Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 9,351 to 9,400 of 16,629
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 9351 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18292)
|
| 9352 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I23252)
|
| 9353 | Gunnar begynte å jobbe med plantegenetikk ved universitetet i Tucuman. Utga i 1963 Quantitative Genetik. Das vorliegende Buch entstand durch Umbearbeitung eines Manuskriptes yom halben Umfang, das im Jahre 1958 in Buenos Aires geschrieben wurde, damals aber wegen ungiinstiger okonomischer Verhaltnisse zu einem vorzeitigen Abschluf3 gebracht werden muf3te. Die Neubearbeitung erfolgte in den Jahren 1961-1962 an den Bibliotheken der niederlandischen Landwirtschaftlichen Universidit Wageningen mit okonomischer Hilfe von Norwegens allgemeinwissenschaftlichem Forschungsrat, dem ich auch an dieser Stelle meinen besten Dank aussprechen mochte. Zahlreichen Biblio theken in Buenos Aires und in Wageningen bin ich fUr eine effektive UnterstUtzung meiner Studien zu grof3em Dank verpflichtet. Die Mehrzahl der Gesichtspunkte, die der Ausformung dieses Buches zugrunde liegen, waren schon im ursprUnglichen Manuskript des Jahres 1958 enthalten. Aber erst im Jahre 1962 gelang es bei der Reinschrift der einzelnen Kapitel eine Reihe von anscheinenden Widerspriichen zwischen diesen Gesichtspunkten zu beseitigen oder zu reduzieren und auf diese Weise zu einer einheitlicheren Interpretation der fund amen talen Probleme zu gelangen. Die Konklusionen, die sich hierbei ergaben, sind in ver schiedenen Abschnitten des Buches schon eingehend behandelt. Andererseits war es bei dem heutigen Stand der Dinge noch nicht moglich, solche Gesichtspunkte und Konklusionen auf alle Probleme der Quantitativen Genetik zu erstrecken. In Teilen des Manuskriptes wurden daher altere Auffassungen noch nicht eliminiert. Vielfach wurde auch auf eine Interpretation der Phanomene verzichtet, urn grof3eres Gewicht auf ihre Beschreibung zu legen. Die Diskussionen der Dominanzverhaltnisse der Gene der Quantitativen Genetik wurden stark reduziert, da sie nach neueren Erkenntnissen weniger Bedeutung haben als man dies fruher annahm. | Hiorth, Gunnar Eilert Normann (I1256)
|
| 9354 | Gunnar døde etter bare 1/2 års ekteskap. | Family: Gunnar Björkman / Ingrid Hedvig Hellström, "Björkman" (F8869)
|
| 9355 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Gunnar Edvard Johansen / Living (F8070)
|
| 9356 | Gunnar vokste opp i Tyskland, og var lojal mot Nasjonal Samling, det norske nazistpartiet. Han ble beskyldt for forræderi i 1948 (Landssviksak D 1/48). Han ble sparket fra sin jobb på Ås i desember 1947. Han emigrerte deretter til Argentina. Gunnar Eilert Hjorth hadde vært i komiteen som utarbeidet - Lov til vern om folkeætten - som gjaldt fra 1.januar 1943 til 8.mai 1945. In 1951, it appears he was no longer married to his Norwegian wife Margit. His wife, Lisbeth Listervik, was accused of trying to kill him with a hammer. She was kept in Tucuman prison but was eventually released. She was a celebrity in the late 1930s for walking around the world with her sister Greta. | Hiorth, Gunnar Eilert Normann (I1256)
|
| 9357 | Gunnhild flyttet med faren og stemoren til Årdal i 1780-årene og ble der gift med Peder. De tok over som husmannsfolk på hennes heimplass, Naustbakken under Hovland i Årdal, før de flyttet til Aukra på Møre i 1809 og ble gårdbrukere på Klauset store. Folketellingen for 1801 viser at Peder og Gunhild bodde på Hovland, Luster i Sogn og Fjordane, som da hørte til Lærdal prestegjeld. Familien flyttet derfra i 1809 og kommer via Godøya ved Ålesund til gården Store Klauset på Sør-Aukra. Der var Peder gårdbruker, men fikk også bevilling fra Kongen i Danmark på brennevinsproduksjon. Klauset Store blir imidlertid slått konkurs i 1826, økonomien ble skral og ungene måtte ut å tjene. Gjertrud kom da til Meeg ved Molde mens andre kom til Sommernes. Slektsforum Riksarkivet ved Osvald Rydjord: I følge Midsund Gard og slekt står at Peder kom flyttende hit frå Bergen. I militærrullene står det at Peder hadde utført 4 års militærteneste, men på grunn av en skade i høyre foten ble han overført til ekstrarullane. Han overtok dette bruket (Klauset) samt et annet bruk ca 1814. I 1826 er det holdt eksekusjonsforretning på gården etter krav fra futen Bull. Skylden var på 45 spesidaler 4 ort 16 skilling. som ble tatt i løsøreverdier og dessuten 5 kyr. Dyra skulle bli stående hos Peder til de hadde blitt auksjonerte bort. I bygdeboka burde det nok stå Lerum i Luster, Sogn og fjordane som fødested for Peder. Gårdene Hovland og Naustbakken ligger omlag 1 km fra hverandre i Naddvik. | Nilsen Lerum, Peder "Klauset" (I16044)
|
| 9358 | Gunnhild står nevnt som fosterdatter til Sadelmager og Leieboer Hans Heier, født 1821 i Christiania, og hustru Kirstine, født 1822 i Christiania. Foruten Gunnhild Ellefsen, ugift fosterdatter født 1850 i Skien, så nevnes også Alvilde Dahl, født 1858 i Christiania, som fosterdatter. | Ellefsen, Gunhild Marie "Pedersen" (I3849)
|
| 9359 | Gunnhild var 13 år ved farens skifte 11.august 1693. | Sigfredsdatter Mosserød, Gunnhild (I6860)
|
| 9360 | Gunnild Toresdatter Ruste gl: 93 Aar. | Toresdatter Ruste, Gunnild (I10673)
|
| 9361 | Gunnille Stub fød 1654 den 27 Xbr. Strax hiememdøbt Død in Sept. 1717 og begraven den 4 oct. i Spydeberg Kirke. | Kjeldsdatter Stub, Gunhild (Gunille) (I1561)
|
| 9362 | Gunstad. | Hansdatter, Magnhild (Magnille) "Lyche" (I15673)
|
| 9363 | Gunvor ble ansatt for å arbeide som lønningsassistent 3 dager i uken, mandag, tirsdag og onsdag, og arbeidstiden var fra klokken 8.00 til klokken 16.00. Begynnerlønnen var kr.1.100,- per måned. | Moum, Gunvor "Aune" (I857)
|
| 9364 | Gunvor var ansatt på deltidsbasis med 20 timers uke. Arbeidet besto av fakturering, listeføring, korrespondanse, ekspedisjon og ellers forefallende kontorarbeide. Innehaver Odd Staw Lund skrev i sluttattesten hennes 26.juni 1964: Fru Gunvor Moum Aune har vist en uvanlig evne til å sette seg inn i alle faser av kontorarbeidet og til å arbeide helt selvstendig. Hun arbeider meget raskt og sikkert, og har hele tiden utført sitt arbeid til min fulle tilfredshet. Det er derfor med glede jeg gir henne mine beste anbefalinger. | Moum, Gunvor "Aune" (I857)
|
| 9365 | Gunvor var tvilling, hun hadde en tvillingsøster som var dødfødt. | Brinchmann, Gunvor (I8174)
|
| 9366 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Trygve Ugland / Living (F458)
|
| 9367 | Guri døde i oktober 1740, 59 år gammel. | Einersdatter Vollum, Guri "Gynnild" (I13010)
|
| 9368 | Guri Ingjer var enke da hun giftet seg med Halvor fra Kauserud. | Family: Halvor Halvorsen Kauserud, "Ingjer" / Guri Hansdatter Nafstad, "Ingjer" (F3485)
|
| 9369 | Guri Stormoen ble landskjent gjennom sine mange filmroller, men hun var også en fremtredende skikkelse ved Oslos revyscener og senere ved Rogaland Teater. Guri Stormoen ble født inn i et skuespillerdynasti. Begge foreldrene var aktive innen teateret, i likhet med halvsøsteren Botten Soot og nevøen Svend von Düring. Hun fikk sin utdannelse ved Nationaltheatrets ballettskole under ledelse av Gyda Christensen, senere i København, hvor hun studerte sceneplastikk med Emilie Walbom fra Den Kgl. Danske Ballet og ved Sofie Bernhofts teaterskole. Hun fikk også veiledning av faren og debuterte 1918 under en av hans turneer som Hulda i Peter Egges Kjærlighed og venskab. Filmkarrieren begynte beskjedent med stumfilmen Felix 1921, men skjøt fart 1937 med To levende og én død, og spesielt med rollen som fantekjerringa Mathilde i Fant samme år. Senere medvirket hun blant annet i filmene Ungen (1938), En herre med bart (1942), Vigdis (1943), Storfolk og småfolk (1951), Ung frue forsvunnet (1953) og Toya (1956). Det var særlig revyscenen som fikk glede av den unge frøken Stormoen. Etter et kort intermesso på Grünerløkkens Parkteater kom hun 1920 til Chat Noir i revyen Spiritus, hvor hennes halvsøster Botten Soot var Tidens Ånd, og hvor både hun og Lalla Carlsen medvirket som ånder under en spiritistseanse. Hennes parodi på den nye dansen shimmy i Kálmán-operetten Bajaderen på Mayol-teateret sesongen 1923-1924 ble en stor suksess. Men teateret fikk bråk med politimester Grung i Kristiania, som syntes at damene på scenen var for lett påkledd. Guri Stormoen opptrådte ved de fleste av revyteatrene i Oslo. I 1929 var hun med i Chat Noir Kabareten på Cirkus Verdens-teater før kveldens filmforestilling og med Einar Rose som konferansier. I 1932 medvirket hun i Baldevins bryllup på Casino, og i 1935 spilte hun på Scala med Einar Sissener og Fridtjof Mjøen. Fra mars 1940 var hun ved Carl Johan Teatret med Arne Svendsens revy Mannfolk vil ha det sånn, men den fikk kort levetid på grunn av krigsutbruddet. I august 1941 gjestet Guri Stormoen Søilen Teater, det senere Edderkoppen, i Alf Fehns revy Med megen aktelse, som var iscenesatt av Lalla Carlsen. Revyen ble allerede etter 2 kvelder stoppet av NS-myndighetene, og Fehn havnet i fengsel. I 1944 spilte hun igjen på Chat Noir i operetten Tre gamle jomfruer, og senere spilte hun sin gamle filmrolle som Fante-Mathilde i revyen Det smaker av fugl. Så kom freden, med Book Jenssens revy Når katten er borte danser Book'en på bordet. Det ble også flere revyer og filmroller, men fra 1953-1954 ble Rogaland Teater Guri Stormoens nye hjem. Her fikk hun vist at hun hadde flere strenger å spille på enn bare de lystige. Roller som Hønse-Lovisa i Oskar Braathens Ungen og, ikke minst, tittelrollen i Brechts Mutter Courage ble på mange måter et nytt gjennombrudd og et nytt bevis på hennes store og omfattende talent. Hun overbeviste også i store roller innen Holberg-repertoaret, som fru Peachum i Brechts Tolvskillingsoperaen og som Thabita i Arthur Millers Heksejakt, og i de mer komiske som Abby i Arsenikk og gamle kniplinger 1960 og tittelrollen i Alle elsker Opal 1966. I 1969 kunne Guri Stormoen feire sitt 50-årsjubileum som skuespiller, og teateret hyllet henne med en egen aften, en skuespillerkabaret laget og fremført av hennes egne kolleger. Da Rogaland Teater i 1972 feiret sitt 25-årsjubileum, medvirket hun i jubileumsforestillingen, Tsjekhovs Onkel Vanja. Hun ble etter hvert plaget av sykdom og fikk vondt for å bevege seg, noe som gjorde at hun opptrådte sjeldnere enn før. Hennes siste rolle ble koblersken i Molières Den gjerrige. Men da hun døde 1974, var det som en av Rogalands Teater bærende krefter. | Stormoen, Gudrun (Guri) (I24648)
|
| 9370 | Gurru Sivertsdr Enlie 34 aar. | Siursdatter Krigsvold, Guru (Guri) "Enlie" (I2593)
|
| 9371 | Guru Anna fikk bruksrett til plassen Mosve, grunnummer 119 bruksnummer 4, av sin far, Søren Stormo, på grunn av hennes uførhet, for at livet skulle bli lettere for henne. Hun hadde oppholdssted på Stormosve når hun døde 29.februar 1836. | Larsen Støre, Ole "Buran" / "Stormoval" (I2307)
|
| 9372 | Guru Anna fikk bruksrett til plassen Mosve, grunnummer 119 bruksnummer 4, av sin far, Søren Stormo, på grunn av hennes uførhet, for at livet skulle bli lettere for henne. Hun hadde oppholdssted på Stormosve når hun døde 29.februar 1836. | Sørensdatter Stormoval, Guru Anna (I2308)
|
| 9373 | Guru Annas halvsøster Berit ble gift med Ole Larsen Dullum, sønn til Guru Annas tredje mann, Lars Johnsen Dullum. | Family: Lars Johnsen Dullum / Guru Anna Sørensdatter Stormoval (F1396)
|
| 9374 | Guru Arnesdatter giftet seg igjen 1756 etter Arnes død med Arent Brynjolfsen. De flyttet til Nerøien i Støren. | Family: Arent Brynjolfsen Aasenhus, "Nerøien" / Guru Arnesdatter Solem, "Estenstad" / "Nerøien" (F5069)
|
| 9375 | Guru var fra Lyshaug i Nordre Fron. | Hansdatter Lyshaug, Guru (I13871)
|
| 9376 | Gusta Petersen omtaler George's død i et brev til niesen Ruth Skøien datert 22.oktober 1962. | Larsen, George (I509)
|
| 9377 | Gustas dødsannonse lød som følger: Enkefru Gusta Loholt (f. Moe) døde 76 år. Trondheim 18/1-1944. | Moe, Gusta Jensine "Loholt" (I1367)
|
| 9378 | Gustav Adolf Lorentsen ektefødt 10.februar 1875 Far Søfarende Gustav Lorentsen bosted: Kongensgade f.1844 gift 1869. Mor H. Oline Gurine bosted: Kongensgade f.1844 gift 1869 Faddere Trompeter Johan Lorentsen, onkel Fadder Garversvend Robert Wilner Fadder Garversvend Oskar Gellein Fadder Kone Christine Andersen Fadder Pige Anna Fallan Fadder Pige Anna Sundland | Lorentzen, Gustav Adolf (I3315)
|
| 9379 | Gustav Christoffer Brinchmann var ombord på M/T Britamsea og døde av forgiftning 25.januar 1943. Departure: Jan. 24 1943 from Trinidad to Gitmo, arrival Jan. 29 1943. Convoy: TAG 38, TAG convoys. The TAG series was the reverse of GAT series sailed from Trinidad to Guantanamo, Cuba. The series ran from August 1942 and ended in May 1945. There was one special TAG convoy running in two sections from Trinidad to Kingston, Jamaica, and then on to Guantamino in January 1943. TAG.205 sailed from Curacao. Kilde: http://minnehallen.no/personer-2/gustav-christoffer-brinchmann | Brinchmann, Gustav Christopher (I8172)
|
| 9380 | Gustav Christoffer Brinchmann var ombord på MT. Britamsea og døde av forgiftning 25 januar 1943. Kilde: http://minnehallen.no/personer-2/gustav-christoffer-brinchmann | Brinchmann, Gustav Christopher (I8172)
|
| 9381 | Gustav Mørch er nevnt som Gaardbruger, selveier på Ormerud øvre under folketellingen i 1900. Han er født 1828 i Frogn pr. Drøbak Ak. Hans hustru og Gaardmandskone er Kaspara Johansen Mørch, født 1841 i Soner Vestby Ak. De har 3 barn på gården: Johan, født 1872 i Kristiania. Gaardbrugersøn og driver jordbrugsarbeide. Ragnhild, født 1870 i Nesodden. Husgjerning. Jørga, født 1878 i Nesodden. Husgjerning. | Fredriksen Mørch, Carl Gustav (I17194)
|
| 9382 | Guttorm bodde på Rein og synes å ha levd meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt. Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid. Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga: Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger. Kilder: Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98. Snorre Sturlasson: Inges saga, avsnitt 1. Norsk Biografisk Leksikon, Bind I (1923), side 334. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 345. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 833. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 22, 84. | Åsulvsen på Rein, Guttorm (I3558)
|
| 9383 | Gyda var datter av kong Eirik fra Hordaland og var oppfostret hos en storbonde i Valdres. | Eriksdatter, Gyda (I4540)
|
| 9384 | Gyldenløve er navnet på en middelalderlig norsk adelsslekt. Navnet er tillagt slekten av senere tiders forskere, grunnet deres våpenskjold med en gylden løve i rødt felt eller en rød løve i gyldent felt. Austrått er av våpen anvendt av to riddere, Vincents Lunge i 1525 og Nils Henrikson i 1523, samt av en kvinne, jomfru Magdalene Olavsdatter til Hatteberg. Tore Vigerust skriver om Nils: Tituleres en rekke ganger tidligere (enn Bergen 1523), helt fra slutten av 1400-tallet, som ridder. Død i 1523. Bosted visstnok på Østrått, selv om jeg er usikker på kildebelegg. Norges rikes råd og Norges rikes Hovmester. Herr Nils Henriksson het ikke Gyldenløve, og hans sønn, Henrik Nilsson, het heller ikke Gyldenløve. De to første personene i landet som i samtidskilder kalles Gyllenløve, var døtre av herr Nils Henriksson. Herr Nils' far var Henrik Jensson, som først førte et våpen med en gående fugl, for deretter å endre våpen til en gyllen løve. Nils Henriksson Gyldenløve av Bergen var den rikeste og mektigste magnaten i landet på det tidlige 1500-tallet. I 1515 ble han drotsete, veldig gammel sammenlignet med andre drotseter. Han ble pekt ut til spesialoppdrag til Nederland for å føre kong Kristian 2's brud til Danmark. Beskrevet av Absalon Pedersen Beyer i sin dagbok: ...her Nils Henriksons ridder... oc Norrigis hofmester... | Henriksen, Nils "Gyldenløve" (I3350)
|
| 9385 | Gyldenløvefeiden, krigen der Norge tok tilbake sitt tapte land, men til sist likevel tapte for en svensk kong Carl XI som slåss tappert og seirende mot danskene lenger syd. Gyldenløvefeiden var - isolert sett - en ærerik tid for norsk militærmakt. Ved freden i Lund høsten 1679 sto ikke én svensk soldat på norsk jord, og Bohuslän var stort sett på norske hender. I det store og hele var Gyldeløvefeiden en avledningsmanøver i Den skånske krig, og i svensk litteratur ser vi hvor lite akt samtiden gav på hendelsene i Bohulän. Det viktige var Skåne og Danmark; danskekongens norske arverike ble ikke ansett som viktig, militært sett. Historien har vist at den svenske krigsstrategien var riktig - men det legges samtidig vekt på at overkommandoen i Stockholm hadde vært for godtroende med hensyn til hvilke stridskrefter Norge kunne stille opp med. I Vårt Forsvars Historie av generalløytnant Bjørn Christophersen begynner avsnittet om Gyldenløvefeiden slik: Monarkiets ledelse ville vinne tilbake de tapte provinser så snart leilighet bød seg, og i 1664 ble Frederik IIIs sønn Ulrik Frederik Gyldenløve utnevnt til stattholder i Norge med hovedoppgave å styrke landets militære beredskap. Dette var i 1664, 6 år etter at de gamle, norske provinsene var tapt til Sverige under Krabbekrigen. Da den danske hær gjorde landgang i Skåne sommeren 1676, grep Gyldenløve i samsvar med felttogplanen offensiven i Bohuslän med 1.000 ryttere og dragoner, samt 4.000 fotfolk. Den 8.juni gikk de over Svinesund og inn i Bohuslän, støttet av seks-åtte galeier og et snes skjærbåter. Det kom til en mindre trefning ved Kvistrum, og 17. juni nådde de Uddevalla som ble besatt uten større motstand. Ved hjelp fra skjærgårdsfartøyer opprettet en der et magasin for Hæren med sjøverts forbindelse til Norge. Iht Den Nordiske Kriigs Krøniche ble 3 regimenter, nemlig gen-leutenant Ryssensteinss, oberste Gerssdorffs och oberste Coucherons, som var den halfue part aff dett norske infanterie, staaendiss ved Kobroe til at annamme det proviant, mens Gyldenløve gikk med resten av hæren mot Vänersborg. Vesterleningene var anført av oberst Wind, og bør således ha vært med mot Vänersborg, som falt den 26.juni 1676. Det er da også i - Oversigt over Vestlandsavdelingenes historie - anført at Gyldenløve kl.5 om ettermiddagen den 25.juni førte først en bataljon av Smaalenske regiment under oberst Eilerik Visborg til storm mot vestsiden av broen ved Karlsgraven syd om Vänerborg. Deretter fulgte en bataljon Bergenhusinger, og til sist et kompani Vesterleninger - uten at det er angitt hvilket kompani dette var. Kampene varte hele dagen og kvelden, og det kom etterhvert flere norske styrker til. Den svenske general Mörner med omkring 3.000 mann under seg gjorde god motstand, men kl.11 samme kveld rykket nordmennene inn mot byen. I selve byen satt en besetning på 200 mann som nektet å overgi seg, under oberstløytnant Johan Lillies kommando. Først etter bombardement og med det norske infanteriet stilt opp til storm dagen etter fant de det klokest å gi etter for presset. 190 mann og 9 faner falt i Gyldenløves hender, i tillegg til mer enn 100 fanger som var tatt i løpet av de 2 dagene. Gyldenløve oppgir at han mistet én løytnant og 10 mann i kampene om Vänersborg (mens Sthen Jacobsøn oppgir falne til én kaptein, én løytnant og 20 menige). Han etterlot 400 mann i byen, og rykket selv nærmere Gøteborg for å sluttføre oppdraget. Slik skulle det ikke gå. På grunn av mangel på tungt artilleri, uten støtte fra fellesflåten og uteblivelse av danske tropper fra Skåne, trakk han seg i september tilbake til Uddevalla, og senere helt tilbake til Svinesund hvor troppene overvintret på norsk side. Året etter skulle man gjenta oppdraget. Planen var igjen med felles norsk-dansk innsats å ta Gøteborg. Forut for dette ble det foretatt flere streiftog inn i Värmland og Dalsland for å ødelegge svenske militære installasjoner og hindre samling av tropper. Våren 1677 økte den norske hæren til en styrke på 16.000 mann, reserver medregnet, og i juni rykket Gyldenløve med 5.000 mann over Svinesund på en flytebro. Kort etter ble Uddevalla på ny besatt uten alvorlig motstand. En del av Hæren gikk så i stilling syd for byen mens resten vendte seg mot Marstrand. Angrepet på Marstrand skjedde i juli 1677, og Ahasverus de Créqui hadde kommandoen over 1 av de 4 kompaniene fra Vesterlenske regiment. De øvrige 3 var under kommando av oberst Vind, kaptein Hübert og kaptein Ripstorf. Totalt deltok følgende tropper i angrepet: 3 geværkompanier søndenfjells. 4 kompanier av Smålenske regiment under oberst Wisborg. 5 kompanier av Coucherons regiment. 2 kompanier av Trondhjemske og Bergenhus regiment formet som ett. 4 kompanier fra Vesterlenske regiment. Antakelig deltok også en del av Opplandske regiment. Sthen Jacobsøn beretter i - Den Nordiske Kriigs Krøniche - at oberst Wisborg (Smaalenske regiment) og oberst Coucheron (Coucherons regiment) ble kommandert til den nordre side, oberst Vibe (Opplandske regiment) til den søndre side og oberstløytnant Trischeler med generalløytnant Mohr på den østre side, rett overfor byen. Den 5.juli ble 2 bataljoner og endel kanoner satt i land på Koön, øst for Marstrand. Herfra er det et 200 meter bredt sund over til selve Marstrand og Marstrandsön. Fra 6.juli begynte beskytningen av befestningene på Hedvigsholm og Malepert. Hedvigsholm lå nær inntil Koön i sydøst, og Malepert nordøst for byen, også denne befestede, lille holmen på Koö-siden. Fortet på Malepert ble erobret natt til 13.juli, og samme natt prøvde man å ta Hedvigsholm. Hele 208 nordmenn ble drept eller såret under det mislykkede angrepet på Hedvigsholm denne natten. Størst var mannefallet da en kruttønne eksploderte blant nordmennene bak provianthuset, hvor de hadde søkt skjul for svenske bomber og stener som ble kastet fra skansen. I svenske kilder står det forøvrig at nordmennene gjemte seg inne i provianthuset, mens Gyldenløve sier at de var bak huset. 7 dødsdømte, norske soldater fikk anledning til å unngå henrettelse ved å ta seg ut til det underminerte fortet på Hedvigsholm da fortet der ble inntatt få dager etter. Gyldenløve brukte disse - frivillige - hvorav 5 var dødsdømt fordi de hadde nektet å gå opp stormstigene under tidligere angrep, til å lete opp og uskadeliggjøre miner. Slik slapp Gyldenløve å - hazardere saa mange Folk - når de gikk ut på holmen, og de 7 fikk sin pardon fra kongens halvbror. Det var mer vett i å - hazardere - dødsdømte enn soldater med livets rett. Selve byen Marstrand og skansen på Gustavsberg falt 18.juli i norske hender, og derfra gikk man løs på hovedfestningen Carlsten. I tillegg beskjøt de norske styrkene festningen fra batterier på høydedragene nord for byen, en stor militær bragd som er beskrevet i detalj av Gyldenløve. Her trakk de opp tungt artilleri som de i ro og mak kunne bruke til å hamre løs på festningsmurene. Den 23.juli sto de norske styrkene på pistolskudds avstand fra Carlsten, og situasjonen på innsiden av murene begynte å bli uutholdelig for de 400 som befant seg der. Klokken 3 på ettermiddagen samme dag overgav svenskene seg. Gyldenløve mente at svenskene hadde forsvart seg godt, og lot kommandanten, oberst Sinclair, marsjere fra festningen under full militær honnør. De totale norske tapene er oppgitt til omkring 300 døde og sårede, iberegnet den skjebnesvangre natten til 13.juli på Hedvigsholm. Kort etter Marstrands fall kom en svensk offensiv inn i Bohuslän fra Vänersborg. Dette førte blant annet til sammenstøt ved Uddevalla 29. august mellom 5.000-6.000 nordmenn og et noe større antall svensker. Her vant - ifølge norsk militærhistorie - vår hær den fremste seier den noen gang har vunnet i ett enkelt slag. Svenskene mistet 1.500 falne og sårede, 400 fanger og hele sitt artilleri og tren foruten 19 faner, mens våre tap i døde og sårede oppgis til under 100 mann. Gyldenløve etterlot Coucherons regiment som besetning i Marstrand, mens han lot den øvrige del av hæren støtte Løvenhjelms korps som hadde tatt stilling ved Uddevalla. En avdeling synes også å hablitt beordret tilbake til Norge for å dekke grensen mot en innfall fra Värmland. Etter slaget ved Uddevalla lå hele Bohuslen med unntak av Båhus festning åpen for nordmennene, som nå hadde håp om at denne landsdelen igjen skulle vende tilbake til moderlandet. I dette øyemed lot Gyldenløve de gamlke skanser utbedre og nye anlegge. Således fortsatte han de la Gardies festningsarbeider omkring Uddevalla, og ved Kvistrum og Svarteborg, på Orust og i Marstrand lagdes sterke befestninger. Hele den norske hær gikk deretter i vinterkvarter i Bohuslen, hvor årstiden og de sedvanlige vanskeligheter med å finne livsopphold snart la hindringer i veien for alle krigsforetagender. Seieren ved Uddevalla var kanskje lettkjøpt for den norske hæren, godt krigsvant som den var på dette tidspunkt. Men den som vinner slaget, vinner ikke alltid krigen. Ved utgangen av året 1677 var de norske styrkene i Bohuslän forlagt slik: Bergenhus Rgt. var desember trukket tilbake til den nordlige del av Viken (1 komp), dels til Uddevalla som festningsbesetning (1 komp), og dels til bygdene omkring Halden. I Marstrand sto 4 av Coucherons kompanier, og 4 kompanier fra Vesterlenske Rgt. På Orust: 1. Trondhjemske Infanteriregiment., og ved Uddevalla 1 kompani Fyrrørere (artillerister). | Jensen Wisborg, Eilerik (Eiler) (I15005)
|
| 9386 | Gyrid Torbergsdatter nevnes som ganske ung 1403. Kilder: D.N. XII 139. Tore H. Vigerust, s.6-43. Anders Bjønnes, s.44-60. Tor Weidling, s. 61-88. Lars Løberg, s.89-98. Alan Hutchinson, s. 101-110. Per Swensen, s. 111. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s.167. | Torbergsdatter til Brandvik, Gyrid (I433)
|
| 9387 | Gyrids far var Sigurd Torsnes og hennes mor var Herborg Bårdsdatter Nordheim. | Sigurdsdatter på Torsnes, Gyrid (I4803)
|
| 9388 | Gyrstinge gård. | Hansen Hjorth, Hans (I822)
|
| 9389 | Gårdbruker Johannes Johannessen Børsem 52 år gammel. | Johannessen Børsheim, Johannes (I315)
|
| 9390 | Gårdbruker og selveier på Børseim under folketellingen i 1900 er ugifte Peder Torbjørnsen. På gården har de korn- og potetavlinger, frukthage og kreatur. Peders mor, enken Herborg, bor på gården som Føderaadsenke. Ugift tjenestejente som driver med kreaturstell er Botilde Halvorsdatter, født 1883. | Johannesdatter Børsheim, Herborg "Linga" (I260)
|
| 9391 | Gårdbruker og selveier på Børseim under folketellingen i 1900 er ugifte Peder Torbjørnsen. På gården har de korn- og potetavlinger, frukthage og kreatur. Peders mor, enken Herborg, bor på gården som Føderaadsenke. Ugift tjenestejente som driver med kreaturstell er Botilde Halvorsdatter, født 1883. | Torbjørnsen Lille Linge, Peder Mikael (I361)
|
| 9392 | Gårdeier Ole Frogner og hustruen Polla er registrert i Schweigaardsgate 70 under folketellinga i 1900, sammen med tjenestepiken Anna Kristiansen, født 1875 i Romsdalen. | Amundsen Frogner, Ole (I11723)
|
| 9393 | Gårdeier under folketellingen i Tønsberg kjøpstad er Nicoline Louise Hytten. Her bor hun blant annet med sine barn Nicolea Kristine, Julie Mathilde, Carl Louis Oluf og Oscar. Sistnevnte er nevnt som Kontorfuldmægtig. Nevnt som tyende hos Necoline er Caroline Hansen, født 1870 i Sem. | Lorentzen, Necoline Lovise "Hytten" (I2024)
|
| 9394 | Gårdeier under folketellingen i Tønsberg kjøpstad er Nicoline Louise Hytten. Her bor hun blant annet med sine barn Nicolea Kristine, Julie Mathilde, Carl Louis Oluf og Oscar. Sistnevnte er nevnt som Kontorfuldmægtig. Nevnt som tyende hos Necoline er Caroline Hansen, født 1870 i Sem. | Hytten, Oscar (I2028)
|
| 9395 | Gården Aarhaugen var leilendingsbruk under kirken fram til høsten 1859. Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Anders Amundsen Aarhaug på 12 marklag i Aarhaug. Til tukthuset 8 skilling. Datert 23.januar og tinglyst 9.februar 1745. | Andersen Bernhoft, Christopher (I1697)
|
| 9396 | Gården ble delt etter faren Svein. Det ble da delt i 2 jevnstore bruk, Ola fikk Nedre-Tho og halvbroren Halvor fikk Myljom-Tho. Det var vel tanken at halvbroren Halvor skulle ta over Myljom-Særsland etter sine foreldre. I mange år brukte han og kona Anne både Myljom-Tho og Særsland. Da Ola døde var det enken Margit og hennes nye mann Ola Gregarsen fra Seljord, som var brukere noen år. Margit døde og Ola Gregarsen giftet seg igjen med Kjersti Gunleiksdatter fra Nord-Tho. De 2 drev bruket til Ola Sveinsens datter Bergit og ektemannen Grimar Levorsen endelig kunne overta Nedre-Tho i 1781. | Svensen Toe, Ole (I18176)
|
| 9397 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I19948)
|
| 9398 | Gården Furuly (gnr.33, bnr.48), som Christian bygde selv, utskilt fra farsgården. | Jenssen, Christian Claudius Brun (I7730)
|
| 9399 | Gården Kirkemyr ligger sørvest for Vatngårdsvannet og grenser i øst til elven, mot sør til utmarka på Skei, mot vest og nord er det gårdene Finserås, Bælingsli og Ytre Vatngård som støter til. Beliggenheten er 190 meter over havet. Gården var eid av Statsbygda kirke fra middelalderen til 1796. Fast boplass har Kirkemyr vært fra kristen middelalder, men i over 200 år etter Svartedauen var - Kjerkmyran - øde og forlatt. Sakarias Pedersen og Marit Isaksdatter var brukere på Kirkemyr fra 1721 til 1751, og er nevnt under ekstraskatten i 1762 og i manntallsregistreringen i 1763. De overlot deretter gården til datteren Ragnhild og hennes mann. | Pedersen Haarsager, Zacharias "Kirkemyr" (I1790)
|
| 9400 | Gården Roverstad ble bondegods igjen i 1732, etter å ha vært proprietærgods i sin helhet tidligere, da Kiøstel Jacobsen kjøpte og overtok gården. I anledning dette gårdskjøpet lånte Kiøstel 400 riksdaler av fru gemeimeråd Hausman mot pant i Roverstad. Som så mye proprietær- og krongods ble Roverstad solgt etter den store nordiske krig, og ble selveiende bondegods. I forstinnberetningen i 1739 ble det sagt at Roverstad var den nordligste gård i Såner. Skogen besto av åser og sletter med god og middels god grunn, bevokst med 20-60 års furu, gran og bjørk. God tilvekst, men sterkt uthogd for sagtømmer og trekull. Noe sag- og byggetømmer kunne fremdeles avvirkes. Hvert år levering av 90 lester trekull til Verket i Moss. Skogen var fra sør til nord 1/8 mil og 100 roder bred. Ved hustruen Jøran Olsdatters død i august 1748, utbetalte straks Kiøstel hele stesønnen Hans Torstensen's arv etter moren. I 1763 bodde det i alt 12 mennesker over 12 år på Roverstad, foruten husbondfolket selv tjenestegutt og tjenestejente, samt to husmenn med sine hustruer. Ifølge skiftet etter Kiøstel 1772 var besetningen 1 hest (15 riksdaler), 6 kuer, 2 okser, 2 kvier, 7 sauer og 2 griser. Såkornet telte 10 tønner havre og 1/2 tønne bygg. En del sølv, 1 spisslede (6 riksdaler). Atskillige utestående fordringer: Lars Toresen skyldte ifølge obligasjon av 22.februar 1766 vel 36 riksdaler, Hans Hansen Kinne ifølge obligasjon av 3.februar 1758 84 riksdaler pluss renter fra 1771, og obligasjon av 27.april 1765 vel 101 riksdaler, Hans Hansen Stamnes 30 riksdaler ifølge obligasjon av 26.november 1771, Hans Laxå 40 riksdaler ifølge obligasjon av 2.desember 1771, Vebjørn Larsen søndre Mørk 240 riksdaler ifølge bevis 12.februar 1771, Even Hansen i Son 55 riksdaler ifølge obligasjon av 23.februar 1769, salmaker Daniel Henriksen 25 riksdaler av 6.juni 1765, kjøpmann Solgaard 95 riksdaler, kjøpmann Lars Frostes bo 200 riksdaler. Enken Helle mente dessuten å ha til gode av Morten Barby 100 riksdaler ifølge et mellomregnskap, og hadde i den anledning mottatt flere ting i pant (sølv lommeur, 8 riksdaler, slavannsegg, 3 riksdaler, 1/2 dussin sølv spiseskjeer, 13 1/2 riksdaler, brennevinskjele 12 riksdaler etc). Takst på jordegodset på Roverstad 1.200 riksdaler 2 skippund 4 1/2 lispund salt. Av gjeld nevnes bare de ordinære kongelige skatter og tienden for 1771, 4 riksdaler og skifteomkostninger på 51 riksdaler. Boets brutto circa 2.432 riksdaler, netto 2.374 riksdaler. Enken ble sittende på Roverstad og fikk i 1783 skjøte av sine to svigersønner på 5 9/16 lispund for 150 riksdaler. Sønnen Gunder solgte omtrent samtidig et skogstykke under Roverstad til broren Johannes for 199 riksdaler, som så i 1787 igjen ble tilskjøtet Gunder for 399 riksdaler. I 1783 døde Christen Kiøstelsen, som eide farsarven i Roverstad 5 9/16 lispund, 150 riksdaler. Samme året dør enken Helle, og Roverstad ble satt til 2.300 riksdaler. Utestående fordringer utgjorde 792 riksdaler, altså en brutto på 3.292 riksdaler. Sønnen Johannes overtok farsgården til takst, skjøte først 3.april 1793. | Jacobsen Roverstad, Kiøstel (Kiøstal) "Rovstad" (I9291)
|