Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 8,401 to 8,450 of 16,629

#	Notes	Linked to
8401	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Ao 1648. d. 24 April: blev Anders Nielsøn født. Hans Faddere vare: Hr. Jørgen Schelderup, Caspar Christophersøn, Christen Bastiansøn, Margrete Hr. Bentis, Beritte Peders Dotter Schelderup.	Nielsen Schjelderup, Anders (Andreas) (I8506)
8402	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Ao 1650. d. 19 Jul: er Jens Nielsøn fød. Hans Faddere vare: Lauritz Bastiansøn, M. Søfren Hansøn, Niels Pedersøn, Karen Anders Helkands, Synnev Clas Nielsøns.	Nielsen Schjelderup, Jens (I8518)
8403	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Ao 1652. d. 3 Mart: er Rasmus Nielsøn Sch. født. Hans Faddere vare: M. Anders Classøn, Hr. Hans Helkand, Anders Michelsøn, Anna Hr. Jørgens, Anne Mentzdotter.	Nielsen Schjelderup, Rasmus (I2742)
8404	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Ao 1653. d. 20 Sønd. efter Trinit. som var d. 23 Octobr. stod Hr. Peder Bredals Bryllup med Anne sal. Hr. Nielses. Ægteviet av biskop Bredahl 20.søndag etter Trinitatis. Barn: 1. Nils, f.1654. Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Ao 1654. d. 3 Aug: blev Niels Pedersøn Bredal født. Hans Faddere vare: Hr. Mentz Christophersøn, Anders Helkand, Henrich Sommerschel. Johanna M. eriches, Lisabeth Hr. Augustini. Ble visepastor til Trondenes og seinere sogneprest i Tromsø tillige prost i Senjen, død 1697. 2. Søfren, f.1655. Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Ao 1655. d. 2 Aug: er Søfren Pedersøn født. Hans Faddere vare: M. Erich Bredal, Peder Mentzøn, Andreis Christophersøn, Anne M. Søfrens, Karen Anders Helkands. 3. Karen, f.1656. Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Ao 1656. d. 13 Jul: er Karen Peders Dotter født. Hendes Faddere vare Niels Assersøn, Christen Flentzburger, Boel Niels Pedersøns, Anne Peder Helkands, Lisabeth Jfersdotter. 4. Peder, f.1657. Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Ao 1657. d. 21 Nov. er Peder Pedersøn født. Hans Faddere vare Oberst Gestrup, Hans Joensøn, Peder Vibes Frue, Anne Hr. Jørgens, Gidsken Bøy Peiterssøns. 5. Boel, f.1658. Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Ao 1658. d. 25 Nov. midt i Beleyringen er Boel Pedersdotter født. Hendes Faddere vare, M. Hans Søfrenssøn, M. Niels Skøt, Karen Hennings, Maren Jacob Frantzøns, Ellen Henrich Ravertz. Hun ble gift med rådmann i Trondheim, Jens Randulf, seinere med sogneprest i Leksvik, Anders Ålborg.	Family: Peder Pedersen Bredal / Anna Andersdatter Helkand, "Schjelderup" / "Bredal" (F3606)
8405	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10. I en stambok som har tilhørt hr. Niels Pedersen Schjelderup, står det opptegnet: Ao 1658. d. 25 Nov. midt i Beleyringen er Boel Pedersdotter født. Hendes Faddere vare, M. Hans Søfrenssøn, M. Niels Skøt, Karen Hennings, Maren Jacob Frantzøns, Ellen Henrich Ravertz. I Personalhistorisk tidsskrift 1 rekke 5 bind s.249 gjengis følgende skrevet av Jens Randulff: Ao 1658 d.28 Novembris er min allerkiæreste Hierte fød til Verden i Tronhiem Boel Peders D. Bredall. Pat. dend Erv. og fornemme Vellerde Mand Hr Peder Bredal fordom Sogne Prest til Vor Frue Kirke i Tronhjem. Mat. dend dydædle og højfornemme Matrone Anna Andersd. Helkand.	Pedersdatter Bredal, Boel "Randulff" (I8724)
8406	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Barn: 1. Erik Eriksson, død etter 1640. Sokneprest til Hammerdal i Jemtland. 2. Gjertrud Eriksdotter, gift med mester Hans Sørensen, rektor, kantor og lektor i Trondheim. 3. Laurits Eriksson. Pastor i Refsund. 4. Elin Eriksdotter. 5. Adelus Eriksdotter.	Family: Erik Mogensson Blix / Birgitta Lauritsdotter Arctander (F9964)
8407	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Ble immatrikulert samme dag som broren Christian.	Henningsen Arnisæus, Friderich (I2217)
8408	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Christian studerte først humanoria ved det reformerte (calvinistiske) akademi i Franecker, deretter i Groningen før han ble immatrikulert ved universitetet i Helmstedt 9.august 1639, samtidig med broren Frederik.	Henningsen Arnisæus, Christian (I2006)
8409	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Den 28.juni 1610 ble Henning Arnisæus tildelt den medisinske doktorgrad ved universitetet i Helmstedt. Her hadde man han i god erindring, uttaler hans biograf i Alb. Acad. Helmst. Allerede i 1604 hadde dette universitetet søkt om å få han utnevnt til sin 4.ekstraordinære professor i medisin, men fyrsten avslo dette 18.september. Den 2.august 1607 ble han medforeslått til den 3.stilling ved det medisinske fakultetet her, men først 20.mai 1613 avgjorde fyrsten hans utnevnelse som ordinær professor og anatom. Da fyrsten døde kort tid etter, ble utnevnelsen bekreftet 13.september av etterfølgeren Friedrich Ulrich, og 23.september ble Arnisæus opptatt i det medisinske fakultet. Dekan samme sted ble han i 1614 og 1617. Prorektor var han i 1615. I Frankfurt ble han ordinær professor i 1612, og man hadde der forgjeves søkt å holde han fast. Etter Alb. Acad. Helmst. siteres hva Hermann Conring, en av Arnisæus' etterfølgere ved det medisinske fakultetet, uttalte om Arnisæus, som betegnes som - aeternum academiae Juliae ornamentum, virumque in quo ingenium fuit capacissimum, industria sine exemplo, iudicium nullum non Aristotelicae philosophiae, aliarumque artium genere subactum (En uforgjengelig pryd for det Juliske akademi, en mann hos hvem der var fremragende naturlig begavelse, enestående flid, en skarpsindig ånd som beherstet den Aristoteliske filosofi like meget som vitenskapens andre gener). Annen kilde: Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka.	Petersen Arnisæus, Henning (I1903)
8410	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Død av pest. Uten hensyn til egen person satte han sine evner inn på å bekjempe pesten som herjet i København. Han ble selv angrepet av pesten og døde under Ole Worms behandling.	Henningsen Arnisæus, Friderich (I2217)
8411	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Døde ugift, bitter og nærmest menneskefiendlig i en liten stue under Rørosgård, etter å ha blitt avløst som verksdirektør av søstersønnen, Henning Irgens.	Henningsen Arnisæus, Christian (I2006)
8412	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Elisabeth Sophie var utvilsomt en begavet og myndig kvinne. I tiden nærmest etter sin manns død synes hun å ha tatt del i ledelsen av kobberverket. Hun betegnes nemlig i et dokument fra 1660-årene som - Die Frau Doctorin als der högste vor den Arbeitern - og ellers som - Doctorinden - eller - Doctorinde Irgens.	Henningsdatter Arnisæus, Elisabeth Sophie Anna "Jürgens" / "Irgens" (I1866)
8413	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Foreldre var Hr. Hartviig Arentssøn Schøning, sokneprest og prost til Steigen, og Ingeborg Hansdatter Blix.	Hartvigsdatter, Inger "Schjelderup" (I15783)
8414	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Fra Leiden dro Frederik til Frankrike og studerte i Paris. Han ble hjemkalt pga krigen og vendte derfor snart tilbake til Helmstedt. Herifra reiste han igjen over Leiden igjen til Paris, deretter videre til Genoa og Padua, hvor han ble 1,5 år, så til Roma, Firenze, Pisa og Livorno, så endelig over Merseilles, Gent og andre byer tilbake til Paris, hvor han ble i 1,5 år. I 1651 befant han seg på ny i Nederland, og i 1652 igjen i Helmstedt. Først i 1653 vendte han tilbake igjen til hjemlandet for å begynne sine studier på universitetet i København.	Henningsen Arnisæus, Friderich (I2217)
8415	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Fra professoratet i Helmstedt ble Henning Arnisæus kalt i 1619 til Danmark som rådgiver og livlege hos Kristian 4. Han tok avskjed med Helmstedt 3.juli 1620. Etter avtale med hertugen hadde han betinget seg rett til å vende tilbake til sin gamle stilling, men han kom aldri til å benytte seg av denne adgangen. Trolig hadde han funnet seg vel til rette i Danmark. At Henning Arnisæus bevarte sin hengivenhet for universitetet i Helmstedt beviser den kjensgjerning at han hadde bestemt at begge sønnene skulle studerer de. Krig, smittsomme sykdommer m.m. gjorde det slik at de kom til å reise til akademiet i Franecker og derfra til Groningen, før de lot seg immatrikulere i Helmstedt. Kallelsen til Danmark innebar at Henning Arnisæus skulle være en rådgiver for kongen, trolig en oppgave av politisk beskaffenhet. Likevel er det sannsynig at andre rådgivere hadde større innflytelse hos kongen når det gjaldt politiske anliggender som krig, som kongen innlot seg i, til stor skade for sine riker, i 1625. I en senere tidsepoke har nok dansk statspolitikk tatt etter Arnisæus' ideer som de er kommet til utrykk i hans skrifter. Henning Arnisæus var en særdeles dyktig anatom, ifølge legehistorikeren Ingerslev, og virket ikke lite for anatomiens oppkomst i Danmark under tiden hans i landet. Han ga et skjelett til universitetet i København i 1628, til bruk i undervisningen der, og skal ha øvet innflytelse hos kongen ved utviklingen av det medisinske studium. Stor anseelse og søkning fikk Arnisæus også som privatpraktiserende lege i Danmark. Som bevis på sin konges nåde ble han i 1636 forlenet med Thyholms prosti under Viborg domkirke. Hans valgspråk var: Musis amicus tristitiam et metus Tradit protervis in mare Creticum Portare ventis. (Han er musernes venn! Sorger og bekymringer lar han fare, dem lar han de ville vinder føre ut på det åpne hav) Andre kilder: Dansk biografisk leksikon. Moller, Bibl. septentrionalis eruditi, 1699, s.233. Ingerslev, Danmarks Læger og Lægevæsen I, 297. Allg. Deutsche Biographie I, 575. Gierke, Johannes Althusius, Breslau 1880.	Petersen Arnisæus, Henning (I1903)
8416	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Frederik forsvarte sin avhandling for den medisinske doktorgrad 18.januar, og gjaldt - De Melancholia Hypochondrica - men den endelige kreering ble utsatt pga pesten som herjet i hovedstaden. Han må ha vært en særlig begavet og meget lovende lege - homo ad magna natus - et menneske født til store ting, ble sagt om han. Hans adferd under pesten, da han valgte å bli og bekjempe den som lege, istedenfor å rømme, tyder på nettopp dette.	Henningsen Arnisæus, Friderich (I2217)
8417	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Henning Arnisæus ble immatrikulert 19.juni 1589 som student ved Academia Julia i Helmstedt, et universitet som var opprettet ikke mange årene i forveien av hertud Julius, landets fyrste. Ved denne anledning er navnet hans skrevet Arentsehe. Samtidig blir også en Peter Arntsehe immatrikulert, likeledes fra Schlanstedt, altså muliges en bror eller slketning av Henning. Henning skrev også egenhendig Arentsehe ved innførselen i konviktsregisteret 14.mai 1598. Andre skrivemåter som forekom var: Arntsche, Arentsche, Arensie o.l. Den latiniserte navneformen Arnisæus forekommer i hans første Helmstedt-tid bare i 1 av de 2 matrikler over medisinstuderende, men er senere ganske alminnelig også i skrivemåten Arniseus. På Arnisæus' tid ser det ut som om universitetets stipendiater kostet 4 sølvgroschen ukentlig. Hva fyrstens stipendiater kostet han kan ikke sees. Konviktet ble ledet av en magister, som førte tilsyn med alumnenes studier, deres levnet og seder. Bordfellene, commensialistene, kom naturligvis til å stå hverandre nær, noe som sees i aenere anledinger i brev, ved sammentreff og i minnevers. Henning Arnisæus studerte de antikke språk, filosofi, derunder metafysikk samt annen vitenskap som teologi og fysikk, til han i 1599 lot seg immatrikulere ved universitetets medisinske fakultet. I 1601 ble Henning Arnisæus provisor, dvs. assistent hos anatomien (prosektor). I mellomtiden hadde han, formodentlig for å avslutte sine filosofiske studier ved dette universitetet, den 29.april 1600, ervervet graden Magister philosophiae, som ved universitetet i Helmstedt i dette faget og på denne tiden synes å ha tisvart doktorgraden. Han forlot Helmstedt i 1602, og på høsten lot han seg immatrikulere ved universitetet i Frankfurt am Ober. Fra Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka leser vi følgende: Arnisæus, Henning-1636, Læge og Statsretslærer, født i Schlanstedt ved Halberstadt. Hans Studier omfattede tidlig baade Medicin og Statsret. Paa det første Omraade interesserede han sig meget for Anatomi og legal Medicin; med Hensyn til Statsretten var han Aristoteliker og Tilhænger af Bodin; han hævder i sine Skrifter Enheden mellem Stat og Fyrste, tilkjender Fyrsten absolut Magt og bekæmper Anskuelserne om Folkets Modstandsret mod en Regent, der bryder sine Forpligtelser.	Petersen Arnisæus, Henning (I1903)
8418	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Henning Arnisæus var gift 2.gang med Anna Lundt, enke etter enkedronning Sophies kansler dr.juris Daniel (Faber) Fabricius (død 1626). Anna Lundt ble gift 3.gang med dr.theol. Jørgen Witzleben.	Family: Henning Petersen Arnisæus / Anna Lundt, "Arnisæus" (F1144)
8419	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: I Bjugn bor Karen Jensdotter når hun skrev et brev 24.juni 1628 når hun kunngjorde at hun, hadde solgt til broren sin Per Jensson i Hov, den parten som hun hadde arvet etter faren sin i Hov - och diss Wnderliggendis Lodder och Lunder. Brevet ble underskrevet og bekreftet - aff begge hindis brødre Mester Mogens Lauridzen blix och her hans Lauridzsen blix, sampt Aff Mattiis Laurizssen.	Jensdatter Skancke, Karen (Karin) (I8961)
8420	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: I Bjugn bor Karen Jensdotter når hun skrev et brev 24.juni 1628 når hun kunngjorde at hun, hadde solgt til broren sin Per Jensson i Hov, den parten som hun hadde arvet etter faren sin i Hov - och diss Wnderliggendis Lodder och Lunder. Brevet ble underskrevet og bekreftet - aff begge hindis brødre Mester Mogens Lauridzen blix och her hans Lauridzsen blix, sampt Aff Mattiis Laurizssen.	Lauritsen Blix, Mogens (I2788)
8421	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: I Bjugn bor Karen Jensdotter når hun skrev et brev 24.juni 1628 når hun kunngjorde at hun, hadde solgt til broren sin Per Jensson i Hov, den parten som hun hadde arvet etter faren sin i Hov - och diss Wnderliggendis Lodder och Lunder. Brevet ble underskrevet og bekreftet - aff begge hindis brødre Mester Mogens Lauridzen blix och her hans Lauridzsen blix, sampt Aff Mattiis Laurizssen.	Lauritsen Blix, Hans (I2789)
8422	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: I Bjugn bor Karen Jensdotter når hun skrev et brev 24.juni 1628 når hun kunngjorde at hun, hadde solgt til broren sin Per Jensson i Hov, den parten som hun hadde arvet etter faren sin i Hov - och diss Wnderliggendis Lodder och Lunder. Brevet ble underskrevet og bekreftet - aff begge hindis brødre Mester Mogens Lauridzen blix och her hans Lauridzsen blix, sampt Aff Mattiis Laurizssen.	Jensen Skancke, Peder (I8957)
8423	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Immatrikulert samme dag som broren Christian (de var trolig tvillinger).	Henningsen Arnisæus, Friderich (I2217)
8424	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Innskrevet som Magnus Lavretii Jemptus.	Lauritsen Blix, Mogens (I2788)
8425	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Magnus Blixius ble innskrevet som student i Greifswald i 1592, og i Rostock i oktober senere samme år. I Rostock matrikkelen står tillegget - Isogæus Noruegus - til navnet hans.	Lauritsen Blix, Mogens (I2788)
8426	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Olav Eriksson, borger i Trondheim, skrev et brev 4.august 1628, hvor han kunngjorde at han på vegne av sin kone Gullov Jensdotter, hadde solgt til hennes bror, Per Jensson i Hov, den parten som hun hadde arvet i Hov etter sin far. Mester Mons Lauritsson - begge deris broder - ga Olav Eriksson 10 riksdaler på kjøpet, og både mester Mons og Ola Hansen, borger i Trondheim, skrev under på brevet de også. Per Jensson, som var lensmann i Hackås, kunngjorde dette brevet og det fra 24.juli samme året, på tinget i Hackås 21.januar 1632.	Jensdatter Skancke, Gullov (I2229)
8427	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Olav Eriksson, borger i Trondheim, skrev et brev 4.august 1628, hvor han kunngjorde at han på vegne av sin kone Gullov Jensdotter, hadde solgt til hennes bror, Per Jensson i Hov, den parten som hun hadde arvet i Hov etter sin far. Mester Mons Lauritsson - begge deris broder - ga Olav Eriksson 10 riksdaler på kjøpet, og både mester Mons og Ola Hansen, borger i Trondheim, skrev under på brevet de også. Per Jensson, som var lensmann i Hackås, kunngjorde dette brevet og det fra 24.juli samme året, på tinget i Hackås 21.januar 1632.	Jensen Skancke, Peder (I8957)
8428	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Olav Eriksson, borger i Trondheim, skrev et brev 4.august 1628, hvor han kunngjorde at han på vegne av sin kone Gullov Jensdotter, hadde solgt til hennes bror, Per Jensson i Hov, den parten som hun hadde arvet i Hov etter sin far. Mester Mons Lauritsson - begge deris broder - ga Olav Eriksson 10 riksdaler på kjøpet, og både mester Mons og Ola Hansen, borger i Trondheim, skrev under på brevet de også. Per Jensson, som var lensmann i Hackås, kunngjorde dette brevet og det fra 24.juli samme året, på tinget i Hackås 21.januar 1632.	Lauritsen Blix, Mogens (I2788)
8429	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Olav Eriksson, borger i Trondheim, skrev et brev 4.august 1628, hvor han kunngjorde at han på vegne av sin kone Gullov Jensdotter, hadde solgt til hennes bror, Per Jensson i Hov, den parten som hun hadde arvet i Hov etter sin far. Mester Mons Lauritsson - begge deris broder - ga Olav Eriksson 10 riksdaler på kjøpet, og både mester Mons og Ola Hansen, borger i Trondheim, skrev under på brevet de også. Per Jensson, som var lensmann i Hackås, kunngjorde dette brevet og det fra 24.juli samme året, på tinget i Hackås 21.januar 1632.	Lauritsen Blix, Hans (I2789)
8430	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Som student ved universitetet ble man snart oppmerksom på Henning Arnisæus' evner og omfattende vitenskapelige interesser, og i 1604 ble han overdratt en lærerstilling i moral, derunder også trolig statsvitenskap. I 1605 holdt han nemlig forelesninger eller disputaser i dette emnet også i Helmstedt, og ga samme året ut i trykken et utdrag av disse under tittelen - Disputationes Politicae. Som tilhørere i Helmstedt er det trolig at han også ville ha hatt studenter fra de nordiske land, slik at han ble et kjent navn i Danmark på et tidlig tidspunkt. Året etter utkom i Franfurt hans første større arbeid på statsrettens område - Doctrina Politica. Omtrent på denne tiden reiste Henning Arnisæus til Frankrike hvor han studerte statsvitenskap, uten at det er kjent ved hvilket universitet han oppholdt seg. Under studiene stiftet han bekjentskap med 2 adelige brødre von Steinberg zu Bodenberg nær Hildesheim. Ved disses bistand reiste han til England for å fortsette studiene der. Herfra må han ha vendt tilbake omkring 1608. På hjemreisen hadde han et lengre opphold på slottet Bodenberg, hos sine venner, for sammen med dem å gjennomgå sine notater fra studiene i utlandet, hvorunder det til slottets bibliotek var blitt innkjøpt en betydelig samling utenlandsk faglitteratur. Også denne ble studert og drøftet i fellesskap. Så tok Henning Arnisæus fatt på sine forelesninger og private disputaser fra universitetene i Frankfurt og Helmstedt. Han bearbeidet stoffet på ny og sammenfattet det i løpet av bare 2 måneder for trykk under betegnelsen - De jure Majestatis (Frankfurt 1610). I fortalen skildrer han sitt livsløp til den tid, samt bokens tilblivelse. Verket ble dedisert kurfyrst Johan Sigismund av Brandenburgs sønn, kurprins Goerg Wilhelm, med anførsel om at han hadde forfattet det som et mottrekk mot - de mange monarkomaker, troløse bakvaskere og kongemordere som det vrimlet av nettopp i dette århundre, og det finnes ennå også i Tyskland forfattere hvis navn han vil skåne som roser slike handlinger og kaller kongene tyranner. Annen kilde: Dansk biografisk Lexikon Bind I ved Carl Frederik Bricka.	Petersen Arnisæus, Henning (I1903)
8431	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Sønn av tyskfødte fra Steinkulen i Paderborn, innvandret kjøpmann og meddirektør i Saltkompagniet, rådmann i København, Johan Steenkuhl.	Steenkuhl, Johann (I19076)
8432	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10: Trolig fordi det ikke fantes noen lærerstilling i ren statsvitenskap ved universitetet i Frankfurt, ble Henning Arnisæus 7.januar 1610 utnevnt til ekstraordinær professor i medisin der. I og for seg ikke så uvanlig til denne tiden å være, da kallet falt i det fag som var nærmest for hånden. Sitt medisinske forfatterskap innledet Henning Arnisæus i Frankfurt ved i 1610 å utgi noen forelesninger - De lue venera (Om den veneriske farsott, dvs. syfilis) - og likeledes en avhandling om anatomiske iaktagelser. Han la frem avhandlinger om forebyggelse av pest, om vattersott, om feber, om apoplexi og om epilepsi, samt andre medisinske emner. Endelig tok han opp rettsmedisinen i et større verk som innbrakte han stor anerkjennelse på dette området, som til da var så og si nytt i medisinen. Dette verket utkom i Frankfurt i 1641, etter hans død.	Petersen Arnisæus, Henning (I1903)
8433	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11 og Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1949/50 Vol.12 Nr.1-4: Gården Lomsdalen omtales i diplomer allerede i 1300-årene. Gården Nordre Lomsdalen på vestsiden av Randsfjorden, den - vestlige, bratte, solløse, forholdsvis fattige side - av fjorden (ref. prof. Chr. Collins Bjørnsonbiografi, 1907/1923). At vestsiden er bratt, ja, men solløs og fattig, nei, slår C.S. Schilbred fast i ovennevnte NST 1947/1948. Akkurat ved Lomsdalen gjør den vestlige bredden av Randsfjorden en bøyning mot vest, så gården ligger ved en sør-øst vendt vik med innmarken skrånende ned mot vannet. Mot nord er gården skjermet av en forholdsvis høy åsrygg, og ligger således lunt til, og uten mangel på sol. Flere nabogårder var gode skoggårder, og jordbruket var heller ikke fattig. Jens Kraft beskrev bl.a. Lomsdalen (og de nærliggende nabogårdene) i 1822 slik: Disse ... Gaarde ligge paa Vestsiden af Fjorden, og kunne paa Grund af deres store Strækninger af Agre og Enge, saavel som deres betydelige Skove, uagtet deres lavere Skyld i Sammenligning med Østsidens Gaarde, regnes blandt de bedste i Præstegjeldet. I 1612 står Knud Lomsdal (Lumbsdall/Lumsdall) i manntallet over landskatten for Land. Blant odelsbøndene i bygden nevnes i 1615 Peder Lomsdal, som eier av 1 fjerding i Kjølset (Østre Toten), og det samme i Sivesin (Vestre Toten), ikke noe i Lomsdalen. En Knud Lomsdalen nevnes igjen i 1620, sikkert identisk med Knud Ske som i odelsjordeboken for 1624 (i stattholderarkivet) nevnes med følgende gods: Skie, 1 skippund bygsel. Lombsdallenn (dvs Nordre), 1 skippund bygsel. Syndre Lombsdallenn, 1 hud bygsel. Sørum (i Land), 1 hud bygsel. Fugleruud (i Land), 1/2 hud bygsel. Mellum i Wardall, 2 hud bygsel. Jørekenn ther sammesteds, 1 hud bygsel. Sæufferud (Søfferud i Land), 1 fjerding. Klette paa Børre (Biri), 1 hud. Skaluallenn Ibidem, 1 hud. Weestad paa Touttenn (Kjølset Østre Toten), 1 fjerding. Seffuesuind ther sammesteds (Sivesin, Vestre Toten), 1 fjerding. Tilsammen 2 1/2 skippund, 1 fjerding, 8 huder. Blant det godset Knud Ske eide sees like store parter i Totengårdene Kjølset og Sivesind, som Peder Lomsdal eide i 1615, og sannsynligvis arvet og sannsynliggjør at Peder enten var Knuds far eller svigerfar. Av det øvrige godset Knud Ske eide i 1624, tilhørte partene Ske, Melum, Klette of Søfferud i 1615 Knuds bror, Erland Ske. I en jordebok fra 1642 (i stattholderarkivet) føres Knud Ske opp med gods i Ske, Lomsdalen, Søndre Lomsdalen og Fuglerud i Land, samt Klette i Biri, men i 1650-1651 (jordebok i Akershus lensregnskaper) opptrer han bare med 1 skippund i sin påboende gård Ske. I koppskattmanntallene 1645-1646 står Knud Ske, hans kvinne, mor og sønn oppført. Den 14.mai 1652 ble det på tinget i Land behandlet en sak som Guttorm Bratt på egne og lagmann Otto Mogensens vegne hadde anlagt mot Knud Ske på grunn av hogst i en fellesskog. Knuds sønn Oluf (Ole) Lomsdalen møtte på farens vegne, da faren lå syk av alderdom og vanmakt.	Nielsen Lomsdal, Knud "Ske" (I25451)
8434	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I25456)
8435	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11 og Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1949/50 Vol.12 Nr.1-4: Ole overtok, som eldste sønn, farsgården Nordre Lomsdalen. Allerede i jordeboken fra 1650-1651 opplyses at Oluf Knudsen Lumbsdallen eide 7 lispund tunge i sin påboende gård. Broren Nielse eide en tid en part, 6 lispund, i Nordre Lomsdalen. Den 14.mai 1652 ble det på tinget i Land behandlet en sak som Guttorm Bratt på egne og lagmann Otto Mogensens vegne hadde anlagt mot Knud Ske på grunn av hogst i en fellesskog. Knuds sønn Oluf (Ole) Lomsdalen møtte på farens vegne, da faren lå syk av alderdom og vanmakt. Etter kvegtellingen 1657-1658 hadde Nordre Lomsdalen en besetning på 3 hester, 16, kuer, 15 sauer og 9 geiter. I en matrikkel fra 1661 (i landkommissarieregnskapet) står det om Lomsdalen, som Oluf påbor, at den skylder til besitteren 14 lispund tunge, og til Niels Ske (Oles bror) 6 lispund med bygsel, brukes vurdert england kalt Bjørnerud, skylder besitteren 1 1/2 kalveskinn, nok et england kalt Grimseng, skylder til Bradtens (Guttorm Tordsen Bratt på Øystad i Lands) arvinger 1 kalveskinn. Nøyaktig det samme var eierforholdet i Nordre Lomsdalen mellom Ole og broren Niels i 1669. Den 22.juli 1670 fikk Ole Knudsen tinglyst skjøte på broren Niels sin part, 6 lispund, i Nordre Lomsdalen. Ole Knudsen på Nordre Lomsdalen saksøkte 5.juni 1674 sine halvbrødre Erland og Anders Knudssønner i Ske fordi de uten hjemmel eller tillatelse hadde brukt Ske-gården, etter deres salige moder Ingeborg Andersdatter.	Knudsen Ske, Ole "Lomsdalen" (I25450)
8436	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11. Omtale ved biskop Eiler Hagerups Nordlandske visitas anno 1734. Utdrag: Dom. 2.p. Trinit. (4.juli) visiterte Hammerø kikre, hvor der er god prest, hr. Niels Schjelderup, en god menighet, god missionarius ved navn Jacob Parelius, og velskikket finnealmue.	Jensen Schjelderup, Niels (I8520)
8437	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11. Omtale ved biskop Eiler Hagerups Nordlandske visitas anno 1734. Utdrag: Ondag den 28.april begav jeg mig paa reisen, kom fredag aften med stormvind til Skjærvø, som er 25 mil; disse mil er flux længere end andre norske mil. Paa Skjærvø blev jeg liggende værfast 6 dager for snefnug, mørk luft og forfærdelig storm, da ingen folk kunde komme enten til eller fra land. Presten paa Skjærvø, hr. Rasmus Schjelderup beretter at saadant vær og kuldens haardhet med sne lang tid paa sommeren forøkes aar for aar paa disse steder, hvilket sluttes at foraarsakes av isen fra Spitsbergen, som hvert aar strækker sig lengere hit til Finmarkens land. Han beretter at ha hørt av de hollandske Grønlandsfarere at denne is gaar nu saa langt ut i havet at det høie Spitsberg kan ikke mere sees av de seilende som seiler nær ved isen, da det dog for 30 aar siden var høit at se. Torsdag den 6.mai reiste jeg tidlig om morgenen fra Skjærvø... Den 29.mai kom jeg med beste vær og vind ut av Finmarken og om aftenen heldig til Skjærvø. Dom. 5.p. Pasch. (30.mai) visiterte Skjærvø kirke, hvor prosten Rasmus Schjelderup prædiket forsvarligen. Han er forstandig, arbeidsom og duelig mand. Almuen var i stor mængde tilstede, baade Nordmænd og Finner, hvilke alle var vel oplærte, forstandige og lydige. Missionarius Hans Hauren med sine skolemestere under prestens gode konduite har gjort god frukt. Kirken har ingen indkomst, dog har presten fundet raad at opsætte en vakker, stor, ny kirke, vel indredet og forsynt paa alle maater.	Andersen Schjelderup, Rasmus (I8508)
8438	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11: Barn: 1. Christen, født ca.1657, død 3.juni 1724. Student 1681, kapellan til Slidre i 1687, sokneprest samme sted fra 24.desember 1687 til sin død. Gift med Hilleborg Larsdatter Bugge (sin formanns datter). Flere barn. 2. Abraham, født 1658, død 30.januar 1723 på Vinje prestegård. Student 1681, teologisk eksamen i 1685. Personell kapellan til Vinje i 1688. Sokneprest til Vinje fra 30.april 1692. Gift 6.april 1690 på Vinje med sin formannsdatter Susanne Viveke Morland. 3. Rebecca, født ca.1660, død 1678 i Aker. Gift med Jens Nielsen Hauritz, kapellan i Aker 1675, sokneprest i Tinn fra 18.mars 1683. Fikk bl.a. sønn Niels og noen døtre. 4. Sara, født ca.1662, død 1693? Gift 2.juli 1680 i slottskirken med Henrik Henriksen Opdal, sokneprest i Hole fra 14.januar 1680. 11 barn. 5. Sophie Cathrine, døpt 13.mai 1666 i slottskirken, begravet 8.mars 1701 i Kristiania. Gift i Kristiania 7.juli 1685 med Caspar Wildhagen, kapellan hos svigerfar på Akershus 1685, diakon i Glückstad 1693, tysk hoffsprest i København 1710, og biskop i Viborg fra 1712. 6. Anne Marie, født 15.november 1669 i Kristiania, død 28.juli 1740 i Aker. Gift i slottskirken med Anders Borch, kapellan hos svigerfar 1693, prest til Aker og slottskirken fra 14.september 1700. 7. Jacob, født ca 1670 i Aker, død ugift i 40-årsalderen.	Family: Lauritz (Lars) Ibsen Quisling (Qvisling) / Else Christensdatter, "Qvisling" (F10056)
8439	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11: Bastian Stapel synes å ha vært i lensmann Otto Holgerssøn Rosenkrantz's tjeneste på Aalholm slott. Rosenkrantz var lensmann lensmann 1523-1525. Han hadde vel fulgt Rosenkrantz til Aalholm, og både Bastian og broren Jürgen var i dennes tjeneste på samme tid, til Rosenkrantz døde i pesten 1525. I 1529 nevnes Bastian Stapel igjen som skriver på Aalholm, hos Jørgen var der Wisch. Han kalles da Sebastian, og det tyder på at han har studert. Etternavnet skrives Stapel, Stabbel og Stabel/Stabell.	Hansen Stapel, Bastian (Sebastian) "Stabel" (I12970)
8440	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11: Biørn Skie drev slektens andre hovedsete, gården Ske (ikke Nordre Lomsdalen) og er nevnt i fogdregnskapene i begynnelsen av 1740-årene. Etter hans død var det enken etter Bjørn som drev gården.	Pedersen Ske, Bjørn (I24594)
8441	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11: Dimittert i juni 1650 fra Slagelse skole, og immatrikulert som - Laurentius Japetius. Som student giftet Lars Ibsen seg med Else Christensdatter. I 1657 absolverte Lars Ibsen den teologiske eksamen. Han var først auditør, og ble 19.mai 1665 kalt til sokneprest av stattholder i Norge, Ulrik Frederik Gyldeløve. Han undertegnet sin skriftlige embedsed for biskopen med sitt fulle navn 2.juni 1665. Han ble innsatt i embedet på Akershus 4.juni 1665. Han er innført i matrikkelen 25.juni 1688 som - magister Laurentius Ibsonius Qvislinus.	Ibsen Quisling (Qvisling), Lauritz (Lars) (I25429)
8442	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11: Hans Stabel nevnes 9.mai 1567, sammen med Erik Kiil og Niels Krabbe, som var blant de 30 mann som rømte fra svenskene fra Trondheim til Bergen. Muligens hadde de vært med ved nordmennenes innfall i Herjedalen høsten 1566 under Herulf Skave. Den 23.juni nevnes Hans Stabel i Niels Stubs optegnelsesbøker fra Oslo lagting, 1572-1580.	Bastiansen Stabel, Hans (I25438)
8443	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11: Hans Stabel var ridefogd hos Peder Bild, og 25.oktober 1561 oppebar han skatt av en bonde i Svartdal i Telemark.	Bastiansen Stabel, Hans (I25438)
8444	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11: Hans Stapel nevnes som rådmann i 1507. Han må ha vært kjøpmann, da rådmennene i Haderslev på den tide supplerede seg selv av de velhavende kjøpmenns klasse, og kun blant visse førende familier i byen. Haderslev hadde på denne tiden omkring 2.000 innbyggere, og rådmennene hadde vel en del å gjøre med hertug Fredrik (senere Fredrik 1.) som residerte på gamle Haderslev Hus. Det synes som at Hans Stapel hadde gode forbindelser på slottet og blant omegnens adel, å dømme etter de stillingene som hans sønner oppnådde. Dette må ha kostet han en del, og hans enke - Ingeborg - måtte i 1540 oppta et lån på 125 Mrk. Lub. hos Marianerne mot pant i huset deres på hjørnet av torvet og Lavgade.	Henriksen Stapel, Hans (I25432)
8445	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I25436)
8446	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I25435)
8447	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11: I 1559 var Jürgen Stapel fogd i Varberg hos Erik Rosenkrantz, og ble av denne, sammen med en annen fogd, Jacob Jenssøn, sendt til Bergen for å overta Bergenhus len på Erik Rosenkrantz' vegne, inntil denne ble avløst på Varberg, og 1/2 år sener selv overtok lenet.	Hansen Stapel, Jürgen (I25433)
8448	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11: I 1584 deltar Hans Stabel i et bryllup på gården - Høfre - i Øyer, hvor han drepte soknets prest hr. Peder Gram. Folkesagnet forteller at Peder Gram ble hugget i hodet av en underoffiser, Hans Stabel. Da underoffiseren lot trommen gå inne i bryllupsstuen klagde presten over at han ikke kunne tåle dette i sitt hode, hvorpå han ble hugget og døde straks han kom hjem. Hans Stabel - fik syv Mænd - til å stå som kausjonister for at han skulle stille på rettssaken - paa Tiltale for at staa til Rette efter Norges Lov. Men drapsmannen rømte. Hans Stabel skal ved leilighet greid å rømme til Sverige, og døde der kort tid etter. Man antar at prestens bror, Lars Gram (senere fogd i Øyer), skal ha satt etter drapsmannen, men uten resultat, og at det var lensmannen Thomas Skeggestad som senere fant drapsmannen død i Sverige. Hans Stabel var på dette tidspunktet trolig omkring 50 år gammel, og det antas at hans håpløse stilling i - Galgens skygge - hadde fått han til å begå selvmord. Johan Herman Wessel skrev et gravskrift med denne historien som inspirasjon: Her Ligger Lieut`nant Stabel O vee, heel miserabel I Veiret med sin Snabel Og er ei nu capabel At bruge meer sin Sabel Som var ham mest aimabel (=elsket) Næst Brændeviin og Fabel. Hans Stabel antas å ha vært Bastian Stabels far.	Bastiansen Stabel, Hans (I25438)
8449	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11: I 1723 var besetningen på Nordre Lomsdalen 4 hester, 20 kuer, 16 sauer og 16 geiter. Om skogen het det at tømmeret ikke var tungt å bringe til stedet hvor det ble levert. I fogdregnskapene i begynnelsen av 1740-årene nevnes han som Peder Nordre Lomsdalen, og er oppført som en av de mest formuende bønder i Land (formuesskatten 1743). I samme fogdregnskaper nevnes sønnen Bjørn på slektens andre hovedsete, gården Ske. Peder drev gården frem til sin død i 1752.	Madsen Lomsdalen, Peder "Ske" (I24589)
8450	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11: I en skrivelse datert 22.januar 1567 fra borgermester i Haderslev Hieronymus Boldecken til hertug Hans den eldre, angående kjøpet av en eiendom tilhørende Bastian Stapels arvinger, oppgis det 2 døtre (gift med borgere i Haderslev Jürgen Knutzen og Hans Zoiner), 1 datter (Margrethe, som bodde hjemme sammen med - Ein kleiner Jung), samt sønnene som tjente i Norge.	Hansen Stapel, Bastian (Sebastian) "Stabel" (I12970)