Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 8,351 to 8,400 of 16,629
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 8351 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1938 Vol.6 Nr.4: Otte Madssøn nevnes allerede 1463. Han var væpner og riksråd i 1481, og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet. Nevnes som det siste i 1489 og 1499. | Madsen Rømer, Otto (Otte) (I3352)
|
| 8352 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1938 Vol.6 Nr.4: Svale Ottesson Rømer nevnes som yngste medlem av riksrådet i et brev av 2.februar 1388, hvor det i dette brevet hylles dronning Margrethe som Norges rikes - mæktugha frwa oc rettan husbonda - (DN III 477). Han nevnes flere ganger som riksråd og væpner mellom 1389 og 1415. Siste gang han nevnes er i et brev av 23.oktober 1415, og som død omtales han i et brev av 1.september 1435. | Ottesen Rømer, Svale (I5995)
|
| 8353 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1939 Vol.7 Nr.1: Haakon av Stein var en hirdmann som deltok i kong Håkons tog til Skottland i 1263 og falt der. | på Stein, Håkon (I25380)
|
| 8354 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I25369)
|
| 8355 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1939 Vol.7 Nr.1: I et brev utstedt i Oslo uten dagangivelse i 1300 (DN II 59) stadfester biskop Eyvind i Oslo et makeskifte mellom sira Helge, prest ved Korskirken i Oslo, på dennes vegne og - Gyda huspræya a Hawardstadum - hvor kirken fikk hustru Gydas eiendom i gården Sørby i Ullensaker mot kirkens eiendom i Østre Askheim (Askjum) i Ås. Hustru Gyda, som den gangen, som enke, var trolig bosatt på Håvardstad (Holstad) i Ås. Gyda huspræyia a Askheimi nevnes i lagmannsdom i Oslo 28.mars 1331 (DN V 88), samt i forliket datert 30.april samme år. | på Håvardstad og Askheim, Gyda (I25367)
|
| 8356 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1939 Vol.7 Nr.1: I et udatert brev fra omkring 1300 (DN III 45), utstedt i Oslo, kunngjør - Bardr smidr - at hans hustru Gyda skulle beholde en gård (trolig i Oslo) som hun hadde kjøpt for egne penger, mens han var på Jorsalaferd, upåtalt av han og hans arvinger. | Smidr, Berdor (Bardr/Baard) "til Tveiten" (I25366)
|
| 8357 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1939 Vol.7 Nr.1: Kolbein på Flesberg i Våler omtales som besegler av et udatert testamente (DN V 41) hvor en Paal Jonsson skjenker forskjellige parter i gården Vannum i Rygge til Halvardskirken, klokkeren der og - for gravsted - til Rygge kirke. Dete kan dateres til omkring 1300, eller muligens et par-tre tiår yngre. I et brev utstedt på Løken i Våler 17.oktober 1333 (DN III 174) kunngjør 5 menn at Sigurd Kolbeinsson vedgikk å ha mottatt sin del av morsarven i henhold til et (skifte-)brev, at - Kolbæin a Fl(æy)sberghi ok Siugurdr sun hans - var forlikt om 6 pund korn som fantes på Løken, og endelig at Kolbein ga Sigurd - iiii kyr tua yxn æitt sauda kyrlagh æinæ sængh æin galt ok æin pott. | på Flesberg, Kolbein (I5897)
|
| 8358 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1939 Vol.7 Nr.1: Munch skriver (DnFH III s663) at Olaf Ingasson var en halvbror av kongen - fød af dennes Moder Inga i et efter hendes ankomst til Nidaros ingdgaaet Egteskab med en Mand, hvis Navn Sagaen ikke har opbevaret, da Sønnen, som sædvanlig ved slige Lejligheder benævnes efter sin Moder. Olaf Ingasson på Stein nevnes et par-tre ganger i Håkon Håkonsons saga. Første gang i 1223, da han sammen med Håkons morbror Bjørn av Varteig omtales som befalingsmann på Guldbringen, kongens største skip. Siste gang nevnes han i 1227 i forbindelse med kampene mot Ribbungene. | Ingason på Stein, Olav (I4789)
|
| 8359 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1940 Vol.7 Nr.3: Brødrene Jens og Anders Ketilssønner byttet i 1529 bort jord til Örjan Karlsson i Hov mot andel i 2 fiske. I et diplom av 3.juli 1531 kunngjør Jens Ketilsson at han med begge barns samtykke har gjort jordbytte med sin bror Anders Ketilsson (i Billsta), hvor sistnevnte overtok Bjärme. Jens nevnes siden som Jens i Billestad er siste gang nevnt 1.februar 1542. | Ketilson i Bjärme, Jens "i Billestad" (I8995)
|
| 8360 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1940 Vol.7 Nr.3: Diplom av 1526 og 1534 inneholler dommer i anledning av Jens og Anders Ketilssønners arvekrav på Skede i Hackås for sine hustruers vegne etter deres brødre Olov og Nils Jenssønner. Dommen ga de ikke medhold i sine krav på Skede, men ga de rett til 1/6 i Västerhus i Frösön. Den sistnevnte gården hadde blitt solt av - Skunckarna (dvs Skanckene) - omkring 1490 til Uppsala domkirke, men Olov og Nils Jenssønner hadde gjort gjeldende at deres rett til erstattet for dette salget. Ved erkebiskop Johannes Magnus' visitasjon i 1525 oppnådde Jens Ketilsson og noen andre Västerhus i leie. Men, i 1533 oppnådde prosten Erik Andersson i Oviken Västerhus i len. Da gjorde hustru Ingrid i Billestad og hennes 6 sønner krav på rett til gjeldende gods. Selveste Vincent Lunge tok deres sak og framførte deres krav i et brev til Gustav Vasa, som lovte å undersøke saken. | Ketilson i Bjärme, Jens "i Billestad" (I8995)
|
| 8361 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1940 Vol.7 Nr.4: Dominus Nicolaus Iohannis Taussanus heic symmystes annos 21 cum dimido, et postera primarius pastor in Størren per integrum annum et 10 menses, placide vero in Domino ANNO 1654 die 11 Martij diem obiit, Comministro Domino Henrico Andreæ Heralino qvi ANNO 1659 vitam cum morte commutavit... | Hansen Tausan, Nils (I8739)
|
| 8362 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1940 Vol.7 Nr.4: Hr. Peder Jensen Herdal, prest i Aafjord fikk 6.april 1695 tillatelse til å ekte Gudlof Erichsdatter av Værdal. De var beslektet. Barn (umyndige ved Peders død i 1713): Jens, hører ved Trondhjems skole. Gift med Margrethe Nielsdatter Meyer fra Melhus. Lisbeth Marie, gift med justitsråd Jens Hveding som var by- og rådstueskriver i Trondheim. | Family: Peder Jensen Herdal / Gullu Eriksdatter Schanke, "Herdal" (F3753)
|
| 8363 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1940 Vol.7 Nr.4: Inskripsjon på prestebilde: H. Michel Melchiorsen. Herren det saa mon befalde Min Værfar mig hidkalde Men icon Paa niende Aar Menighedens Hyrde var Svaghed stor med væ oc smerte Som klemte mit arme hierte Har nu Gud omvendt til dantz Prydet mig med ærens KRANTZ. | Melchiorsen Falch, Michel (I12401)
|
| 8364 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1940 Vol.7 Nr.4: Inskripsjon på prestebilde: Min naadig Gud oc Konge kier Min sag Antog oc Endte Indsatte mig efter begier Oc høyt de mig trengte Ieg Herrens tiener bliffue skal Oc hannem her bekiende Mens hisset staae blant Helgens tal Med PALMER udi Hænde. I Melhus kirke fandtes en gang et epitafium som angiveligt viser en præstefamilie; en sognepræst og hans to hustruer, 4 sønner (2 verdsligt og 2 geistligt uddannet ? - baseret på deres krave) og 4 døttre hvorav en af døttrene skiller sigud (ikke samme krave som de tre andre - hvad betyder det). Simon Ellefsens personlige vurdering er at epitafiet viser sognepræst i Melhus Oluf Mentzen (o.1636-1693), hans 2 hustruer, Hille Andersdatter (død1676) og Riborg Meyer. 6 børn er kendt: 2 sønner der begge blev sognepræster og 4 døttre hvoraf een giftet sig med en sognepræst. Det skal i den forbindelse nævnes at Leiv Skjerve har en anden opfattelse af epitafiet: Gerhard Schønning: Reise giennem en deel av Norge 1773-1775. Bind II, side 231. Besøk i Melhus kirke: Ved den søndre side af Indgangen til Choret, staar et Epitaphium som Karen, Anders Helkands, har ladet sætte, over sine Forældre og Børn. Dette Epitafium hang i gammelkirka i Melhus, men blev ikke flyttet over til nykirka, da den gamle middelalderkirka blev revet i 1890. Eldre folk i bygdaviste å fortelle at det hadde hengt ei tavle på veggen i gammelkirka, men i nykirka var den ikke kommet og mange tenkte på hvor den var havnet. Bare noen få visste at den var satt unda på - Søndre Melhuus gård. Her stod tavla til 1899. Nord for Melhus, på den andre siden av Trondheimsfjorden ligger Leksvik med sin Middelalderkirke fra 1667. Den var under reparasjon og oppussing i1850-årene, hvorved en gammel altertavle blev revet ut. På alterbordet ble satt et kors som stod nakent og rett mot en bakenforliggende dør motsakristiet. Sogneprest Lars Wormdahl mente i 1899 at en ny altertavle burde anskaffes. Han tok dette op med sogneprest Ulstad i Melhus, som mente at det vilde bli svært dyrt med ei ny altertavle og anførte: Derimod har vi i Melhus en noget mindre og fuldkommen saa, ja mere smagfuld Altertavle staaende. Hvilken Kirke den har tilhørt, ved jeg ikke. Men den maatte dog vel tillades overladt til eder, naar der søges derom, og den kunde sikkert blive smuk naar den i Lighed med vor i Melhus og Alstadhaug Menigheds i Skogn blev hvidlakeret med rigt forgyldte Zirater. Da man i Leksvik fikk høre fra sognepresten i Melhus at denne tavle var flyttet ut av en gammel kirke dersteds og at den kunde fåes tilkjøps for 200 kroner blev det besluttet at man skulde skaffe seg denne. Tavla fra Melhus kom så til Leksvik. Den vakte litt forbauselse for den gikk ned i spiss, og midt i spissen en medaljong med nesten uleselig skrift. Tavla kunde derfor ikke stå, den måtte henges. Den hadde to billedfelter. Øverst var det et med engelen ved Jesu tomme grav. Hovedfeltet var et maleri av den Korsfestede med en familje i 1600-tallsdrakter stående ved foten. Selve treskurden var meget god, og stafferingen hadde vakre, men noe slitte farver. Familjen bestod av en mann i fornem borgerlig drakt med 4 sønner og en kvinne med 4 døtre og tydeligvis sin mor ved siden av seg. Sognepresten i Leksvik blev meget skuffet over handelen da han blev klar over at det ikke var en altertavlede hadde kjøpt, men en minnetavle, som hadde hengt på en vegg. Familjebildet blev tatt ut av rammen og erstattet med et nattverdsbilde fra den gamle tavla. Foten ble fyldt ut så tavla kunde stå på alteret. Den blev kvitmalt med gyldne sirater. Dette var i 1900. Ved kirkerestaureringen i 1952 viste det seg, etter at overmalingen av tavla med kvitt og guld var fjernet, at de gamle barokkfarvene var godt bevart. Da overmalingen var fjernet fra medaljongen i nederste felt, kom den gamle nesten utviskede innskriften frem igjen: Denne Taffle Haffuer Er: Qinde Karen Anders Helkandts Ladit Opsætte Gud til ære Kierken Til Prydelse Och Hendis S. Forældre Och Søsgende Som Her er Begraffuet Til Ihukommelse (Er = erlige, S = Salige). Dette var altså den tavle som borgermester Anders Helkands hustru Karen Hansdatter lot sette opp i Melhus kirke. Far hennes var fogd over Orkdal og Guldal og bodde på Øye i Melhus. Han het Hans Lauritzen og kona Anne Ludvigsdatter. Innskriften står på altertavla i Leksvik den dag i dag (1999). Historien om det utskiftede maleri av fogdefamiljen fra 1900 til ca 1930 er ukjent, men omkring 1930 ble det innlevert til fotograf Schrøder i Trondheim. Her ble det stående uavhentet ca 20 år og så av Schrøder innbrakt til Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1950. Her blev det plasert i Kirkehistorisk avdeling med etiketten: Ukjent prest fra Melhus. Ifølge Vitenskapmuseet, antikvarisk avdeling: Tilvekst 1950, side 125, sak 16923 heter det: Epitafium malt på tre, med billede av ukjent prest med familje. I bakgrunnen den korsfestede Frelser, i forgrunnen til venstre presten selv, en middelaldrende mann med lyst hår og skjegg. Hendene er lagt mot hverandre og strukket frem i bønn. I forgrunnen til høire to kvinneskikkelser som må representere hans to hustruer, begge ens kledt med hodelin, krave og drakt som var vanlig i senere del av 1600-tallet. Den ene kvinnen synes å være eldre og kunne antas å være enken efter embedets tidligere innehaver. Den yngre synes å være mor til barna, ialt 8, fire sønner som kneler foran faren, fire døtre som kneler foran de to prestefruer, alle med hendene samlet i bønn. Prestens ansikt er det eneste som kan sies å ha karakteren av portrett, gjengitt med karakteristiske trekk, men forøvrig viser framstillingen av personene liten kunstnerisk evne. Langs kantene, hvor det vel opprinnelig har vært en ramme, mangler bemalingen i en bredde av 4-5 cm, Treplaten som er sammensatt av tre omtrent jevnstore bord, er 70 x 89 cm. Innbrakt fra fotograf Schrøders forretning (i 1950), hvor den har vært oppbevart i 18-20 år (d.v.s. fra ca 1930). Den blev i sin tid innlevert av en byggmester Günther, som senere er avgått ved døden. På baksiden er med blyant skrevet Epitafium fra Melhus. Ifølge meddelelse fra sognepresten i Leksvik 14/3-51 ble epitafiet med den alterliknende ramme i sin tid innkjøpt til Leksvik kirke fra Melhus. Rammen ble satt opp som altertavle i Leksvik kirke, men selve epitafimaleriet ble tatt ut og erstattet med et alterbilde. Det er dette epitafimaleri som er kommet i Museets besiddelse, mens resten av epitafiet fremdeles anvendes som altertavle i Leksvik kirke. Så langt sitat fra Antikvarisk avdelings tilvekst 1950. Jeg lot i 1997 altertavlen i Leksvik kirke fotografere, og med noen hjelp fjernet nadverdsbildet og erstattet det med det opprinnelige maleri av fogden og hans familje. Dertil har jeg latt epitafiet få tilbake sin antatte trekantform nederst. Forhåpentlig er det nå brakt tilbake til sin opprinnelige form. Vitenskpsmuseet ble informert ved mitt brev av 6.1.98 vedlagt fotos. Fra brev fra NTNU av 20.januar 1998 ved professor Kalle Sognes siteres: Vi setter derfor stor pris på at De på denne måten har kunnet supplere vår kunnskap. Ikke minst finner vi montasjen av det lille bildet vi har sammen med tavlen som er i Leksvik kirke, å være av stor interesse. Kilder: Johan B. Rian, Leksvik kirke 300 år. Utgitt av Leksvik menighetsråd i 1970). (Melhus kirke - 100 år. 1892-1992 . Utgitt av Melhus menighetsråd i 1992. Slektsnotat. Hr. Jon Jonsson, sogneprest i Orkdal fra 1612. En av hans døtre Dorthe Jonsdatter var gift med eftermannen Hr. Steen Hansen 1608-1671, sogneprest i Orkdal fra 1648. Mye tydet på at Steen Hansen var sønn av fogden Hans Lauritsen som bodde på Øye i Gauldal, tidligere fogd i Orkdal og i 1609 nevnt som fogd i Gauldal, og Anne Ludvigsdatter f kr 1570. Problemet var at Anne var død i 1601 og Steen født i 1608. Epitafiet avslørte imidlertid at fogden hadde vært gift to ganger og gav mulighet for Steen i annet ekteskap. Steen Hansen var fadder da Karen Hansdatter (datter av fogden) og Anders Helkands datter Riborg blev døpt i 1634. Karen og Steen var da antagelig halvsøsken. Navnebruken i de to familjer er også svært lik. Steen Hansen er stamfar for slekten Lindved i Norge. OLUF MENTZSØN (Darre) var den tredje sønn og det fjerde i rekken av mag. Mentz's barn. han var født i Trondhjem 8. febr. 1636 og ble 1656 student fra fødebyens Katedralskole. Straks etter ble han i likhet med faren, konrektor ved katedralskolen og tok senere magistergraden. Hans utnevnelse til konrektor synes ikke å ha vært etter biskopen, Bredals, ønske. Etter få års virksomhet ved Katedralskolen ble mag. Oluf Mentzsøn tilbudt Melhus sognekall, et av de beste prestekall i stiftet, og resultatet av en som det synes beveget valgstrid ble, at mag. Oluf fikk kallet - og straks etter også prestenken. Hun het HELLE ANDERSDATTER og var enke etter den forrige sogneprest i Melhus, Michel Melchiors Falch (død 1661) og datter av dennes forgjenger i samme kall, Anders Mogensen. Etter Helle Andersdatters død ble mag. Oluf Mentzsøn gift med RIBORG HANSDATTER MEYER. Mag. Oluf Mentzsøn ble 1671 prost i Dalernes prosti. Han døde i embedet 20 januar 1693. Hans portrett henger i Melhus kirke; det viser sterk likhet med faren. Sogneprest mag. Oluf Mentzsøn Darre hadde 8 barn. Eldst var sønnen Michel Olufsen Darre, som også ble sogneprest i Melhus. Den annen i rekken var sønnen MENTZ OLUFSEN (Darre). | Mentzen, Oluf "Darre" (I1843)
|
| 8365 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1940 Vol.7 Nr.4: Skrift fra Horg annekskirke ved maleri - Christus tale fra baaten - står: Gud til denne Kirke til Sirat Haffuer Erlig og velachtbare Mand Anders Rickartsen Hagerup, med sin K Hustro ær Dyderige og Gudelschende qvinde Anna Jens D. Parelia paa deris Bryllupsdag 1679 Den 29 Januarij forærit denne Tafle. To døtre: 1. Gjertrud Catharina, f.1682 Gift med Søren Nielsen Alans. 2. Lucie, d. på Tolga. Gift med Peder Pedersen Schjelderup, hytteskriver på Tolga. Deres barn: a. Gidsken Kristine, d.10.april 1761. Gift med sokneprest Claus Schult (4.oktober 1696 - 6.juni 1767). b. Clara (Gunhild Maria) Marie, d.1731. Gift med provst til Nordmøre Ments Pedersen Ascanius (d.21.februar 1740). c. Abraham, d.1789. Eier av Moldegård. Gift med Karen Brems (14.januar 1728 - 2.mai 1795). d. Richard Nicolai, f.7.februar 1716 d.17.mai 1791. Hytteskriver. Gift 9.november 1747 med Aarsille Marie Junghans (25.oktober 1725 - 8.mai 1804). e. Anders, d.1749. Pers.kapellan hos svigerfaren. Sokneprest til Tynset. Gift med Elisabeth Evensdatter Meldal. f. Jens, d.før 1755. Proviantforvalter ved Røros Verk. Gift 30.mars 1740 i Vår Frue kirke med Riborg Cathrine Luytkis (ca.1702 - 27.august 1777, Røros). g. Peder. h. Lucie, død ung. i. Ane Elisabeth, Gift med Ole Christophersen Tønder. | Family: Anders Richardsen Hagerup / Anne Jensdatter Parelius, "Hagerup" (F1244)
|
| 8366 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1941 Vol.8 Nr.1: Erkedegnen ved erkebispesetet Knud Pedersen Skanke var kjent fra Olav Engelbrektsens nærmeste krets i 1500-tallets første halvdel. Det var han som ved sin overgivelse Stenvikholm holm 29.mai 1537 satte punktum for Olav Engelbrektsens herredømme i Trondheim og i Norge i det hele. Knud Pedersen Skanke ba også om de seirende troppeførerne Tord Roeds og Jens Splids beskyttelse overfor Kristoffer Trondsen Rustungs falske beskyldninger om at Knud skulle ha vært skyld i Vincent Lunges død. Knuds datter, Karine eller Karen, ble gift med nettopp Kristoffer Trondsen. | Pedersen Skanke, Knut (I415)
|
| 8367 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1941 Vol.8 Nr.2: Arneberg i Hof i Solør var på 1500-tallet en fullgård med en årlig skyld på 4 huder, hvorav 6 skinn var Hof prestebol beneficert. Den var da delt i 2 like store bruk, hvert med en skyld på 2 huder, hvorav 3 skinn beneficert prestebolet. Bondelodden i hvert bruk var således på 1 hud og 9 skinn med bygsel. Sist på 1500-tallet satt Knut og Arne Arneberg som eiere av hvert sitt bruk. Trolig var de brødre, og begge hadde sønner ved navn Tosten, som kan ha vært deres farsnavn. Knut ble sittende på sin gård, og levde ennå i høy alder i 1624. Arne ble sittende med sin gård, og tillike med 4 fjerdinger i Kalipsgodset til omkring 1620. Han eide også Søndre Grundset i Elverum. Fra Hof Bygdebok. Bind 3, Arneberg: Alf var eier av Arneberg gård i Hof. Nevnt på Arneberg i Hof 1560-1579. Arneberg, norsk slekt fra ættegården Arneberg i Hof (nå Åsnes) i Solør. Gårdens første kjente eier Alf Arneberg (ca. 1515–ca. 1585), var farfar til Maren Arnesdatter Arneberg (ca. 1573–ca. 1630), som i sitt ekteskap med Arne Helgesen Gile ble stammor for slekten Arntzen. Deres datter Birgitte Arnesdatter ble gift ca. 1623 med Torsten Kolbjørnsen Arneberg (ca. 1580–1671 eller 1672), sønn av Kolbjørn Berger, nevnt 1593. Blant deres barn var sogneprest i Sørum Colbjørn Torstensen (ca. 1631–1720), som var far til Anna Colbjørnsdatter (ca. 1665–1736) og ble stamfar til slekten Colbjørnsen. | Arnesen Arneberg, Alv (I17275)
|
| 8368 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1941 Vol.8 Nr.2: Det fremgår av den svenske Erikskrönikan at nordmennene på vårparten 1309 falt inn i Dalsland i Sverige for å hevne hertug Eriks tokt til Oslo like i forveien: En riddare war thera forman herra jwar jonson heet han. Da kong Håkon i juni med en stor flåte dro fra Tønsberg til København for å avslutte den endelige freds- og forbundstraktaten med kong Erik Menved, ble en avdeling av flåten, som i motvind hadde drevet inn i Kalvsund ved Konghelle, angrepet av hertug Eriks menn, som erobret 7 skip: herra iwar jonsson bleff ther dødh A herra gud warkunne then nød han i den wanda kom hertoghin loot ther illa om at then dughande man war dødher the baro han til barføtta brøder ok lotho han erligha begaa mangin dughande man thy saa. Det fremgår at hertugen beklaget hr. Ivars død, og lot han begrave i et franciskanerkloster, trolig det i Skara. | Jonsen på Sudrheim, Ivar (I4711)
|
| 8369 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1941 Vol.8 Nr.2: Hr. Sæbjørn Helgesson nevnes første gang i et brev trolig utstedt i Stavanger omkring 1296 (DN IV 16), og var da ridder. Sammen med sin svigerfar Jon Raud utsteder han i Oslo 25.februar 1299 makeskifte angående Store Frogner i Ullensaker. Som yngste baron og riksråd er han med og besegle kong Håkons forordning om kongearven og riksstyrelsen 16.september 1302 (NGL III s.46), og forekommer også i en rekke andre brev fra de første par tiår av 1300-tallet. Han nevnes siste gang i et brev datert 18.mars 1322 (DN I 165), og døde senere samme år eller i begynnelsen av 1324. Absalon Beyer skriver i sitt verk at hr. Sæbjørn bodde i Sogn. | Helgesen, Sæbjørn (I25400)
|
| 8370 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1941 Vol.8 Nr.2: Islandske annaler forteller under året 1310: Hakon konungr hafdi leidangr vti eptir jol ok for i moti Eiriki hertuga Sviarikis thvi at hann brendi Vikina. I thvi stridi fell thorir thinghottr son herra Jons rauds Ivars sonar. Den svenske Erikskrönikan forteller at hertugene Erik og Valdemar beleiret Ragnhildarholm ved Konghelle og at kong Håkon, som må ha ligget i nærheten med en flåte, sendte en ikke navngitt ridder med en større styrke for å unnsette festningen - Tore Tinghatt - men kröniken forteller derimot at ridderen bare ble hardt såret: Swa at the møttos wnder en liid wiid eth bergh en morgons tiid konungsins riddare wart ther saar swa at han haffde yffrit alt thz aar. - Konghelle, som på svensk vert kalla Kungahälla, var i mellomalderen ein norsk by heilt sør i Båhuslen (svensk Bohuslän), som då var norsk land. Frå midt på 1200-talet fekk Konghelle ei enno viktigare rolle som Noregs sørlegaste by ved at kong Håkon 4. Håkonsson bygde borgean på Ragnhildsholmen med ein ringmur ikring for å stå imot åtak på byen. Borga kontrollerte effektivt Nordre älv, som på denne tida berre vart kalla Elva. Under kong Håkon 4. vart det bygd eit fransiskanarkloster, og klosteret Kastelle, som var eit augustinarkloster frå 1100-talet, vart bygd om. Kong Håkon 5. Magnusson bygde mot slutten av dette hundreåret den solide Båhus festning (Bohus fästning) som fylgje av den meir aggressive utanrikspolitikken han førte mot landa i aust og sør, og for å skaffe seg ein konkurrerande festning til borga på Ragnhildsholmen, som den svenske hertugen Erik Magnusson av Södermanland hadde makta over. Håkon 5. Magnusson kunne med dette kontrollere både Nordre älv og elva Göta älv, som var grenseelv for Noreg. Men utbygginga av denne festninga hadde òg som fylgje at Konghelle etter kvart vart ein mindre viktig by, og difor vart flytta nærare denne festninga etter brannen i 1612, og der utvikla seg til byen Kungälv. | Jonsen på Sudrheim, Tore "Tinghatt d.y." (I4701)
|
| 8371 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1941 Vol.8 Nr.2: Omkring 1270 avfattes et brev (NGL II s.491) hvor Tore Tinghatt den eldre nevnes som 1 av 6 norske medlemmer av den norsk-svenske nemden som sto for opptrekkingen av grensen mellom Norge og Sverige. | Tinghatt, Tore "d.e." (I4703)
|
| 8372 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1942 Vol. 8 Nr. 4: Amund nevnt 1442-1475. Far til Amund Jonson het Jon Holteson (trolig født midt på 1300-tallet) og bestefaren het Holte Gunnarson. For ytterligere opplysninger vises til Steinnes' artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8. Om Steinnes teori om at Erik og den ukjente Mats (ID I346) var brødre holder, så kan seglene til Matssønnene, lagmann Nils Jensson og Jens Nilsson til Semeleng ha blitt ført fra Mats og videre fra hans døttre til disse. I sin klassiske artikkel om Matssønnene drøftet Asgaut Steinnes spørsmålet om hvem Mats egentlig var. Steinnes tok utgangspunkt i de segl og bumerker som Matssønnene førte. Det dreier seg dels om det merket Fartegn Matsson førte i seglet sitt og om det - rute- og ormevåpen - som Tord Matsson, Nils Jensson og Jens Nilsson på Semeleng og som Samson Fartegnson på Store Linga og sønnen hans Fartegn Samsonson førte. Steinnes konstaterte at begge disse merker i 2. halvdel av 1400-tallet ble brukt av en og samme person, nemlig av lagmann Erik Amundson (Djakn) i Trondheim. Etter dette burde det være et nært slektskap mellom Erik Amundson på den ene siden og Matssønnene og slektningene deres i Valdres på den andre, iflg. Steinnes. Er det sannsynlig at Erik Amundson kan ha hatt en bror som het Anders? Et av hovedpoengene er at Erik og Anders i 1489 deltok i et møte sammen med riksrådet, lagmennene og noen andre og satte segl under brevet om at riksrådet hadde valgt hertug Christiern til å bli norsk konge når kong Hans døde. Enda viktigere, i følge Steinnes, var det at Erik og Anders var sammen om et brev datert 24.mai 1486. Brevet var egentlig ein vidisse av eit islandsk brev. Anders hadde sterk tilknytning til Island (hans andre kone var islandsk), men det interessante er at Erik (som ellers bodde i Trondheim), var i Bergen akkurat på dette tidspunktet, noe som bygger opp under teorien om at Erik og Anders var brødre, og at Anders må ha vært far til Jens Andersson. At Anders er far til Jens Andersson er senere motbevist i en artikkel i NST Bind 34/hefte 3 (1994): Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn, skrevet av Anders Bjønnes, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling. Når seglmerkene blir sammenliknet, trekker Steinnes den konklusjon at Erik ikke kan ha vært mindre i slekt med Matssønnene enn med Jens Andersson. Erik og Anders har altså en tredje bror, Mats, som ellers er ukjent. Det er grunn til å understreke at Steinnes selv karakteriserer analysen sin slik: Noko avgjerande prov på at dette er rett, kan eg ikkje gje. Eg set tanken fram nærast som ein arbeidshypotese til bruk for andre som måtte ha interesse av å arbeida vidare med problemet. Et av argumentene mot at Erik Amundson og Anders Amundson skulle være brødre, er at de førte forskjellige våpen. Våpenet til Anders var - ei seksodda stjerne under ei sperre - dvs. omtrent det samme våpenet som Holte Gunnarson hadde - han levde midt på 1300-tallet, mer om ham nedenfor. Til dette skriver Steinnes at et slikt faktum ikke trenger å være noe avgjørende bevis mot teorien. Det finnes en rekke eksempler på at søsken hadde forskjellig våpen, bl.a. ved at noen valgte våpen fra farsslekta, mens andre valgte våpen fra morsslekta. Dette gjaldt f.eks. Matssønnene og deres sønner igjen. Dersom teorien ovenfor holder, altså at Erik, Anders? og Mats var brødre, vil det være mulig å følge farsslekta til Matssønnene enda et par generasjoner bakover. I følge Steinnes het far til Erik, Anders og Mats (og Olav som var en fjerde bror) Amund Jonson. Det fins opplysninger om at Amund i 1474-1475 eide gården Holter på Nes på Romerike, og at han på det tidspunktet trolig også bodde der sammen med sin kone som er kalt - hustrv Gyridh - og som ut fra hustrunavnet uten tvil tilhørte en adelsfamilie. | Jonsen Seim, Amund "Holter" (I15625)
|
| 8373 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1942 Vol.8 Nr.4: Anders nevnt 1481-1513. | Amundsen, Anders (I9131)
|
| 8374 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1942 Vol.8 Nr.4: Holte nevnt 1343-1371. | Gunnarsen, Holte (I25415)
|
| 8375 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1942 Vol.8 Nr.4: Nevnt 1391-1427. | Holtesen på Ænes, Jon "Holter" (I15629)
|
| 8376 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4. Om inskripsjoner fra ornamenter ved Oppdal kirke: Prekestolen bærer i en smal strimmel nederst rundt stolen: Prædick stollen er staferet paa den achtbare Mands Jesper Lambrechtsen Ba og hans Hustrue Dortte Hendrichs Datter Rytter Bekostning for 50 Rdlr. 1669. | Lambertsen Balchenborg, Jesper (I8258)
|
| 8377 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4. Om inskripsjoner fra ornamenter ved Oppdal kirke: Prekestolen bærer i en smal strimmel nederst rundt stolen: Prædick stollen er staferet paa den achtbare Mands Jesper Lambrechtsen Ba og hans Hustrue Dortte Hendrichs Datter Rytter Bekostning for 50 Rdlr. 1669. | Henriksdatter Rytter, Dorte "Balchenborg" (I8259)
|
| 8378 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: Anthony er oppført som håndlanger ved Akershu artillerikompani 10.juni 1688, men finnes ikke innført i neste rulle. Han sa selv at han hadde forsøkt seg utenlands, og hadde tjent seg opp fra gemen i Danmark og i Norge. | Coucheron, Anthony (I13513)
|
| 8379 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: Anthony kom i konflikt med sin foresatte igjen, denne gangen generalløytnant Wibe, ble stilt for krigsrett igjen og dømt til varetektsarrest og fra sin charge etc. Fra sin arrest søkte Anthony 11.februar 1707 om tillatelse til, uten trolovelse og lysning, å gifte seg med Anne Maria Brun, datter av oberst og kommandant i Trondheim Ole Brun og hustru Maren Lund. Da kongens avgjørelse i krigsrettssaken i begynnelsen av mars kom til Trondheim - kongen opphevde imidlertid denne dommen og ga Anthony hans tapte charge tilbake og befalte han løslatt fra varetektsarresten - ble Anthony frigitt og permittert til Overhalla. Hans tilkommende hustru hadde reist dit til sin bror kaptein Lorentz Brun for å barsle. En måneds tid etter døde Anthony Coucheron der av blodstyrtning 12.april 1707. Det barnet som kom til verden i Overhalla var sønnen Herman Fredrik. | Coucheron, Anthony (I13513)
|
| 8380 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: Arne Finstad nevnes første gang i 1605 som vitne i en domsforkynnelse, og deltar i 1610 som lensmann i Løten i prins Kristians hylling i Oslo. I skattemanntallet for Hedmark i 1612 oppgis han å eie: Finstad 3 huder 1 skinn, Seter ødegård (trolig Grundset-Sæter) i Elverum 1 1/2 hud, Arneberg i Solør 6 huder, Bjertnes 1 hud og Ommestad 5 skinn. I de følgende år til og med 1618 skatter han av samme gods, og forsvinner deretter fra odelsmanntallene, trolig død. | Alfsen Arneberg, Arne "Finstad" (I17273)
|
| 8381 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: Berger Alfssøn møter i 1576 på lagtinget som farens fullmektig. | Alvsen Arneberg, Berger "Kongshaug" (I25388)
|
| 8382 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: Berger nevnes som bruker på Arneberg mellom 1593 og 1624. I 1610 opplyses han å eie følgende odelsgods i Hof: Arneberg 2 huder, Holstad 1 hud, Kvisle 1 hud. I 1612 oppgis hans eiendommer i Hof å være: Arneberg 1 1/2 hud, Holstad 1 hud, Bjertnes 1 hud. I tillegg Grundset i Elverum 1 hud. I 1614, samme som i 1612, men parten i Bjertnes er byttet med 1 hud i Kvisle. I 1618 oppgis godset i Arneberg til å være 1 1/2 hud 3 kalveskinn. I 1624 oppgis han å eie Arneberg (som tidligere), Grundset 2 huder, Grundset Sæter 9 kalveskinn og Drognes i Nes på Romerike 1/2 skippund tunge, samt Kalips-gods på Hadeland 1 1/2 hud. | Alvsen Arneberg, Berger "Kongshaug" (I25388)
|
| 8383 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: Da hr. Peder ikke lenger orket å sultefores som prest i det fattige Vinje, tok han sin tilflukt til Kristiania, og var fornøyd med å bli tolvrest her i 1633, i håp om gunstigere befordring. Han oppnådde da også ved høsten samme år å bli prest i trivelige Kviteseid. | Povelsen Paus, Peder (I724)
|
| 8384 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F6905)
|
| 8385 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17662)
|
| 8386 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17662)
|
| 8387 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: Falt ved Landskrona i Skåne. Hans enke Anna ber 15.april 1678 om hjelp til å reise opp til svogeren oberst Coucheron i Norge med sine 4 umyndige barn. | Coucheron, Herman (I13489)
|
| 8388 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: Foreldre var sokneprest til Høland Augustinus Frantzen Flor og hans 1.hustru Ingeborg Bjørnsdatter. | Augustinusen Flor, Anders (I25422)
|
| 8389 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: Hr. Hans døde natten til 18.september 1570, og ble begravet i domkirken 19.september. | Olufsen, Hans (I9031)
|
| 8390 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17662)
|
| 8391 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: Hr. Hans Olufsen nevnes som prest ved Mariakirken i 1542. Da denne kirkes geistige fra 1545 ble medlemmer av Domkirkekapitlet og gudstjenestene i Mariakirken opphørte, levde de i Oslo av sine kanonikater og gjorde tjeneste som korprester ved Domkirken (St.Halvardskirken). | Olufsen, Hans (I9031)
|
| 8392 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: Hr. Peder kalles Asloensis da han ble student i 1611. | Povelsen Paus, Peder (I724)
|
| 8393 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: I et dokument i byarkivet datert 16.august 1602 angående en rugbråte under Ryen omtales - borger i Oslo - Povl Hansen. I retten ble det fremlagt et bevis av Povl Hansen, i tingboken 28.april, hvor han uttaler at - da hans far hr. Hans Olufsen var kanik til Marie kirke, da hadde han Ryen med flere gaarder i Aker - og at - han hadde Ryen i forvar som en landdrot. | Olufsen, Hans (I9031)
|
| 8394 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: I årene 1700 og 1701 gjorde Anthony konduktørtjeneste ved Akershus. I 1702 var han ikke tjenestedyktig da (som Tritschler skriver til Wedel) - die Frantzosen ihn ganz ruiniert. I 1703 reiste Anthony ned til København for å solisitere og oppnådde å bli tilsatt som konduktør der. | Coucheron, Anthony (I13513)
|
| 8395 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: Nevnes i 1591 som lagrettesmann og møter som 1 av 3 representanter for Hof ved Kristian 4. hylling i Oslo. Er trolig flyttet til Finstad senere. | Alfsen Arneberg, Arne "Finstad" (I17273)
|
| 8396 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4: Under sitt opphold i København overrakte Anthony kongen et av han inventert fortifikasjonskart. I begynnelsen av året 1704 sendte han kongen med posten fra Kristiania et prosjektkart over Akershus festning og Kristiania by, og ved kongens besøk i Kristiansand samme året overlevrte han endelig kongen et situasjonskart over Kristiansands befestninger. Ved disse forskjellige gaver oppnådde Anthony å innynde seg hos kongen. Dette skulle komme han til stor nytte når han senere kom i skarp konflikt med sine sjefer i Kristiansand og derpå i Trondheim. I Kristiansand kom Anthony meget snart i konflikt med sin overordnede, kommandanten i Kristiansand, oberst Nostitz, men slapp fra det med en advarsel og en alvorlig reprimande. I 1704 ble Anthony igjen kommandert til Kristiansand, og kom på ny i konflikt med oberst Nostitz. Denne gangen ble Anthony stilt for krigsrett og dømt til inntil videre å tjene som musketer ved en festning etc. Kongen nedsatte imidlertid straffen til arrest i 2 måneder. Straks etter frigivelsen fra arresten i begynnelsen av februar 1705, rømte Anthony fra Norge. Han søkte seg til kongen i København, for å nedkaste seg for hans føtter og be om forflytning til Danmark, da han ikke kunne holde ut i norsk tjeneste på grunn av de forfølgelser han var blitt utsatt for. Til tross for motstand fra Wedel, gjorde kongen Anthony til overkonduktør i Trondheim 10.juni 1705. | Coucheron, Anthony (I13513)
|
| 8397 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Anno 1643. Dnica 2 post Trinit., som indfaldt d. 11 Jun: stod Hr. Niels Schelderups Bryllup med Anna Anders Dotter Helkand. | Family: Niels Pedersen Schjelderup / Anna Andersdatter Helkand, "Schjelderup" / "Bredal" (F1294)
|
| 8398 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Ao 1644. d. 9 Mart: er Peder Nielsen født. Hans Faddere vare, M. Peder Schelderup, M. Erich Bredal, Hr. Mentz Christophersøn. Karen Arnfeld, Karen Anders. Helkands. | Nielsen Schjelderup, Peder (I7360)
|
| 8399 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Ao 1645. d. 31 Mart: er Karen Niels Dotter født. Hendes Faddere vare, Anders Helkand, Hr. Michel Villadtzøn, Kirsten Sal. Peder Grumbs, Maren Hans Buskes, Maren Hr. Mentzes. | Nielsdatter Schjelderup, Karen "Hoff" (I8495)
|
| 8400 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Ao 1647. d. 7 Maji er Anna Niels Dotter født. Hendes Faddere vare: Doct. Peder Alfsøn, M. Hans Søfrensøn, Johanna M. Erich Bredals, Anne Eylertz Dotter, Boel Helkand. | Nielsdatter Schjelderup, Anna "Rosing" (I8497)
|