Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 8,301 to 8,350 of 16,633
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 8301 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1692 d. 11 august er min hustru Anne Cathrine Becher født her i Skien. Fadderne var: Pernille hr. Ludvigs bar hende til daaben, Inger Margrete Smit og Pernille Iversdatter, rektor Gjert Larsen og hans medbror Peder Carmer. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Caspersdatter Becher, Anne Cathrine "Cudrio" (I3318)
|
| 8302 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1693 den 15 sug. døde min sal. mor Helvig Pedersdatter Paus, i hendes alder 60 aar 1 maaned 4 dager, blev begravet den 21 aug. paa Skiens nye kirkegaard søndenfor kapellet. Gud gi hende en glædelig og ærefuld opstandelse for Christi skyld, amen! Notater fra sønnen Caspar Frandsen Cudrio. Anno 1693 d. 15 Augusti døde min hierte kiere søster Heluig Pedersdoter og blef begraufuen udi den nye Kierkegord den 22 dito. Gud giffe... Notater av Inger Pedersdatter Paus. | Pedersdatter Paus, Hedwig (Helwig) "Cudrioux" (I723)
|
| 8303 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1701 d. 8 april blev min hustru forløst med en datter, kaldt Helvig, om natten kl. 12. Levde kun 1 aar. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Caspersdatter Cudrio, Helvig (I3325)
|
| 8304 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1702 21 aug. er atter min hustru forløst med en datter, kaldt Marthe. Døde da hun var 7 aar gl. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Caspersdatter Cudrio, Marthe (I3322)
|
| 8305 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1703 den 25 aug. er min hustru forløst med en søn, kaldt Frants. Min søster Malene Frantsdatter bar det. Døde da det var 19 uker gammel. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Casparsen Cudrio, Frants (I3319)
|
| 8306 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1704 d. 16 oktbr. klokken 6 formiddag blev min hustru forløst med en søn, kaldt Peter. Gud la ham leve, Gud til ære og sine forældre til glæde! Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Casparsen Cudrio, Peter (Peder) (I2873)
|
| 8307 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1705 var jeg tillike med min svoger Cornelis Christensen det aar kæmner i Skien. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Frandsen Cudrio, Caspar (I719)
|
| 8308 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1706 d. 11 aug. atter forløst med en søn, kaldt Frants. Døde 1 aar og nogen uker gammel. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Casparsen Cudrio, Frants (I25226)
|
| 8309 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1708 d. 20 mars klokken ... eftermiddagen blev min hustru forløst med en søn, kaldt Frants. Fadderene var kapt. Mads Poulsen etc. Gud la ham leve, Gud til ære og sine forældre til glæde. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Casparsen Cudrio, Frants (I716)
|
| 8310 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1713 d. 14 januar om morgenen ved 4 slet blev min hustru forløst med en datter, kaldt Marthe, som vel maa kaldes en smertensdatter, hvilket moren derover maatte sætte livet til. Døde efter moren, gammel 15 uker. Ao. 1713 den 30 januar ved 10 slet om dagen døde min sal. hustru Cathrine Christophersdatter Flood i hendes barselsseng. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Christophersdatter Flood, Catharina "Cudrio" (I720)
|
| 8311 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1713 d. 14 januar om morgenen ved 4 slet blev min hustru forløst med en datter, kaldt Marthe, som vel maa kaldes en smertensdatter, hvilket moren derover maatte sætte livet til. Døde efter moren, gammel 15 uker. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Caspersdatter Cudrio, Marthe (I3323)
|
| 8312 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1713 kom jeg igjen i ægteskap med min kjæreste Anne Cathrine Caspersdatter Becher, og stod vor bryllups- og æresdag her i Skien den 30 november 1713. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Family: Caspar Frandsen Cudrio / Anne Cathrine Caspersdatter Becher, "Cudrio" (F434)
|
| 8313 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1714 d. 21 juni blev jeg anordnet til overformynder her i Skien og distriktet, men min kollega Christen Jensen, som da var i ... Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Frandsen Cudrio, Caspar (I719)
|
| 8314 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1715 den 1 febr. om morgenen ved 9 slet blev min hustru forløst med en datter, og i daaben blev kaldt Cathrine efter min forrige kvinde. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Caspersdatter Cudrio, Cathrine (I3339)
|
| 8315 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1716 den 11 mai om morgenen halv seks blev min hustru forløst med en søn, kom til daaben den 17de ditto og blev kaldt, av provst Peder Nyborg, Caspar efter min hustrus far. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Caspersen Cudrio, Caspar (I3317)
|
| 8316 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Ao. 1717 d. 15 septbr. om morgenen halv seks blev atter min justru forløst med en søn, og blev kaldt i daaben, av provst Peder Nyborg, Cornelius. Fadderne var Anne sal. Cornelius Christensens bar ham til daaben etc. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Caspersen Cudrio, Cornelius (I3342)
|
| 8317 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Barn: Bodil Christina, f.8.mai 1754, Sør-Odal. Anthon Jacob, f.18.oktober 1755, Sør-Odal. Bartholomæus, f.27.august 1758, Sør-Odal. Margaretha Else, f.11.februar 1760, Sør-Odal. Iver Coucheron, f.8.september 1761, Sør-Odal. Henrik Wilhelm, f.10.juli 1763, Sør-Odal, d.1791 på reise til - Tranquebar som Capitainlieutenant ved det daværende Artillerie. | Family: Holger Christopher von Rummelhoff / Boel Christine (Bodil Christine) Coucheron (F8893)
|
| 8318 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Caspar døde d. 1 april 1719 om morgenen klokken halv seks. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Caspersen Cudrio, Caspar (I3317)
|
| 8319 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Casper døde 9 apr. 1725, 1 aar 7 mnd. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Casparsen Cudrio, Casper (I3324)
|
| 8320 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Den 17 novbr. s.a. stod deres bryllup paa Fjaagesund. I samme ægteskap levde de sammen i 11 aar og 12 uker, og avlet sammen 2 drengebarn, som med faren salig hensov. Derefter sat min salig mor enke i et aar. Notater fra hennes sønn Caspar Frandsen Cudrio. | Family: Gunder Thorsen Fjågesund / Hedwig (Helwig) Pedersdatter Paus, "Cudrioux" (F440)
|
| 8321 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Død den 30 juni 1715 ved halv to om morgenen i hendes alders 1/2 aar, udi barnekopper, som hart grasserte. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Caspersdatter Cudrio, Cathrine (I3339)
|
| 8322 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: Min brorsøn Frants Johannesen født det aar 1702 d. 18 juni. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Johannessen Cudrio, Frants (I3331)
|
| 8323 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: I gavebrevet av 10.august 1465 til sin datter Margrete Joansdotter og hennes mann Laurens Sveinsson, gir Joan Sigurdsson i Kloxåsen henne halvparten av all sin eiendom i jordegods og penger foruten 30 mark, som hun tidligere har fått i medgift. Laurens Sveinsson bodde på Kloxåsen i over 50 år, og skal ha vært en av de rikeste og mest ansette menn i Jämtland. Han nevnes i en mengde diplomer som lagrettemann, vitne og forsegler. Stadige eiendomskjøp vitner om en stor velstand, som sannsynligvis skyldes at han har vært en av de større jämtlandske skinneksportører. Skinnhandelen var grunnlaget for Jämtlands økonomiske liv i middelalderen. Laurens Sveinsson må trolig også ha tilhørt en fremtredende slekt i distriktet. Ved hans første kjøp av en gård er det en omstendighet som kan gi et vink om dette. I et brev av 24.mai 1470, utstedt i Bergen (DN XIV 107), kunngjør to av byens geistlige, at Joan Gregorsson, som lå syk på hospitalet der, erkjente at han av sin frende Sigurd Arnulfsson hadde oppebåret 40 jemtiske mark for gården Skute i Näs sokn i Jämtland, som Sigurd hadde solgt for ham til Svein i Toresås og Laurens i Kloxåsen. I selve kjøpebrevet på gården av 26.mars 1471 (DN III 889) kunngjør imidlertid den nevnte Sigurd Arnulfsson at han for sin frende Joan Gregorsson har solgt Skute til Laurens i Kloxåsen for 43 mark. Her nevnes Svein i Toresås ikke, og det kan tenkes at han er Laurens' far, og kan tenkes være død i dette tidsrommet mellom brevenes datoer. Laurens Sveinsson ervervet også ved brev av 9.august 1514 (DN XIV 256) gården Berge i Lockne sokn av Nils Olavsson for 100 mark sølv, og endelig kjøpte han kort tid før sin død, gården Hafdsjö i Refsund sokn av Sivert Sigurdsson i Rys. Dette salget ble stadfestet av Kristian 2. i et brev av 16.juni 1517 (DN III 1075), og gården har derfor trolig vært krongods. Laurens selv var da selv avgått ved døden, trolig i begynnelsen av 1516, og har da vel vært i 80-årene. Han hadde 9 barn, 4 sønner og 5 døtre. En av sønnene, trolig den eldste døde før faren, men etterlot seg flere barn. I et brev av 9.juli 1516 (DN XIV 263) kunngjør Laurens' døtre at deres brødre har godtgjort dem arven etter faren med 5 mark i penger til dem hver. Alle døtrene var gift, men ektefellene nevnes ikke. Laurens Sveinssons jordegods ble først i 1528 skiftet mellom hans sønner og sønnesønner. | Sveinson i Kloxåsen, Laurens (I9084)
|
| 8324 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Den 2.juli 1506 kunngjør Iver Helgesen, kannik i Hamar og sokneprest på Stange, samt Dale Siwndesson, svoren lagrettemann i Stange, et makeskifte mellom Jon Gestsen og Aslak Håkonsen. På Frang den 13.mars 1508 utsteder Dale Siwndeson et brev, hvor han erkjenner å ha mottatt betaling for gården Graupe, som ligger mellom Kvikne og Skadebu i Fron sokn - som min fadher selde Torgæir døl. På Frang den 11.mars 1520 kunngjør - Manss Tronsson meth wabn, Dale Ssiwndhesson, lagretsman j Stanghe ssokn - at de hørte og så at Manss Siwndheson solgte til sin bror, Hokan Ssiwndheson, en ødegård Vik, liggende i Stange prestegjeld, samt en ødegård Staffanrud i Fegring - thetta breff scriwe war pa Frang. Disse 2, Mogens og Håkon Sjundesønner, var Dale Sjondesens brødre. Sønn: Guttorm, nevnes i 1528, 1529 og 1535. Gift med Eline Trondsdatter til Lund. Deres datter Karen, gift med Christoffer Nilsen Grøn, lagmann på Steig 1578-1583, senere Stavanger. | Sjondesen Frang, Dale (I12722)
|
| 8325 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Den første underretning om Kloxåsen i middelalderen gis i et brev datert Sunde, 21.november 1428 (DN III 697), hvor Tivad Olavsson kunngjør at han med sin mors samtykke har solgt sit morsgods Kloxåsen i Näs sokn til Sigurd Jonsson for 36 jemtske mark og 1 mark i skjøtegebyr. Tivads mor, Helga Tivadsdotter, må ha vært enke allerede i 1418 (DN III 697) da hun selger den halve gården Götatand i Lokne sokn til Olav Joansson. Sigurd bosetter seg i Kloxåsen og nevnes der i 1441 som vitne ved salget av gården Viken i Näs til en Sigurd Vigarsson, som synes å ha vært i slekt med Sigurd (DN III 763). Få år etter dør Sigurd, sannsynligvis i 1447, idet Sigrid og Gudlaug Sigurdsdøtre med sine ektefeller i et brev av 2.oktober 1447 (DN III 795) erkjenner å ha mottatt sine parter av arven etter faren Sigurd i Koxåsen av sine brødre Joan og Halvard Sigurdssønner. Hver av døtrene fikk 24 mark. Brødrene Joan og Halvard Sigurdsønner blir foreløpig boende sammen på farsgården. I et brev av 9.november 1449 (DN V 530) gir Torkel Jonsson, bosatt i Helsingland, alle sine fordringer på denne gård til dem. I et brev av 30.mars 1456 selger imidlertid Halvard sin halvdel til broren Joan for 44 jemtske mark (DN III 833). Halvard blir selv boende i omegnen. I 1465 er han vitne ved et av brorens utstedte gavebrev (DN III 870), og trolig er det hans sønn Sigurd Halvarsson som nevnes blant eierne av Kloxåsen og Östanår i et brev av 1488 (DN III 964). I gavebrevet av 10.august 1465 til sin datter Margrete Joansdotter og hennes mann Laurens Sveinsson, gir han henne halvparten av all sin eiendom i jordegods og penger foruten 30 mark, som hun tidligere har fått i medgift. Foruten Margrete hadde Joan Sigurdsson en sønn, Vigar, som døde uten barn, trolig allerede før 1465, samt en datter, som som man ikke kjenner navnet på, som døde før 1510, men som i ekteskap med Olof (Olav) i Viken etterlot seg 2 sønner. Det siste fremgår av et brev av 14.april 1510 (DN XIV 233), hvor Margrete Joansdotter i Kloxåsen kunngjør at hun av sine søstersønner Stein og Sigurd Olofsønner har mottatt kvernestød, og en notvold i Vikebekken samt 3 mark i penger for det krav, hun hadde på dem for arven ehennes avdøde bror Vigar, men at hun da hun er i tvil om hvem arven rettelig tilkom, gir pengene til Huesby kloster. Brødrene bekrefter overenskomsten i et annet brev av samme dato (DN XIV 234). | Sigurdsson i Kloxåsen, Joan (I25238)
|
| 8326 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Faren, Laurens Sveinsson, var avgått ved døden trolig i begynnelsen av 1516, og har da vel vært i 80-årene. Han hadde 9 barn, 4 sønner og 5 døtre. En av sønnene, trolig den eldste døde før faren, men etterlot seg flere barn. I et brev av 9.juli 1516 (DN XIV 263) kunngjør Laurens' døtre at deres brødre har godtgjort dem arven etter faren med 5 mark i penger til dem hver. Alle døtrene var gift, men ektefellene nevnes ikke. Laurens Sveinssons jordegods ble først i 1528 skiftet mellom hans sønner og sønnesønner. Allerede i 1515 har Karl og Jon Sveinssønner overtatt farsgården Kloxåsen. Samme året var Karl med på kjøpet av fisket i Hafdsjö. I et brev av 14.april 1515 selger Faste Tomasson og Gertrud Jensdotter på sine barns vegne det ytre kvernsted i Bøles-åen til Karl og Jon Laurenssønner i Kloxåsen for 20 øre (DN III 1064). Snart etter må imidlertid Jon ha flyttet til gården Överby i Brunflo sokn. Her bodde i alle fall Jon i 1523. Karl Laurensson nevnes i mange brev som vitne og forsegler. I 1525 kjøpte Karl en myr av Morten, Torkel og Ragnhild i Gerde, samt Lasse og Olof Sinnberg for 4 mark. I 1528 erkjenner Laurens i Åsum, Jon i Överby, samt Jens i Bjärme, som ombudsmann for Svein Laurenssons barn, at de har skiftet med Karl, på hvis part falt: Yttergården i Kloxåsen, Skute (1 skinn) og 1/3 av Hafdsjö. I 1533 måtte Karl ut med 2 mark i sone til Nils og Jon Sigurdssønner for deres odelsrett til Skute. I 1536 kjøpte Olof Sveinsson (nevø av Karl) sammen med sine farbrødre Laurens og Karl, halvparten av et fiske i Hafdsjö av Olof Pedersson i Opne og hans søsken for 6 mark (DN XIV 748). I 1538 oppga Karl gården og skiftet sitt gods mellom barna (DN III 1153). Døtrene skulle få 50 mark og dessuten 2 mark av sønnen Olof Karlsson, som skulle beholde hele Kloxåsen og underliggende gods mot å forsørge faren sålenge han levde. Foruten Olof, hadde Karl 2 sønner som ble prester: hr. Mogens Karlsson til Undersåker og hr. Jens Karlsson, nevnt i 1537. Av døtrene skal en ha vært gift til en gård i Näs, og en annen til gården Rosbol i Lockne. | Laurenson i Kloxåsen, Karl (I9036)
|
| 8327 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: I et dokument datert Ottestad den 26.juni 1480 nevnes Sjonde Magnusen som lagrettesmann: 7 lagrettesmenn, deriblant - Sjiwndhæ Maansson - avgir en erklæring om at de har fastsatt grensene mellom gårdene Dælin, Nøttelstad og Kivestad i Ottestad sokn i Skaun (Stange) på Hedemarken. | Mogensen Graupe, Sjonde "Gyldenår" (I12716)
|
| 8328 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Mogens underskrev i 1611 edsformularen for kannikerne ved Trondhjems domkapitel (DN XII 667), og fikk i 1612 som en særlig gunst takket være kansleren Christian Friis tillatelse til å bli sin fars kapellan. Det var i strid med forordningen av 24.oktober 1585. | Lauritsen Blix, Mogens (I2788)
|
| 8329 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Nevnes 1483, var i 1508 lensherre på Bergenhus og var ridder i 1516. Gift først med Karen, deretter med Sunniva Endridesdatter. Gaute Ivarsen til Valen selger 6.oktober 1512 (i Bergen) til sin - svoger - Hans Kruchow og sin frænke hustru Sunniva Endridesdatter gårdene Frøysvik og Njøs på Syrstrand i Sogn (DN IV nr.1060). I Bergen 1.september 1514 er Hans Kruchow - aff wapen - domsmann sammen med biskop Andor m.fl. i en sak i anledning av at hollenderne i Bergen hadde bundet og pint en skotte (DN II nr.1046). Hwstrw Suniua, Hanss Kruckowss hustru nevnes i intektsregnskapet for Bergens kongsgård 1516-1517 (NRJ I s.62). Hustru Sunnivas gård i Bergen nevnes 1521 (NRJ II s.632). Sunniva Eindridesdatter var død i 1524. Da var det rettssak om hennes etterlatte gods, som ble idømt Gaute Ivarsens mor Herbjørg Torbjørnsdatter. Hans Kruchow car død 10.mars 1529, da hans bror selger hans pantegods på Island. | Krukow, Hans (I11114)
|
| 8330 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Svein Laurenson i Kloxåsen / Living (F9956)
|
| 8331 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1933 Vol.4 Nr.2: Islendingene var et meget seilende folkeferd, og seilte helst over til vestkysten av Norge. En mann de gjerne søkte i 1300-årene var Erlend Phillippusson i Losna. De ga han et godt ettermæle da han døde i 1407: Døde Erlend bonde Philippusson av Losna som har været den merkeligste mand i hele Norge blandt bønder. Trodde han islændingerne bedre end andre norrøne mænd og hadde dem jevnlig i sin tjeneste. Hans islandsvennlighet ser det ut til at hans svigersønn, Håkon Sigurdsen i Giske delte: Haakon bonde Sigurdsson ur Giska får også en fin nekrolog av islendingene, at han var - den mest velbaarne mand som har været i Norge av alle slegter, og den mildeste og bedste mand i alle deler. Velbaaren var han også: Sønn av hr. Sigurd Hafhorsson og fru Ingebjørg Erlingsdatter, sønnesønn av kongedatteren Agnes Haakonsdatter, og dattersønn av hr. Erling Vidkunsson av Giske, drotsætten. Og Haakon Sigurdsson førte løven i sitt våpen, hans morfars sverdbærende løve, også ført av morbroren hr. Bjarne Elingsøn d.y. Merkverdig må det synes at han førte en slik tilbaketrukket tilværelse som han gjorde. Han overlot farsgården Sudrheim (Sørum) i den rike jordbruksbygden av samme navn på Nedre Romerike til søsteren, og flyttet til Møre ute ved havet (ca.1390). Det var riktignok det berømte Giske han overtok, der det var rikdomskilder ved siden av jordegodsinntektene som fiske, skipsfart og handel. | Sigurdsen på Giske, Håkon (I3618)
|
| 8332 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1933 Vol.4 Nr.2: Selv om hr. Sigurd Hafthorsson hadde sitt fedregods på Romerike, ble han likevel kalt Sigurd i Giske (Dipl.Norv. III, nr.797). | Havtoresen på Sudrheim, Sigurd "til Giske" (I3360)
|
| 8333 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1934 Vol. 4 Nr.3: Attestas august 1737 - feliciter. Ordinert 10.mai 1741 til - comminister verb: divin. | Schweder, Ole Mauritz (Olle) (I7172)
|
| 8334 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1936 Vol.5 Nr.3. Artikkel om Norrmän i Jämtlands läns kyrkoböcker: Rödön: 1768 Nowemb. d. 19. Dödde här under resan, Bruks Inspectoren Herr Anders Floor af Diahree, d. 25 ejusdem nedsattes och begrofs uti kyrkan, men blef sedan härifrån förd och lagd uti sin graf i Undersåkers kyrka. War född i Röros år 1700 af Ryttmästaren Henr. Floor och Hust. Sophia Ergens. Efter några års tjenst under skidlöpare Corpsen i Norrige, deserterade, vet icke hvarföre, til Sverige 1722. Hade tilsyn öfwer arbetet på Gräsö Jerngrufva. Efter dess utgång flyttade til Ljusnedal at uptaga det där nedlagda wärket. Blev därpå Inspector ved Gustafs och Carlbergs grufva. Öfvergaf äfven denna fördelaktiga sysslan och gick åter 1758 övfer til Norrige, hvarest han warit sedan vid flera mineral-wärck; men ingenstädes beständig. Förl. år återkom äntl. til Jemtland utblottad. Warit 2:ne gånger gift. En orolig man under sin lefnad i 68 år. | Henriksen Flor, Anders (I2163)
|
| 8335 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1936 Vol.5 Nr.3. Artikkel om Norrmän i Jämtlands läns kyrkoböcker: Undersåker: 1743 d. 3 Decembris dödde fru Inspectorskan Floor och begrafdes d.18 ejusdem. | Normann, Elisabeth "Floor" (I17052)
|
| 8336 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1937 Vol.6 Nr.1: Diderich Dauck, født i Lübeck, kom i tjeneste på det Hanseatiske kontor i Bergen, hvor han var gesell hos sin bror Hans Dauck, som var handelsforvalter i Bratten. Diderich fikk testimonium for avlagt geselleksamen 21.desember 1693. Ved manntallet etter storbrannen i Bergen i 1702 anføres han under 19.rode. | Dauch, Diderik (I8926)
|
| 8337 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1937 Vol.6 Nr.1: Hendrich von Rechen deltok som reder i Grønlandsfarten fra Bergen i de første tiår av 1700-årene. Han tapte således ved Grønlandsfarerens - Nykirken - forlis 500 riksdaler. Bodde i 1702 i 4.rode. | Clausen von Rechen, Henrich "Reizen" / "Reiden" (I8927)
|
| 8338 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Philip Felgenhaver / Living (F10002)
|
| 8339 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1937 Vol.6 Nr.2: Da Tax fikk sin avskjed ca.1726 ble - Directionen såvelsom justitiens administrator overdraget Hans Müller, som da var verkets bergskriver, og har disse funktioner været forenet i en person til denne tid her ved verket. Müller forvaltede så disse embeder indtil 1730, da han blev antatt til direktør ved Løkkens kobberverk i Meldalen. Allerede mens Hans Müller var i Indset begynte han å kjøpe opp parter i Kvikne kobberverk. I 1724 og 1725 hadde han i alt kjøpt 6/64 parter i verket for tilsammen 830 riksdaler. | Rasmussen Müller, Hans (I2086)
|
| 8340 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1937 Vol.6 Nr.2: Etter sin manns død flyttet Ellen Jonstrup til Trondheim, og flyttet sommeren 1766 inn i eget hus på Kalvskinnet. I nærheten bodde en kvinne som tidligere hadde tjenestegjort hos Ellens foreldre, og som nå var gift med slakter Steen. På 1.juledags formiddag, sendte fru Steen sin 12-år gamle datter til Ellen for å spørre om hun ville spise middag med dem. Hjemme hos Ellen Jonstrup sto dørene åpne og nøklene sto i døren på utsiden. Dørene pleide alltid å være låst, og fru Jonstrup var alltid nøye på å spørre hvem som var på døren før hun lukket opp. Frøken Steen gikk inn og fant fru Jonstrup liggende på sengen med et tørkle over hodet. Først så det ut som hun sov, men hun var død og blod rant ut av munnen hennes, og bena lå utenfor sengen. Frøken Steen løp forskrekket ut av huset og fortalte foreldrene om det hun hadde sett. De tok med seg vitner blant naboene og undersøkte saken nærmere, og fant ut at fru Jonstrup måtte ha blitt myrdet. De fant at hun var kvalt med et strømpebånd, som var knyttet fast om halsen på henne med 2 knuter. Omkring dette var det lagt en hvit serviett, og over lagt et blått og hvitt tørkle. Mistanken falt snart på en pike, Elen Jonsdatter, som hadde tjent hos fru Jonstrup, men som ulovlig hadde rømt fra tjenesten for 3-4 uker siden, og som senere hadde søkt omå bli tatt inn igjen uten resultat. Hjemme hos henne fant man senere også en del tøy og gjenstander som hadde tilhørt fru Jonstrup og hennes søster, Helene Marie. Det ble fortalt at det var en god del å gjøre i huset før julaften, og husfruen synes ikke at tjenestejenta jobbet slik det var forventet av henne. Fruen maste på tjenestejenta dagen lang, og det gikk etter hvert over i kjefting og hardt munnhuggeri. Tjenestejenta Elen mistet besinnelsen og angrep sin husfrue, og kvalte henne med sitt strømpebånd. Deretter tok hun seg tid til å stjele penger og verdifulle gjenstander før hun rømte fra stedet. Elen ble imidlertid funnet etter kort tid og ble fengslet. Etter tiltalen ble Elen Jonsdatter den 7.februar 1767 idømt for grovt mord og tyveri til å - miste sit liv ved å halshugges med øks, hovedet, når det er skilt fra kroppen, settes på stage, og kroppen derefter ved natmanden nedgraves ved galgen. Elen Jonsdatter søkte benådning, og saken ble behandlet i København: Stiftsbefalingsmann Grambow har behandlet benådningssøknad fra Ellen Jonsdatter dømt for å ha kvalt frue Ellen Birgitte Møller med sitt strømpebånd og deretter stjålet gjenstander til en verdi av 30 riksdaler. For dette er hun dømt til halshugging og få sitt hode satt på en stake. Hun fratas alt hun måtte eie av verdier. Hun, den dømte, har funnet grunn til å søke om benådning som herved behandles. Vi vil med dette meddele Trondheims Rådhus at vi avviser søknaden om benådning og må be om at dommen iverksettes. Signert Fredriksborg den 21 august 1767. Fra Adresseavisa 25.september 1767: I onsdags blev Ellen Joensdatter for et paa Capitain Jonstrup Enche-Frue Julaften 1766 begaaet Mord, hendretted i Forstaden Ihlen og hendes Hoved efter Henrettelsen sat paa Steigel. Elen Jonsdatter ble henrettet av Johan Caspar Öhlstein, som var skarpretter i Trondheim i denne perioden. | Müller, Ellen Birgitte "Jonstrup" (I2085)
|
| 8341 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1937 Vol.6 Nr.2: Hans Müller ble antatt til direktør ved Løkkens kobberverk i Meldalen i 1730. Her ble han også av Det Nordenfjeldske Bergamt konstituert som auksjonsdirektør. Etter at han kom til Løkken, kjøpte han 1/32 part ved offentlig auksjon i 1736 for 550 riksdaler. Hans Müller eide en deler av Kvikne kobberverk, Løkken verk og Kongsberg sølvverk frem til sin død. Hans Müller begynte også å legge til seg jordeiendommer etter at han hadde kommet til Løkken. I 1730 kjøpte han ved offentlig auksjon gårdene Hermoe og Lien, av skyld henholdsvis 1 spann og 2 øre 6 marklag, for tilsammen 261 riksdaler. Disse eiendommene ble så slått sammen til et bruk under navnet Hermelien, hvor han tok sin bopel. I 1753 kjøpte han gården Schjølberg i Orkdal, av skyld 1 spann og - aparte bøxel over 18 marklaug - av major Hans Bull for 750 riksdaler. I den første tiden på Svorkmo må han også ha tilegnet seg gården Gisåsen i Orkdal, for i 1745 foretar han et makeskifte med kansellieråd Sommer, således at denne får Gisåsen mot å avstå gården Øfne til Müller. På disse ovennevnte eiendommer fødde han i 1761 3 hester, 18 kuer, 5 kalver, 1 okse og 2 svin. Om Løkken kobberverk: Løkken Verk oppsto da det i 1652 ble funnet kobbermalm i området. Driften av gruvene ble satt i gang i 1654. De første 250 årene var kobberet hovedproduktet, deretter kom en periode hvor man tok ut både kobber og svovel. Gammelgruva er blitt kalt Arbeidets og Slitets Katedral. Et mer ærbødig navn på de gamle bergmenns arbeidsplass fra midten av 1600-tallet og et par hundre år framover er vanskelig å finne. Her hadde bergmannen en daglig kamp mot den harde malmen for å holde liv i seg og familien. Malmen ble tatt ut ved såkalt fyrsetting. | Rasmussen Müller, Hans (I2086)
|
| 8342 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1937 Vol.6 Nr.2: I skiftet etter Rasmus Møller oppgis som hans barn å være: Hans 10 år, Robert 9 år, Christian 6 år og Helena Maria 2 år. Boets samlede aktiva ble oppgjort med 692 riksdaler, og gjelden tilsammen 382 riksdaler 3 ort 6 skilling. Til overs til deling mellom arvingene ble således 409 riksdaler 2 ort 19 skilling - ellers foregav enken at fordre av hendes fædrene- og mødrene arf, som hun hidtil efter dom ikke har kunnet erlange hos ham. | Hansen Müller, Rasmus (I2104)
|
| 8343 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1937 Vol.6 Nr.2: Rasmus Müller synes å ha vært ansatt som konsumosjonsforvalter i Trondheim noe før 1689. Etter den tid forekommer hans navn stadig i byens rettsprotokoller. Hans plikt som konsumpsjonsforvalter var det å kreve og innkassere avgifter av de avgiftspliktige varer som ble ført inn og ut av byen. Dette var ikk alltid lett, og noen ganger burde kanskje en mer håndfast innkasseringsmåte vært anvendt, mens ved andre anledninger hadde en mer overbærende behandling vært mer på sin plass, i alle fall etter rettens og de foresattes oppfatning. Ved siden av denne virksomheten synes han også å ha vært prokurator. Han møter hyppig i retten som kommisjonær for andre, og setter opp i den anledning skriftlige innlegg som blir referert i retten. Eksempler på saker med Rasmus Müller i retten: Konsumpsjonsdirektør og politimester Peter Paulsen stevnet Rasmus Müller inn 2.mai 1690, fordi han ikke hadde inntatt konsumpsjon av en skipper som hadde seilet fra byen med en kjøpmann med diverse varer ombord. Under rettsmøtet ble det opplyst at da Rasmus Müller oppdaget seilskuten ute ved Munkholmen, rodde han ombord og forlangte at skipperen skulle komme i land og klarere konsumpsjonen. Kjøpmannen påsto imidlertid at han var klar på tollboden - item fløytet og kneppet med fingrene, sigende han gav hannem en god dag, han går sin vei når han vil. Da politimesteren fikk melding om dette, ga han ordre til Müller om å ta - vegtere og andre mænd - med seg og hente skipperen i land hvor han fant han. Tidlig neste morgen var skuten forsvunnet, of først ved midnatt ble den funnet ved Røberg, 2 mil fra byen. Müller gikk så ombord med sitt følge, bestående av - 3de indciterede vegtere og 4re andre roers mænd - men det gikk ikke bedre enn forrige gang. Kjøpmannen påsto at han hadde betalt, til tross for at han ikke kunne vise kvittering. Müller måtte forlate skuten med uforrettet sak. Politimesteren nedla påstand om at Müller selv skulle betale den pliktige konsumpsjonen med 22,5 riksdaler 8 skilling samt omkostninger, fordi han ikke hadde fulgt ordren om å ta skipperen i land med makt. Resultatet ble at de inngikk forlik om at Müller betalte konsupsjonen mot å slippe rettsomkostningene. Et års tid etter ble Rasmus Müller stevnet av en buntmaker Peder Olsen - for uden lov og dom at have borttaget nogen matvarer kommen fra Levanger market. Peder Olsen førte vitner på at han hadde kommet for å hente et skrin med matvarer, som han betalte avgift for og fikk kvittering for, men så forlangte Müller at skrinet skulle åpnes for å se om det var annet enn matvarer i skrinet. Olsens bud gikk så hjem etter nøkkel, men den passet ikke. Med en annen nøkkel fikk de låst opp skrinet, og maten ble funnet - et støkke smør på to pund og gryn i en blå forklæde, som var og to pund som blev opveiet - og Peder Olsen tilbyr seg å betale avgiften også for disse varene. Müller ville ikke ta imot denne før han hadde konferert med - forpagteren - og tok varene i forvaring på loftet. Retten ga ikke Rasmus Müller medhold, og Peder Olsen ble ikke - befunden at have indsniget nogen varer for konsumptions erlæggelse, og skulle derfor få sine varer tilbake - uden nogen hinder eller ophold imod billig consumptions erleggelse efter forordningen. I 1681 var skiftet oppgjort etter Rasmus Müllers svigerforeldre, men stefaren Jens Jensen hadde ikke vært til å formå til å utbetale arven. Rasmus stevnet derfor såvel skifteforvalteren som hustruens stefar til tinget 5.november 1691, til utbetaling av hustruens arv. Han la frem skiftebrevet tillikemed sin hustrus - supplique - til magistraten av 25.juli 1681. Dommen falt 17.mars 1691, hvor Rasmus Müller ble tilkjent 233 riksdaler 14 skilling som farsarv, og 29 riksdaler som morsarv, som hans hustrus stefar måtte stå inne for, siden han hadde beholdt både hennes fedre- og mødrearv hos seg. | Hansen Müller, Rasmus (I2104)
|
| 8344 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I25295)
|
| 8345 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1938 Vol.6 Nr.3: Hr. Olaf Haakonsson var riksråd og ridder og en av Norges mest fremtredende menn i sin tid. I et arvekifte holdt hjemme hos enken Magnhild Oddsdatter fra Finnen på Voss 10.juni 1460, etter hennes mann fogd i Søndre Gudbrandsdalen, hr. Beinkt Harniktsson, som ble drept under bondeopptøyene i 1445, nevnes hr. Olaf Haakonsson. Skiftet er bemerkelsesverdig både på grunn av de fremmøtte, og for de i saken impliserte personer. Brevutstederne var biskop Gunnar i Hamar, ridder hr. Ravald Nilsson, væpneren Niels Muus og Skeldulf Oddsson. Arvingene var hr. Olaf Haakonsson til Nesø, ridder og sysselmann i Eiker og Modum hr. Thorgaut Beintsson, enken fra Magnhild Oddsdatter. Disse fikk 1/4 hver seg, mens den siste 1/4 ble delt mellom hr. Henrik Jensson Gyldenløve og Skeldulf Oddsson på sønnen Engelbrekts vegne. Hr. Henrik Jensson var fetter av avdøde, på farssiden. Hr. Skeldulf Oddsson kan ha vært bror av enken. Engelbrkt Skeldulfsson var gift med en søster av hr. Henrik Jensson. | Håkonsen til Nesøen, Olav (I25288)
|
| 8346 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1938 Vol.6 Nr.3: I 1399 heter det ar fru Elin Bergsveinsdatter og hennes myndige sønn Olaf avstår fra odelsretten til Thom i Råde til fordel for fru Gunhild Bergsveinsdatter og dennes ektefelle hr. Ogmund Berdorsson (Bolt). Olaf må derfor være født nær 1380, og i alle fall ikke så lenge før, da han ennå levde i 1460. | Håkonsen til Nesøen, Olav (I25288)
|
| 8347 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I25294)
|
| 8348 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1938 Vol.6 Nr.3: I 1399 heter det ar fru Elin Bergsveinsdatter og hennes myndige sønn Olaf avstår fra odelsretten til Thom i Råde til fordel for fru Gunhild Bergsveinsdatter og dennes ektefelle hr. Ogmund Berdorsson (Bolt). Olaf må derfor være født nær 1380, og i alle fall ikke så lenge før, da han ennå levde i 1460. | Bergsveinsdatter, Gunnhild (I6084)
|
| 8349 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1938 Vol.6 Nr.4: Etter 1500 nevnes Otte Madssøn kun en enklet gang, i et brev av 1508 angående et laksefiske i Sogndal. Han var død før 25.april 1512. | Madsen Rømer, Otto (Otte) (I3352)
|
| 8350 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1938 Vol.6 Nr.4: Fikk trolig ridderslaget ved kong Christophers kroning i 1442, og 10.desember 1444 ble han av kongen utvalgt til å sitte retteting i Norge (DN I 790). Han synes i den senere tid av sitt liv å ha vært bosatt i Danmark. | Jacobsen Rømer, Narve (I3609)
|