Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Home Search Login  
Share Print Bookmark

Notes


Matches 8,951 to 9,000 of 16,629

      «Prev «1 ... 176 177 178 179 180 181 182 183 184 ... 333» Next»

 #   Notes   Linked to 
8951 Født Tomb, Råde, Østfold?

Det er en høyst usikker teori om at Svein var sønn av Herleik Åsulfson Galde.

Fjogstad skriver at:
Svigerfar til Svein Herleiksson het Tollef(?) og var fra Ballestad og at en Amund var svoger til Svein Herleiksson. Svein eide gården Kvannes.
(DN II nr.758)

Ifølge Fjogstad, mente Valand at Gunder Jonssons mor kunne være datter av presten Svein Herleiksson, sira og hans hovedkvinne Rangndid Vebrandsdatter.

Svein ble født på Ballestad i Gjerpen og døde etter 1486 på Bringsvær i Fjære. Ifølge Fjogstad er dette ikke usannsynlig og legger frem teorier og kilder som støtter dette. 		Herleiksen, Svein "Sira" (I5938)
 
8952 Født troligvis på Hov. Svendsen Hoff, Knut (I9567)
 
8953 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I1039)
 
8954 Følgende står om henne:

Har opholdt sig de siste 4 a 5 Aar paa Gaarden Fladeby i Næsoddens P(reste)gjeld og begraves her med Sognepræst Lyngs Tilladelse. 		Clemetsdatter Bierke, Marie (Maria) "Næset"/"Mørch" (I6123)
 
8955 Følling. Møller, Hanna Margaretha (I9248)
 
8956 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I2668)
 
8957 Før 1578 Sveio? Gautesen Dall, Jon "til Sveio" (I2868)
 
8958 Før 1612 er forgjengeren Dyre død og enken Mette er gift igjen med Morten.

Morten eier i 1615 odel 1,5 pund tg. i Stor-Ree, 1,5 pund i Gaustad i Romedal og 2 pund i Imset, Løten.

I 1612 (landskatten) heter det, at Morten Storej skattet forgangen år av 5,5 skålpund tg, men i dette år er falt til avkortning 0,5 pund, som hans steddatter, som siden ble gift, fikk i fedrenearv. Det ble igjen 1,5 pund i Storej, 1,5 pund i Gaustad, 2 pund i Imset.

I 1620 eier Morten 2,5 pund i Storre, 2 pund i Moe på Ringerike, 1,5 pund i Gaustad.

I odelsjordbok 1624 eier Morten i Stor-Ree odel 2 skålpund tg og pantegods 1 fjerd., i Hestnes på Morskogen pantegods 0,5 skålpund malt, i Huse i Romedal 1 skålpund malt.
Dessuten eier Morten på sine stedbarns vegne:
Sevald Dyresen (tjener Eiler Urnes foged Mads Jakobsen), eier i Moe i Hole 2 pund malt. Mogens Dyresen (tjener Tage Totts foged Peder Lauritsen) eier i Gaustad, Romedal 7 lispund malt.

I 1631 er Mette nevnt som eier. Morten er antagelig død. 		Morten "Store-Ree" (I20137)
 
8959 Før 1627 var Hans Bastianssøn Stabel blitt gift med en enke med flere barn. Sammen fikk de sønnen:

Bastian, født 1629 i Enebakk, død mellom 1697 og 1701 i Skedsmo.
Da svigerfaren, Hans Madsen Stalsberg, død, ble Bastian lensmann i Skedsmo i 1668. Han og hustruen bodde på gården Stalsberg, og fikk 7 barn. 		Bastiansen Stabel, Hans (I25441)
 
8960 Før 1769 overtok Arnt Ellingsen farsgården.

Allerede 1792 overlot Arnt gården til sønnen Erik og tok seg ut kår. Kåret var imidlertid mest en papirbestemmelse, for han drev gården sammen med Erik i mange år etter den tid.
Disse sto nevnt under folketellingen i 1801, under - Sollum - i Størens sokn:

Arent Elingsen Huusbonde, 63 år, Bonde med gaard.
Guru Hansdatter Hans kone, 58 år.

Erich Arentsen Mand, 31 år, Bruger gaarden.
Berit Iversdatter Hans kone, 21 år.

Barna:

John Arentsen 27 år.
Hans Arentsen 21 år.
Eling Arentsen 17 år.
Kiersti Arentsdatter 29 år.

Gølla Johnsdatter 5 år, Foster datter.

Ingeborg Elingsdatter 52 år, Ugift, Inderste.

Jordavgift 1802:

En betydelig Fodergaard, men Ageren er yderligmislig og frostnem. Holder 2 Heste, 18 stykker Hornqvæg og 20 Faar og Udsæden er aarlig 8 Tønder. 		Ellingsen Solem, Arnt (I1482)
 
8961 Før 1946 hadde han ledet sedelighets-avdelingen ved Oslo Politikammer.

Han var så politimester ved Bergen Politikammer fra 1946 til 1966.

Brinchmann ble kjent som den syngende politimester i Norsk rikskringkasting, og kunne høres sammen med de bergenske Kallemann og Amandus i radioprogrammet Barnetimen.

Videre forfattet han melodier og visebøker sammen med broren Jacob Brinchmann. Noe av dette ble utgitt gjennom Visens Venner.

Utgivelser:

Ti sekunder i mørket (1935). Sammen med broren Jacob Brinchmann under psevdonymet E. J. Brinchmann. Gikk som føljetong i Bergens Tidende.
I selskap med gitaren (1946). Med Jacob Brinchmanns tekster. Illustrert av Knut Yran.
Som blomsterstøv med vind: tre av Visens venner synger Einar Skjæraasen (Aschehoug, 1950). Med Jacob Brinchmann og Bjarne Berulfsen. 		Brinchmann, Erling (I6195)
 
8962 Før Alf Møller giftet seg med sin Turid Lorentzen, lånte han penger til huset i Strindveien 37. Far Johan Møller var kausjonist. Han kjøpte dette huset for ca. kr.20.000,-, og der bodde de 2 sammen med hans foreldre og søster.

Huset hadde 4 leiligheter, 2 store 3-romsleiligheter og 2 små 1-romsleiligheter med 2 felles vannklosetter i kjelleren.
Huset hadde opprinnelig vært en 2-manns bolig, men banken som Alf kjøpte huset av hadde hatt vanskeligheter med å få solgt det, derfor ble det delt opp i flere boenheter. Huset var også nedslitt og måtte restaureres. 		Møller, Alf Osvald (I34)
 
8963 Før Atle gikk jernbaneskolen (fra 1918), gikk han middelskolen, deretter skipsradiotelegrafistskolen.

Ifølge Jernbanekalenderen ble han ferdig ved jernbaneskolen 15.april 1919.

Tjenesteansiennitet i NSB fra 23.mars 1918. 		Aune, Atle (I839)
 
8964 Før Berit døde i 1783, rakk hun å føde 2 sønner:

1. Lars, f.1781 d.1837.
Overtok husmannsplassen etter faren.
Gift 1830 med Siri Estensen Solberg, Utistu (1802-1876). Hun gift 1840 med Ole Olsen Bjerkset, Oppgården (1805-1856). Bønder i Kåsen under Sørlien.

2. Nils, f.1783.
Flyttet fra grenda før 1801. 		Family: Arnt Nilsen Hoff, "Lien" / Berit Larsdatter Solberg, "Lien" (F899)
 
8965 Før dagen da mor Klara døde var datteren Ruth kommet på besøk fra Oslo med barna sine, William og Ruth Eva. Klara bodde hjemme hos sin sønn Sverre på Rognheim, så de var på besøk hos dem der. Tidligere på dagen gjorde Ruth og barna seg klare til å dra på et formiddagsbesøk til søsteren Ingeleiv og Fjerdingen. Klara drakk kaffe i sengen sin når de gikk derfra, og sa til dem da de gikk: Kom hjem fort.

Da Ruth og barna kom hjem fra Ingeleiv, lå Klara i koma. Datteren Kirsten var der allerede. Ruth's datter Ruth Eva husket at hun satt ved siden av sin mormor ved sengen og så på hendene hennes, og tenkte at de så pene og flittige ut.

William og Ruth Eva lå og sov hjemme hos Kirsten den påfølgende natten. Først på morgenen fikk de vite at deres mormor, Klara Lorentzen, var død.
Til stede når Klara døde var sønnen Sverre, samt døtrene Kirsten og Ruth.

Senere ble William sendt med toget sørover til Oslo, mens Ruth og Ruth Eva ble igjen til begravelsen.

Da Klara ble båret ut hjemmefra, hadde barna kaffe, smørbrød og wienerbrød hjemme hos Sverre. 		Hugaas, Klara (Clara) "Lorentzen" (I68)
 
8966 Før Ingeleiv skulle i bryllupet til sønnen Per Arne Johnsen og hans Kirsten, måtte hun ordne seg ny kjole. Det hjalp Elly Eide henne med. Hun var flink til å sy og fikse på klær, og hun var gift med Ingeleivs nevø Finn Eide. Mens de holdt på med å prøve og ordne på kjolen fikk Elly høre mye rart fra Ingeleiv. Man kunne ikke tro på alt hun sa, fortalte Elly, og når jeg sa så til henne, så bare lo hun av det (og seg selv). Humor hadde Ingeleiv plenty av.

Ingeleiv kunne ha vært skuespiller, ble det sagt. Hun kunne vært på sirkus! Hun laget liv og røre der hun var buden inn, sang og leste dikt og laget mangt et show for de som var tilstede i selskapet. Hun kunne bare dra ut løstennene og starte med sang og morsom mimikk.

No må æ byn' å lær' mæ tekstan', sa Ingeleiv ofte når hun hadde satt i gang med sine lystne sanger. Ofte ble det med startstrofen, første vers eller bare refrenget før hun utbrøt dette. Hvor mange ganger begynte hun ikke å synge på Steinkjersannan for å bråstoppe med rungende latter når teksten ikke satt lenger. Det ble som regel med første verset.

Steinkjersannan gjengis her i sin helhet:

Mitt livs erfaring du akta på,
og skriftemålet du ei forsmå:
:/:det er om elskov og hjertesår,
om Steinkjersannan i ungdoms vår.:/:

I Maimåna når snø’n e reist,
i leir’n hos vakta bli’ flage’ heist;
:/: rekruten vandrer i solens skinn
på Steinkjersannan med vennen sin :/:

Men han æ møtte den ene gang
av lua så man hans høie rang.
:/: Og æ forstod da han var mig nær
at han var offesjer i Frelsens hær:/:

I Furuskogen den sommerstund
han fikk mitt ja-ord med hånd og mund
:/: Han spurd’ så ømt om æ villa ha’n;
så vart det kjærligheit å sea ba’n. :/:

Vår uskylds lykke bag skåvens trær
den rapportertes til Frelsens hær.
:/: Og han som hadde så brei ei rand
mått’ by’n på neafra som menig mand. :/: 		Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
 
8967 Før Mamie giftet seg var hun lærerinne et par år i Glyndon. Raleigh, Mamie Frances "Leach" (I356)
 
8968 Før og etter 1500 var det skikk og bruk at lærde menn tok navn, som var således dannet, at de kunne brukes i latinske skrifter. Særlig ga man seg nye latinske navn når man studerte ved universitetene. De ga gjerne navnet latinske endelser, eller oversatte navnet til latinsk eller gresk. En gresk måte var endelsen -ander.

Således ble sønnen Laurits innskrevet ved Marburg som - Laurentius Nicolai Arctander Norvagus - dvs nordmann/bjørn (stjernebildet Storebjørn)/nordpolen/norden/mann = mann fra norden. 		Lauritzen Arctander, Niels (I8992)
 
8969 Før Peder og Siri giftet seg fikk de sønnen Peder.

Om det står det nevnt i kirkeboken:

Forældrene var ikke trolovede, men Deres barn blev døpt af Hr Ole Lie for ægte par. 2de månds Caution, at forældrene skulde ægte hinanden. Hr. Lie er derfor ansvarlig selv for denne forretning. Ole Lie forrettede Tienesten denne Dag. 		Family: Peder Olsen Bjerkenaas / Siri Olsdatter Storrø, "Bjerkenaas" / "Lillebudal" (F714)
 
8970 Før Sivert gikk på frierføtter til Kari på Sør-Solberg, fikk han ryddet plassen og satt opp hus i Burudalen. Han fikk 11.august 1789 bygselbrev av hospitalforstanderen Fyhn på - Pladzen Halgut - under Bordal 335. Han betalte 4 skilling til tukthuset for tinglysningen. Bygselbrevet var datert 20.november 1785. Sivertsen Bordal, Sivert (I13707)
 
8971 Føre dette er paret nevnt som inderster på Gynnild og på Bræk.

Om Joen står det, som ble utskrevet som dragon 6.oktober 1751, at han bød på auksjon for gården Lium på 177 riksdaler, men det ble ingen gård på Joen. Anders Bernhoft kom imellom med odel på gården. 		Andersen Gynnild, Joen "Bræk" (I12998)
 
8972 Først ansatt som ekstrabetjent. Deretter ble han ansatt som konduktøraspirant, så konduktør, ifølge Jernbanekalenderen.

Atle jobbet med sin onkel Karl Kristian Lorentzen mens han var ung aspirant.
Han karakteriserte Karl som ganske lik type som faren Oskar Lorentzen, men ikke fullt så stram.

Karl hadde humor, noe Atle fikk merke den første tiden. Atle fortalte et par historier fra han var fersk ved NSB:

Som aspirant var Atle svært nervøs foran sin onkel Karl Kristian Lorentzen, som var overkonduktør.
En gang hadde Karl spurt han strengt: Spell du kort?
Ikke noe svar fra den nervøse og usikre unge aspiranten.
Karl fortsatte like strengt: Svar da! Spell du poker?
Atle forsøkte seg på et forsiktig: Mmmmmm.
Karl fortsatte: Er det et ja? Det er det likaste du gjør!

En annen gang hadde Karl spurt om Atle hadde lyst på et slag kort. Svaret fra Atle var ja.
Ka fanken nøler du etter, sa Karl, og trakk bordet inntil seg. 		Aune, Atle Røising (I838)
 
8973 Først eid av sogneprest til domkirken Mentz Christoffersen Darre.

Den neste eier i 1683 er pastor Peder Hendrichsen Ascanius som var gift med Sophie, datter av foregående eier. Parsellene eies da av kjøpmann Hans Pedersen Leth og borgermester i byen Laurits Pedersen Brix. Disse parsellene skal etterhvert omfatte skipsverftet og teglbrenneriet m.m.

Neste eier i 1721 av gården og en parsell heter Herman Treschow som var postmester og generaltollforvalter og eier av Lade og en andel i Lesja jernverk.

I 1726 arver datteren Margrethe gift med kaptein Ole Jensen Lund eiendommen.
En annen datter av Herman som het Maria ble gift med Carsten Carstensen Volqvartz og de kjøpte eiendommen i 1732. Carsten benyttet anledningen i 1736 til og kjøpe tilbake en tilliggende grunn og eiendomsjord tilhørende bergråd Peter Thams og dermed var eiendommen samlet på en hånd igjen. Denne grunnen bestod av et jorde på flaten og i Sørbakken og 2 hustomter på elvemælen.
Da Carsten gikk bort giftet enken seg igjen med agent og faktor Lars Pedersen Lassen.

I Lassens tid så ble eiendommen redusert en god del ved avståelse av grunn til Kristiansten festning.
Da Lassen døde i 1777 ble eiendommen auksjonert bort og kjøpt av general Georg Fredrik von Krogh. Gården og begge parsellene med vånehus og uthus samt 34 husmannsplasser blr kjøpt for 4.800 riksdaler.
Krogh eide Blæsevold (Blussuvoll) og brukte derfor Bakland som underbruk og avlsgård.
General von Krogh avga jord og tillot at det ble bygd en landevei her gjennom gården og eiendommen i stedet for den gamle veien som gikk over en pælebro som lå i elven.

I 1808 solgte Krogh gården som da var blitt hetende Lillegården til grosserer, konsul og mangeårig stortingsrepresentant for Trondheim Lorentz Johannsen.

Darre var eier av en hel rekke eiendommer og tomter/hager som han trolig hadde arvet av sin far Christoffer Bjørnsson Darre. Mentz var også stiftsprost og hadde bopel i byen omtrent der Frimurerlosjen er i dag. Også når det gjelder denne eiendommen blir det samme gjentatt at den i midten av 1660-årene var eid av han. Kanskje har det da sammenheng med at eiendommene fortsatt stod i hans navn.Hans enke satt med disse i flere 10-år videre.  		Christophersen Darre, Mentz (I8094)
 
8974 Først fristet Peder og Gjertru av tilværet som inderster, men fra 1780 er de bofast på Kjønnåsøyen. De foret opp en del kyr og sauer, og ryddet en jordlapp.

Denne Peder brant også kull og tjære for jordverten, og smidde ljåer, økser og knivblad som han solgte på martnadstur til byen for hele 11 daler 3 ort.

Men sult og fattigdom var det likevel. Av kongelig gave i 1803 får Peder husmann 4 riksdaler til kjøp av såkorn, som han deler med Kjønnåsbonden og svogeren på Bjerkenås.
På vårparten 1813 får Peder 10 daler av et kongelig utlån, og i juni 5 riksdaler. Sild og fisk blir det også i disse trengselsårene delt ut av Fattigkommisjonen, både i gave og på kreditt.

Gjertru dør 81 år gammel, mens mannen Peder Nielsen Kjønaasen dør 80 år gammel 18.februar 1815. Han ble begravet fra kirken på Enodden 19.mars 1815.  		Nielsen Storelien, Peder "Kjønaasen" (I15738)
 
8975 Først litt om stedet, Northumberland, som har sin opprinnelse i kongedømmet Northumbria, og var et av de angelsaksiske kongedømmene i England i middelalderen. Navnet kommer av at området lå nord for elven Humber, opp til Firth of Forth. Det var et av kongedømmene i heptarkiet, de syv kongedømmene som i 10. århundre slo seg sammen og dannet England.

Kongedømmet Northumbria ble grunnlagt i 604, da de angelsaksiske kongedømmene Deira og Bernicia ble slått sammen. De to gamle rikene fortsatte å være en form for underkongedømmer, og i perioder i det 7. århundre var de selvstendige.

Riket var blant de første i England som tok imot kristendommen. Kongene Edwin og Oswald betydde spesielt mye i denne sammenheng; begge spredde kristendommen i eget og andre riker, og begge endte sine dager som martyrer. Blant viktige kristne sentra i riket er York (erkebispedømme), Lindisfarne (kloster) og Whitby (kloster, og vertskapssted for synoden i Whitby der den keltiske og den romerske kristne tradisjon ble forent).

Etter vikingenes invasjon i 866 mistet northumbrierne byen York, og bare det gamle Bernicia sto igjen. I det 10. århundre begynte de forskjellige angelsaksiske kongedømmene å knyttes stadig mer sammen, mens det samme skjedde med de skotske. Dette førte til dannelsen av de to nasjonalstatene England og Skottland.

Northumbria ble etter samlingen av England og Skottland et jarledømme, der jarlen hadde en viss uavhengighet. Det var allikevel perioder med åpen strid mellom konge og jarl. Grensen var uklar i lang tid, og Northumbria hørte i perioder til England og i andre perioder til Skottland.

I 1066 ble normanneren Vilhelm Erobreren konge av England. Han så raskt at det var viktig å kontrollere Northumbria, som hadde en strategisk plassering overfor både Skottland og Wales. Han ga privilegier og makt til både biskopen av Durham og jarlen av Northumbria, og lot dem beholde et visst selvstyre; slik søkte han å sikre seg deres lojalitet.

Northumberland har en lang og komplisert historie. Før romernes ankomst ble det utkjempet flere kriger mellom briter og skotter i området, noe som skulle fortsette i middelalderen. En rekke befestede slott ble bygget der, blant annet Bamburgh, Dunstanburgh, Warkworth og Alnwick.

Området kalles «kristendommens vugge» i England, fordi mange av de fremste misjonærene i angelsaksisk tid reiste ut fra klosteret på Lindisfarne, og fordi munkene fra Iona også virket i Northumberland.

Den historiske hovedstaden var Bamburgh, hvor kongen av Northumbria hadde sitt sete før England ble samlet til ett rike. Senere ble Alnwick en viktig by, fordi den var sete for hertugen av Northumberland.

Toste (Tostig) ble i 1055 utnevnt til jarl av Northumberland av kong Edvard, the Confessor.
Toste Godwinson var tredje sønn av den mektige angelsaksiske jarl Godwin av Wessex (død 15. april 1053) av Wessex og Kent og Gyda Torkelsdatter (død etter 1067).

I september 1051 giftet Toste seg med grevinne Judith av Flandern (død 5. mars 1094), datter av grev Balduin IV av Flandern, halvsøster til Balduin V av Flandern og dermed tante til Matilda som ble gift med Vilhelm Erobreren av Normandie - som igjen Judiths mor var tante til.

Det samme året som han ble gift ble Toste og hans far jaget fra Northumbria, men de kom sterkt tilbake året etter.

I 1061 reiste Toste med Judith som pilegrim til Roma og ble meget ærefullt mottatt av Paven.

I 1055 utnevnte kong Edvard Bekjenneren Toste til jarl av Northumbria etter at jarl Siward døde samme året. For å sikre sitt herredømme over de nordlige distriktene av Northumbria introduserte Toste den hensynsløse krigsloven (engelsk: Martial law). De som utfordret hans autoritet ble meget strengt straffet, og det gjorde ham ekstremt upopulær og forhatt.
Innbyggerne gjorde opprør, og han ble 1.november 1065 fordrevet, og erstattet med Morcar, bror av Edwin, jarl av Mercia. Morcar erklærte Toste for fredløs, og opprørerne tvang Toste på flukt sørover. De ble møtt av jarl Harald Godwinson ved Oxford som, på grunn av sine egne ambisjoner om den engelske tronen, aksepterte opprørernes krav til tross for kong Edvard Bekjennerens ønske. Toste fikk ikke høye tanker om broren Harald etter dette. Han flyktet med kone og barn til sin svoger Baldiun 5 i Flandern.

Toste fattet hat til sin bror Harald og søkte etter Edvards tronbestigning i 1066 å sette opp Wilhelm av Normandie, som holdt på å forberede en invasjon av England, og Sven Estridsen i Danmark mot Harald. Dette mislyktes.
Det rapporteres at Toste herjet på den engelske øya Wight og på kystene av Kent og Lincolnshire før han dro nordover mot Skottland, derfra dro han til Norge og ble tatt vel imot av kong Harald Hardråde.

Disse to gjorde felles planer om å invadere England. Harald Hardråde hadde en stor hær av erfarne og profesjonelle krigere, og de dro med en flåte til England.
Ved elven Tyne møtte Toste sin allierte kong Harald av Norge og med støtte fra norske krigere seilte han opp Humber, kom i slag med sin fiende Morcar og Edwin ved Fulford. Harald Hardrådes hær invaderte og tok den store byen Jorvik, nåværende York.

Tostes bror, kong Harald Godwinson, marsjerte med hæren nordover fra det sted hvor de ventet på normannernes invasjon. De møtte deler av den norske hæren overraskende ved Stamford bro den 25. september 1066. Både kong Harald Hardråde og Toste Godwinson ble drept i slaget, mens kong Harald Godwinson skyndte seg sørover for å møte normannerne ved Hastings hvor han falt den 14. oktober og ble den siste angelsaksiske konge i England.

Etter at Toste døde tok hans to sønner, Skule Tostesson Kongsfostre og Kjetil Krok, tilflukt i Norge under beskyttelse av kong Olav Kyrre. Tostes kone Judith (datter av Eleanora av Normandie) ble derimot igjen i England og giftet seg senere med hertug Welf 1 av Bayern.

Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
152. ... Ulv jarl var den mektigste mann i Danmark så snart kongen døde. Søster til Ulv jarl var Gyda som var gift med Gudine jarl Ulvnadsson, og deres sønner var Harald, Englands konge, Toste jarl, Valtjov jarl, Morukåre (Morkere) jarl, Svein jarl; Gyda var datter deres, hun som var gift med Edvard den gode (Edward Confessor), Englands konge.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
77. Da våren kom, gjorde Harald (Gudinesson) ferdig skipet sitt og tok bort. Han og jarlen (Vilhelm Erobreren) skiltes i stor vennskap. Harald satte over til England til kong Edvard, men kom ikke til Valland siden for å holde bryllup. Kong Edvard styrte over England i 23 år; han døde sott-døden i London 5.januar (1066) og ble jordet i Pålkirken (St. Pauls cathedral), og engelskmennene regner ham for hellig.
Sønnene til Gudine jarl var på den tid de mektigste menn i England. Toste var satt til høvding over hæren til den engelske kongen, og han var landvernsmann da kongen tok til å eldes. Han var satt over alle andre jarler. Harald, hans bror, var støtt den mann i hirden som sto kongen nærmest i all tjeneste, og han hadde tilsyn med alle skattkamrene til kongen. Det er fortalt at da det led mot døden med kongen, var Harald og noen få andre menn til stede. Da bøyde Harald seg over kongen og sa: Det tar jeg dere alle til vitne på at kongen nå ga meg kongedømmet og all makten i England. Kortetter ble kongen båret død ut av sin seng. Samme dag var det høvdingmøte, og det ble talt om kongevalget. Da lot Harald føre fram sine vitner på at kong Edvard ga ham riket på sin dødsdag. Møtet sluttet slik at Harald ble tatt til konge, og han fikk kongsvigsel trettendedagen (6. januar) i Pålskirken; da ga alle høvdinger og alt folket seg under ham.
Da Toste jarl, hans bror, fikk greie på det, likte han det ille. Han syntes at han var likså nær til å være konge. Jeg vil, sa han, at landshøvdingene skal velge den til konge som de synes høver best til det - og om dette gikk det ordsendinger mellom brødrene. Kong Harald sa da at han ville ikke gi opp kongedømmet, for han var blitt satt på den trone som kongen hadde, og var siden salvet og hadde fått kongsvigsel. Hele folkemengden sluttet seg også til ham, og han hadde også alle kongens inntekter.

78. Da Harald merket at hans bror Toste ville ta fra ham kongedømmet, trodde han ham ille, for Toste var en klok mann og en gjev mann og godt til venns med landshøvdingene. Da tok Harald fra Toste hærstyringen og all den makt som han før hadde hatt framfor de andre jarlene der i landet. Toste jarl ville ikke på noen måte finne seg i å være tjener for sin sambårne bror. Han fór da bort med sine folk mot sør over sjøen til Flæmingeland (Flandern) og ble der en kort stund. Så reiste han til Frisland og derfra til Danmark til kong Svein, som var hans frende. De var søsken Ulv jarl, far til kong Svein, og Gyda, mor til Toste jarl.
Jarlen ba kong Svein om støtte og folkehjelp. Kong Svein bød ham å være hos seg, og sa han skulle få et slikt jarledømme i Danmark at han kunnevære en gjev høvding der. Jarlen sa da: Det er det jeg ønsker, å få fare tilbake til England, til odelen min. Men om jeg ikke får noen hjelp til det av Dem, konge, vil jeg heller by Dem det at jeg vil gi Dem all den hjelp som jeg har høve til i England, om De vil fare med danehæren til England og vinne landet slik som Knut, Deres morbror.
Kongen svarte: Så mye mindre mann er jeg enn min frende, kong Knut, at jeg knapt kan verge Daneveldet mot nordmennene. Gamle Knut fikk Dane-riket ved arv, men vant England i hærferd og strid; likevel så det en tid ut til at han skulle miste livet sitt der. Norge fikk han uten kamp. Nå kan jeg holde så vidt måte at jeg heller retter meg etter mine egne små vilkår enn etter den framgang min frende Knut hadde.
Da sa jarlen: Mindre blir det jeg oppnår ved ærendet mitt hit enn jeg tenkte, når du som er så gjev en mann lar meg være i slik knipe. Det kan nå være at jeg søker vennskap der det er mindre rimelig. Men likevel kan det hende jeg finner en høvding som er mindre redd for å legge store planer enn De, konge. Så skiltes de, kongen og jarlen, og var ikke svært gode venner.

79. Nå vendte Toste ferden til en annen kant, og han kom fram til Norge og reiste til kong Harald, som var i Viken. Da de møttes, bar jarlen fram ærendet sitt for kongen; han fortalte ham alt om sin ferd fra det han fór fra England; han ba kongen om å få hjelp til å vinne riket sitt i England.
Kongen sa da at nordmennene ikke hadde noen lyst til å fare til England og herje når de hadde en engelsk høvding over seg. Folk sier det, sa han, at disse engelskmennene er ikke altfor mye å lite på.
Jarlen svarte: Mon det er sant det jeg hørte si i England? At kong Magnus, din frende, sendte menn til kong Edvard med den ordsending at kong Magnus eide England med samme rett som Danmark, og dette landet hadde han tatt i arv etter Hordaknut, slik som de med ed hadde lovt hverandre.
Kongen svarte: Hvorfor hadde han det ikke da, når han eide det? Jarlen sier: Hvorfor har ikke du Danmark slik som kong Magnus hadde det før deg? Kongen svarte: Ikke trenger danene å briske seg for oss nordmenn. Stor skade har vi gitt dem, disse frendene dine.
Da sa jarlen: Vil ikke du si meg det, så skal jeg si deg det. Derfor la kong Magnus Danmark under seg, fordi høvdingene der ga ham hjelp, og derfor fikk du det ikke, fordi hele landsfolket sto imot deg. Derfor kjempet ikke kong Magnus for å vinne England, fordi alt folket i landet ville ha Edvard til konge. Vil du få makt over England, kan jeg lage det slik at størsteparten av høvdingene i England blir dine venner og hjelpesmenn. Det er bare i kongsnavn jeg står tilbake for Harald, min bror. Det vet alle menn at det ikke har vært fødd noen slik hærmann som du i Nordlandene; det synes jeg er underlig at du kjempet i 15 år for å vinne Danmark, men England vil du ikke ha når det ligger åpent for deg.
Kong Harald tenkte nøye over det jarlen sa, og skjønte at det var mye sant i det, og dessuten fikk han også lyst til å vinne riket. Siden talte de sammen, kongen og jarlen, lenge og ofte, og de avtalte da at om sommeren skulle de fare til England og vinne landet. Kong Harald sendte et bud over hele Norge og bød ut leidang, halv almenning.
Overalt ble det nå talt om dette, og det var mange slags gissinger om hvorledes det ville gå på denne ferden. Noen regnet opp storverkene til Harald, og sa at ingenting ville være umulig for ham; noen sa at England ville det ikke være lett å vinne, der var mange folk, og så var det en hær der som ble kalt tingmannalid; i den hæren var mennene så djerve, at én av dem var bedre enn to av de beste hos Harald. ...

86. Toste jarl hadde kommet vest (sør) fra Flæmingland til kong Harald så snart han kom til England, og jarlen var med i alle disse slagene. Da gikk detsom han hadde sagt til Harald da de møttes forrige gang, at en mengde menn drev til dem i England; det var frender og venner til Toste jarl, og det ble til stor folkehjelp for kongen.
Etter det slaget som det nyss er fortalt om, gikk alt folket i de nærmeste bygdene under kong Harald, men noen rømte. Nå dro kong Harald av sted for å vinne byen og la hæren ved Stanford bro. Men fordi kongen hadde vunnet så stor seier mot store høvdinger og en veldig hær, var alle folk redde og mistvilte om å kunne gjøre motstand.
Da tok bymennene den utvei at de sendte bud til kong Harald og bød seg til å overgi både seg selv og byen til ham. Det gikk budsending om dette slik at søndag (24. september) fór kong Harald med hele hæren til byen; kongen og hans menn satte ting utenfor byen, og bymennene kom til tinget. Her samtykte hele folket i å gå inn under kong Harald og ga stormannssønner til gisler etter den kjennstap som Toste jarl hadde til alle i denne byen. Om kvelden fór kongen til skipene med en seier som hadde gjort seg selv, og han var lystig og glad. Det ble fastsatt ting i byen til tidlig om mandagen; da skulle kong Harald sette styresmenn i byen og gi len og rettigheter. Samme kvelden etter solnedgang kom kong Harald Gudinesson sør fra til byen med en veldig hær. Han red inn i byen med alle bymennenes vilje og samtykke. Det ble satt mannskap ved alle byportene og på alle veier, så nordmennene ikke skulle få nyss om det. Denne hæren var i byen om natten.

Kilder:
Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 152.
Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 75-79, 86-92.
Norsk Biografisk Leksikon, Bind I (1923), side 334.
Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 283-287. E
rich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 345.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 836.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 84.
Frank Barlow: The Godwins: The rise and fall of a noble dynasty, Harlow: Longman, 2002.
Emma Mason: The house of Godwine: The history of a dynasty, London: Hambledon, 2004. 		Godwinson, Toste (I3600)
 
8976 Først premierløitnant ved oberstløitnant Mathias Roodts dragonregiment, og deretter ved dettes Sønnenfjeldske nasjonale dragonkompani. Matheson, Jacob (I1859)
 
8977 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I6721)
 
8978 Først utdannet i Bergen, deretter teologisk kandidat ved universitetet i København 1649.
Han hadde også studieopphold i Tyskland og Nederland. 		Eriksen Leganger, Iver (I3971)
 
8979 Først utpå høsten 1842 ble det første boktrykkeriet startet i Fredrikstad da Carl August Cudrio ankom byen. Han fikk borgerbrev som - Bogtrykker - den 3.november 1842. For å skaffe seg en jevn inntekt var det vanlig at boktrykkerne gikk i gang med å gi ut en avis. Cudrio ga ut første nummer av - Ugeblad for Fredriksstad, Sarpsborg og Omegn - straks før nyttår 1843. Deretter fulgte nye utgaver to ganger i uken. Noen større utbredelse utenfor byen fikk denne kalt - Fredriksstad Ugeblad - knapt, da Sarpsborg hadde på denne tid også sin avis.

Fredrikstads første lokalavis vakte forargelse og måtte bane seg vei under stor motstand. Ikke alle satte pris på dette nye innslaget i bysamfunnet. Bladet ble - med en iøyenfallende uvilje møtt av embedsstanden, hvorav største delen synes å ha en panisk frykt for offentligheten, der visstnok ikke er velkommen når man i uforstyrret ro har vært vant til å styre det hele uten noen som helst kontroll - heter det i en korrespondanse til Fredrikshaldposten 30.mars 1843. Det hjalp ikke at utgiveren av - Ugebladet - hadde smigret

Fredrikstadbeboerne med deres - bekjente liberalisme - og at bladet i sine første nummer utviklet - et liv og en ånd der tydet hen på at det ville svare til den fordring man kan ha på et steds offentlige organ. Utgiveren hadde også skaffet seg - en redaktør der både hadde kunnskaper og journalistdyktighet. Dessverre fikk han ikke beholde denne lenge, idet han i den - jakt efter den anonyme redaksjon ... ble utsatt for alskens krenkelser - og han forlot sin post.
I Fredrikshaldposten sto det at bladet hadde synket ned til - en adressetidends lave sfære - og at den gjenværende redaksjon verken hadde kunnskaper eller mot til å si sin mening. Det ryktes at embedsmenn hadde truet utgiveren, og at man måtte unnskylde hans tilbaketog - da hans pekuiære ressurser tvinger ham til å tute med de ulver han omgås.

I de første årene var det ikke uvanelig at den ansvarlige utgiver fikk seg en injurieprosess på halsen, og rart var det kanskje ikke. Tonen hans kunne være både grov og beskyldningene voldsomme. Om amtsfysikus Horn ble det skrevet i februar 1844 at - her tales sterkt og tilsynelatende med god grunn om den høyst skjødesløse og samvittighetsløse måte - han har behandlet en pasient på, - og som formodentlig har vært årsak til at han ei kunne reddes.

Noen dager senere sto det skrevet - når en handelsmann på auksjon kjøper gamle, forlagte varer, f.eks. treårgamle tvebakker (kavringer) og igjen utselger disse som gode saker, er da dette på det nærmeste ei en kjelteringaktig ferd?
I en liten by som Fredrikstad viste alle hvem det her ble siktet til, og kjøpmannen Peter Mossin så seg derfor nødt til å gå til rettsak mot boktrykker Cudrio. Cudrio erklærte at han ikke ville oppgi innsenderens navn og unnskyldte seg med at det anførte kunne gjelde alle kjøpmenn. Da det ble bevist at det ikke siden september 1841 var solgt kavringer på auksjon til andre enn Mossin, måtte Cudrio ut med 20 speciedaler i bot, og 12 speciedaler i saksomkostninger.

I februar 1844 ble det i avisen drøftet en affære som vakte stor oppsikt og ble lenge omtalt i byen. Den residerende kapellan Wille hadde i en gravtale over skipskaptein Grønner i Forstaden uttalt at Grønner hadde vokst opp i en tid da gudsfrykt og kristen tro var i ytterlig forfall, og at - hans ånd og tenkemåte var omtåket og bestukket, men han lot seg overvinne av Gud i nødens og trengselens tid.
For denne uttalelsen angrep en - dannet fritenker, med støtte fra redaktøren i - Ugebladet - res.kap. Wille. Wille ble tatt i forsvar av bestyreren for Forstadens borger- og almueskole og en av byens leger. De ville ikke se på at - man i ondskap, personlig uvilje eller - fullskap overøser en almenaktet mann som Wille.

Forfatterens - sjel, som hans sanser, har vel som sedvanlig vært omtåket av finkelens dunster. I kjenner straks mannen der vimser om med sitt kobberfarvede, strålende ansikt, sine matte, stirrende øyne, sin rubinfarvede, snøvlende, snusende nese, - med et eller to glass ekte fusel er han fullkommen tilfredsstillet.

En slik tone vakte, kanskje ikke underlig, misbilligelse.

I 1848 oppga Carl August Cudrio både boktrykkeriet og avisen, og solgte begge deler til boktrykkersvenn Johan Gulbrand Eeck fra Aker, som året før hadde kommet til byen. Cudrio satset nå som handelsmann. 		Cudrio, Carl August "Coudrio" (I498)
 
8980 Først var Elling og Gjertru husmannsfolk på Moaløkken under Sørgården noen år. Der satte Elling opp ildhus og fjøs, til et par kuer og en liten saueflokk. Han brøt også opp en åkerlapp.
Med vandriften til broren på Sørgården, Ole Jonsen, ble det etter hvert også verre for husmannsfolket. Dermed dro disse til Innherred. Deres 2 sønner, Jon og Ole, fulgte med. 		Jonsen Sørmoen, Elling (I1419)
 
8981 Først var Hans bruker på Ner-Kvam, som ble frattatt han ved odel. Deretter var han bruker på Salberg på Røra, som også ble fratatt han ved odel, og han overtok Gavel på Røra. Der ble han til sin død. Monsen Jølstad, Hans (I2284)
 
8982 Først var Hans kapellan hos stefaren, Michael Stub, før han overtok prestekallet. Hansen Arentz, Hans (I2361)
 
8983 Først var Nils lærer ved Volda lærerskole, så ved Borgund ungdomsskole. Så ble han styrer på Fjellhaug ungdomsskole på Oppdal. Deretter lærer i Øystese før han returnerte som lærer i Volda.

Nils Motsfeldt Magerøy (25.mars 1883–22.oktober 1961) var ein skulemann frå Ålvundeid på Nordmøre. Han var far til Hallvard Magerøy og bror til Arne Magerøy.

Nils Magerøy tok eksamen ved lærarskulen i Volda i 1906. Dei neste 7 åra var han sjølv lærar på den same skulen.

Deretter var han lærar i 1 år på Sunnhordland fylkesskule og i 4 år på Møre ]ungdomsskule i Borgund kommune.

Frå 1918 til 1927 styrte han Oppdal ungdomssskule, og var så lærar 1928-1931 på Øystese framhaldsskule.

Til sist arbeidde han 1931-1948 i folkeskulen og på lærarskulen i Volda.

Saman med broren Arne Magerøy gav han i 1943 ut Gamle visor og kvedor. Seinare skreiv han Leidetråd i Luthers katekisme og han omsette barneboka Sagan hans Hjalta litla (Vesle Hjalti) av Stefán Jónsson til nynorsk frå islandsk.

Nils Magerøy døydde og er gravlagd i Volda. 		Magerøy, Nils Motzfeldt (I5372)
 
8984 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I22362)
 
8985 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I6721)
 
8986 Første drotten i Uppsala hvor han bygde et stort hov. Til hovet la han alt han eide av land og løsøre, dette har altid holdt seg siden og blir kalt Uppsala-rikdommen (Uppsala-ød).

Fikk tilnavnet Yngve som hedersnavn og etterkommerne ynglinger.

Gift med Gerd Gymesdotter og fikk sønnen Fjolne.

Døde sottedøden, liket ble holdt skjult i 3 år, første som ble hauglagt uten å bli brent.

Ynglingesagaen eller Ynglingasaga er den første sagaen i Heimskringla, Snorre Sturlasons verk fra 1200-tallet om de norske kongenes historie fra den mytologiske fornalderen og fram til 1177.
Sagaen omtaler de norrøne gudene som vanlige mennesker. Innvevd i denne fortellingen er det flettet inn referanser til viktige historiske hendelser.

Ynglingesagaen bygger blant annet på et kvad fra omkring år 900. Kvadet Ynglingatal ble ifølge tradisjonen forfattet av den norske skalden Tjodolv den kvinværske. Kvadet inneholder korte beretninger om ynglingeættens konger.

Sagaens kongerekke innledes med Odin og Frøy, som den kristne Snorre rekonstruerte til historiske personer. I den forbindelse fortelles historien om krigen mellom æser og vaner og den avsluttende fred, hvor Høne og Mime utveksles som gisler mot Njord, Frøy og Kvaser.

Fra Ynglingesagaen:

10.
Frøy tok daa rike etter Njord; han vart kalla drottin yvi sviane og tok skattegaavur av deim. Han var vensæl og aarsæl liksom far sin. Frøy reiste eit stort hov i Uppsalir (40) og sette der hovudstaden sin og lagde dertil alle innkomune sine, baade land og lausøyre. Daa vart Uppsala-rikdomen (41) grunnlagd og hev haldi seg heile tidi sidan. I hans dagar tok Frode-freden til; daa var de gode aaringar i alle land; de trudde dei var Frøy som gjorde. Han vart so mykje meir dyrka enn hine gudane, som landsfolke i hans tid vart rikare enn fyrr, av freden og dei gode aaringane.

Gjerd Gymesdotter heitte kona hans. Son deira heitte Fjølne. Frøy kalla dei eit anna namn for Yngve.

Yngve-namne hadde dei lengi i ætti hans sidan til heiders-namn, og Ynglingar kalla dei sidan ættmennane hans.

Frøy vart sjuk. Men daa sjukdomen tok paa han, fann dei paa raad; dei lét faa folk koma til han, og stelte til ein stor haug og sette dør på og tri gluggar. Men daa Frøy var slokna, bar dei han løynleg ut i haugen, og sagde til sviane at han var livde, og heldt vakt der tri vetrar; men all skatten tømde dei inn i haugen, i ein glugge gulle, men i den andre sylve, og i den tridje koparpeningane. Daa heldt dei gode aaringane og freden ved. Frøya heldt daa ved med blotingi, for di at ho var den einaste av gudane som livde etter, og ho vart daa utifraa namngjeti, so dei skulde kalla alle høgsette konur, som no heiter fruvur, etter hennar namn. Soleis heiter og kvar kone fruve yvi sin eigedom, men den som eig hus heiter husfru (42). Frøya var heller lauslynd.

Odd heitte husbonden hennar, døtrane hennar heitte Noss og Gjerseme; dei var overlag væne, etter deira namn kallar dei no soleis dei dyraste eignalutine (43). Daa alle sviane visste at Frøy var daain, men dei gode aaringane og freden heldt ved so trudde dei, at soleis kom de til aa vera, so lengi Frøy var i Svitjod, og vilde ikkje brenna han, og kalla han gud yvi heile verdi, og blota mest til honom for gode aaringar og fred heile tidi sidan.

Forklaringer:

(40) Med Uppsalir er alltid i konge-sogune meint - Gamla Uppsala - nord for byen med de namn no (den tid kalla Østra Aaros); var ikkje vorti bispesæte endaa, den tid Snorre livde. Domkyrkja der tok dei til aa byggja i 1287.

(41) Uppsala-rikdomen er dei gardane, som kongen i Uppsalir hadde til aa liva av, og som er de fyrste grunnlage til de svenske krungods.

(42) Av husfru kjem truleg de danske ord hustru.

(43) Hnoss tyder i gmln. klenodie, smykke, og gersemi ein dyr og gjæv eignalut. 		Njårdsen, Frøy (I4780)
 
8987 Første husmannsfolket på Barkhaldvaldet er Søren og Kassi. Ingen av dem er født i prestegjeldet, og de er heller ikke gift her, står det i bygdeboken til Sparbu og Ogndal, bind 2.

De var først husmannsfolk på en Oppemsplass, og til Barkhaldsplass kan de ikke ha kommet før etter 1824.

Søren fikk i 1833 Videnskapsselskapets hedrende omtale for dyrking av myr, og i 1835 fikk han dets premie på 8 speciedaler for jordforbedring.

Ved skiftet etter Søren i 1838 var det også et stabbur på plassen.

Søren dør høsten 1837, og Karen sitter på plassen så lenge hun makter.

Før 1848 må helsen hennes sviktet da her Iver Haldorsen Tønneleira fått utbetalt av fattigkassen 4 ort 16 skilling - for at have skaffet Vand og optænnet Ild hos Karen Barhaldsplads. Dette har han utført i 56 døgn, fra 1.januar til 25.februar. Han hadde også gjort noen ærender for henne med utlegg, som han får godgjort samtidig, bl.a.:

1 Tour til Dyrstad at bekomme Veed 16 Skl. Do til nedre Nordgaard efter Meel og Mælk 6 Skl. Til Kaaberg efter Mælk 4 Skl. Til Mæhre efter Mælk 6 Skl. Til Stenkjær efter Hofmandsdraaber, 24 Skl.

Han ber også om et forskudd om han skal fortsette med melkehentingen, slik at han få betlt kontant uten å måtte legge ut med egne penger.

Dersom jeg skal vedblive længre maa jeg ha Understøttelse, avslutter han. Men dette kunne ikke Fattigkommisjonen imøtekomme.

Det ser likevel ut til at han fortsetter å hjelpe Karen, for flere regninger kommer fra Iver, bl.a. vedhogst, henting av vann og for å fyre i ovnen for henne.

Fattigkommisjonen bestemmer til slutt at Karen nå skal oppbydes til offentlig forsorg, som de mener blir billigere.

Om høsten 1848 søker Henrik Berthelsen om 3 ort årlig i - Grundleie for den Stue med Kjøkken og Kammers samt Fjøs som Karen Barhaldsplads hidtil har havd staaende paa min Grund mindst 5 Aar.

Karens stue må ha blitt flyttet til gården da hun ikke greide å forsvare plassen lenger. Stua har nok stått på kårjorden hans.
Noen uker senere ble det holdt - Fattiggodsauksjon - etter Karen.
Foruten stua, kjøkkenet, kammerset og fjøset, blir det auksjonert bort kakkelovn, seng, 1 skap, 3 gryter, 1 lite bord, 2 stoler, 1 skammel, 1 kiste, 1 ølkagge, 2 skinnfeller, 1 hodepute m.m. 		Rasmussen Oppem, Søren "Barkhaldsplass" (I14041)
 
8988 Første hustru Kari Kristensdatter.

Andre hustru Marte Olsdatter.

Bosatt på Berg, Våler i Solør.
Fikk 10 barn. 		Family: Noe Håvardsen Kirchemoe / Kari Kristensdatter (F3252)
 
8989 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Family: Living / Living (F3058)
 
8990 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Family: Living / Living (F3373)
 
8991 Første Paasche Dag. Testes Mad Marstrand, Sr T. Marstrand, Mad K Schieldrup, A. Rambech. Jom: Ged: Schielderup, Msr. M Schielderup. Henrichsen Floer, Richard (I2100)
 
8992 Første som kalte seg konge.

Fra Ynglingesagaen:

17.
Dygve heitte son hans, som di-næst raadde for landi, og um honom er ikkje fortalt anna, enn at han sottdøydde. So segjer Tjodolv:

Ved haugen hans Dygve
Helhest-disi (61)
gaman hev
og glede stor.
Ein skulde syster
til Ulv og Narve
av kongemennar
kaara til dauden.
Med einvaldskongen
yvi Yngve-folke
dotter hans Loke
leika hardt.

Mor hans Dygve var Drott, dotter til kong Danp, som var son hans Rig, som var den fyrste som vart kalla konge paa dansk maal (62); hans etterkomarar brukte stødt sidan kongsnamne som de største heidersnamn.

Dygve var den fyrste i si ætt, som vart kalla konge, men fyrr vart dei kalla drottnar, og konune deira dronningar (63), og hirdi vart kalla drott. Men Yngve eller Yngune kalla dei alltid kvar den som høyrde til ætti deira; men alle ihop kalla Ynglingar. Dronning Drott var syster til kong Dan den storlaatne, som Danmark hev fengi namn etter.

Forklaringer:
(61) Helhest-disi (Helhest-gudinna) er Hel, dotter til Loke og syster til Ulv og Narve.
(62) Um Rig (den fyrste som vart kalla konge) og um Dan og Danp hev de vori fortalt i den seinare luten av de gamle kvad Rigs-thula, som no er burtkomin, men som Snorre hev kjent.
(63) Fraa fyrst av: drottningar. 		Domarsen, Drigve (Dyggve) (I4768)
 
8993 Gaardbruger Johannes Johannessen fra Børsem ble 69 år gammel. Johannessen Børsheim, Johannes (I317)
 
8994 Gaarden var i 1648 adelig sædegaard og beboedes af Børge Juel til Lungegaarden. Under eiendommen laa 12 gaarde i Hosanger og 10 i Hammer herred. Mogensen Juel, Børge "til Lungegaard" (I3168)
 
8995 Gaardmand på Husebø Ole Johnsen død 53 år gammel. Johnsen Husebøe, Ole (I3283)
 
8996 Gabriel ble stevnet av sine stebarn Jens og Anders Cortsen ved tingmøte på Røyken den 24.oktober 1684 (sak nr. 48 i tingboka Lier Røyken Hurum 1684) og ved tingmøte på Røyken den 7.november 1684 (sak nr. 58 i tingboka Lier Røyken Hurum 1684). Saken gjaldt arv etter foreldrene til Jens og Anders som de mente at Gabriel hadde ulovlig.

Tingmøte Røyken, 24-10-1684 Lier Røyken Hurum 1684:

Anno 1684 dennd - 24 Octobris er rettenn betient paa Willingstad udj Røgen offueruerendiss Kongelig Mayestets fougit Seigneur Jens Nilssen bøidelennssmanden Erlannd Mogenssen Aaraas och effterschreffne laugrettissmend, Haluor Biørnnestad, Peder Mortenssrud, Hannss Huusseby, Laurids Røe, Hannss Olstad, och Annderss Olstad,

Sak nr. 48 i tingboka Lier Røyken Hurum 1684:

Erlig och velforstanndige karl Jens Cortssen j retten jnndgaff en dennd høyøffrigheds steffning offuer sin stibfader Gabril Villingstad, formedelst hand schall beside v-louglig arff som salige affgangen Herr Cortsen och sin effterleuersche som Gabril siden schall haffue til egte och ved døden affgangen med formeening hand bør at lide och vndgielde effter lougen saa som for rann med vidre aff Agersshuus dend - 19: Septembris 84:

Hernest bleff jndgiffuen en begierring til Kongelig Mayestets fougid Seigneur Jens Nilssen om arrest och forbud paa hans affgrøde, creatur och boehaffue jrettesteffnte Gabril Adamssen tilhørrer, at det ej fra Willingstad forrychis aff dato Mos dend 18 Septembris 1684 Dennd jndsteffnte Gabriel Villingstad jmod dette steffnemaal och søgning j rettenn jndgaff sit schrifftlig jndleg, huor udj er jndført huad Gabriel aff citanternis foreldris gield haffuer betalt och endnu schyldig er aff dato Bragenis dend - 15: Octobris 1684.

Jrettesteffnte Madz Hannssen och førrige fougit udj Røgen och Hurrum Monseigneur Jens Olssen iche møtte eller nogen paa derriss vegne til eller jmod dette steffnemaal at suarre, Effter Jens Cortssenns och Annders Cortssens begier paa egne och samfed[r]e søsterris vegne, som och derris stibfader Gabriel Villingstad frjvilligen consenterit, haffuer vj dend tilfornn aff bøidelennssmanden opteignede och arresterede Gabriel Villingstads formue med huiss viderre denne sinde er fremkommen nu ved derpaa forfattede opschrifftis formeld vorderit som foruden citanten salige faders fremkomen bøger som tilsammen findis at verre - 20 stycher, beløber til penge - 131 dr: 2 mark 14 s:

Annders Cortssen paastod at det gods motte fremkomme som aff hans stibfader Gabriel Villingstad er vdsat aff hans salige faderss mideller, och berettid Gabriel at verre sat j pant hoss hannss broder Thomas Adamsen Aassgaard i Røgen j (1) liden brøgekiedel, 3. stycher brogid sperlagen, 10 tindtallerchener och toe tindfader for forstrachte penge - 17 rdr: huilchit gods Tommass Aassgaard och tilstod udj pant at haffue for 14 dr: - 8 s: och haffuer bekommid de øffrige penge som godsid vidre stod i pant forre, endnu tilstod Gabril at Laurids Vear haffuer i pant en benchedynne, en gammel bolester underdynne, 2 hønnder, och jt beslagen sledeschrin, for - 15 dr: j (1) £mark£ 12 s: som och Laurids Vear tilstod, Anders Cortssen formeener at det i sterboid jgien bør leffueris efftersom hand siger det at verre vloulig vdssat, Gabriel sagde at haffue laant pengene til at betalle, Annders Kortssens salige faders gield med,

Anders Cortssen paastod at niude domb effter steffningens formeld, Er paa denne tid vorden for affschedigit, at saa som Gabriel Adamssen ved sin j retten fremlagde jndleg forregiffuer at haffue betalt, endeel aff sin formand salige Herr Cort Jenssens och sin salige hustruis bortschyldig gield, saa vel och at boid endnu en temmelig summa penge til adschillige naffngiffuen creditorer schall verre bortschyldig,

Da som jngen foruden sorenschriffueren aff de paaraabende creditorer nu er møt selff derris forddring at andsige och forclarre, huor udj gielden bestaar tilmed findis och sagen aff saadan beschafenhed at der udinden denne sinde ej kand bliffue ordelit, mens for retmessigt erachter sagen til førstkommendis - 7 Novembris at optage, til huilchen tiid Gabril Adamssen haffuer at aduarre de aff hannem selff opteignede creditorer her paa arffuetompten at møde med huis beuisslighed de sig paa gielden haffuer med forsiunid, och dersom partterne kand erachte meerre til derris paastand at behøffue maa de och det til tiid och sted som melt er udj rettenn at jnndgifue, at da udj sagen kand endis den deell loug och ret medholdig er, Her foruden haffuer Gabriell Adambssen at haffue forsuarlig tilsiun med det vorderede gods at iche nogid deraff bliffuer forminschid eller forrøchid saa frembt hand derforre iche vill stande til rette och suarre som vedbor Datum vt supra.

Tingmøte Røyken, 07-11-1684 Lier Røyken Hurum 1684:

Anno 1684 dend - 7 Novembris er rettenn betienit paa Villingstad tilsteffnte arffuetombt udj Røgen offueruerendiss Kongelig Mayestets fougid Seigneur Jens Nilsen och bøidelennssmannden velforstandige mand Erlannd Mogenssen med effterschreffne laugret, Laurids Røe, Peder Mortenssruud Hans Schryset, Hans Olstad, Anders Olstad, och Haagen (Røe) Graff,

Sak nr. 58 i tingboka Lier Røyken Hurum 1684:

Effter opssetelsse fra nestleden 24: Octobris er rettenn betient paa Villingstad udj Røgen sogen huor da møtte Jens och Anderss Kortssønner och jndgaff derriss schrifftlig forset aff dato Moss dend 5 Novembris 1684 och dereffter domb och rettenns kiendelsse paa eschid, Gabriel Adamssen j rettenn jndgaff førrige fougid Seigneur Jens Olssens tilstand om dene sag aff dato Aggerhuus dend 29 Octobris 1684.

Gabriel Adamssen j rettenn jndgaff Christen Hanssen aff Hyggenstrands sedel at Gabril haffuer betalt til hannem paa sin broder Christopher Hannssens gield som salige Herr Kort til hannem schyldig schal haffue werrit aff dato Nedre Hegen dend 24 Septembris 84. tuende sedeller aff schiper Petter Jonnssen til hannem vdgiffuid at haffue betalt paa salige Herr Kortis gield - 10 d: j (1) mark 4 s: aff 13?? Julj 74. och 14 Julj anno - 1675. 		Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
 
8997 Gabriel nevnes i en sak på tingmøte i Røyken den 26.november 1680 (sak nr. 51 i tingboka Lier Røyken Hurum 1680) og den 3.desember 1680, (sak nr. 52 i tingboka Lier Røyken Hurum 1680), der han på sin svigerfar Augustinus Andersen Syltinglis vegne, stevner Nils Børgesen Heggum for bo/bruksrett til plassen Broen under gården Vang. De ble forlikte ved samme tingmøte (sak nr. 54 i tingboka Lier Røyken Hurum 1680).

Tingmøte Røyken, 26-11-1680 Lier Røyken Hurum 1680:

Anno 1680 - denn - 26. Novembris er retten administrerit paa denn anornede tingstue Huussebye i Røgen offuerverrendiss Kongelig Mayestets fougit Seigneur Jenns Olsen bøidelennssmanden velfornomstige Erlannd Mogenssen Aaraas sampt effterschreffne laugrett Olle Høuig, Christenn Hyggen, Hanns Hechleberg, Effuen Karlsruud, Peder Mortensrud och Lauridz Jellom.

Sak nr. 51 i tingboka Lier Røyken Hurum 1680:

Erlig och velfornomstige mannd Augustinus førige klocher i Røgen ved sin suoger Gabrill Villingstad: effter forregaaende varsell: haffuer tiltalle till Nils Børressen paa Heggem (Heggenn) i Røgen for den pladz Broen paa Vandzeye som Nils haffuer sagt Augustinus Anderssen aff med i forganngen aar for juull at giørre hannem huussene rødelig till fardag,
Huorpaa hand i rette lagde sit jndleg som om alt denne sag vedkommer ydeligerre forclarer aff datto Syltinglj den - 25 Novembris 1680 Nils Hegembs quinde møtte vdj rette och sagde at... henndiss mannd er i sin hossboenndes errinde och derforre i dag ey kunde møde Sagen opsatt til den 3 Decembris paafølger och forfløtt till Hyggen i den gaard som Christenn Søffrensen paaboer til huilchen tid och sted bøidelensmannden med 6: laugrettismennd haffuer at comparere retten at betienne saa vel som partterne med huis dj ydermerre sig till paastannd tienligt erachter saa faris dermed alt effter lougens sigelsse Datum vt supra,

Tingmøte Røyken, 03-12-1680 Lier Røyken Hurum 1680:

Anno 1680 denn - 3 Decembris er retten administrerit paa den anornede tingstue Hegenn i Røgenn offueruerrendiss Kongelig Mayestets bøidelennssmannd welfornomstige Erlannd Mogenssen Aaraas med effterschreffne laugrett, Hans Hygen Trugelss Myrre Hanns Aassager, Jens Torssrud, Rassmus Breholt och Knud Offnerud.

Sak nr. 52 i tingboka Lier Røyken Hurum 1680:

Erlig och velfornomstige Augustius Annderssen effter opsetelsse fra den 3 Decembris sistleden til i dag møtte vdj rette och ydermerre till sim sags bestyrchelsse i retten jndgaff en quitering for omtuistede pladzis arlig affgifft nemlig Siuff markr som Olle Vang der udj bekiender aff citanten at haffue annamid saa lenge som hand haffuer bod paa Wang aff dato Vang den - 24 Novembris 1680.

Her jmod møtte welfornomstige mand Nilss Børgessen och fremfordrid i rette prouff vdinden dene sag da fremkom i rette Erich Kiioss i Røgen vant ved eed effter lougen at paa dene omtuistede plads ved broen var bygt en liden lade som salige Gunder Wang lagde sit høe i der paa steden bleff aufflid som var førind Haluor saa och Anderss Rolffssen och Augustius kom der att boe,
Rassmus Guttissrud ved eed effter lougen proffuit at førind Annderss Rolffssen och Augustinis kom at boe paa pladzen da boede der en mannd huis naffn var Haluor Haagenssen
Torre i Heggenstrannd vant ved eed effter lougen lige som Rassmus Gutissrud omvondit haffuer Joen Siffuersen paa Hegen i Røgen vdenn æed tilstod sin faders ord at verre i denne sag lige som ermelte Rassmus Gutissrud omvondet haffuer Gabrill Villingstad: som tillige med citanten Augustinus Annderssen møtte vdj rette, och formeener at proffuen bør aff jngen gyldighed at annsees siden dj iche louligen er jndsteffnt, for det anndet formeener hand paa sin principal Augustinis vegne at Augustiins sig jntid entten med ord eller gierninger jmod Nils Hegenn att haffue pexserit 3. formeener hand Nils Hegenn der tuert jmod, vden nogen giffuen aarsage mens aff had och affuind: for Gud haffuer vnt Augustinis daglig brød: haffuer søgt onnde raadgiffuere som sig haffuer jndstegerit Augustins til aller største schade och omkostning 4 Formeener at Nils Heggenn sig storligen jmod lougen at haffue forseet, och bør derforre lide och vnngielde effter lougens jnndhold, och erstatte Augustinis ald den schade och schadiss lidelsse som hand jmod forhaabning vdaff Nils Heggem (Heggenn) er paaført, och den retvisse dommere med laugrettid och rettens betienter for dommen at erstatte,
herpaa begiertis dom, Nilss Heggenn i rette lagde sit schrifftlig jnndleg aff dato Nordre Heggen den - 3 Decembris 1680.

Parttene tilstod at paa den omtuistede pladz kannd i høyeste saass haffre en tønnde och vngefer auflis tre lass høe, och sagde Nils Hegen at haffue saad der i aar - 3 quarter blannd korn Er vdinden denne sag paa følgende affsagt

Endog citanten Augustinis Annderssen ey fremleger nogen bøgssellsedell eller i anndre maader nøjachtig beuisser den omtuistende eyendom at haffue sted och fest och ey aff hans fader eller selff siden dj er kommen till bolligen nogen aff desssen eyendom til brugelighed aff ødemarkr at verre opryddet i huor vell hand i sit jndleg sig paaberaaber det meenigheden at verre beuist, huilchit at gestenndige ey en aff dennem i rette er møtt eller paafordrit, derforre vorden vnødig sligt i sit jndleg att jntage i hensseende dend mand sig til refererer maa til sagens bestyrchelsse endelig udj rette førris,

Saa alligeuell hand i ermelte tilfelde ey haffuer fremschafit den rigtighed som er burtis, sees dog aff i rette lagde quitansiarum at Olle Vanng som gaarden Vang bruger: til huis eyen omrørtte plads henhørrer: den affgaaende rettighed aarligen aff citanten Augustins Annderssen haffuer annamit,
Huor aff w-tuillachteligen er at schiønne bemelte pladz at beboe och bruge er hannem louligenn vorden beuilgit, daag paa huad maade enntten liffstidz besidelsse eller vissse aaremaall er ey vdj rette stillid,
Jche diss mindre saa haffuer Nils Heggen jngen loug for: om hand endschiønt endell vdj bemelte Vang er berettigit och sin wederpart for juull i forgangen aar haffuer affsagt: vden dom eller den paaboendis louglig affminder sig forschreffne pladz til brugs at bemegtige, annsennde lougen megitt høyprissligen befaller at mand udj alt stridigt schall delle sig til rette och iche tage sig selff ret,

Da aff berørtte motiuer erachtiss billigt som her med for ret och dom affsigiss det citanten Augustinis Anderssen dessen omtuistede affgrøde som aff Nils Heggenn i citantens egne huusser er vorden jndlagt och o??y annden stedz affført,: och derfor udinden den paastaaende sigt ey brødig kand kiendis: frj och frelss tiltrede och sig saa nøttig at giørre som hannd best vill och kand, medens fordj ey befindiss citanten effter lougens sigende da hans vederpartt Nilss Heggenn sig tiltog jorden?? at aavirche i vedbørlige tid med loug och rett saadan jnpas haffuer paaklagit bør hannd sede kornnit: som bege partter tilstaar at schall verre 3 quarter bland kornn eller derforre - en rdr: med den paa auflingen i anwentte bekostning som effter beste tøche?? settis for - 2 12 dr: sin contrapart: førind hand sig med affgrøden befatter: oprigtigen betalle, och derfor inden med den vanlige affgaaen?? grundleien for jdsige aar i alle maader effter lougen forholde,
Huad odelssretten er anngaaende som Augustinis Annderssen denne sag v-vedkommende j sit jndleg lader sig med forliude at haffue till Vang: som vederpartt i sit jndleg formeener forlengst ved louglig adferd burde verrit paatalt: da dersom citanten seer sig derudinden præjudicerit verre bør hand det serligen lougs gemess at paatalle,
Jlige maader om Nils Heggenn: effter hans vdj sit jndleg forfattede paastand: med føie kand haffue nogit vdinden bemelte pladsis besidelsse ?? (hull i protokollen) och derpaa staaende huusse med vidre hoss citanten at prætendere, da naar dette louligen effter rettens naade scheer saa gaass derom som lougen medholdig er, och effterdj ey nogitt vdinden den paastaaende omkostning aff citanten vdj rette er lagt, remiteris dett till jt nyt steffnemaall Datum vt supra.

Tingmøte Røyken, 03-12-1680 Lier Røyken Hurum 1680:

Anno 1680 denn - 3 Decembris er retten administrerit paa den anornede tingstue Hegenn i Røgenn offueruerrendiss Kongelig Mayestets bøidelennssmannd welfornomstige Erlannd Mogenssen Aaraas med effterschreffne laugrett, Hans Hygen Trugelss Myrre Hanns Aassager, Jens Torssrud, Rassmus Breholt och Knud Offnerud.

Sak nr. 54 i tingboka Lier Røyken Hurum 1680:

Nils Hegenn bleff forligt med Augustinis Anderssen om den plads Broen paa Vangs eye som dj haffuer omtuisted paa dene maade at Nils Hegenn schall haffue aff grøden hand i aar der haffuer aavirchit och Augustinis Anderssen hereffter for dend seduanlig aarlig affgifft schall vbehinderlig maa beboe och bruge v-anchit och v-paatalt aff Nils Heggenn och hans arffuinger i alle maader dessligeste er for affschedigit at Nils Hegem (Heggenn) schall betalle ald det till rettens betienter schall vdgiffuis som er til sorrenschriffueren for sin vmage vdj derris haffte tuistighed - 2 rdr: der hoss for en gienpart angaaende denne forlig - j (1) rdr: til papir 12 s: som Augustinis till sin effterrettning schall haffue end och til lensmanden for sin vmage - í (12) dr: och til dj 6 mend a - 12 s: er 3 mark huilchit dj loffuit hueranndre vbrodelj (vbrødeli) at holde, Huorpaa dj med huerandre tryg henderbaan festede. 		Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
 
8998 Gabriel nevnes også i en sak fra Tingmøte på Røyken den 17.september 1686 (sak nr. 35 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686) og den 15.oktober 1686 (Sak nr. 48 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686) der han på sin svigerfar Augustinus Andersen Syltinglis vegne, saksøker Sivert Hansen Heggum for en odelspart i Godøy (Godøen).

Her får vi vite Augustinus fars navn samt farens søsken og noen av deres ektefeller og barn. Det refereres også til følgende dokument i DN, datert 8 juni 1560, i lenken ovenfor (sak 48). Se også DN, datert 29 juni 1555.

Tingmøte Røyken, 17-09-1686 Lier Røyken Hurum 1686:

Anno 1686. dend - 17 Septembris er rettenn betient paa Huussebye tingstue udj Røgen sogen offuerverendiss Kongelig Mayestets bøidelensmand, Erland Aaraas och er laugrettid disse Annders Olstad, Olle Pederssen Clemmidsrud, Reer Hoff Steener Liffuerud, Christen Faallestad och Haagen Graff.

Sak nr. 35 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686:

Erlig och velfornomstige mand Gabril Adambssen paa Villingstad her ibidem j rette lagde paa sin werfader Augustinus Anderssen Syltinglis vegne en rigens steffning offuer Siffuer Asslessen paa Heggen j Røgen sogen sag giffuendiss hannem for hand nogen tid forhen schall haffue sig tilhadtt dend syndre part j Groøen ligende ved Aaraas udj bemelte Røgen sogen aff hans yngste faderbroder Guldbrand Rolffssen och faster Gyrrj Rolffsdaaters mand Joen Grette for en hel ringe penge,

hans fader Anders Rolffssen och andere tuende farbrødere Gunder och Haluor Rolffssøner jtem faster Johanne Rolffssdaater gandsche v?? aff vidende eller lougbøden som lougen tilholder end och steffnis bemelte Siffuer Heggen at fremvisse huor effter hand sig forschreffne gods tilholder och huad penge hand derpaa schal haffue vdlagt, Jtem steffnis och proff at paahørre och tilsuarre, alt det hannem for retten bliffuer tilspurt med vidre aff Agershuus dend - 13 Junj anno 1686.

Thil dette steffnemaall at suarre møtte paa Siffuer Heggens veigne hans søn Joen Siffuerssen Rødby paa Hurum, Gunder Rolffssens daater Sidsel Aschestad, j Røgen ellers sagde at verre trende sødschinde, effter salige Gunder Gyrj Rolffsdaaters børn Joen Grette och Haluor Biørnestad, Effuen?? Dagsletz quinde Ragnil Joensdatter Hans Morberg for sin quinde Karen Jonsdaater, alle sødschinde Johanne Rolffsdaaters arffuinger sønen Peder Haralssen och beretid at haffue en søster naffnlig Rønne Haraldsdaater som iche schall verre steffndt, boende paa Graffdall, Guldbrand Rolffssens børn, Christen Guldbrandssen och Peder Rolffssen boende j Røgen och Helge Nerssnis paa sin hustru Rønne Guldbrandsdaaterss vegne,

Hernest bleff dj jndsteffntte prouff fremkaldet da først fremkomb Halle Faalestad och effter afflagde eed proffuid, at Rolff Olstad haffde dend syndre part i Groøen och holt sig tid at det war hans, saalenge hand kand mindis och brugte Joen Grette som haffde Rolff Olstads daater same part aff bemelte øe, viste ej vidre at proffue,

2. Olle Houg som sigis at verre tiltalt aff Christen Clemidsrud och erindre j dag at møde, møtte iche effter steffnemaalit mens bemelte Christen Clemidsrud som nu bor paa Olstad sagde at hand berettid for hannem at hand viste iche stort aff at proffue och derforre iche kunde møde, Bøidelensmanden Erland Aaraas paastod for forschreffne Olle Hougs vdebliffuelsse Hans Kongelig Mayestets sigt,

3. Michel paa Biørnestad eier her i Røgen frembkomb och effter afflagde bogereed proffuid, at hand mindis at hand saa tømmer lige paa Groøn synden paa hende, for 28 aar siden, och sagde at Joen Grette aatte same tømer huilchen Joen Grette ved døden schall verre affgangen

4. Olle Christopherssen Breholt her ibidem effter afflagde bogereed prouffuid at for vngeferd 30 aar siden och merre da gich Joen Grette som død er omkring Frødtved som dette proff er fød, och sagde da hans fader som bode paa Frøtued nu gaar Joen vd paa øen som hand siger var Groøen at hugge, och ved same tid rode hand fra Sand da saa hand at der laa tømmer paa Groøen neder ved stranden paa sød vestre side, och sagde at hans fader som var i baaden med saa vel som dj andre som hand nu iche kand erindre at det var salige Joen Grettis tømer,

5. Effter hiemsteffning fremkomb Nilss Børgessen Heggen och effter afflagde eed proffuid, at hand er vitterlig for vngeferd 30. aar och meerre da hug Joen Grette paa dend syndre part paa Groøn last, och ved iche andet end det var hand øe, merre viste iche her om, Gabriel Adambssen j rette lagde Amund och Jens Erichssens tilsuar aff dend 12 Septembris 1686.

Endnu jndlagt Thomas Gunderssens jndsigende aff Stomperud dend - 12 Septembris 1686.

Vidre jndgaff Gabriell sin verfaders forerningsschrifft til hannem vdgiffuen vdinden sin anpart udj Groøn aff dato Syltinglj dend - 12 Julj 1686.

Siffuer Heggens søn Jon Siffuerssen suarid paa sin faders veigne at hand formeener hand iche er schyldig at suarre till denne søgning her paa denne sted, mens at bør henhørre til dend sted jordene liger som lougen siger j rette tid, da vil hand møde och visse derris adkomst breffue udj rette, och paastod en billig kost och tering, Gabril Adambssen formener effterdj Siffuer Heggen iche frembvisser udj retten nogle breffuer som kand befrie hannem at hand eier det gods och hand bør att erstatte en billig kost och tering och godsid maa kiendis til sine rette arffuinger, och udj omkostning tretten rdr: paastod huorpaa hand domb var begierendiss

Denne sag optagis til førstkomende - 15. Octobris til huilchen tiid partterne her paa steden haffuer jgienn vdj rette at møde med huis dj erachter sig til paastand da best tienne kand, saa schall nest Guds hielp paafølge huad loug och ret medførrer Datum vt supra,

Tingmøte Røyken, 15-10 -1686 Lier Røyken Hurum 1686:

Anno 1686 dennd 15 Octobris er rettenn betient paa Hussebye anornede tingstue vdj Røgen sogen offuer verrendiss Kongelig Mayestets bøidelennssmannd Erland Mogenssen Aaraass och er lougrettid disse; Anders Olstad, Haagen Graff, Reer Hoff, Christen Faalestad, Steenner Liffuerud och Olle Pederssen Clemidsrud.

Sak nr. 48 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686:

Effter opsettelsse fra nestleden dend 17 Septembris til j dag; Er stediget vdj rette paa citanten Augustinus Anderssen Syltinges veigne hans fuldmegtig erlig och velforstandige mand Gabriel Villingstad her ibidem och begierid at jt aff hans jndsteffntte proff Olle Høuig som forgangen ting ej møtte, nu motte tilstedis sin sandhedz udj denne sag at frasige huilchen Olle Høuig effter jndsteffing bleff paa raabt, som och lod sig j rette finde och effter afflagde eed, prouffuid at før end dend suensche krig anno 1644.

begyntiss mindis hand at Joen Joenssen som fordomb bode paa Grette och ved døden er affgangen hug paa Groøen och haffde lofft aff Olstad folch, Rolff Olstad, och sagde at hannem bleff dend syndre part aff Groøen tilbøden til kiøbss dag kand iche erinder entten det var aff aff Halvor Rolffssen eller Guldbrand Rolffssen kand hand iche erindre; Her jmod och til sagen at suarre møtte contraparten Siffuer Hanssen Heggene søn och fuldmegtig Joen Sifferssen och j retten jndgaff jt beuilgnings breff aff Hans Pederssen Aaraas til Rolff Annderssen paa Olstad vdgiffuid vnder bekrefftelsse aff tuende lourettiss mend udj Røgen sogen Christopher Trulssen och Knud Joenssen, at bemelte Rolff Olstad och Hans Pederssen Aaraas aff sit odelss gods settiss och beuilgis at maa sette til sin suoger, Joen Joenssen jjí (2 12) lisspund salt som Rolff Olstad er aff Hans Pederssen Aaraas er forundt j synndre part j Groøen med vidre aff det aarstal anno 1624

Fremdeliss j retten jndgaff Joen Siffrssen jt pirgamendtz breff angaaende huis odelss gods som til arff er falden effterschreffne Knud Sigurdssen och hans søster Botille Suiguirss daater effter begges derris fader och moder huor udj meldis at Knud Sigurssen effter sin fader Sigur Thorchilssen och hans moder Anne Anderss daater halff andet schippund rentte j forschreffne østre Aaraas med groliden och jt halff schipunds rente j vester Aaraas och í (12) schipund rentte j Hofftued j Røgen, och 8te ørriss bol j nørdre Setres paa Hurrum och alle de fosser som liger j forschreffne setter elffuen fra strand och til ferschvand, och femb ørriss bol j syndste?? Setre paa forschreffne Hurrum och udj setterbold markken 4 ørrissbol med vidre etc:,

derjmod lutnis Botell Sigurss daater paa sin anpart effter hendis forschreffne fader och moder først sexten ørrisbol i Schee och jt í (12) pund rente j forschreffne Hofftved, i Røgen, och tre ørids bol i synderste Settre paa Hurrum och tredie huer foss j forschreffne Settre elff, med sin broder och jt øridsbol i setterbolmarkken som liger jmellum Gryde bechen och sclenge Rødsbech, och liger forschreffne Syndre Settere och setterbol markken til forschreffne østr: Aaraas, alt siden Konnig Magnusses tid, saa vell kongens anpart til gode som bodens anpart, med vidre aff dato hellig korssdag om høsten anno 1601;

Endnu fremlagde Joen Sifferssen jt pergamends breff som om odelss arff jmellum Peder Knudssen och Botille sin fader søster huor udj meldis at Bottille haffuer tilstaad for dannemend at bemelte hendes broder søn Peder Knudsen fich paa sin part østre Aaraas och gro?? liden for halffandet schipund som hannem vel ad milldis?? baade med luttenum och lundumb?? som der tilligid och ligit haffuer fra fornøer och nye och fich hand sexsten ørissbol i Settere baade j synder och nørdre, lutende ligende paa Hurrum med schoug och marche vtom gaards och jnnom etc: daterit loffuerdagen nedst for St: Botolssdagen anno 1560;

Ydermerre jngaff Joen Siffersen jt kiøbebreff paa 2 12 lisspund = solt jordegods udj syndre Groøen som Jonn Jonssen fordum boende paa Grette her i Røgen och hans hustruis broder Guldbrand Rolffssen paa Clemidsrud til Siffuer Hansen Heggen her ibidem med vidre aff dato Heggen tingstue dend 22 Novembris 1658;

For det siste fremlagde Joen Siffersen sit vndreschreffne jndleg udj faderens naffn eedsat aff Heggen dend 15 Octobris 1686 Citanten Augustinis Anderssens fuldmegtig och suoger Gabril Villingstad sagde at effter hans loulige prouff som nu er ført och forhørt beuissis at syndre partten Groøen følger til odel de gamle Olstads folch som hans verfaders fader nu salige Anders Rolffssen var aff de folch elstebroder, der for stadig paa staas hans vedepartter och modsigerre bør beuisse derris loulig adkombst om de med neste bemelte Groøendens partis arffuinger saa som elstebroder salige Anders Rolffssens villie, eller neste arffuinger haffuer hafft det til odel eller beugelige pandt, huis iche formeener hand panttid til rette Olstads folch at verre henfalden foruden nogen pengis erleggelsse och endda erstatte jmidlertid, dend vloulig schoughugst effter dommer och dannemends kiendelsse, naar der om paa aastedet bliffuer effterstet??, serdeliss effter gamelt bør pant at schadissløss aff komme heri, sampt paa denne paa førtte trette at giffue hannem en billig kost och tering som udj lideligst beregnis til 14 dr: foruden sorrenschriffuerens domb, her paa vil hand for vortte aff dommer och dannemend en erfnørlig?? domb;

Joen Sifferssen paastod och formeener at Gabril for sin verfader, med nogen schrifftlig bogstaffuer bør at beuisse sin søgning och iche med nogen løss talle;

Vidre aff partterne bleff ej vdj rette lagt eller forregiffuid, vden allene aff Haluor Joenssen Biørnestad salige Joen Jonssen Grettis søn som forre gaff och formente at hans salige fader ej haffuer solt merre gods til Siffuer Hegen end hand vel hinde kunde och dersom nogen aff hans sødschinde haffde der ved verrit fornermit da haffde dj: som alle da j liffue schall haffue verrit: vel selff effter lougen j rette tiide der paa omagit;

Hans Morberg, och Effuen Dagslet som haffuer bemelte Haluor Børnestads søster refererede sig til bemelte Haluor Biørnestads suar, det samme giorde salige Guldbrand Rolffssen tuende søner Christen Guldbrandssen och Peder Guldbrandsen saa vel som derris søsters mand Helge Tolluffssen Nersnis;

Da effter denne søgning och giensigelssis med førrende beschaffenhed, er der vdinden paa følgende for ret vorden; Affsagt; J huorvel det kiøbebreff som Guldbrand Rolffssen och hans syster Gyrrj Rolffss daaters mand Joen Jonssen Grette til j rette steffntte Siffuer Hanssen Heggen dend 22 Novembris 1658 haffuer vdgiffuid paa 2 12 lisspund salt jordegods udj syndre Groøen, ligende her j Røgen sogen medførrer at samme 2 12 lisspund jordegods schulle verre bemelte selgeriss odel, saa findiss det alliguell aff j rette bragte arffue forening vdinden bemelte Groøen med merre faste och odelss godz aff rettens midell paa pergament schreffuen de dato øster Aaraas hellig korss dag om høsten anno 1601 at Groliden med dend eiendomb haffuer verrit beregnidt som da och tilforn aff Arilds tiid til østre Aaraas vnder en landschyld haffuer henhørt och der forre iche kand verre vtrolig at forschreffne \omtuistende part udj Groøen joe effter det fremførtte document som udj aar 1624 findis beschreffuen ved pant aff Hans Pederssen Aaraas der fra jmod lougen er vorden siparerit, och saalediss bleffuen forschreffne Rolff Olstad och hans børn forschreffne Jonn Jonnssens hustru Gyrj Rolffsdaater och Guldbrand Rolffssen berettigid, huor vdinden citanten Augustinis Anderssen ej beuisser at hand entten ved arff, odell, eller j andre maader kand verre lodtagen, som hannem til dette laugmaall kunde beuege; Och derforre hermed for ret erachter, jche allene Siffuer Hanssen Heggen for hans tiltalle at befrie;

Medens end och at paalegge Augustinis Annderssen Syltinglj for vnødig steffnemaal at giffue til hans motpart Siffuer Hanssen udj omkosting 2 rdr: som hand jnden í (12) maanids vdgang haffuer at vdrede eller siden der forre at lide namb och vordering j hans boe och gods alt efftersom kiøbebolchens 3 capitel vdførligen determinerer; Datum vt supra;

Diplomatarium Norvegicum Bind 13, brevnr. 714, datert 8 Juni 1560, Aaros (Röken). b.XIII s.806 Sammendrag:

Tre Lagrettemænd i Röken kundgjöre, at Per Knutssön paa Aaros paa Tilspörgsel fik Forklaring af sin Faster Bothild, om hvorledes Gaardene Aaros og Groliden, Skid og Hofthvet, alle i Röken, samt Setre i Hudrum skiftedes mellem hende og hans Fader.

Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Universitetets Dipl. Saml. 1846). Alle 3 Segl vedhænge. (Jfr. Dipl. Norv. II No. 737, III No. 180, V No. 654, 677 og 691).

Nummer: 714.

Dato: 8 Juni 1560. Sted: Aaros (Röken).

Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Thette bekendis wij effter schreffne suorne logrettis mend ij Røgen sogen med thette wortt obne Breff som er Tord Halwordson: Torckelle Erlandson oc Knud Hellieson kunnigt gerande at vij vore paa Østre Aarosz ij forne Røgensogen anden loffuerdagh nest fore S : Botols dag Anno 1560 oc hørdom vij oc sogom at Per Knudsson at spurde Botille sin fadersøster om rette bytis breff
emellom hende, oc hans fader, da suarede forne Botille oc sagde, at hun haffde Bytis breff gott nogh thennom emellom, oc war hende ij fra kommet medh wuete,
Da atspurde forne Per Knudson forne Botille, hwor møgett goss hun fick paa sin søster partt: da suarede
forne Botille oc sagde, Dett kand jegh well sige her for dande mend, som jeg kand well beuise : Jtem først fick ieg xvj linspundtt ij Skiæ som liigger ij Røgensogen, Oc fick hand der emod Østre Aarosz oc helie Gro liiden for halfft andet skippundtt som hannom well at nøgde bode med lutum oc lundom som der till ligger oc leget haffuer fra forno oc nye, oc fick hand xvj ørisz bord ij Sætre baade ij søndre oc nørdre luttanne liggendis paa Hudrum med
skouffuer oc morck vttan gaardz oc jnnann med luttum (oc) lunnyndum som der till ligger och leget haffuer fra forno oc nye, Oc der emod fick ieg vij ørissz bord y Hofftued ligendis y forne Røgensogen, oc ett halfft pundtt ij Westre Aarossz som wore forældre vdsætte, stod dennom till løszne, oc den beholle som først løssæ kunde Att
saa ij sandhed er trøcker wy forne mendtt worisz jndzigle her.

b.XIII s.807 neden fore dette Breff som giortt war Aar oc dagh som fore siiger etc:

Tillegg: Bagpaa: arue breff - Lest paa Aggershus for retthe 2 Sögne epther Midtfaste anno 1595. - Aar 99 den 4 Octobris er lest paa den söndre side ved Sætthre
ælffuen ved stranden paa Hudrum. - Lest och werrit j Rette paa Huuszebye tingstue udj Rögen den 15. October 1686. Mathias Pederszen No. 7. - No. 1. 1)

1) Diplomatarium Norvegicum, Bind 13, brevnr. 714, datert 8 Juni 1560, Aaros (Röken).

Diplomatarium Norvegicum Bind 21, brevnr. 1021, datert 29 Juni 1555, Røyken. b.XXI s.780 Sammendrag:

6 svorne lagrettemenn i Røyken sokn vitner at Eivind Torgeirsson med sin hustrus samtykke gav og avhendet Per Knutsson 1 punds rente i Østre Åros og halve Groøya for 15 lispunds skyld i Dagslett i Myrekvarv i Røyken sokn, odel for odel, og så mange penger som de ble forlikt om, og at Per hadde gitt full betaling.

Kilde:
Original på pergament i Riksarkivet. Huller til 6 seglremmer. Segl nr. 5bevart.

Nummer: 1021.

Dato: 29. juni 1555. Sted: Røyken.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Ollum Mannum thennom Som thette breff Seer helder Høre bekendis wi effter skreffne mend Suend suennongszøn, Thord haluordszøn, knud Erlandsøn Amund stenorzøn Gottormm kolbiørnsøn Jon Simonsøn sorne lagrettis mend j Røgen sogen kungiørindis for alle med thette Vortt obne breff att Wi Vorom Vdi Røgen prestegord paa sti. peders Dag Anno dnj. 1555 Hørdum oc Saagom wi att the Helde
handom Sammen aff ene halffue Euind Torgerszøn en aff andre halffue per knudsøn med slig skeelordhe gaff tha samme stund Euend Torgerszøn per knudszøn itt pundts renthe j østre aaros oc halff groøenn for xv linspundts skyld j Dagslett liggendis j Røgenn sogenn j myrehuarff oc saa Mange penning ther tiill som thennom bode Vell att nøgdis oc Var Vell forligt om oc huer fick siitt frelst
odell saa att huer aff thennom gaff odell for odell oc tackiide huer anden gott paa beggi sider, Saae Wi Ja och handerband oc Venliige forligningh oc haffuer forne pether Vdgiffuit bode første oc siste penning oc saa møgiitt som i kop theriis komm, hørdum wi oc samme stund att forne Euind Torgersøn med sin høstruis Raad oc samtycke oc sin egen fri Vilge affhende fra seg oc sine arffuinge oc Vnder per knudsøn oc hans arffuinge tiill euindelig eige, Att Saa j sandhed er som forskreffuit stander Vinder Vi forschreffne Mend med Voriis indzigle Som giortt Var aar oc dag som fore siigher etc. etc.


Tillegg:
Bakpå, med forskjellige hender fra 16. h.å.: 1) breff om ett pundts renthe j østre aaros oc halff groøen - 2) per knudsøn 3) Breff om østre Aaros. 1)

1) Diplomatarium Norvegicum, Bind 21, brevnr. 1021, datert 29 Juni 1555, Røyken. 		Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
 
8999 Gabriel og kona Anne Augustinusdatter nevnes i en sak der Lars Jonsen Vear og Hans Ammerud hadde sloss i et selskap hos Gabriels foreldre.

Lars Vear ble stevnet for å ha røsket skjegget av Hans Ammerud.

Ved tingmøte på Røyken den 30.mars 1683 (sak nr. 17 i tingboka Lier Røyken Hurum 1683) og ved tingmøte på Røyken den 13.juni 1683 (sak nr. 31 i tingboka Lier Røyken Hurum 1683).

Tingmøte Røyken, 22-09-1686 Lier Røyken Hurum 1686:

Anno 1686. dennd - 22 Septembris er retten, betient paa Huussebye udj Røgen sogen ofueruerendiss Kongelig Mayestets bøidelensmand Erland Mogenssenn Aaraas och er laugrettid disse, Olle Breholt, Siffuer Grinj, Hans Aasager, Effuen Dagslet, Steenner Liffuerud och Thorre Bolstad,

Sak nr. 39 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686:

Erlig och velforstandige mand Erland Mogenssen Aaraas bøidelensmand effter forregaaende varsell aff bøidelensmanden: søger Laurids Braasset tillige med Hans Gullichssen paa Vestre Heggen for sladsmaall udj klocherstuen her ibidem for nogen tiid siden med huerandre begaaed, och klagid Hans Gullichssen at Laurids Braasedt beed hannem udj sin egene finger som hand nu for retten fremuiste och befunden paa dend lange finger tuende smaa arre, offuen neglen,
ellers sagde Hans Gullichsens quinde at hun kom jnd j klocherstuen och befandt sin mand at verre druchen och blodig j ansichtid och hans lue, var synder reffuen som hun befandt dend tid hun hiem komb, och jmidlertid hun var der jnde saa hun at Larss vddrog sin kniff, och raabte see hand drager kniffuen,
Dermed tog Suend Vear hannem och holt hannem om armene da schulle Lars Braaset sagt vard dig jeg scher dig, och holt Suend Vear hannem jndtill at hun fich sin mand fra boridet, och sagde hun at Larss komb effter dennem
Da schulle hun haffue raabt tag jmod hannem see hand komer effter med kniffuen och schulle klocherens quinde der til suaridt at hun haffde iche behoff at verre red, tj at der var saa mange som stod vel jmod, och sagde hun at Michel Adambsen och Suend Katteraas stod jmod hannem Om dette clamerj at prouffue møtte først: j Laurids Braasetz tilstedeverrelsse: Peder Gunderud och effter afflagde eed prouffuid at hand for nogen tid siden var i klocherstuen och da saa hand at Laurids Brasedt och Hans Gullichssen var udj clamerj tilhaabe paa gulffuid och da dj komb op igien da saa hand at dj begge var blodig i ansigterne,

2. Michel Adambssen effter afflagde eed prouffuid at hand komb fra prestegaarden och jnd i klocherstuen och saa at Larss Braaset sad der inde j benchen och Hans Gullichssen fremmen for, och Hanns Gullichssens quinde stod hoss hannem och bad at hand ville følge hende hiemb och kiørre korn jnd, Da tog Hans Gullichsen och Larss Braset paa huer andre, mens huem aff dennem først tog fat paa dend anden ved hand iche, Saa tog Suend Vear (tog) Laurids Braset, och Hans Gullichsens quinde fich sin mand fremb paa gulffuid, saa holt Suend Wear Laurids Braaset och saae hand at Laurids Braset haffde en kniff i sin haand och sagde til Suend slep mig eller jeg schall schiere dig, och j det samme løgte armen i werit och schar med bagen aff kniffuen paa haatten, saa slippede Suend hannem Saa stod dette prouff for boerenden och Laurids komb til hannem ved benchen och sette sig jgien, Vidre viste iche at prouffue,

3. Olle Effuenssen Kiechstad effter afflagde eed prouffuid at hand komb der jnd i klocherstuen fastendis, da hørde hand at Laurids Braset och Hans Gullichchsen ved ord komb i clamerie tilsammen och j det same komb dj tilsammen paa gulffuid, och dermed saa schilte hand dennem ad, och laa en kniff paa borid huem dend tilhørde ved hand iche, dend tog Laurids Braset och sagde til Hans Hygen jeg schal schierre dig, och ventte bachen til och schar Hans Hygen paa huen Vidre ved hand iche,

4. Suend Joenssen Vear effter giorde eed tilstod, at hand var i klocherstuen berørtte tid, och hørde at Laurids Braaset begynntte at larme med huerandre, och sagde at der laa en kniff paa borid som Laurids Braaset nogid tilforn gaff hannem och tog Laurids Braset samme kniff aff borid och suingit omkring med dend och j det same tog dette proff fat paa Laurids Braaset, da sagde Laurids lad bliffue mig eller schier jeg, och falt der nogle ord jmellum Laurids Braset och Hans Hyggen som hand iche erinder huad det var for ord, och j det samme kransit Laurids Braaset ad Hans Hyggen och da gich Hans paa gulffuid, och Laurids Braaset effter fram paa gulffuid, och der var dj i haab,

5. Jngborig Olssdaater klocheren Hans Sørrenssens quinde effter giorde eed proffuid at hun var ude paa marchen och saa iche at bemelte tuende mend haffde nogen clamerj tilsammen, Men da hun jnd komb hørde hun at Hans Gullichsens quinde sagde Gud berre mig hand kommer effter min mand och vil schirre hannem, Huor til dette prouff schall haffue suaridt nej, nej mend, hand kommer jndtid til hannem Vidre viste iche derom at prouffue Bøidelennsmanden beraabte sig paa flerre prouff naffnlig Suend Hanssen Katteraas som er søldat och paa Kongelig Mayestets arbeide ved Kongsberg Sagen effter begier och diss beschaffenhed opsettis till neste sageting saa gaas her udinden det som loug och ret tilsiger Datum vt supra.

Tingmøte Røyken, 09-11-1686 Lier Røyken Hurum 1686:

Anno 1686 dennd 9 Novembris er rettenn betient paa Huussebye anornede tingstue vdj Røgen offuerverendiss Kongelig Mayestets fougit, erlig och velfornemme mand Monseigneur Jens Nilssen, och bøidelenssmanden Erland Aaras, och er laugrettid disse Hans Husseby, Anders Slemestad, Hannss Morberg, Helge Nerssnnis, Haagen Rud och Torre Rud.

Sak nr. 52 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686:

Effter opssetelsse fra dennd 22 Septembris sistleden til j dag eschid fogden dend sag med Laurids Brasset och salige affgangen Hans Gullichssen angaaende derris til sammen haffte clamerj udj rette, och effter seniste paaschud aff lensmanden lod sig til ydermerre vidne udj sagen i rette finde Suend Hanssen som effter afflagde eed proffuid at hand komb fra prestegaarden och j klocher stuen har Laurids Brasset och Hans Gulliichssen var jnde och saa hand at Laurids Brasset haffde en kniff i haanden och at Suend verr holt udj Laurids Brassit och da sagde Laurids til Suend slip mig schal schierre dig och med det samme schar Larss med bagen aff kniffuen paa Suends hat vidre hørde eller saa hand iche til nogid clamerj Laurids Brasset møte och sagde at Hans Gullichsen var hannem och hans søn schyldig, och da dj var i klocherstuen spurde Larss om Hans ville betalle hannem, da schulle Hans Gullichssen sagt hand det iche ville giørre, da tog Larss en liden potte i verit och sagde det var seellebod at slaae til dig, och da schulle Hans Gullichsen tagid om armen paa Larss och førde hannem paa gulffuid och laae offuen paa hannem och sagde at hans arm bleff forderffuit, och det hand var blodig sagde Larss, Hans slog sig selff uden for dørren huor hand j blant nogle stenne schulle haffue faldet om kuld, Kongelig Mayestets fougid effter proff och vidne satte i rette och formeener Laurids Brasset bør bøde til Hans Kongelig Mayestets effter m: b: 13 och 19 capiteler, huor paa hand eschid domb, Er affsagt, Laurids Braasset som sig effter proffuens tilstand haffuer jndlat vdj clammerj med salige affgangen Hans Gullichssen bør for samme slaugsmaal och jordschuff at bøde til Kongelig Mayestets i (12) mark och 2 ørres sølff och for dend blotte kniff hand udj samme clammerj haffuer til sig tagid at bruge end dog hand jngen schade dermed haffuer giort at vdrede jligemaade 3 ørre sølff och for søgningens omkostning till vedkommende at erlege 2 rdr: som hand jngen i (12) maanids vdgang haffuer at affbetalle eller siden lide namb effter lougen och som Hans Gullichssen ved døden er affgangen saa er jndtid vidre paa hans side effter dette laugmaal der vel at giørre, Datum vt supra,

Ved tingmøte i Røyken den 19.oktober 1683 Erlig och velbaarne mand Mathias Rad (Rode?) Kongelig Mayestets obersteleutenant ved sin fuelmiegtj erlig och velfornomstige mand Erland Mogensen Aaraas j retten jndgaff en rigens steffning offuer endell debitere i Røgen sogen nemlig, Gabriell Villingstad ved hans egen misssuie aff dato 31 Martj anno 80. vedgaaed att verre schyldig effter hans salige quindis tilstand - 10 rdr: som hand loffuer forderligst at betalle Herr oberstleutenant men hand udj sin salige formands bog befindis at er schyldig - 12 rdr: j (1) mark huorved Herr oberstleutenant sig forholder, (sak. nr 50, 1683). 		Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
 
9000 Gabriel stevnet den tidligere fogden Jens Olsen Hesselberg ved tingmøte i Røyken den 26.september 1687 (sak nr. 45 i tingboka Lier Røyken Hurum 1687) for penger han var skyldig Gabriel.

Tingmøte Røyken, 26-09-1687 Lier Røyken Hurum 1687:

Anno 1687. dennd - 26 Septembris er rettenn betiendt paa Huussebye anornede tingstue udj Røgen sogen ofueruerendiss Kongelig Mayestets fougit ibidem erlig, acht och velfornemme mand Monseigneur Jens Nilsen och bøidelennssmannden Erlannd Mogenssen Aaraas och er laugrettid disse, Effuen Karlssrud Peder Mortenssruud, Haagen Grauff, Peder Gunderud, Olle Pedersen Clemnidsrud, och Christen Faallestad,

Sak nr. 45 i tingboka Lier Røyken Hurum 1687:

Erlig och velfornomstige mannd Gabriell Villingstad i Røgen j retten jnndgaff en hiemsteffning sedell offuer førige fogden j Røgen Jens Olssen anngaaende - 5 dr: 2 £mark£ 2 s: och 4 tønder are: Jens Olssen effter laugmandens dennem jmellum giorde forlig schall schyldig werre, aff dend - 21 Junj 1687.

Endnu fremlagde laugmanndens dennem jmellum oprettede forlig vdsted Christiania laugting dend anden søgne effter midfaste 1680.

Vidre lagde Gabrill sin schattebog udj rette huor udj findis at hannem resterer paa dj penge Jenss Olsen hannem vdloffuid haffuer - 5 dr: 2 £mark£ 2 s: vnder Jens Olsens haand aff Røgen ting dend 8 Decembris 1681.

Jndsteffnte Monseigneur Jenss Olssen møtte och j rette lagde sorenschriffuer Mathias Pederssens domb huor udj dj penge som laugmandens forlig omtaller findis jndtagen, vdsted Husseby tingstue dend - 12 Novembris 79.

Monseigneur Jens Olssen tilstod at resterre till Gabriell Adambssen dj fordrende - 5 dr: 2 mark 2 s: och haffre - 4 tønder Er affsagt, Jndsteffnte førige fogid udj Hurrum och Røgen Monseigneur Jens Olsen bør dj fordrende - 5 dr: 2 £mark£ 2 s: och 4 tønder ar: in natura eller for huer tønde 3 mark huilchid citanten helst vill vedtage, jnden í (12) maanids vdgang effter denne dombs loulig forkyndelsse til citanten Gabrill Adambssen at betalle eller siden med j (1) dr: udj omkostning, at haffue derforre jnduissning j hans gods och midler alt efftersom kiøbebalchens 3 capitel determinerer datum vt supra, Jens Olsen førlige fougit bleff forligt med Gabriell Adambssen om en koe som Jens Olsen hoss Gabriell schulle tilkomme, at Jens Olsen schall quiteris derforre dj 4 tønder are: som Jens Olsen er tildømbt i dag till Gabriell at betalle, och at Jens Olsen schall giffue Gabriell for j (1) gasse hans hund for hannem bit haffuer - j (1) mark 8 s:

Ved tingmøte på Røyken 22.desember 1687 (Sak nr. 83, 1687):

Erlig velachtbar och velfornemme mand Seigneur Jens Nilssen Kongelig Mayestets fougid andgaff restands paa Kongelig Mayestets resterende schatter udj Røgen for 87 nemlig, ...Gabriel Villingstad landschyld och tage - 3 dr: 3 mark19 s: vedgich,. 		Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
 

      «Prev «1 ... 176 177 178 179 180 181 182 183 184 ... 333» Next»

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.