Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 6,401 to 6,450 of 16,624
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 6401 | Finne-Grønn sier i sin Norges Procuratorer I, s. 22, fra nå ukjent kilde at han skal være født 1655, - visstnok i Bergen, og i så fall sønn av rådmann Tage B. Dette forbehold kan nå utgå idet han med mellomnavn - Tagesen - nevnes 1689 blant dem der var tale om som verger for hans farbrors barn. På fru Margrete Nettelhorsts gård Berby i Idd, hvor der 1679 - ingen familie holdes formedelst dens nærhed ved Grændsen og Frygt for Fienden — finner vi i 1680 som ugift og 1681 som gift mann og som 1 av gårdens 2 forpaktere en Jesper Balchenberg. Han er her nede allerede ved nyttårstider 1680, og opptrer på fruens vegne 15.januar i Fredrikshald. Driften av gården omfattet laksefiskeri, 2 flomsager, 1 kvernbruk foruten selve jordbruket . Gjerlof Nettelhorst hadde kjøpt gården - som sin residens og adelig vaaning - så det nok var en betydelig eiendom Balchenberg her hadde å stelle med. Riktignok skulle han, hvis ovennevnte fødselsår er riktig, da bare være 25 år gammel, og altså vel noe ung og uerfaren til å kunne betros en slik eiendom. Han forsvinner herfra i 1682, og når vi i Kristiania, første gang i april finner en Jesper Balchenberg, må vi vel ha grunn til å anta at dette er samme mann. I Kristiania skal denne først ha praktisert noen år med magistratens bevilling, blir 24.mars 1685 beskikket som aukjonsforvalter ad interim med kongelig Bevilling som sådan 2.mai s.å., og får dessuten 24.april 1686 bevilling som prokurator ved alle over- og underretter. Om hans viderverdigheter i disse stillinger henvises til Finne-Grønns N. Proc. Avsatt både som auksjonsforvalter og prokurator ved Overhofrets dom av 18.juni 1694. Synes ennå i juli 1698 å oppholde i Kristiania, men deretter vet vi intet om ham på Østlandet. Har 1709 en uekte datter Maria til dåpen i Bergens Korskirke. Mange barn døpt i Kristiania: Margrete Elisabet , døpt 8.april 1682 Boel (Bodil), døpt 18.oktober 1683 Hilleborg, døpt 23.januar 1685-1686 Jesper, døpt 31.mai 1688 Hans, døpt 5.august 1690 Barbara, døpt 23.april 1692 Didrik, døpt 7.juni 1694 Karen, døpt 26.mars 1698, og vel det - barn - som ble begravet 10.juli 1698 (og altså synes å ha kostet moren livet). Eldste kjente sønn er altså Jesper, men der må ikke sees bort fra at der i Idd 1681 kan ha vært en (hittil ukjent) sønn Tage, oppkalt etter sin farfar, rådmannen i Bergen. | Family: Jesper Tagesen Balchenborg / Elisabet Mouritsdatter Dreyer, "Balchenborg" (F3649)
|
| 6402 | Finner under Leikanger døde 1726. | Larsen Njøs, Hans (I3290)
|
| 6403 | Finnr Gautsson er nevnt første gang blant lendmennene ved vigslingen av kong Håkon 29.juli 1247. Mulig at han er den samme Finn som er nevnt som Håkons sysselmann på Orknøyene i 1239. I 1263 er han med på skottetoget, og i 1266 er - Fynni filij Gouti - mellom de - nobilium virorum - som forsegler Perth-traktaten. På 1990-tallet ble det funnet via en metalldetektor på et jorde nær Wymondham i Ashwellthorpe i Norfolk nær Norwich, et seglstempel i bronse. Den haren diameter på 4,4 cm. og det står på latin: S(IGILLUM) FINNONIS BARONIS REGIS NORWAGIE (Seglet til Finn, baron i kongeriket Norge). Motivet: Ridder i full rustning med hjelm på hodet, med skjold og hevet sverd, sittende på hest som galopperer mot høyre. Seglet er datert til omkring 1250. Trolig er Finn eldste sønn til Gaut på Mel, og har derfor overtatt hovedsetet på Mel. Simon Ellefsen skriver: Hr. Finn Gautssøn paa Mel, baron og ridder, nævnes 1247 og var ilive endnu 1288; han hadde en søn, ridderen Hr. Jon Finnssøn, for hvem han kjøpte provent i Munkeliv (D.N. XII 10), og en datter Ingegerd Finnsdatter, som var gift med overfehirden i Bergen Hr.Jon Bjarnessøn. | Gautsen på Mel, Finn (I3453)
|
| 6404 | Fire barn. | Family: Tore Sivertsen Nørstegård / Eldri Sivertsdatter Budsjord, "Nørstegård" (F1675)
|
| 6405 | Firmaet Johan Eide & Co, Tordenskjoldsgata 13, hadde i 1942 6 ansatte og drev med lakseerstatning, kaviar, fiskepostei (fiskepurre), sildesalat og fersk fisk. De omsatte over hele landet. Det nevnes at firmaet var etablert i 1910. Firmaet har også vært innom Fjordgata 49. Årsomsetning nevnes også: 1938: 350.000,- 1939: 320.000,- 1941: 319.000,- 1942: 258.000,- og dette året og 1.kvartal 1943 går halvparten til tyske myndigheter. Den 19.februar 1946 inngår Eide og Thore Inderberg en ameta forretning vedrørende eksport av 35.000 kg røkt seifilet til firmaene JEGO og A/B Nordsvenska kjøpmannsforening, begge i Østersund. Så sent som 17.mars 1947 bestiller Johan Eide driftsmidler til sitt firma, et halvt år før hans død. | Eide, Johan Martin (I601)
|
| 6406 | Firmaet Løchen & Meinhardt drev også med kortvaresalg, men Ruth sa at her var det ikke handel med tyskere. Ruth ble hos Løchen & Meinhardt far juni til slutten av 1941. Deretter var Ruth hjemme hos foreldrene i en kort tid. | Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
|
| 6407 | Firmaet syntes å ha blitt eiet sammen med Alf Frantzen. I bekreftelse datert 4.april 1899 skriver Johs. Reitan: Für die richtige Abrechnung für das meinem Sohn, Herrn O.Reitan... der Firma Frantzen & Reitan... übertagen vom... Herrn C.Ludwig Dressel... garantire ich für einem Betrag bis Kr. 5.000,00 Fünf Tausend Kroner. Christiania, 4.april 1899 Johs Reitan. For å få et innblikk i hva de drev med: Brev à 19.april 1899, til Henriksen, Konnerudkollen pr Drammen: Fra mine tidligere Forbindelser i England er fremkommet Forespørgsel om jeg kan skaffe Kobbergruber. Min Søn har anbefalt mig at henvende mig til Dem, som Eier af de gamle Konnerudgruber... I den anledning tillader jeg mig at forespørge om Deres Gruber er disponible... De kunde tenke Dem at ville stille for et eventuelt Salg... beder jeg Dem velvillig tilsende Karte over Feltet... Johs Reitan, ...bestyrer. Sønnen Ole følger opp senere for deres engelske forretnings-venner for overtakelse, som han skriver 27.april: ...maa vi have grubene fast paa haanden for mindst 1/2 aar à 9 mdr... først reise hid for at besiktige grubene og saa danne selskab til overtagelse af disse... Da jeg 19 ds telefonerede med Dem forstod jeg Dem derhen, at De vilde give os den fast paa haanden for 1 aar. Skulde De ikke ville haandgive grubene for mindst 1/2 aar beklager vi meget at have foraarsaget Dem saa meget bryderi. I modsat fald bede vi Dem... meddele hvem der sist eiede grubene, hvorfor de blev nedlagt, samt om mulig kobbergangens bredde... og bedes De da eventuelt opgive de nøieste betingelser ved et muligt salg... | Reitan, Johannes (I1758)
|
| 6408 | First Lutheran Cemetery. | Jordahl, Joseph Selmer "Joe" (I13364)
|
| 6409 | First Lutheran Cemetery. | Olson, Margaret Serine "Jordahl" (I13365)
|
| 6410 | First Lutheran Church. | Family: Marvin H. Oines / Iola C. Nelson, "Oines" (F3526)
|
| 6411 | First wife of Thorval B. Stavens, Sr. On November 26, 1905 She was united in marriage to Thorval B. Stavens by Rev. A.J. Eikeland at the Little Forks Church. To this union 6 children were born: 1. Gilmen of Hatton 2. Ernest of Hatton 3. Edwin of Hatton 4. Ruth (Stavens) Ovrid, husband Elmer of Seattle, WA 5. Lillian (Stavens) Groth, husband Gilbert of Hatton 6. Esther (Stavens) Liljenberg, husband Fred of Seattle, WA On November 23, 1915, Emma passed away two days shy of her 30th birthday. Inscription: EMMA R. STAVENS 1885 - 1915 North Dakota Public Death Index: STAVENS, EMMA R: Date/County of Death: 11/23/1915 - Traill Co. Gender/Age: FEMALE - 29 Years Date of Birth: 11/25/1885 State/County of Residence: North Dakota, Traill Co. Family links: Parents: John S. Hove (1846 - 1927). Randi Hove (1847 - 1924). Spouse: Thorval Bertenius Stavens (1882 - 1951). Children: Ernest Theodore Stavens (1909 - 1979). Siblings: Severt Hove (1871 - 1923). Inger Bertine Hove Olson (1873 - 1942). Joseph I. Hove (1879 - 1954). Robert Julius Hove (1881 - 1956). Emma Rosellen Hove Stavens (1885 - 1915). Elizabeth Hove Ferley (1888 - 1977). | Hove, Emma Rosellen "Stavens" (I13303)
|
| 6412 | Fjellsund. Far var bonde Simon Kristensen, mor het Mina Kristensen. | Kristensen, Anne Marie "Møller" (I2654)
|
| 6413 | Fjerdingen var et forstadsområde nord for Vaterland i Kristiania. Det lå fram til 1839 utafor byens grense, i Aker herred. Christian Krohgs gate gikk gjennom området, og het til 1896 Fjerdingens Gade. Noen andre gater, som Slåmotgangen, har beholdt sine gamle navn. Fjerdingen ble fullstendig sanert i etterkrigstida, omtrent på samme tid som saneringa av Vaterland. Kristianias første sykehus for fattige sivile ble grunnlagt i Fjerdingen i 1742 av rådmann B.S. Fleischer. Det lå på eiendommen som nå er Christian Krohgs gate 44. En rapport om sykehuset i Fjerdingen fra 1776 kunne berette om elendige hygieniske forhold. Mot slutten av 1770-åra gikk sykehuset over til å bli en slags pleiestiftelse for sengeliggende og funksjonshemmede, mens sykehusfunksjonen ble flytta andre steder. Fra 1807 kjenner man Fjerdingstuene, noen fattigstuer langs Fjerdingens Gade. Det var en del industri i området, knytta til Akerselva. Av denne er det lite som er bevart, men Brødrene Ottesens Dampchokoladefabrikk, tegnet av Ove Ekman og Einar Smith, står fortsatt i Nedre Vaskegang 2/4. Schous bryggeri (etablert som Youngs bryggeri i 1821, overtatt av Christian Schou i 1837) holdt til i Fjerdingen fram til det ble flyttet til Trondheimsveien 2 i 1873. | Zinow, August (I61)
|
| 6414 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I896)
|
| 6415 | Fjære. | Nielsen Pless, Anders Bie (I11656)
|
| 6416 | Fjære. | Family: Peder Jacobsen Holst / Elisabeth Samuelsdatter Pless, "Holst" (F4706)
|
| 6417 | Fjære. | Family: Niels Werner Samuelsen Pless / Karen Jensdatter Grønstad, "Pless" / "Bie" (F4711)
|
| 6418 | Fjærsethplass (iflg kirkeboka da han giftet seg). | Christophersen Fjeset, Zacarias "Skjefloplads" / "Hegge" (I3777)
|
| 6419 | Flere (alle?) av barna tok slektsnavnet Schjeldrup etter moren. | Family: Søren (Søfren) Hansen / Anna Pedersdatter Schjelderup (F1303)
|
| 6420 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Wollert Krohn-Hansen / Julie Konow (F5629)
|
| 6421 | Flinke gutter i Oppegård, sto det i ØB 18.april 1944. Det var 4 gutter, Svein Petter Jønsson, Thor Skjefstad, Per Eirik Kristensen og Ole, som hadde hatt basar til inntekt for sykepleien. De fikk inn hele kr. 101,-, som de oversendte Oppegård Sanitetsforening. | Sværen, Ole Johannes (I23)
|
| 6422 | Floris og Gertrud fikk 7 barn: 1. Albrecht (født ca.1051), kannik i Liége. 2. Dirk 5 (født ca.1052, Vlaardingen–17. juni 1091). 3. Pieter (født ca.1053), kannik i Liége. 4. Bertha (født ca.1055–1094, Montreuil-sur-Mer), gift med Filip 1 av Frankrike i 1072. 5. Floris (født ca.1055), kannik i Liége. 6. Machteld (født ca.1057). 7. Adela (født ca.1061), gift med grev Baudouin 1 av Guines. | Family: Floris av Holland, "Floris 1" / Gertrude av Sachsen (F4812)
|
| 6423 | Floris var sønn av grev Dirk 3 av Holland og Othelinde av Sachsen, datter av markgreve Bernhard 1 av Nordmark. Han etterfulgte broren Dirk 4, som greve av Holland og Vest-Friesland da denne ble myrdet i 1049. Rundt 1050 giftet han seg med Gertrud av Sachsen, datter av Bernhard 2 av Sachsen og Eilika av Schweinfurt. Han underkastet seg keiser Henrik 3 av det tysk-romerske rikes styre og berget dermed sin farsarv. Floris fortsatte de tradisjonelle feidene, og 28. juni 1061 drepte markgreve Ekbert 1 av Braunschweig-Meissen ham i Nederhemert da han reiste fra Zaltbommel. De var rivaler med hensyn til Friesland. | av Holland, Floris "Floris 1" (I12104)
|
| 6424 | Fly fra Fornebu til Flesland 19.august, deretter til Montreal og så til Chicago. Hun besøkte slekt og venner, blant annet Leif og Margaret Larsen i Chicago. Ruth skulle også hjelpe sin slektning Aasta Christensen å returnere til Norge. Bodde hos E. C3217 W. Beach Avenue, Chicago. Oppholdet varte nesten 1 måned denne gangen, og var hjemme i Oslo 18.september. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 6425 | Flygelbyggnaden ved Stjernfors herrgård ble de nygiftes første bolig. Her ble de 3 eldste barna født. Fra folketellingen i 1900: Bruksförvaltare Finth, Karl Alfred, f.1869 i Hammarö Värml. l. Hustru Hellström, Elin Karolina Birgitta, f.1876 i Junsele Västernorrlands län. Datter Anna Britta, f.1899 i Ljusnarsberg. | Gråberg, Carl Alfred "Finth" (I150)
|
| 6426 | Flyktet til Sverige fordi Gestapo var på sporet av han og hans delaktighet i illegalt arbeid. Den 11.juli 1944 ble Atle Røising Aune avhørt av T.Leirud på mottaket på Kjesæter i Sverige, i forbindelse med saken som bygde seg opp mot hans kusine Ruth Kristine Lorentzen Alstad, og mistanken om at hun var involvert i provokatør-virksomhet for Henry Rinnan, og at hun skulle ha angitt personer til han. Han opplyste at han var fetteren til Ruth, og at Hun og hennes fraskilte ektemann ble arrestert av Gestapo for illegalt arbeid. Begge ble fengslet, men Ruth ble løslatt omkring mars 1944. Eksmannen satt fortsatt fengslet. Da Ruth ble løslatt hadde hun oppsøkt Atle og nevnt at betingelsene for hennes løslatelse var at hun måtte spionere og angi for tyskerne. Tyskerne hadde sagt at hun skulle skygge avhørte og en kamerat av han, Kåre Paulsen, og Hamrum. Om situasjonen til de 2 sistnevnte sa Atle at Paulsen var forsvunnet og ingen visste om han var arrestert eller ikke da han måtte flykte selv. Hamrum var fremdeles i Trondheim, og hadde sagt at Atle måtte advare mot Ruth i avhørene ved mottaket i Sverige. Atle visste iat Hamrum selv jobbet for Rinnan og ikke var en mann Atle kunne stole på. Atle hadde ingen kjennskap til om Ruth var medlem av NS eller ikke, men ryktene som gikk på Strinda sa at det var så. Noen omgang som hun skulle hatt med NS-folk på Strinda kjente Atle heller ikke noe til. Fra Ruth selv hadde Atle hørt om hennes arbeid ved Kriegsmarinewerft i Nyhavna, og om arbeidet som tolk for Feltgendarmeriet i Stavanger. Noe arbeid hun skulle ha gjort for Gestapo kjente heller ikke Atle noe til. | Aune, Atle Røising (I838)
|
| 6427 | Flyktet til Sverige sammen med kjæresten, serberen Dusan Dutina. Han hadde også blitt overført fra Falstad til Misjonshotellet. Han satt i forhør, og var under bearbeidelse for å bli vervet til å avsløre og angi kommunister som satt i fangeleire nordpå. Han fikk derfor lov til å bevege seg rundt i byen sammen med sine 2 voktere, som ble sagt at var russiske nazister. Ruth hadde klart å få vekslet noen ord med Dusan under disse spaserturene, og avtalt med han når han skulle rømme. Det var herunder at han greide å flykte. Han ble gjenforent med Ruth, som hadde ordnet med en bil som plukket han opp, og brakte dem i sikkerhet for Gestapo. Ruth selv skrev at hun: ...flyktet fra Norge fordi jeg ville undgå å gå Gestapos ærender, jeg ville ikke arbeide imot mitt eget folk. Hun og Dusan ble kjørt frem til en bonde som gullsmed Størseth hadde oppgitt til Ruth, og som hjalp dem videre mot grensen. Deretter gikk de over grensen nær Storlien til Sverige, etter å ha vært 7 døgn på flukt. I et avhør på Kjesæter 10.juli 1944 forteller flykting og glassmestersvenn Fritz Andreassen fra Trondheim at han hadde hørt fra en av losene som traff Ruth og Dusan på svensk side av grensen. Losen kunne fortelle F.A. at disse 2 var helt utsultet og ga inntrykk av å være sterkt nedfor. Losen hadde fulgt dem til en svensk bondegård. I samme avhør sa F.A. at han hadde hørt fra en fange på Falstad, advokat Cappelen, at Ruth hadde angitt folk som senere satt på Falstad, og at hun hadde hatt omgang med Gestapo. Om serberen Dusan sa han at han var svært mistenksom overfor han. At Dusan greide å komme seg ut fra Misjonshotellet, som folk i Trondheim regnet for en nesten håpløs oppgave, fant han urovekkende. Han ordla seg slik: Det er vel grunn til å tro, at denne serberen heller ikke har rent mel i posen. Dette førte bl.a. til at Dusan Dutina også ble etterforsket for provokatørvirksomhet før deres flukt til Sverige. - Avhøret av foreldrene og søsteren til Ruth, ledet av Harald Sjaastad, på Kjesæter 10.august 1944 fortalte bl.a.: ...Dagen før Ruth reiste til Sverige hadde hun fått et brev satt på døren om at hun måtte reise. Moren, Härdis, hadde spurt henne hvorfor hun måtte reise, og Ruth hadde da svart moren med - om de visste noe som heter kontraspionasje - og dette hadde moren slått seg til ro med. De kjente til at Ruth hadde rømt til Sverige med en tsjekker, at de fikk klær til turen av fru Manun, innehaverske av Jansens kunststopperi i Trondheim, og at det var Ole Olsen som hadde kjørt de to flyktntil Stjørdal. Han var en god venn av familien. Forbindelsene i Stjørdal hadde Ruth fått gjennom Størseth, som var innlagt på Håndverkernes Aldershjem samtidig med Ruth - begge innlagt for difteri. Fra Stjørdal til Hegra var det gårdbruker Sektnan som kjørte dem videre i fjellet, og derfra var det Overvigdnes som loset dem... | Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
|
| 6428 | Flyttade 19.febr.1887 från Nolgården, Finnekumla, Rångedala till Norge (Rångedala AI:12 (1887-1898) Bild 83 / sid 73 (AID: v44349a.b83.s73, NAD: SE/GLA/13441)). Hotel Torghatten ble etablert i Brønnøysund av fru Olga Müller Johansson. Fra Glimt fra Brønnøysunds historie av Dagfinn Thanke Arntzen: Rundt 1890 kjøpte handlesmann Johan Johansson fra Borås en tomt av snekker Henrik Iversen med påstående hus. Hans hustru Olga startet hotellvirksomhet der. De rev husene og bygde i 1891 et nytt hus, senere vesentlig påbygget i 1897. I første etasje ble det forretningslokaler, og der drev også fru Olga Hotel Torghatten, med rettigheter til å servere både øl og vin til sine gjester. Hotellet var i virksomhet i over 50 år. Huset ble revet etter brannskader (fra brennende nabohus) i 1955. | Johansson, Johan Anders (I22437)
|
| 6429 | Flytteattest til Bergen er datert 18.juni 1830. Hun var visst med barn da de flyttet. | Family: Steen Johansen Tvetene / Elisabeth Marie Klinge Høyem, "Johansen" (F837)
|
| 6430 | Flyttet fra Alster til Fantviken i Karlstad i 1814. | Larsson, Lars "Gunnerud"/"Fantviken" (I195)
|
| 6431 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F650)
|
| 6432 | Flyttet fra London tilbake til Schønningsgate 14 i Kristiania til sin pleiemor Emilie Agathe Bjerke den 11.oktober 1906. | Zinow, Gudrun Emilie "Smith" (I443)
|
| 6433 | Flyttet hit i 1777 fra Nedre Berg. Joen får fra Colbanus Olsen Haugen skjøte på gården 1 øre den 3.februar 1779. Panteobligasjon fra Joen Sivertsen Berg til Niels Biørnsen Stavrum for 300 riksdaler pantsatt Haugen 1 øre. Datert og tinglyst 3.februar 1779. Innfridd 21.juli 1783. Panteobligasjon fra Joen Haugen til Jens Syversen Hoff for 62 riksdaler 1.prioritets pant i Haugen med alt løsøre. Datert og tinglyst 4.februar 1780. Joen var - ingen kar til å driva - gården, og i 1783 ble Joen rådet til å selge 2/3 av gården, og Tron Eriksen kjøpte 16 marklag for 200 riksdaler og satte opp hus på det nye bruket som ble kalt Sørstu. Tredjeparten som Joen satt igjen med ble da kalt Nordistu. Datert 14.april 1783. Pantebrev fra Joen der gården Haugen 8 marklag er utlagt til arvinger og kreditorer for 123 riksdaler. Datert 4.februar, tinglyst 30.juli 1783. Skjøte fra Joen til sønnen Sivert på Haugen 357, 8 marklag, for 125 riksdaler, datert 7.februar og tinglyst 23.september 1803. | Siursen Berg, Joen "Haugen" (I13077)
|
| 6434 | Flyttet til Bergen hvor her tilforn i 18 Aar senere 2 Aar i Molde. Jens Sivertsen Høyem. Forhenværende Sjømand. Ingeborg f.Mahle. Hustru. | Høyem, Jens Schive (I1452)
|
| 6435 | Flyttet til Drøbak 12-14 år før 1779. Som det skrives i mars 1780: ..nu over 15 aar siden han solgte Jldjernet til Halvor Bendike, ikke har haft noget fast tilhold der, førend et par aar sidst hos sin søster, men imidlertiid ellers flakket omkring i fjordene, opholdt sig i Christiania, og i nogle aar, med kone og børm boet i Drøbach. | Adamsen Høvig, Mathias (Matthæus) "Ildjernet" / "Berner" (I977)
|
| 6436 | Flyttet til Hitra i 1842 fra Murset i Stjørdal. | Olsen, Hågen (I16120)
|
| 6437 | Flyttet til Verdal i 1833. | Family: Sivert Sivertsen Halset / Siri Arntsdatter Lien (F5346)
|
| 6438 | Flyttet til Vuku i Værdal i 1834. | Ingebrigtsen Hugås, Arnt (I1435)
|
| 6439 | Flå, Hallingdal eller Nordre Land? | Endresen, Lodin (Kind) (I9407)
|
| 6440 | Fogd HANS Lauritsen i Gauldal hadde - paagrebett och indsatt thuende quinder... (ei fra Gauldalen og ei fra Hølonda) for nogen numme sag, hand lagde dennom thill for throldom, dog hand thet iche med sand proff och vidnisbyrd kunde thennom offuerbevisze. Den ene av kvinnene ble gitt anledning til å slippe ut av fengslet for å reise hjem og skaffe seg godt skussmål hos almuen (visstnok Berit fra Hølonda). Hun fikk - aff huer mend i sønderlighed god proff och skudtzmaal - (folk i Buvika). Men fogden møtte ikke opp for å høre skussmålet før etter at alle de fremmøtte var dratt hjem igjen: Hans Lauritzszen da strax egien sette hinde, och haardeligen haffue ladett hinde pine och plage thre dage epther anden, haffde (hun) dog aldellis inthett bekiendt, iche heller for presten, der hand berette hinde, er saa alligevel uskyldig henrett uden nøyagtig vidnisbyrd, som dog i slige sager burde all vere saa klare vidnisbyrd som solen. Det eneste ankemålet mot disse kvinnene var utleggelsen mot dem fra 2 allerede henrettede trollkoner. Herredagen slo fast at - dett icke war noch epther saadanne wdedische menisches bekienndellsze (å dømme), men burde att werre klare vidnisbyrdt som solen, om ett meniske schall miste liffuett, huilche iche her haffde werrit for forne domszmend. Hans Lauritsen ble avsatt som fogd samtidig med at Munk mistet lenet, men må ha fått stillingen tilbake igjen, da han nevnes som foged igjen i 1607, da han dro til Langland i Gauldalen og tok 4 kyr fra enka til en som var blitt avretta for ei misgjerning (N.H.D. IV). Herredagen i Trondheim i 1597 avsatte forresten alt administrasjonspersonale over hele lenet (alle fogdene i lenet: Hans Lauridzen i Orkdal-Gauldal, Jørgen Hansen i Sparbu, Bernt Schrøder i Romsdalen og Søren Sørensen i Jemtland). | Lauritsen, Hans (I7112)
|
| 6441 | Fogd over Toten, stiftsskriver i Oslo, fogd over Hadeland og Totens fogderi fra omkring 1578, fogd over Toten og stiftsskriver over Akershus Stift. | Knudsen Wincke, Peder (I12689)
|
| 6442 | Fogden Jens Nielsen stevnet Gabriel ved tingmøte på Røyken den 18.desember 1686 (Sak nr. 76 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686) for å ha oppfordret til å ikke betale tiendepenger. Tingmøte Røyken, 18-12-1686 Lier Røyken Hurum 1686: Anno 1686. dennd - 18 Decembris er rettenn betient paa Huussebye anornede tingstue udj Røgen offueruerendiss Kongelig Mayestets fogit Monseigneur Jens Nielssen och bøidelenssmannden velfornomstige Erland Mogensen och er laugrettid disse, Effuen Karlssrud, Tiøstel Offuen Thorre Houchelj, Annders Hechleberg, Effuen Dagsslet, och Haagenn Graff, Sak nr. 76 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686: Kongelig Mayestets fougid Monseigneur Jens Nilssen j retten jnndgaff en hiemsteffningssedell offuer Gabrill Villingstad her udj Røgen sogen angaaende prouffs paahørelsse, vdinden at hand paa Røgen ting nestleden - 23 Septembris ved tiendens anngiffuelsse sag giffuis at schall haffue tilschynndet och formanidt almuen de jngen tiende ost penge schulle vdgiffue, Med vidre aff Sundby dennd 1 Decembris anno 1686. Thil dette steffnemaal at suarre møte Gabriell Adambssen paa Villingstad och j rettenn jndgaff hans jndsigende och vndschyldning aff Villingstad dend - 18 Decembris 1686. Kongelig Mayestets fougid fremlagde en tiende angiffuelssesedell angaaende prestens och kierchens annpart for anno 86. aff Villingstad, vden vnderschrifften som fougden forregaff Gabril Villingstad haffuer fremlagt da tienden er vorden andgiffuen, huilchen sedell som nu oplest bleff fogden tilspurde Gabril Villingstad om hand same sedel haffuer schreffuen och fremlagt, Dertil suarid Gabriel at hand haffuer giffuid sit suar udj sit jndleg, och sig der at hand iche haffuer lagt nogen sedell fremb som Kongelig Mayestets fogid vedkommer som hand och formoder iche heller hannem schall kunde offuerbeuissis, och siger at hand iche er steffnt aff dend geistlige stand, Hernest bleff dj jndsteffnte prouff fremfordrit da jndstilled sig først Hans Helgessen Olstad och effter afflagde eed proffuid at nogid for Michels dag nest forschinned var hand paa tingid och andgaff sin tiende och som hand komb aff brygerssit i gaarden da stod Gabriel vden for dørren och hørde hand at Gabril sagde at dj som var for hannem paa mandtallid kunde holde jnde meed derris tiende ost penge jndtil hand bleff fremkallit och hand fich at førre høy øffrigheds ordre om tiende ost pengene, och sagde vidre at alle kongelige schatter bliffuer jndschreffne i schattebøgerne foruden tiennde ost pengene, saa tog Gabriel en fororning frem och leste udj och sagde at saadanne smaa schatter som jndergang, och jordkiør och pussefee schulle affschaffis som fororningen schulle jnndeholde, 2. Clemmid Jerdall effter eed prouffuid at hand bemelte tid sad vdj bryggerssit her paa Husseby som tienden bleff anndgiffuid och da kaldid Gabriel hannem vd i gaarden och sagde saalediss om J vill som er først paa mandtallid holde jnde tiende ostpengenne, dertil schall dette prouff haffue suarid at hand viste iche det, och sagde at hand haffde jngen tiende ost penge dend tid, dertil sagde Gabril diss bedre er det, och sagde Gabriel at hand haffde fororning om pussefee och saa dandt smaatøj schulle gandsche affschaffis, Och sagde vidre at tiende ostpengene schriffuis iche jnnd i schattebogen, eller vil nogen betalle det raader dj forre, och saa at Gabril lagde en sedel til presten paa tingid huilchen sedel presten bad schulle schriffue sin haand vnnder dertil suarid Gabril at det var ichonn tiendens andgiffuelsse, Vidre viste iche her om at prouffue, 3. Reer Vessselssen paa Hoff effter afflagde eed tilstod at bemelte tiid och sted paa gaarden ved døren hørde hand at Gabriell Villingstad sagde om dj som anstod aff almuen ville jndeholde derris tiende ost penge jndtil dj fich hørre hans excellences ordre om, och derpaa leste op om pussefee och sagde at meene at tiende ostpengene schulle verre affschaffid med det pussefee, och sagde at hand leffuerid siden frem paa borid en sedell och bad presten och fogden at hand ville sette sin haand vnder sedellen Vvidre viste iche at proffue 4. Suend Vear effter giorde eed prouffuid at bemelte tid och sted da spurde Gabriel hannem ad om hand ville jndeholde hans tiende ostpenge saalenge at dj hørde nogen øffrigheds ordre derforre och sagde at hand haffde en fororning som hand leste udj om pussefee och jndergang och sagde Gabril at hannd meennte at tiende ost penge schulle iche vdgiffuis effterdj dj iche bliffuer affschrefuen udj schattebogen, siden saa hand at Gabriell lagde en sedel paa borid, 5. Jens Torssrud effter eed tilstod at som Gabrill Villingstad bleff fremraabt at angiffue sin tiende da lagde Gabriel en sedell fremb til presten, och da presten och fogden haffde lest sedellen baade de hannem at hand ville sette sin haand vnder sedelen Huor til hand sagde det var ichon tiendens anngiffuelsse, 6. Peder Mortensrud effter eed tilstod at bemelte tid och sted vde paa gaarden da hørde hand at Gabril leste en fororning op at jordekiør och pussefee det schulle affleggis, och sagde Gabril at hand meendte at tiende ostpenge schulle verre at forstaa aff dj ord, och sagde Gabril til dj hossstaaende aff almuen at dj schulle iche betalle tiende ost penge førind hand komb fremb, Mens saalende holde dennem jnde, och saa hand da dj siden komb jnd at Gabriel lagde en sedel paa borid for presten, och begierte presten och fogden at Gabril schulle schriffue sin haannd vnder sedellen, dertil suarid Gabriel at det war ichon tiendenns anndgiffuelsse, 7. Peder Gunderud giorde sin eed och prouffuid at bemelte tid och sted udj gaarden hørde hand at Gabriel leste en fororning op at pussefee, och jordekiør schulle affleggis, och da dj komb jnd flyde hand presten en sedell, och sagde presten at Gabriel schulle betalle tiende ost penge och at hand schulle sette sin haand vnder sedellen som hand fremlagde, huor til Gabril schall haffue suarrit at hand kunde det vel giørre mens det giordis iche fornøden, 8. Gutorm Bøe effter giorde eed prouffuid at bemelte tid och sted jnde i stuen saa hand at Gabriell lagde en sedell frem til presten, saa leste presten sedellen och flyde fogden dend, och som presten fich sedellen jgien bad hand Gabriell at ville sette sin haannd vnder sedellen huad hand suarid mindis hand iche, Monseigneur Jens Nilssen tilspurde disse proff om tiende ost pengene iche staar tillige med dj andre schatter specificerede i derris schattebøger, dertil suarid at dj haffde iche derris bøger med sig, och sagde Jens Torssrud at det udj hans bog er jndført, Ellers fremviste Olle Fossen, Effuen Dagslet, Haagen Graff och Hans Huusseby derris giffne bøger huor udj findis jnndført leilennding schat, forring och leding, odelsschat, rosstienneste tiende ost penge, deignepenge, veimestepenge søldater kiolpenge och proviantschat, hereffter var fougden tingsvidne begierendis, Gabriel Adamssen begierte jndført at fogden Jens Nielssen sagde at dennd fororning schulle leggis vnnder hoffuedet, mens viiss hoffuit det var ved de sex mend iche, Datum vt supra, | Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
|
| 6443 | Fogden Schweder 62 år. | Jochumsen Schweder, Jochum (I6638)
|
| 6444 | Fogden Schweders Enke 75 år. | Jensdatter Gay (Gai), Christine Maria "Schweder" (I7167)
|
| 6445 | Folke - den tjocke - var en av Saxo Grammaticus omnämnd svensk storman, kallad Sveticæ gentis nobilissimus, den mest högborne man i Sverige, som skall ha levat under tidigt 1100-tal. Saxo säger också att Folke skall ha varit gift Ingegärd Knutsdotter av Danmark och med henne haft barnen Bengt och Knut, samt ha varit farfar till Birger Brosa. Enligt Johannes Bureus Sumlen skall han ha varit son till Ingevald Folkesson (Bjälboätten), son till Folke Filbyter, men dessa uppgifter är så sena att de inte är trovärdiga. Kilde: Folkungaätten i Nordisk familjebok (2:a upplagan, 1908) - http://wadbring.com/historia/sidor/aettbjalbo.htm. Folkungaätten, sedan 1600-talet benämning på den dynasti som regerade i Sverige 1250-1363, i Norge 1319-1387 och i Danmark 1376-1387. Benämningen folkungar torde doch ursprungligen ha varit en partibeteckning till den 1210 stupade jarlen Folke och för vissa av honom sannolikt befryndade personer, som var fiender till dynastiens stamfader Birger Jarl och dennes son kung Magnus Ladulås. Folke Jarl är emellertid sannolikt identisk med en isländsk historieskrivning nämnd son med detta förnamn till den 1202 avlidne svenska jatrlen Birger Brosa, enligt en i 1500-talsavskrifter känd medeltida uppteckning var den sistnämnde farbror till Birger Jarl. I uppteckningen uppges också att Birger Brosa och hans bröder var sonsöner till en Folke Filbyter. Att Birger Brosas farfar hette Folke uppges också av den med Birger samtida danske historieskrivaren Saxo, enligt vilken denne Folke var svärson till den danske kungen Knut den helige. De svenska kungarna av Folkungar var Birger Jarls (d.1266) söner Valdemar (regent 1250-1275 d.1302) och Magnus Ladulås (1275-1290), den senares son Birger Magnusson (1290-1318 d.1321), dennes brorson Magnus Eriksson (1319-1364 d.1374) och den sistnämndes söner Erik Magnusson (1357-1359) och Håkan Magnusson (1362-1364 d.1380). År 1319 hade Magnus Eriksson efter sin morfar (Håkan Magnusson) även blivit kung i Norge, där han redan 1343 efterträddes av sonen Håkan. Denne efterträds av sin son Olav Håkonsson (d.1387), som sedan 1376 var kung i Danmark efter sin morfar (Valdemar Attedag). Med honom utdog Folkungaättens kungliga gren, och mellan 1388 och 1396 dog även den avsatte kung Valdemar Birgerssons sonsons son barnlös. En från en illegitim son till Birger Jarl härstammande släktgren fortlevde ända till 1473 eller 1474. En från en son till Folke Jarl härstammande släktgren, av vilka flera medlemmar kallade sig Ama eller Hama, torde ha dött ut ca 1360 Från Birger Jarls farbror jarlen Karl döve (d 1220) härstammade en släktgren, som efter sin vapenbild numera brukar kallas Ulv. Den utdog först 1580. Det mest använda Folkungavapnet var ett lejon över tre bjälkar, som nu ingår i Sveriges riksvapen. | Ingvaldesson, Folke (I4738)
|
| 6446 | Folkene på Solhusmyren under folketellingen i 1875: Husmand uden Jord, Dagarbeider, Træsker, Vedhugger, Slaattekarl o.s.v. Jens Ingebrigtsen, født 1847 i Orkedals Sogn og Pr. Hans kone Karoline Johansdatter, født 1846 i Trondhjem. Deres barn (alle født i Orkedals Sogn og Pr.): Marit, født 1867. Anne, født 1872. Ole, født 1874. Denne Familie har haft lidt Understøttelse af Orkedals Fattigvæsen. I 1891 bor disse på Solhusmyr i Sommervolds Kreds: Jens Ingebrigtsen Solhusmyr, husm.m.j. skindfeldmager, hans hustru Karoline Magnusdtr. Solhusmyr og deres hjemmeværende datter Anne. | Ingebrigtsen Solhusløkken, Jens "Solhusmyren" (I22214)
|
| 6447 | Folketallet 1835: 6 husfolk og 2 tjenestefolk. Husdyr: 1 hest, 6 kyr og ungdyr, 10 sauer og en gris. Utsæd: 1/2 tønne bygg, 1 tønne blandingskorn og 1 tønne poteter. Folketallet 1845: 7 husfolk, 1 tjenestefolk og 9 husmannsfolk. Husdyr: 1 hest 14 kyr og ungdyr og 15 sauer. Utsæd: 1 1/4 tønne blandingskorn og 1/4 tønne havre. I 1846, skjøte til John Sivertsen fra dødsboet etter foreldrene Sivert og Marit på Nordistu. | Joensen Haugen, Sivert "Hougen" (I13147)
|
| 6448 | Folketallet i 1801 er 2 husfolk, 1 tjenestefolk og 9 husmannsfolk. Året etter er det registrert 1 hest, 8 kyr og ungdyr og 12 sauer av husdyr på Gullvåg. Da er utsæden i alt 2 tønner korn. Gullvåg beskrives i matriklene i 1802: Slæt til Korn og liden Høe Avl... Oppsidderen fattig. Landskatt takst dette året 12 marklag 166 riksdaler, omreknet til speciedaler 1816 130 speciedaler. Avgift i det hele 1 riksdaler 18 skilling. Tiendekorn 1802: 1/8 tønne halvbygg 3 mark ost. Obligasjon fra Erich Erichsen Agerlie Gullvåg til Niels arntsen Hov for 100 riksdaler pantsatt Gullvåg 435 12 marklag. Datert og tinglyst 27.juli 1805. Innfridd 31.desember 1811, tinglyst 10.februar 1812. I 1815 er det 6 husfolk på Gullvåg, 1 tjenestefolk, 16 husmannsfolk og 4 inderster. Sølvskatt 1816: Erik Eriksen 5 speciedaler. Obligasjon fra Erich Erichsen Gullvåg til Bernt Nielsen Frøset for 80 speciedaler 1.prioritets pant i Gullvåg 435. Datert 19.mars 1819, tinglyst 29.mars. Folketallet 1825 viser 8 husfolk på Gullvåg og 3 husmannsfolk. Obligasjon fra Erich Erichsen Gullvåg til klokker Bernt Nielsen Frøset for 25 speciedaler 2.prioritets pant i Gullvåg 435 12 marklag. Tinglyst 11.april 1825. Skjøte fra Erik til sønnen Erik på Gullvåg 435 12 marklag for 150 speciedaler. Datert 3.januar 1831, tinglyst 3.februar. Part i Soknedal kirke følger med. | Eriksen Agerli, Erik "Gullvåg" (I13137)
|
| 6449 | Folketallet på Sørgården i Hoff i 1664 er 1 husfolk og 2 tjenere. | Effuindsen Hoff, Olle (I2467)
|
| 6450 | Folketeljinga i 1801 er den f?rste nominative (dvs. at alle personane var lista med namn). I 1801 er alder oppgitt i ?r. 1. februar 1801 ble s? den f?rste fullstendige folketellingen med personnavn gjennomf?rt. I tillegg til navn ble det registrert hvor folk bodde, alder, sivilstand og yrke. I reskript av 28. november 1800 ble det bestemt at det skulle holdes folketelling i Norge den 1. februar 1801. Bestemmelsen gjaldt ogs? Danmark og Island. Dette kom som en f?lge av str?mninger i tiden; et lands befolkning ble sett p? som en ressurs som skulle kartlegges, og overgangen til et nytt ?rhundre har nok virket inspirerende, ogs? England og Frankrike holdt folketellinger i 1801. Folketellingen av 1801 var den f?rste fullstendige, nominative tellingen i Norge, det vil si den f?rste tellingen hvor hele befolkningen ble registrert med navn. I tillegg ble det registrert hvor de bodde, hvilken husholdning de tilh?rte og hvilken stilling de hadde i denne, deres alder, sivilstand (inkludert hvor mange ganger de hadde v?rt gift) og deres stand eller yrke. Det var prestene med hjelp av kirketjener og l?rer som skulle gjennomf?re tellingen i landdistriktene. Fra prekestolen skulle husfedrene innkalles til ? m?te hos presten den 1. februar og p?f?lgende s?ndager med opplysninger om hele husstanden. I byene hadde magistraten ansvaret for tellingen, mens rodemestre skulle foreta den ved ? g? fra hus til hus. | Source (S60)
|