Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 9,001 to 9,050 of 17,426

#	Notes	Linked to
9001	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Gift i Hoff hovedkirke, festen deretter på Hallingstad på Østre Toten. Viet av Oslo-bispen Jens Nielssøn. Til festlighetene møtte en stor gruppe gjester fra de fleste sosiale lag: adel, prester, prestefruer, byborgere, en rekke kvinner fra det borgelige og geistlige sjikt og bønder og bondekvinner. Eksempel: ...Moises Stub och hans quinde Ellin Mogensdaatter, Karin her Karls, Anthonius och hans quinde Ingerj Mogensdaatter, Morten Seyersen, Dyre Mogenssen och hans quinde Metthe, Seuald Mogenssen aff Oslo... Fra Joh. Garder RÆL. I 296: Et par av hans barn kom til Nes … Oluf Thommesen var bruker på Østre eller øvre Holter + før 1660, da fogden stevner hans enke Johanne Pedersdtr. for odelsskat, og det blir oplyst at det er barnas odel. Barnas formynder skal være hr Niels, spr Toten (Olufs bror) og her Mads på Biri … mulig g.m. før 1660 med en dtr av hr Thomas Laugesøn. Jens Thomasen … mulig begynt som prest, senere prokurator i Nes 1652-1670. G.m. en søster til hr Laurits Olufsøn i Grue. Fra Joh. Garder RÆL. I 296: Antyder at hans sønn kan være Jens Thommesen som 1652-ca.1670 optrer i Nes – som prokurator – født 1622 (iflg alder ved folketell 1664). Denne måtte dog være av et senere ekte da hr Thomas Laugesen ble gift 1594 med Mrte Olufsdtr. Sønn: Anders Thomesen, pr. i Danmark (Ehrencron-Müller VIII 197f) Sønn: Niels Thomesen, spr. Toten (Ehrencron-Müller VIII 201) Sønn: Sevald Thomesen, spr. Ramnes (Ehrencron-Müller VIII 202).	Family: Thomas (Tommes) Laugesen, "Holter" / Marthe (Margrethe) Olsdatter, "Holter" (F3168)
9002	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Herr Carl Nielssøn Koch, kapellan, betalte: - krigshjelp i 1683, - folkeskatt i 1683 for 2 tjenestepiker, - kopp- og kvegskatt i 1683 i 3.klasse for seg selv og sin hustru, 3 barn, 1 skoleperson, 2 tjenestepiker, 1 ku, 1 svin, - i Vestre kvarter i 1684 for 1 tjenestepike, - kopp- og kvegskatt i 1684 i 3.klasse for seg selv og sin hustru, 1 tjenestepike, 1 hest.	Nielsen Koch, Carl (I6920)
9003	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Hustru Ingeborg på Nøttestad i Stange, nevnt 1508-1516.	Jonsdatter Nøttestad, Ingeborg (I20018)
9004	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: I 1635 eier Nils Dyresen en del i Stor-Ree på Stange og 3 lispund i Moe på Ringerike. Ved skjøte 26.mai 1647 selger Nils Dyresen på Stor-Ree, med samtykke fra sin hustru Kari Trondsdatter, sin eldste bror Rasmus Dyresen, sin svoger Asbjørn Persen på Gaustad og sin eldste sønn Dyre Nilsen, 1 skippund byggmalt i Imset i Løten til sin svoger Oluf Jensen, sokneprest i Nes, Hedmark, og hans hustru Marte Persdatter. Imset, som var selgernes rette arvelige odel, selges for 115 riksdaler. Den 28.januar 1648 utstedte Rasmus, Mons (Mogens) og Nils Dyresønner brev om at Asbjørn Persen skal følge 1 skippund i gården Store-Ree. Samme dag selger Mons Dyresen, borger og innbygger i Trondheim, 1 skippund og 2 huder i Søndre Gaustad i Romedal til Asbjørn Persen på Gaustad. Sistnevnte dokument er referert til på skiftet etter Asbjørn på Søndre Gausted 3.mars 1663, der det ble oppgitt at enken, Kari Dyresdatter, foruten 2 skippund og 2 huder i Søndre Gaustad, også følger 7 lispund i Store-Ree, hennes arvelige odel.	Dyresen Store Ree, Mogens "Gaustad" (I20143)
9005	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: I 1635 eier Nils Storre en del i Stor-Ree på Stange og 3 lispund i Moe på Ringerike. Ved skjøte 26.mai 1647 selger Nils Dyresen på Stor-Ree, med samtykke fra sin hustru Kari Trondsdatter, sin eldste bror Rasmus Dyresen, sin svoger Asbjørn Persen på Gaustad og sin eldste sønn Dyre Nilsen, 1 skippund byggmalt i Imset i Løten til sin svoger Oluf Jensen, sokneprest i Nes, Hedmark, og hans hustru Marte Persdatter. Imset, som var selgernes rette arvelige odel, selges for 115 riksdaler. Den 28.januar 1648 utstedte Rasmus, Mons (Mogens) og Nils Dyresønner brev om at Asbjørn Persen skal følge 1 skippund i gården Store-Ree. Samme dag selger Mons Dyresen, borger og innbygger i Trondheim, 1 skippund og 2 huder i Søndre Gaustad i Romedal til Asbjørn Persen på Gaustad. Sistnevnte dokument er referert til på skiftet etter Asbjørn på Søndre Gausted 3.mars 1663, der det ble oppgitt at enken, Kari Dyresdatter, foruten 2 skippund og 2 huder i Søndre Gaustad, også følger 7 lispund i Store-Ree, hennes arvelige odel.	Dyresen Store Ree, Nils "Storre" (I20144)
9006	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: I 1635 eier svogeren Nils Dyresen en del i Stor-Ree på Stange og 3 lispund i Moe på Ringerike. Ved skjøte 26.mai 1647 selger Nils Dyresen på Stor-Ree, med samtykke fra sin hustru Kari Trondsdatter, sin eldste bror Rasmus Dyresen, sin svoger Asbjørn Persen på Gaustad og sin eldste sønn Dyre Nilsen, 1 skippund byggmalt i Imset i Løten til sin svoger Oluf Jensen, sokneprest i Nes, Hedmark, og hans hustru Marte Persdatter. Imset, som var selgernes rette arvelige odel, selges for 115 riksdaler. Den 28.januar 1648 utstedte Rasmus, Mons (Mogens) og Nils Dyresønner brev om at Asbjørn Persen skal følge 1 skippund i gården Store-Ree. Samme dag selger Mons Dyresen, borger og innbygger i Trondheim, 1 skippund og 2 huder i Søndre Gaustad i Romedal til Asbjørn Persen på Gaustad. Sistnevnte dokument er referert til på skiftet etter Asbjørn på Søndre Gausted 3.mars 1663, der det ble oppgitt at enken, Kari Dyresdatter, foruten 2 skippund og 2 huder i Søndre Gaustad, også følger 7 lispund i Store-Ree, hennes arvelige odel.	Pedersen Gaustad, Asbjørn (I20149)
9007	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Kirkehole ble fordelt mellom Dyre Erlandsson og hans farssøster Sigrid Bårdsdatter og hennes mann Brynjulv Gunnarsson i skiftet 28.februar 1444. De skiftet også det gods som Sigrid og hennes bror Erland Bårdsson hadde eid sammen. Dyre Erlandsson og hans søsken fikk da Mo og Berger på Jevnaker, halve godset på Romerike og alt godset på Ringerike, unntatt de 5 øresbol i nordgården i Kirkehole.	Erlandsen på Stein, Dyre (I26430)
9008	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Lars på Moldstad på sin kvinnes vegne, Ola Reierson, Niels Krabbe, Anund på Rotnes og deres medarvinger 23.juni 1574 fikk pålegg om å møte på Store-Ree 15.september samme året, for å gjøre rett arveskifte om løst og fast som tømtes etter Even på Store-Ree og hans hustru. Ola Reierson skal få tilbake brevet han har gitt fra seg, og at Evens sønnesønn skal løse halvparten av den brorpart fra sin fars gjenlevende søsken med 20 prosent prisreduksjon: ...oc Euindz søne søn at løse halff parten aff den broderpart femte penning myndre end werd er...	Reersen, Ole (Oluf) (I6666)
9009	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Lars på Moldstad på sin kvinnes vegne, Ola Reierson, Niels Krabbe, Anund på Rotnes og deres medarvinger 23.juni 1574 fikk pålegg om å møte på Store-Ree 15.september samme året, for å gjøre rett arveskifte om løst og fast som tømtes etter Even på Store-Ree og hans hustru. Ola Reierson skal få tilbake brevet han har gitt fra seg, og at Evens sønnesønn skal løse halvparten av den brorpart fra sin fars gjenlevende søsken med 20 prosent prisreduksjon: ...oc Euindz søne søn at løse halff parten aff den broderpart femte penning myndre end werd er...	Krabbe, Nils (Niels) (I12707)
9010	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Magnhild, datter av Dyre Laugmand nevnes i en herredagsdom datert Akershus 23.august 1599. Niels Krabbes arvinger i Danmark - Iver Jenssøn, borger i Ribe, på egne vegne og som fullmektig for Lars Jørgenssøn - oppgir da sine fordringer på arven etter deres hustruers bror Niels Krabbe, siden Niels etterlot seg en gjeld på over 300 riksdaler. Deres motpart var ærlige og velbyrdige hustru Magnhild Dyresdatter på Toten, enke etter Niels Krabbe, da representert ved sin svoger og fullmektig, Peder Knudssøn, fogd over Hadelands fogderi. Med i herredagens vurdering var en lagmannsdom av 27.september 1582 mellom hustru Magnhild og Laurits Jørgenssøn, borger i Horsens, angående arven etter hennes avdøde husbond Niels Krabbe. Ifølge hustru Magnhild hadde Niels Krabbe pantsatt parter i 3 av hennes gårder: 3 skippund i Mo (i Hole på Ringerike), 15 lispund i Leene (Leine i Hole på Ringerike) og 12 skippund (feil for lispund?) i Setrang. Få år senere gjenfinnes de 3 gårdene i Magnhilds svigersønn Peder Knudssøns eiendomskompleks på Ringerike.	Dyresdatter på Hanastad, Magnhild (I12705)
9011	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Monseigneur Jochum Schweder (Schwder) kjøpte, ved offentlig auksjon 5.oktober 1687, bygården til Inger Persdatter for 120 riksdaler pluss 30 riksdaler, og overtok forpliktelsene for hennes kapitallån på 90 riksdaler av Fattighuset, og 50 riksdaler av Barnehuset, hvis renter han betaler inn til forfallsdagen 1687-1688. Inger Persdatter var enke etter Anders Larsen og gift med Just Punckhans.	Schweder, Jochum (I7175)
9012	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Nevnes første gang 24.juli 1514, og da hadde han rukket å bli lagmann på Opplandene. Dyre Laugmand tar i 1528 inn gjengjerden av Ringerike, Hadeland, Toten, Vardal, Land og Valdres, deler av det daværende Opplandene lagdømme, som omfattet Hedmark og Gudbrandsdalen. Gjerd var en skatteytelse som statsmakten påla bøndene. Gjerden var hjemlet i det gammelnorske lovverket og kunne anta spesifikke former, som smørgjerd (skatt betalt med smør eller verdien av smør) og gjengjerd. Gjengjerden (også kalt veitslegjerd og sølvskatt) var en avløsning av kongens veitslerett, altså kongens rett til underhold for seg selv og sitt følge når han drog i gjestebud gjennom landet. Den avløste også den såkalte bordleidangen, en leidangsskatt til mat for kongens bord. Den oppsto i norsk senmiddelalder (1400–1536). I 1405 ble det blant annet gitt gjengjerd da Erik av Pommern kom til Norge, likeledes da Kristian 2. kom hit i 1514. Likeledes ble det gitt gjengjerd til kroningen av Frederik I i 1528 og til hyllingen av kronprins Frederik, den senere Frederik 2., i 1548. Fra oppkrevingen av gjengjerden på Østlandet er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosetningshistorien i denne delen av landet. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten. Titulering av Dyre Sevaldsen som ærlig og velbyrdig mann i 1517, og som velbyrdig mann 20.mars 1541, viser at han i samtiden ble regnet som adelig. Han makeskifter 8.juni 1517 bort 2 skippund korn i Sørum på Ringerike, og 1/2 skippund i Svarstad i Røyse sokn (nå Hole på Ringerike) til Hellig fem unders alter ved Hamar domkirke. Av biskop Mons av Hamar får han derfor igjen - eith goodz som heyther Hanestadh liggendis paa Toten. Siden Hanastad på Østre Toten ikke nevnes i gjengjerden i 1528, må vi kunne regne med at Dyre har vært bosatt her og holdt gården som sin setegård. Adelens setegårder var vanligvis fritatt for skatt. I en herredagsdom datert Hamar 5.juli 1539 opplyses det at Dyre bor på Hanastad. Margrete på Tingelstad hadde stevnet han for eiendomsretten til Hanastad, men Dyre vant saken siden Hamars domkapittel i over 60 år hadde eid Hanastad, og dermed oppnådd odelshevd før de makeskiftet gården til Dyre. Siste gang Dyre Sevaldsen nevnes i live er 27.juni 1542, trolig er han død før 1548, siden svigersønnen Bent Andersson Hård fra da av fungerer som lagmann i samme distrikt.	Sevaldsen på Hanastad, Dyre (I12706)
9013	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Nevnt 1442-1444. Mulige forfedre: Bård. Dyre Bårdsen, prest på Hole på Ringerike 1356-1361, prest på Norderhov på Ringerike 1366-1389. Bård Dyresen, nevnt 1358-1361. Dyre.	Bårsdsen, Erland (I26439)
9014	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Nevnt 1450-1483.	Krabbe, Morten "til Bustrup" (I26425)
9015	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Nevnt 1478-1499. Sønn Morten Krabbe, kjent fra 1517. Norges rikes kansler 1532-1542. Hans søster var gift med Eiler Lykke. Hans arvinger var Eiler og Nils Lykke.	Mortensen Krabbe, Niels "til Bustrup" (I26426)
9016	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Nevnt 1481-1523.	Mortensen Krabbe, Mikkel "til Vesløsgård" (I26428)
9017	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Nevnt 1481-1543. Sønn Iver Krabbe til Østergård, død 1561, dansk riksråd. Iver Krabbes skippere kjøpte 7 tylfter sagdeler av Akershus slott for 6 tønner malt i 1557-1558.	Mortensen Krabbe, Glob "til Østergård" (I26427)
9018	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Niels Krabbe bodde på Gile da han 25.mars 1572 ble forlenet med 3 skippund og 1 hud i Gile, 2 skippund i Ringen og Maier under Gile, og en god del annet gods.	Krabbe, Nils (Niels) (I12707)
9019	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Niels Vegle, sokneprest til Vardal, skrev i anledning Niels Krabbes død: October 17 anno 1581 strax dagsett døde veluise mand Niels Krabe paa Toden. Søndag til forn bliff mogens Suale y Oslo begraffuit. Ligesom disse tho mercklig mend fuldis møgit y krig och orlog emod deris finder tilsammen, saa fuldis di och saa sammen til iorden, en vej til deris euige wennr.	Krabbe, Nils (Niels) (I12707)
9020	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Peder Knudssøn og hustru Gunnild Mogensdatter fikk 15.juni 1614 kongelig bevilling på 3 av kronens gårder på Toten - Hallingstad, som de selv bodde på, samt Store og Lille Jerstad. I lensregnskapene opptrer Peder Knudssøn siste gang i 1631. Året etter eier enken Gunnild 14 gårder og gårdsparter, og av dem gjenfinnes 13 blant Peders gods i 1631.	Knudsen Wincke, Peder (I12689)
9021	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1995/96 Vol.35: Sissel Østensdatter Bratt fra Bjølstad i Heidalen, nevnt 1573-1575.	Østensdatter på Bjølstad, Sissel (I26442)
9022	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1998 Vol.36 Nr.4: Barn bl.a.: 1. Gaute på Fimreite, død ca.1612. Gift med Birgitte, nevnt 1613. 2. Gudrun, død før 1587. Gift med Jens Pedersen Holst på Stedje, død ca.1601. 3. Viderik, død ca.1628. Sokneprest i Førde i Sunnfjord.	Family: Torbjørn Gautesen Dall, "til Fimreite" / Gyrvhild (Gjørvel) Olufsdatter Venjum (F1654)
9023	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1998 Vol.36 Nr.4: De fikk 4 barn: 1. Anders på Nastad, født ca.1614, død ca.1687. Gift med Anne Knutsdatter, død ca.1692. 2. Auden Trygge i Aspa, født ca.1628. Gift med Ales Audensdatter. 3. Torstein i Aspa, født ca.1630, død ca.1688. Gift med Kirsti Martinusdatter. 4. Lisbet. Gift med Ola Olsen på Aulset i Straumsneset. - Det seneste bidraget til Aspa-ættas historie ga Klaus Johan Myrvoll i NST vinteren 2008 (utgivelsen datert 2007). Der ga han, etter et opprinnelig innspill fra Finn Oldervik, et endelig bevis for at Ivar Audensson i Aspa var gift 2 ganger, først med Lisbet Mentsdotter (von Ravensborg), som døde barnløs, og deretter ei Margrete Hansdotter som etterlot seg 4 barn (Auden, Torstein, Anders og Lisbet). Tidligere har det vært hevdet at mora til Ivar Audenssons barn het Margrete Mentsdotter von Ravensborg, men denne personen har vist seg å være en fantasifigur basert på at det har vært antatt at Ivar Audensson bare var gift 1 gang.	Family: Ivar Audunsen til Aspa / Margrethe Hansdatter (F2937)
9024	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1999/2000 Vol.37: Etter å ha vært fogd i Trondheim var Jacob Pederssøn forvalter over Romsdals len i 2 år, før fogd over Romsdal i 9 år fra omkring 1586, forvalter over Giske gods i årene 1594-1604, og fogd over Sunnmøre i 3 år. Han ble fogd over Romsdal igjen i 1604, denne gangen for 5 år, frem til han ble lagmann i Trondheim i 1609.	Pedersen, Jacob "Falch" (I8921)
9025	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 2001 Vol. 38 Nr.1: Antagelig ble herr Frantz født i Firenze på begynnelsen av 1500-tallet. Geistlige etterkommere av Frants Frantssøn antok omkring 1660 familienavnet Flor, som vel var ment å peke tilbake til den italienske byen som stamfaren kom fra. Selv synes ikke Frants Franssøn å bruke noe slektsnavn. I et brev fra 1567 underskrev han seg rett nok - Franciscus vaale - men det ansses ikke som noe slektsnavn. I eldre kilder blir han omtalt som - Frants Italus - og i 1575 kalte han seg selv - Frants Frantssøn Italianer. I Norge ville han vært - italiener - mens i Italia ville han vært - florentiner (fiorentino). Det er spekulert i om foreldrenes navn kan ha vært henholdsvis Francesco og Lucrezia, ut fra hans eget navn og navnet på en av hans døtre. Andre navn nevnt er Cyprian, Ambrosius og Tertullian. Kildene der skulle kunne inneholde interessante opplysninger; der skal finnes dåpsregistre tilbake til rundt 1450, og omfattende skattelister - Catasti - tilbake til slutten av 1300-tallet. Medici-banken hadde i sin tid representanter i alle større byer i Europa, og florentinske handelsmenn fantes så langt nord som Lübeck. Det har imidlertid neppe blitt foretatt noen undersøkelser om Frantz' italienske slekt. Bildetekst Firenze: Utsnitt av det berømte - Della Catena - prospektet av Firenze, ca. 1471-1482, hyppig brukt som illustrasjon av byen som i ettertid er blitt stående som selve renessansens arne. (Dette stikket har vært forelegg for minst to nokså samtidige malerier). Firenze var fra 1200-tallet av et økonomisk og kulturelt sentrum, og omkring 1450 hadde byen omlag 130 000 innbyggere. På bildet ser vi hvordan byen er omgitt av en bymur, og midt på bildet ser vi katedralen, Santa Maria del Fiore, med sin berømte kuppel. Kanskje ble herr Frantz døpt i katedralens dåpskapell, Il Battistero.	Frantsen, Frantz "Flor" (I17075)
9026	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 2001 Vol. 38 Nr.1: Antagelig ble stamfaren herr Frants Frantssøn født i Firenze på begynnelsen av 1500-tallet. Geistlige etterkommere av Frants Frantssøn antok omkring 1660 familienavnet Flor, som vel var ment å peke tilbake til den italienske byen som stamfaren kom fra.	Lauritsen, Christopher "Flor" (I8794)
9027	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 2001 Vol. 38 Nr.1: Christopher omtalte 10.juni 1662 den nedstukne student som sin - kiere Brodersøn Lauritz Frandsøn. Her Christoffer Lauridsøn capelan til Vaale prestegield i Vernøe closters lehn hadde da ventet forgjeves på et eget sognekall i 15 år.	Lauritsen, Christopher "Flor" (I8794)
9028	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17069)
9029	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 2001 Vol. 38 Nr.1: Frants nevnes første gang da han blir immatrikulert i København 21.februar 1624. Året etter passer han familiens forretninger i Christiania: Anno 1625 denn 7. Martij haffr ieg angiffuit xv. lispund Jord, i en gaard ved naffn Troutenn, liggendis Vdi Odallenn, paa min Moders Ronnoff Siffuersdaaters Vegne, boendis Vdi Tønzbierg. Actum Agershuusz Anno et die ut supra. Frans Lauritzsønn E. Handt. I 1647 eide herr Frants - feilaktig kalt - Her Hans Frandtz paa Netterøen - 2 skippund i Hoberg i Stange.	Lauritsen, Frants "Flor" (I17073)
9030	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Frants Lauritsen, "Flor" / Living (F6704)
9031	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I26460)
9032	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I26464)
9033	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17069)
9034	Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 2002 Vol.38 Nr.4: Nevnt 1438-1499.	Oddsdatter, Magnhild (I25448)
9035	Fra Norske Intelligenssedler, onsdag 18.juni 1783: Torsdagen den 10de Julii førstkommende klokken 10 Formiddag, bliver paa Gaarden væstre Schøyen i Aggers herret, Auction foretaget, over afgaagne Joen Johansens Stervboes Effecter, bestaaende af Sølv, Tin, Kaabber og Jern-Tøy, adskilligt Huusgeraad, Gaards- og Smide-Redskab, Hæster og Fæe-Creature, med videre.	Johannessen Schøyen, Joen (I6768)
9036	Fra Norske Intelligenssedler, tirsdag 21.mai 1805: Af Ugebladet No.16 erfarer jeg at nogle af mine Opsiddere paa Nordsæter Eiendom har givet Tilladelse at jage paa mine Eiendomme, som er mig uvitende, hvorfor jeg herved tilkiendegiver: at Lars Lian ikke kan fredlyse mine Eiendomme, da jeg har selv fredlyst samme i Aaret 1802. Nordsæter den 3die Maii 1805. Gunder Mørk.	Kiøstelsen Roverstad, Gunder "Østbye" / "Mørch/Mørk" (I6122)
9037	Fra Norske Kongebrev 1669- 5.februar 1670: 12.juli 1669: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 876a-b: Beskikkelse av Erik Andersen Opdal som visepastor ved Trondheim hospital, hvis han består sin eksamen. Den nåværende hospitalspresten, Jens Grøn, har ofte vært syk. Hvis Erik Opdal skikker seg vel, skal han følge etter Jens Grøn i embetet når dette på lovlig måte blir ledig.	Andersen Opdal, Erik (I2798)
9038	Fra Norske Kongebrev 1669- 5/2-1670: 6.november 1669: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 907b: Konsept mangler. Kallsbrev for kapellan Hans Lauritsen i Spydeberg som sokneprest samme sted. Den nåværende prest Laurits Lauritsen har søkt avskjed. Fra Norske Kongebrev 1670: 10.august 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 102a-103a: Kallsbrev for Hans Lauritsen som sokneprest i Spydeberg kall istedenfor avdøde sokneprest hr.Laurits. Norske Innlegg: Hans Lauritsens søknad, datert Spydeberg 26.juli 1670. Han opplyser at han må underholde moren og mange søsken.	Lauritzen Spydeberg, Lauritz (I2195)
9039	Fra Norske Kongebrev 1669- 5/2-1670: 6.november 1669: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 907b: Konsept mangler. Kallsbrev for kapellan Hans Lauritsen i Spydeberg som sokneprest samme sted. Den nåværende prest Laurits Lauritsen har søkt avskjed. Fra Norske Kongebrev 1670: 10.august 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 102a-103a: Kallsbrev for Hans Lauritsen som sokneprest i Spydeberg kall istedenfor avdøde sokneprest hr.Laurits. Norske Innlegg: Hans Lauritsens søknad, datert Spydeberg 26.juli 1670. Han opplyser at han må underholde moren og mange søsken.	Lauritzen Spydeberg, Hans (I1563)
9040	Fra Norske Kongebrev 1670: 17.februar 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 2b-3a: Brev for sokneprest Hans Andersen Bernhoft i Oppdal til samtidig å være viselektor i Trondheim for lektor, magister Christian Skjoldborg. Så lenge Skjoldborg lever skal Bernhoft ikke ha krav på hans inntekter, men han skal overta embetet ved hans død. Hans Bernhoft skal ha blitt tilbudt lectoratet i Trondheim, men avsto fra dette embedet 30.mars 1681 til sin slektning, magister Melchior Ramus - da det vilde falde ham vanskelig med sin Familie at forlade Opdal. Magister Melchior Ramus fikk stillingen 22.april 1683.	Andersen Bernhoft, Hans (I1720)
9041	Fra Norske Kongebrev 1671-72: 1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a: Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Oluf Mentsen i Melhus.	Mentzen, Oluf "Darre" (I1843)
9042	Fra Norske Kongebrev 1671-72: 19.juni 1672: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 577a: Stadfesting av kallsbrev for Peder Mentsen som kapellan i Melhus prestegjeld. Han skal bli den nåværende sokneprestens etterfølger.	Mentzen, Peder "Darre" (I2743)
9043	Fra Norske Kongebrev 1671-72: 11.juli 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 442a: Kallsbrev for Peder Jensen Herdal som kapellan hos sin far, sokneprest Jens Mogensen Herdal i Åfjord prestegjeld. Han må først bestå sin eksamen til presteembetet. Han skal bli sin fars etterfølger.	Jensen Herdal, Peder (I8711)
9044	Fra Norske Kongebrev 1676-1680: 22.september 1677: Norske Aabne Breve. Norske Register XIII 228a-b: Kallsbrev for Mikkel Kjelsen Stub som kapellan hos sokneprest Otte Jacobsen i Norderhov. Han må først bestå sin eksamen for det geistlige embete. Han skal bli sokneprest Otte Jacobsens etterfølger.	Kjeldsen Stub, Michel (I2204)
9045	Fra Norske kongebrev : med innlegg: regester. 1 1: 1660-1670 1660-62: NI: 7/4 1662 ble Henrik Niemann og Søren Eskilsen pålagt av fogden i Kristiania, Christen Christensen, å forhøre Halvor Tomassen, sønn av postbonde Tomas Berge i Vang i Valdres, fordi han hadde stjålet penger fra Bergens postsekker. Han tilsto i byfogdens nærvær, og forklarte hva han hadde stjålet, og hva han hadde brukt pengene til.	Hansen Niemand, Henrik (I26018)
9046	Fra Norske Rigstiende, tirsdag 4.september 1849: Afgang. Under Finants-Departementet. Under 29de August sidstleden er Overtoldbetjent i Bergens Tolddistrict Hans Brinchmann forundt Afsked i Naade fra bemeldte Embede med en aarlig Pension af 400 Spd...	Brinchmann, Hans (I1559)
9047	Fra NRK Radio 8.juli 1987: Mofjellet Gruber stenger. Tor Jacobsen forteller om Mofjellet Grubers historie. Driften har gått opp og ned, men spikeren i kista kom i 1981, da Stortinget ba A/S Sydvaranger, som da eide Mofjellet Gruber, om å selge ut alle sine tapsprosjekter... I Mofjellet Gruve, Rana kommune i Nordland, ble det drevet ordinær gruvedrift på en sulfidmalmforekomst fra 1928 til 1987. Etter at A/S Sydvaranger kjøpte opp norske sulfidmalmgruver på 1970-tallet, ble Mofjellet gruve modernisert og framsto som en av landets mest moderne underjordsgruver. Oppredningsanlegget i Åga ble ombygget til et moderne flotasjonsanlegg. Da DNN A/S innstilte driften 10.7.1987, ble oppredningsverket i Åga stående stengt. BVM anså Mofjellet gruve og oppredningsanlegget i Andfiskåga som interessante anlegg med sikte på bevaring. Kilde: https://norsk-bergverksmuseum.no/bergverksselskapet-nord-norge-as/	Hugaas, Cato Anton (I5199)
9048	Fra oktober 1914 praktiserte Alexander Brinchmann privat i Kristiania, hvor han blant annet var skolelege ved Vestheim skole og fra september 1922 lege ved Spedbarnhjemmet i Aakebergveien 23.	Brinchmann, Alexander Leth (I460)
9049	Fra omtale i Morgenbladet - Thorsdag den 3die September 1874: I et møte med sine nordiske jernbanekollegaer representerer maskiningeniør Hoff Norges interesser. Et av temaene som diskuteres er bruk av stenkull og torv som drivstoff, og som oppvarming av kupeene, hvor Hoff hadde opplest noen bemerkninger om prinsippene for kontruksjonen til oppvarmingen av jernbanevognene. For Norge blir maskiningeniør Hoff valgt inn i bestyrelsen for Jernvägsmanna Selskabet. De foretar også en togtur for å prøve nytt bremsesyste-apparat. Deterret er det forlystelser blant annet i Dyrehagen, og - Senere samledes man til et livligt Festmaaltid paa Klampenborg Badeanstalt, ved hvilket en stor Mængde Skaaler blev udbragte.	Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
9050	Fra Personalia i Aftenposten 20.august 1942: Bethanien 19 ds.: Finn kom i dag. Kiddy og Storm Darrel.	Smith, Finn Trygve (I14228)