Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 6,501 to 6,550 of 17,427

#	Notes	Linked to
6501	Familien, bestående av mor og far og 4 barn, er registrert i Nyveien under folketallingen i 1900. De har også 2 tjenestepiker tilhørende sin husholdning.	Bennett, Alfred (I9797)
6502	Familiene på Nerland under folketellingen i 1910: Peder Pedersen Nerland, f.26.desember 1843 i Indre Sogn, Jordbruker, og hustru Nekoline Hansdatter, f.20.november 1850 i Bud, Jordbrukerkone. Iver Martinusen Nerland, f.15.mai 1875 i Bud, Fisker og Træarbeider Hustømmermand, og hustru Augusta Pedersdatter, f. 3.juli 1876 i Bud, Fiskerkone. Sistnevnte par sine barn (alle født i Bud): Ivar Arthur Iversen, f.18.november 1902. Nanna Otidie Iversdatter, f.25.desember 1904. Marie Pauline Iversdatter, f.3.januar 1908. Jakob Ingvald Røhahl Iversen, f.29.april 1910.	Pedersen, Peder "Nerland" (I4943)
6503	Familiene på Nerland under folketellingen i 1910: Peder Pedersen Nerland, f.26.desember 1843 i Indre Sogn, Jordbruker, og hustru Nekoline Hansdatter, f.20.november 1850 i Bud, Jordbrukerkone. Iver Martinusen Nerland, f.15.mai 1875 i Bud, Fisker og Træarbeider Hustømmermand, og hustru Augusta Pedersdatter, f. 3.juli 1876 i Bud, Fiskerkone. Sistnevnte par sine barn (alle født i Bud): Ivar Arthur Iversen, f.18.november 1902. Nanna Otidie Iversdatter, f.25.desember 1904. Marie Pauline Iversdatter, f.3.januar 1908. Jakob Ingvald Røhahl Iversen, f.29.april 1910.	Martinusen Øvrebø, Iver Anton "Nerland" (I4945)
6504	Fana?	Lorentzen, Birgit Nikoline (I4352)
6505	Fangeopphold, Falstad. Fangenummer: 1475. Fra 13.desember 1943 til 17.mars 1944 (Overført). Jul og nyår på Falstad - var den første nedtegnelsen til Ruth Lorentzen i hennes Fickdagbok 1944. På Falstad syntes Ruth at hun hadde kommet til himmelrik sammenliknet med oppholdet hun hadde hatt på isolasjoncellen på Vollan. Her fikk hun i det minste bevege seg og arbeide, fikk dusje ukentlig og spise mat sammen med de andre fangene. Hun arbeidet første tiden på Falstad med vask av fangeklær. Deretter ble hun overført til kontorarbeid for arkivet på fangeleiren. Under avhørene i Sverige våren 1944 fortalte Ruth Lorentzen Alstad om at hun og flere andre kvinnelige fanger, samt også koner og kjærester av mannlige fanger på Falstad, var gjenstand for tilnærmelser fra leirkommandanten Werner Jeck. Ruth sa hun også ble antastet av Jeck, men at hun avviste han skarpt. Videre sa hun at han lot henne være i fred deretter, men at hun ofte hadde lange politiske diskusjoner med han senere. Ved en anledning var hun, og en gatejente fra Oslo, blitt kommandert til kommandantboligen for vask og rydding, og at de 2 da hadde fått et glass akevitt av Jeck før de ble sendt tilbake til leiren - begge litt småpusset. Ruth hevdet at denne Oslojenta i ettertid hadde løyet om samværet med leirkommandanten til de andre medfangene. Ruth selv ble også idømt mørkecelle i 24 timer. Denne cellen hadde et triangelformet tverrsnitt, og var ikke større enn at en såvidt kunne stå oppreist helt inntil døren. Ligge ned gikk ikke, da gulvet var vått av ustanselige vanndrypp fra taket. Det fantes heller intet å sitte på i mørkecellen. - Fra avhørene i mottakssenteret på Kjesæter i Sverige 25.mai 1944: Ruth oppgir en del navn som satt på Falstad samtidig med henne, bl.a.; Styrmann Johan Karlsen (Carlson) som hadde lusket rundt i gangene der og meldte av alt mulig til tyskerne. Alle på Falstad hadde betraktet denne mannen som angiver og nazist. Harald Tønne - en nordlending trodde hun - ble hun advart mot straks hun ankom Falstad, fordi han var angiver. Grensepoliti Meltzner, også kjent fra Falstad, hadde hun ikke noe positivt å si noe om. Også han ble hun advart for at var en angiver. Harald Holmgren fra Trondheim hadde sittet i lengre tid på Falstad. Hans kone, som var billedhugger, hadde laget en byste av leirkommandantens datter, og fikk dermed besøkstillatelse til sin mann hver uke. Ruth fortalte at de da fikk komme til kommandantens privatbolig for middag, ettermiddagskaffe og aftens, og deretter fikk de være alene i boligen - uhørt (!) syntes Ruth om dette. Harald Holmgren skal ha blitt sluppet fri fra tyskerne, og arbeidet visstnok for dem i Trondheim Ruth visste ikke om det var blitt advart mot denne mannen. En Ranheim-mann ved navn Knut Tangvik, som hun tidligere hadde møtt full og snakkesalig hjemme hos en venninne på Selsbakk, hadde innrømmet overfor henne at han arbeidet for tyskerne. Han hadde også sittet på Falstad. En slags bestevenninne med Frida Partenheimer - den beryktede og brutale Tante Pose - var visstnok Alfine Kjølhaug fra Bergen, som hadde jobbet som vaskekone for tyskerne i Trondheim, og som ble arrestert fordi hun drakk seg full på arbeidsplassen. Alfine hadde gjentatte ganger blitt sett ved dørene, lyttende på sine medfanger, og som deretter sladret til Tante Pose. NS-medlem skulle hun være og derfor mistenkelig. På Falstad var også Alfhild Johansen fra Trondheim. Også hun sladret om alt til Tante Pose. Hun var visstnok sammen med en SD-mann (Lehmann). På Falstad satt også en mor og en datter, Svanhild og Åsta Enger fra Baklandet. De var neppe angivere, men stjal fra sine medfanger, det kunne være seg mat eller klær, og viste i det hele tatt dårlig oppførsel. De var begge tyskertøser i høyeste grad. En forferdelig type var også Falstadgutten Rolf Tårnes, som ikke sjelden hadde slått fanger. Han var medlem av NS og Hirden, og var sendt til Østfronten. - Ruth ble kjent med en mannlig medfange på Falstad, serberen Dusan Damjanowitsch Dutina (født 20.juni 1916 i Montenegro), som hun ble kjæreste med. Notater gjort i hennes Fickdagbok 1944: Mandag, 21.februar: Dusan ble fri fra celle, skulle arbeide sammen andre fanger. 22.februar: Dusan og jeg snakket sammen, ble rasende forelsket, tolken sladret, Dusan selle, jeg 1 døgns dunkelselle. Søndag, 5.mars: Dusan atter ned fra selle, den vankelige tiden forbi, vi er lykkelig, tross piggtråd og Gestapo. 6-11.mars: Dusan og jeg møtes hver dag hemmelig i den labyrinten kjelleren er, men vi er så forsiktige, ingen må vite noe, vi er overlykkelige, når vi har hele 5 min. å snakke i, et hastig håndtrykk, et brennende kyss, også... vips, må vi springe hver vår vei. Selv i et konsentrasjonslager blomstrer kjærligheten! Går det an å føle seg i den 7.himmel på et slikt sted, omgitt av Gestapo og tysk politi? Ja, man går sopp i disse følelser, at man om ikke helt, så delvis, kan trenge tilbake tankene på hva kroppen må lide, tankene på all råttenskapen rundt om. Forelskelsen hjalp altså, så vi ikke mistet troen på det gode, det vakre i livet, på tross av at vi så kammerater bli lemlestet, skutt, bli ødelagt fysisk og psykisk. I mars fikk Ruth beskjed om at hun sto på en liste over fanger som skulle overføres til fangeleire i Tyskland. Dette var skremmende nytt. Den 16.mars fikk hun beskjed om å gjøre seg klar for overflytting, men reisen gikk ikke til Tyskland, men tilbake igjen til Vollan fengsel. Notater gjort i hennes Fickdagbok 1944: Torsdag, 16.mars: Jeg får beskjed om å pakke mine saker, jeg skal sendes til Tyskland. All foriktighet til side: 1/2 time tok jeg avskjed med Dusan. Når treffes vi igjen? Jeg elsker deg, Dusan! Fredag, 17.mars: Kl.4 om morgenen til fredag gikk transporten til T.heim. Vedr. Ruth Lorentzens notater i hennes Fickdagbok 1944. Er den kjøpt i Sverige, og notatene skrevet etter ankomsten der? - Ex-Falstadfange Rolf Nevermo, uttalte i brev til Den kgl. norske legasjon ved ankenevnden i Stockholm, datert 3.januar 1945 om Ruth og hennes Falstad-opphold bl.a.: ...Jeg kan med sikkerhet uttale: at det i denne tiden, likesålitt som ellers, aldrig forekom noe slags angiveri blant fangene på Falstad. I den tiden jeg var der, fra 11 desember 1941 til 26 juli 1944... ...Når nu Ruth Lorentzen ber mig, ovenfor Dem, å bevitne at hun ikke optråtte som angiver i den tiden hun var på Falstad, så kan jeg med god samvittighet gjøre det. Men for sikkerhets skyll har jeg tilskrevet to andre fanger som var på Falstad i den tiden, og som nu er kommet hit til Sverige, og disse deler min mening om dette spørsmål...	Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
6506	Fangeopphold, Vollan. Fangenummer: 1483. Fra 22.oktober 1943 til 13.desember 1943 (Overført). Opplyst under Ruth Lorentzen Alstads avhør på den norske mottaksleiren på Kjesæter i Sverige 25.mai 1944: I hele denne første tiden på Vollan satt hun på en mørk enecelle - 1,3 x 2,5 meter - hvor vinduene var spjelket for, kun en liten benk med tynn halm-madrass full av lopper var det å ligge på, og i det ene hjørnet sto det en bøtte hvor hun skulle gjøre sitt fornødne. Ikke en eneste gang ble hun sluppet ut for lufting. Med begrenset mulighet for renslighet var de hygieniske forhold forferdelige for den unge Ruth. Hun fikk også brennkopper under oppholdet, men ble nektet enhver behandling. De tyske fangevokterne opptrådte stadig pøbelaktig overfor de kvinnelige fangene, og stilte seg utenfor celledøren og - fordrev tiden med lidderlig snakk. På sidecellen det første døgnet hadde det først vært en person som kalte seg Einar Lerfald. Han hadde vært mistenkelig nysgjerrig på henne, og hun hadde fortalt han hva hun satt der inne for, og at hun ikke hadde kjennskap til det hun var arrestert for. Da han ikke ville svare henne på spørsmål om hans situasjon, fattet hun mistanke om at han ikke var det han utga seg for. Senere skulle hun få vite at han hadde sittet på Falstad en stund, og at han under den tiden hadde angitt medfanger slik at de hadde blitt forhørt, torturert og sendt til leire i Tyskland. Senere kom en student ved navn Fredrik Brekke inn på nabocellen, som hadde vært i Sverige, men hadde kommet tilbake til Norge for å skyte Rinnan. Han hadde vært i forhør hos tyskerne, og så hadde han blitt plassert der under oppfordring fra tyskerne å snakke med henne. Senere så hun han igjen på Falstad, og mente at han hadde meldt seg inn i NS av overbevisning og søkt seg til Østfronten i tysk tjeneste. Under forhørene som etter hvert kom i gang ble hun beskyldt for oppbevaring av arbeiderungdomslagets arkiv, samt den meget alvorlige beskyldningen om deltakelse i attentatplaner mot Henry Rinnan. Av de - kommunistene - som hadde vært med på planene for et attentat mot Henry Rinnan, Øystein Langset og Wiggenkarene, var hele 8 stykker skutt. De 3 jentene som var blitt arrestert i forbindelse med samme sak var avhørte, Lisken Sørensen (hadde blitt sluppet fri) og Dagny Sveen (sendt til Grini). Hun selv hadde ikke fått noen dom i saken. Grunnen til at hun hadde blitt arrestert var at Langset selv hadde oppgitt en del navn fra arbeiderungdomslaget under hans forhør hos Rinnan & co.	Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
6507	Fangeopphold: Trondheim kretsfengsel avd. A (Vollan), fra 31.januar 1943 til 7.mai 1943. Deretter sendt til Tyskland.	Hugås, Minnor Jul (Minor Juel) (I5751)
6508	Fanget av vikingene og led martyrdøden.	av Wessex, Edmund (I12364)
6509	Far ? Kan far være Justits Raad Laers Pedersen Moss som blir begravet i Strømsø, Buskerud 21.mai 1742. Han skal være født omkring 1670-1675, sønn av trælasthandler paa Bragernes og senere også skipsreder Peder Sørensen Moss (1645-begravet 25.juni 1713, Bragernes) og Sara Nielsdatter (oktober 1649 - oktober 1692, Bragernes). Farfar og farmor ? Peder var sønn av handelsmann i Moss Søren Pedersen og Maren Samuelsdatter. Begge fra Moss. Sara var datter av Våle-fødte Niels Gundersøn (trelasthandler, kirkeverge og fattigforstander i Bragernes) og Elisabeth Lauritzdatter Holck (datter av Lauritz Iversen Holck og Karen Hansdatter Borge). De fikk barna: Søren (ca.1673-februar 1708), Lars (nevnt over), Niels (ca,1678-februar 1709), Maren (oktober 1682-desember 1745), Elisabeth (oktober 1684-mars 1772) og Anna Cathrine (mai 1689-august 1749). Kilde: Familien Elieson (Alf Collett 1881). Mor ? Mor er da Margrethe Norup, født ca.1680, død 1716 i Strømsø. Datter av Nils Matssøn Norup (borger i Strømsøe) og Magdalena Nilsdatter Berg. Magdalena (f.1662) var datter av Nils Nilsen Berg og Margarethe Falch. Søsken er da Peder Larsen Moss (senere adlet Mossencrone) (1703-1765), Magdalena Larsdatter Moss (ca.1710-1751) og Margrethe Moss (28.august 1715-30.oktober 1770, København).	Larsen Moss, Niels (I17161)
6510	Far Alexander beskriver Ragnhilds fødsel slik: Næste Aars Sommer, den 6te Juli, blev Marenjohanne Moder; medens jeg om Eftermiddagen paa Skolen sat beskjæftiget med Deeltagelsen i Charakteercensuren efter endt Hovedexamen, fik jeg et Iilbud om at hun havde født en velskabt, trivelig Datter, og da jeg naaede hjem, laa hun allerede med Barnet ved Siden begge i et efter Omstændighederne lykkeligt Velbefindende, uagtet Fødselen havde været temmelig haard. Smilende under Taarer lykønskede hun mig som Fader, og modtog igjen mine Lykønskninger, medens vi i Forening med hendes Forældre, der begge havde assisteret under Fødselen, nedbad Himlens Velsignelse over Barnet. Afkræftet som hun var, kunde hun ikke blive mæt af selv at betragte Barnet og at fremvise det for mig, og dog var det, ligesom hun led under Trykket af en Skuffelse, for hvilket hun endelig skaffede sig Luft, idet hun, slyngende Armene om min Hals, udbrød: Men du havde dog været endnu gladere, Alexander, hvis det havde været en Søn. Vel kunde jeg ikke nu fornægte det Ønske, som jeg herom i tidligere Samtaler med hende havde yttret, men hun beroligedes dog snart i denne Henseende ved mine Bemærkninger, der stemte saa vel med hendes egne Anskuelser, at det ikke sømmede sig for os herom at gaae i Rette med Gud, der baade altid havde været os saa god og nu havde ladet os føle Forældreglædens Velsignelse, og at vi, hvis han vilde skjænke oss flere Børn, vel ogsaa turde haabe at see opfyldt vort Ønske om at faae en Søn. Marenjohanne vilde nødig, at jeg skulde forlade hende den Aften; jeg udvirkede derfor Permission fra Skolen og blev siddende hos hende, indtil jeg fandt det raadeligst at fjerne mig for at skaffe hende Rolighed til Hvile og Søvn. Jeg ilede ud i Byen til Slægt og Venner, der alle mødte mig med Lykønskninger, men jeg havde ikke Ro til at opholde meg længe paa noget Sted udenfor Hjemmet, hvorhen jeg derfor snart igjen søgte tilbage og fandt Maren Johanne endnu søvnløs og begjærlig efter at modtage alle de Hilsener, jeg bragte hende, og at høre hvad Enhver havde sagt om det Passerede o.s.v.; for ikke at anstrænge hende for meget, maatte jeg fatte mig saa kort som muligt og dog bidrog maaske ogsaa denne Forstyrrelse sit til, at hun hele den første Nat ikke fikk Søvn, uagtet hendes Moder vaagede over hende og Barnet med den samme Kjærlighed, Agtpaagivenhed og Udholdenhed, som hun altid har offret sine Kjære og ikke mindst den Datter, der ved Beatas Død, var bleven hennes eneste. Da efter et Par Døgns Forløb Søvnen havde indfundet sig, gik Alt saa regelmæssigt og naturligt, som ønskes kunde; baade Moder og Barn kom sig synligt Dag for Dag, og ved Moderens Bryst indsugede Barnet den samme sunde og rigelige Næring, hvorpaa hun havde Overflod til alle sine Børn. For Enhver som selv har været Moder, og for Enhver, som har kjendt Marenjohanne og været Vidne til den opoffrende Kjærlighed, hvormed hun i Forhold til Alle, der stod hende nær, og vel meest til sine Børn ofte glemte det tilbørlige Hensyn til sig selv, vil det være overflødigt at skildre den Ømhed, hvormed hun pleiede sin Førstefødte og for Andres Læsning ere heller ikke disse Blade bestemte. Hjemmets Glæder havde faaet en ny Skjønhed for hende som for mig, og det lille uskyldige Væsen, der var bleven os anbetroet, havde knyttet det Kjærlighetsbaand, der allerede før forenede os, om muligt endnu fastere.	Brinchmann, Ragnhild "Brinchmann-Hansen" (I393)
6511	Far Batltzer Hemmingen Skonck? Hemming NN, han är måhända identisk med Hemming Eriksson som levde söndenfjelds i Norge 1613 och ägde del i Fäste och Gillsta i Hackås i Jämtland (Räfsten 1613, s.27). Barn: 1. NN Hemmingsen, omnämnd 1648. 2. Baltzer Skonck 1590-1648, föreståndare. Baltzer Hemmingsen Skonc eller Schuncke (son av Hemming NN), d. i Kristiania 1648 begr 14.mai. Byskrivare i Oslo 1622 (Herredagsdom 1622 30.juli). Hospitalsföreståndare i Gamlebyen. Efter hans död omtalas hans bror och omyndiga barn, at de tvende drenge Börn om mulig maatte forhjelpes hos godt folk at ærlaage deris ophold formedelst deris egen fattig vilkor, efter di morbrodereren udi Danmark det 3:die pigebarn have tagit til sig". Gift m NN, vars bror levde i Danmark (NPHT III, s.419). Axel Kielland har menat att Dorthea Baltzersdtr, fränka till Zacharias Joensen Skancke i Seljord, var en sannolik dotter av Baltzer Schonck (Kielland, s 216), hon bør ha varit född omkr 1590, medan Baltzer Sckoncks barn är födda omkr 1630-40, av vilket vi kan dra den slutledningen att han inte kan ha varit hennes far. Barn (Jonasen, J., NST XIV, s 279f): 1. Nicolaus Skonck, d i Kristiania 1654 begr 14.oktober. En skoleperson. 2. Adam Skonck, känd i Kristiania, Gamlebyen 1655.	Baltzersdatter Schanke, Dorothea (I11499)
6512	Far biskop Nils Glostrup f. ca 1570. Mor Anne Andersdatter Plathe ?	Lauritsdatter Glostrup, Karen (I2203)
6513	Far Christian Ditlev Hedegaard, 3.1.1700-13.7.1781, jurist. Født i Kbh. (Holmens), død i Odense, begravet sst. H. blev 1714 privat dimitteret til universitetet, 1715 baccalaureus, 1716 cand.teol., opgav et påbegyndt medicinsk studium til fordel for filosofi og jurisprudens som han studerede i Halle a. S. og Jena under mænd som Chr. Thomasius, N. H. Gundling og J. F. Buddeus og hjemkommet til Danmark på egen hånd. 1719 blev han volontør ved krigskancelliet, var 1723–26 mønsterskriver ved indrulleringen i Holsten, 1728–31 medlem af inkvisitionskommissionen ved Kbh.s toldbod, blev 1731 birkedommer ved rytterdistriktet i Fyn, fra 1746 tillige birkeskriver, 1742 dr.jur. med afhandlingen De eo, quod contradictorium videtur in jure danico (Om det som måtte forekomme modsigende i dansk ret), 1743, 1767 højesteretsadvokat, tog 1769 sin afsked som dommer. I sin selvbiografi meddeler H. selv at han tre gange, således 1770 ved højesteret, er blevet idømt mulkt pro meliori informatione, men subjektivt har der vistnok intet været at bebrejde ham. I adskillige af sine skrifter omtaler eller antyder H. den modgang han har lidt. H. var en velbegavet, altid studerende mand, på højde med sin tids dannelse, efter sønnen J. C. Hedegaards beretning var han dusbror med Holberg. Som forfatter var han meget frugtbar og har åbenbart haft lyst til at give sit besyv med også på områder der lå uden for hans faglige domæne. Han udtalte således sine tanker om en reformation af skolevæsenet, om moden m.m., skrev vers, forsøgte sig som skuespildigter – fx fragmentet Hovmod kommer for Fald (Iris og Hebe, juli 1808 64–79); i et brev af 27.8.1759 til P. F. Suhm fælder Benj. Dass den dom over H. at han - vel er en flittig, men ingen ret net og accurat Skribent. Et af H.s første større juridiske værker er Trifolium juridicum, bestaaende udi I. een kort Anviisning til at forene de Steder i den Danske Lov, som synes at være eller sige sig selv imod. II. Paaviisning til at finde Overensstemmelse imellem Guds og Kongens Lov. III. een Samling af gamle Danske Ordsprog. 1748 (nyt opl. 1766), som P. Kofod Ancher hædrede med en udførlig fortale; det efterfulgtes af en række dissertationer og mindre afhandlinger, Forsøg tilen dansk juridisk Dissertation i Anledning af Danske og Norske Lovens 1. Bogs 6. Cap. 1. Art. angaaende Voldgift, 1750 (3. opl. 1779) og elleve tilsvarende - forsøg - af strafferetligt og straffeprocessuelt indhold, 1753–63 (samtlige udkomne i 2. opl. 1769–74) o.a. Med Forsøg til en Tractat, angaaende den Danske Criminal-Ret, indeholdende den Siet te Bog af Kong Christian den Femtes Danske Lov, med Summarier, Paralleler og Anmærkninger, 1760 (2. opl. 1773) indledede H. sine egentlige brede kommentarer til Danske lov der efterhånden kom til at omfatte lovens 4. bog, søretten (1771), 3. – de Personers Ret der udgiøre den verdslige Stand (1774), 2. – Kirkeretten I–II, 1775 og 5. – Adkomst, Gods og Giceld, 1776. H. offentliggjorde 1764 en ny udgave af Andr. Hojers Juridiske Collegium saavidt den Danske og Norske Proces vedkommer og oversatte J. B. Dons' Academiske Forrelæsninger over den Danske og Norske Lov I-IV, 1780–81. Som juridisk skribent står H. ikke i første række, men hans arbejder har gjort god nytte og er i kraft af deres mængde og udførlighed et særsyn i hin magre litteraturperiode. Størst værd har vistnok hans Juridiskpractiske Anmærkninger til Danske og Norske Lov indeholdende adskillige merkværdige Tilfælde eller Spørgsmaal som ere forefaldne i eller uden Rettergang I-IV, 1764–67 (med to supplementsbind 1780) hvor hans praktiske erfaring har gjort sig gældende. Krigsråd 1734. Korresponderende medlem af landhusholdningsselskabet. H.s søn af andet ægteskab Johan Christian H. (1762–1831), kontorchef under generalitetet 1805–19, etatsråd, udgav Rescripter, Resolutioner og Collegialbreve, den danske Krigsmagt til Lands angaaende, fra Aaret 1801 til 1831-XIII, 1805–31 og Samling aftrykte Forordninger, Placater og Patenter etc. Landmilitair-Væsenet betræffende for Aarene 1670–1823 I–III. 1807–24 med forskellige registre, var en flittig bidragyder til datidens tidsskrifter, offentliggjorde en mængde småskrifter af forskellig art, digte, oversættelser m.m. H.s Fragment af en Reisebeskrivelse (Iris og Hebe, 1796) er under titlen Rejse fra Kiøbenhavn til Wejle Anno 1796 på ny udgivet 1918 med indledning og oplysninger af Julius Clausen. Familie: Forældre: Fyrbøder ved gehejmekonseilets bygning Andreas Christian H. og Anne Christensdatter. Gift 1. gang 6.2.1733 i Odense med Else Deichmann, født ca. 1688, død 14.10.1755 i Odense, d. af dr.med. Peter D. (født 1667) og Mette Rosenmeyer (ca. 1669–1757, gift 1. gang 1722 med vinhandler i Odense Valentin Erik Wichmann, død 1732). Gift 2. gang med Johanne Marie Kryssing, døbt 18.6.1739 i Odense, 19.4.1793 i Kbh. (Helligg.), d. af sognepræst ved Frue k. i Odense Peder K. (ca. 1700–44) og Else Brøchner (1702–77, gift 2. gang 1749 med købmand i Odense Mogens Faber, ca. 1708–93). Bibliografi: Selvbiografi i Kbh.s kgl. priv. adressecont.s jur., med. og oecon. tidender I, 1767 nr. 30 og 31. – Chr. L. Scheidt i Dänische Bibl. V, 1744 481–83. J. C. Hedegaard i Iris og Hebe, marts 1808 193–233; samme sst. juli s.å. 63–84. – Om J. C. Hedegaard: Jul. Clausen i H.s Reise fra Kbh. til Weile, 1918 VIII-XII. Frantz Dahl i Festskr. i anledn. af tohundrede års dagen for indførelsen af jur. eksamen ved Kbh.s univ., udg. E. Reitzel-Nielsen og C. Popp-Madsen, 1936 140f. Ditlev Tamm i Juristen og økonomen, 1978 107f.	Hedegaard, Johan Christian (I8231)
6514	Far er nevnt som Carl Schøy.	Carlsdatter Schøyen, Marte Maria "Aasen" (I6775)
6515	Far er nevnt som ungkar og murer Peder Hugaas og mor er pike Amalie Pedersen.	Hugaas, Petra Eline "Jacobsen" (I14205)
6516	Far grosserer Otto Stub Jervell (f. 26.april 1849, Molde, Møre og Romsdal - d. 17.desember 1887) og mor Valentine Marie f.Hansen (f. 8.januar 1855).	Jervell, Gudrun "Hoffmann" / "Hebb" (I8221)
6517	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I11281)
6518	Far het Johannes Kammermeyer.	Kammeyer, Carl Hendrik "Kammermeyer" (I17568)
6519	Far het William Kent.	Kent, George William (I7544)
6520	Far Lauritz Haaning var sogneprest i Vang/Valdres før han kom til Nesodden i 1776 og ble avsatt p.g.a. drukkenskap i 1778. Men Haaning fikk oppreisning senere.	Haaning, Elen Cathrine "Berner" / "Bye" (I11058)
6521	Far Mathias Hjorth har tittel coffardiecapitain når Peter Christian dåpes.	Hjorth, Peter Christian (I982)
6522	Far Ole Storrø. Dom.Misceric. Budal kirke. Døpt Ole Olsen Storøes sønn Ole. Faddere var Joen Hestflot og Ingrie Storøe. 1761 Dom: Miseric. Budal kirke: Konfirmert Lucia Olsdatter Storøe 15 år gammel. Dom: 17 p. Trin. 1762 Budal kirke: Døpt Ole Olsen Storøes datter Margret. Faddere Ole Hestflot og Marit Storøe. Begravet 3.advent 1773 Ole Olsen Storøe 56 år i Budal kirke.	Olsdatter Storrø, Siri "Bjerkenaas" / "Lillebudal" (I1532)
6523	Far Olof Larsson og mor Boel Olofsdottar.	Olsson, Christina (I16511)
6524	Far Oskar er syk og barna, bl.a. Karl er der for å hjelpe til hjemme hos dem. Klara skriver: ..Far er bedre, han har sovet godt inat, og smerterne har git sig noget, Doktoren var her igaaraftes og han sa at han var meget bedre, men han sa at de tok nok en tid før han blev helt bra, for dette er jo en saan langvarig sykdom før dem blir helt bra, og heldigvis saa er den jo ikke dødelig uten at de støter noget andet til, Doktoren sa at vi ikke skulde være ræd, for Far har et godt hjerte siger han, men jeg blir træt af at gaa trappen hele dagen, vi tenkte at flytte ham ned i Spisestuen men de vilde han ikke, han ligger nu paa Altanværelset, og der synes han at han har de bra.. Karl har vært og hjulpet til med å bytte på han, og med å få byttet på sengen. Søster Olga fikk ikke komme og hjelpe til med dette - men de er da umulig til at faa ham med paa, du vet da af far de maa da ingen fremmede komme nær ham, du vet da han er saa skjenert..	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
6525	Far skrev på sin facebook-side 24.august 2017: Da har verdens fineste prins Jesper kommet til verden. Kom kl. 00.33 i natt. Alt står bra til med alle sammen. Er kjempe stolt av både mor og sønn.	Misund, Jesper (I16133)
6526	Far står nevnt som Otto Hansøn. Faddere var: Margareta Rasmusdat, Boel Gaardman, Karen Offuisdat, H Jens Søffrensøn og Conrector Edward Edwardtsøn.	Ottosdatter Schreuder, Dorthea "Dauch" / "van Rechen" (I2539)
6527	Far står oppført som Andreas Christensen Berner.	Berner, Agde Dorothea (I11059)
6528	Far står oppgitt som Hans Johnsen, hvilket jo historien forteller er feil.	Møller, Anna Olava "Solberg" (I9230)
6529	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18891)
6530	Far var Amund Hansen Frogner.	Amundsen Frogner, Ole (I11723)
6531	Far var Anders Harkildsen Reistad, som var broren til hennes fostermor Rønnoug.	Andersdatter Reistad, Rønnoug "Stene" (I25663)
6532	Far var Andreas Mattson (f.3.januar 1805 i Kalmer, Sverige, d.25.april 1852 på Lillegården på Sundnes) og mor var Ingeborg Anna Lindeberg (f.20.oktober i Trondheim, d.14.juni 1881 på Ner-Hjulstad).	Mathson, Oline Amalie "Hjulstad" (I3940)
6533	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6791)
6534	Far var borger og smed (Schmiedmeister) Johann Christian Vorass og mor var Catharine Fredericka.	Vorass, Georg Johann Karl (I10125)
6535	Far var borgermester i Trondheim Lauritz Bastiansen Stabel, mor var Susanna Pedersdatter Krabbe. Søsken: Peder, f. omkr. 1651, muligens den Peiter Laurensen Stapel von Drontem som var i Amsterdam i 1670. Laurits, f. omkr. 1653, d. 1689 i Meldal. Anders, f. omkr. 1654, d. 26.mars 1716 i Ed sogn i Sverige hvor han visstnok var kaptein, gift med Gunilla Tunwoll. Christopher, f. omkr. 1656, løytnant. Ole, f. omkr. 1658. Aasille, f. omkr. 1660. Hans, f. omkr. 1663. Kirsten, f. omkr. 1666. Karen, f. omkr. 1668.	Lauritsdatter Stabel, Susanne "Schive" / "Mechlenborg" (I8375)
6536	Far var Cornelius Müller fra Eilandsførd, som kom til Trondheim som skipsfører, og som senere ble kjøpmann. Mor var Ingeborg Larsdatter Ross.	Müller, Lorentz (I14832)
6537	Far var dampskipsmaskinist Niclas Robert Stevenson og Hanna M. Antonsdatter.	Stevenson, Nikoline Florence Mathilde "Brinchmann" (I6196)
6538	Far var enten hertug Mieszko 3. av Storpolen eller Knud 3. den femte, konge av Danmark.	av Polen, Judith (Jutta) (I4400)
6539	Far var farver Svend Nilsen.	Nilsen, Kristine Sofie "Reitan" (I12449)
6540	Far var gartner Ole Hansen	Hansen, Henrik Reinhardt "Brinchmann-Hansen" (I396)
6541	Far var garver og bryggerieier Ole Nielsen Forseth og Lovise Augusta Hj?ring.	Forseth, Julie Marie "Hoff" (I12655)
6542	Far var gruvearbeider Einar Halvorsen Flaaen og mor var Grethe Johannesdatter. Under folketellingen i 1865 er familien registrert på Høibakken i Reipa, Øvre Alten Eiby. Enar er da logerende og Brændehugger, 41 år gammel og født i Sundalen. Hustru Grethe er 28 år og født i Alta. I Alta er også barna født: Lars 8 år, Hans 5 år og Johan 1 år.	Einarsen, Anna "Hugaas" (I1165)
6543	Far var Gunder/Gunnar Larsen på Lannem, født Hågå. Mor var Bergete Jonsdatter Ulekleiv.	Gundersdatter Lannem, Aagot (I10815)
6544	Far var husmann Ole Kristensen og Hustru Ingeborg Olsdatter på Tveteje.	Olsdatter Tvedteie, Ingeborg "Lund" (I17579)
6545	Far var inderst Nicolai Larsen, og mor var Helle Andrea Hansdatter af Kaupang.	Larsen, Oleane Mathilde "Johansen" (I11238)
6546	Far var Jens Bruemsplass.	Jensdatter Dønnumsplass, Ane (I15857)
6547	Far var Joachim Christian Franz.	Franz, Adolphine Louise Juliane "Zinow" (I10140)
6548	Far var Joachim Daniel Kreyenbring	Kreyenbring, Johan Heinrich Friedrich (I10327)
6549	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17185)
6550	Far var Johan Hansen Kaaby og mor var Gjertrud Hansdatter Holm.	Kaaby, Dorothea Margrethe "Irgens" (I14551)