Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 8,651 to 8,700 of 16,629

#	Notes	Linked to
8651	Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 28.juni 1853: Paa Grund af H.P.Frøseths ligesaa løgnagtige som lumpne Opsats om mig i Adresseavisen tjener, at Sag er anlagt mod Nævnte, og at samme tilstækkelig ved Vidner skal blive oplyst om Frøseth er Skurk eller om hans slette Hukommelse har ledet ham paa Vildstie. Magnus Høyem.	Høyem, Magnus (I1460)
8652	Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 4.april 1848: Byg. Et lidet Partie udmærket godt Byg er til Salg ved hendvendelse til Magnus Høyem.	Høyem, Magnus (I1460)
8653	Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, torsdag 25.juli 1844: Hvis ikke Jægtskipper Magnus Høyem indløser de hos mig pantsatte Ting inden 14 Dage fra dettes sidste Bekjendtgjørelses-Dato, sælges Samme ved offentlig Auction. Trondhjem, den 24de Juli 1844. D.Berg, Garver.	Høyem, Magnus (I1460)
8654	Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, torsdag 5.mai 1853: Skibsleilighed. Til Christiania modtages Fragtgods i næste Uge. Magnus Høyem i Graagaarden anviser.	Høyem, Magnus (I1460)
8655	Fra Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger, fredag 26.mars 1784: Skifte-Lysning. Foruden det forhen publicerede Proclama, giøres end videre herved bekiendt, at, paa Grund af een Høy Kongelig allernaadigst Bevilling, dat. 5te Januar. stdstleden, et lovlig Skifte er foretagen over een Arve-Lod, som, i Følge Skifte-Brev af 17de September 1783, tilfaldt den i 23 Aar fraværende Hans Lauritsen Møller, efter hans Sal. Fader Bergskriver Laurits Hansen Møller, til Deeling imellem den førstes Arvinger, som ere: Lars, Friderich og Hans Møller; Anna Dorthea, Martha Catharina og Maria Lucia Heinz, samt Reinholt Johannes og Lars Møller Schive; Thi anmodes alle disse umyndige Arvingers fødde og satte Værger, at møde eller møde lade den 17de April førstkommende, i Madame Apollone Sl. Møllers Huus paa Løkkens Kobber-Verks Berg-Plads, under hvis Forvaring denne Arve-Lod er beroende, for at imodtage hvad af disse Arve-Midler bliver Loddet paa enhvers Myndtling eller Myndtlinger. Imidlertid ville De være bekændte paa at udfærdige de allernaadigst paabudne Cautioner, til vedkommende Over-Formynderie, for denne Arv med paaløbende Renters tilbage Betaling, ifal bemeldte Hans Lauritsen Møller inden 15 Aar skulle indfinde sig; da Skiftet uden videre Ophold kan blive til Endebragt. Løkkens Kobber-Verk den 20de Martii 1784. J. Hartz.	Hansen Møller, Lauritz (I2092)
8656	Fra Trønder-Avisa, tirsdag 28.oktober 2008: Små, mest sjølopplevde historier fra et langt liv. Arvid Erlandsen redaksjonen@t-a.no Det er mye både livserfaring og lokal tilhørighet en får med seg når vel 120 historiske stubber samles mellom to permer. Den som har gjort de små, men mest sjølopplevde historiene fra et langt liv, er den 77 år gamle malmbyggen Leif Johan Aalberg. Ingen ukjent personlighet i det tidligere gruvesamfunnet der Leif Johan - sammen med kona Aud - drev gartneri på Bjørkan i 34 år, og som også kunne se tilbake på 29 års innsats som vaktmester ved Malm skole da han sluttet den tjenesten i 1992. Det ligger med respekt å melde en god porsjon historisk innsikt i lokale forhold når Aalberg ser seg tilbake i livet. Ikke nok med Malmbyggen Leif Johan Aalberg har samlet mest sjølopplevde historier fra et langt liv. INTERESSANT: Møte med mennesker førte til at Aalberg fikk høre mang ei Malm-historie. Det være seg om bygdas skomakere, om folket i Fjellbygda, om fiske og fangst på fjorden, om kirka i nabolaget eller om folket som bodde på Bjørkan. Derfor har et enkelt hefte som dette blitt til vel 100 gylne historiske blad fra et samfunn som var så helt annerledes enn da Leif Johan Aalberg kom til verden i gruvesamfunnet i 1931. at han har evnen til å la gleder og sorger vandre til hopes med et slikt hefte. Men sannelig har han også gitt stubbene den dialektiske språkdrakten. Ikke så enkelt å lese alltid, men når man tar seg god tid så forteller hver enkelt epistel desto mer. Mange av Aalbergs historiske stubber får oss virkelig til å dra på smilebåndet - ja, til og med nikke gjenkjennende at dette - Arti ferr oss, å så får folk i framtida bærre spekkuler på koffer vein heite det! Vi kan saktens spørre hvorfor veien mellom kirka og gartneriet på folkemunne ikke heter annet enn Gartneriveien i dag. Ikke har det vært offisiell kommunal navnedåp, men særlig i plantetida om våren var det ene folkevandringa mellom kirkegården og gartneriet. Derfor tok folk flest til å kalle vegstubben for Gartneriveien. Enkelt og greit. For på Bjørkan var det Aalberg etter kurs på Finsås og ferdig utdannet gartner fra Staup, tok fatt som sjef i eget gartneri.	Aalberg, Leif Johan (I22353)
8657	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I864)
8658	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6087)
8659	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I867)
8660	Fra Tønsbergs Blad, onsdag 12.februar 1986: Gnr.140 bnr.100 fra Einar Skøien til Ruth Eva Zinow - hus for kr.150.000,- + festerett.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
8661	Fra Ullern Historielags vandring på Bygdøy 2005: Vi kikket på eiendommer som Bakken og Arneborg før vi kom til Dorthes vei. Denne veien er oppkalt etter en kvinne med navnet Dorthe. Hun er tilsynelatende en helt vanlig dame, og mange syns det er flott at en vei kan få navn etter en het vanlig person. Men var hun så vanlig? Grete Tichauer Andersen skriver året 1927 i Bygdøy nu og i gammel tid: Litt ovenfor fiskeren Kittel Jacobsen eiendom på Hougen fikk Dorthe Jacobsdatter overladt en del maal jord. Det ligger nær å tro at fiskeren Kittel Jacobsen og Dorthe var søsken, og at de muligens er vokst op på Bygdø, hvor faren var opsynsmand for Hovedgaarden eller noget lignende. Ihvertfald blir begges ansøkninger om eiendomsret paa øen ledsaget av en særdeles bevaagen anbefaling fra stiftamtmannens side, og skjøtet lyder paa Dorthes og ikke hennes mands Erik Engelsens navn, efter hvem dog løkken iflg. et gammelt kart senere ogsaa kaldes Erikstuen. I 1801 finner vi Erich Engelsen som forpakter og jordbruker på Ladegårdsøen i Aker med hustru og 3 barn. Sammen med sine svigersønner Hans Halvorsen og Gulbrand Poulsen Ryen solgte Erichs andre hustru Dorothea Adamsdatter Hougen på Ladegårdsøen 8.oktober 1818 til Høyesterettsadvokat J.A.Hielm for 600 speciedaler. I Oslo byleksikon står det at Strømsborg opprinnelig kaltes Hougen. På et kart fra 1849 står imidlertid både Strømsborg, Hougen, Louisenlund, Ro og Ø(vre) Huk oppført separat. Topografien skulle også tilsi at Hougen må ha ligget på haugen. En lokal teori går ut på at Dorthe og Erik bodde på Lille Strømsborg. Men dette huset er bygget omkring 1870. Det som vel er riktig er at Hoffmester Carl G. Strøm i 1825 kjøpte den eiendommen som ble kalt Strømsborg fra eiendommen Hougen, men selve Hougen kjøpte han nok ikke.	Engelsen Hovin, Erich "Ladegaardsøen" (I11590)
8662	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I3108)
8663	Fra Varden 8.april 2018: 90-åring stiller i kommunestyrevalget. Ragnhild Frisak fyller 90 år denne våren. Det hindrer henne ikke fra å stille til høstens valg. Når kommunestyrevalget går av stabelen til høsten, har Ragnhild Frisak rundet 90 år. Og på Venstres valgliste i Porsgrunn finner du hennes navn på 34. plass. Hun er fortsatt brennende engasjert og har flere saker hun vil ha oppmerksomhet rundt. Man bør konsentrere seg om det sosiale, skole og sykehus. Også er det litt egoistisk å si eldresaken, men det er jo naturlig, humrer Frisak. Sønnen Åge Frisak er valgt som toppkandidat for Porsgrunn Venstre før høstens kommunevalg. Han er i dag partiets gruppeleder i bystyret. Jeg synes det er hyggelig at mor fortsatt sa ja til å være med, selv om jeg ikke har noen påvirkning på det. Men jeg tror Venstre trenger å ha historien med seg, sier han til NRK. Men det er ikke bare mor og sønn i familien som står på Venstres valgliste. Kristin Clemmensen står oppført på pass nummer to. Ja, det er min niese. Hun er jo veldig ivrig. Nå har hun fått med seg både mannen og sønnen sin på lista også, forteller Ragnhild. Den spreke 89-åringen sier at hun alltid har holdt med Venstre. Ja, og mine foreldre stemte også Venstre. Men så kom Kristelig Folkeparti, og da synes de at de heller måtte støtte det, sier hun. Tror du at du er en av de eldste politikerne i landet? Nei, det er jeg vel ikke. Det må vel være noen som er like gamle. Frisak sier det er viktig at også de eldre blir hørt i politikken. Vi eldre har meninger selv om vi er gamle. Så lenge vi er klare i hodet, må folk akseptere at vi har våre meninger, presiserer hun. Men noe ønske om å bli kumulert opp fra 34.plass på valglista har hun ikke. Jeg har gjort nok. Jeg har gjort mitt. Da jeg var på mitt mest aktive, fikk jeg høre at jeg alltid var på farten. Da svarte jeg at jeg kom tidsnok i sofaen, og det har jeg gjort nå.	Kristensen, Ragnhild "Frisak" (I1079)
8664	Fra venstre: Kristian Ludvik og Marie. Bak ser vi Alfred Pedersen (gift med Cora). Tante Gusta, Haldis og Paul Leonard med lille Hans og Olaf.	Lorentzen, Svend Olaf (I503)
8665	Fra venstre: Marie-Christine, Francois med Jean, Annick og Veronique.	Gauthier, Francois Jean (I1026)
8666	Fra venstre: Anna Sørensen, Cora født Larsen, Alice født Petersen, Gusta Petersen, Karen født Petersen og Grace Palmer (født Petersen).	Lorentzen, Gustava Alette "Petersen" (I506)
8667	Fra venstre: Anna Sørensen, Cora født Larsen, Alice født Petersen, Gusta Petersen, Karen født Petersen og Grace Palmer (født Petersen).	Petersen, Grace Patricia "Palmer" (I1326)
8668	Fra Vernepligtsboken for Instrumentmaker Einar Zinow: Tilhørte Kristiania indrulleringskreds, rode nr.125. Bosted ved indrulleringen (16.januar 1922): Karstadgata 10, 3.etg. Ved utskrivningsmøtet for Kristiania den 9.juni 1922, signert av Krigskommissæren, kjendt: Stridende. Utskrevet til Jægerkorpset II bataljon med matr.nr. 2469/1923 - ikke stridende kusk. Signert Major Michelsen, Behrensg.2. Fra legebedømmelsen: Høide: 168 cm. Paategninger: Mandskapet kan utvandre til Amerika inden November maaneds utgang 1923. Vender han tilbake inden fylde 44 aar, har han paa det sted, han tar fast bopæl, uopholdelig at melde sig i by for politiet paa landet for lensmanden. Akershus Krigskommissariat 5/9-23. Signert.	Zinow, Einar "Skøien" (I8)
8669	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I846)
8670	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17007)
8671	Fra VG 30.april 2013: Nini møtte The Boss 32 år etter at hun danset med ham. I 1981 ble Nini Stoltenberg dratt opp på scenen av Bruce Springsteen i Drammenshallen - mandag kveld fikk hun møte helten igjen, trygt fulgt av sin statsministerbror Jens Stoltenberg. Rett etter at han gikk av scenen på Telenor arena mandag kveld, tok Bruce Springsteen seg tid til å hilse på den norske statsministeren som var på konserten med sin søster Nini. Det var en stor konsertopplevelse, sa Jens Stoltenberg til VG etter konserten. Men det stoppet ikke der. For etter at han og Nini hadde hygget seg på tribunen blant publikum, ble de 2 tatt ned da det gjensto 2-3 låter av konserten. Så fulgte de slutten av konserten rett ved scenen - innenfor gjerdene - og deretter måtte de vente utenfor garderoben til Bruce Springsteen. Skjelven i knærne. Da Springsteen kom av scenen, virket han sliten, og hadde ikke all verdens av energi igjen, men han stoppet opp og hilste på den norske statsministeren. Jens Stoltenberg fortalte om søsteren som var blitt dratt opp på scenen i 1981, og Bruce Springsteen lo godt og hilste enda en gang på Nini - som var overlykkelig over møtet. Det var stort å møte han etter konserten. Jeg var utrolig skjelven i knærne, litt på samme måte som i 1981. Den største forskjellen fra den gang var at nå turte jeg å se ham i øynene. Forrige gang var jeg kun 18 år og ihuget blodfan, så alt jeg tenkte på var å ikke se utover salen eller på ham, for da var jeg redd for å besvime, forteller Nini til VG etter treffet. Kjente han deg igjen nå? Det er jeg veldig fristende til å si - ja - på spørsmålet ditt, men jeg er ikke helt sikkert. Jeg fortalte ham jo selvfølgelig at sist jeg møtte han inviterte han meg opp til dans, og etter det ga han uttrykk for at han kjente meg igjen. Hvordan er han til å danse? Han er en veldig flink fører, og jeg husker at vi danset rundt på hele scenen. Jeg husker de minuttene som om det var i går. Han er nok ikke den beste danseren, men han er en god nummer 2 etter kjæresten min. Forhold til Norge. Nini Stoltenberg sier at de 3 snakket sammen om 22. juli og tiden etter. Det er veldig lett å merke at Bruce har et veldig sterkt forhold til Norge, sier Nini. Hun og storebror Jens leide hender flere ganger under konserten. Konserten var utrolig bra. Det var ikke helt som i 1981, siden jeg var sammen med folk som ikke danset så mye. Men jeg må innrømme at både jeg og broren min reiste oss opp et par ganger for å danse, sier hun. Den amerikanske ambassadøren Barry White var også med i følget, og Bruce Springsteen lo godt av navnet til ambassadøren. Statsminister Jens Stoltenberg har tidligere fortalt VG at han har vært glad i Bruce Springsteen siden 80-tallet. Det var da jeg hørte mye på hans musikk. Han er en stor artist, og en som har vært stor lenge. Musikken hans gir meg fortsatt mye glede, og derfor er det flott at han kommer hit. Bruce Springsteen har utrolig mye energi, glede og - trøkk - og det gjør ham til en stor live-artist. Familiebegivenhet. Stoltenberg forteller at han bare har vært på én konsert med Springsteen tidligere, og at det ikke har vært lett å få gått på konserter med travle jobber. Jeg var på konsert med ham i Oslo på 90-tallet, men husker best da søsteren min danset med Bruce Springsteen på scenen i Drammenshallen. Jeg tror - Hungry Heart - var sangen, og det var en stor begivenhet i familien Stoltenberg da Nini kom hjem og hadde danset med selveste Bruce Springsteen, sier statsministeren. Han trekker også fram Springsteens opptreden på minnesmarkeringen på Rådhusplassen 22. juli i fjor, og sier det var flott å ha rockelegenden til stede. Da viste han at han også er en artist som kan formidle følelser og verdier, sier Stoltenberg. Hvorfor tror du så mange nordmenn har et spesielt forhold til Bruce Springsteen? Jeg er litt usikker, men han har hatt mange konserter her. Mange liker ham og kjøper musikken hans, og da kommer han ofte. Det blir gode sirkler. Dessuten er det sånn i Norge at noen artister får veldig sterk status. Et annet eksempel er Leonard Cohen, en annen type som står vanvittig sterkt i Norge. Det er noen som får en helt spesiell rolle i landet vårt, slik som Bruce Springsteen. Og da er det en gjensidig kjærlighet - vi blir glade i dem og de blir glade i oss. Det er jeg glad for, for da får vi gleden av å få dem hit ofte.	Stoltenberg, Nini (I2672)
8672	Fra VG Nett: Thorvald Stoltenberg tok i dag et gripende farvel med kona Karin Stoltenberg. Karin Stoltenberg døde 17. oktober etter en tids sykdom. Hun ble 80 år gammel. Tirsdag ble hun bistatt fra Vestre gravlund kapell i Oslo til tonene av - I Ensomme Stunde - av Ole Bull. Tidligere statsråd Thorvald Stoltenberg talte selv ved konas båre. Han la ikke skjul på savnet etter ektefellen. Morgenene er verst. Da synes jeg så synd på meg selv. Nå er en reise slutt. For meg er det et eventyr som er slutt, sa Thorvald Stoltenberg. Thorvald Stoltenberg understreket at han og Karin aldri hadde noen krise i det over 50 år lange ekteskapet. Vi hadde et fantastisk nært og fortrolig forhold. Det var kanskje ikke kjærlighet ved første blikk i 1947, men jeg kan trygt si at det var kjærlighet ved siste blikk. Til lun latter i kapellet fortalte ektemannen om de første møtene, og hvordan han reiste etter henne til USA og fridde til henne. Karin benektet det allltid, men jeg er sikker på at hun svimte av. Men det er mulig jeg tar feil. Jeg har ikke det samme engasjementet for fakta som henne. Også barna Jens, Nini og Camilla var blant dem som talt under bisettelsen. Jens Stoltenberg understreket hvor mye moren har betydd for han. Statsministeren har tidligere trukket frem moren som sitt største forbilde. Jeg er stolt av å kunne si at jeg er Karins sønn, sa statsministeren. Datteren Camilla fortalte om tiden etter at moren ble syk i høst. De siste månedene var jeg fryktelig redd for å miste deg. Jeg vil savne deg. For alltid, sa hun i talen. Blant dem som er kommet for å vise statsministerens mor den siste ære er kongeparet, prinsesse Astrid, fru Ferner og Johan Martin Ferner. Også flere statsråder og rekke fremtredende representanter for norsk samfunnsliv er til stede i Vestre gravlunds nye kapell. Etter det VG får opplyst er det personlige årsaker til at kongeparet har ønsket å være tilstede under bistettelsen. Thorvald var russ sammen med prinsesse Astrid, og skal også ha hatt et nært forhold til kong Harald. Jens Stoltenberg ankom kapellet like etter klokken 14.00 sammen med faren Thorvald, søsteren Nini og hennes mann. Rett før bisettelsen startet ankom også kongeparet, som ble tatt imot av Thorvald Stoltenberg på kirketrappen. Seremonien blir ledet av styreleder i Human-etisk forbund og tidligere kulturminister for Ap, Åse Kleveland. Vi er mange som ønsker å dele sorgen og savnet etter Karin Stoltenberg med Thorvald, Jens, Nini og Camilla. Vi ønsker å minnes og hedre en foregangskvinne, sa Kleveland i sin tale. Arve tellefsen spilte - I Ensomme Stunde - av Ole Bull, mens Jens Stoltenbergs datter Catharina sang. I et stort intervju med VG lørdag forteller ektemannen Thorvald og statsministersønnen Jens åpenhjertig om hvordan de opplevde at Karin ble brått syk i sommer, om den siste tiden før hun døde natt til 17. oktober, og tiden etterpå. Jens Stoltenberg understreker at den varme omtalen av Karin etter at hun gikk bort har vært en trøst for hele familien. Jeg har sett hvor stor pris Thorvald har satt på det. Det er ingenting som kan gjøre om på at hun er død, men det trøster, sa statsministeren.	Heiberg, Karin "Stoltenberg" (I2670)
8673	Fra vg.no publisert 1.juni 2013: Dette er århundrets dag. Christine Koht og partneren giftet seg etter 23 år som kjærester. Komiker Christine Koht (46) stilte i en knallrosa bryllupskjole under den kirkelige velsignelsen av ekteskapet lørdag. Hun hadde på forhånd varslet at kjolen ville gi gjestene hakeslepp. Det er en blanding av eventyr og Las Vegas, forklarte en tydelig stolt Koht i VGTV-programmet Intervjuet. Koht har vært sammen med forfatteren Pernille Rygg (49) i 23 år. Den norske kirke vier ikke likekjønnede par, så ekteskapet måtte de inngå på tinghuset i forkant, for å så ha en kirkelig velsignelse av ekteskapet. Den fant sted lørdag. Så hyggelig at dere er her, sa Koht da hun kom til Ris kirke i Oslo og så alle fotografene som ventet. Pernille, vi leker ikke bryllup, konstaterte komikeren tilfreds, før hun ga beskjed til partneren om å ta ut tyggisen før det ble tatt bilder. En rekke kjendiser er gjester i bryllupet. Blant annet komikerkollega Thomas Giertsen, Per Sundnes, Helle Vaagland og Anne Lindmo. Dette er århundrets dag, sa Koht. Hun kjempet tydelig mot tårene på kirketrappen. Tror du jeg har sommerfugler i magen? Jeg tror jeg begynner å gråte, sa hun. På vei inn i kirken spøkte hun med pressefolkene. Dette kommer på forsiden, ikke sant? Det var en lykkelig Christine Koht som kom ut av kirken etter velsignelsen. Pernille er den vakreste sjelen jeg vet om. En diamant.	Family: Living / Pernille A. Rønneberg Rygg (F5744)
8674	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I896)
8675	Fra Villa Fagerli går det et brev fra Oskar til hans datter Ruth i Chicago. Klara og Erna har reist til byen for et par dager og han sitter alene hjemme på Fagerli: - jeg er således alene hjemme og da det er nokså ensomt - fandt jeg på å skrive nogle ord. Han er opptatt av hvordan de har det, sparing og venter utålmodig på at de skal komme hjem til gamlelandet for godt: Jeg må først ønske tillykke med den nye jobben - det er meget bra hvis De nu blir stående der entid så ordner det sig nok med hjemreisen, - Mor begynte å tape troen herpå - da De skiftet plads så ofte. Jeg ser av Dit brev at De nu vil gjøre alvor av å spare - ja det må vistnok til, - jeg vil komme med et forslag: - av 100 dollar pr: Md: betales det 25 av på Billetter - 50 sendes hit og settes i Bank av mig - resten 25 - må De klare Dere med til eget behov, dette forutsætter standhaftighet samt tillit til mig. Ja, den tillitten fikk han også av de to. Den 1ste april vil De - altså efter 6 Md:- ha nedbetalt på billetter 150 dollar og hjemme i Norge ha 300 dl: eller 1200 kr:- regnet efter kursen idag 4 kr: pr: Dl. Så har De hele Sommeren efter 1ste april - da vil den fortsatte sparing gå så mye lettere da De har et rygstø fra Vinteren at øke på .... penger godt å ha - til å starte et eller andet - hvis De skal stoppe her - eller til reisepenge hvis De skal dra over igjen. Ja dette er kun mit forslag - som jeg håper ikke faller i fisk og blir tat unådig op. Jaja - færdig me de - .. Det blir ikke rart dette brevet men Mor skrev jo igår - så det blir bare drøvtygging hvis jeg skulde fortsætte.. Han signerer med Far.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
8676	Fra Vår felles historie, kapittel 4: Smør/Benkestok/Kruckow. (etter Sollied, Stene, Brandt, Bakkevig, Kleppe, Leistad, Velde, Løberg, Angell, Vigerust og Stølen m.fl.). Historikeren P.A.Munch (Det norske Folks Historie) sier at lendermannen Jon var Smør-ættas første kjente mann. Han hevder at Jon kanskje var sønn av Ragnvald Urka, som fulgte kong Håkon Håkonsson på reisen til Skottland i 1263. Andre har stilt spørsmålstegn til denne påstanden. Jon var gjaldkjer i Bergen, som den gang var Norges største by. Gjaldkjer: Tittel for kongens høyeste embetsmann i byen. Han holdt orden der, arrangerte rettergangen og krevde inn kongens inntekter (Bakkevig). I 1295 møtte han på Hindsgavl kongsgård i Danmark og medundertegnet våpentilstanden mellom Norge og Danmark. Året etter stadfestet han, sammen med kong Erik, et forlik mellom erkebiskopen i Nidaros og hans domskapitel. I 1297 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgift. Jon eide jord blant annet i ytre Sunnfjord. Dette godset ble i 1300 pantsatt i 5 år til Munkeliv kloster, men godset ble aldri innløst. Ifølge Bakkevig hadde Jon 2 sønner, Ragnvald og Hallvard, og trolig også en tredje, Torgaut. Dette bestrider Geir I.Leistad. Jon Ragnvaldson Smør (c. 1240 – bef. 1328) was a Norwegian knight and riksråd (cabinet minister). He was also the gjaldker (city recorder) of Bergen. In 1295 he was present at Hindsgavl castle where he cosigned a truce between Norway and Denmark. The year later he confirmed, together with king Eric II of Norway, a settlement between the archbishop of Nidaros and his Chapter. In 1297 he was present at multiple major cases in Trøndelag, and in 1305 he witnessed about the dowry of princess Euphemia of Rügen. Jon owned land among other places in outer Sunnfjord. He is regarded to likely have had three known sons, Ragnvald, Hallvard and Torgaut. Jon's ancestry is not known, and he is therefore considered to be the first known member of the Smør family. Historian P. A. Munch did however claim that Jon's father could have been Ragnvald Urka who joined king Haakon IV of Norway on his trip to Scotland in 1263, but no real evidence is known to support this theory.	Ragnvaldsen Smør, Jon (I5974)
8677	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22732)
8678	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I23252)
8679	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22701)
8680	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5669)
8681	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I23024)
8682	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22761)
8683	Fra Ynglingesagaen: 49. Olav tok kongedøme etter far sin; han var ein megtug mann og ein stor hermann og utifraa væn og ein storvaksin kar. Han hadde berre Vestfold, av di kong Alvgeirr lagde under seg heile Vingulmark og sette kong Gandalv, son sin, yvi de. Dermed tok Alvgeir og Gandalv paa Raumarike og eigna til seg mesteparten av dette rike og fylke. Hogne heitte son hans Øystein den megtuge, som var kongen til upplendingane. Han lagde under seg heile Heidmarki og Toten og Hadaland. Daa snudde Vermeland seg og fraa Gudrødssønine og gav seg til aa leggja skatt til sviakongen. Olav var i tjugeaars-alderen, daa Gudrød døydde; men daa Halvdan, bror hans, vart med i styringi, so skifte dei rike millom seg; Olav fekk den øystre luten, og Halvdan synste luten. Kong Olav budde paa Geirstad (143). Han fekk verk i foten og døydde av de, og er hauglagd paa Geirstad. So segjer Tjodolv: Ei grein voks ut paa gude-tree (144), i Norigs rike de retteleg treivst. Sterkt kong Olav styrde lande, vidt og breidt han i Vestmar raadde, til dess fotverken paa Foldar-strandi (145) røva live fraa rauste kongen. No ligg paa Geirstad gjæve stridsmann, her-kongen under haugen gøymd. 50. Rognvald heitte son til kong Olav, som var konge paa Vestfold etter far sin. Han vart kalla Heidum-hære (146). Um honom dikta Tjodolv fraa Kvine Ynglinga-tal; der segjer han soleis: Aldri eg høyrde under himilen blaa, at konge bar betre namn, enn daa Rognvald, ror-styraren, Heidum-hære heita fekk. Forklaringer: (143) Geirstaðir, no Gjerstad i Tjølling sokn. (144) De same som kongsætti. (145) Folden er Kristianiafjorden. (146) Snorre gjev i teksti heiðumhæri, som skulde tyda: "høgre enn heidane", men i verse heiðum-hárr, som S. Bugge tyder med "høithædret, ærerig". på Vestfold, Norge.	Gudrødsen, Olav (I3748)
8684	Fra ØB 6.juni 1944, referat fra Synnøve Aasens elevaften på Vellet: Til tross for sin unge alder var det Ole som vant publikums gunst med sine tolkninger av bl.a. Menuett av Paderevski og Gavotte av Nils Larsen, og høstet stor applaus. Videre sto det at en hadde all grunn til å vente seg meget av Ole Johannes.	Sværen, Ole Johannes (I23)
8685	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I4)
8686	Fra Østlandets Blad 11.februar 2006: FASTELAVNSRISET, av Vivi Rian. I år er det 60 år siden Norske Kvinners Sanitetsforening solgte det første fastelavnsris. På Oppegård sitter flere sanitetskvinner som har buntet og solgt gjennom mer enn halvparten av den fargerike historien. Rundt bordet i speiderhuset har de benket seg, medlemmene i Oppegård og Myrvoll Sanitetsforening. Fargerike fjær flettes gjennom fingrene. Turid Hagberg bunter og forsyner damene med bjørkeris. Ute i snøføyka jobber Berit Reitan; sjefen sjøl kutter kvist fra greinene kommunen har levert. I pappesker inne på gulvet står de ferdige produktene. 1019 i tallet. Vi startet produksjonen 1. februar og oholder på så lenge vi orker, sier Reitan. I fjor solgte de 1350 fastelavnsris. Året før ble det produsert 1700, mens de året før der igjen kom opp i 2.000. Du vet: Både bunterne og selgerne blir eldre. Her i foreningen har vi ikke noe tilsig av nye medlemmer, fastslår Hagberg. Reitan fører frammøteprotokoll. 10-12 damer er notert dag for dag. Noen av dem har buntet fastelavnsris siden 1960-tallet. Den gang de hentet bjørka i skogen selv og buntet fjær hjemme hos hverandre. De kommer til å bunte så fjæra fyker langt ut i kommende uke også. Mandag 20. februar er det salgsstart. Sanitetskvinnene blir å finne på Mega Kolbotn, Landerudsenteret, Greverud senter og Oppegård senter. Fastelavnssøndag er 26. februar. 60 år etter at tradisjonen ble innført, og på datoen Norske Kvinners Sanitetsforenings 110-årsdag, forteller Reitan. Sanitetsforeningen sentralt har økt prisen til 40 kroner per ris i år. Oppegård og Myrvoll Sanitetsforening fikk inn 41.000 kroner på salget i fjor. I år går noe av inntekten til ballbinge ved Greverud skole. Dessuten skal vi gi et elektronisk orgel til Greverud sykehjem. I tillegg får vi noen penger til disposisjon som foreløpig ikke er fordelt. Ønskelisten er lang. Poenget er å støtte tiltak i nærmiljøet som kommer flest mulig til gode, påpeker Berit Reitan. Sanitetskvinnene begynte tradisjonen med fastelavnsris i 1946. Salget har etter hvert blitt lokalforeningenes største inntektskilde. Rundt 260.000 ris selges på landsbasis. Å pynte bjørkeris med fjær har hedensk opprinnelse. Man trodde at bjørkeris som ennå ikke hadde fått blader, kunne vekke til live fruktbarheten hos kvinner, dyr og på markene. Ellers har fastelavnsfeiringen røtter i middelalderen. I den katolske tro markerte fastelavn inngangen til den 40 dager lange fasten fram mot påske. Ordet fastelavn stammer fra det tyske orde "Faste Abend" og betyr kvelden før fasten. Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, for da kunne man unne seg god og feit mat før fasten begynte. Våre fastelavnsboller henger sammen med denne gamle skikken. (Kilde: NKS`medlemsblad, Fredrikke) For tredje gang kårer NKS Norges mest familievennlige arbeidsplass i forbindelse med fastelavn. Prisen består av Gullriset. Gullriset og kåringen skal sette søkelys på arbeidende småbarnsforeldres situasjon. De to foregående år har gullriset gått til AFJ-forlaget og Ullkorga. Over 1.000 fargerike ris med fjærpryd er produsert, og sanitetskvinnene gir seg ikke med det. Bildetekst 1: Sanitetskvinnenes fastelavnsris har 60-årsjubileum i år. Flere av damene i Oppegård og Myrvoll sanitetsforening har produsert fastelavnsris siden 60-tallet. Fra venstre: Aase Solberg, Berit Høibakk, Anne-mari Myrvold, Karin Rian. Turid Hagberg, Berit Reitan. Bilde 2: Berit Reitan er sjefen for sanitetskvinnenes fastelavnsris og forsyner damene med kvist. Bilde 3: Berit Reitan kutter kvist til de fargerike bjørkerisene. For fruktbarhet, ifølge hedensk skikk.	Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
8687	Fra Østlandets Blad 15.april 2003: Fra Saniteten til skolekorpset, av Vivi Rian. Oppegård og Myrvoll sanitetsforening overrakte fredag 25.000 kroner til Oppegård skolemusikkorps. Pengene er del av overskuddet fra salget av fastelavnsris. Oppegård skolemusikkorps startet opp igjen i februar, etter et femårig samarbeid med Sofiemyr skolekorps. Vel 50 aspiranter har fått instrumenter og instruksjon i to måneder. Fredag holdt de sin aller første huskonsert. Her var celebert besøk. Berit Vamnes, Berit Reitan og Ambjørg Ellefsen fra Oppegård og Myrvoll sanitetsforening hadde med seg den store pengegaven. De overrakte sjekken til korpsets styreleder, Benedicte Fleischer.	Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
8688	Fra Østlandets Blad 19.februar 2009: Bruser med fjøra igjen, av Unni Fjeld. Søndag er det fastelavn, og som vanlig er sanitetskvinnene i full gang med å selge riset sitt. For sanitetskvinnene betyr fastelavnsriset mange kroner i kassa som igjen pløyes ut til gode tiltak i nærmiljøet. I år lager vi 1300 ris, det gir oss 36 000 kroner i kassa etter at Kiwanis Siggerud har fått noen kroner for riset. Det er nemlig de som bunter sammen riset for oss. Vi bare pynter med fjør, forteller Margit Hind som er leder for fastelavnsris-komiteen. Både hun og de andre sanitetskvinnene minnes mang en strevsom tur ut i skog og mark den gang de hentet bjørkeriset selv. I fjor satte de den delen av jobben til Kiwanis Siggerud som får noen kroner fra hvert ris. Det samme har de gjort i år. Ingen vinter uten. Sanitetskvinnene på Oppegård samler seg alltid godt opp om fastelavnsriset. Dette er den nest største inntektskilden etter julemessa, så det gjelder å stå på. Arbeidet foregår inne på Grendehuset, men denne uken er de ute og selger riset over hele Oppegård. Vi står på fem steder og selger, og håper å få solgt alt. Som regel går det unna som bare det, særlig når det nærmer seg helgen. Og de som kjøper skal vite at inntektene går til gode tiltak i nærmiljøet, tiltak som kommer barn, unge og eldre til gode, sier Margit Hind.	Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
8689	Fra Østlandets Blad 25.januar 2008: Bygdas våkne samvittighet fyller 100 år, av Stig Persson. De har vært vaktbikkje og sosialt samlingspunkt. Bygdas våkne samvittighet er historien om Oppegård Vel og lokalsamfunnet gjennom 100 år. Tidligere denne uken begynte utsendelsen av jubileumsboken til medlemmene av Oppegård Vel. Vi har i underkant av 400 medlemmer, og de får boken for 50 kroner. Alle andre må kjøpe den for 100 kroner. Selv det er selvkostpris, sier Ragnar Dahl i Oppegård Vel. Men redaksjonskomiteen vil rette en varm takk til de 18 bidragsyterne som har hjulpet til med finansieringen. Dette er blitt en lokalhistoriebok vel så mye som en bok om vellet, forklarer redaksjonskomiteen. De har valgt å presentere historien kronologisk, herunder sammenslåingen med Sætreskog nybyggerlag i 1945/1946. 16.februar 1908 ble Oppegård Vel stiftet. Den viktigste kilden vår har vært protokoller som finnes helt tilbake til da, sier Ragnar Dahl. Også Knut Torsteinsens gamle historiske artikler i ØB og 50-årsberetningen har vært gode å ha. Arbeidet startet i fjor sommer og har nå resultert i et rykende ferskt resultat. Det har vært en stor jobb, spesielt for Ragnar. Vi er ikke kommet i mål med alt vi hadde ønsket. Jeg tror dette er blitt en rettferdig, fyllestgjørende beretning, sier Geir Bagge-Skarheim, nåværende leder i Oppegård Vel. Skulle folk oppdage feil eller mangler ved boken, er det bare å ta kontakt med styret for å bringe utfyllende informasjon videre for ettertiden. Dette kan blant annet gjøres på oppegardvel.no. Oppegård Vel har spilt en sentral rolle for utviklingen av lokalsamfunnet, og har sagt klart fra hva de mener i en rekke saker. Blant annet har de fått gjennomslag i forbindelse med E6-utbyggingen som pågår for fullt nå om dagen. Dugnadsånden har også stått sentralt for Oppegård-folket. Sætreskogveien er den eneste som er bygd av det offentlige. Alle andre veier på Oppegård er selvbygd. Nettopp derfor går det mye på kryss og tvers. Å få kommunen til å overta veiene, var en genistrek! mener Geir Bagge-Skarheim. Utbyggingen av vann og kloakk har vært et viktig tema for vellet. De bygde egen vannforsyning fra Tusse via et sinnrikt grøftesystem opp til vanntårnet. Det ble overtatt av kommunen i 1968, mens kloakken drøyde helt til 1972. I disse årene ble Kolbotn prioritert, og mye av konflikten mellom nord og Syd stammer fra disse årene. Oppegård Vel er både initiativtaker, vaktbikkje, brobygger og kranglefant, beskriver redaksjonskomiteen. De har også skildret foreningslivet i bygda. Lørdag 16. februar feirer beboerne jubileet med stor fest - naturligvis på grendehuset, samlingspunktet i bygda. Her er påmeldingsfristen lørdag 2.februar.	Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
8690	Fra Østlandets Blad 6.mai 2003: På vei opp mot Ozonlaget, av Ole Endresen. Vi spiller for å ha det gøy, for å vedlikeholde musikken og pleie det sosiale. Og tar det vi får av spillejobber. Mer høytidelig er det ikke, sier Anders Berger i Ozonlaget. Inngangsdøra står på gløtt for å slippe ut røyken og varmen. Da følger også musikken med som underholdning for den som er ute på en sen kveldstur forbi huset til Berit Reitan i Oppegård. Innenfor veggene formidler Anders Berger - Come fly with me - så oppfordringen smyger seg varmt rundt møblene og langs veggene. Mens musikerne er konsentrert om å gi låta det riktige lydbildet. Hva synes du? Dette swinger vel bra nok, både spør og fastslår Anders Berger og legger fra seg mikrofonen. Han slipper seg ned i en myk stol, de andre følger etter og benker seg rundt salongbordet med smågodt og røyk. Sekstetten som utgjør Ozonlaget bevilger seg ti minutters pause i den ukentlige øvelsen. Denne gang er det litt mer alvor enn vanlig. Fredag kveld står bandet på La Paz i Oppegård for å spille opp til dansekveld. Vi er et danseband, men har mye forskjellig musikk på repertoaret. Også er vi helt klart det eldste dansebandet i Oppegård, fastslår vokalisten. De andre nikker enig, vel vitende om at Ozonlaget kanskje også er det eneste. Med svært ujevne mellomrom står bandet på plakaten. Vi spiller mest i bryllup, konfirmasjoner, firmafester, 40-års lag, 50-års lag, 60-års lag, partnerskap og lykkelige gjenforeninger. Og vi har det innmari gøy sammen, fastslår Berit Reitan på 67. Hun er 20 år eldre enn yngstemann i bandet, men likevel den som kom med sist. Det var ved en tilfeldighet, fordi han som spilte piano uteble fra en jobb og Berit Reitan sa ja til å steppe inn for anledningen. Det var for 13 år siden. Siden har hun stilt hjemmet til disposisjon for ukentlige øvelser. Bandet har holdt det gående siden 1983, men det startet lenge før det, mener Eivind Bae på bassen og går helt tilbake til 1960-tallet da han, Anders Berger og gitaristen Tom Sunstad hadde et musikalsk fellesskap i fritidsklubben på Hellerasten. Siden ble det bandet Håvards med konserter på Ingierstrand. Deretter fulgte 20 år med damer og familier før diverse tilfeldigheter førte noen sammen igjen på begynnelsen av 80-tallet og bandet - Dimples - så dagens lys. Navnet er også et whiskymerke, vellagret, men vi lot oss etterhvert overtale til å bytte navn til Ozonlaget. Vet ikke helt hvorfor, men vi synes nok vi hører hjemme der oppe når vi spiller, smiler vokalisten. Minner og erfaringer farer som heftige gitarriff over salongbordet. Med ca.20 spillejobber i året har de mange opplevelser å ta av, selv om de fleste er i nærmiljøet og kjente omgivelser. Vi har også hatt spillejobb på Danskebåten og jeg husker en gang vi kjørte gjennom bomringen. Det blir nesten å regne som en turnè, skoggerler Eivind Bae. Bandet er satt sammen av musikere med mange forskjellige musikalske ståsteder, men Ozonlaget er selve pustehullet for å si det sånn. Flere i bandet utgjør det faste revyorkesteret til OI-revyen, Anders Berger pleier også en karriere som Evert Taube-sanger sammen med en annen gitarist, mens Dag Bergersen har plate bak seg og driver mye med egen musikk. Det har blant annet avstedkommet en heftig låt han kaller - Vi er grønne menn - klubbsangen som følger fotballaget til Ås IL i 4. divisjon denne våren. Det skyldes at Dag Bergersen, gitarist og vokalist er bosatt i Ås, hvor også trommeslager Stig Berg hører hjemme. Stig og jeg vant forresten Follo-mesterskapet i rock for 20 år siden. Husker du oss, vi spilte i Headgames, men var nok mer kjent under navnet Baksmell. Karer, la ham få høre hva vi er gode for, sier vokalist Anders og plutselig er stua fylt med musikk som skal smelte hjerter og fri til dansefoten når Ozonlaget spiller opp på La Paz fredag. Mills Brothers, Frank Sinatra, Elvis, Chuck Berry. Det er Ozonlaget, sier Anders Berger mellom to vers. - For voksne mennesker som har levet en stund. Også David Bowie. Ikke glem ham, roper Dag Bergersen, som har fått med låter av favoritten på repertoaret. Hvorfor nevner du ikke Ricky Nelson, den softe rockehelten, følger Tom Sunstad opp. Okey! Vi byr også på Evert Taube og har lært oss to svensktoppar, men våg ikke å kalle oss et svensktopp-band, legger vokalisten inn i sangteksten. Øvelsen nærmer seg de små timer, men det er ennå ingen antydning til oppbrudd. Repertoaret er langt. Come fly with me... Bildet: DET SWINGER: Ozonlaget er i ferd med å ta av under øvelsen i Oppegård. Fra venstre: Stig Berg (trommer), Dag Bergersen (gitar, vokal), Anders Berger (vokalist), Eivind Bae (bass), Tom Sunstad og Berit Reita (piano).	Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
8691	Fra Østlandets Blad 7.november 2007: Allsang på lokalplan, av Vivi Rian. Sist var det smekkfullt, minnes Gangar Whist og Berit Reitan. De forbereder seg til fredagens allsangkveld på klubbhuset til Oppegård Idrettslag. Det er Klubbhusets Venner, med Knut Thorsteinsen og Helge J Størkersen i spissen, som nå vil puste liv i allsangtradisjonen. En selvfølge da, å utfordre Berit ved pianoet og Gangar som forsanger. På åttitallet hadde vi et par sånne allsangkvelder på Vellet. Smekkfullt og stor stemning! forsikrer Gangar. Han har skrevet de fleste visene i allsangheftet som er trykket opp i anledning fredagskvelden. Tekstene er hentet fra sangboken - Vel lystige sangar av Gangar. En samling sanger jeg har skrevet opp gjennom åra, til OI-arrangementer, julebord, revyer og ymse anledninger, forteller han. Noen favoritter fra andre bidragsytere har han også tatt med: Som Svantes lykkelige dag. Og den nydelige til Taube: Som stjärnor små, nynner Gangar mens Berit kjapt finner tonen. Begge tror på stor oppslutning om allsangkvelden fredag 9.november. Folk liker sånt, mener Gangar. Den ene av initiativtagerne, Helge Størkersen, har bitt seg merke i at Rikskonsertene nylig inviterte til en treårig satsning på sang for glede og livslyst under mottoet - Hele Norge synger. Vi følger opp på det lokale plan! forsikrer Størkersen. Kvelden blir dessuten en innvielse av pianoet som Størkersen og Thorsteinsen har skjenket klubbhuset.	Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
8692	Fra: Courier Democrat. (Langdon, N.D.), 09 Feb. 1911.	Skrogstad, Myrtle Stella "Nygard" (I8425)
8693	Fra: http://www.lynhistorie.com/historie/Marlow-Braathen.asp Debuterte på Lyns A-lag i fotball i 1936, 16 år gammel. Fast på A-laget fra 1937- 1956. Ga seg altså ikke før etter 20 år! Posisjon på banen: Ytre høyre og høyre half. Spilte aldri en hel A-landskamp, men som han selv sa: Jeg sleit ut reservebenken. Spilte utallige B-landskamper. Posisjon: Ytre høyre og høyre half. Arrangerte illegale fotballkamper på Lilleakerbanen under krigen. Fra Aktive fotballspillere, bind I, Idrettsforlaget 1952: Marlow Braathen er nevnt på Lyns A-lag. Det står om han at han er disponent i Oslo. Født 19.april 1920. Posisjon på banen H.h. Aktiv fra 1933 i fotball og bandy, driver nå dessuten med ishockey, slalåm og tennis. Har spilt 2 B-landskamper i fotball, 8 ganger for Oslo bylag og vært reserve på landslaget flere ganger. Kretsmester kl.A 1940 og Norgesmester 1945 og 1946. Var Oslomester i bandy 1950. Har spilt 2 ganger på bylaget, og vært reserve på landslaget 1 gang. Var idrettsinstruktør i hæren 1946. Har skoleidrettsmerket i gull. Interessert i biljard, bridge, teater og litteratur. Fra fotballklubben Lyn's nettsider: Selvfølgelig husker vi Marlow! I en B-landskamp mot Danmark på Bislett i 1945 fikk Norge straffespark. Mens de andre gutta kranglet om hvem som skulle ta det, la Marlow Braathen ballen på 11-meters merket og klinte ballen i mål. - Typisk Marlow, sier Einar Døhlen. Einar Døhlen er en av gamlegutta i Lyn som støtt og stadig møter opp på klubbkontoret og disker opp med lunsj for spillerne og ledelsen. Om noen av dem husker Marlow Braathen? Selvfølgelig husker vi Marlow. Han var en humørspreder av en annen verden! Axel Berg, Harald Leif Eriksen, Erik Bjerke, Geir Mellin-Olsen Per Dahl, Per Gjermshus og Einar Døhlen lar karbonader være karbonader mens de mimrer seg bakover til tiden like etter krigen. Da Marlow herjet. Vi har mange gode historier om den karen, selv om kanskje ikke alle egner seg på trykk. Men en gang ble han utvist på Ullevaal, og dette var lenge før både de gule og røde kortene. Marlow gikk rett bort til dommeren og sa: Følg med 'a dommer! Da var det rett ut gitt, forteller Einar og peker med strak arm rett opp mot Sognsvann. Kamelhårsfrakken. Rundt lunsjbordet på Lyn-kontoret er veteranene enige om Marlows enorme betydning for klubben, både på og utenfor banen. I alle år var han trofast til stede når Lyn spilte hjemme på Ullevaal. I sin gule kamelhårsfrakk og hatt kom han inn på stadion og spankulerte foran hovedtribunen, minnes Axel Berg. Marlow var på plass, kampen kunne begynne!	Braathen, Hans Marlow (I2702)
8694	Fra: http://www.rogalyd.no/artist/noralf-garborg-1931-1994 Noralf Garborg var en usedvanlig dyktig barytonsanger fra Jæren. Sang og musikk var en stor del av Noralf Garborgs oppvekst på Jæren, og det ble fort klart at dette skulle bli et viktig element i livet hans, selv om det ikke kom lenger enn til amatørstadiet. Da Noralf var 18 år begynte han på skole i England, og bodde hos sin tante. Her var det en musikkpedagog som tilbød seg å hjelpe den unge mannen, om han valgte å satse videre på musikk-karrieren. Han reiste til Oslo og fikk undervisning i fiolin, men fant fort ut at stemmen var det viktigste. Noralf studerte sang under Morten Vatn. I 1955 fremførte solopartiet til Carl Orffs Carmina Burana ved Aulaen. Dette var en svært betydelig oppgave. Under studietiden jobbet han som drosjesjåfør, og fikk til slutt skarpt sammen nok penger til et Tysklandsopphold i 1957. Her var også hans kone med for å jobbe. Noralf studerte her sang under den anerkjente sangpedagogen professor Paul Lohmann i Wiesbaden. Deretter fikk Garborg arbeid ved Konservatoriet i Oslo, der han hadde sine faste elever. Han hadde sin skikkelige debut ved Aulaen i 1959, til stort sett gode kritikker. I 1962 ble Garborg ansatt ved Hamar lærerhøgskole. Her ble han i over 30 år. Arbeidsfeltet her var stort sett sang, og Noralf viste hver enkelt elev stor omsorg i undervisningen. Full av idéer var Garborg svært sentral og aktiv innen utviklingen av skolens musikklinje. Noralf tok bla iniativ til tilbudet om skolen korpedagogikk, der var planlegger og lærer. Hans karismatiske, engasjerende og fargerike vesen, gav stor inspirasjon til samarbeid og felleskap. Han var sangstemmen til karakteren Prins Aftenstjerne i Erik Diesens film Fru Luna. I 1969 tok Garborg på seg å undervise indianerjenta Lila Luz fra Peru i sang. Da hun opptrådte på norsk fjernsyn, vakte stemmeleiet hennes stor oppsikt. Noralf ble svært kjent som solist i Hamardistriktet ved ulike konserter. Spesielt godt mottatt ble hans romansetolkninger, særlig med verker av Schubert og Schumann. Noralf var sanger fremfor alt. Garborg tok frilansoppdrag for Musikkens venner, med konserter på det inn og utlands, samt opptredener på radio og TV. Han assistere mange kor, der flere dirigenter og sangere fikk stor nytte av hans rike kunnskaper. Noralf Garborg formidlet sin kunst med varme, høytidelighet og sjenerøsitet. Noralf Garborg var svigerfar til fotballspiller Jan Åge Fjørtoft.	Garborg, Noralf (I21871)
8695	Fra: St. Paul daily globe. (Saint Paul, Minn.), 31 May 1887.	Sivertsen Skrogstad, Sivert (I2260)
8696	Fra: The copper country evening news., April 21, 1898.	Sivertsen Skrogstad, Hans (I2257)
8697	Fra: The copper country evening news., April 21, 1898.	Sivertsen Killihaug, Hans "Syvertson" (I2408)
8698	Fra: The evening times. (Grand Forks, N.D.), 18 March 1910 og Courier Democrat. (Langdon, N.D.), March 24, 1910.	Family: Hans Olsen Skrogstad / Marian N. Olson, "Skrogstad" (F1442)
8699	Fra: The evening times., October 09, 1909.	Family: Ole Hansen Skrogstad / Sigrid Poulsdatter Erlien, "Skrogstad" (F1392)
8700	Fra: The pioneer express. (Pembina, Dakota N.D.), 14 July 1922.	Family: Carl Soli / Mildred Martha Skrogstad, "Soli" (F6344)