nord i landet, forteller en av hans arbeidskamerater. Han er født i Malm herred i Trøndelag i 1908, og begynte på rekruttskolen allerede som 20-åring. Siden 1940 var han sersjant, og under krigen virket han i Hålogaland Ingeniørbatal-jon som salmaker. Møller deltok under hele krigen i Nord-Norge, og har siden fortsatt i militærtjenesten til dags dato. I 1947 ble han flyttet til Bergbataljonen på Voss, som var hans siste arbeidsplass før han begynte på Smestadmoen. Som eksempel på hans militære ferdigheter kan nevnes at Møller tok skarpskyttermerket i sølv for 2 år siden.	Møller, Alf Osvald (I34)
6350	Fenrik ved Nordenfjeldske dragonregiment 1730. Samme år ved det Guldalske kompagni. Premiereløjtnant ved samme regiments Stjørdalske kompagni 1731, men forflyttet til Værdalske kompagni 1737. Kaptajns karakter samme år. Virkelig kaptajn og chef for Nordre Nordenfjeldske landeværnskompagni 1747. Forflyttet til chef for samme regiments Oplandske (Stangske) linjekompagni 1749. Ved omorganisering 1750 blev han med sit Stangeske kompagni overført til 3. Søndenfjeldske nationale dragonregiment. Sekundærmajor 1750. Boede 1750 på Godager. Fik Ringsakerske kompagni 1751. Virkelig major 1752.	Mohrsen, Bastian (I12571)