Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 8,151 to 8,200 of 16,629
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 8151 | Fra heimskringla.no: Den 25.juni 1170 blir den helgenkårede hertug Knud Lavard (d.1131) skrinlagt i den nyinviede St.Bendts kirke i Ringsted. Samtidig blir danmarkhistoriens første kjente kongekronging sted, da hertug Knuds sønnesønn Knud Valdemarsen krones til konge. | Eriksen, Knud (I4415)
|
| 8152 | Fra heimskringla.no: Den 29.august 1123 dør kong Øistein Magnusson etter 20 år som konge. Man siger, at ikke siden kong Magnus døde, den hellige kong Olavs søn, har så mange folk i Norge sørget så meget ved nogen mands lig. | Magnusen av Norge, Øystein (Øistein) "Øystein 1" (I3384)
|
| 8153 | Fra heimskringla.no: Den 29.juni 1252 faller kong Abel Valdemarsen i slaget ved Oldenswort i Nordfriesland, under et felttog mot friserne. Han ble konge 1.november 1250, etter drapet på broren Erik Plogpenning, og er dermed den danske kongen som har hatt den korteste regjeringstid i historisk tid. | Valdemarsen av Danmark, Abel (I4927)
|
| 8154 | Fra heimskringla.no: Den 29.mai 1259 dør kong Kristoffer 1. Valdemarsen av Danmark. Et ondsindet rygte vil vide, at han blevet forgivet af abbed Arnfast fra Ryd Kloster. | Valdemarsen av Danmark, Kristoffer "Kristoffer 1" (I4928)
|
| 8155 | Fra heimskringla.no: Den 31.august 1654 dør den danske polyhistor Ole Worm (f.1588). | Worm, Ole (I1893)
|
| 8156 | Fra heimskringla.no: Den 4.februar 1161 faller kong Inge Krokrygg i slaget mot Håkon Herdebrei ved Ekeberg. Gud må råde for, hvor langt mitt liv skal bli, men jeg vil aldri flykte, sier kongen før slaget. | Haraldsen, Inge "Inge 1" (I3376)
|
| 8157 | Fra heimskringla.no: Den 7.juli 1162 står slaget ved Sekken (en liten øy i Romsdalsfjorden i Molde kommune). Erling Skakke ønsker tilsynelatende å skåne den tilfangetagne Håkon Herdebrei, men meget beleilig mister den unge kongen livet i kampen. Erlings sønn Magnus blir deretter norsk enekonge. | Sigurdsen av Norge, Håkon "Håkon 2" (I3373)
|
| 8158 | Fra heimskringla.no: Det skulle 3 menn til å felle kong Olav Haraldsen: Torstein Knarresmed hugger han i benet, Tore Hund stikker han i magen og endelig hugger Kalv Arnesen han i halsen. Disse 3 sår kostet kongen livet. Slaget på Stiklestad sto 29.juli 1030. Den lille kongshæren til Olav Haraldsen ble møtt av en overtallig bondehær ledet av Kalv Arnesen fra Egge som fra gammelt av hadde vært en av kongens fremste menn. Da Torstein Knarresmed hugg øksa si i kongens venstre bein like over kneet, lente kongen seg mot en stein og bad Gud om hjelp. Så stakk Tore Hund et spyd under brynja til kongen og opp i magen før han fikk et siste sår på venstre side av halsen og til slutt døde av skadene han var påført. Steinen kongen lente seg mot har senere fått navnet Olavssteinen, og tradisjonen sier at kongen falt der alteret i kirka senere ble bygd. Denne steinen skal ifølge sagnet ha blitt murt inn i alteret på Stiklestad kirke. Olavssteinen var et pilegrimsmål i middelalderen, og det ble sagt at den formidlet en guddommelig, helbredende kraft. Det er omstridt om den steinen som befinner seg bak alteret i kirken i dag er den opprinnelige steinen. Kort tid etter slaget skal liket av Olav ha blitt ført til Nidaros. Det skal ifølge legendene ha skjedd flere undre på stedet der kongen døde og med kroppen hans. På grunn av de undere som angivelig skjedde etter hans død fikk kong Olav helgenstatus og bærer for ettertiden betegnelsen Sankt Olav, St.Olav eller Olav den Hellige. Stiklestad er et paradoks. Og et fenomen. Olav Haraldsen tapte slaget og døde, men vant krigen og ble Norges evige konge. Slaget på Stiklestad og Olavs fall representerer innføringen av kristendommen i Norge. | Haraldsen av Norge, Olav "Olav 2" (I3394)
|
| 8159 | Fra heimskringla.no: Natten mellom 13. og 14.desember 1136 skrives kong Harald Gille ut av sagaen. Den berusede kongen blir overfalt og drept i sengen hos sin elskerinne Tora Guttormsdatter. Gjerningsmennene ledes av Sigurd Slumpedegn (Slembe), som påstår å være kongens halvbror. | Magnusen av Norge, Harald "Harald 4" (I3375)
|
| 8160 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I22178)
|
| 8161 | Fra Helgelendingen, sendt inn av Anne-Lise Holmsve 7.februar 2013: Den 30.januar kom lille Olivia til verden ved St.Olavs i Trondheim. Hun veide 3765 gr og var 50 cm lang ved fødselen. Stolt storebror er Casper (11 år). Familien er bosatt på Melhus. | Holmsve, Olivia (I16765)
|
| 8162 | Fra Helgeøen. | Olsen Slemsrud, Johan (I15431)
|
| 8163 | Fra herredagsdommen i 1607: Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill forne hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuer thill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa (dvs. som) hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcket saa, och huis hindes fuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstue ther effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thranis hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret forne Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at giffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. | Family: Søren Jensen Landgrav / Karen (Karine) Povelsdatter, "Trane" (F3867)
|
| 8164 | Fra Historie Norge (facebook): 892 var året da vikingen Sigurd Eysteinsson, kjent som Sigurd den mektige, døde. Under erobringen av Skottland utfordret og drepte han adelsmannen Mael Brigte. Sigurd spente skottens hode fast på hesten sin som trofe, men da vikingen red hjem, slo tennene inn i beinet hans så det til slutt ble et sår. Det gikk infeksjon i såret, og Sigurd den mektige døde kort tid etter. | Øysteinsen, Sigurd (I4878)
|
| 8165 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Siffert (Sigur) Kittilsen Hofland, "Særsland" / "Håtveit" / Living (F7340)
|
| 8166 | Fra Holmestrandsposten Nr.14, torsdag 17.februar 1848: Skuespil i Holmestrand. Fredagen den 18de Februar 1848 opføres: En halv Time i Forligeseskommisionen, Lystspil i 1 Akt af Jørgensen; derefter De Sandseløse, Lystspil i 1 Akt af Kotzebue; til Slutning: Intrigerne, Baudeville i 1 Akt af C. Hostrup. Billetter a 36 skilling for Børne og 24 skilling for Børn erholdes i mit Logis hos Hr. Skræddermester Zinow, samt ved Indgangen, som aabnes Kl.5 1/2, Begyndelsen skeer Kl.6 1/2. Theatret er paa Gausesalen. Næste Forestilling gives Søndag den 20de Dennes. C.Møller. | Zinow, Johan Friedrich Adolph (I85)
|
| 8167 | Fra Holmestrandsposten Nr.37, fredag 8.mai (samt 15. og 19.) 1946: Bekjendtgjørelse. At Lodsoldermand Dessen i Magistrats- og Formandskabs-Samling af D:D: paa derom indgivet Andragende er entlediget som Rodemester ved Fattigvæsenet i Underdistrictet No.4, og at Skræddermester Zinow dertil er beskikket i hans Sted, bringes herved til almindelig Kundskab. Holmestrands Magistratscontoir den 6te Mai 1946. O.Mesfell. | Zinow, Johan Friedrich Adolph (I85)
|
| 8168 | Fra Holmestrandsposten Nr.82, onsdag 13.oktober 1847: Bekjendtgjørelse. Ved den under 11te d.M. paa Holmestrands Raadstue afholdte Valgforsamling bleve, til Fordeling af By- og Fattigskatten for Aaret 1848, udkaarede følgende Ligningsmænd: 1. Prokurator J. Holst, 2. Kjøbmand J. L. Olsen, 3. Skibsfører J. L. Holst, 4. Farver Jens Andersen, 5. Kjøbmand J. Gullichsen, 6. Dreier Nielsen, 7. Skræddermester Zinow. Suppleanter: 1. Overtoldbetjent Graarud, efter Lodtrækning med Toldkasserer Sommerfelt, 2. Kjønmand og Vicekonsul R. Bacher, 3. Skipper Hans Olsen, 4. Uhrmager Olsen, 5. Kjøbmand N. Rasen, 6. Høker Johan Simensen, 7. Toldbetjent Glad. Overligningsmænd: 1. Toldkasserer Sommerfelt, 2. Lars Frantzen Holst, 3. Høker C. Jansen, 4. Glasmester Sørensen, 5. Skipper Torkild Olsen. Suppleanter: 1. Prokurator Knudsen, 2. Kjøbmand A. Hvistendahl, 3. Snedkermester Smestad, 4. Skipper Ove Holst, efter Lodtrækning med L. B. Holst, 5. Skrædder Helland. Hvilket herved bringes til almindelig kundskab. Holmestrands Magistratskontor, den 13de Oktober 1847. O. Mesfell. | Zinow, Johan Friedrich Adolph (I85)
|
| 8169 | Fra Holmestrandsposten Nr.86, onsdag 28.oktober 1846: Bekjendtgjørelse. Ved den igaar paa Holmestrands Raadstue afholdte Valgforsamling bleve til at fordele By- og Fattigskatten for Aaret 1847 udkaaret til Ligningsmænd: 1) Kjøbmand Fred. Holst, 2) Bager Wærenschjold, 3) Høker E. Jansen, 4) Skibsfører C. Crøger, 5) Corpslæge Weidemann, 6) Skrædder Helland, 7) Kjøbmand Ulrichsen. Suppleanter: 1) Høker Abraham Eriksen, 2) Overtoldbetjent Graarud, 3) Dreier Nielsen, 4) Lars Frantzen Holst, 5) Kjøbmand R. Ihlen, 6) Smedemester R. Andersen, 7) Kjøbmand J. Gullichsen. Overligningsmænd: 1) Procurator Holst, 2) Garver Tønnesen, 3) Consul Niels Bacher, 4) Skipper Ove Holst, 5) Skomagermester O. Tollefsen. Suppleanter: 1) Lodsoldermand Dessen, 2) Kjøbmand H. H. Holst, 3) Procurator Knudsen, 4) Skipper Jørgen C. Holst, 5) Skræddermester Zinow, hvilket herved bringes til almindelig Kundskab. Holmestrands Magistratscontoir, den 27de October 1846. O. Mesfell. | Zinow, Johan Friedrich Adolph (I85)
|
| 8170 | Fra Horten innrulleringskontor: Johan Theodor Zinow, registrert 12.februar 1872 ca.17 år og 2 måneder gammel. Hyre 26.februar 1872 på St. Thomas fra Tønsberg til ... Avmønstret før mars 1873 i Kristiania. Hyre 14.mars 1873 med Emma (?) fra Horten til England. Avmønstret 20.desember 1873 i Kristiania. Anført 20.februar 1874 overfør hovedrulle 1294. Hyre 16.mars 1874 på Ratataskun (?) fra Horten til Russland. Avmønstret 15.oktober samme år i Drammen. Hyre 26.mai 1875 på Søridderen fra Tønsberg til Holland. Avmønstret 18.desember samme år i Tønsberg. Hyre 5.april 1876 på Thelemarken fra Kristiania til Grimsby (?). Avmønstret 31.juli 1876 i Kristiania. Hyre 21.august 1876 på Angela fra Drammen til England. Avmønstret 6.oktober 1876 i Drammen. Johan Theodor Zinow tok styrmandspatent 18.oktober 1876. Hyre 18.mai 1877 på Lyna (?) fra Drammen til England. Avmøstret i oktober 1877 i Drammen. | Zinow, Johan Theodor (I442)
|
| 8171 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21884)
|
| 8172 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I687)
|
| 8173 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I56)
|
| 8174 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I22657)
|
| 8175 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I960)
|
| 8176 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21315)
|
| 8177 | Fra https://www.an.no/nyheter/melkongene-av-langstranda. Publisert 12.juli 2003: Melkongene av Langstranda. De er så absolutt gutta på lageret, Rolf Møller (85) og Knut Dahlfest (72). I nesten 55 år har de arbeidet sammen. Men nå er det fare for at begge blir pensjonister... Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, sier 85-åringen. Han sitter i kontorstolen sin ytterst på Langstranda og legger ikke skjul på at det er vemodig at beredskapslageret for mel og sukker legges ned i Bodø. Han har jobbet på mellageret siden 1938. I 65 år har han bidratt til at butikker og bakerier rundt omkring i Salten har fått nok forsyning av mel. Og nesten like lenge har Knut Dahlfest vært hans assistent... ...Rolf Møller har hatt et langt yrkesliv. Det måtte faktisk et politisk vedtak til for at han nå går over i pensjonistenes rekker i en alder av 85 år. Hver dag har han vært innom kontoret og jobbet et par timer. Og like fast har han tatt turen til Løvold kafe. Nå er han på vei til Helsingfors og Tallin med Albinussens Bussreiser og overlater oppryddingsarbeidet til assistenten. Han startet i bransjen på Felleskjøpets lager i 1938. Senere ble det jobb på kontoret før han overtok som disponent. I 1960 overtok han gjennom selskapet Rolf Møller mellageret i Bodø og flyttet da virksomheten til nytt bygg på Langstranda, som senere ble utbygd i 1980. – Vi hadde 1500 tonn mel på lager før krigen. Jeg husker da krigen brøt ut. Da var det om å gjøre å få spredt melet rundt omkring i Bodø-området. Vi berget alt. Etter krigen ble det bestemt at beredskapslageret skulle til enhver tid ha 2000 tonn mel liggende fordi det ikke fantes noen mølle i Nord-Norge, sier Møller. Han har drevet med mel hele livet og har hatt ansvaret for mangt et morrabrød rundt omkring på bakeriene i byen. Men noen baker er han ikke selv. Derimot er han interessert i fotball. Rolf Møller har vært formann i Salten Fotballkrets og medlem i Bodø Ballklubb. I år har han vært på tre Glimt-kamper på Aspmyra... | Møller, Rolf Johannes (I23223)
|
| 8178 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I22475)
|
| 8179 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I20213)
|
| 8180 | Fra https://www.datatjenesten.no/historie/ i 2017: Datatjenesten er Haldens ledende leverandør av administrative IT-løsninger samt tjenester og service i tilknytning til dette. Vi er store nok til å levere, og små nok til å bry oss. En gang i 1982 fikk Astrid Håkenby og Ketil Melhus ideen om å kjøpe en datamaskin. Valget falt på den svenske ABC 800 fra Luxor. Det var en maskin til over 30.000 kroner. Huset de kjøpte året etter kostet til sammenligning 350.000 kroner. Tanken var at de ut fra Astrids økonomibakgrunn og Ketils programmeringserfaring kunne starte opp noe eget. Det var en nølende og kanskje litt kronglete vei frem til Datatjensten flyttet inn i Jernbanegata i 1985. Faren til Ketil, Bjørn Melhus, listet seg forsiktig i kulissene og bidro med mye viktig kunnskap. Uten hans bidrag hadde det kanskje aldri blitt noe Datatjenesten – Bjørn hadde lang erfaring som bedriftsleder og leide Astrid og Ketil rundt mange mulige hindringer. Den første store ordren var til Berg & Idd Regnskapslag. Fire datamaskiner til en verdi av 250.000 kroner. Olivetti M24-maskinene var utstyrt med 5 Megabyte harddisker, og en av dem hadde fargeskjerm. 1989 var et vendepunkt i historien til Datatjenesten. Vi landet en ordre til Halden Kommune på Novell nettverksservere, kobling mot kommunenes datamaskiner mot Norsk Data og nettverkskort (3.500 pr. stk) til oppunder en million kroner, og Ketil feiret 30-årsdagen sin i en kveil med coaxkabel på rådhuset. Det ble travelt, vi ansatte en person, det ble travelt igjen, og så rullet det videre. I 2017, 35 år setter starten, er vi til sammen 16 faste ansatte. De fleste faste ansatte har en eierandel i selskapet Datakraft Holding AS som igjen eier selskapene Datatjenesten AS og Datatjenesten Telecom AS som er med i Telehus kjeden. Dette gir topp motiverte medarbeidere, og vårt motto er: Store nok til å levere, små nok til å bry oss. Det er fantastisk å få lov til å være med i denne delen av teknologihistorien fra før PC’ene gjorde sitt inntog, til i dag hvor man kan kopiere med seg en server på telefonen hvis man har behov. Det meste er forskjellig siden starten i 1982, men noe er likt – Datatjenesten har fortsatt en solid teknisk forankring, vi som jobber her er like opptatt av at jobben skal være et godt sted å være, og at kundene skal tas godt vare på. | Melhus, Ketil Øyesvold (I7440)
|
| 8181 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I8603)
|
| 8182 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I22491)
|
| 8183 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I23273)
|
| 8184 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5613)
|
| 8185 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I22382)
|
| 8186 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I19541)
|
| 8187 | Fra høsten 1891 ble Jacob Ludvig Hoffmann Brinchmann ansatt som bestyrer av Flekkefjords middelskole, og tiltrådte 17.oktober. Fra 1.juli 1898 ble han ansatt som overlærer (og betyrer) ved samme skole, og i 1899 overtok han også bestyrelsen av byens folkeskole. I Flekkefjord var han, under hele sitt opphold, medlem av skolestyret, ex officio medlem av middelskolens forstanderskap (inntil dettes funksjon ble overtatt av skolestyret i 1900). Han var hele tiden medlem av Flekkefjords sparebanks forstanderskap, aktivt medlem av byens mannssangforening. I sistenevnte var han formann ved dens stiftelse i 1897. Videre var han meldem og i flere år formann for Flekkefjords forskjønnelsesselskap, meldem og en tid formann for Det musikalske selskab, medlem av bestyrelsen for Den kristlige ungdomsforening, medlem av bestyrelsen for Grundlovsforeningen, fast regnskapsfører for en privat Bostonklubb, i noen år medlem av Flekkeford representantskap og i 1 år medlem av likningskommisjonen. Sommeren 1889 tilbrakte han i England - for sprogets skyld - og besøkte på samme tid Paris under verdensutstillingen. Sommeren og høsten 1895 var han, med offentlig stipendiat, 2-3 måneder i Tyskland - ligeledes for sprogets skyld. Verdensutstillingen i Paris (Exposition Universelle) 1889 var en verdensutstilling som ble arrangert i Paris, fra 6.mai til 31.oktober, 1889. Den ble arrangert i forbindelse med 100-års markeringen av stormen på Bastillen, en hendelse som tradisjonelt er betraktet som starten på den franske revolusjon. Utstillingens største byggverk og symbol var Eiffeltårnet som ble bygget ferdig i 1889, og hvis bue utgjorde selve porten til utstillingen. En av utstillingens store attraksjoner var en afrikansk landsby med 400 innfødte hentet til Frankrike fra koloniene. En samisk kvinne blir vist fram på verdensutstilling i Paris i 1889. Hun kommer fra de sørsamiske bygdene i grenseområdet mellom Trøndelag og Jämtland, og blir i månedsvis beglodd av det moderne publikum i den franske hovedstaden. Det var vel en krenkende og uverdig forestilling? Historien om Margrethe Kreutz er langt mer nyansert enn som så. Hun er bare én av en hel gruppe samer som reiste til utstillingene i Paris 1889 (og Chicago 1893). De tok seg jobb ved verdensutstillingene og viste fram sin tradisjonelle livsstil om dagen, men bodde på moderne hoteller om natta. Jobben var ganske bra betalt, og Margrethe tjente nok til å sette opp sitt eget småbruk da hun kom hjem. I tillegg var samenes leir svært populær blant de besøkende - Samene gjør større lykke enn hottentottene - rapporterte en avis fra Paris. Utstillingen dekket et område på 0,96 km². Billettinntekter: 49,5 millioner Francs. Besøkende: 28 millioner. Utstillere: Over 61.722 | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|
| 8188 | Fra Inderøy sorenskriveri. Panteregisteret: Auksjonsskjøte til Johan Nikolai Møller på hus nr.101 for kr. 1.600,-. Datert 19.november, tinglyst 21.november 1898. Obligasjon fra Johan N. Møller til Stods og Stenkjærs sparebank for kr. 1.330,-. Datert 19.november, tinglyst 21.november 1898. Avløst 21.august 1905. Skadesløsbrev fra Johan Møller til Peter Haugseth med flere for kr. 1.000,- med pant i denne gården. Datert og tinglyst 2.juli 1902. Avløst 21.august 1905. Skadesløsbrev fra Johan Møller til Stods og Stenkjærs sparebank for kr. 1.000,- med pant i denne gård med grunn. Datert 6.mars, tinglyst 23.mars 1903. Avløst 21.august 1905. Skadesløsbrev fra Johan Møller til Stenkjær privatbank for kr. 1.500,- med pant i denne gården. Datert og tinglyst 1.februar 1905. Skjøte fra Stenkjær magistrat og ordfører til Johan Møller på hustomt nr.101 i Steinkjer for kr.294,38. Datert 31.juli, tinglyst 21.august 1905. Påtegning på skadesløsbrev, tinglyst 1.februar 1905, hvor det gis prioritet for et pensjonsfond for geistliges enkers opptagendes .... stort kr. 4.000,-. Datert og tinglyst 21.august 1905. Obligasjon fra Johan Møller til pensjonsfondet for geistliges enker for kr. 4.000,- med pant i denne gård med grunn. Datert 13.juni, tinglyst 21.august 1905. ... Skadesløsbrev fra Johan Møller til T. Tanum for kr. 1.800,- med pant i denne gård med grunn. Datert 9.april, tinglyst 15.april 1906. Bekjentgjørelse at Johan Møllers bo som konkursbotas under skifterettens behandling. Datert 6.august, tinglyst 20.august 1906. Auksjonsskjøte i.h.t. auksjon i Johan Møllers konkursbo av 27.november 1906 til Steinkjer kommune for kr. 14.000,-. Datert 11.mars, tinglyst 17.mars 1919. | Møller, Johan Nicolai (I38)
|
| 8189 | Fra Inderøy sorenskriveri. Panteregisteret: Obligation fra Bager Johannes Møller til ... for 75 Spd. med 1 Prioritet heri, dateret 23.Juni, thingløst 7.Juli 1851. Do fra den Samme til Søn, Snedker Frederik C. Møller, for 180 Spd. med 2de Prioritet heri, dateret 1.Mai, thingløst 6.Juli 1863. Afløst 21.novbr. 1898. Do fra den Samme til den Samme for 250 Spd. med Pr. og Oprykningsret efter Ovenstaaende, dat. og thingl. d. 21de Januar 1867. Afløst 21.novbr. 1898. | Møller, Johannes Ibert (I2237)
|
| 8190 | Fra Inntrøndelagen, onsdag 24.november 1937: ...Jernbaneekspeditør Atle Aune er antatt til å bestyre Lundamo stasjon under ledighet i stasjonsmesterstillingen. | Aune, Atle (I839)
|
| 8191 | Fra Jens Andersen Kierulf stammer Kornumgård-linjen. Til denne linjens kognatiske medlemmer hører brødrene Laurids Mortensen Kjærulf til Viffertsholm (død 1729) og Anders Mortensen Kjærulf til Bjørnsholm (død 1735), som begge ble adlet 1724. | Andersen Kjærulf, Jens (I9018)
|
| 8192 | Fra Jernbanekalenderen: 1929: Medl. av pensjonskassen 15.10.1909. Årslønn kr. 4.400,- fra 01.01.1926. 1933/35: Årslønn kr. 4.175,- fra 01.01.1930. 1939: Årslønn kr. 4.250,- fra 01.07.1937. Han pensjonerte seg 26.11.1947, etter 42 års tjeneste ved NSB. Fra en annonse som sto i avisen i anledning av hans 60-årsdag i 1947: Han begynte ved NSB som 15-åring. Flyttet i 1905 til Trondheims distrikt. Gikk gjennom alle trinn på rangstigen til overkonduktør. Strekninger han var på: Nattog til Oslo, til Røros og på Meråkerbanen. Under krigen på Meråkerbanen. I den siste tiden på Nordlandsbanen. Arrestert i 1943 av tyskerne, og ble sendt til Tyskland, hvor han satt i konsentrasjonsleir. Etter frigjøringen trådte han inn i stillingen igjen. Karl beskrives som en person med uslitelig humør og vinnende vesen. | Lorentzen, Karl Kristian (I40)
|
| 8193 | Fra Jørgen Gløersens Dødsfall i Norge 1763-1825: stiilau (stilau, stülau etc.) joachim henrich, obltn., t sofienlund i aurdal 14/11 1791, f. kbh. 1711, til norge 1721, g.1) 1740 m. catharina hermana brochenhuus (8 b.), g.2) 1757 m. maria sommerfeldt nærenst (5 b.), avt. av d.: anne sophie s., e. efter spr. jonas landt. | Stiilou, Joachim Henrik (Joachim Henrich) "Stilau/Stielou/Stilow" (I836)
|
| 8194 | Fra kirkebok 16, Paulus kirke, nr. 306: Foreldre: August Zinow, telefonarbeider og hustru Inga Skøien, Teglverksgt. 6. Faddere var Selma og Gunerius Kristiansen, Krosby og Krosby og Fredrik Koppe. | Zinow, Einar "Skøien" (I8)
|
| 8195 | Fra kirkeboka i Soknedal, under vielser 1705: Siur Jensen Gynnild og Guru Ejnersd. Wollum. | Family: Siur (Siver) Jensen Gynnild / Guri Einersdatter Vollum, "Gynnild" (F1474)
|
| 8196 | Fra kirkeboka: Februar 22: Carl Johansen vestre Schøyen forhenværende Vagtmester avd. Dragnonerne. 47 Aar. - I februar 1813 skildret slottsprest Claus Pavels hvordan begravelsen til Carl Schøyen foregikk i sin dagbok: 22de Februar. Forrige Vagtmester ved Dragonerne Carl Schøyen, Aggers Sogns fornemste Bonde, blev idag begraven. Han og Raadmand Mostue, der eiede en løkke paa hans Grund laae i Proces med hinanden blot af Egensindighed og Vrangvillie fra begge Sider - nu blev det deres Lod paa een Dag og i een Time at nedsænkes i Graven -- og der, hvor deres sande Jeg nu er, hvorledes mon der dømmes om deres Vrøvlerier. Jeg er ved Brev fra Lendsmand Knoph indbuden til denne Stads, og kjørte da til Schøyen, hvor jeg fandt Juell, et Par Byemænd og adskillige af Aggers Sogns fornemste Bønder og Bønderkoner. Jeg fik en Dram, Liget blev baaret ud, og Enken med flere Qvinder gav dem efter Sædvane til at græde ret bitterligen, hvildket jeg vilde fundet meget naturligt, naar jeg senere havde fundet Spor af Sorg hos nogen af dem, men da syntes de at være ret blide og fornøiede, saa Skik og Brug vel mere end dybtfølt Kummer havde Deel i hine Taarer. Efter Tilbagekomsten fra Kirkegaarden fik vi et overflødigt og vel tillavet Maaltid, der paa den manglende Viin nær, sjelden gives bedre hos nogen Mand i Christiania... | Johannessen Schøyen, Carl (I6111)
|
| 8197 | Fra kirkeboka: Siur Jensøn Baardal og Kari Anfinsdatter Ertshus. Barn: 1. Olaug, f.1730, d.1813. Gift 1757 med Arne Olsen Fossum, Nedgården (1726-1780). Bønder på Sør-Solberg, Sørstu. 2. Jens, f.1732 d.1803. Gift 1760 med Berit Eriksdatter Presthus (1740-1762). Gift 1764 med Siri Ingebrigtsdatter Solberg (1740/6-1813). Bønder i Midstuen på Hov. 3. Berit, f.1735 d.1744. 4. Kersti, f.1739 d.1805. Gift 1759 med Jens Ingebrigtsen Sør-Solberg, Nordstuen (1734-1802). Bønder på Solberg. 5. Ingri, f.1743 d.1786. Gift 1765 med Peder Eriksen Rønningen fra Rennebu. Bønder i Rønningen i Rennebu. | Family: Siur (Siver) Jensen Gynnild / Kari Anfindsdatter Ertshus, "Hoff" (F1478)
|
| 8198 | Fra kirkeboken: Mordersk ihelskutt av Jens Creuts. Etterlot enke og 3 sønner og 1 datter av første gifte. Alle fire vell forsedd. Av siste gifte 4 sønner og 1 datter uforsedde. | Christensen Hvam, Helle (Helge) "Holter" (I25499)
|
| 8199 | Fra klokkerboken: Her står foreldre oppført som Husmand Jørgen Larsen Klokkerød og Kone Marie Hansdatter. Faddere var Marie Hansdatter Klokkerød, Kristine Torsberg, Ole H. Torsberg og Carl Larsen Sorgenfri. Ikke hjemmedøpt. | Jørgensen Klokkerød, Ole Arent "Harbo" (I2604)
|
| 8200 | Fra kommunal folketelling 1934 for 1660 Strinda herred. Familien er: Bankassistent Axel Lorentzen, f.22.september 1899, Trondheim, og hustru lærerinne Birgit Nikoline Lorentzen, f.28.januar 1899, Fana. Barn: Grethe Lorentzen, f.3.mai 1927, Trondhjem. Inger Lorentzen, f.7.mars 1931, Strinda. Dessuten: Svenn Lorentzen, f.11.april 1921, Asker (midlertidig boende). Lovise Katharina Lorentzen, f.16.november 1895, Fana, ug Hushjelp. | Lorentzen, Axel (I3933)
|