Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 6,651 to 6,700 of 17,427
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 6651 | Fartegn Filippusson til Semeleng som mange tidligere antok var stamfar for Losna ættas etterkommere i Hardanger (og Valdres?). Han kom i følge Sollied og Velde som nevnt til Semeleng i Valdres, og må vel være født på slutten av 1300-tallet. Velde skriver at Fartegn nevnes i et brev fra 15.mars 1424 (DN II nr. 679) sammen med Jogrim Audunson, som var far til hans kone, Magnhild Jogrimsdatter. Jogrim er i dette brevet nevnt sammen med Audun Rolvson, som Velde antar er hans far. Løberg stiller spørsmålstegn ved dette, og tviler også på at Fartegn kan ha bodd på Semeleng. Brevet er utstedt på gården Semeleng, og Fartegn må være gift til gården med Magnhild Jogrimsdatter. Fartegn Filippusson er også nevnt i et brev datert 7.januar 1451 (DN II nr. 791) sammen med Magnhild, som da sies å være hans hustru. Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI). B.II s.506. Nummer: 679. Dato: 15 Marts 1424. Sted: Similengjar. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollom monnom þæim sæm þætta bref sia ædhær høyra sendha Audun Rolfs son Jogryma Audun son Farþækn Filippus son ok Siugurda Vlfreks son q. g. ok sina mær viliom ydhær kunnikt gæra at mær varom þær i hia ok høyrdom a en Ellinggar Sigvatz son kendest þæt firir os at han hafdhæ selt Finvidhæ Jons syne sva mykla jordh som han atte j Kios som liggær j Hordins kirkiu sokn a Valdresæ frialsa ok hæimola firir huorium manne vndan sær ok sinom ærvingiom honom ok hans ærvingiom til æuærdælego eygho mædhær lutom ok lunnyndom ok mædhær ollu þy til þæira jardar hæuær læget fra forno ok nygio vttan gards ok innan mædhær fiski ok fyglli mædhær tæighom ok til lægiom til rætra ændha mærkia. jtem kendest ok fyrnemdhar Erllingær Sigvasson mædhær fullo handabandæ at han hafdæ vp boræt af Finuidhæ Jons syne ii half stykkæ got ængelst klædæ ok fiorar gandgandæ kyr ok var þær mædhær loken fyrstæ peningar ok øf(s)tæ ok allær þær j milliom æfter þy som j kaup þæira kom firir allt øfra Kiios ok engho vndhan skildho j þæssaræ jordh. Ok til mæira stadfæsto ok sannynda hær vm sætter Erlinger Sigvatz son fyrnemdar sit insigllii mædhær vorom insigllum firir þætta bref ær giort var a Similængiom midvikudagen fyrsta j fasto anno domini mo cdo xxo quarto. | Filippusen på Semeleng, Fartegn (Farthinn) (I1687)
|
| 6652 | Fartegn Matsons andre sønn, Samson Fartegnson, bodde på Store Linga i Strandebarm. Han nevnes i lensrekneskapene for 1563 blant de jordeiende bønder og som sagbrukseier. I 1591 representerte flere kjente menn Sunnhordland ved kongehyldningen i Oslo. Blant de delegerte var Johannes Lauritsson (Galt) på Torsnes, Samson Fartegnsson på Linga og Olav Bagge i Valen. I 1612 foregikk det et skifteforlik mellom barna til Samson Fartegnson og Herborg, der bl.a. Øyerhavn skog- og sagbruk, som eies av arvingene, er nevnt. I 1613 nevnes - Sambsing - på Store Linga i en herredagsdom og dette må være Samson Fartegnson som fremdeles bor på Linga. I et annet dokument oppsatt under vårtinget på Strandebarm Skiprede den 13.mars 1638 finner vi dette: Holger på Meland i Ullensvang sogn i Hardanger len, Pharten Samsonson på Storlinge i Strandebarm Skipreide og Magdalene Samsonsdatter på Nesse sammesteds, samtlige søskende, samt Axel Samsonson på Meland i Skjold sogn i Ryfylke Len på egne og Christen Philippussons vegne og Torger Sjuson på Lillefosse i Strandebarm skipreide på sin Hustru Doreta Samsonsdatters vegne - som er brødrebørn - erkjende at have med samtykke av hustruer, slekt og frender solgt til erl. og beskeden Md. Nils Brøneldsen på Nes i Strandebarn skipreide og hans hustru og arvinger halvparten i Ørhavns Sagegrund og fjerdeparten i Ørhavns skog på Varaldsø i Strandebarm skipreide, som Sjur (Sigvard) nu påbor, hvorfor de have modtaget den avtalte pris 27 riksdaler... Under dette dokumentet ser vi at Fartegn Samsonson brukte et våpen, som i noen grad likner på det gamle Losna-våpenet. I NST. b.I, s. 186 anføres: Det kan ikke være minste tvil om at dette merke er en endring av Losna-våpenet. Andre er senere kommet til å tvile på denne skråsikkerheten. | Fartegnsen på Linga, Samson (I343)
|
| 6653 | Fartegn Matsson (Fforthen Matssen Wdj Quindehærrit) nevnes i Kvinnherad i 1518, og her ble han boende så lenge han levde. Han var altså en forholdsvis ung mann under Kristian den 2.s terrorregime i perioden 1506-1523. Fartegn er ofte nevnt som lagrettesmann. Han bodde en tid på gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsons opprinnelige slektsgård før Kristoffer på 1540-tallet fikk det danske - Eskildsø - som sin setegård mot å love danskekongen at han ikke skulle vende tilbake til Norge. Før det var Kristoffer blitt forlenet med Ebeltoft Kloster på Sjælland. Fra 1530-årene til sin død, bodde Fartegn på Ænes i Kvinnherad. Den 29.oktober 1530 (DN II nr. 1101) blir Fartegn Matsson nevnt sammen med brødrene sine. Han nevnes sammen med sine brødre som væpnere den 7.september 1532 (DN II nr. 1105) og i et diplom datert 27.november 1532 (DN III nr. 1128). Fartegn Matsson (Matssønnene) (Ormeruter) på Ænes nevnes av våpen 1532. På Ænes, Bergenhus len, og på Randa i Hjelmeland skipsrede, Ryfylke. Slik står det: ...hiillsze wij efftherschreffne Farthen Mattszønn boendes paa Æness Siuordt Mattsszønn paa Tallge oc Oluff Mattsszønn paa Tysszenn, szamføddebrødre aff wabenn. Noe felles familievåpen har de ikke ført, for under flere dokumenter har de segl med ulike bumerker. Tord Matsson har dog under et brev brukt et våpen, en rutestav med slanger. Også Fartegns sønnesønn, Fartegn Samsonson på Linga brukte i 1638 et våpen som likner litt på Losnavåpenet og på Tord Matssons våpen. Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bondestanden, der vi atter møter dem igjen i bondearistokratiet som lensmenn, lagrettesmenn og ofte som førere for bøndene. I 1557 er Fartegn nevnt i en herredagsdom i Bergen. Fartegn Matssøn bodde 1518 paa Seim i Kvinnherad. Seim tilhørte senere Christoffer Trondssøn (Rustung) og kom derefter til dennes datter Margareta, (gift 1. med Jørgen Pederssøn til Onarheim, 2. Amund Lauritssøn Dal). Dette sammen med herredagsdommen av 1578 tyder paa at det paa en eller annen maate har været en forbindelse mellom Fartegn Matssøns og Christoffer Rustungs ætter uten at det for tiden kan paavises. I 1532 skriver Fartegns sig til Ænes, som han hadde overtatt etter broren Olav, her bodde han endnu 1563 og maa da ha været meget gammel... Fartegn Matssøn hadde flere barn. Det maa saaledes sikkert være en søn av ham, som omtales i en dom, som ogsaa findes i den før omtalte protokol (Thott 1279 fol.). Denne avskrift som mangler indledningen. men vel maa være fra før 1570- eller 1580-aarene, er av følgende indhold: For retten møtte Mats Farteignssøn med sin hustru Sigri (Syri) Jacobsdatter paa den ene side og paa den anden Sigrids barn med hendes første mand sal. Lauritz Gautessøn, Jacob og Samson Lauritssønner, som hadde stevnet hverandre ang. skiftet af Laurits' faste gods. Dommen gik ut paa at Sigrid skulde beholde det odelsgods i Sogn, som hun hadde arvet efter sine forældre, mens Jacob og Samson skulde ha farens odelsgods, som denne hadde arvet efter sine forældre. Denne Mats Fartegnssøn, som altsaa var gift med Sigrid Jacobsdatter, har kanskje efter sin far bodd paa Ænes. Hans søn er sandsynligvis Anders Matssøn paa Ænes, som nævnes allerede 1603 og længe efter; denne eiet meget jordegods og hadde stor etterslegt. Hans datter Kristina var saaledes gift med Anders Hanssøn paa Vaage av den gamle Onarheimæt. Mats Fartegnssøns stedbarn, Jakob og Samson maa være identiske med de 2 eldste kjendte medlemmer av slegten Slee, Jakob Slee i Uppdal (ca. 1600) og Samson Lauritssøn (Slee) paa Kjærland, død 1617. Disse har altsaa vært brødre og sønner av en Laurits Gautessøn, som maa ha levet omkring midten av det 16de aarhundrede og som sandsynligvis er identisk med Laurits Gautesson (Dal), som netop neævnes i 1550, men forøvrig et litet kjendt. Slegterne Slee og Dal vites begge at ha eiet jordegods i Sogn. Herved blir da disse slegter agnatisk knyttet til hverandre; at de forskjellige grener ikke fører samme tilnavn har ingen betydning. Navnet Dal føres saaledes kun av en enkelt gren av den slegt som almindelig gis dette navn. Om disse slegter se: Hardanger 1919, s. 9 ff., og 1924 s. 49. Medd. fra Det norske Riksarkiv II s. 153. Fartegn Matssøn hadde, som bekjendt ogsaa sønnen Samfson Fartegnssøn, som nævnes 1563 som eier av jordegods i Strandebarm, hvor han endnu 1597 bodde paa gaarden Børseim (Birgisheim). Nu nævnes der en yngre Samson Fartegnssøn paa Linga i 1591 og utover; denne døde 1627 og sies da at være over 90 aar gammel. Naar Espeland opfører Samson paa Linga som sønnesøn av lagmand Niels Jenssøn til Simling er dette efter tidsforholdene urimelig, da Samson jo er født i 1535. Samson paa Linga har imidlertid intet at gjøre med Niels Jenssøns slegtsgren. Som barn av Samson paa Børseim nævnes Haldor Samsonssøn paa Vik og Gotskalk Samsonssøn paa Sundal, som var gift med Magdalena Lauritsdatter (Galtung), og mulig en datter Herborg. Som barn av Samson paa Linga nævnes bl. a. Fartegn paa Linga, Holger paa Mæland i Ullensvang og Axel paa Mæland i Skjold. Et diplom av 1638 vedr. dette kuld er kjend (Medd. fra Riksark. II s. 140), men gir ikke klarhet. Det findes en herredagsdom, dat. Bergen 12.juli 1599 (N. H. D. V. 133), hvor Samson Fartegnssøn paa Linga omtales sammen med endel personer, som maa ha været hans slegtninger. Dommen angaar gaarden Amble i Sogn. Her optrær den før neævnte Axel Axelssøn paa sin hustru Barbara Olufsdatters vegne, likeledes en Orm Olufssøn paa Skiftun i Ryfylke. Det omtales ogsaa her at dette gods ikke var blit skiftet mellem de 2 søstre hustru Margrete og hustru Anna. Disse maa sikkert være de 2 førstnævnte døtre av Fartegn Filippussøn paa Simling. De i dommen nævnte Barbara og Orm har vel vært søskende. En annen søster av Orm, Liva Olufsdatter var gift I. med Jacob Koll til Næsse i Ryfylke og 2. med Aage Olufssøn (se Koll-ætti i Ryfylke av Asgaut Steinnes). Disse søskende maa ha været knyttet til Losna-ætten og kunne antas at være barn av Olav Matssøn til Tysse. Kilde: Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 22 -24. | Matsen på Ænes, Fartegn (I344)
|
| 6654 | Fartegn nevnes i 1415 sammen med faren. | Filippusen på Semeleng, Fartegn (Farthinn) (I1687)
|
| 6655 | Farver/garver hos Schjølberg, som lå bak Harmonien. Nevnt som farver i adresseboka fra og med 1897. I 1925: Farveriarbeider. | Lorentzen, Johan Sophus Munch "Sofus" (I504)
|
| 6656 | Fastrada, født i Franconia, var datter av (den antageligvis thüringske-mainfrankerske) greven Radulf (Raoul 3) av Franconia og Aeda av Baviere. | av Franconia, Fastrada (I6566)
|
| 6657 | Father: Sobhi Is-Haq. Mother: Kawkab. | al Shihabi, Samir (I22472)
|
| 6658 | Fattigforstander Johan D. Brandt er enkemann under folketellingen i 1900. | Brandt, Johan Ditlev (I9238)
|
| 6659 | Fattiglem Anne Christensdatter 72 år. Ektemann står oppført som Stener Ketilsen, og Anne var bosatt på Moe. | Christensdatter Mosserød, Anne (I6634)
|
| 6660 | Fattiglem Sakarias Kristoffersen, enkemand, ble jordfestet 25.februar etter at begravelsessermonien hadde blitt holdt i kirka 14.februar 1894. Det står at han ble født i Egge sokn i 1810, og hadde bopæl Skjefloplads (?) | Christophersen Fjeset, Zacarias "Skjefloplads" / "Hegge" (I3777)
|
| 6661 | Fécamp, Seine Inferieure (28.august?). | av Normandie, Richard (Rikard) "Richard 2." (I4458)
|
| 6662 | Fécamp, Seine Inferieure. | av Normandie, Eleonore (I4455)
|
| 6663 | Fécamp, Seine Inferieure. | av Normandie, Richard (Rikard) "Richard 2." (I4458)
|
| 6664 | Fécamp, Seine Inferieure. | av Bretagne, Judith (I4459)
|
| 6665 | Fécamp, Seine Inferieure. | av Normandie, Richard (Rikard) "Richard 1." (I4463)
|
| 6666 | Fécamp, Seine Inferieure. | av Normandie, Richard (Rikard) "Richard 1." (I4463)
|
| 6667 | Fécamp, Seine Inferieure. | av Normandie, Emma (I12183)
|
| 6668 | Fécamp, Seine Inferieure. | Papia (I12184)
|
| 6669 | Fécamp, Seine Inferieure. | av Normandie, Papia Fitz Richard (I12216)
|
| 6670 | Feda | Thornsen Schive, Søren (Søfren) (I8857)
|
| 6671 | Feiret gullbrullup 7.november 1935, og bosted nevnt som Innherredsveien 67 B i Arbeider-Avisa. | Hugaas, Martin Karelius (I1157)
|
| 6672 | Feiret i Frimurerlogen etter vielsen. | Family: Oscar Lorentzen / Bergljot Rosmæl, "Lorentzen" (F55)
|
| 6673 | Feltartilleriets underbefalsskole 4.klasse (karakter: 1,899 meget godt). | Eide, Johan Martin (I601)
|
| 6674 | Fenr à la suite ved 3. Trondhjemske nasjonale Infanteriregiment 23.oktober 1788. Overført 2. Trondhjemske med samme grad og posisjon 29.mai 1789. Sekondleutnant ved samme regiment’s Vigske kompani 10.mai 1793. Forflyttet til 1. Gevorbne grenaderkompani 30.desember 1795, derfra til Opdalske kompani 1806 og endelig til Børsenske kompani fra 1807. | Steenbuch, Hans Bernhard Jørgen (I2350)
|
| 6675 | Fenrik Alf Osvald Møller, Randgårds jordet fyller 60 år i dag. Møller arbeider nå ved Feltartilleriregiment nr.2 på Smestadmoen, men han begynte sin militære løpebane lenger nord i landet, forteller en av hans arbeidskamerater. Han er født i Malm herred i Trøndelag i 1908, og begynte på rekruttskolen allerede som 20-åring. Siden 1940 var han sersjant, og under krigen virket han i Hålogaland Ingeniørbatal-jon som salmaker. Møller deltok under hele krigen i Nord-Norge, og har siden fortsatt i militærtjenesten til dags dato. I 1947 ble han flyttet til Bergbataljonen på Voss, som var hans siste arbeidsplass før han begynte på Smestadmoen. Som eksempel på hans militære ferdigheter kan nevnes at Møller tok skarpskyttermerket i sølv for 2 år siden. | Møller, Alf Osvald (I34)
|
| 6676 | Fenrik Peder Andersen Wingers salige kone Anne Johansdatter ble gravlagt i bar jord - under det store kirkegolv ved døren - høsten 1704. | Johansdatter Oppset, Anne (I25580)
|
| 6677 | Fenrik ved Nordenfjeldske dragonregiment 1730. Samme år ved det Guldalske kompagni. Premiereløjtnant ved samme regiments Stjørdalske kompagni 1731, men forflyttet til Værdalske kompagni 1737. Kaptajns karakter samme år. Virkelig kaptajn og chef for Nordre Nordenfjeldske landeværnskompagni 1747. Forflyttet til chef for samme regiments Oplandske (Stangske) linjekompagni 1749. Ved omorganisering 1750 blev han med sit Stangeske kompagni overført til 3. Søndenfjeldske nationale dragonregiment. Sekundærmajor 1750. Boede 1750 på Godager. Fik Ringsakerske kompagni 1751. Virkelig major 1752. | Mohrsen, Bastian (I12571)
|
| 6678 | Fer Annunci. | Pedersen Haarsager, Zacharias "Kirkemyr" (I1790)
|
| 6679 | Fer. 3 Pent. | Siursen Berg, Ole (I13086)
|
| 6680 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1074)
|
| 6681 | Ferdinand Gunnerius Mørch var fra Øvre Ormerud i Oppegård og Lilleby på Bekkelaget. Han var 1 av 7 søsken. Han giftet seg relativt sent og flyttet etter kort tid til Hunndalen der han var verksmester ved Gjøvik cellulose. Familien bodde i det som fortsatt heter Mørkvillaen. I 1897 tjente verksmester Mørch 233 kroner. Kilde: Fra ødegård til industrisamfunn. Raufoss før 1905. Av Erik Langedal. | Mørch, Ferdinand Gunnerius (I17186)
|
| 6682 | Fernan Gonzales var den første greve av Castilla, og den mest berømte av sitt fyrstehus. Tradisjonen holder ham for å være en etterkommer til dommeren Nunio Rasura og sønn til greve Gonzalo Nuniez. Det er riktig at han nedstammet fra de gamle dommere av Castilla, men nyere undersøkelser viser at hans far var Gonzalo Fernandez. Sagnet om at han var hyrde hos maurerne er neppe korrekt. Castillaslekten var grever av Castilla fra 923 til 1026. Etter at slekten døde ut ble Castilla kongedømme i union med Navarra og senere med Leon. I 904 deltok Fernan Gonzales i slaget ved San Quirce og stiftet samme sted et kloster. I 923 forekommer han som greve av Burgos, etter kongens ordre. I 927 kaller han seg greve av Castilla og i 931 greve av Castilla og Alava. Alliert med Ramiro 2. av Leon vant han en seier over kaliffen av Cordova, Abd-er-Rahman 3. ved Osma i 933 eller 934. I 935 antok han titelen greve av hele Castilla. I 934, 938 og 939 vant de et annet slag ved Simancas, hvor maurerne skal ha tapt 80.000 mann. Muselmennene led et 3.nederlag ved Dazio. Fernan Gonzales søkte nå å gjøre seg uavhengig av kongeriket Leon, og allierte seg med Ramiros motstandere. Han ble tatt til fange, men oppnådde tilgivelse, og ga sin datter Urraca til Ramiros sønn Ordogno 3. I 940 anla han Sepulveda. Fernan Gonzales ble bisatt i klosteret i Arlanza, men er i nyere tid overført til Colegiata de Covarrubias. | av Castilla, Fernan Gonzalez (I26203)
|
| 6683 | Fest Trin... Gabriel Adamsen Høvig 72 aar gl. i min svaghed. | Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
|
| 6684 | Fest Visit Maria. | Knudsdatter Stafrum, Kari (I1745)
|
| 6685 | Fest. Circumc. Xsti: Gravfest Marit Krigsvold 78 aar gl. | Sivertsdatter Bjerkenaas, Marit "Krigsvold" (I1615)
|
| 6686 | Fest. Epiph. Faddere var Anders Lillebudal og Kari Pladsen. | Larsen Lillebudal, Anders "Buedahl" (I1185)
|
| 6687 | Fest. Visit. Marie. Faddere: Jørgen Bernhoft, Niels Klokker, Susanna Bernhofts, Giedske Hals, Kari Moe. | Brinchmann, Agnethe (I1703)
|
| 6688 | Fest: annunc: Mari. | Jørgensdatter Solem, Gollaug (I1481)
|
| 6689 | Fest: Annunc: Mariæ. | Jensdatter Lillebudal, Giertrue (I9740)
|
| 6690 | Fest: Circumc: Xsti. Faddere var Lars Lillebudal og Karl Enodd. | Jensen Lillebudal, Anders (I9738)
|
| 6691 | Fest: visit: Mar. Faddere for 'Guri var Peder Sundliesætter og Kiersti Krigsvoldshougen. Samme dag: Fest: visit: Mar: conf: 73. introd: Siur Krigsvolds qvde. | Siursdatter Krigsvold, Guru (Guri) "Enlie" (I2593)
|
| 6692 | Festebrev fra enken etter salige Hr. Jørgen Bernhoft, Anna Elisabeth Plade, til Anders Knudsen Hasselbraut på 1/2 spann i gården. Datert 21.januar 1769, tinglyst 10.oktober samme året. | Johansdatter Plathe, Anne Elisabeth "Bernhoft" (I1928)
|
| 6693 | Festebrev til soldat Christopher Jensen Nyehuus på 1 spann i Kiøtterøe fra enken etter Salige hr. Jørgen Bernhoft, Anna Elisabeth Plade. Datert 4.januar, tinglyst 10.oktober 1769. | Johansdatter Plathe, Anne Elisabeth "Bernhoft" (I1928)
|
| 6694 | Festegårdsmann Bertel Laursen Kjærulf, født i Nørhalne 1582; død på Øster Aslund 1672. Bruger af Øster Aslund i 1610. Han havde som så mange andre Kjærulfer, antaget sin moders navn. Hans bedsteforældre på mødrenes side havde boet på Aslund, men 1599 boede velbårne Ebbe Andersen Galt på denne gård, efter at han, på grund af ægteskab med en ufri kvinde, havde måttet afstå sin fædrende gård Birkelse til en slægtning. Det vides ikke hvem Ebbe Andersens hustru var, men hun kan muligvis have været en datter af Bertel Andersen Kjærulf og Gertrud Munk, og hun har i så fald været af anset slægt og gennem moderen af adeligt blod. Hvor længe Ebbe Andersen boede på Aslund er ubekendt; han boede 1604 i Aalborg, senere i Lübech, men 1610 og senere brugtes gården af Bertel Kjærulf, der utvivlsomt var en mand, der nød stor anseelse i Sydvendsyssel. Han foretog vidtløftige optegnelser vedrørende Kjærulfernes genealogi, og disse blev after hans død - continuerede - af hans slægtning Peter Dyrskjøt. I hans tid forefaldt 3 fjendtlige invasioner i Jylland, og traditionen beretter, at svenske soldater, der under krigen 1658-1660 lå indkvarterede på Øsgter Aslund, tog sig for at inddige gårdens mark. Ligeledes fortælles der, at en svensk officer gav Bertel Kjærulf lov til at tage noget indkrævet korn, som lå på Øster Hassing kirkeloft, men som svenskere ikke kunne føre med, da de drog bort, og derved blev Bertel hjulpet på fode igen. Bertel Kjærulf døde som nævnt 1672 og skal være bleven begravet i den for en år siden nedrevne Øster Hassing kirke. Fra Levine Pedersens slægtsbog. Bertel Laursen Kjærulf var fæster af gården Ø.Aslund, som oprindelig, antagelig indtil 1580, var bortfæstet til hans morfar Bertel Andersen Kjærulf. I 1599 nævnes imidlertid på gården velbårne Ebbe Andersen Galt, efter at denne på grund af ægteskab med en ufri kvinde havde måttet afstå sin fædrene gård Birkelse til en slægtning. Det vides ikke, hvor længe Ebbe Andersen Galt boede på Ø.Aslund, men 1610 var fæstet overgået til Bertel Laursen Kjærulf, der utvivlsomt var en mand som nød stor anseelse i Sydvendsyssel. Han var i øvrigt meget slægtsinteresseret og efterlod sig en hel del optegnelser om Kjærulf-slægten og dens afstamning, optegnelser der senere kom Bertel Laursen Kjærulfs søster Dorthes barnebarn, Peder Larsen Dyrskjøt tilgode, da denne udarbejdede en bog om slægten Kjærulf. Bertel Laursen Kjærulfs lillesøster Dorthe var i 1607 blevet gift med Peder Laursen fra Nr.Ravnstrup, og i dette ægteskab fødtes 1608 datteren Maren, som blev gift med den bekendte bondefører Lars Pedersen Dyrskjøt, der den 18 Jan 1644 faldt i slaget ved Sundby mellem de vendsysselske bønder og den svenske hær. I dette ægteskab fødtes omtalte genealog Peder Larsen Dyrskøt. I matriklen 1664 er Bertel Laursen Kjærulf opført som fæster af Ø.Aslund, der da havde et hartkorn på 12 tdr. 2 fjdk. 2 alb., hvortil kom et mindre stykke egeskov. Ø.Aslund var da ejet af Ide Lindenov. I Kjærulfske Studier fortæller Carl Klitgaard bl.a. følgende om Bertel Laursen Kjærulf: I hans (Bertel Laursen Kjærulfs) tid forefaldt de 3 fjendtlige invasion i Jylland, og traditionene beretter, at svenske soldater, der under krigen 1658-60 lå indkvarterede på Ø. Aslund, tog sig for at inddige gårdens mark. Ligeledes fortælles der, at en svensk officer gav Bertel Kjærulf lov til at tage noget indkrævet korn, som lå på Ø. Hassing kirkeloft, men som svenskerne ikke kunne føre med, da de drog bort, og derved blev Bertel hjulpet på fode igen; anledningen til denne velvilje skulle være, at Bertel Kjærulf frivilligt havde overladt sin sidste ko til proviant for svenskerne, men forøvrigt haves ingen anden hjemmel for historien, end mundtlig beretning. Af tingbogen (1660 17/4) ses, at Bertel Kjærulf havde udlagt korn for andre folk til en ritmester, som lå i kvarter på gården, og han måtte nu gå rettens vej for at få det refunderet. Bertel Kjærulfs navn forekommer naturligvis ofte i tingbøgerne; han levede jo så længe; 1623 var han med til at fri nogle kvinder fra heksebålet; de var beskyldte af en heks, som var bleven brændt, men Bertel Kjærulf og andre af beboerne vidnede til deres fordel, og de slap med skrækken, idet Landstingen frikendte dem, der var da brændt så mange hekse i egnen, at befolkningen åbenbart reagerede over for hekseforfølgelsen. 1638 5/6 mødte Bertel Kjærulf i retten på sin svoger, kapellan i Nykøbing Jylland Hr. Hans Hansens vegne og stævnede Karen Christensdatter i Ø. Hassing - barnefødt ved Hjørring - fordi hun for en tid lang siden havde lagt et barn i Sulsted Kirkes våbenhus, hvilket hun igen havde vedkendt sig til sig annammet. Derefter var der gået rygte og tidende, at hun skulle have sagt, at Hr. Hans Hansen i Nykøbing var fader til hendes barn. Pigen fremkom så for retten og svor ved sin sjæl og salighed, at Hr. Hans ikke var hendes barnefader, og dermed var den sag så endt for Bertel Kjærulfs vedkommende. Bertel Kjærulf døde som ovenfor nævnt 1672 og skal være bleven begravet i den for en del år siden nedrevne Ø. Hassing Kirke. Fru Roesdahl på Ø.Aslund har meddelt mig, at hun erindrer, at der lige ud for Aslund Kirkestol tæt neden for alterafsatsen i nævnte kirke lå en gravsten med navnet Bertel Kjærulf Laursen, Øster Aslund, men efter hvad jeg har kunnet få oplyst på egnen, er nævnte gravsten tillige med en anden over en Jens Kjærulf sandsynligvis bleven hugget i stykker og anvendt til beton af den mand, der købte kirken til nedrivning. | Laursen Kjærulf, Berthel (I8880)
|
| 6695 | Festo Michaelis. | Bernhoft, Anna Catharina "Brinchmann" (I1507)
|
| 6696 | Festo purif. Mariæ, dvs den 2.februar | Family: Peder Hansen Villman, "Viggen" / Marit (Maritte) Sjursdatter Viggen (F914)
|
| 6697 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2332)
|
| 6698 | Fhv. Distriktslæge, nå Pensionist, Johan Christian Hedegaard Hoffman, bor på Skovly i Aker herred, sammen med sin hustru Louise Fredrike Hoffman og datter Aagot. Sistnevnte er nevnt som ugift fhv. Lærerinde, Pensionist!! | Hoffmann, Johan Christian Hedegaard (I472)
|
| 6699 | Fikk 10.august 1764 etter ansøkning av Henning Arnisæus Irgens, præst i Skibsted-L., fomedelst alder og skrøbelighed, kgl. konf. på å bli medtjener og kapellan pro pers. til nevnte sogn. | Irgens, Jochum (Joachim) (I12851)
|
| 6700 | Fikk 1585 brev på Præbendam Edmundi i Trondheims domkapitel. Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1940 Vol.7 Nr.3: I Vernes kirke i Stjørdal var en gammel gravplate i tre med innskrift: Her huile i Herren salig Her Lauridz Nielsøn som var erchedegen i trunt iem Sogen Prest i Størdal døde den 7 Novem: Ao 96 oc hans salig Hustru Magdalen Ifversdatter som døde den 19 Novem Ao 95. | Nielsen Arctander, Lauritz (I8991)
|