Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 6,601 to 6,650 of 17,427
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 6601 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5212)
|
| 6602 | Far: Lorentz Erichssen Mor: Hierttrue Susanna Svensdr Birth Date: 02 Mar 1798 Christening Date: 11 Mar 1798 Recorded in : Trondheim, Sor-Trondelag, Norway Collection: Vor Frue; Den Norske Kirke Source: FHL Film 126832 Dates: 1774-1821 DATE FROM 1774 TO 1821 | Lorentzen, Lars (I5317)
|
| 6603 | Far: Morten Paulsen. | Paulsen, Wilhelmine Sophie (Wilhelmine Sofie) "Hiorth" (I14344)
|
| 6604 | Far: Moses Sivertsen. | Sivertsen, Beret Marie Worm "Møller" (I2657)
|
| 6605 | Far: Peder Kr. Falchenberg. | Falchenberg, Marie "Møller" (I23226)
|
| 6606 | Far: Sjømann Johannes Finne Brun, f.9.november 1811. Mor: Marith Jørgensdatter Øyen, f.1808. | Brun, Julie Fredrikke Marie "Møller" (I11324)
|
| 6607 | Far: Sjønne Hegli, f.ca.1600 | Sjønnesdatter Hegli, NN "Gangfløt" (I12156)
|
| 6608 | Faren Alex skrev 5.desember 1952 at Marit hadde begynt på Revmatismesykehuset i Oslo. | Brinchmann, Marit "Halvorsen" / "Kleiberg" (I1114)
|
| 6609 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1118)
|
| 6610 | Faren Alex, skrev 2.mars 1950 at Marit var formann i Bodø gymnasiesamfund, hvor hun blant annet var travelt opptatt med å skaffe foredragsholdere etc. I tillegg var hun medredaktør i en skoleavisen Vox populi. | Brinchmann, Marit "Halvorsen" / "Kleiberg" (I1114)
|
| 6611 | Faren Anders Torstenssøn overtok Østre Grefsen ved skjøte 29.mai 1684 fra svigermoren Anna Haagensdatter. Etter hans død ble gården ved skiftet 15.oktober 1731 delt mellom barna, hvorved sønnene Torsten, Hans, Halvor og Lars Anderssønner hver fikk 4 lispund, og døtrene Ingeborg Andersdatter (gift 1.gang med Jacob Olssøn Smestad og 2.gang med Ole Madssøn Smestad) og Anna Andersdatter (gift med Lars Jacobssøn Oxhoved) hver fikk 2 lispund. Den eldste sønnen Torsten Anderssøn Grefsen samlet etterhånden det meste av gården på sin hånd. Den andre halvdelen Mellom-Grefsen ble benefisert Kristianias sogneprest. Fra nå av ble denne siste delen kalt Præste-Grefsen. Torsten levde midlertid ikke lenge etter at han hadde samlet Østre Grefsen. Ved skiftebrev av 30.oktober 1754 ble gården overlatt til hans sønn Anders Torstensen d.y. som fikk sin mors, sine brødres og sin søsters skjøte, slik at han også eide hele Østre Grefsen. Ved kjøpekontrakt 13.november 1776, skjøte 5.desember 1778, solgte han gården videre til assessor Peder Vogt Krefting. | Andersen Grefsen, Torsten (Tosten) (I11611)
|
| 6612 | Faren bakersvend Peter Andreas Haugan står nevnt som gift ved Kjells fødsel, men ikke med Kjells mor Ingeleiv. | Haugan, Kjell (I900)
|
| 6613 | Faren døde før Ginas fødsel, hvorpå hun med familien (mor, søster og broren Fredrik) flyttet til farens hjemsted Karmøy. | Krog, Jørgine Anna Sverdrup (I11564)
|
| 6614 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I24999)
|
| 6615 | Faren er her nevnt som fisker. Kristendomkunnskapen hennes er Meget God. Koppervaksinert 13.august 1868. | Lorentzen, Laura Gjertine "Larsen" (I502)
|
| 6616 | Faren er nevnt som fisker Fredrik Christian Lorentzen. Fred ble altså oppkalt etter sin far. | Lorentzen, Fredrik Christian "Fred" (I505)
|
| 6617 | Faren er nevt som fisker Fredrik Christian Lorentzen. | Lorentzen, Johan Sophus Munch "Sofus" (I504)
|
| 6618 | Faren er ved dåpen til Anders benevnt som Kristen Kristoffersn Digerudeie (Hethøl lå under Digerud). | Christensen Hethøl, Anders (I11083)
|
| 6619 | Faren fikk ordnet en privat latinskole på Oppdal, på prestegården, hvor ikke bare hans sønner, men også mange flere fikk sin forberedende akademiske undervisning. Fra 1678, og minst 5 år framover, var Anders' onkel magister Peder Bernhoft, lærer ved skolen. Elevenes antall var da 15, hvorav flere dimitterte. Fra 1684 til 1685 underviste Anders selv samme sted - med muligst Flittighed. Kilder: Sml. Erlandsen, s. 170. Worms og Nyrups L. Lex. F.E. Hundrup: Lærerstanden ved de lærde skoler i Nakskov, Nysted og Rønne (side 48-54). 25.mai 1687: Anders H Bernhoft takker Jens Bircherod... anbefaler sin fetter Anders Borch, dennes bror Alexander... til ham. Opdals prestegjeld i Norge. 1693: Andreas Jani Borrichius avla ed som kapellan 22.mars 1693. Stedet er ikke anført, men i originalprotokollen er tilført med biskopens hånd: Aggers. | Hansen Bernhoft, Anders (I1907)
|
| 6620 | Faren Fredrik Hiorth knyttet i stor grad sin - maskinforretning - til import og salg av biler. ...Hiorth knyttet til seg forbindelser med bilfabrikanter så vel i Europa som i Amerika der han bestilte de første dampbilene. En slik liten dampvogn av merket Locomobile fikk han hjem om høsten neste år. Lekende lett var denne vognen å manøvrere, og den strøk oppover den gamle Frognersetervei som en røyk... Husets datter, Tekla Hiorth, var selvskreven som den første norske kvinnelige billist, hun satte seg bak rattet første gang allerede i 1902: Det finnes ikke mange mennesker som har kjørt bil i et så langt tidsrom og sikkert ingen kvinner. Og slik som hun fremdeles kjører! Nei - vi tør ikke en gang gjengi det utrykk hennes bror brukte, skrev automobilforbundet i 1951. | Hiorth, Thekla "Campbell" (I9777)
|
| 6621 | Faren Ingebrigt Arntsen Hugaas døde trolig i april 1791. Skiftebrev etter han der Hugaas 1 øre 9 marklag er utlagt til sønnen Arnt Ingebrigtsen for 116 riksdaler, er datert 3.mai og tinglyst 29.juli 1791. Panteobligasjon fra Arnt Ingebrigtsen Hugaas til stefaren Peder Arntsen Hugaas for 300 riksdaler 33 skilling 1.prioritets pant i Hugaas 407, 1 øre 9 marklag. Datert 30.mars 1813, tinglyst 3.desember 1804. Avl. 3.februar 1825. Skjøte fra Peder Arntsen Hugaas til stesønnen Arnt Ingebrigtsen Hugaas på Hugaas 407, 1 øre 9 marklag, før 1000 riksdaler. D.Cour. Datert 4.november, og tinglyst 4.desember 1811. Kårbrev datert likeså. 1816 sølvskatt til Norges Bank 25 sølv specier. I 1825 var folketallet på Hugaas 7 husfolk og 3 tjenere. Dessuten hadde de 2 hester, 11 kuer og ungdyr, 12 sauer og 1 gris på gården. Obligasjon fra Arnt Ingebrigtsen Hugaas til Jens Jensen Fossum for 300 speciedaler, pantsettes Hugaas 407, 1 øre 9 marklag. Datert og tinglyst 3.februar 1825. Transp. til Jens Jensen lodgaarden, datert 8.januar, tinglyst 23.februar 1827. Avl. 20.september 1827. Kvittert 30.juli 1827. I en obligasjon fra Arnt Ingebrigtsen Hugaas til Bernt Nielsen Frøset, pantsettes Hugaas, matrikkelnummer 407, for 300 speciedaler. Gårdsnummer 57, bruksnummer 1, løpenummer 106 a. Denne tinglyst 20.september, og datert 25.september 1827. I 1835 var der fortsatt 7 husfolk og 3 tjenere, i tillegg var der nå 7 husmannsfolk og 1 inderst / fattiglem. Dette året var det 2 hester, 12 kuer og ungdyr, 12 sauer og 1 gris. Avlingene dette året var 1/8 tønne rug, 1 1/8 tønne bygg, 5 tønner blandingskorn og 2 1/4 tønne poteter. Ifølge Branntakstkommisjonen 1842 sto følgende hus på Hugaas: Hovedbygningen bestående av 2 stuer og 1 sidekammer: 350 speciedaler. Fjøset med høylem: 180 spd. Småfehuset: 35 spd. Hestestallen med høybod: 30 spd. Kornladen med underhus: 120 spd. Gammelstallen: 20 spd. Det søndre stabbur: 25 spd. Det nordre stabbur: 10 spd. Størhuset med tilføyd vedbod: 13 spd. Melkeboden: 3 spd. I alt 786 speciedaler, redusert med 1/3 til 524 spd. Rundt disse tider ble Hugaaslien, senere kalt Solberglien, gitt bort som faddergave til Gjerdet på Nord-Solberg ifølge tradisjonen. I 1845 var det 12 husfolk, 1 tjener og 4 husmannsfolk på Hugaas. Avlingene i 1845 var på 1 tønne bygg, 6 tønner blandingskorn og 3 tønner poteter. Deling og skyldsetting der løpenummer 106, Hugaas, er fradelt det halve. Solgt til Ole Anfindsen Vagnild. Løpenummer 106 b av skyld 1 daler 2 ort 18 skilling. Arnt Ingebrigtsen Hugaas sitter igjen med løpenummer 106 a skyld 1 daler 3 ort 11 skilling. Datert 22.oktober 1851. Tinglyst 5.februar året etter. Ole Vagnild kjøpte halve gården i 1852. Han og kona Siri var barnløse. Deling og skyldsetting der løpenummer 106 er fradelt det halve, solgt til Ole Anfindsen Vagnild, løpenummer 106 b av skyld 1 daler 2 ort 18 skilling. Arnt Ingebrigtsen sitter igjen med løpenummer 106 a skyld 1 daler 3 ort 11 skilling. Datert 22.oktober 1851. Tinglyst 5.februar 1852. Ditto deling mellom løpenummer 106 a og c. Datert 27.januar, tinglyst og avheimlet 5.februar 1853. Skjøte fra Arnt Ingebrigtsen til Ole Anfindsen Vagnild for 850 speciedaler m.m. er datert og tinglyst 6.desember 1852. Det er nevnt en gammel sætervold beliggende inden i et Eiendommen tilhørende Engeslette. Fra delingsforretningen er både Sætervoll og engeslætt full eiendom til gården. I 1865 var der 8 husfolk, 2 tjenere, 7 husmannsfolk og 7 inderster, samt 2 hester, 13 kuer og ungdyr, 32 sauer og 2 griser på de to Hugaas-gårdene. Dette året var avlingene 1 1/2 tønne bygg, en tønneblandingskorn, 3 tønner havre og 12 tønner poteter. Dette gjelder for to brukere. I 1867 var tallene; 2 hester, 13 kuer, 1 ungdyr, 22 sauer og 2 griser. Avlingene var på 12 mark rug, 2 1/4 tønne bygg, 4 tønner blandingskorn, 7 tønner poteter, 4 lod nepe, 24 bismerpund lin og 2267 vog høy. Også dette for to brukere. | Ingebrigtsen Hugås, Arnt "Hugaas" (I1404)
|
| 6622 | Faren Klotar 2 hadde styrt alene over frankerne siden 613, og Dagobert ble konge av Austrasia da hennes uavhengige adelsmenn krevde en egen konge. I 623 innsatte Klotar sin egen sønn Dagobert som konge over Austrasia. | av Franken, Dagobert "Dagobert 1" (I12009)
|
| 6623 | Faren Ola Taraldsen satt med gården i 1715, men i 1723 er trolig han død, for skylden er byttet mellom Alv Gunnulvsen (gift med enken etter Ola) og sønnen Jon Olsen med 1,5 tønne hver. Det ser ut som gården er byttet mellom disse 2, for i 1730 er det sagt at på skyldparten til Alv og Guro, kunne de fø 6 storfe og 8 småfe og så 2 tønner og høste 9 tønner. Jon og Helge fødde 1 hest, 7 storfe og 7 småfe på sin part. I skiftet etter moren Guro Jonsdatter i 1733 fikk hennes enkemann og disse av hennes barn arv: Jon Alvsen, Tarald, Ola, Liv (gift med Tov Høljesen Rollag), Birgit (gift med enkemann Torstein Torsteinsen Tveito) og Astrid (gift med Jon Persen). Jordegods 1,5 tønne som Guro arvet etter Ola i 1717. Brødrene Jon og Tarald satt nå i mange år med hver sin 1,5 tønne, men i 1745 er Jon skrevet for hele skylden på 3 tønner. Ved skiftet etter Helge i 1762 var disse barna nevnt: Ola (gift 1765 med Gro Olsdatter Mæland), Hølje (i kongens tjeneste i Køpenhavn, fra Bøen i Tuddal), Tov (gift med enke Gunhild Kjetilsdatter Grønskei, så Møli, kom til Sauland), Margit (gift med Jon Olsen Berge-Blomhaugen), Åsne (gift med Ola Knutsen fra nord Bjørtuft), Guro (gift 1762 med Jon Olsen Vemork) og Jon (døde ugift i 1804). Det var et godt bo: Det var 1.275 riksdaler til bytte. Jordegods 3 tønner, verdsatt til 360 riksdaler. Året etter var det skifte etter Jon, men da var det bare halve skylden. | Olsen Dale, Jon (I18079)
|
| 6624 | Faren Peder Olsen Homb, sønn av Ole Olsen og Sigri Narvesdatter på Homb, lyste i 1705 pengemangel med hensyn til Nerløs for å bevare sin odelsrett til gården. Det samme gjorde dragon fra Aker Knud Nielsen i 1714, som oppga Ole Alfsen Tronderud på Gran, som hadde pantsatt Nerløs, var morfar av hans mor. Svend Reersens arvinger avsto imidlertid i 1714 sitt pantegods i Nerløs til Peder Olsens sønn Erik. Det dreide seg i alt om 20 lispund. Det fikk en lykkelig slutt da Knud Svendsen Nerløs' datter Anne i 1716 giftet seg med Erik Pedersen Homb. I 1718-1719 ble en sag oppført på Nerløs' grunn. Fra begynnelsen av 1720-årene følger noen erklæringer at oppsitterne på Nerløs, Nårum og Hasval hadde denne sagen felles. Sagen omtales også i matrikkelen av 1723. I 1723 er Nerløs fremdeles gjestgivergård. Om jorden blir det opplyst at den var skarplendt, og udseden besto av 4 skjepper bygg. Av dyr på gården var det 3 hester, 16 naut, 12 sauer og 12 geiter. Skogen var til husfornødenhet. Det var også 1 husmann på gårdens grunn, som sådde 6 skjepper og holdt 3 naut. Brunseteren, som ble brukt til gården, lå i Vardal. Det kunne avles 12-16 små vinterlass her. Erik Nerløs var i 1738 med på å felle en bjørn! Knud Svendsen Nerløs døde i 1740, som boende på Nerløs, og i 1743 skjøtet hans gjenlevende barn sine parter (8 skinn) i engelandet Kluke til svogeren Erik Pedersen. Sønnen Peder Eriksen fikk i 1764 skjøte av faren på Nerløs med Kluke og Brunseteren (med skyld 2 skinn) for 600 riksdaler pluss livøre til foreldrene. Allerede 3 dager etter overdro imidlertid den nye eieren gården m.m. til svogeren Peder Pedersen Askvik for 1.950 riksdaler. Peder Eriksen overtok i stedet Søndre Hvalby, som svogeren hadde kjøpt året før. | Pedersen Homb, Erik "Nerløs" (I24241)
|
| 6625 | Faren skriver i et brev til sin søster Ruth Zinow i Chicago høsten 1934: P.t. Hommelvik 29/8-34. Kjære søster og Svoger. Jeg er idag en tur som du ser i Hommelvik... ...av de andre av mine barn er det kun Rigmor som vil lese hun går nu i 2den middel og vil svert gjerne ta artium for å bli lærerinde; men jeg tror ikke jeg greier det for du forstår det koster endel, men tiden kan jo forbedres om 2 år til den tid. Jeg har nu været hjemme hos far og mor og hos dem får atskillig som sparer mig for utgifter. Jeg har fåt mig en grå dress og hat og tobakspipe så jeg har helt utstyr. så jeg slipper å kjøpe og penge spart er penge tjent.... Farmor Klara nevner Rigmor i et brev datert 5.februar 1936: Hun skriver at alle barna (til sønnen Karl) - er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, .. og Rigmor tredie aaret paa middelskolen.. | Lorentzen, Rigmor "Hegle" (I44)
|
| 6626 | Faren Svend overtok Langeli samme året som han giftet seg, dvs 1739. Svend døde i 1763, og i 1769 overtok eldstesønnen Clemet gården. Clemet selger den til svogeren Markus Hansen Sigtun i 1770. | Svendsen Langlie, Clemet "Biercke"/"Næs" (I9329)
|
| 6627 | Faren til Eli, Elling Arntsen, ble løst ut som låneyter i Moen som medgift da Jon og Eli giftet seg første søndag etter påske 1788 og flyttet inn i Sørgården. Foreldrene til Jon, Ole Eriksen og Kjersti Larsdatter, ble derfor sittende uten noen spesifisert kårytelse og ble eldgamle folk. Jon og broren Lars delte Moen mellom seg. Jon hadde Sørgården, og Lars Nordgården. Det var Jon Olsen som tok Langseter i bruk, slo opp markeng og satte opp Skjeftliløa nær vollstøet. Fra den tid hadde også gården sikre avlinger i Fløtslåtten, både til løe og stak. Med vollhøyet var det år om annet både 12 og 14 vinterlass. Under folketellingen i 1801 er følgende nevnt under Sør Moen: 40-årige Huusbonde, bonde og gaardbeboer og landeværn John Olsen og hans kone Ellie Ellingsdatter, 43 år. Barna: Ole Jonsen 13 år. Elling Jonsen 10 år. Erik Jonsen 2 år. Kierstie Jonsdatter 8 år. Marit Jonsdatter 2 år. Dessuten nyter Ole Eriksen, 74 år gammel, og hustru Kierstie Larsdatter, 68 år gammel, kår i gården. Deres ugifte 27-årige datter, og Oles søster, Marit Olsdatter bodde også her. Av en kongelig gave i 1803 til de mest trengende erholdt Jon Olsen Moe: 5 riksdaler til kjøp av såkorn. Og i - storkleinåret - 1812 som lån hele 30 daler. Av faren Ole Erichsen Sørmoe får Jon Olsen som almisse en daler i 1804. I 1813, - likjgoåret - får de 9 i husstanden på Sørmoe 1/4 tønne sild og en vog fisk. Året etter en tildeling av 1/2 tønne havre. Det var odelsgutten Ole Jonsen som i 1830 overtok farsgården Sør-Moen. | Olsen Krigsvold, Jon (Joen) "Moen" (I1183)
|
| 6628 | Faren, Carl Christensen, overdro Vestre Sogn til Christen ved skjøte 26.september 1833. Etter Christens død ble gården på skifte 23.mai 1840 utlagt til enken Christine Jonsdatter, som igjen ved skjøte 1.juli 1847 overdro gården til sønnen, garvermester Carl Sogn. Fra han gikk gården over til hans søsken Lars, Jochum, Torstine, Emilie Karoline og Haagine Mallina ved skjøte 22.juni 1883. Bare 4 år etter var gården ervervet av Peton Ihle ved skjøte 13.juni 1887. | Carlsen Sogn, Christen (I24891)
|
| 6629 | Faren, Friederich Hoffmann, kjøpte i 1760 opp Jonstrup Vandmølle for å bygge en ny klesfabrikk, drevet av elvens vannkraft, samt mulighetene for bruk av billigere arbeidskraft enn i byen. Medvirkende til flyttingen var også garnets kvalitet. På landet kunne Hoffmann kjøpe ull fra Statens Magasin og få det spunnet lokalt. Allerede før flyttingen hadde han forberedt spinneriskoler, hvor spinnerimestre kunne undervise piker og kvinner i å karte og spinne ull. Fabrikken skulle ha 20 vevemaskiner. Selve byggingen lå lenge stille, men i 1772 kom byggingen av 5 store bygninger i gang. Fra Hoffmanns fabrikk i København kom arbeidere og funksjonærer, vandrende via Frederiksborgvei, over Kollekolle til Jonstrup. Det var særlig tyske, ugifte arbeidere, som bodde i sovesaler, og senere kom det til både kro, bryggeri, brenneri og bakeri. På det Militære Varedepot ble klær sydd til uniformer med rødt stoff til uniformskjolene, og hvitt til undermunderingen (bukser og vester/carnisol). Uniformene, som bl.a. ble brukt av 2.sjællandske rytterregiment, var godkjent av kongen selv. Etableringen var lånefinansiert, og fabrikken skulle stå ferdig 1.oktober 1776. Dette målet nådde ikke Hoffmann, så fabrikken ble kort før denne datoen overdratt til staten. Ved kongelig resolusjon 8.juli 1777 overdro staten fabrikken til den rike storkjøpmann, skipsreder og kongelig hoffagent Abraham Schneider, som straks ansatte Friederich Hoffmanns sønn, Garmann, som daglig leder av fabrikken. Av kongens kasse fikk Garmann Hoffmann anvist 50.000 riksdaler til oppførelse av nye og istandsettelse av gamle bygninger. Schneider opptok også ytterligere lån til dette formålet. De fikk atter fabrikken i gang. Men... Natten mellom 29. og 30.september 1778 brant de fleste av fabrikkbygningene ned til grunnen. En gjenoppførelse ble straks påbegynt, og i 1781 kunne nye de nye bygningene tas i bruk, deriblandt hovedbygningen - Jonstrupgaard. I 1783 ble Danmark rammet av en stor handelskrise, og skipsreder Schneider gikk konkurs. Fabrikken ble lagt ut på auksjon, men ingen bud kom. I 1786 ble det besluttet at - der skulle være kattuntryk på Jonstrup foruden klædefabrikation - og melmøllen ble ombyggget til spinneri. Etter Garmann Hoffmanns død ble fabrikken i 1797 overtatt av J.J. Branner. Kilder: Danskernes Historie Online. Årskrift utgitt av Historisk forening for Værløse kommune 1969. https://www.historiesten.dk/1760-kgl-ulden-manufaktur/ | Hoffmann, Friederich Garmann (I8204)
|
| 6630 | Faren, Jochum Larssøn, overdro Østre Voksen ved skjøte 21.oktober 1794 til Lars Jochumssøn. Lars ble dermed eneeier av hele Voksen. Lars hadde tidligere fått kjøpt gårdpartene i Vestre Voksen ved skjøter 30.april 1762 og 24.august 1768 av sin tante Annas nye ektemann Stener Hanssøn Sogn. Lars Jochumsen delte gården ved deleforretning 22.juli 1800 mellom sine 2 sønner, Jon og Lars Larsønner. Jon Larssøn overtok Østre Voksen ifølge skjøte datert 17.august 1801. Jon solgte ved skjøte 9.november 1824 igjen Østre Voksen til sin sønn Johannes Jonssøn. | Jochumsen Woxen, Lars (I24809)
|
| 6631 | Faren, Mogens Holmen, var gårdeier og bruker på Holmen, samt lensmann i Aker, og døde omkring 1645. Mogens hadde 3 sønner og 1 datter. Etter hans død ble enken Anne Holmen sittende med gården inntil denne ved skifte 10.oktober 1647 ble delt mellom deres 3 sønner. Den eldste, Gunder Mogenssen Fornebo, hadde allerede i 1647 tilpantet seg 1 fjerding i gården av Hans Økeren. I 1651 oppføres han som eier av 17,5 lispund i Holmen, foruten parter i Oppen og Enger. Den andre sønnen, Haagen Mogensen Schøyen, arvet 12,5 lispund i Holmen, samt likeledes deler i Oppen og Enger. Den yngste sønnen, Jørgen Mogensen Holmen, fikk 1/2 skippund i Holmen, samt 3,5 fjerding i Enger. Han overtok også bruken av Holmen, og ble også lensmann i Aker. Datteren giftet seg med Bjørn Woxen som var den andre selveiende bonde som betalte skatt av egen grunn i 1620. Gunders eldste sønn, Hans Gundersen Øverland, løste ut sine søsken så han ved sin død i 1687 eide de 17,5 lispund som faren hadde hatt. Ved skiftet 2.august 1687 fikk enken, Anne Christophersdatter, utlagt 6 1/4 lispund og deres eneste barn, datteren Marte Hansdatter, de øvrige 11 1/4 lispund. Anne Christophersdatter giftet seg igjen og hennes nye ektefelle, Peder Jensen Øverland, fikk hennes part, og solgte ved skjøte 26.mai 1699 sin part til rittmester Johan Georg Treubler, som også fikk kjøpt Marte Hansdatters part, fra hennes formynder, ved skjøte 9.november 1701, og eide dermed hele Holmen. Imidlertid ble det anlagt odelssak mot rittmesteren av Marte Hansdatters ektemann Even Haagensen Frøen. Ved underrettsdom av 18.april 1708, stadfestet ved lagtingsdom 27.juni 1708 og ved overhoffrettsdom av 14.februar 1709 ble Even Haagensen, på sin hustrus vegne, kjent berettiget til å løse inn de 11 1/4 lispund mot å betale 936 riksdaler. Allerede ved skjøte 23.juli 1707 hadde Even Haagensen kjøpt de 6 1/4 lispund av Peder Jensen Øverland, som denne hadde fått av sin hustru, men som tidligere nevn var solgt til Treubler. Ved transport av 22.august 1704 hadde Peder Øverland nemlig fått skjøtet på denne parten tilbake. Etter dommen solgte endelig rittnester Treubler også resten av gården (1 skippund 2,5 lispund) ved skjøte 3.oktober 1709 til Even Haagensen, som dermed hadde samlet Holmen på sin hånd. | Mogensen Holmen, Gunder "Fornebu" (I15795)
|
| 6632 | Faren, Mogens Holmen, var gårdeier og bruker på Holmen, samt lensmann i Aker, og døde omkring 1645. Mogens hadde 3 sønner og 1 datter. Etter hans død ble enken Anne Holmen sittende med gården inntil denne ved skifte 10.oktober 1647 ble delt mellom deres 3 sønner. Den eldste, Gunder Mogenssen Fornebo, hadde allerede i 1647 tilpantet seg 1 fjerding i gården av Hans Økeren. I 1651 oppføres han som eier av 17,5 lispund i Holmen, foruten parter i Oppen og Enger. Den andre sønnen, Haagen Mogensen Schøyen, arvet 12,5 lispund i Holmen, samt likeledes deler i Oppen og Enger. Den yngste sønnen, Jørgen Mogensen Holmen, fikk 1/2 skippund i Holmen, samt 3,5 fjerding i Enger. Han overtok også bruken av Holmen, og ble også lensmann i Aker. Datteren giftet seg med Bjørn Woxen som var den andre selveiende bonde som betalte skatt av egen grunn i 1620. Haagens del i Holmen ble etter hans død i 1676 delt mellom hans 3 døtre. Ved skjøte 13.august 1694 solgte disse sine parter til rittmester Johan Georg Treubler, som bosatte seg på Holmen. | Mogensen Holmen, Haagen "Schøyen" (I15800)
|
| 6633 | Faren, Mogens Holmen, var gårdeier og bruker på Holmen, samt lensmann i Aker, og døde omkring 1645. Mogens hadde 3 sønner og 1 datter. Etter hans død ble enken Anne Holmen sittende med gården inntil denne ved skifte 10.oktober 1647 ble delt mellom deres 3 sønner. Den eldste, Gunder Mogenssen Fornebo, hadde allerede i 1647 tilpantet seg 1 fjerding i gården av Hans Økeren. I 1651 oppføres han som eier av 17,5 lispund i Holmen, foruten parter i Oppen og Enger. Den andre sønnen, Haagen Mogensen Schøyen, arvet 12,5 lispund i Holmen, samt likeledes deler i Oppen og Enger. Den yngste sønnen, Jørgen Mogensen Holmen, fikk 1/2 skippund i Holmen, samt 3,5 fjerding i Enger. Han overtok også bruken av Holmen, og ble også lensmann i Aker. Datteren giftet seg med Bjørn Woxen som var den andre selveiende bonde som betalte skatt av egen grunn i 1620. Jørgens 10 lispund i Holmen gikk etter hans død ved skiftet 17.november 1686 over til sønnen Ole Jørgensen Holmen, som fikk 6 2/3 lispund, og datteren Anne Jørgensdatter barn i ekteskapet med Jens Andersen Tåsen (Hans og Anne), som tilsammen fikk 3 1/3 lispund. Ved skjøte 27.november 1694 solgte disse arvingene sine parter til rittmester Johan Georg Treubler. | Mogensen Holmen, Jørgen (I15801)
|
| 6634 | Faren, Peter Arentz, skriver: en Søndag, blev formedelst svaghet første juledag døpt av meg selv, døde få dager etter fødselen nemlig på nytårsdag om morgenen ved 9 slet udihendes alders 13de dag. Gud forlene hende med alle Guds (børn) en gledelig opstandelse for Christi skyld. | Petersdatter Arentz, Berete (I1963)
|
| 6635 | Faren, Thore Sivertsen, fikk skjøte på Grandan i 1762 fra Bakke klostereiendom på 2 spann 1 øre med bygsel, og i 1767 kongeskjøte på 1 øre 2 marklag, og eide da 2 spann 2 øre 2 marklag med bygsel over hele gården. Den 1.desember samme året solgte faren halvparten av gården til Siverts bror Peder for 251 riksdaler. I 1769 kjøpte løytnant Jacob Matheson Schultz gården av Thore og Peder for 582 riksdaler. Denne handelen må ha blitt omgjort, eller de har gjenkjøpt gården, for i matrikkelen fra 1775 står - Peder og qvartermester Grande - som eiere. I 1778 står - Peder og Sivert Toresønner - som eiere. Sivert har vært kvartermester, som det står i matrikkelen fra 1778, da eierforholdet er det samme. Gården svarte fremdeles landskyld til disse eierne: Hospitalet 1 øre, kapellan Vår Frue kirke 12 marklag, Vår Frue kikre 6 marklag, Sakshaug kirke 1 øre og Salberg kirke 8 marklag. Det var Sivert som fikk den østre del av gården, og i 1801 var han også Præstens medhjelper og medlem af Bygdecommissionen. Etter matrikkelen fra 1800 hadde Lorns (Lars) Sivertsen gården sammen med Tore Pedersen Grandhaug. Lorns fikk skjøte på gårdsparten Midter Grannan i 1797 etter skiftekontrakt. | Thoresen Grande, Sivert (Sigvard) (I19914)
|
| 6636 | Faren, Thore Sivertsen, fikk skjøte på Grandan i 1762 fra Bakke klostereiendom på 2 spann 1 øre med bygsel, og i 1767 kongeskjøte på 1 øre 2 marklag, og eide da 2 spann 2 øre 2 marklag med bygsel over hele gården. Den 1.desember samme året solgte faren halvparten av gården til sønnen Peder for 251 riksdaler. I 1769 kjøpte løytnant Jacob Matheson Schultz gården av Thore og Peder for 582 riksdaler. Denne handelen må ha blitt omgjort, eller de har gjenkjøpt gården, for i matrikkelen fra 1775 står - Peder og qvartermester Grande - som eiere. I 1773 solgte daværende kirkeeier, major ved 1.Trondhjemske Infanteriregiment, Andreas Bull gården Ramberg til Peder Thoresen Grande på Røra. Ramberg ble nå avlsgård under Peders gård Grandan. I 1778 står - Peder og Sivert Toresønner - som eiere. Sivert har vært kvartermester, som det står i matrikkelen fra 1778, da eierforholdet er det samme. Gården svarte fremdeles landskyld til disse eierne: Hospitalet 1 øre, kapellan Vår Frue kirke 12 marklag, Vår Frue kikre 6 marklag, Sakshaug kirke 1 øre og Salberg kirke 8 marklag. Peder solgte Ramberg i 1790 til Sivert Hansen Ramberg, som trolig hadde vært bygsler her en tid allerede. Sivert ble dermed den første selveier på Ramberg. I folketellingen 1801 er familien registrert under Grandhoug på Inderøy: Huusbonde, bonde og gaardbeboer Peder Thoresen, 62 år, og hans kone Elisabeth Larssdatter, 61 år. Bægge i første ægteskab. Deres børn: Ugift National dragon Petter Pederssen, 19 år. Thoere Pederssen, 27 år, og hans (sønnens) kone Berit Nielssdatter, 23 år. | Thoresen Grande, Peder "Grannan" (I19894)
|
| 6637 | Farens halvbror Anton Rafaelsen og kone Petra var blant fadderne til Rolf Ingemar. | Bruheim, Rolf Ingemar (I13985)
|
| 6638 | Farfaren, Jochum Larssøn, hadde oppnådd å bli eneeier og eneoppsitter på hele Voksen, både Vestre og Østre del. Jochum overdro gården ved skjøte 21.oktober 1794 til sin eldste sønn Lars Jochumssøn. Faren, Lars Jochumsen, delte gården ved deleforretning 22.juli 1800 mellom sine 2 sønner, Jon og Lars Larsønner. Jon Larssøn overtok Østre Voksen ifølge skjøte datert 17.august 1801. Under folketellingen i 1801 satt gårdbruker og dragon Jon Larssøn med hustru Brite (Berte) Torstensdatter og deres 5 barn på Østre Voksen. De hadde tjenestepiker og - drenger, og flere husmannsfamilier under gården. I alt 73 personer fordelt på 19 familier. Jon solgte ved skjøte 9.november 1824 igjen Østre Voksen til sin sønn Johannes Jonssøn. | Larsen Woxen, Jon (I24830)
|
| 6639 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I858)
|
| 6640 | Farmor Klara nevner i sitt brev at barnebarnet Klara er strømpestrikkerske for sin far Sverre, og ikke bare til han: ...Clara er saa flink til at strikke, hun strikker alt dem behøver til baade store og smaa, vi ser aldrig hende uten at hun har en strikning, enten jumpere eller strømper... ...foresten er hun flink i alt haandarbeide, ja hun er flink i alt baade i huset og med tøiet hun slegter vist ikke paa sin mor, garn for dem frit av komunen... | Lorentzen, Klara "Stenkløv" (I729)
|
| 6641 | Farmor Klara skriver allerede 1.desember til Chicago for å fortelle at de har vært i barnebarnet Randis konfirmasjon. Hun følger videre opp med er brev datert 5.desember 1935: Ja nu har vi da været i Confirmation hos Carl og der var rigtig hyggeligt der var som vanlig mange mennesker, og alt var rigtig kjækt, meget god mat og lidt skjenk men bare pasende saa ingen blev fuld, saa alt gik saa fint. Olaf og Marie og Sofus og Karen var der og Gusta, og Sverre og Hildur Ragnar og Härdis, Hilmar og Ella og Soffa Sande og Gartneren og Katti, Ingeleiv og Johnsen var bet men kom ikke, for Ingeleiv havde ingen til at passe, da Ellen nu har plats, hun passer en liten gut og har ti kr maaneden, Randi var saa pen som Confirmant hun har hvit blank Silkekjole, og den var pent syd, og rød andendags Kjole og pen Kaabe, og hun fik mange pene ting, og Kr 70.00 i penge, vi kjøbte ingen ting vi gav hende 10 Kr, og hun var godt fornøiet, vi reiste til byen lørdag og laa hos Ingeleiv nat til Søndag gik saa i Kirken søndag og kjørte saa Bilen sammen med Carl og Aagodt og Randi og Gusta, saa laa vi hos Carl til mandags formiddag.. | Lorentzen, Randi Aagot "Nedrelid" (I45)
|
| 6642 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21236)
|
| 6643 | Farmorens bror, Erik Solberg, hadde Martin boende hos seg under tellinga i 1875. Martin sto oppnevnt som Tyende. | Hugaas, Martin Karelius (I1157)
|
| 6644 | Farnes nye kirkegård. | Åsberg, Svanhild Lovisa "Sværen" (I8045)
|
| 6645 | Fars brev til datteren Ruth i Chicago, skrevet den 17.juni 1936: Hallo Ruth og Einar! Har nu vært i byen med pengene vi modtok igår, beløpet er nu kommet til 1500 og vel det, det stemmer vel? - Har ellers ikke någet å skrive om, jeg har fortsat en del maling indvendig av huset i 2den etage - 1ste skal males i løbet av høsten - foresten går tiden med til ugræs og vanding, - her har vært lite av regn i Trøndelag - så der er stor vandmangel især her på Blåkammeren. Hils Laura at venter på den kortstok - som Hun skrev om - og sig hende en tak fra mig, hils også Gusta. Lev vel allesammen og vær hilset fra Far. | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 6646 | Fars brev til datteren Ruth i Chicago, skrevet den 17.juni 1936: Hallo Ruth og Einar! Har nu vært i byen med pengene vi modtok igår, beløpet er nu kommet til 1500 og vel det, det stemmer vel? - Har ellers ikke någet å skrive om, jeg har fortsat en del maling indvendig av huset i 2den etage - 1ste skal males i løbet av høsten - foresten går tiden med til ugræs og vanding, - her har vært lite av regn i Trøndelag - så der er stor vandmangel især her på Blåkammeren. Hils Laura at venter på den kortstok - som Hun skrev om - og sig hende en tak fra mig, hils også Gusta. Lev vel allesammen og vær hilset fra Far. | Family: Einar Zinow, "Skøien" / Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" (F8)
|
| 6647 | Fars navn Hønerød? | Christensen Mosserød, Christen (I6831)
|
| 6648 | Fars navn oppgitt i USA 1921 til å være Nels Nelson med fødested Norge. | Waaland, Bertha "Zinow" (I14280)
|
| 6649 | Fars navn oppgitt til å være Lars i 1956. | Larsen, Laura "Zinow" (I7564)
|
| 6650 | Farsarven solgte Gulbrand videre i 1822 til forpakter på Rolighet, Peter Hjelti. | Poulsen Rosenberg, Gulbrand (I3819)
|