Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 8,701 to 8,750 of 16,629
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 8701 | Francios hadde en tid tittel Le Capitaine de Corvette, som moren Therese Gauthier skrev. I mai 1956 er han allerede stasjonert på en u-båt. Mille het u-båten Francois var øverstkommanderende for i 1958, ifølge brev datert 18.desember fra moren Therese. I brev av september 1961 er Francois stasjonert i Toulon på u-båten Le Morse, med et mannskap på 60. Francois har hatt kommando på u-båt, og var bl. a. stasjonert i Brest i 1966. | Gauthier, Francois Jean (I1026)
|
| 8702 | Francis er nevnt som gjest på Skutevik i august 1928. | Family: Georg Francis Logn Jelstrup, "Francis" / Hanna Elisabeth Hiorth Brinchmann, "Jelstrup" (F232)
|
| 8703 | Francis Jelstrup var en velkvalifisert mann i stillingen som bibliotekar. Han hadde omfattende kunnskaper på det naturvitenskapelige og på det humanistiske området, og hadde gode språkkunnskaper. Han leste både russisk, japansk og delvis kinesisk. Derfor ble han brukt som oversetter ved instituttet og konsultert i språklige spørsmål. Hans interesse for bøker var enorm, og han nedla et stort arbeide i ordningen og katalogiseringen av instituttets store bibliotek. | Jelstrup, Georg Francis Logn "Francis" (I390)
|
| 8704 | Francois ble begravet i Bergs kirke i Brunlanes (Berrigs Kirke i Brunlaugnæs). | Cudrioux, Francois (I722)
|
| 8705 | Francois søkte først post i Stillehavet, men ble utkommandert til Indokina (Vietnam): Fredag 15.september 1950 fikk han bud om å innfinne seg snarest i Paris. Han fikk vaksine mot kolera, og fikk vite at avreise til Østen var satt til 29.september. Familien fulgte han til Orly flyplass, hvor han tok en stor skymaster (4 motors) til Saigon. Therese skrev: Det var ondt aa se ham gaa bortover flyplassen, og tenke paa at det er hele to aar før vi faar se ham igjen. Underveis mellomlandet de i Kairo, hvor han fikk se pyramidene, sfinksen etc. Deretter Bahrein, Karachi, Calcutta før Saigon, der båten hans ventet på han. I 1951 ble Francois overført til Phat Diem som nestkommanderende. Phat Diem lå ved elven Day. I desember dette året ble han såret i et Viet-Minh-angrep, og ble så dekorert av viseadmiralen med krigskorset. I tiden 14-16.mars 1952 skrev moren Therese at Francois vikarierte den tiden som kaptein på et flodskib, som patruljerer paa elvene; det er bygget for aa landsette soldater, er væbnet med flere kanoner.. Noe senere i 1952 ble han kalt tilbake til Phat Diem, hvor han nå tok overkommandoen. Han hadde kommandoen over 95 soldater som hadde ansvaret for blokkaden av elven Day. Francios selv skrev også noe om hvordan det var i Vietnam, som i 29.september 1952: Viet-Minh lever ved siden av oss,.. lar dem leve i fred. Brevet beskriver et nedtrykkende klima, med regntid og lummert utenom. Francios returnerte etterhvert hjem til Frankrike. Han kom hjem med fly 3.oktober 1952, og Therese skrev: Han er kanske litt magrere, og virker alvorligere og meget mere voksen end for to aar siden.. | Gauthier, Francois Jean (I1026)
|
| 8706 | Frandz Cudrio hadde oppholdt seg 14 år i London, da han i 1726 vendte tilbake til fødebyen og tok borgerskap som handelsmann der. | Casparsen Cudrio, Frants (I716)
|
| 8707 | Frang (Gnr.130, bnr.1, 2, 7) Gudbrand Sjaundesen er nevnt 1384, bodde antagelig på Hemstad. Hans sønn, Sjaunde Gulbrandsen, eide Frang den 8.oktober 1412, da det foregikk en grenseoppgang mellom Frangsmarken og Husebyteigen. Sjaunde hadde en bror, Arne Gulbrandsen, som i 1414 solgte til sin bror Sjaunde 1/2 markabol og 15 penningebol jord i søndre Harstad i Stange. Sjaunde Gulbrandsen hadde en datter, hustru Ronnog på Frang, som døde barnløs før 1471, og en datter, Brynhild, gift med Magnus på Graupe (Gudbrandsdal). Kilde: http://www.blix-dahle.no | Gulbrandsen Hemstad, Sjonde "Frang" (I12719)
|
| 8708 | Frang (Gnr.130, bnr.1, 2, 7) Om navnet sier Rygh, at det er vanskelig å si hva første ledd kan være, hvis det er et sammendradd navn. Gravhaug på gården. Gården tilhørte i middelalderen en adelig slekt - Dalene - som eide flere gårder i Stange. Den 22.november 1390 datert Løken, bevidnes at Amund Dalgardsen og kone Gudrun Erlingsdtr., selger 2 øresbol i Frang til Reidulf Ivarson. Reidulf er tilstede på Frang 8.oktober 1412. Gudbrand Sjaundesen er nevnt 1384, bodde antagelig på Hemstad. Hans sønn, Sjaunde Gulbrandsen, eide Frang den 8.oktober 1412, da det foregikk en grenseoppgang mellom Frangsmarken og Husebyteigen. Sjaunde hadde en bror, Arne Gulbrandsen, som i 1414 solgte til sin bror Sjaunde 1/2 markabol og 15 penningebol jord i søndre Harstad i Stange. Sjaunde Gulbrandsen hadde en datter, hustru Ronnog på Frang, som døde barnløs før 1471, og en datter, Brynhild, gift med Magnus på Graupe (Gudbrandsdal), og disses sønn, Sjaunde Magnussen, arvet Frang i 1471. I 1471 på Hamar den 22.mars, avsier hr. Ragnvald Nilsen, ridder og lagmann på Opplandene, en dom mellom arvingene etter Sjonde Gudbrandsens datter - hustrue Ronnoge Sionde dotter a Frongom. De møttes for lagmannen Swnde Magnusson på den ene side, og på den andre side Ketil Nilsen på Borghild Arnesdatters samt Gudbrand Styrsen på sin mors, Olof Arnesdatters vegne. De regnet opp sin slekt på begge sider: Sjonde Magnusen var sønn av Brynhild Siondesdatter som var samfedre-frillesøster til hustru Ronnog. Borghild og Olof Arnesdøtre var brordøtre og ektefødte. Lagmannen tildømte Sjonde all arven - baadæ j lausæ och j fastæ - med den begrunnelse - at systerson swa tilkommen som nw fyr græiner stender i fymtæ ærfd, en thæer aadernæmpdæ Borghild och Oloff j settæ erfd. Denne Sjaunde hadde 3 sønner: 1) Dale Sjaundesen på Frang (n. 1506-08-20). 2) Mogens. 3) Håkon Sjaundesen på Mykleby. Den 11/3 1520 var Mons og Håkon på Frang hos Dale Sjøndesen, lagrettemann i Stange, i nærvær av Mogens Trulsen, hvor Mons solgte til Håkon en ødegård, Vik i Stange (skyld 1 hud) og en ødegård, Steffanrud i Feiring. Den 23/2 1533 var Anders Styrson m. fl. tilstede på Mykleby - Mons og Håkons gård - og hørte på at Mons solgte til sin bror Håkon en tredjepart i Vik kvernstø. Kilde: http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka. Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3. Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Forrige brev i trykkrekkefølge(b.2 nr.878) Neste brev i trykkrekkefølge (b.2 nr.880) b.II s.655 Sammendrag: Den Samme erklærer, at han for 20 Aar siden hörte Lasse Mus kræve Nils Mus og Gertrud Eilifsdatter for sin Mödrenearv, hvorpaa Hustru Gertrud frembar forskjelligt Sölv, som han derpaa bad hende gjemme. (jfr. No. 850.) Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglet mangler. Nummer: 879. Dato: 23 Februar 1471. Sted: Grefsheim. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Alle the men som thettæ breff see eller høræ helser iak Ra- wald Nielsson riddere ok lagman i Vplandom kerlighæ medh gudh kwnnuck giørandes ath iak war a Ronnestade ligendes a Toten wisth fore xx ar hemt til velboren manne Niels Mwss ok hwstrv Gertrud Eliff dotther ok war tha Lasse Mwss ny kommen hemt fran ergebiss- copens j Trondeim hemt til syn fadher. tha talæde forde Niels Mwss ok hustrv Gertrud ok Lasse Mwss mangh ordh om [hans] møderne, bar tha hustrv Gertrud in i [løp] ok satthe wppo borden ok ther war i smath silffwer spenger ok knapo i seppol ok ein forgylth kloo ok sagde tha Niels Mws ath thet war Lasse Mws mødherne ok fek tha forde Lasse Mwss thet hvstrv Gertrud ok sagde swa min kere modher gømmer thet ok bar hon thet tha vt ath gømma. tyl sanindh her om tha heng- ger iak mit insegle fore thettæ breff som giørt war a Greffsym a Wl- lonsa sokn wppa Noss sancti Mattie apthan anno domini m cd lxx primo. Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Forrige brev i trykkrekkefølge(b.2 nr.879) Neste brev i trykkrekkefølge (b.2 nr.881) b.II s.655 Sammendrag: Ragvald Nilsssön, Lagmand paa Oplandene, dömmer at Sjonde Magnussön er nærmere arveberettiget efter Hustru Ronnog Sjondedatter, end Borg- hild og Olof Arnesdöttre. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. 2det Segl mangler. Nummer: 880. Dato: 22 Marts 1471. Sted: Hammer. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Þet see ollom godom monnom kunnikt, at ek Raguald Niels- son riddere och logman a Vpplandom war j Hambre iii daga syknæ nest firi Marie møssæ j langæ fasto anno domini mcdlxx primo, komo ther a stempno firi mek Sionde Magnusson aff einæ halfuo, en aff an- dre halfuo Ketill Nielsson j vmbode Borgildæ Arnæ dotter och Gud- brander Styrsson j vmbode sino a sinnæ moder vegnæ, deildo þæir vm arf som fallet hafde efther hustru Ronnoge Sionde dotter a Frongom, och rekned war þæires skyldæ a begges halfuo war Sionder fyrnemp- der son Brynildæ Siondæ dotter er war samfædd frillæsyster Ronno- ges aadernempdæ. en þær Borgildæ och Olof Arnæ døtter waaræ brø- der døtter och Ronnogh och skilgetnæ, kwaddæ their och krafdæ mek till dooms a begges halfuæ, hulkæ þeiræ nermeiræ waare till arfs kompnæ efter tiitnempdæ Ronnogæ. nu aff thy at logbook wattær at systerson swa tilkommen som nw fyr græiner stender j fymtæ ærfd, b.II s.656 en þæær aadernempdæ Borgild och Oloff j settæ erfd, þy dømdæ ek logligæ tilkrafder aadernempdom Siondæ allæn then arf som falledh hafdæ efter optnempdæ Ronnogæ baadæ j lausæ och j fastæ honom och hans ærwingæ til æuerdeligæ æigo och akærelausæ firi aadernemp- dom systrom och ollom theiris efterkomandom. till þess breffs yther- meiræ wissæ och forwaringh lather min wyrdæligæ herræ och fader herræ Gunnær med gudz miskun biscoper j Hamre heingiæ sith secretum herræ Alff Knutsson riddære och rikesens raadh Ewind Giwrdsson och Thorer Haquonsson logrettis men siin jnciglæ med mino firi thettæ breff er gort war stade degi och aare som fyr seigir. Spangen viser forøvrig at Gudbrand Styrson var tremenning av Sjonde Mogenson på Frang i Stange. De var begge sønnedatters sønn av Gudbrand Sjondeson (på Hemstad?), nevnt 1389. Hvis Eivind Mogensson var sønn av Mogens Sjaundeson, slik Spangen sier det ligger nær å gjette på, var Anders Styrson og Eivind Mogensson trolig 5-menninger. | Mogensen Graupe, Sjonde "Gyldenår" (I12716)
|
| 8709 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F588)
|
| 8710 | Frankish Hessengau. | av Hessengau, Berenger (I12138)
|
| 8711 | Frants Ludvik Emil var med og stiftet Det Musikalske Selskab i Molde i 1849. | Macé, Frants Ludvig Emil (I8233)
|
| 8712 | Frants nevnes første gang da han blir immatrikulert i København 21.februar 1624. Året etter passer han familiens forretninger i Christiania: Anno 1625 denn 7. Martij haffr ieg angiffuit xv. lispund Jord, i en gaard ved naffn Troutenn, liggendis Vdi Odallenn, paa min Moders Ronnoff Siffuersdaaters Vegne, boendis Vdi Tønzbierg. Actum Agershuusz Anno et die ut supra. Frans Lauritzsønn E. Handt. I 1647 eide herr Frants - feilaktig kalt - Her Hans Frandtz paa Netterøen - 2 skippund i Hoberg i Stange. | Lauritsen Flor, Frants (I17073)
|
| 8713 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Frants Lauritsen Flor / Living (F6704)
|
| 8714 | Fratreder som politikonstabel etter eget ønske 13.november 1908. | Eide, Johan Martin (I601)
|
| 8715 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1147)
|
| 8716 | Fred døde under et kirurgisk inngrep, hvor han fikk et massivt hjerteinfarkt. Fred Nelson Obituary. Fred Nelson, passed away on January 13th, 2024, aged 71. Beloved brother of Richard (Virginia), Douglas, Robert (Marrianne) and twin sister, Diane. Devoted uncle of Laura, Danny, Pam, Jeff, Christy and Michael. Born in Chicago, Illinois, Fred worked within the healthcare industry, retiring as Chief Financial Officer with Amita Healthcare in 2015. For many years Fred and his partner Ed were snowbirds living in Palm Springs during the winter months. Following Ed’s passing in 2015, Fred made Palm Springs his permanent home. Fred’s interests varied from collecting washing machines and vacuum cleaners to playing cards with friends. His passion was making quilts for friends, which involved many fun trips to his favorite fabric store in Big Bear and taking his sewing machines to be repaired in Temecula. Fred will be missed by his family and numerous friends, especially Bob Frydrych whom he met in College. A Memorial Service will be held on Friday, January 26th at 12 Noon at Wiefels & Son funeral home, 690 South Vella Road, Palm Springs, CA 92264. In lieu of flowers, donations in Fred’s name can be made to The LGBTQ Center of the Desert, 1301 N Palm Canyon Drive,Suite 301, Palm Springs, CA 92262 Kilde: https://www.wiefels.com/obituaries | Nelson, Frederick Oscar (I1323)
|
| 8717 | Fred og gode tider, styrte lenge, døde på sotteseng, brent ved Fyrisvollene (Fyrisvallarna ). Bautasteiner reist der. Siste som ble kalt drotten. Fra Ynglingesagaen: 16. Domar heitte son hans Domalde, som deretter raadde for rike. Han raadde lengi for landi, og det var gode aaringar og fred i hans dagar. Um honom er de ikkje fortalt anna, enn at han sottdøydde i Uppsalir og vart førd ut paa Fyrisvollane (58) og brend der paa aabakken, og der er bautasteinane hans. So segjer Tjodolv: Tidt eg hev etter haugen hans Yngve (59) vise mennar mykje spurt, um kor Domar paa den dynjande Halvs-banen (60) borin vart. No eg veit, at verk-bitin frenden hans Fjølne ved Fyri brann. Forklaringer: (58) Fyrisvollane er slettine attmed Fyrisaa millom Gamle Uppsalir og de nye Uppsala, der aai rann i sjøen. (59) Domar (ætting aat Yngve). (60) Halvs bane er elden, med di kong Halv vart innebrend. | Domaldesen, Domar (I4769)
|
| 8718 | Fred skriver: ...leilig hed paa 3 værelser stort kjøken Parlor og Bedroom. Steam heat and hot water. | Lorentzen, Fredrik Christian "Fred" (I505)
|
| 8719 | Fred's business career was spent with the investment firm of John Nuveen and Company, of which he was treasurer for many years and at the time of his retirement. He was a life-long member of the Forest Park Baptist Church, always active in its work, serving as Sunday School superintendent, as a deacon, and in other capacities. He was treasurer of the North American Baptist denomination, trustee of Sioux Falls Seminary, Sioux Falls, SD; member of the denomination's finance committee, Church extension committee, and trustee of the Central Baptist Home for the Aged. | Grosser, Frederick A (I10371)
|
| 8720 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F28)
|
| 8721 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F29)
|
| 8722 | Fredag 29.januar var det i alt 190 personer som på Horten avla ed til konstitusjonen, og det ble lest en kunngjøring ved Karljohansverns kirke søndagen etter: Herved innkalles samtlige etter grunnloven stemmeberettigede og i manntallet over disse innførte innvånere av ladestedet Horten til et møte torsdag den 4de februar anstundende kl.5 ettermiddag på dansevert Evensens sal, for i følge lov om formannskaper på landet av 14de januar 1837 §15 å avgi bestemmelse om hvorvidt stedet skla ha sin særskilte kommunerepresentasjon eller formanns- og representantskap atskilt fra det øvrige Borre prestegjeld. Møtet på Evensens sal samlet 180 av stedets 286 stemmeberettigede, og det ble enstemmig vedtatt at ladestedet skulle ha særskilt formannskap og representantskap. Den 22.februar valgtes Hortens første formenn og representanter. Fra Morgenbladet, mandag 8.mars 1858: Horten, den 4de Marts. Det i Mandags foretagne Valg paa Ræpresentanter for Ladestedet hadde følgende Udfald: Ole E. Braarød 141 St., Formand H. Knudsen 135, Skibsbygmester Paaske 132, Skibstømmermand Christian Haagensen 124, Bager Zinow 116, Assistent M. Hansen 110, Seilmagermester M. Johannesen 106, Bogtrykker Steenberg 105, Kompagnichirurg Bonnevie 104, Garver O. Hansen 104, Sergeant J. Knudsen 102, Smed U. Myhre 100, Mester J.W. Bergstrøm 99, Landhandler Barfod 98, Auditør Blom 94 St. Fra Aftenbladet, onsdag 11.januar 1860: Horten, den 5te Januar. Det i Tirsdags foretagne Valg paa Kommunerepræsentanter istedetfor de aftrædende Assistent Hansen O.E. Braarud, Handelsborgerne Barfoed og Zinow, Auditør Blom, C. Haagensen og J. Steenberg, havde saadant Udald... | Zinow, Johan Friedrich Adolph (I85)
|
| 8723 | Fredag den 2den April 1819 står Mortina Hansdatter Bruum nevnt i - Den Norske Rigstidende - fra en sak som var oppe ved Trondjems Stiftsoverretsdom af 16de April 1818. Der var Mortina blant de som indstevnedes til Stadfæstelse, men som for Tiltale i denne Sag frie at være. | Hansdatter Fjeset, Mortina (I4054)
|
| 8724 | Frederick Christians 2 ekteskap | Family: Frederick Christian Petersen / Ellen Gustafsen, "Petersen" (F769)
|
| 8725 | Frederick Lorentzen, 32 år, født i Norge, er registrert som "Painter" under folketellingen 5.mai 1930. Han bor sammen med sin kone Helen, 21 år, født i New York, og deres barn Mildred, 3 år, og George, under 1 år. Barna er begge født i New York. Den 23 år gamle Pete Petersen bor også sammen med dem. Han jobber som kelner på en restaurant. | Lorentzen, Fredrik (Frederick) Kristian (I1277)
|
| 8726 | Fredericus Arentz 19 år gl ble innskrevet ved Københavns universitet fra Trondheims skole 4.mai 1718, og tok allerede 12-21. september 1719 theol.eksamen. Han studerte videre i utlandet, i Lübeck, Lüneburg, Magdeburg, Leipzig, men især teologi og filosofi i Halle. Han reiste hjem i 1720, og var informator i 6 år. | Hansen Arentz, Fredrik (I2325)
|
| 8727 | Frederik Lorentzen står oppført i Trondheims adressebøker i Øvre Møllenberggate 24 i 1893 som Sjauer. Sammen med sin mor Karen: 1897: Lorentsen, Fredrik, Arbeidsm., Ø.Møllenb.gd.24. 1909-1910: Lorntzen, Fredrik. Farversvend, Ø.Møllenberggd. 24. Han bodde under folketellingen i 1900 hos sin bror Johan Sophus og hans familie. Da nevnt som ugift Farversvend. | Lorentzen, Fredrik Christian "Fred" (I505)
|
| 8728 | Frederik Wilhelm Louis Hiorth var med i Mil.org. og arbeidet med dokumentfotografering, radio og annet. Han ble arrestert 4.september 1943, og sendt til Tyskland 9. desember 1943, der han døde 15.desember 1944 som NN-fange i konsentrasjonsleiren Mauthausen. Arbeiderbladet, 19.april 1948: Fikk Krigsmedaljen post mortem i 1948. Om leiren: Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir var et kompleks av konsentrasjonsleirer plassert rundt landsbyene Mauthausen og Gusen i Oberösterreich omtrent 20 kilometer øst av byen Linz. Leiren var i bruk fra omtrent da Anschluss fant sted i 1938, til få dager før det nasjonalsosialistiske Tysklands kapitulasjon. Det som begynte med en enkelt leir utenfor Mauthausen, ble utvidet over tid, og sommeren 1940 hadde Mauthausen blitt en av de største fangeleirene i den tyskkontrollerte delen av Europa. I tillegg til de fire hovedleirene ved Mathausen og Gusen, var det 50 tilknyttede leirer i et større område av Østerrike og sør i Tyskland som brukte fangene til slavearbeid. De tilknyttede leirene drev steinbrudd, ammunisjonsfabrikker, gruver, våpenfabrikker og fabrikker som leverte deler til jagerfly av typen Me 262. I januar 1945 hadde komplekset av leirer, som ble ledet fra et administrativt senter i Mauthausen omlag 85 000 fanger. Det eksakte antallet døde og drepte er ikke kjent, men de fleste kilder oppgir mellom 122.766 og 320.000 for hele leirkomplekset. Mauthausen-Gusen utgjorde en av de første massive komplekser av konsentrasjonsleirer i Tyskland, og var en av de siste som ble frigjort av de allierte. De to hovedleirene, Mauthausen og Gusen I, var betegnet som Grad III-leirer (tysk Stufe III), som innebar at disse skulle være de mest brutale leirene overfor de uforbederlige politiske fiender av der Reich. Mauthausen mistet aldri sin Stufe III-klassifisering. I RSHA's (Reichssicherheitshauptamt) administrasjon gikk leiren under navnet Knochenmühle — Beinknuseren. I motsetning til mange andre konsentrasjonsleirer som var tiltenkt alle typer fanger, var Mauthausen i større grad brukt til utryddelse gjennom hardt arbeid av intelligentsiaen, som var utdannede personer og medlemmer av de høyere sosiale klassene i land underlagt det nasjonalsosialistiske regimet under andre verdenskrig. Leirens politiske formål og dens økonomiske rolle gikk parallelt. Fram til 1942 ble leiren brukt til forvaring og drap på det nasjonalsosialistiske Tysklands politiske og ideologiske fiender, både virkelige og innbilte. Leiren bidro også med forsyninger til det tyske krigsmaskineriet, hvor innsatsfaktoren kom fra tvangsarbeid med formål å utrydde. Etterhvert som leirens fanger ble utmattet av tolvtimersdager i leirens steinbrudd, eller de ble for svake eller syke til å arbeide, ble de overført til leirens Revier (egentlig Krankenrevier, det vil si sykebrakke) eller andre steder for utryddelse. Opprinnelig hadde ikke leiren eget gasskammer, og de svakeste av leirens fanger, kjent som Muselmänner, som var så svekket på grunn av underernæring, utmattelse eller sykdom at de ikke kunne arbeide, ble fraktet til andre sentre for utryddelse, da først og fremst til det beryktede Schloss Hartheim 40,7 km unna. Alternativt ble de henrettet med en giftsprøyte, før de ble kremert i det lokale krematoriet. Leirens økende antall fanger gjorde systemet for henrettelser lite kostnadseffektivt, og Mauthausen ble fra 1940 av en av få leirer i den vestlige delen av Hitlers imperium som brukte gass på regulær basis. I begynnelsen ble det brukt et improvisert mobilt gasskammer – en varebil med et eksosanlegg som ledet gassen inn i bilen – som gikk i skytteltrafikk mellom Mauthausen og Gusen. I desember 1941 ble et permanent gasskammer med en kapasitet på 120 henrettelser om gangen, fullført. | Hiorth, Frederik Wilhelm Louis (I12001)
|
| 8729 | Frederiks Sogn | Dehn, Martin Malherbe (I6095)
|
| 8730 | Fredrik ble utnevnt som sokneprest til Askevold i Bergens stift 21.januar 1729. Ordinasjonen var 23.august. Han var her en avholdt prest, ivrig for folkeopplysningen, og utga i 1738 en Forklaring. | Hansen Arentz, Fredrik (I2325)
|
| 8731 | Fredrik Christian er nevnt som fisker ved sine sønners, Johan Sophus' og Fredrik Christians dåp, henholdsvis 3.september 1874 og 2.april 1877, samt i datteren Laura Gjertines konfirmasjon 23.april 1876. Også i folketellingen i 1875 er han fisker. Dette var han også i 1879 og 1882, ved sønnen Gustav Adolfs dåp og begravelse. | Lorentzen, Fredrik Christian (I500)
|
| 8732 | Fredrik Christian nevnes i 1889 som: Lorentzen, Chr., Arbeider i Øvre Møllenberggate 41 A. Han nevnes i 1892 - 95 som Arbeidsmand med adresse Øvre Møllenberggate 24. | Lorentzen, Fredrik Christian (I500)
|
| 8733 | Fredrik Fartegnsson, gift med Ulvarna Jogeirsdatter fra Kvåle i Sogndal. Jogeir var gift med Sigrid Audunsdatter, en datter av ridderen Audun Peterson på Slinde (rose som våpen). Sigrid hadde en bror som var Sigurd Jogeirson i Lande på Orknenøyene. Kona het Isembelle Petersdatter fra Stovreim-godset. Nevnt også som Undena. | Family: Fredrik Fartegnsen / Ulvarna (Undene) Jogeirsdatter (F978)
|
| 8734 | Fredrik Hiorth var bare 19 år da han begynte som misjonær, og i over 40 år var han stasjonert i Indonesia og gjorde et meget godt arbeid der. Både med sin første hustru Anna Kristine, som døde i japansk fangeleir under 2.verdenskrig, og senere etter krigen med sin nye hustru Anna. Datteren Ingrid virket også som misjonær i Indonesia lenge. | Hiorth, Fredrik Wilhelm Louis (I17900)
|
| 8735 | Fredrik Hiorth var en allsidig industripioner i tiårene før og etter 1900. Han interesserte seg særlig for utnytting av landets vannkraft- og mineralressurser, var aktiv organisasjonsmann og gjorde flere oppfinnelser. Hiorths virketrang passet dårlig til å være ansatt i staten. Han ønsket å drive sin egen bedrift, og 1878 kjøpte han Rodeløkken Jernstøberi, et lite mekanisk verksted med 14 arbeidere. Ved inngangen til 1890-årene var antall arbeidere ved bedriften økt til 150. I 1892 greide Hiorth sammen med slektninger og forretningsforbindelser å få til en rekonstruksjon av driften ved Kværner Brug, hvor også hans egen bedrift ble integrert, og han ble selv administrerende direktør for Aktieselskabet Kværner Brug. De neste årene gjennomførte han en plan for rasjonalisering og modernisering av virksomheten, men til tross for dette viste det seg vanskelig å få til lønnsom drift. Som Kværnerdirektør og eier av flere bedrifter, kunne det også knipe av og til for økonomien for Fredrik Hiorth. Det kan en se ved en korrespondanse mellom far og sønn: Kværner 9/12 1899. Kjære fader. Herved contoføres for mellemværende med rentedekning til 11te ds utvidende en ratio i din favør stor Kr. 16.225,89. Kontant vedlægges Kr. 225,89 så saldoen bliver nøiagtig Kr. 16.000,00 hvilket jeg efter aftale forrenter med 5% p.a at betale hver 11 Juni og 11 Decbr. Din hengivende søn F. Hiorth. Våren 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet sin egen forretning – F. Hiorth, Ingeniørkontor. Fra Kværner tok han med seg ingeniørene K. Kolberg og sin sønn Albert Hiorth over i det nye firmaet. Hiorth var alltid mer interessert i ny teknologi og nye prosjekter enn daglig drift. Etter 1900 konsentrerte han seg først og fremst om entreprenørskap og gründeraktiviteter, særlig i forbindelse med utnyttelse av vannkraft og gruvedrift. Hans nye firma var en pioner i Norge for import og introduksjon av forbrenningsmotorer, særlig til bruk i biler og båter. I 1906 solgte Hiorth denne delen av virksomheten til sin medarbeider Kolberg, som siden bygde opp bilforretningen Kolberg Caspary A/S. I 1890-årene raste det en hissig debatt blant ingeniører og kommunalpolitikere i Kristiania om utnyttelse av vannkraft til elektrisitet. Det første elektrisitetsverk i byen var et dampkraftverk som produserte likestrøm. Ingeniør Fredrik Størmer gjorde seg til sterk talsmann for at hovedstaden i stedet burde ha satset på vekselstrøm og utnyttet vannkraften i fossene i Glomma. De faglige autoritene var uenige med Størmer. Hiorth tilhørte mindretallet som støttet Størmer og som allerede på dette tidspunkt så mulighetene for å nytte de store fossene til produksjon av store mengder elektrisitet. Hiorth ble en av de store fosseoppkjøperne de neste årene. Sammen med ingeniør Størmer kjøpte han fallrettighetene i Vammafoss i Glomma; ved kjøpet av Rjukanfossen var han sammen med Sam Eyde m.fl.; Bjølvefossen i Hardanger kjøpte han for egen regning. Hiorth engasjerte seg også i fosseoppkjøp på Island i kompaniskap med advokat Christian Homan. I årenes løp hadde Hiorth eierinteresser i bl.a. A/S Vamma Fossekompani, A/S Bjølvefossen, A/S Rjukanfos, A/S Aurlandsfallene, A/S Tyssefaldene og Matrefallene i Hordaland, med fallrettigheter som til sammen kunne gi grunnlag for produksjon av rundt 1 million hestekrefter, samt Dettifoss på Island (A/S Gigant) med over 200 000 hk. Frem til sin død 1923 var Hiorth dessuten knyttet til en rekke andre firmaer. Han var involvert i opprettelsen av Den norske Naglefabrik, Christiania Dampoljefabrik, Christiania Kulsyrefabrik, Garantiselskapet Glitne, Knaben Gruber, A/S Sør-Varanger, A/S Holta Mine og flere andre foretak innen utvinning av kobber og svovelkis. Han samarbeidet nært med dosent Adolf Hoel om utnyttelse av kullforekomstene på Svalbard, og 1916 deltok han i opprettelsen av De norske kulfelter på Spitsbergen. Hiorthhavn på Svalbard er oppkalt etter ham. Hiorth engasjerte seg aktivt i arbeidet for gjenreising av norsk jern- og stålindustri ved hjelp av utnyttelse av elektrisk kraft. Sammen med utenlandske samarbeidspartnere og sønnen Albert opprettet han 1907 et elektrisk stålverk i Jøssingfjord for utprøving og utnyttelse av Albert Hiorths elektriske induksjonsovn. Fredrik Hiorth utmerket seg også som oppfinner. Hans best kjente oppfinnelse er et tørketårn for cellulose, papp, garn osv. Han tok ut flere patenter på turbindetaljer, og flere av hans oppfinnelser ble premiert ved utstillinger i inn- og utland. I tillegg til sin forretningsvirksomhet hadde Hiorth en rekke offentlige verv. I 1889 var han med på å stifte De mekaniske verksteders forening og var formann der 1897–99. Han var formann i Polyteknisk Forening 1899–1902 og nestformann og senere formann i styret for Norges opplysningskontor for næringsveiene. Han var dessuten medlem i offentlige komiteer som utredet odelsloven, ulykkesforsikringsloven og taubaneloven. Hiorth deltok som så mange andre industrigründere i denne perioden i filantropiske tiltak. Aker herred fikk utskilt tomter til bygging av billige boliger fra hans farsgård Malerhaugen. Hiorths privatliv var sterkt preget av hans religiøse overbevisning. Han var svært opptatt av profetenes ord om Palestina og jødefolket, og sammen med sønnen Albert studerte han bl.a. Esekiels profetier. I 1913–14 tok han familien med på en reise til Roma og til Egypt. Han ønsket ved selvsyn å se Kheopspyramiden, som han hadde interessert seg spesielt for gjennom en årrekke. I 1902 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St.Olavs Orden, og 1912 mottok han Polyteknisk Forenings hederstegn. Ikke mange nordmenn kjente til automobilen ved århundreskifte. Men det var en mann som hadde mot - ikke bare til ta hjem en bil, men til å innføre biler for salg! Det var direktør Fredrik Hiorth. Han sa opp sin stilling som direktør for Kværner Brug våren 1900 og startet eget ingeniørkontor og maskinforretning. Beskrivelsen av Norges første bilforhandler er hentet fra Kongelig Norsk Automobilforbunds bok Bilens historie som kom ut i 1951. For direktør Hiorth gikk bilhandelen tregt de første årene, på tross av at han jobbet utrettelig for å fremme bilens sak i Norge. I 1906 solgte han forretningen, men har skrevet seg inn i bilhistorien som en innovatør i tillegg til å være en viktig aktør i oppbyggingen av norsk industri: Den store innsats direktør Hiorth gjorde for at bilen skulle få innpass i landet vårt, var tross alt bare en liten gren av hans betydelige virksomhet. Moskushamn (tidligere Hiorthavn (frem til 1925) og Hiorthamn (frem til 1929)) er en tidligere gruveby i Adventfjorden på Spitsbergen, på motsatt side av fjorden av Longyearbyen. Moskushamn skiftet navn tilbake til Hiorthhamn i 2002. Gruvebyen ble etablert i 1917 og gruveinngangen ligger 582 moh. Etter 1921 har det kun vært periodisk gruvedrift og siste driftsår var i 1940. Kullgruvedriften på nordsiden av Adventfjorden startet i Advent City i 1905. Kullet hadde dårlig kvalitet og driften ble etter kort tid innstilt. I 1917 flyttet Fredrik Hiorth og selskapet De Norske Kulfelter Spitsbergen deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn. Byen ligger nede ved fjorden, ved foten av Hiortfjellet (786 moh). Gruveinnslaget ligger 582 moh og går under navnet Sneheim. Moskushamn består i dag (2011) av en rekke bygninger, tufter og tekniske anlegg, spesielt taubaner, og mengder av etterlatt materiell. Taubanens endepunkt på kaia er godt bevart og istandsatt for noen år siden. Mange av bygningene i Moskushamn brukes som fritidshus, noe som har reddet dem. Etter Ny-Ålesund er det Moskushamn som har den største ansamlingen av fredede kulturminner på Svalbard. Hiorthamn endret navn til Moskushamn i 1929 etter at 17 moskusfe (10 okser og 7 kyr) ble sluppet ut på stedet i 1929. På 1960-tallet var bestanden økt til 50-100, men sank utover 1970-tallet. Siste obervasjon av moskusfe på Svalbard ble gjort i 1985. Det er uklart hvorfor moskusfeet døde ut. Kilder og litteratur: Stud. 1869, 1894, 1919. G. Brochmann: biografi i NBL1, bd. 6, 1934. K. Fasting: Teknikk og samfunn. Den Polytekniske Forening 1852-1952, 1952. K. Anker Olsen: Kværner Brug gjennom 100 år, 1953- J. Vogt: Elektrisitetslandet Norge, 1971. | Hiorth, Fredrik Wilhelm Louis (I9773)
|
| 8736 | Fredrik Jørgensen Marstrand (Grytten): Han fikk kallsbrev som sogneprest her den 10.januar 1672. Dette ble stadfestet i 1700 (NK bd. VII Stadfestelser). Han sto som sogneprest til sin død i 1701 for da hans ettermann ble utnevnt den 22.oktober 1701 heter det at han ble utnevnt etter den avdøde Hr. Fredrik. (NK VII s. 151). Tønder sier at han var kapellan i Tingvoll i 35 år og at han bodde på gården Hoem. Ble sogneprest i 1697 og stod til sin død i 1701. Erlandsen og Tønder sier at han skal ha vært en virksom mann og meget elsket av sin menighet. I 1701 var han 70 år og var oppført med sønnene Jørgen 24 år og Johan 22 år. Kilde: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536 - 1700. s.225 | Jørgensen Marstrand, Fredrik (I16614)
|
| 8737 | Fredrik Kristian, født i Frue sogn, ble konfirmert i Bakke kirke 4.oktober 1891. Foreldrene bodde i Kirkegaden 9A, og faren var Arbeider. Koppervaksine 22.juli 1880. | Lorentzen, Fredrik Christian "Fred" (I505)
|
| 8738 | Fredrik Ramm (født 1892 i Oslo, død 1943) var en norsk journalist. Student 1910. Journalist i Verdens Gang 1915, i Morgenbladet 1917, i Tidens Tegn 1921, redaktør i Morgenbladet fra 1927. Opphold i Paris 1919—1921 som korrespodent for Verdens Gang, Politiken og Stockholms-Tidningen. Etter å ha deltatt i Amundsens nordpolekspedisjon var han nyhetsredaktør i - Morgenbladet - fra 1928. Skrevet: En forsvarsbrochure 1915, bro-sivren Ruhr-aksjonen 1925. Et avsnitt Mens vi venter, i Roald Amundsens bok ’88° nord. Viceform. i Oslo Journalistklub 1923. Det Italienske Geogr. Selskaps med. Han sto Ronald Fangen nær og deltok som ham i Oxfordbevegelsen. Oxfordbevegelsen (eng. The Oxford Group) var en kristen organisasjon grunnlagt av den amerikanske kristne misjonæren dr. Frank Buchman omkring 1920, da han besøkte universitetene i Oxford og Cambridge flere ganger. Gruppens opprinnelige medlemmer hadde ingen forbindelse til Oxford University – de tok navnet etter at en portør på et tog som noen av medlemmene reiste med ved et uhell satte et skilt på deres sovevogn, som indikerte at de var fra Oxford. Gruppen arbeidet for en tro på guddommelig veiledning: man burde vente på at Gud ville gi instruksjoner i alle livets aspekter, og følge de råd (guidance) man fikk. Buchman la vekt på de fire absolutter: absolutt ærlighet, renhet, uselviskhet og kjærlighet slik de fremkommer i Bergprekenen og medlemmene i gruppen bekjente sine synder for hverandre. Før andre verdenskrig skiftet Oxfordbevegelsen navn til Moralsk opprustning og mente at guddommelig veiledning ville forhindre krigens begynnelse. Moralsk opprustning, som har hovedkontor i Caux i Sveits, skiftet senere igjen navn til Initiatives of Change. I 1965 ble Up with people grunnlagt av medlemmer av og med støtte fra Moralsk opprustning. Den engelske avisredaktør Arthur J. Russell gikk med i Oxfordbevegelsen etter at ha vært på et av deres møter i 1931. Han skrev For Sinners Only i 1932. Den som inspirerte forfatterne av God Calling. Grunnleggerne av Anonyme Alkoholikere, Bill W. og dr. Bob Smith, var også inspirert av Oxfordbevegelsens prinsipper. Bevegelsen blir nevnt i tv-serien Matador, hvor mange av byens fine damer følger dens råd. Kombinasjonen av personlige vitnesbyrd og ofte høy, sosial status gjorde at vekkelsen også ble beskrevet som en frelsesarmé i smoking. Bevegelsen kom til Norge i 1934 og fikk flere kjente personer som sluttet seg til bevegelsen, blant andre Ronald Fangen, Fredrik Ramm, Erling Wikborg og Eiliv Skard. Den samlet folk til møter på Høsbjør hotell, og i tiden før 2. verdenskrig spilte den en stor rolle ved sine møter og konferanser, men uten å danne noen organisasjon i Norge. Indremisjonen vurderte bevegelsen som teologisk liberal og advarte sine medlemmer mot å engasjere seg i den. Indremisjonshøvdingen Ole Hallesby betegnet deres forkynnelse som et korsløst og et læreløst evangelium. Ramm er særlig kjent for artikkelen - En skitten strøm flyter utover landet - (Morgenbladet, 28. oktober 1931), som innledet en opphetet verdi- og kulturdebatt. Artikkelen var et angrep på kulturradikalismen, eksemplifisert ved 4 bøker: Sigurd Hoel: En dag i oktober. Hans Backer Fürst: Duskregn. Rolf Stenersen: Godnat da du. Karo Espeseth: Sår som ennu blør. Ramm nevner også en forestående bok av Paul Gjesdahl som en bok han mener - er hentet fra samme kloakk som de fire nevnte. Ramm skriver blant annet: Den skade en fordrukken voldtektsmann gjør et barn er liten, sammenlignet med den som en Sigurd Hoel, en Hans Backer Fürst, en Rolf Stenersen, en Karo Espeseth kan gjør ved sin litterære virksomhet. Ti hos unge piker og gutter kan deres bøker fremkalle en overbevisning om, at kjønnslige utskeielser bør være det normale. Og før de er nådd utover de farlige utviklingsår, kan de bli fristet til å smake på den frukt som omtales i disse pornografiske bøker. At en ny moral er under utforming, eller rettere at moralen er i en raskere utvikling enn kanskje nogensinne før, og blir vi'ere for hvert år som går, er vi klar over. At denne utvikling ikke kan, og heller ikke må stanses, er gitt. Men å spekulere i diskusjonen om den med slike bøker som de der nu ser dagens lys, er å tømme kloakk i en fjellbekk. Etter hans død ble essaysamlingen - Av kristen rot - (1945) gitt ut, og senere - Gjennom muren – tanker nedtegnet under bibellesning i fengslet - (1946). Disse bøkene representerer mye mer hva Fredrik Ramm sto for, enn det ofte siterte avsnittet fra - Skitten strøm -artikkelen, som bærer preg av å være skrevet i affekt og indignasjon. Kilder: Sævik, Tore Hjalmar (18. juni 2013). De ville vekke overklassen. Dagen. s. 18–19. Ottosen, Kristian, red. (1995). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 527. ISBN 82-15-00288-9. Om boka Det moralske absolutt hos MRA-bevegelsen Norge. Oxfordbevegelsens hemmelighet. | Ramm, Fredrik (I6182)
|
| 8739 | Fredrik spilte både fiolin og cello, og var kjent som en meget flink cellist. Svogeren Alexander Brinchmann skriver i 1863: ...Frederik, drev det især snart til en temmelig stor Færdighed paa Violin; jeg kan endnu til Nød spille en Engelskdands, som han i 11-12 Aarsalderen componerede en Eftermiddag, da vi skulde sidde sammen og repetere Geographie til en Hovedexamen; han spillede Tonerne paa Violin, og jeg nedskrev Noderne. Ogsaa jeg havde nemlig, saavelsom mine ældste Brødre, lært at spille Violin hos den samme Lærer som Frederik Hoffmann, daværende Organist Ohlsenn. Hoffmanns og Brinchmanns Sønner afløste hverandre i Musiktimerne Lørdags Eftermiddag, og, naar vi saa kom hjem samt ellers ofte i Ugen, spillede vi sammen, deels Primo- og Secondostemmer, som vi havde lært hos vor Informator, dels etter Gehør Dandse, hvori da til den enes Primo den anden spillede en Understemme eller, som vi den Gang kaldte det, - basserede. Vor herved opnaaede Dygtighed i at prestere Dandsemusik foranledigede snart de saakaldte Fridandse. Søndags Eftermiddagene og forøvrigt ofte, især naar vaare Forældre vare ude i Selskab, fik vi Børn Tilladelse til at komme sammen en 2-3 Timers Tid vexelviis hos hverandre, dog hyppigst hos Hoffmanns, hvis store Stue var saa beqvem til Dandselocale... | Hoffmann, Fredrik Christian Steenbuch (I471)
|
| 8740 | Fredrikke Magdalene var datter av skipsfører og tolloppsynsmann Carl Christian Huste og Henriette Mathilde Pedersen. | Huste, Fredrikke Magdalene "Bassøe" (I1013)
|
| 8741 | Fredrikke vokste opp hos sin tante Fredrikke og mann Frantz Gauer i Drammen. Det gjorde også hennes bror Ivar August. Moren Inga hadde ikke råd til å ha alle barna boende hjemme hos seg etter at faren August døde. Det er blitt fortalt at Augusts bror, onkel Johan Zinow, som hadde dratt over til Amerika tidligere, ville at Fredrikke skulle komme over til han dit. Dette ville ikke Fredrikke. Senere skulle hennes bror, Einar, dra over til Amerika, etter sin bror Karl. | Zinow, Fredrikke Birgitte "Hansen" (I444)
|
| 8742 | Fredrikke, datteren Asta og pleiesønnen Ivar Zinow bodde her under folketellingen i 1910. De bodde i en leilighet i 1.etasje med en husleie på kr.30,- i måneden. | Zinow, Fredrikke Birgitte "Gauer" (I1240)
|
| 8743 | Fredrikke, datteren Asta og pleiesønnen Ivar Zinow bodde her under folketellingen i 1910. De bodde i en leilighet i 1.etasje med en husleie på kr.30,- i måneden. | Gauer, Asta Hermine "Lindholm" (I1242)
|
| 8744 | Fredrikstad Musikforening hadde en hensynkende tilværelse, og stoppet helt opp i 1882. Den musikalske Dilettantforening gjorde det samme. Forsøk på å vekke til live igjen den slumrende musikkforening, og forene den med den dramatiske forening lyktes ikke. Først når can.mag. Christopher Bernhoft Brinchmann tok seg av saken fra 1894, fikk strevet et varig resultat. Christopher ble beskrevet som drivkraften og primus motor i Fredrikstads musikkliv. Han dirigerte et orkester, og satte sogar i gang med operaoppførelser med amatørorkesteret. Hustruen Erika spilte bratsj i dette orkesteret. I mars 1894 spilte de operaen Trubaduren (som oppnådde et godt resultat). Om denne forestillingen den 8.mars i Phønix's lokaler står det at dette var den største musikalske opplevelsen ved lokale krefter som Fredrikstads musikkpublikum fikk oppleve i dette århundret. Begge byens gjenopplivede orkestre var i ilden. Salen frembød et festlig skue, thi her var damene fremmøtt i strålende toaletter, og byens noblesse hadde møtt opp - vi holdt nesten på å si in corpore. Etter en ubegripelig morsom prolog ble man presentert for et storartet samspill, og vi er sikre på at langt frem igjennom årene vil beretningen om Trubadurens oppførelse på Fredrikstad nationale Scene i mars 1894 leve blant byens folk. Dette sto i en av lokalavisene. I mars 1897 spilte de Den hvide Dame (som gikk fire ganger for utsolgte hus i Phønix, og deretter i Arbeiderforeningens store sal), hvor Erikas søster Karen var den hvite dame. Det ble en dundrende suksess, hvor det også var tilreisende fra nabobyene. Det står om denne forestillingen at musikkforeningen, som i sin tid oppførte operaen Trubaduren med et så godt resultat, oppnådde en enda større suksess med Den hvide Dame, som gikk fire ganger for utsolgt hus i Phønix og deretter i Arbeiderforeningens store sal. På høstens generalforsamling i 1900 ble Christopher og Erika Brinchmann innvotert som æresmedlemmer av Fredrikstad Musikkforening, hvor Christopher lenge hadde vært den bærende kraft. I 1896 tok Arbeiderforeningens styre initiativ til å få opprettet et arbeiderakademi i Fredrikstad. De holdt foredrag, lysbildekvelder (som virket spesielt tiltrekkende), reisebeskrivelser og litterære foredrag. Æren for dens store oppslutning tilfaller adjunkt can.mag. Brinchmann, som inntill han flyttet fra byen i 1900, var arbeiderakademiets sekretær. I boka Fredrikstad 1814-1914 fortelles det om cand.mag. Christopher Brinchmann at han var formann i Selskapet til Fredrikstads forskjønnelse 1896 til 1898. Om musikklivet står det at det i 1880-90 årene eksisterte en musikkforening som søkte å utnytte byens egne musikalske krefter. Det var kor- og orkesternummere, hvor resultatet ble vist ved en større konsert om våren. Sjelen i det hele var daværende lærer ved den høyere skole cand.mag. Christopher Brinchmann, senere overlærer ved Christiania Kathedralskole. Etterat han flyttet i 1900 syknet foreningen mer og mer hen. Teaterorkesteret (bilde fra omkring 1885-86): Dirigent: Christopher B. Brinchmann. På fiolin til høyre på bildet: Erika W. Hiorth sittende ved siden av søsteren Karen Hiorth (foto: Sandls, Fredrikstad). | Family: Christopher Bernhoft Brinchmann / Erika Wilhelmine Hiorth, "Brinchmann" (F21)
|
| 8745 | Fredrikstad, 11 August 1888 Kjære Erika! Nu i al Hast nogle Ord for at sige Dig, at I ikke maa tænke paa at blive hentet i Baaden verken fra Christiansand eller Arendal, thi nu kom jeg netop hjem fra Bryggen, hvor jeg har seet Bestepapa, Papa, Carl, Karen og Leo vel afsted paa en længere Tur. De har et deilig Veir i dag, og jeg haaber de rigtig faar en fin Tur, de har Karter med baade til Gøteborg og Kjøbenhavn, saa bliver Vinden god tænker de drage saa langt som mulig. Saaledes forstår Du, det er intet at hente paa at de skal hente Eder, det vilde ogsaa være saa usikkert, jeg skynder mig derfor ogsaa for at underrette Eder om det, at I ikke skal forberede Eder paa Turen. Carl kom hjem Torsdag aften fra Laurkollen, hvor hen han var reist i Søndags, han havde havt Christen med sig ude at seile, de havde vært i Tønsberg o.s.v. og havt det rigtigt morsomt. Da han kom hjem Torsdag aften, sagde han at Mandag eller Tirsdag skulde vi drage paa længere Tur jeg skulde da være med. Hiorth var ude med Jacobsen da, men han kom ogsaa hjem Torsdag aften efter at have været i Tønsberg og paa Tjømø, de skulde seilet længere, men Pastor Vibe havde vært med, og han maatte hjem, saa Hiorth syntes ikke han havde havt nogen Tur; saa foreslog jeg at han skulde være med paa denne Tur istedenfor mig, og det havde han Lyst til, dette blev bestemt igaareftermiddag da han kom fra Kontoret, og saa drog de afsted i Formiddag. Hiorth syntes ikke ser skulde været mer enn 4 med, men Bestepapa vilde gjerne have Leo med, i den Tanke de skulde komme til Kjøbenhavn, er det jo meget han kan faa se, desuden var det ikke hyggelig for mig at have ham her hjemme. Nils har faaet sin nye Ege færdig i dag, saa han skal trøste sig med den. Jeg skal for det første nu hvile mig, thi jeg er saa træt af at faa dem afsted og i stand i saadan fart, at jeg synes det skal blive godt at sidde i Ro lidt, siden skal jeg stelle i Huset og Haven med alle Bærene. Alt bliver i Ustand naar det er saadant urolig Liv; jeg maatte predse og sy paa Carls Toi lige til han skulde reise i dag, Pigerne siger de har aldrig seet saa urolige Folk, de faar ikke gjort andet end vaske og sy i stand; de glæder sig til at blive kvit Herstein og Dag, Jenny har skrevet at Pigen skal hente dem til Mandag, men Bjørsons kommer ikke til Cr før den 20de. Hvorlænge mine Folk bliver ude ved jeg ikke, 8 Dage sagde Hiorth, men skal de til Kjøbenhavn bliver de længere. Carl haabede for at Skolen skulde exensere (?), men han vidste det ikke, Overlærerens skulde snart komme hjem, og da skal jeg sende Bud og spørge derom. Jeg skulde ønske Carl havde fri Maaneden ud, da vil jeg seile en Tur, saa kanske Du kan være med, og Christopher hvis han har fri. Jeg sjelver rent i Hænderne, saa Du ser jeg har godt af at hvile nu. Hjertelig Hilsen til eder Begge og Familien. Din egen Mama. Jeg faar vel snart Brev om hva Tid I kommer, og hva Tid jeg skal lade Huset sætte i stand. Jeg undres hvor Karen har gjort av Nøglene Dine, det ved jeg ikke. | Cudrio, Therese Marie "Hiorth" (I26)
|
| 8746 | Fredrikstad, 11 August 1888 Kjære Erika! Nu i al Hast nogle Ord for at sige Dig, at I ikke maa tænke paa at blive hentet i Baaden verken fra Christiansand eller Arendal, thi nu kom jeg netop hjem fra Bryggen, hvor jeg har seet Bestepapa, Papa, Carl, Karen og Leo vel afsted paa en længere Tur. De har et deilig Veir i dag, og jeg haaber de rigtig faar en fin Tur, de har Karter med baade til Gøteborg og Kjøbenhavn, saa bliver Vinden god tænker de drage saa langt som mulig. Saaledes forstår Du, det er intet at hente paa at de skal hente Eder, det vilde ogsaa være saa usikkert, jeg skynder mig derfor ogsaa for at underrette Eder om det, at I ikke skal forberede Eder paa Turen. Carl kom hjem Torsdag aften fra Laurkollen, hvor hen han var reist i Søndags, han havde havt Christen med sig ude at seile, de havde vært i Tønsberg o.s.v. og havt det rigtigt morsomt. Da han kom hjem Torsdag aften, sagde han at Mandag eller Tirsdag skulde vi drage paa længere Tur jeg skulde da være med. Hiorth var ude med Jacobsen da, men han kom ogsaa hjem Torsdag aften efter at have været i Tønsberg og paa Tjømø, de skulde seilet længere, men Pastor Vibe havde vært med, og han maatte hjem, saa Hiorth syntes ikke han havde havt nogen Tur; saa foreslog jeg at han skulde være med paa denne Tur istedenfor mig, og det havde han Lyst til, dette blev bestemt igaareftermiddag da han kom fra Kontoret, og saa drog de afsted i Formiddag. Hiorth syntes ikke ser skulde været mer enn 4 med, men Bestepapa vilde gjerne have Leo med, i den Tanke de skulde komme til Kjøbenhavn, er det jo meget han kan faa se, desuden var det ikke hyggelig for mig at have ham her hjemme. Nils har faaet sin nye Ege færdig i dag, saa han skal trøste sig med den. Jeg skal for det første nu hvile mig, thi jeg er saa træt af at faa dem afsted og i stand i saadan fart, at jeg synes det skal blive godt at sidde i Ro lidt, siden skal jeg stelle i Huset og Haven med alle Bærene. Alt bliver i Ustand naar det er saadant urolig Liv; jeg maatte predse og sy paa Carls Toi lige til han skulde reise i dag, Pigerne siger de har aldrig seet saa urolige Folk, de faar ikke gjort andet end vaske og sy i stand; de glæder sig til at blive kvit Herstein og Dag, Jenny har skrevet at Pigen skal hente dem til Mandag, men Bjørsons kommer ikke til Cr før den 20de. Hvorlænge mine Folk bliver ude ved jeg ikke, 8 Dage sagde Hiorth, men skal de til Kjøbenhavn bliver de længere. Carl haabede for at Skolen skulde exensere (?), men han vidste det ikke, Overlærerens skulde snart komme hjem, og da skal jeg sende Bud og spørge derom. Jeg skulde ønske Carl havde fri Maaneden ud, da vil jeg seile en Tur, saa kanske Du kan være med, og Christopher hvis han har fri. Jeg sjelver rent i Hænderne, saa Du ser jeg har godt af at hvile nu. Hjertelig Hilsen til eder Begge og Familien. Din egen Mama. Jeg faar vel snart Brev om hva Tid I kommer, og hva Tid jeg skal lade Huset sætte i stand. Jeg undres hvor Karen har gjort av Nøglene Dine, det ved jeg ikke. | Cudrio, Carl August "Coudrio" (I498)
|
| 8747 | Fredrikstad, 11 August 1888 Kjære Erika! Nu i al Hast nogle Ord for at sige Dig, at I ikke maa tænke paa at blive hentet i Baaden verken fra Christiansand eller Arendal, thi nu kom jeg netop hjem fra Bryggen, hvor jeg har seet Bestepapa, Papa, Carl, Karen og Leo vel afsted paa en længere Tur. De har et deilig Veir i dag, og jeg haaber de rigtig faar en fin Tur, de har Karter med baade til Gøteborg og Kjøbenhavn, saa bliver Vinden god tænker de drage saa langt som mulig. Saaledes forstår Du, det er intet at hente paa at de skal hente Eder, det vilde ogsaa være saa usikkert, jeg skynder mig derfor ogsaa for at underrette Eder om det, at I ikke skal forberede Eder paa Turen. Carl kom hjem Torsdag aften fra Laurkollen, hvor hen han var reist i Søndags, han havde havt Christen med sig ude at seile, de havde vært i Tønsberg o.s.v. og havt det rigtigt morsomt. Da han kom hjem Torsdag aften, sagde han at Mandag eller Tirsdag skulde vi drage paa længere Tur jeg skulde da være med. Hiorth var ude med Jacobsen da, men han kom ogsaa hjem Torsdag aften efter at have været i Tønsberg og paa Tjømø, de skulde seilet længere, men Pastor Vibe havde vært med, og han maatte hjem, saa Hiorth syntes ikke han havde havt nogen Tur; saa foreslog jeg at han skulde være med paa denne Tur istedenfor mig, og det havde han Lyst til, dette blev bestemt igaareftermiddag da han kom fra Kontoret, og saa drog de afsted i Formiddag. Hiorth syntes ikke ser skulde været mer enn 4 med, men Bestepapa vilde gjerne have Leo med, i den Tanke de skulde komme til Kjøbenhavn, er det jo meget han kan faa se, desuden var det ikke hyggelig for mig at have ham her hjemme. Nils har faaet sin nye Ege færdig i dag, saa han skal trøste sig med den. Jeg skal for det første nu hvile mig, thi jeg er saa træt af at faa dem afsted og i stand i saadan fart, at jeg synes det skal blive godt at sidde i Ro lidt, siden skal jeg stelle i Huset og Haven med alle Bærene. Alt bliver i Ustand naar det er saadant urolig Liv; jeg maatte predse og sy paa Carls Toi lige til han skulde reise i dag, Pigerne siger de har aldrig seet saa urolige Folk, de faar ikke gjort andet end vaske og sy i stand; de glæder sig til at blive kvit Herstein og Dag, Jenny har skrevet at Pigen skal hente dem til Mandag, men Bjørsons kommer ikke til Cr før den 20de. Hvorlænge mine Folk bliver ude ved jeg ikke, 8 Dage sagde Hiorth, men skal de til Kjøbenhavn bliver de længere. Carl haabede for at Skolen skulde exensere (?), men han vidste det ikke, Overlærerens skulde snart komme hjem, og da skal jeg sende Bud og spørge derom. Jeg skulde ønske Carl havde fri Maaneden ud, da vil jeg seile en Tur, saa kanske Du kan være med, og Christopher hvis han har fri. Jeg sjelver rent i Hænderne, saa Du ser jeg har godt af at hvile nu. Hjertelig Hilsen til eder Begge og Familien. Din egen Mama. Jeg faar vel snart Brev om hva Tid I kommer, og hva Tid jeg skal lade Huset sætte i stand. Jeg undres hvor Karen har gjort av Nøglene Dine, det ved jeg ikke. | Hiorth, Nils (I27)
|
| 8748 | Fredrikstad, 11 August 1888 Kjære Erika! Nu i al Hast nogle Ord for at sige Dig, at I ikke maa tænke paa at blive hentet i Baaden verken fra Christiansand eller Arendal, thi nu kom jeg netop hjem fra Bryggen, hvor jeg har seet Bestepapa, Papa, Carl, Karen og Leo vel afsted paa en længere Tur. De har et deilig Veir i dag, og jeg haaber de rigtig faar en fin Tur, de har Karter med baade til Gøteborg og Kjøbenhavn, saa bliver Vinden god tænker de drage saa langt som mulig. Saaledes forstår Du, det er intet at hente paa at de skal hente Eder, det vilde ogsaa være saa usikkert, jeg skynder mig derfor ogsaa for at underrette Eder om det, at I ikke skal forberede Eder paa Turen. Carl kom hjem Torsdag aften fra Laurkollen, hvor hen han var reist i Søndags, han havde havt Christen med sig ude at seile, de havde vært i Tønsberg o.s.v. og havt det rigtigt morsomt. Da han kom hjem Torsdag aften, sagde han at Mandag eller Tirsdag skulde vi drage paa længere Tur jeg skulde da være med. Hiorth var ude med Jacobsen da, men han kom ogsaa hjem Torsdag aften efter at have været i Tønsberg og paa Tjømø, de skulde seilet længere, men Pastor Vibe havde vært med, og han maatte hjem, saa Hiorth syntes ikke han havde havt nogen Tur; saa foreslog jeg at han skulde være med paa denne Tur istedenfor mig, og det havde han Lyst til, dette blev bestemt igaareftermiddag da han kom fra Kontoret, og saa drog de afsted i Formiddag. Hiorth syntes ikke ser skulde været mer enn 4 med, men Bestepapa vilde gjerne have Leo med, i den Tanke de skulde komme til Kjøbenhavn, er det jo meget han kan faa se, desuden var det ikke hyggelig for mig at have ham her hjemme. Nils har faaet sin nye Ege færdig i dag, saa han skal trøste sig med den. Jeg skal for det første nu hvile mig, thi jeg er saa træt af at faa dem afsted og i stand i saadan fart, at jeg synes det skal blive godt at sidde i Ro lidt, siden skal jeg stelle i Huset og Haven med alle Bærene. Alt bliver i Ustand naar det er saadant urolig Liv; jeg maatte predse og sy paa Carls Toi lige til han skulde reise i dag, Pigerne siger de har aldrig seet saa urolige Folk, de faar ikke gjort andet end vaske og sy i stand; de glæder sig til at blive kvit Herstein og Dag, Jenny har skrevet at Pigen skal hente dem til Mandag, men Bjørsons kommer ikke til Cr før den 20de. Hvorlænge mine Folk bliver ude ved jeg ikke, 8 Dage sagde Hiorth, men skal de til Kjøbenhavn bliver de længere. Carl haabede for at Skolen skulde exensere (?), men han vidste det ikke, Overlærerens skulde snart komme hjem, og da skal jeg sende Bud og spørge derom. Jeg skulde ønske Carl havde fri Maaneden ud, da vil jeg seile en Tur, saa kanske Du kan være med, og Christopher hvis han har fri. Jeg sjelver rent i Hænderne, saa Du ser jeg har godt af at hvile nu. Hjertelig Hilsen til eder Begge og Familien. Din egen Mama. Jeg faar vel snart Brev om hva Tid I kommer, og hva Tid jeg skal lade Huset sætte i stand. Jeg undres hvor Karen har gjort av Nøglene Dine, det ved jeg ikke. | Hiorth, Carl Mathias (I29)
|
| 8749 | Fredrikstad, 11 August 1888 Kjære Erika! Nu i al Hast nogle Ord for at sige Dig, at I ikke maa tænke paa at blive hentet i Baaden verken fra Christiansand eller Arendal, thi nu kom jeg netop hjem fra Bryggen, hvor jeg har seet Bestepapa, Papa, Carl, Karen og Leo vel afsted paa en længere Tur. De har et deilig Veir i dag, og jeg haaber de rigtig faar en fin Tur, de har Karter med baade til Gøteborg og Kjøbenhavn, saa bliver Vinden god tænker de drage saa langt som mulig. Saaledes forstår Du, det er intet at hente paa at de skal hente Eder, det vilde ogsaa være saa usikkert, jeg skynder mig derfor ogsaa for at underrette Eder om det, at I ikke skal forberede Eder paa Turen. Carl kom hjem Torsdag aften fra Laurkollen, hvor hen han var reist i Søndags, han havde havt Christen med sig ude at seile, de havde vært i Tønsberg o.s.v. og havt det rigtigt morsomt. Da han kom hjem Torsdag aften, sagde han at Mandag eller Tirsdag skulde vi drage paa længere Tur jeg skulde da være med. Hiorth var ude med Jacobsen da, men han kom ogsaa hjem Torsdag aften efter at have været i Tønsberg og paa Tjømø, de skulde seilet længere, men Pastor Vibe havde vært med, og han maatte hjem, saa Hiorth syntes ikke han havde havt nogen Tur; saa foreslog jeg at han skulde være med paa denne Tur istedenfor mig, og det havde han Lyst til, dette blev bestemt igaareftermiddag da han kom fra Kontoret, og saa drog de afsted i Formiddag. Hiorth syntes ikke ser skulde været mer enn 4 med, men Bestepapa vilde gjerne have Leo med, i den Tanke de skulde komme til Kjøbenhavn, er det jo meget han kan faa se, desuden var det ikke hyggelig for mig at have ham her hjemme. Nils har faaet sin nye Ege færdig i dag, saa han skal trøste sig med den. Jeg skal for det første nu hvile mig, thi jeg er saa træt af at faa dem afsted og i stand i saadan fart, at jeg synes det skal blive godt at sidde i Ro lidt, siden skal jeg stelle i Huset og Haven med alle Bærene. Alt bliver i Ustand naar det er saadant urolig Liv; jeg maatte predse og sy paa Carls Toi lige til han skulde reise i dag, Pigerne siger de har aldrig seet saa urolige Folk, de faar ikke gjort andet end vaske og sy i stand; de glæder sig til at blive kvit Herstein og Dag, Jenny har skrevet at Pigen skal hente dem til Mandag, men Bjørsons kommer ikke til Cr før den 20de. Hvorlænge mine Folk bliver ude ved jeg ikke, 8 Dage sagde Hiorth, men skal de til Kjøbenhavn bliver de længere. Carl haabede for at Skolen skulde exensere (?), men han vidste det ikke, Overlærerens skulde snart komme hjem, og da skal jeg sende Bud og spørge derom. Jeg skulde ønske Carl havde fri Maaneden ud, da vil jeg seile en Tur, saa kanske Du kan være med, og Christopher hvis han har fri. Jeg sjelver rent i Hænderne, saa Du ser jeg har godt af at hvile nu. Hjertelig Hilsen til eder Begge og Familien. Din egen Mama. Jeg faar vel snart Brev om hva Tid I kommer, og hva Tid jeg skal lade Huset sætte i stand. Jeg undres hvor Karen har gjort av Nøglene Dine, det ved jeg ikke. | Family: Christopher Bernhoft Brinchmann / Erika Wilhelmine Hiorth, "Brinchmann" (F21)
|
| 8750 | Fredrikstad, 11te juli 1889. Kjære manden min! Nu har jeg netop skrevet til Karen til hendes geburtsdag, og så syntes jeg, at jeg måtte sende et par ord til manden min med det samme. Nu begynder jeg snart at længte efter at høre fra Dig; men jeg kan jo slet ikke vente noget endnu. Du kan tro, konen Din synes, det er længe siden, Du reiste, og det blir først en uge imorgen. Du kan tro, jeg tænke på Dig adskillige gange om dagen. Jeg holder på at sy pudevar til snosingen, og da tænker jeg på kosemanden min også lidt på snosingen også da, skjønner du. Jeg er nu blevet aldeles frisk igjen; jeg var jo lidt mat de første dage; men nu er det ganske over. Igår drog de afsted på sin Kjøbenhavnertur; det var et mas, kan Du tro, inden de kom afsted. Ja, jeg havde jo ikke noget med det; men mama masede jo svært, da pigerne ikke er til at stole på, og Karl er heller ingen pålidelig arrangør netop; nei han er en gyselig rodefar! Kristen, lod det til, var meget mere fornøiet over udsigten til at komme til Kjøbenhavn end at ligge på landet. Imorgen reiser mama til Gausdal; papa har skrevet, men fik svar at der var optaget lige til 20de juli; men hun bestemte sig alligevel til at reise. Kommer hun først derop, så blir der altid plads at få. Igår roede Nils mig over til byen, og jeg var da overalt og inspiserede. Jeg vandede først blomsterne og lod det være gjennemtræk gjennem alle værelser; jeg var nede i kjælderen, hvor jeg blandt andet måtte smøre låsen, som var aldeles forrustet. Der så jeg efter mine syltekrukker som befandtes at være i meget god orden. Nu har vi havt det deiligt med regn, inat og iformiddag regnede det godt; men nu er det ophold og deiligt og klart med nokså kjølig temperatur. Du kan tro, morellerne er deilige nu, så svære og søde og saftige, og bringebærene er også temmelig gode. Konen Din liger sig nokså godt i bærbuskerne; men endda må jeg jo være lidt forsigtig, kan Du skjønne. Jeg håber, at Du har det rigtig godt nu, kjære manden min, at Du er frisk og fornøiet og ser og nyder rigtig af hjertens lyst. Jeg skulde ikke have noget imod at titte lidt ned til Dig, kan Du tro; men det får nok lade være. Til vinteren får manden fortælle, når han sidder med piben foran kaminen vor (med kakkelovnsdøren åben) og konen og og en liden kosing sidder og hører på. Jeg glæder mig alt! Ja, Gud lade os blive friske alle sammen, så det går, som vi håber. Gud velsigne Dig! Din hengivne Erika. Mama og tante hilser! Hils Ludvig! | Family: Christopher Bernhoft Brinchmann / Erika Wilhelmine Hiorth, "Brinchmann" (F21)
|