Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 9,051 to 9,100 of 16,629
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 9051 | Gift 794 eller høsten 796. | Family: Karl (Charlemagne) av Franken / Luitgard (F2099)
|
| 9052 | Gift Bergm. Henning Irgens og Marij Olsd. Moschius. | Family: Henning Johannessen Irgens / Maren Olufsdatter Darre, "Irgens"/"Bernhoft" (F996)
|
| 9053 | Gift før 1621. | Family: Hans Samuelsen Schreuder / Anna Jensdatter Block, "Schreuder" (F1129)
|
| 9054 | Gift gaardbr Ole Arndt Jørgensen, f. paa Vasdalen 1867, d. paa Harbo 31.mars, begr jordf 8.april 1919. Kræft. Efterlader hustru Gina Olausdtr f.1869. | Jørgensen Klokkerød, Ole Arent "Harbo" (I2604)
|
| 9055 | Gift i First Lutheran Church on Walworth Street. | Family: Ronald Henry Guif / Lois Elen Skrogstad, "Guif" (F6516)
|
| 9056 | Gift i Holmestrand ? De fikk 10 barn: 1. Søren, f.1678 i Trondheim, d. etter 1698 i India. Student ved Trondhjem skole 1698. 2. Joachim, f.1678 på Røros. 3. Lisbeth Sophie, f.ca.1680 på Røros, d.29.juni 1760 ved St.Jørgens hus, Trondheim. 4. Dorothea f.1682 på Røros, d.9.september 1754 i Kristiansand. Gift med Johan Bladt (Blut?) f.ca.1680, kjøpmann i Kristiansand. 5. Anne Cathrine f.1684 i Trondheim, d.1782 i Trondheim. 6. Johannes, f.17.juli 1685, d.17.juni 1760 Surnadal. Prost 1749, sogneprest Surnadal 1720, feltprest, informator. Gift 1) m. Marthe (Marite) Olsdatter Meldahl f.1691 Surnadal, d. 1724 Surnadal, da hun døde i barsel, 1 sønn. Gift 2) m. Lovise Kortholt f.1712 i Trondheim, d.19 desember 1788 (datter av krigskommisær ved Dragonene), 3 sønner og 7 døtre. | Family: Joachim Johannessen Irgens / Gidsken Sørensdatter Schjelderup, "Irgens" (F1219)
|
| 9057 | Gift i Mosvika. 9 barn, bl.a.: 1. Knut von Hadelen, f.1772 (døpt 17.august), Frosta, d.1817 på Strand. Ugift. 2. Christopher Fredrik, f.1774 (døpt 7.desember), Frosta, d.8.februar 1823, Etne. Kaptein og sjef for Frostenske kompani fra 28.januar 1808. Gift i Vår Frue kirke i Trondheim 1.desember 1802 med Louise Sophie Charlotte Heltzen (1774-16.mai 1865). Ingen barn. 3. Anders, f.1776 (døpt 3.januar). Døde av slag 18.. Sjømann. 4. Susanne Meldal, f.1.juni 1766, d.11.februar 1822, Namdalen. Gift 1.gang i 1800 med enkemann og sokneprest til Midfjord, deretter til Nesna Jakob Friderichsen (1754-1.september 1809). 8 barn. Gift 2.gang 8.september 1816 med sjømann Simon Wolff Heide (5.august 1785-13.januar 1861). 2 barn. 5. Johanna, f.1778, Frosta, d.14.april 1847, Bjarkøy. Gift 1795 med handlesmann og gjestgiver på Sand Christian Stockflet Kildahl (25.juli 1745-4.august 1821). 5 barn. 6. Anne Elizabeth, f.1779, d.1860. Gift med sin fetter Tobias Brotkorb Bernhoft, sokneprest til Trønøy. 2 barn. 7. Anna Cathrina, f.1780 (døpt 7.desember), Nesna, d.23.juli 1860, Dønnes. Var blind de siste 12 år av sitt liv. Gift 26.mai 1799 i Nesna med skipper og borger på Husby i Dønnes Anders Christensen (1751, Meløy-17.januar 1821, Husby). 8 barn. 8. Dorthea Anthoinetta von Hadelen, f.februar 1784 (døpt 26.februar, dagen etter morens begravelse), d.14.desember 1871 i Sparbu. Gift 7.august 1800 med sokneprest til Nærø (1797), deretter til Sparbu (1819) Andreas Wright (19.februar 1761, Laurdal-19.november 1835, Sparbu). 2 barn. | Family: Friderich Christian Vogt Christophersen Bernhoft / Dorothea Antonette von Hadeln, "Bernhoft" (F989)
|
| 9058 | Gift i Norge. Fru Maren nevnt med 2 barn. | Family: Hans Nilsen Schønnebøl / Maren Eriksdatter Bjørnehode, "Schønnebøl" (F1328)
|
| 9059 | Gift i Singsås kirke. De fikk 8 barn sammen: 1. Erik, f.1750. d.1825. Gift 1772 med Kjersti Andersdatter Lillebudal 2. Ellef, f.1753. Gift med Kari Pedersdatter fra Enodden. De ble bondefolk på Fjeset, senere på Morset i Singsås. 3. Marit, f.1754. Gift med Peder Steffensen. De ble bondefolk på Nordistu på Enodden. 4. Kristoffer, f.1759. Gift med Marit Hansdatter. Bondefolk på Storrø. 5. Guri, f.1761. Gift med Ole Pedersen. Husmannsfolk på Kjønnåsøyen. 6. Esten, f.1764. Gift med Anne Pedersdatter Kjelden fra Singsås. 7. Peder, f.1769. Som - Landværn ved Chiløberne - gift med Marit Svendsdatter Storbudal. I folketellingen i 1801 nevnt under Krigsvoll som - Inderste og Landeværn - 31 år gammel. 8. Gunnil, f.1773. d.ung. | Family: Siur (Sivert/Siver) Erichsen Krigsvold / Gunnhild (Gunil) Ellevsdatter Bakken, "Krigsvold" (F935)
|
| 9060 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F336)
|
| 9061 | Gift i Støren kirke 24. eller 27.juni 1739: Ingebret Larsen Eenlie og Anne Zachariæ datter. Anna Sakariasdatter var fra Haugen. Deres datter Kari konfirmert i Budal kirke 1759, 19 år gammel, samt Inger 18 år gammel. | Family: Engebret Larsen Enlien / Anne Sakariasdatter Haugen (F1435)
|
| 9062 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I20892)
|
| 9063 | Gift iflg. kongebrev i Skien (hjemme i huset). | Family: Halvor Jacobsen Smestad, "Bestum" / Helena Johansdatter Erboe, "Smestad" (F3486)
|
| 9064 | Gift iflg. kongebrev på Åby. Jokum var enkemann. | Family: Jokum Larsen Aabye / Birthe Eliasdatter Staavi, "Aabye" (F4743)
|
| 9065 | Gift kaarkone Marta Nilsdatter Næs, død av slagtilfælde eller hjertelammelse. | Nilsdatter Hjulstad, Martha "Næs" (I3802)
|
| 9066 | Gift Læge Einar Aaser med bosted Holtet på Nordstrand, reiser igjen fra Oslo til New York med Bergensfjord den 10.april 1926. | Aaser, Einar (I17822)
|
| 9067 | Gift Læge Einar Aaser med bosted Trudvang på Nordstrand, reiser med Bergensfjord fra Kristiania til New York på studiereise i 1922. Avreise fra Kristiania var 13.januar 1922. | Aaser, Einar (I17822)
|
| 9068 | Gift maskinist Hans Ellingsen Neumann bodde i 1934 sammen med husmor Gullborg Ingrid Neumann (født 12.april 1908 i Trondheim) og barna: Aud Janny, født 5.august 1929 i Trondheim. Harry Jakob, født 4.september 1931 i Trondheim. | Neumann, Hans Ellingsen (I22568)
|
| 9069 | Gift med datter til Aude den rike som han ga 3 storgarder til i brudegave pluss en stor halsring av gull. De fikk 2 sønner, Gisl og Ondur. Tok seg ny kone som han fikk sønnen Domalde med. Nektet sine 2 eldste sønner arven etter sin mor, ble innebrent som hevn og en forbannelse om ættedrap i slekten for all framtid. Fra Ynglingesagaen: 14. Visbur tok arv etter Vanlande, far sin; han gifte seg med dotter hans Aude de rike og gav henne i bruregaave tri store gardar og eit halsband av gull. Dei hadde tvo sønir, Gisl og Ondur. Visbur reiste fraa ho og fekk ei onnor kone, men ho fór til far sin med sønine sine. Visbur hadde ein son, som heitte Domalde. Stykmori hans Domalde lét seide ulukke paa han. Men daa sønine hans Visbur var 12 og 13 vetrar gamle, fór dei til han og kravde bruregaava til mor si; men han vilde ikkje ut med ho. Daa sagde dei, at gullhalsbande skulde verta den beste mannen i ætti hans til bane, og fór burt og heim. Daa tok dei paa med seiding att, so dei kunde faa drepi far sin. Daa sagde Huld seidkone ved deim, at slik skulde ho seida, og likeins at skyldfolk jamt skulde drepa kvarandre sidan i ætti til Ynglingane. Dei samtykte dette. Dermed samla dei folk og kom uventande paa Visbur um natti og brende han inne. So kvad Tjodolv: Vilje-borgi (1) aat Visbur konge bror til sjøen slukte der. Dei som vel mun verja garden (2) fæle skogs-øydar (3) paa farn sin hissa, og allveldug konge ved aaren hans eigin glodheit hund (4) gnellande beit Forklaringer: (1) Vilje-borgi er kroppen, som held viljen bundin. (2) Bror til sjøen er elden, liksom Loge er sagd aa vera bror aat Ægir (sjøen). (3) Høge folk; her sønine hans Visbur. (4) Elden. | Vanlandesson, Visbur (I4773)
|
| 9070 | Gift med Dorothea Baltzersdatter (Schanke) Død efter 1650. Dorothea Baltzersdatter (Skanke), levede 1650. Enligt anteckning i Seljord ministerialbok betecknas hon som fränka till sogneprest Zacharias Joensen Skancke, som under en kort tid hade bott i hennes hushåll i Gand. Barn af Christen Pallesen Trane og Dorothea Baltzersdatter (Schanke): 1. Palle Christensen Trane, f.1607, d.1683. 2. Dorothea Christensdatter Trane, f.1614, d.1693, Høyland i Sandnes. 3. Christen Christensen Trane. 4. Maren Christensdatter Trane, f.1617. 5. Ellen Christensdatter Trane. Kilder: Ole Martin Kinnapel: Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s.8. Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Christiania. 1897), s.254-255. Roger de Robelin: Skanke ätten (1995), s.381. | Family: Christen Pallesen Trane / Dorothea Baltzersdatter Schanke (F3791)
|
| 9071 | Gift med enken etter Peder Olsen Buset. | Family: Jon Andersen Solem, "Buset" / (F1410)
|
| 9072 | Gift med Hild, datter til Eirik Agnarson, konge i Vestfold. Ble slått overbord av bommen på skipet han førte og døde, liket ble ført til Borre og hauglagt der. Øystein, sønn til Halvdan Kvitbein, ble konge etter ham på Romerike og i Vestfold; han var gift med Hild, datter til Eirik Agnarsson, som var konge i Vestfold. Agnar, Eiriks far, var sønn til kong Sigtrygg i Vendsyssel. Kong Eirik hadde ingen sønn, han døde mens kong Halvdan Kvitbein ennå levde. Halvdan og sønnen Øystein fikk da hele Vestfold under seg, og Øystein rådde i Vestfold så lenge han levde. Den gang var det en konge på Varna som het Skjold; han kunne all slags trolldom. Kong Øystein seilte med noen hærskip over til Varna og herjet; han tok det han fant, klær og annet som var verdt å ha, redskapen til bøndene, og så hogg de strandhogg, etterpå seilte de bort. Kong Skjold kom ned til stranda med hæren sin, da var kong Øystein borte og kommet helt over fjorden, og Skjold så seilene deres; så tok han kappa si og sveivde og blåste med den. Da de seilte inn forbi Jersøy, satt kong Øystein ved roret, et annet skip seilte like opp mot dem, det var litt sjøgang, og så slo bommen på skipet kongen over bord; det ble hans bane. Mennene hans fikk tak i liket, de flyttet det inn i Borre, og der kastet de haug på raet ute ved sjøen ved Vadla. Så sier Tjodolv: Og Øystein slått av bommen fór til Hel, Lokes datter, og nå ligger under steinrøys rik høvding på raets kant, der hvor iskald Vadla-elva går i vågen hos gøtske konge. Fra Ynglingesagaen: 46. Øystein, son hans Halvdan Kvitbein, var konge etter han paa Raumarike og Vestfold; han var gift med Hild, dotter hans Eirik Agnarsson, som var konge paa Vestfold. Agnar, far hans Eirik, var son hans Sigtrygg, som var konge i Vendil. Kong Eirik hadde ingin son, og døydde medan kong Halvdan Kvitbein livde. Halvdan og Øystein tok daa og lagde under seg heile Vestfold. Øystein raadde for Vestfold so lengi han livde. Den tid var de ein konge paa Varna (130), som heitte Skjold og var ein stor trollmann. Kong Øystein fór med nokre herskip yvi til Varna og herja der og tok de han raaka paa, klæde og andre eignelutir og reidskapen til bøndane, og hogg strandhogg; sidan fór dei burt. Kong Skjold kom til strandi med heren sin; daa var kong Øystein alt burte og komin yvi fjorden, og Skjold saag segli deira. Daa tok kappa si og veivde og blés. Daa dei siglde inn um Jarlsøy (131), sat kong Øystein ved styre; eit anna skip siglde tett attmed. De sjøa noko, og seglbommen paa de andre skipe slo kongen yvi bord, og de vart banen hans. Mennane hans fekk like upp og førde de inn til Borro (132) og kasta upp ein haug etter han paa Rae (133) ute ved sjøen ved Vadla. So segjer Tjodolv: Men for seglbommen stupte Øystein og til brordotter hans Byleist fór (134). Paa kanten av Rae kviler han den storgjæve (135) kongen under steinen gøymd. Uvérs-kald, der kongen ligg, Vadle-straumen ut i viki renn. Forklaringer: (129) Hel. (130) Varna var Rygge herad paa Austfold (Smaaleni), der den store garden Værne var kongsgard seinare utetter og, til den ikring 1200 vart eit hospital der for gamle hirdmenn. (131) Jarlsøy heiter no Jærsøy, ved innlaupe til Tunsberg. (132) Borró, heiter no Borre, ved Horten. (133) Rae (Ra'e) er ein jordrygg av stein og aur, ein gamal jøkulgard eller vór (moræne) som strekkjer seg gjenom Vestfold fraa Helgeraai til Horten. Snorre hev meint, at Vadla var namn paa ei elv i Borro; men der gjeng ingi elv ut i fjorden. (134) Byleist var bror hans Loke, som var far til Hel. (135) Gjevmild. | Halvdansen, Øystein (I3589)
|
| 9073 | Gift med Johanna Olsen f 1796 Fismedal,Berg | Family: Mathies Gundersen Medbørød / (F4573)
|
| 9074 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18580)
|
| 9075 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Aslou Olsdatter Hofde (F7322)
|
| 9076 | Gift med Liv, datter til Dag fra Vestmar. Halvdan var en stor kriger og var på flere hærferder og hentet seg store rikdommer. Lønnet sine folk godt og var rundhåndet med penger, derav navnet. Døde sottedød, hauglagt i Borre. Halvdan het kong Øysteins sønn, som fikk kongedømmet etter ham; han ble kalt Halvdan den gavmilde og matille. De sier at han gav mennene sine i lønn like mange gullpenger som andre konger gav sølvpenger, men han sultet dem på mat. Han var en stor hærmann og var lange tider i viking og hentet seg rikdom. Han var gift med Liv, datter til kong Dag fra Vestmar. Holtan i Vestfold var hovedgarden hans, der døde han sottedød, og han er hauglagt i Borre. Så sier Tjodolv: Og til møte Lokes møy tredje kongen fra livet kalte, da Halvdan Holtanbonden, hadde nytt det norner bød. Og seierens menn siden gjemte budlungen der i Borre. Fra Ynglingesagaen: 47. Halvdan heitte son til kong Øystein, som tok kongedøme etter han; han vart kalla Halvdan den milde (135) og mat-ille. Dei segjer, at han gav mennane sine likso mange gullpengar i løn, som andre kongar gav sylvpengar, men at han svelte folk med kosten. Han var ein stor hermann og var lengi i viking og fekk seg rikdom. Han var gift med Liv, dotter til kong Dag paa Vestmar (136). Holtar (137) paa Vestfold var hovudgarden hans; der sottdøydde han og er hauglagd paa Borro. So segjer Tjodolv: Og til tings den tridje kongen (138) løynske Hel or heimen baud, den gong daa Halvdan, som paa Holtar budde, lagnadens dom lyda maate, og paa Borro dei beste kjempur hovdingen i haug ladge. Forklaringer: (136) Vestmar synest vera namn paa strandbygdine vestanfor Vestfold ikring Grenmar (Langesundsfjorden). (137) Holtar, no Haltan i Borro herad paa Vest-fold. (138) Den tridje fraa Halvdan Kvitbein. | Øysteinsen, Halvdan (I3587)
|
| 9077 | Gift med Margrete Nikolasdatter (død senest 1307), datter av godseier og lendmann Nikolas Petersson (død 1265). Bjarne var sin samtids mest ættstore og godsrike mann i Norge, og deltok i den nærmeste regjeringskretsen omkring kong Magnus Lagabøte og hans 2 sønner. I Eirik Magnussons regjeringstid (1280–1299) var han sammen med Audun Hugleiksson den fremste i kongens råd, men beholdt i motsetning til Audun sin stilling under Håkon 5 Magnusson. Bjarne kan være født omkring 1250 eller litt tidligere, og kunne som sønn av lendmannen Erling Ivarsson i Bjarkøy gjennom kvinneledd føre sin ætt tilbake til de navngjetne arnmødlingene. Etter faren overtok Bjarne det nordnorske Bjarkøy-godset, som da kan ha omfattet et godt tjuetall gårder. Senere fikk han hånd over Dønnes-godset på Helgeland. Den viktigste tilveksten til hans jordeiendommer kom likevel da han giftet seg med Margrete Nikolasdatter. Hun var enearving til arnmødlingenes Giske-gods, som den gang trolig omfattet et førtitall heleide gårder og en god del strøgods på Sunnmøre og i Romsdal og trolig var det største sammenhengende godskomplekset i Norge. Særlig på Bjarkøy, men også på Dønnes og Giske, var inntektene av fiske og sjøfangst viktige, og eierne søkte derfor å sette seg fast i det ekspanderende eksportsenteret i Bergen. Bjarne bygde selv Bjarnegard eller Nygard i Vågsbotn i Bergen. Etter hustruen overtok han 3/4 av Giske-ættens gamle bygård Fatten på Bryggen og makeskiftet til seg resten mot Bjarnegard. Med fotfeste i Bergen kunne han også lettere delta i den sentrale regjeringskretsen. Bjarne er først omtalt 1273, da han som lendmann deltok på riksmøtet i Bergen og medbeseglet kong Magnus' konkordat med den norske kirken. Hans senere KARRIERE som diplomat og forhandler tyder på at han i unge år hadde fått boklig opplæring og kanskje også studert utenlands. I samme retning peker den interessen han senere viste for den heroisk-romantiske oversettelseslitteraturen som det norske kongehuset fremmet fra Håkon Håkonssons dager. Fra sin sendeferd til Skottland 1286–87 tok han med seg tilbake en engelsk versjon av historien om Olif og Landres og fikk den oversatt til norrønt; den er bevart som en del av kompilasjonen Karlamagnús saga. Etter Magnus Lagabøtes død 1280 ble Bjarne Erlingsson sammen med Audun Hugleiksson den ledende i formynder- og rådskretsen omkring kong Eirik Magnusson. Han må ha deltatt i de innledende forhandlingene om Eiriks giftermål med den skotske kongsdatteren Margareta, og avla som leder av den norske delegasjonen ed i kongens navn på den ekteskapstraktaten som ble sluttet i Roxburgh 1281. Samtidig var han førende i den antikirkelige politikken som i begynnelsen av 1280-årene brøt med kong Magnus' linje. Det var trolig etter kong Eiriks bryllup i Bergen 1281 at han - i kongens herberge - kalte tilbake den myntretten Magnus hadde stadfestet for erkebiskopen, og på ting i Vågan i Lofoten forbød han bl.a. de utvidede tiendeytelsene kirken var innvilget av Magnus. For dette ble han personlig lyst i bann av erkebiskop Jon Raude og så sent som 1290–91 stevnet av erkebiskop Jørund for å gjøre bot. Han etterkom ikke stevningen, men må likevel senere være blitt forlikt med Jørund. Listen over Bjarnes virksomhet i kong Eiriks tjeneste er lang og imponerende. I 1280-årene hadde han stadig høyt betrodde oppdrag på kongens vegne, i første rekke som forhandler i utlandet. Han fortsatte å spille en viktig rolle i forbindelsene med Skottland og England, og drog 1284 sammen med broren Vidkunn til England for å fornye forbundet med den engelske kongen. Kanskje var det nå han fikk det gullbeltet av - den store Edvard - kongen av England, som han senere gav bort i sitt testament. Når han drog til Skottland 1286–1287, var det for å ivareta kongsdatteren jomfru Margaretas arveinteresser etter at morfaren, kong Alexander 3, var død. Etter hvert ble også forholdet til Danmark og de tyske hansabyene et virkefelt for Bjarne. I den spente situasjonen i 1285, da de vendiske sjøstedene blokkerte Norge i forbund med Danmark, drog Bjarne sammen med biskop Narve av Bergen for å søke forlik med den svenske og danske kongen og samtidig utnytte mulighetene til å få i gang forhandlinger med de tyske stedene. Og under leidangen mot Danmark 1289 ledet han sammen med den islandske biskop Arne en forhandlingsdelegasjon til København. Fra omkring 1290 ser det ut til at Bjarne som kongelig rådgiver kom i bakgrunnen for den mer spektakulære Audun Hugleiksson, som nå overtok føringen i det vestvendte diplomatiet. Fra 1294 og ut gjennom resten av Eirik Magnussons regjeringstid var Bjarne likevel tilbake i betrodde utenrikspolitiske oppdrag, dels som sendemann til England, og dels som forhandler i forholdet til Danmark. Samtidig hadde han som kongelig rådgiver innenrikspolitiske oppgaver, blant annet å MEGLE i striden mellom erkebiskop Jørund og hans domkapittel 1297. Han var til stede ved Eirik Magnussons dødsleie i Bergen 12. juli 1299, dagen før kongen gikk bort. Etter kong Eiriks død fortsatte Bjarne å tjene broren og etterfølgeren Håkon 5. Mens Audun Hugleiksson ble fengslet og henrettet, var Bjarne nå ikke bare den fremste i rang i den sentrale regjeringskretsen; han er også den baron som i Håkons regjeringstid blir hyppigst nevnt som rådgiver og i andre betydelige regjeringsoppdrag. Fortsatt kunne han dra i viktige sendeferder, som da han i Kolsätter i Sverige 1305 beseglet forliksavtalen mellom kong Birger Magnusson og hans hertuglige brødre, og da han 1312–13 var i Skottland og på Orknøyene og bl.a. fornyet Perth-traktaten av 1266 med den skotske kongen. Men det gikk lenger mellom de diplomatiske oppdragene enn tidligere, muligens fordi han var begynt å trekke på årene. Ved alle store og viktige avgjørelser i den hjemlige riksstyringen var han fortsatt en selvskreven deltaker, og det ser ut til at det ikke minst ble trukket på hans dyktighet og erfaring i utenrikspolitiske spørsmål. Men han fulgte neppe lenger kongen daglig i samme grad som han hadde gjort i deler av Eirik Magnussons regjeringstid. I stedet holdt han mye til i Bergen, der han spilte en fremtredende rolle i den stasjonære rådsavdelingen som tok form fra omkring 1303, med en overordnet og overvåkende funksjon i håndhevelsen av lov og rett. Bjarnes sendeferd til Skottland og Orknøyene 1312–1313 var hans siste store kongelige oppdrag. Med den fullførte han sitt fjerde tiår i sammenhengende kongstjeneste. De mange glimtene dokumentariske kilder gir av Bjarnes virksomhet, forteller ikke direkte om hans personlighet, men de summerer seg opp til et bilde av en mann som forente høy ætt og uvanlig rikdom med stor dyktighet, lojalitet og integritet i sitt virke på høyeste regjeringsnivå. Dette, sammen med den store politiske erfaringen han etter hvert satt inne med, forklarer at han aldri tapte tillit hos 3 så forskjellige konger som Magnus Lagabøte og hans 2 sønner. Etter sin død 7.juli 1313 ble Bjarne gravlagt i Kristkirken (Domkirken) i Trondheim, der han hadde valgt seg hvilested i sitt testament og der det er funnet et bruddstykke av det som trolig var hans gravstein. Ikke bare hans hustru, men også hans eneste sønn, Andres, var gått bort før ham. Til sjelehjelp for dem begge og seg selv skjenket han store gaver til kirker, klostre og hospitaler i landets viktigste byer og i de områdene der han hadde jordegods, og betenkte fremstående og nærstående personer med dronning Eufemia i spissen med kostelige gaver. Kildene er uklare på hvem han donerte gården Giske til; det kan ha vært hans sønnedatter Kristine, som må ha dødd omtrent samtidig med han, eller hans svigerdatter Kristin Toresdatter. Den som videre kom til å arve det meste av hans store jordegods, var brorsønnen Vidkunn Erlingsson. Han skulle komme til å stå enda mer sentralt i den norske riksstyringen enn Bjarne selv hadde gjort. Kilder: RN bd. 2–3 registrerer alle dokumenter som omtaler Bjarne Erlingsson i DN og andre kildeutgaver. Árna saga biskups, utg. av Þ. Hauksson, 1972. Isl.Ann. Íslenzkar Ártiðaskrár, utg. av J. Þorkelsson, 1893–96. Karlamagnús saga ok kappa hans, utg. av C. R. Unger, 1860. NFH del 4, bd. 1–2, 1858–59. G. Storm: Om Lendermandsklassens Talrighed i 12. og 13. Aarhundrede, i HT, rk. 2, bd. 4, 1884. E. Bull: biografi i NBL1, bd. 1, 1923. K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972. A. Holmsen: Gård og gods i Norge i eldre tid, 1980. A. Dybdahl: Bjarne Erlingssons testamente og Giskeættens jordegods, i HT, bd. 77, 1998. | Erlingsen på Bjarkøy, Bjarne (I5896)
|
| 9078 | Gift med Mats Poulen (Paus) ansattes som Fendrik ved Vesterlenske Regiment 9/11 1697, udn. til Løitnant 7/12 1700 og ansat ved Vesterl. Regiment som saadan 7/5 1701; udnævnt til Kaptein 23/12 1704 og overgik til lste Kompani ved Reserven i samme Regiment 24/6 1707. Kompanichef sammesteds 29/6 1711 og udgaar af Militærrullerne 23/4 1714 (vistnok ved sin Død). Hvor han forøvrigt boede, er endnu uopklaret. Kilder bl.a.: http://www.slekt.org/books/flood/02.html | Poulsen Paus, Mats (I15669)
|
| 9079 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: / Living (F4005)
|
| 9080 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Birgit Schjølberg, "Nedrelid" (F342)
|
| 9081 | Gift og skilt, adopterte sin kones 3 sønner. | Family: Erik Martin / (F4006)
|
| 9082 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Jonas Hansen Lillienskiold / Sidsel Kaas (F6274)
|
| 9083 | Gift på Bakke gård ved Trondheim. Barn: 1. Agnethe Susanne Angell, født 23.desember 1774, død 25.april 1827. Sindssvag og sengeliggende i 16 år. Gift 2.gang 16.november 1777 med Lydia Hagerup, født 7.april 1754, død 3.mars 1814. Barn i Jonas' 2.ekteskap med Lydia Hagerup: 2. Lorentz Angell, født 11.august 1778, død 5.august 1860. Stiftsprost. 3. Jochum Hagerup Angell, født 1779, død samme året. 4. Jochum Hagerup Angell, født 4.september 1780, død 15.juli 1824. Prest Sneaasen. | Family: Jonas Lorentzen Angell / Agnetha Susanna Andersdatter Bernhoft, "Angell" (F3440)
|
| 9084 | Gift på Fastelavenssøndag. I 1552 giftet Anne Pedersdatter seg med brorens studiekamerat fra København, bergenshumanisten og presten Absalon Pedersen Beyer. Han var den teologiske lektor ved byens latinskole. De bodde i Bergen og fikk 8 barn, hvorav 3 vokste opp. | Family: Absalon Pedersen Beyer / Anne Pedersdatter, "Beyer" (F1804)
|
| 9085 | Gift på Hallingstad. Joh. Garder RÆL. I 296: Et par av hans barn kom til Nes … Oluf Thommesen var bruker på Østre eller øvre Holter + før 1660, da fogden stevner hans enke Johanne Pedersdtr. for odelsskat, og det blir oplyst at det er barnas odel. Barnas formynder skal være hr Niels, spr Toten (Olufs bror) og her Mads på Biri … mulig g.m. før 1660 med en dtr av hr Thomas Laugesøn. Jens Thomasen … mulig begynt som prest, senere prokurator i Nes 1652-1670. G.m. en søster til hr Laurits Olufsøn i Grue. Joh. Garder RÆL. I 296: Antyder at hans sønn kan være Jens Thommesen som 1652-ca.1670 optrer i Nes – som prokurator – født 1622 (iflg alder ved folketell 1664). Denne måtte dog være av et senere ekte da hr Thomas Laugesen ble gift 1594 med Mrte Olufsdtr. Sønn: Anders Thomesen, pr. i Danmark (Ehrencron-Müller VIII 197f) Sønn: Niels Thomesen, spr. Toten (Ehrencron-Müller VIII 201) Sønn: Sevald Thomesen, spr. Ramnes (Ehrencron-Müller VIII 202). | Family: Thomas (Tommes) Laugesen, "Holter" / Marthe (Margrethe) Olsdatter, "Holter" (F3168)
|
| 9086 | Gift på Holmen. Barn: 1. Anne Sofie Mohrsen, født 2.mars 1747, død 6.mars 1779. Gift 6.mai 1767 i Fredrikstad med Andreas Bruun, født 25.november 1714, Slagelse Købstad, død 30.august 1798, København. Barn: Ernst Friederich Bruun, f.9.februar 1768, d.9.februar 1768. Philip Ernst Bruun, f.1.mars 1769, d.30.mars 1769. Johan Jacob Bruun, f.28.juni 1770, d.28.april 1842, København. Gift med Christine Margrethe von Bülow af Wedendorf, f.8.april 1775, d.21.juli 1851, København. 13 barn. Ulrich Christian Bruun, f.4.september 1771. Friderich Ludvig Bruun, f.2.november 1772, d.19 oktober 1800, Saint Croix, U.S. Virgin Islands. Christian Carl Bruun, f.28.november 1774, d.28.november 1774. Philip Ernst Bruun, f.17.februar 1776, d.16.januar 1779. Frederikke Louise Bruun, f.25.november 1777, d.14.juni 1800. Gift med Erich Møller, f.1770. En datter. Christian Friederich Bruun, f.12.februar 1779, d.9.august 1779. 2. Christiane Dorothea Mohrsen, født 10.mars 1750, Bislev (Hornum H., Aalborg), død 10.august 1789. Gift 1 gang 22.mai 1778 i Bislev med Christian Frederik lensbaron Juel-Rysensteen, f.27.august 1716, d.27 februar 1782, Lundbæk Gods, Bislev (Hornum H., Aalborg). Barn: Christian Frederik baron Juel-Rysensteen, f.7.oktober 1779, Lundbæk Gods, Bislev (Hornum H., Aalborg), d.15.januar 1842, Lundbæk Gods, Bislev (Hornum H., Aalborg). Til Lundbæk (1789), Pandum (1789-1805) og Sebberkloster (medejer) (1805-1810) (Sebber S., Slet H.), - 1801 (31. mar.) chef for 1. Bat. 1. Komp. af Østjyske Landeværnsreg., opførte 1804 Lundbæks nuværende hovedbygning, 1808 (15. febr.) forsat til 1. Jyske Infanterireg. Annekt. Bat., 1810 (2. jan.) chef for 4. Bat. Jægerkomp., 1814 (4. sept.) afsked som karakt, major. Gift med Ottilia Christine Bekker, f.27.april 1783, Svendborg Købstad, d.6.desember 1843, Lundbæk Gods, Bislev (Hornum H., Aalborg). 3 barn. Christiane Dorothea gift 2.gang med Conrad (Cort) Wilhelm baron Adeler, f.29.januar 1739, d.28.april 1785. | Family: Philip Ernst Mohrsen / Friderica Louisa Lillienskiold, "Mohrsen" (F4931)
|
| 9087 | Gift på Stange prestegård. Barnløst ekteskap. Anne M. Thune skal tidligere skal ha vært gift med dansken Christen Hansen Galschiøt (ca.1628-ca.1684?), som døde i Holmestrand eller Bragernes. | Family: Christian Fredrik Johannessen Irgens / Anne Margrethe Nielsdatter Thue, "Irgens" (F1218)
|
| 9088 | Gift på vårparten. | Family: Lars Larsen Estenstad, "Fossum" / Siri Andersdatter Gynnild (F5059)
|
| 9089 | Gifte (med bygningsingeniør Rosenberg) Petra Theresia Rosenberg med bosted i Amerika, reiser 19.september 1924 tilbake til New York etter et besøk i gamlelandet. Hun reiser med Stavangerfjord. | Stamnæs, Petra Therese "Zahl-Olsen"/"Rosenberg" (I17541)
|
| 9090 | Gifte Hansine Svendsdtr. Skrugstad begravet 10.desember. Ektemann snekker og gaardbr. Erland Skrugstad. Hansines fødselsdato står lik 27.november 1855 Skogn, Laanke, N.Stjørdal. Dødsårsak: Conc.ventri? | Sørensdatter Vensetval, Hansine "Skrogstad" (I79)
|
| 9091 | Giftet seg i Middelfart. De fikk 2 barn. | Family: Fredrik Hansen Arentz / Juliane Marie Haxthausen, "Arentz" (F5012)
|
| 9092 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F382)
|
| 9093 | Giftet seg i Sjømannskirken. | Family: Arne Johnsen / Unni Kathrine Pedersen, "Johnsen" (F9190)
|
| 9094 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F538)
|
| 9095 | Giftet seg med den eldre enka Maria Pedersdatter og overtok husmannsplassen etter hennes avdøde mann. Sommeren 1789 får Lars bygsel på plassen: Da velagtede Soldat Lars Andersen har trædet i Ægteskab med Enken Maria Pederdtr. Wohlhaugen, saa bevilges bemeldte Soldat Lars Andersen at benytte og bruge bemeldte nye Rydningssted med lige Rett som hans Formand, hvorved han forbindes at oprydde samme til Skatteboel. Undertegnet fogd Sommer. Under folketellingen i 1801 er familien registrert på Oune i Mæhre sokn i Sparboe prestegjeld: Huusmand med jord Lars Andersen, 44 år, og hans kone Maria Pedersdatter, 49 år. Den første i 1ste den sidste i 2det egteskab. Hos dem bor også hennes ugifte datter Ane Gullbrandsdatter som er 19 år, og deres felles sønn Johan Larsen som er 11 år. I 1804 ble bruket skyldsatt. Lars opplyser at han da kan så 2 tønner havre og 1/4 tønne rug. Avlingen oppgir han til 4 fold. Han mente å kunne fore 2-3 kyr og 10-12 småfe med den høyavlingen han vanligvis fikk, 16-18 lass voll- og myrhøy. Etter at Maria døde i 1826 giftet Lars seg opp igjen i 1829 med en Marta Jonsdatter (f.1797) som var taus på Veie. De fikk en datter, Maria, i 1831, som ble gift med Lornts Sakkariassen Røskjeplass. Datteren Maria døde i 1871, Lornts i 1895. Maria Jonsdatter solgte bruket i 1850, da hadde Lars vært død i 4 år. Siden var det bare sporadisk bosetting på Volhaugen. | Andersen, Lars "Vollhaugen" (I14246)
|
| 9096 | Giftet seg med enken Brunhilda og ble sin fars fiende. | Merovech (I12055)
|
| 9097 | Giftet seg med tillatelse fra pave Nikolaus 4. | Family: Vidkun Erlingsen på Bjarkøy / Gyrid Andersdatter på Stovrheim (F2066)
|
| 9098 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I6812)
|
| 9099 | Gikk Balestrands lærerskole, under den kjente dr.Krogh-Tonnings bestyrelse, hvor han tok eksamen i 1868. | Thorsen Sværen, Johannes (I232)
|
| 9100 | Gikk et semester ved Queen's College i London i 1920. Hun skrev: Husmor. Hjemmeværende til jeg giftet meg, da det var små barn og ingen husmor hjemme. Spesialinteresser var musikk og språk. Optimist, trass i at vi kvinner så sent gjør oss politisk gjeldende. | Rosenberg, Margit Annette "Stark" (I17547)
|