Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 7,901 to 7,950 of 16,629
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 7901 | Fra dødsannonsene i Aftenposten 7.mai 1997: Min inderlig kjære mann, min kjære pappa, og vår gode pappa Alf Erling Rønneberg født 13.januar 1954, sovnet fredelig inn. Ski, 5.mai 1997. Ingunn. Tora. Kine og Jørgen. Vår dyrebare og tapre sønn, vår inderlig gode bror, svoger og onkel kreftforsker og fluefisker Alf Erling Rønneberg født 13.januar 1954, måtte til slutt gi tapt og sovnet stille inn. Ski, 5.mai 1997. Hanna og Erling. Anne Lise, Morten. Hanne, Per. Tonje Magnus og Sigrid. Vår kjære svigersønn og svoger. Kari og Åshild. Bisettelsen vil finne sted i Ås Rådhus onsdag 14.mai kl.13.00. Alle som ønsker det er hjertelig velkommen til å delta i minnesamvær. I stedet for blomster til hjemmet ønskes en gave til kreftforeningen. Kontonr.: 5005 05 05151. | Rønneberg, Alf Erling (I16959)
|
| 7902 | Fra dødsannonsene i Eidsvoll Ullensaker Blad lørdag 16.juli, og Romerikes Blad 15.juli 2011: Min kjære Rune, vår gode pappa, sønn, bror, svoger, onkel og svigersønn Rune Haltland Kristiansen, født 24.juli 1961, ble brått revet fra oss 11. juli 2011. Gjennom sorgens tåke skinner det en krans av vakre minner. Kristin Wenche og Kenneth Mary og Sven Bjørn og Torill Karin og Alfred Øvrige familie Bisettes fra Eidsvoll kirke, tirsdag 19.juli kl.13.00. | Kristiansen, Rune Haltland "Kinn" (I15153)
|
| 7903 | Fra dødsannonsene i Nordlandsposten, onsdag 14.august 1991: Gunnar O. Hoff. Min umistelige mann og aller beste venn er død. Oslo, 12.august 1991. Jorunn Møller. - Vår kjære bror og alles kjære Gunnar O. Hoff sovnet stille inn etter et kort sykeleie, 45 år gammel. Oslo, Bodø, Bergen, 12.august 1991. Svein, Ellinor. Ole, Lise. Rolf. Hans Petter, Eli. Morten, Ellen-Therese, Kristine, Tore. Tanter, onkler og søskenbarn. Bisettes i Vestre krematorium nye kapell mandag 19.august kl.15.00. | Hoff, Gunnar Oskar (I23296)
|
| 7904 | Fra dødsannonser i Adresseavisen 17.juni 1965: Min kjære mann, min far, bror og svoger Aasmund Christian Møller døde fra oss i dag, 77 år gl. Hommelvik, 15.juni 1965. Anna Møller. Einar Christian. Begraves fra Hommelvik kirke lørdag 19.juni kl.12. - Min kjære far og svigerfar, vår snille morfar, bror og svoger Aasmund Christian Møller døde fra oss i dag, 77 år gl. Hommelvik, 15.juni 1965. Borghild og Peder A.J. Pedersen. Arvid. Per Christian. Berit. | Møller, Aasmund Christian Carlsen (I23205)
|
| 7905 | Fra dødsfaldsmeldingen i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, fredag 3.juli 1835: Omringet af fem sørgende Børn staaer jeg med den dybeste Vemod ved min elskede Mand Reinholdt Johannes Schives Baare, som idag Formiddag kl.7 1/2, i sin Alders 68 1/2 Aar, forlod det Timelige. En stærk Forkjølelsesfeber, der senere gik over til Nervefeber, fængslede ham for 8 Dage siden til Sygeleiet. Dette blev min sørgelige Lod at bekjendtgjøre for fraværende Søn, øvrige Beslægtede og deeltagende Venner; min eneste Trøst er haabet om snart at samles med ham i en bedre Verden. Elsæter Gaard pr. Trondhjem, den 2den Juli 1835. Adelgunda Christiane sal. Schiwe, født Geertzen. | Jensen Schive, Reinholt Johannes (I1606)
|
| 7906 | Fra dødsfallsomtalen i Dagsposten Trondheim, tirsdag 14.januar 1941: FRU MARIE AMALIE ASPAAS, født Eggen, glassmester Gerh. K. Aspaas’ hustru, er død efter flere måneders sykdom, 74 år gammel. Fru Aspaas var socialt interessert. Hun var tidligere et meget aktivt medlem av Trondhjems Håndverk- & Industriforening og av foreningen som arbeider med å skaffe Domkirken og Frue menigheter eget menighetshus. | Eggen, Marie Amalie "Ejde"/"Aspaas" (I22889)
|
| 7907 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Adrian Sneeggen / Living (F533)
|
| 7908 | Fra Eide songlag 50 år, utgitt 1991: Torfinn Magerøy var med i Eide songlag som bass. I bryllupet til Torfinn og Edith sang koret, først sang de - Hymne - av Larsen fra galleriet i kirken før vielsen, og etterpå sang de - Høimesse - av B.Jørgensen. Om kvelden ble sangerne bedt inn til bryllupsgården på rømmegrøt. Før de smakte på grøten sang koret for bryllupsgjestene mens de satt ved bordet. Etter maten fikk de som ville være med på moroa utover kvelden. | Family: Torfinn Magerøy / Edith Evelyn Jonsdatter Heggem, "Magerøy" (F2808)
|
| 7909 | Fra Ekstraskatt-manntallet av 1762: Gaardens nafn: Gierpen lille (Lagmannsgaarden). Eier: Laugstolen Beneficeret. Mand og kone: Laugmand Lyche. Tjenestedrenge: Hans Aslachsen. Tjenestepiger: Sophia Kistine Randohr, Anne Margrethe og Margit Olsdatter. Andre hosboende: Skriverkarl Søren Stenum. Gjerpen lille - Lagmannsgården: Gård nr.60 i tidligere Gjerpen kommune i Telemark. Ble i 1964 innlemmet i Skien kommune. Gammelt løpenr. 162. Fra Norges matrikkel 1889: 60/1. Siden omregulert til bnr 38 m.fl. Adresse i dag: Fylkesbakken 4, 3715 Skien. Kilde: http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/GjerpenLille/Lagmannsgaarden.htm | Pedersen Lyche, Mathias (I8639)
|
| 7910 | Fra eldgammel tid var det overfartssted over Lågen her ved Faret, et navn som senere ble fordrevet av 2 lokale navn ved fergestedet, Hola og Stubberød, begge steder beliggende straks nedenfor Aabufossen. Hola het landingsstedet på østsiden. Stubberød kom opp som fergestedets navn i 1700-årene, dels fordi fergestedsmennene tilslutt bodde på Stubberød, dels fordi gjestgiveriet ble så dominerende. | Johannesen Rosenberg, Poul (Paul) (I3824)
|
| 7911 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17246)
|
| 7912 | Fra en myr på grensen mellom Fluberg og Søndre Land, langt inne på de vidstrakte åsene øst for Randsfjorden, renner Lauselven i sydvestlig retning mot fjorden. Nede ved munningen av elven ligger gården Nerløs/Nærløs, i vekslende lende med sørgrensen til elven og vestgrensen til fjorden. Beliggenhet circa 150 høydemeter over havet. Den bergenske hovedveien gikk/går like ovenfor gårdstunet. Gårdsnavnet refererer til gårdens lavere beliggenhet i forhold til de høyere liggende Lausgårdene, som nok har tatt navnet fra elven. Nerløs: beliggende ved den nedre delen av Lauselven. På eiendommen er det funnet oldsaker i grav (steinøks, kastespydspiss, sverd, økseblad etc) så her har det vært bosetting i hvert fall siden yngre jernalder (år 550-1050). Det finnes også rester av flere gravhauger og gravrøyser på eiendommen. I gjengjerdsmanntallet for 1528 er Andryth Nerløs oppført. Gården nevnes som fullgård i 1570-årene. I begynnelsen av det følgende århundret opplyses det at Kronen eide 1 fjerding mel i gården. Ifølge er diplom datert Bjørnerud 7.oktober 1602 var Haavard Nerløs med som lagrettemann ved en skyldsetningsforretning på ødegården Bjørnerud i Land. Haavard var da - ved 80 aar. | Nerløs, Haavard (I24254)
|
| 7913 | Fra en tollsak/stevning mot Mathias Adamsen Ildjernet i 1746, blir han stevnet for vin som ble funnet i hans uthus og som ble konfiskert (TB A 38, f.415b). Anno 1746 den 0 julj blev efter Deres Excellense høy og velbaarne Hr. General Major og Stiftbefahlingsmand Von Rappes ordre av 10 juny sidstleden, extra rætt sadt og betient paa Wold tingstue i Aas hovedsogn, med efterskrevne eedsorne laugrættesmænd, nemlig Mogens Fiøser, Ole Myrer, Søren Børsumsrud, Hans Gulle, Ellef Kaalstad, Rasmus Soolberg, Michel Aallerud, Rasmus Klommesten. Hvor da Procurator Jens Norman mødte og udleverede een av Hr. Assessor og Tolder Peter Willumsen til Deres Excellence Hr. General Major og Stiftbefahlingsmand Von Rappe forfattede memorial under 8 july sidstleeden, hvor udi begiæres at een action maatte beskickes til at undersøge den confiscation som den 9 may indeværende aar skal være sked paa øen Jldjernet kaldet imod beboeren Mathias Adamsen, med høybemelte herres begiærde resolution, hvor ved comparenten som Actor er andbefahlet sagen at paatale, dateret 19 juny næst efter. Dernæst og i følge av høybemelte ordre, producerede Norman hans forfattede og underskrevne stevnemaal, hvor ved Mathias Adamsen er indkaldet til denne tid at giøre forklaring og liide dom med stevningens videre indhold av dato 14 juny, som efter paaskrift befandtes louglig at være forkyndt av Hans Fladebye og Halvor Larsen Grimoe: Vederparten Mathias Adamsen Jldjernet mødte persohnlig for rætten og vedtoeg louglig varsel efter det producerede stevnemaal, som for hannem blev oplæst. Der efter Actor begiærede at nu nærværende Mathias Adamsen maatte fremkaldes og blive tilspurt efterfølgende: Om hand icke har imodtaget de udi stevnemaalet benævnte viin vahrer og sortementer, hvem samme tilhørte og hvad personer det var, jtem paa hvad maate de andkom til hannem og hvorleedes de under hans værge blev forhyret og bevart. Mathias Adamsen Jldjernet fremstod da for retten og declarerede, at hand vel har hørt at Toldbetienterne udi Christiania, næstlden maj maaned skal have andtræffet udi comparentens udhuus ved stranden i Ildjernet, udi hans fraværelse og borterejse med hans huustrue eendeel fustage med viin, men foruden at Mathias Jldjernet med sandhed og udskad samvittighed forklarer, at hand hvercken har modtaget samme fustagie eller paa nogen maade veed hvem den tilhørte, og altsaa gandske uvidende enten naar eller hvorleedes, viider av hvem disse confischerede fustagier end det meere som i stevnemaalet meldes, er indlagt, saa som samme udhuus, baade i dette og mange aar tilforn har staaed aaben uden laas og luckelse; saa er det og alle og eenhver i almindelighed bekiendt, det Comparenten icke bruger nogen slagsnegotie til handel eller vandel, men blaat allene nærer sig med fiskerie og andet huus=hænders arbejde, samt undertiiden i haart og farleegen vejerlig huuser een eller anden rejsende persohn, der udover hand vercken har brugt eller ednu bruger dette gamle udhuus, der er fra hans andre iboende huuse beliggende, og altsaa derfor icke kand kaldes hans søebod, helst siden hand aldrig har haft nogen vahre der beliggende, hans baads seigl og aarer undtagen, som ei blaat der kand være indlagt for forraadnelse at forekomme. Formedelst hvilke omstendigheder Comparenten fast formoder at ingen har, eller skal kunne mistencke, langt mindre beskylde ham for at være ejermand av bemelte confiscerede vahrer eller endvidere udi toldsviig, fornemmelig da nøglerne til dette udhuus, som Actor urettelig og uden beviis kalder søebod, hvor fustagierne var beliggende, ej er befunden i Comparentens værge, saa at hand ej har haft vahrene udi sin hiemme eller bevaring, og følgelig ej kand indestaae eller være andsvarlig om nogen ham urettelig i dette baad og udhuus har indlagt disse vahrer, som ere ham aldeeles uvedkommende; J henseende saadan benægtelse paastoed og forventede hand uden ophold frikiendelsesdom, men dersom Actor alligevel skulle trøste sig at vedblive siicktelsen og hans ubeviiselige begyndte forfølgelse, reserverede Comparenten hans rætt, baade til Hr. Assessor og Tolder Willumsen, saavel som alle andre vedkommende, om nogen imod denne declaration, trøster sig at beskylde ham for ejermand av de […]omrørte attraperedevahrer eller med videre udi toldsviig. Endelig for desmeere at beviise sin uskyldighed, paastoed hand det Actor strax efter Toldrullens [b]ydende skulle beviise sin sag eller i [dennes] mangel ville hand og til ham have forbeholden sig rett. Actor sagde at som hand uden den nu skeede declaration fra Mathias Adamsen fornemmer det hand benægter sigtelsen med det videre; og Hr. Assessor og Tolder Willumsens memorial til Hans Excellense Hr. General Major og Stiftbefahlingsmand Von Rappe icke indbefatter beviis eller vidners førelse, som og icke kand haves i dette tilfælde, saa maatte Actor i den stand sagen nu er, for icke at paadrage sig noget andsvar formedelst ophold, submittere sagen under dom, ja han forventer, at dommeren retsindig anseer Comparenten paa en louglig maade fra sin siide sagen at have begegnit. Mathias Adamsen vedblev sin forrige forklaring uden frygt for nogen, og tillige med Actor var villig: at underkaste sig dom; Thi blev efter saadan parternes forklaring, da ingen av dennem viidere havde at fremføre, saaleedes herudinden Dømt og avsagt. Hvorleedes de af Hr. Assesor og Tolder Peter Willumsen, paa øen Jldjernet under Næsoddens præstegield beliggende, in may sidstleeden ufortoldede attraperede 20 oxhovedt fustagier rød frans viin, 2 fustager spans viin, 2 ditto frans brendeviin, 1 lidet fad sirup, 1 fad sucker, 1 packe høe, 1 kurv med viin paa bouteille, 2 casser lemoner og 1 kurv med aspargesrødder, samt 1 fad pudder sucker, udi samme stæds boende Mathias Adamsens tilhørende søeboed eller udhuus er indkommet, eller hvem dertil har været ejermand, har bemt. indstevnte Mathias Adamsen, for retten benegted, aldeeles at være vidende, Actor Procurator Jens Norman har ej heller følgelig ingen declaration, med videre kundet beviise, det dette sicktede, enten selv har tilhørt, eller for andre modtaget og fordølget disse confisqerede vahrer, liigeesom det og der forfundne er bekiendt, at hand med sliige sortementer icke bruger negotie til handel eller vandel; hvorfore, efter saadan sagens beskaffenhed kiendes og afsiiges for rætt, at Mathias Adamsen Jldjernet, bør, for sicktelsen og Actors tiltale herudinden, aldeeles frie at være, som hand og hermed sagesløs herinfrieds. | Adamsen Høvig, Mathias (Matthæus) "Ildjernet" / "Berner" (I977)
|
| 7914 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I6721)
|
| 7915 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2677)
|
| 7916 | Fra et intervju med sønnen Thorvald: Thorvald er født og oppvokst Sulitjelma som ligger rett innenfor Fauske i Nordland ikke langt fra svenskegrensen. Bestefaren som jobbet i gruvene var en av pionerene i kampen om å få starte fagforening for arbeiderne i gruvene. Dette er jeg stolt av, for det var en hard kamp mot eierne av selskapet. Faren jobbet først i gruvene, men etter hvert kom han over på jernbanen som var veldig viktig for transporten av malmen fra gruvene. Husker veldig godt når far ble stasjonsmester, kan Thorvald fortelle. Da fikk vi lov til å flytte fra en treroms leilighet til en enebolig. Det var gruveselskapet som eide hele Sulitjelma og de bestemte hvor folk skulle bo. Boligene fulgte stillingene og derfor fikk den store familien på sju flytte inn i en enebolig da faren ble stasjonsmester. | Hugaas, Peder Thorvald Waldemar (I2520)
|
| 7917 | Fra et kongebrev datert Smedstrup 7.september 1676 (Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 162b-163a): Befaling til kansleren Fredrik Marschalch om å pålegge på det strengeste Inger Worm, enke etter biskop over Bergen stift, Jens Schjelderup, å betalebkongens assignasjon utstedt til fordel for kongens livmedicus Henrik à Möinichen eller hans fullmektig Heldrich Serchs. Inger Worm skylder kongenpenger for en kausjon som hun hadde stilt for Hieronimus Bergholst (Bergholst var gift med Ingers datter Sostrate). | Olsdatter Worm, Inger "Schjelderup" (I1890)
|
| 7918 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I859)
|
| 7919 | Fra fanger.no: Arrestasjon 1. februar 1945. Fangeopphold først på Aspøy skole, deretter overført til Vollan. Fangenummer 4857. Fra 8.mars 1945 til 19.mars 1945. Overført til Falstad. Fangenummer: 3276. Fra 19.mars 1945. | Magerøy, Nils Motzfeldt (I5372)
|
| 7920 | Fra fanger.no: Arrestasjon 1.april 1942, deretter overført til Trondheim, hvor han var frem til 21. april 1942. Løslatt. Arrestasjon 30.november 1943 til 30.november 1943. Aksjonen mot norske studenter i 1943 (skrevet av Kim Bredesen). I 1943 ble rundt 650 studenter ved Universitetet i Oslo deportert til Tyskland. De aller fleste ble sendt til Sennheim nordøst i Frankrike og Buchenwald ved Weimar i Tyskland. I leirene ble de utsatt for nazistisk indoktrinering og pålagt tvangsarbeid. 17 av studentene døde i fangenskap. 30.november 1943 igangsatte Gestapo en aksjon for å arrestere studentene ved Universitetet i Oslo etter ordre fra Reichskommissar Terboven. 300 tyske marinesoldater bistod Gestapo under aksjonen. Bakgrunnen for arrestasjonene var mistanker om at studenter kunne ha stått bak brannen i Universitetets Aula natten 27-28.november 1943. Denne brannen var trolig påsatt av personer i kretsen rundt den illegale avisen London-Nytt, etter initiativ fra Petter Moen. Rundt 1.200 lærere, funksjonærer og studenter ved universitetet ble arrestert. Aksjonen tok form av razziaer på alle fakultetene og i studentboliger samt arrestasjoner på åpen gate. Antallet som ble arrestert utgjorde en tredjedel av studentene ved Universitetet i Oslo. De arresterte ble deretter samlet i Universitetets Aula, hvor det ble foretatt en sortering av hvem som skulle fengsles over lengre tid. De kvinnelige studentene ble da løslatt og pålagt å dra til sitt hjemsted. Studenter som var tilknyttet Nasjonal Samling og andre som ble oppfattet som lojale overfor okkupasjonsregimet, kunne fortsette å studere ved Universitetet i Bergen og ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim. Etter aksjonen forble Universitetet i Oslo nedstengt. Fangenskap i Tyskland og Frankrike. De øvrige studentene ble sendt til Fredriksvern verft i Stavern, hvor de var fengslet inntil de ble deportert til Tyskland. Men en stor gruppe, på 521 studenter, ble løslatt og sendt hjem etter fangeopphold i Stavern. 644 studenter ble sendt til Tyskland. 177 var medisinstudenter, 160 studerte filologiske fag, 119 var justudenter og 71 var realister. Etter forhør i Stavern ble 15 studenter værende i Norge, i fangeleiren Grini, på grunn av negative holdninger til okkupasjonsmakten. 291 studenter ble sendt til konsentrasjonsleiren Sennheim i Alsace, som var opprettet som en omskoleringsleir for å rekruttere frivillige til tjeneste i SS. Blant disse studentene som ble sendt til Sennheim etter aksjonen mot Universitetet i Oslo, var 227 ugifte, friske menn under 30 år. Etter forhør i Stavern ble det også deportert 64 studenter som ble oppfattet som særlig farlige. En 3.gruppe i Sennheim bestod av 36 studenter som hadde blitt arrestert på universitetet etter demonstrasjoner i midten av oktober 1943. 353 studenter ble sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald, like ved byen Weimar, i den tyske delstaten Thüringen. 7. juli 1943 ble omsider alle studentene som først hadde ankommet Sennheim, forflyttet til landsbyen Bitschweiler lenger nord i Alsace. Samme dag ble 117 studenter flyttet fra Buchenwald til Sennheim. De resterende 255 studentene i Buchenwald ble ikke forflyttet til samme leir før 23.oktober 1944. De norske studentene var da samlet for første gang siden begynnelsen av desember året før. De norske studentene som ble flyttet fra Buchenwald til Sennheim ble tvunget til å arbeide på en våpenfabrikk i Bitschweiler i Alsace. I november 1944 hadde allierte styrker nådd Alsace og frontlinjen rykket derfor stadig nærmere Sennheim. Av denne grunn ble 400 norske studenter evakuert 21. november 1944. De måtte legge på marsj østover, mot Rhinen. 90 av studentene ble igjen, men av disse la 81 på marsj kort tid etter. Under marsjen måtte de norske studentene delta i tvangsarbeid ved tyske forsvarsverk og hadde mangefull tilgang til mat. Men de deltok da også i arbeid som var av ikke-militært og humanitært preg. Blant annet deltok en gruppe studenter i oppryddingen i ruiner like etter Freiburg hadde blitt bombet 27. november 1944. Marsjen endte med at studentene kom tilbake til Buchenwald i midten av desember. I slutten av februar 1945 ble de fleste av de norske fangene i Buchenwald sendt hjem til Norge med tog. I denne gruppen befant det seg både studenter og politiske fanger fra Norge, samt danske fanger. 17 norske fanger ble igjen i leiren, disse var fem norske jøder og tolv studenter som skulle sendes til Heidelberg for å studere. Navnene til de norske jødene hadde da blitt strøket fra transportlisten av leirledelsen. De resterende norske fangene i Buchenwald ble befridd av amerikanske styrker 11. april 1945. På slutten av krigen ble studentene overflyttet til Neuengamme før de kunne vende tilbake til Norge. Ideologisk motstand. Både i Buchenwald og Sennheim deltok studentene på forelesninger som var ment å påvirke dem til å endre deres holdninger i favør av nazistisk ideologi. I Sennheim holdt universitetslærere og professorer fra universitetene i Strasbourg og Freiburg forelesninger. I Buchenwald ble forelesningene holdt av samme type vitenskapelig ansatte fra Universitetet i Jena. Flere av foreleserne var tilknyttet Himmlers organisasjon Ahnenerbe. Hensikten bak denne undervisningen var at Himmler hadde ambisjoner om å rekruttere de norske studentene til å danne en fortropp som kunne reise tilbake til Norge for å spre nazistisk ideologi. Verken i Buchenwald eller Sennheim ble studentene positivt innstilt til nazistisk ideologi som følge av undervisningen. I Sennheim meldte ingen nordmenn seg som frivillige til SS-tjeneste, til tross for systematiske forsøk på ideologisk påvirkning. I denne leiren markerte studentene tydelig motstand ved å nekte å ikle seg SS-uniformer, ved å stille kritiske spørsmål etter forelesninger eller ved å la være å gjøre Hitler-hilsen. Krav og protester ble stort sett etterkommet av leirledelsen i Sennheim, da de hadde fått ordre om å være medgjørelige og vise forståelse overfor studentene. Blant annet tillot leirledelsen at de norske studentene fjernet SS-insignier fra uniformene sine. Men det inntraff også episoder der enkelte SS-offiserer truet med avstraffing og til med henrettelser hvis ikke de norske studentene avsluttet sine aksjoner eller trakk tilbake protester. Da det ble tydelig at de norske studentene ikke var mottakelig for ideologisk omskolering, endret leirledelsen taktikk både i Sennheim og Buchwald. I Sennheim skjedde dette i mai 1944, da studentene først ble splittet opp i mindre grupper som ble sendt til arbeidskommandoer utenfor Sennheim, til arbeidstjeneste andre steder i det nazi-okkuperte Europa eller begynte på studier i Freiburg. Dette var ment som tiltak hvor de belønnet forholdsvis medgjørelige studenter og straffet studenter som motsatte seg nazistisk ideologi. Under marsjen fra Sennheim i november 1944 inntraff de mest alvorlige konfrontasjonene mellom studentene og deres SS-voktere. Det skjedde da studentene nektet å arbeide ved militære anlegg da de var stasjonert i Burkheim og Bischoffingen ved Rhinen. Men dette var likevel forbigående episoder som ikke fikk alvorlige etterspill. Riktignok forsøkte SS å straffe studentene ved i en kortvarig periode å innkvartere dem i kummerlige lokaler, ikle dem vanlige fangeklær og tilby dårligere kost. Dette endret seg fra januar 1945, da studentfangene igjen fikk bo i boligblokken de hadde hatt før de ble flyttet til Sennheim og ble regnet som sivilinternerte. De mottok også, fra slutten av desember 1944, store forsendelser av mat. I Buchenwald kunne studentene hver 14.dag sende hjem brev på maksimalt 2 sider, som skulle være skrevet på tysk. Studentene i Sennheim kunne skrive brev med ubegrenset lengde og kunne skrive på norsk. Postforsendelser som ble sendt av studentene til Norge ble imidlertid gjennomgått av sensurmyndigheter. Forholdene i leiren. De norske studentene mottok mange hjelpesendinger med mat fra Røde Kors og andre frivillige organisasjoner. Da studentene i begge leirene fikk tilstrekkelig kosthold på linje med både vakter og SS-personell fikk studentene et overskudd med mat. I Buchenwald førte dette til at studentene delte overskuddet med andre fanger i leiren, hvor de f.eks. ga mye hjelp til jødiske barn og russiske fanger. Under den andre oppholdet i Buchenwald delte studentene igjen ut mat til fanger som var leiren, i samarbeid med leirledelsen. Dette var overskuddsmat de hadde mottatt i form av hjelpesendinger fra blant annet Røde Kors. Det var da ankommet flere tusen fanger fra konsentrasjonsleirer i Øst-Europa, og mange døde på grunn av og utsulting. I ett tilfelle ble 7 studenter med pleuritt sendt fra Sennheim 8.mai 1944 til et 2-etasjes jaktslott i Siebersdorff sør for Wien. En av dem vendte tilbake til Sennheim, mens 6 ble sendt videre til Lübeck og Hamburg, deretter tilbake til Siebersdorff, så Ebreichshoff, hvor de ble lagt inn på et gamlehjem ved et slott. 18 nye lungesyke pasienter ankom deretter fra Sennheim. Det var totalt 100 innlagte i Ebreichshoff, utenom de norske studentene (som fikk klengenavnet Slottsstudentene) var alle frivillige i SS. Slottsstudentene ble sendt hjem til Norge i slutten av november 1944 og ankom Oslo 1.desember 1944. En av dem døde under transport. 17 av studentene døde i fangenskap, flere som følge av at de pådro seg tuberkolose under fangetransport. I Buchenwald og Sennheim fikk imidlertid studentene forholdsvis god medisinsk oppfølging, som norske medisinstudenter i stor grad sørget for. Norske studenter bistod også med medisinsk krisehjelp overfor både medfanger og tyske fangevoktere etter at amerikanske fly bombet Buchenwalds fabrikkanlegg og administrasjonsbygg 24.august 1944. Rundt 400 døde under bombeangrepet. Da en våpenfabrikk utenfor Weimar ble bombet 9.februar 1945, hvor det jobbet mange fanger, hjalp studentene igjen sårede som hadde blitt rammet. Fangeopphold: Fredriksvern verft, Stavern fra 30.november 1943 til 7.januar 1944. Deretter overført til fangeskap i Tyskland. Først Buchenwald, Tyskland. Fangenummer 39377. Deretter Sennheim i Alsace. Deretter igjen Buchenwald, hvor han var fange frem til freden. | Magerøy, Kristoffer (I5375)
|
| 7921 | Fra fanger.no: Tidslinjen: Arrestasjon: 17.september 1941. Fangeopphold: Ålesund. Fra 17.september 1941 til 23.september 1941. Møllergata 19. Fangenummer: 1818. Fra 23.september 1941 til 3.oktober 1941. Grini. Fangenummer: 820. Fra 3.oktober 1941 til 27.januar 1942. Akershus festning. Fra 27.januar 1942 til krigens slutt. | Halaas, Per (I5482)
|
| 7922 | Fra fanger.no: Tidslinjen: Arrestasjon: Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge, 1942. Fangeopphold: Trondheim. Fangenummer: 862. Fra 19.september 1942 til 19.september 1942. Falstad. Fangenummer: 281. Fra 19.september 1942 til 5.november 1942 (Løslatt). | Halaas, Sigvard (Sigvart) (I5473)
|
| 7923 | Fra faren Absalo P. Beyers dagbok: Martius. Dies 2 Paa denne anden dag i Martio døde M: Absalons søn Geble som var kallit effter salig M: Geble, superintendent. | Absalonsen Beyer, Gjeble (I6043)
|
| 7924 | Fra faren Absalon P. Beyers dagbok: 3. Vart han begraffuen i Domkirken hos iiij andre sine søsken. | Absalonsen Beyer, Gjeble (I6043)
|
| 7925 | Fra faren Absalon P. Beyers dagbok: Aprilis 1571 Dies. 25...Denne dag sette ieg min dotter Susanna thil Schole hos Barebra Edisis smedis. gud giue henne til naade oc velsignelse amen. | Absalonsdatter Beyer, Susanna (I3251)
|
| 7926 | Fra faren Absalon P. Beyers dagbok: MAIVS 1563 Dies...16. Wart min Absolonis tridie dotter fød 1563 paa denne 16 dag oc vart giffuen naffn effter Erlig oc welbyrdig mands Erick Rosenkransis fröe, frw Heluig, huilken som oc fadder var, med frw Vinike Euert bils fröe, høuitzmand offuer Trondheims leen. | Absalonsdatter Beyer, Helvig (I6040)
|
| 7927 | Fra faren Absalon P. Beyers dagbok: Nouember 1567 bellum Caritas Dies.10. Fød Absalons søn den fierde som er kalled effter Mester Geble Bisp i Bergen. mellom elleff oc halff tolff om middag. | Absalonsen Beyer, Gjeble (I6043)
|
| 7928 | Fra faren Absalon P. Beyers dagbok: Nouember 1567 bellum Caritas Dies.14. Wart min søn Geble døbt... | Absalonsen Beyer, Gjeble (I6043)
|
| 7929 | Fra faren Absalon P. Beyers dagbok: Octo -- ber 1563. .1. Døde min, M: Absalons dotter ved naffn Heluig, som var kalledeffter erlig och velbyrdig quinne frw Heluig Hardenbergs, erlig och velby digs mands fröe, Erik Rosenkransis til Valsø och høuismand paa Bergenhus, kongelige Maiestatis raad, huilken som var fadder til min dotter. Och døde hun effter ni slett formiddag. | Absalonsdatter Beyer, Helvig (I6040)
|
| 7930 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: ...og blev hæderlig begr. 5te Novbr. Hans Støv gjemmes paa Domkirkens Begravelsesplads ved venstre Side af Hr. Hans Andersen (Bernhoft). | Lauritsen, Johannes (I16597)
|
| 7931 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: ...som i Daaben fik Navnet Johannes Lauritsen. Faddere: Mag. Johannes Sørensen, Rektor; Hr. Laurits, Præst til Frosten; Byens Raadmand Clemens Jacobsen; Bodil, Enke efter Biskop Hans Mogensen; Catharina, gift med Diacon ved Frue K. Hr. Andreas (Jentoft). | Lauritsen, Johannes (I16598)
|
| 7932 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: 1611 8de Aug. Kl.10 Form. fødtes min Søn Nathan Lauritsen. | Lauritsen, Nathan (I16594)
|
| 7933 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: 1613 3die Mai Kl.6 Aften fødtes min Datter Sophia. | Lauritsdatter, Sophia (I16595)
|
| 7934 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: 1615 16de April, Dom. quasi modo geneti Kl.3 Eft. fødtes min Datter Gunhild. | Lauritzdatter, Gunnhild (I9175)
|
| 7935 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: 1617 11te April Fredag Kl.5 Eft. fødtes min Datter Elisabeth. | Lauritsdatter, Elisabeth (I16596)
|
| 7936 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: 1618 26de Juli Kl.1 forøgede Herren vor Familie med et nyt mandligt Individ. | Lauritsen, Holger (I9177)
|
| 7937 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: 1620 11te Septbr. Mandag Kl.4 Morgen fødtes min Søn Johannes Lauritzen. | Lauritsen, Johannes (I16597)
|
| 7938 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: 1621 29de October Mandag Kl.7 Morg., Dagen efter 22 S. Trinit., fødtes min Datter Elisabeth. | Lauritzdatter, Elisabeth (I16541)
|
| 7939 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: 1623 23de Juli Onsdag Aften Kl.6 1/2 fødtes mig en Søn. | Lauritsen, Johannes (I16598)
|
| 7940 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: 1625 5te Aug. Fredag Kl.7 1/2 Morg. fødtes min Søn Samuel Lauritsen. | Lauritsen, Samuel (I16599)
|
| 7941 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: 1627 2den Decemb. Kl.5 Eftm., 1ste S. Advent, fødtes vor Datter Anna. | Lauritsdatter, Anna (I16600)
|
| 7942 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: Daabens hellige Bad tildeltes ham den 2den Juli næstefter, hvorved han fik min Faders Navn Holger. Faddre vare: M. Anders Christensen, Biskop i Thjm.; Mag. Johannes Claudius; Hr. Anders Jensen, Præst til Beitstaden; Margareta, Hr. Olaus's Hustru, i Skogn; Gjertrud, Hr. Mogens's Hustru, i Bynæsset. | Lauritsen, Holger (I9177)
|
| 7943 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: Den 18de Aug. 13de S. Trinit. modtog han den hellige Daab. Som Faddere vare tilstede: Johannes Svendsen, Præst til Sparbo; Roald Andersen, Præst til Ytterøen; Henrik Henriksen; Bothilde, Nils's Hustru, i Sunnæs; Magnild i Mæren. | Lauritsen, Nathan (I16594)
|
| 7944 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: Denne Elisabeth døde s.a. 15de Juli Kl.9 Aften. Hendes Støv gjemmes under Kirkens Gulv lige under Opgangen til Prædikestolen. | Lauritsdatter, Elisabeth (I16596)
|
| 7945 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: Han blev døbt 17de næst efetr. Faddere: Mag. Peder Iversen Borch; Hr. Jakob Jørgensen; Hr. Mogens Lauritzen; den adelige Fru Clara Sparre og Biskoppens Hustru Else. | Lauritsen, Johannes (I16597)
|
| 7946 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: Han døbtes følgende 8de S. Trinit. i Thjms Domk. af Præst Mogens Lauritsen (Blix). Faddere: Hr. Anders Eriksen, Præst til Kværnæs; Hr. Christopher Hansen (von Aphelen), Præst til Fosnæs; Hr. Christen Hansen (Bernhoft), Præst til Akerø; Øllegaard, Mag. Mogens's (Blix); Gjertrud, Rektorens Hustru. | Lauritsen, Samuel (I16599)
|
| 7947 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: Hun døbtes følgende Onsdag 31to Oktbr. Faddere: Peter Gerhard, Borgermester; Andreas Rasmussen (Jentoft), Diacon v. Frue K. i Thjm.; Dorothea, Enke efter Hr. Isak (Grønbeck, biskop); Anna, Hr. Patriks Hustru; Anna Pedersdatter, min Svigermoder. | Lauritzdatter, Elisabeth (I16541)
|
| 7948 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: Hun døbtes i Domk. 2den S. Advent af Hr. Michael Wilazius. Faddere vare: Peder Grumb; Eilert Christophersen; Gidske, Biskop Schjelderups Hustru; Aaste, Skriver Olajs Hustru; Margareta Jakobsdatter, Johannes Robertsens. | Lauritsdatter, Anna (I16600)
|
| 7949 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: Hun døbtes S. Exaudi.. Fadere vare: Hr. Oluf i Skogn: Nils i Sunnæs; Helene i Ytterøen; Birgitte i Sparbo; Gunlaug i Hægaasen. | Lauritsdatter, Sophia (I16595)
|
| 7950 | Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser: Hun modtog den hellige Daab Dom. jubilate. Faddere vare: Nils Nilsen i Sunnæs; Severinus i Mæren, for hvem hans Stedsøn Nils Jørgensen mødte; Ingeborg i Berg; Mectilde Quam; Gjertrud Norem; Anna Quistad. | Lauritzdatter, Gunnhild (I9175)
|