


Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 9,351 to 9,400 of 17,426
# | Notes | Linked to |
---|---|---|
9351 | Fru bygningsingeniør Rosenberg, Therese, reiser hjem til Amerika og New York med Stavangerfjord. Avreisen fra Kristiania var 21.oktober 1921. | Stamnæs, Petra Therese "Zahl-Olsen"/"Rosenberg" (I17541)
|
9352 | Fru Emilie Bjerke, f.Zinow, E. Zinow & Co. Kolonial & Vinforr. Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1902 står fru Emilie Bjerke nevnt som Kjøbmand, boende med sin niese Gudrun Zinow og butikkjomfru Beda Andersen. De bor i 1.etasje i en leilighet med 4 værelser og kjøkken. De er ikke registrert på denne adressen under den neste kommunale folketellingen i Kristiania som ble holdt omkring 31.desember 1903. | Zinow, Emilie Agatha "Bjerke" (I441)
|
9353 | Fru Inger omkom ved forlis på Søvdefjorden i Sunnmøre 85 år gammel. Datteren Lucie omkom i samme forlis som moren. I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for å få barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevet bevis borte. Hun har lagt navn og tittelfigur til Henrik Ibsens skuespill; Fru Inger til Østråt. | Ottosdatter Rømer, Inger (Ingerd) "til Austrått" (I3351)
|
9354 | Fru Inger var konen til Nils Henriksson Gyldenløve av Bergen. Hun var en talentfull, men ambisiøs og eiesyk dame. Gjennom ekteskapene til døtrene som var gift med danske adelsmenn, hadde hun en utrolig innflytelse og ble en ledene figur i et tragisk kapittel i norsk historie. Den yngste datteren, Anna, var gift med Eric Vigerup i 1524. Den andre datteren, Eline, var gift i 1528 med Nils Lykke, en dansk adelsmann. Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn. Nils Lykke spurte den tredje datteren, Lucie, om hjelp til hushold og barnepass. Han ønsket og gifte seg med henne da hun ventet barn, men den katolske kirken forbød et slikt ekteskap mellom slektninger nærmere enn femte generasjon. Da Lucie fødte et barn i 1535, ble Lykke fengslet i slottet på Stenviksholm på ordre fra en gammel fiende erkebiskop Olav Engelbriktson. Den eldste datteren, Margaret, var gift med Vincent Lunge, som var sendt til Bergen for å overvåke og sikre alliansen av området til Kong Frederik av Danmark som hadde fått tronen i Norge. Kongeriket var kontrollert av Det Norske konsulatet, der Vincent Lunge hadde den største autoriteten. Han strevde med å bevare den politiske uavhengiheten til Norge. Forholdet til Sverige var ikke vennskapelig. Da Nils Lykke ble fengslet, var Vincent Lunge den som ledet toget for å få sin svoger dømt for hans umoralskhet, ukristelighet, skandleløse opptreden osv. Lykke og Lunge var politiske fiender. Den 24 .desember 1535, to år før reformasjonen i Norge, ble Nils Lykke brent til døde uten dom. I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for å få barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevet bevis borte. | Family: Nils Henriksen, "Gyldenløve" / Inger (Ingerd) Ottosdatter Rømer, "til Austrått" (F1836)
|
9355 | Fru Ingerd Ottesdatter til Østrått i Ørlandet prestegjeld nevnes i 1531, erlig och velbyrdig qwinne frue Ingerdh Ottesdotter po Østrooth (Adelsprosjektet,ved Tore H. Vigerust, 1988-2002). Inger og Nils Henriksøn fikk fem døtre, men ingen sønner. Å skaffe dem gode partier var hennes streben. Hennes døtre Margrethe, Anna og Eline ble i årene 1523 - 24 gift med Vincents Lunge, Erik Urup og Nils Lykke. De to siste døtrene Lucie og Ingeborg ble senere gift med Jens Tillufsen Bjelke og Peder Hansen Litle. Inger Ottesdatter var en intrigemaker og hadde et fabelaktig begjær på gods. Hun la under seg mye gods og len med svigersønnenes hjelp. Hun tok også imot flere svenske flyktninger. Den mest kjente av dem var den såkalte Daljunkeren, han ga seg ut for å være Sten Stures sønn. Hun festet sin datter Ingeborg til han, og så vel kanskje henne som framtidig svensk dronning. Men Daljunkeren ble ikke lenge etter avslørt som en bedrager. De første årene etter 1523 var det et nært vennskap mellom Inger Ottesdatter og Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektson. Han var den egentlige styrer nordafjells etter at Kristian 2 hadde forlatt sine riker i 1523. Da Kristian 2 kom for å vinne sine riker tilbake tok Olav Engelbrektson hans parti, mens Inger vegret seg. Etter hvert ble det brudd mellom Inger og erkebiskop Olav, og han tok fra henne alle hennes forleninger. Etter Fredrik 1 død var erkebiskopen den egentlige herre i Norge. I denne tiden ble Austrått plyndret hele tre ganger av erkebiskopens menn. Og av svigersønnene døde Nils Lykke i erkebiskopens fengsel på Steinviksholm julaften 1535, og Vincents Lunge ble drept av erkebiskopens menn 10 dager senere. I april 1537 måtte erkebiskop Olav Engelbrektsson forlate landet. Etter dette ble det mer stille omkring Inger Ottesdatter. Like før hennes død ble Austrått overdratt til datteren Lucie Nilsdatter Gyldenløve og hennes mann, Jens Tillufsen Bjelke. Han var fra Skåne, og sønn av Tilluf Josephsen Bjelke til Gyllarp. Lucie omkom i samme forlis som moren, og Jens Tillufsen døde i 1559. Austrått gikk da over til deres sønn Åge Jensøn Bjelke, gift med Margrethe Clausdatter Thott. Og ved hans død i 1603 overtok hans sønn, kansler Jens Ågesøn Bjelke. Han var gift med Sofie Brokenhus. I 1648 eide han hele 13 setegårder i Norge, og oppholdt seg for det meste på Elingård. | Ottosdatter Rømer, Inger (Ingerd) "til Austrått" (I3351)
|
9356 | Fru Margrete Nilsdatter, herr Vincents Lunges etterleverske får i 1537 kongelig stadfestelse på Moland og Moland gods, Brøden og Brøden gods (Kgl.rettertings Domme, I, s.570-571). | Nilsdatter, Margrethe "Lunge" (I3349)
|
9357 | Fru Ragndid var gift med ridderen hr. Torvald Toresson av Papøy på Hjaltland (Shetland). Hun omtales ikke i samtidige kilder, men hennes eksistens fremgår av et nedenfor omtalt brev av 1363. Hr. Torvald nevnes første gang i et brev av 1.april 1289 (DN XIX 328) hvor kong Erik Magnusson meddeler kong Edward 1 av England at han har gitt sine sendemenn, deriblant ridderen Thorwaldum de Shetland, fullmakt til å forhandle angående hans datter Margareta, Skottlands dronning. Av andre dokumenter sees imidlertid at hr. Torvald ikke kom til å delta i forhandlingene (DN XIX 333, 335). Av et brev av 13.juni 1292 (DN I 81) fremgår at hr. Torvald dengang var gift med fru Sigrid Olavsdatter, datter til Olav Hallvardsson på Eikeland i Liknes (Kvinesdal), en gård hr. Torvald hadde fått med hustruen. I brevet nevnes også hans sønn Torgils Torvaldsson og hans måg (her utvilsomt værsønn) Bødvar. Da hr. Torvald altså allerede dengang hadde en gift datter, må han antas å være født senest omkring 1250. I 1295 deltok hr. Torvald i kong Eriks tog til Danmark og medbeseglet våpenstillstanden på Hindsgavl 25.september 1295. I 1299 og fremdeles i 1307 omtales han som sysselmann på Hjaltland (DN I 89, 109), en stilling han forøvrig sikkert har innehatt i hvert fall fra 1280-årene av. I 1306 var han på et besøk i Bergen (DN XII 42) og nevnes siste gang som medbesegler av fredstraktaten med Danmark av 17.juli 1309 (DN IX 82). Hr.Torvald nevnes her som den eldste av 16 riddere, og formodentlig er han død kort tid etter. Med fru Ragndid hadde hr. Torvald 2 barn som vokste opp, en sønn (Torvald) og en datter (fru Herdis). Eldst av disse er sikkert datteren, som vel er født omkring 1305. Kilde: bl.a. Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1941 Vol.8 Nr.2. | Toresen av Papøy, Torvald (I4708)
|
9358 | Frue Cathrine Medeamaj Coucheron 35 aar. | Povelsdatter Paus, Cathrine Medea Maj "Coucheron" (I2625)
|
9359 | Frue Joachime Hermanna Coucheron 31 aar. | Schweder, Joachime Cathrine Hermanna "Coucheron" (I2627)
|
9360 | Frue kirke. I sitt første ekteskap hadde Sille følgende barn: 1. Lucie (?). 2. Lambert Worm. Student 1669, altså født omkr. 1649—1650, rektor i Kerteminde. 3. Mette Worm, født 1666. Gift 1.gang 21.juni 1680 med magister Jesper Lauritz Schmidt, sogneprest i Brenderup og Ore, prost i Vends herred. Gift 2.gang 31.mai 1686 med magister Jørgen Karstens, sogneprest i Brenderup og Ore, derpå i Hårslev og St.Knuds kirke i Odense. 4. Drude Worm, født ca.1668, død i mai 1685, knapt 17 år gammel. 5. Sille Marie Worm. Gift 1.gang med hr. Niels Steenberg, prest i Øster Hornum 1650—90?). Gift 2.gang med magister Christian Jespersen Schou, sogneprest på Fejø. Av mange barn i begge ekteskaper skal en sønn Niels Steenberg være kommet som kjøpmann til Drammen. | Family: Peder Jacobsen Worm / Sille (Chrysillis) Lambertsdatter Balchenborg, "Worm" / "Kingo" (F3645)
|
9361 | Frufällan, 6/11-44. Hr. Biltvedt. Jeg har no fått min datter Ruth hit. Etter å ha snakket med henne om alt som har hendt henne, er jeg overbevist om at hun til Dem har sakt hele sannheten. Hun er sikkert ikke skyldig i alt hun mistenkes for, og det er vel det vi fikk høre på Kjesæter. Det som gjør oss mest vondt er at hun ansees for å ha angitt Paulsens, Selsbakk. I den anledning er det en ting jeg ber Dem undersøke. Mens Ruth satt på Vollan ifjor før jul, kom Atle Røysing Aune til meg med melding om Ruths forhør. Det han sa stemte med hva Ruth senere fortalte. Han betrodde meg dengang at han tilfeldigvis hadde fått vite at Kåre Paulsen var i Secret Service og hans registernummer der. På toget hadde Atle sakt dette til Kåre. De to hadde da blitt venner igjen etter uoverenstemmelser da Atle gikk inn i A.T. Når jeg no gjennom Kjesæter vet at Atle arbeidet for Gestapo uten å vite det, er det jo en mulighet for at det er fra Gestapo han har sine oplysninger om Kåre. De to guttene skrev og spredde nyheter sammen. Jeg synes at mye taler for at Gestapo hadde Kåre i kikkerten før Ruth kom fra Falstad. Dette om Kåre har jeg aldri fortalt noen, før fru Paulsen etter arrestasjonen kom og spurte om jeg visste om Kåre hadde vært borti noe illegalt. Jeg sa da dette uten å angi kilde. Grunnen til at fru Paulsen kom til meg var at Kåres kamerater hadde bedt henne gå. Ruth skulle for flere uker siden advart Kåre og sakt at han måtte komme seg undav. Jeg finner Skjåstads påstand om at Ruth advarte de hun angav samtidig med angivelsene temmelig ulogisk. Ruth har no fortalt meg alt som foregikk på Misjonshotellet. Jeg festet meg ved Rinnans uttalelse at han hadde makt og midler til å få henne heim fra Sverige, da han hadde mindst en mann i hver eneste illegal gruppe, så det var ingen ide for henne å reise dit. Dette har hun fortalt Knut Løfsnes og Arnfinn Johansen da hun kom. De hadde diskutert saken. Jeg spør da om det kan tenkes at Rinnan står bak alle de mistanker som er kastet på henne. Ruth ble helt overveldet. Hun tror fullt og fast, har bare ikke tenkt seg i at dette var den mest effektive måte å ødelegge henne helt på. Utelukkes kan denne mulighet ikke. Kort før vi reiste hit, kom min manns søster fru Eide, fedrelandsvenn og høyrekvinne, til oss. Hun ville fortelle hva hennes sønn, nazisten Finn Eide hadde sakt, men forbudt å si videre. | Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
|
9362 | Fruminde i Berg. | Jørgensdatter Fruminde, Laurine Martine (I6718)
|
9363 | Fruminde i Berg. | Jørgensen Fruminde, August Marinius (I6719)
|
9364 | Frøen, eller Frøn, i gammelnorsk form trolig - frjovin - sammensatt av frjor (fruktbar) og vin. Gården nevnes i middelalderen, og var delt allerede den gang. I Skattemanntallet 1550-1560-årene var det bare snakk om 2 Frøen-gårder: Store Frøen med skyld 2 skippund malt som tilhørte for 1 skippund Hovedø Kloster og 1 skippund Domkapitlet. Lille Frøen var på 1 skippund 8 lispund malt, hvorav 2 lispund var Nonnester gods, mens resten tilhørte Hovedø Kloster. Ved reformasjonen ble halve Store Frøen og hele Lille Frøen krongods, mens Domkapitlets halvdel i Store Frøen gikk over til Kristiania Bispestol (som beholdt den til midten av 1800-tallet). Ved kongelig skjøte 17.april 1663 ble hele Lille Frøen og Kronens part i Store Frøen (med bygselsrett for hele gården) solgt til Christopher og Jan Didrikssønner Tack. Lorentz Eberhard Lonicer ervervet seg Store Frøen etter forrige eiers død ved skjøte 13.november 1684, men allerede ved transport-erklæring 16. samme måned overdro han den til oppsitteren Haagen Lauritsen på Store Frøen. Etter Haagen Lauritsens død i 1715 arvet sønnen Even Haagensen Holmen gården. Even solgte den videre ved skjøte 5.februar 1722 til Jens Toresen Vinderen. | Lauritsen, Haagen "Sogn"/"Frøen" (I24949)
|
9365 | Frøen. | Family: Mathias (Matthæus) Adamsen Høvig, "Ildjernet" / "Berner" / Abigael Iversdatter Wenn, "Wennerbekk" / "Ildjernet" (F505)
|
9366 | Frøen. | Haagensen Frøen, Even "Holmen" (I15790)
|
9367 | Frøken Anne Sophie Coucheron døde 36 år gammel. | Coucheron, Anna Sophia Rosenkrantz (I2624)
|
9368 | Frøken Eva Reitan overdro sin 1/4 av eiendommene; Solbakken, gnr.201 bnr.6 og Solbakken II, gnr.212 og bnr.19 i Fron og hennes hytte, som hun hadde oppført på Solbakken, til broren Haakon Reitans barn, for hver sin 1/4 i skjøte datert 18.september 1969. De som overtok var Eli Backe, Ole Reitan, Øivind Reitan og Jon Reitan. Verdien av gaven ble satt til kr.27.000,-, hvorav eiendom kr.24.000,-, andel i inventar og løsøre kr.1.000,- og samme i hennes hytte kr.2.000,-. Hun forbeholdt seg retten til å bruke eiendommen uten vederlag når hun ønsket det. Skjøtet er signert av advokat Christian Rynning, samt medeiere i Solbakken og Solbakken II; hennes søsken Egil Reitan, Haakon Reitan og Agnes Ziegler. | Reitan, Eva (I1139)
|
9369 | Frøken Julie Bernhoft (1885) eide et sølvbeger med vekt 5 1/4 Lod (80 gram) med inskripsjon: I.A.S.B. - M.O.D. 1688 (Jens Andersen Bernhoft - Maren Olufsdatter Darre). Trolig ble disse 2 viet dette året. | Family: Jens Andersen Bernhoft / Maren Olufsdatter Darre, "Irgens"/"Bernhoft" (F994)
|
9370 | Frøken Louise Brinchmann var vikarlærer fra omkring vårhalvåret 1913 - i tegnetimerne - for cand.theol. Lorentzen, som da hadde permisjon. Kilder: Den høyere skolen i Hønefoss 1884-1984. Hønefoss. Byens historie, 1915. | Brinchmann, Johanne Louise Hiorth (I384)
|
9371 | Frøken Lovise Brinchmann er boende hos sine foreldre under folketellingen i 1885, men hun er også registrert som midlertidig boende med merknad tilreisende i Ramseigade i Kristiansund i samme folketellingen. Her bor hennes tilkommende Jakob Hagen sammen med sine foreldre Anton og Elise Hagen, samt sin søster Johanna. | Brinchmann, Lovise Fredrikke "Hagen" (I3406)
|
9372 | Frøken Pipper var kusinen til Kristianias borgermester Johan Pipper. | Andersdatter Piper, Cathrine Susanne Abelgunde "Boldeus" (I25942)
|
9373 | Frøken Synnøve Gulbrandsen og hr. Gunnar Hansen. Velsignelse av borgerlig inngått ekteskap i Petrus kirke kl. 17.30. i — 2. ds. | Family: Gunnar Zinow Hansen / Synnøve Gulbrandsen, "Hansen" (F1569)
|
9374 | Fuldmægtig Brinckmanns Hustru Lovise Frederikke var blant fadderne da Torvald Olsen ble døpt i Garnisonsmenigheten i hovedstaden. Foreldrene var Sadelmager ved Caval.Brig. Andreas Olsen og hustru Helene Hansdatter i Øvre Slotsgade 4de Rode. | Friderichsen, Louise Fredrikke "Brinchmann" (I485)
|
9375 | Fuldmægtig Christopher Brinkmann var blant fadderne til Fredrik Andreas Nagel, da han ble døpt i Garnisonsmenigheten i hovedstaden. Foreldrene var Corpslæge ved Artilleribrigaden Nicolaus Christian Fredrik Nagel og hustru Lovise Marie f.Bech i Kirkegaden. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I484)
|
9376 | Funeral services for Patricia Cone have been set for 9 a.m. Monday at the Wauconda (ni.) Funeral Home, with burial at Transfiguration Cemetery in Wauconda. She was born Oct. 4, 1948, in Chicago, to Thomas and Irene Larsen Lochen. The couple was married July 1, 1967, at Wauconda. Surviving, in addition to the children, Brian, 2, and Cathy, 4, are her parents of Wauconda; four brothers and six sisters, all in Illinois. | Lochen, Patricia Ann "Cone" (I10181)
|
9377 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I6063)
|
9378 | Funnet p? Erik Berntsens slektssider www.vestraat.net Mye fra slektene Bay, Hiorth, Brinchmann, Schelderup m.fl. | Source (S701)
|
9379 | Funnet p? Tore Nygaards slektssider www.tore-nygaard.com Tore Nygaard Alvastragatan 6 A 58 246 LINK?PING, Sverige Telefon: +46 13 124096 Mine genealogi-sider er inndelt i fem seksjoner. De fire f?rste representerer de regioner hvor mine far- og morforeldre ble f?dt og/eller hadde sine forfedre. Den siste seksjonen - ?Middelalder? - representerer forfedrene til de eldre slektene p? ?O? i Vang og ?Botner? i H?land via sysselmannen og riksr?det Sigurd Havtorsson til Giske. Jeg har forkastet min tidligere beskrevne slektslinje fra Sj?far Sj?farsen p? S?ndre S?ther i Baastad, Tr?gstad, via slekten p? ?stby i Skjeberg (den s?kalte ?Rosensverd?-slekten) og Aasa Ulvsdatter p? Elingaard i Ons?y til Jon Havtorsson av Sudreim til Borregaard! N?rmere begrunnelse er gitt her. De fem seksjonene er: Hovedsakelig ?stfold (Askim, Eidsberg, Tr?gstad, R?denes) og Akershus (H?land, Fet, Enebakk). Danmark (K?benhavn, Frederiksv?rk, Frederiksborg, Roskilde, Maribo, Randers og Haderslev). S?r-Tr?ndelag (Malvik, Tydal, Haltdalen, Stj?rna, Nes, R?ros) og Nord-Tr?ndelag (Inder?y). Troms (Karls?y, Troms?sund, Balsfjord, Malangen, M?lselv, Lenvik). ?Middelalder? (Med utgangspunkt i de eldre slektene p? ?O? i Vang og ?Botner? i H?land via sysselmannen og riksr?det Sigurd Havtorsson til Giske). | Source (S702)
|
9380 | Fureberjet. | Jørgensen Sværen, Anders (I7675)
|
9381 | Furresund i Kinn. Datter av Hans Thiis Nagel og Margrete Worm. | Nagel, Ingeborg Cathrine "Arentz" (I8198)
|
9382 | Furuberjet. | Åsberg, Inga "Sværen" (I7986)
|
9383 | Fyrstepar, prins, regent | Family: Igor Rurikovitsj av Kiev, "Igor 1." / Olga Helena av Pskov (F2130)
|
9384 | Fäxnalden, Näskott sokn. | Eriksdotter Skancke, Elisabeth (I8184)
|
9385 | Född omkring 1685. Antatt sønn av Svend Rasmusen Skamfer på Skamferhaugen i Rennebu i et første ekteskap med en datter av direktør Christen Nilsen Brun. | Svendsen, Lars (I10789)
|
9386 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I3814)
|
9387 | Fødested Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal? | Audunsdatter på Veien (Veidholmen), Ingeborg "på Aspa" / "Withe" (I1917)
|
9388 | Fødested Klempin. Foreldre Karl Beske og hustru Bertha Marie Pauline Lassahn. | Beske, Elly Meta Charlotte "Eide" (I642)
|
9389 | Fødested nevnt som Klokkerød. Foreldre er husmann Jørgen Larsen og kone Anne Marie Hansen. | Jørgensen Klokkerød, Ole Arent "Harbo" (I2604)
|
9390 | Fødested nevnt som Selje ved hennes død. | Hjorth, Annette (I1003)
|
9391 | Fødested oppgitt som Selje ved konfirmasjonen. | Hjorth, Otto (I999)
|
9392 | Fødested oppgitt til å være Selje ved konfirmasjonen. | Hjorth, Håkon (I1001)
|
9393 | Fødested oppgitt ved død: Løkenbækken. | Paulsdatter Løkeneie, Karen "Bekken" (I15521)
|
9394 | Fødested oppgitt å være Selje ved konfirmasjonen. | Hjorth, Hedvig Fredrikke (I1000)
|
9395 | Fødested Seem (Sem). | Hugaas, Petter Adolf (I2718)
|
9396 | Fødested Seem (Sem). | Hugaas, Endre Isak (I2717)
|
9397 | Fødested står oppgitt som Barnstein i Øst-Preussen under tellinga i 1875. Far var Johan Carl Gauer. I 1885 står fødested nevnt som Koenigsborg/Kønigsberg i Preussen. I 1891 sstår fødestedet igjen til å være Bartenstein i Ostpreussen. | Gauer, Herman Albert Frantz (I1243)
|
9398 | Fødested Søndregate 227. | Bruem, Ingeborg Sofie (I13968)
|
9399 | Fødested ved død oppgis å være Jondalen. | Sigurdsdatter Hovde, Anne "Johansen" (I116)
|
9400 | Fødested: Fosse. Foreldre står nevnt som gårdbruker Torbjørn Torbjørnssøn Fosse og Hustru Herborg Johanesdatter. | Torbjørnsdatter Lille Linge, Britha "Sværen" (I233)
|