Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 9,401 to 9,450 of 16,629

#	Notes	Linked to
9401	Gården Skain (dagligtale: Skæ'nna eller Skænn. Sønnenfjeldsk er skrivemåten bl.a. Skøien) er en av de eldste i Soknedalen, tidfestet til yngre jernalder. I 1788 kjøpte Niels Biørnsen Støver gården Skain på auksjon og flyttet dit. Auksjonsskjøte til Niels fra Sorenskriver Koefod på Skain 2 øre 4 marklag for 623 riksdaler, er datert 2.mai og tinglyst 7.august 1788. Folketallet på Skain i 1801 var 5 husfolk og 2 tjenere. Året etter står det i Landtaksten: Slæt til Korn, maadelig til Høeavl. Utsæd 4 Tønder (bygg), føder 2 Hæste, 15 Store og 16 Smaafæe. Oppsidderen i god Stand. Landtaksten var da på 500 danske riksbankdaler. Skain 2 øre 4 marklag ble overtatt av sønnen Knud Nielsen ved skjøte datert og tinglyst 3.desember 1806 for 300 riksdaler.	Biørnsen Frøset, Niels "Stavrum" / "Skain" (I1573)
9402	Gården var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble skilt ut fra denne 24.mai 1806, med skyld 1/3 lpd. tunge. Nordseters eier, Gunder Mørch, solgte gården til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806. Senere eiere var bl.a. Gunders sønn Hans Peter Mørch (auksjonsskjøte 29.januar 1851), H.P.s enke Emilie Petronelle Mørch (sener gift med Christian Fredrik Gulbrandsen (skifteskjøte 7.november 1873). Navnet har vært Berenthuus/Bernhus etter mannsnavnet Bernt. Bernhus ble solgt i 1806 for 1.000 spesidaler av Gunder Mørk på Nordseter gård til Arne Grue som var borger av Kristiania. Deler av den lille hovedbygningen på Bernhus var fra før 1806, og således en av de eldste bygningene på Bekkelagshøgda. Dette våningshuset lå på det som er dagens parkeringsplass hos den kjente kjøpmann Jacobsen som holder til ved krysset Ekebergveien/Raschs vei. Låven på Bernhus lå i bakken ned mot Kongsveien nedenfor, der Raschs vei går i dag. Bernhus strakte seg sydover til Sørli, og nordover til Holtet Øvre. Store deler av det man i dag kaller Holtet inklusiv tomten med trikkehaller og Bekkelaget Skole tilhørte Bernhus. Trikkeholdeplassen på Holtet ligger således på Bernhus grunn.	Kiøstelsen Roverstad, Gunder "Østbye" / "Mørch/Mørk" (I6122)
9403	Gården var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble skilt ut fra denne 24.mai 1806, med skyld 1/3 lpd. tunge. Nordseters eier, Gunder Mørch, solgte gården til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806. Senere eiere var bl.a. Gunders sønn Hans Peter Mørch (auksjonsskjøte 29.januar 1851), H.P.s enke Emilie Petronelle Mørch (sener gift med Christian Fredrik Gulbrandsen (skifteskjøte 7.november 1873). Navnet har vært Berenthuus/Bernhus etter mannsnavnet Bernt. I 1865 finner vi Hans Petter og Emilie som selveiere på Bergenhuus i Aker med 3 barn (Josefine M. 6 år, Inga E.M. 1 år og Petter F.G. 4 år) og 2 tjenestefolk.	Gundersen Mørch, Hans Petter (I11869)
9404	Gården Vestre Jong i Bærum (navnet ble i 1348 skrevet Jongre, og man antar derfor at det er en sterkt sammensatt form med angr. som betyr fjord. Første ledd kan være jor d. e. hest, altså hestvik. Uttales jång). Hovedparten av gården tilhørte 1625 Nesøgodset, 1663 kjøpt av Knud Frantzen, etter hvem den går over til Jakob Didriksen, hvis sønn, Nils Roll, i 1698 skjøtet gården til lensmann Hans Nilsen Bestum, som omkring år 1700 har solgt den til Krefting, Bærums verk, i hvis besittelse gården var til 1766. Kilde: Bærum, en bygds historie, bd I, s 321-323, Sandvika 1920. 49. Jong, vestre.	Nilsen Bæstum, Hans (I7603)
9405	Gården Viggen finner vi i Dalernes prosti, under Bynøes Præstegjeld og sokn, og Viggen er nevnt blant - fulde gaarder - og er på 9 spand 1 øre 18 marklag. I manntallet 1666 finner vi flere - opsidere - på Viggen: Ingebrict, 77 år. Bruksskyld: 3 spand 18 marklag. Find, 71 år. Bruksskyld: 3 spand 1 øre. Arn, 63 år. Bruksskyld: 1,5 spand Even, 74,5 år. Bruksskyld: 1,5 spand. Disse 4 var trolig brødre. Som sønner nevnes: Arn Findsen, 30 år vanfdfør. Oluff Findsen, 27 år. Knud Findsen, 20 år, Haffuer bøxlet gaard hos faderen. Siur Arnsen, 15 år, er siug. Ingebrict Arnsen, 18 år. Oluff Arnsen, 7 år. Joen Evensen, 35 år, bruger gaarden.	Arnsen Viggen, Sjur (I1799)
9406	Gården Viggen finner vi i Dalernes prosti, under Bynøes Præstegjeld og sokn, og Viggen er nevnt blant - fulde gaarder - og er på 9 spand 1 øre 18 marklag. I manntallet 1666 finner vi flere - opsidere - på Viggen: Ingebrict, 77 år. Bruksskyld: 3 spand 18 marklag. Find, 71 år. Bruksskyld: 3 spand 1 øre. Arn, 63 år. Bruksskyld: 1,5 spand Even, 74,5 år. Bruksskyld: 1,5 spand. Disse 4 var trolig brødre. Som sønner nevnes: Arn Findsen, 30 år vanfdfør. Oluff Findsen, 27 år. Knud Findsen, 20 år, Haffuer bøxlet gaard hos faderen. Siur Arnsen, 15 år, er siug. Ingebrict Arnsen, 18 år. Oluff Arnsen, 7 år. Joen Evensen, 35 år, bruger gaarden.	Findsen Viggen, Arn (I2466)
9407	Gården, beskrevet som en herskapelig liten, pen murvilla, ble bygget av Niels S.Hiorth i 1872, og omtalt som Hiorthegården. Hit flyttet familien i 1872 fra Gibraltar. Gården hadde stor hage ned til Fergestedsveien. Adressen var Wergelandsgate 6. Fra folketellingen i Fredrikstad 1885 i Færgestedgade: Kontorchef Niels S.Hiorth f.1825 Onsø Fru Therese Hiorth f.1846 Fredriksstad Barna: Karen Hiorth f.1866 Fredriksstad Karl Hiorth f.1868 Fredriksstad Erika Hiorth f.1869 Fredriksstad fortiden bortreist Nils Hiorth f.1874 Fredriksstad Tjenere: Mina Danielsen f.1859 Fredriksstad Johannes Andreassen f.1860 Berg Marie Opstad f.1863 Tune Hiorth flyttet igjen i 1892, og Julius C. Juel overtok eiendommen. Juel var svigersønn til Hiorths venn J.N.Jacobsen på Lykkeberg. Gården ble revet i 1952 av murermester Kolbjørn Bjørck. Han hadde kjøpt huset for nedrivning for å gi plass til det nye sykehuset som skulle bygges på tomta. Svært mange villaer ble revet for å gi plass til sykehusdriften, så byggingen medførte store endringer i strøket. Fergestedsveien var promenadegaten på Vestsiden eller Forstaden. Fra 1890-tallet lyder beskrivelsene slik: Fergestedsveien var Fredrikstads Karl Johan, dens promenadestrøk med litt musikk i Kirkeparken. I denne gate var også det fornemste boligstrøk, hvor fiffen bodde; forresten bodde både fiff og halvfiff, middelklasse og dels arbeidsfolk og håndverkere broderlig side om side i hele byen. Ved Fergestedsveien ovenfor bestyrerboligen, bodde J.C.Juel, men han makeskiftet huset med kontorsjef Nils S. Hiorths lille, pene murvilla frempå Fergestedsveien.... Fra Fredrikstad bys historie 1860-1914 står det: Ved ferjestedet bodde I.C.Juel før han makeskiftet sitt hus med Niels S. Hiorths villa lenger borte i Ferjestedsveien. I samme bok er forholdene beskrevet under kapitlet: Forholdene i Fredrikstad - Trelastgrossererne og deres miljø: Redaktør (i Østlandsk Tidende) Sørensens kritikk hadde blant annet rammet bebyggelsen i vestre Fredrikstad, hvor det mange steder så ut som om husene var kastet sammen i klynger på slump- Dette urolige, uferdige rent nybyggeraktige preg la mange merke til. Enkelte fant det sjarmerende med en by som ikke just så regelmessig ut, men var bygd der hvor livet selv og ikke et utenlandsk kongebud gav anvisning, hvor hver mann bygger som han tykkes og maler sin gård som han vil. Stort bedre var det ikke i den del av Forstaden som syntes å skulle bli stedets West-End, strøket fra Lykkeberg mot ferjestedet. Her ser man prøver på den kuriøse, karakterløse bygningsstil eller rettere mangel på all stil som dessverre i de senere år er kommet til skue i nesten alle landets velhavende byer - denne uskjønne streben efter middelalderformer, heter det i en drepende kritikk fra 1872. Ferjestedsveien ble kalt Fredrikstads Karl Johan med byens fornemste boligstrøk. Trelast-aristokratiet la ikke an på å skille seg ut hverken i boligforhold eller levemåte, heter det videre. Bare om enkelte sies det at han levde over evne. Trelastgrossererne var arbeidssomme og nøkterne menn, skriver redaktør Rustad av Fredrikstad Blad. I 1892 blir den prektige murvillaen Hiorthegården for stor for ekteparet Hiorth, og de bytter likeså godt hus med J.C. Juel i Fergestedveien 6.	Hiorth, Niels Severin (I25)
9408	Gårdens uttale er o'kksæl med tykk L. Betydning lik høytliggende gård. Eier fra før 1650 var Mogens Gregersen, som døde omkring 1670. Da overtar hans sønn Tommes farsgården.	Gregersen Opsal, Mogens (I25020)
9409	Gårdsnavnet Skøien/Schøyen i Bydel Ullern i Oslo er kommer av det gammelnorske Skodvin. Den norrøne formen av navnet var Skoðin, sammensatt av gammelnorske - skad - og - vin - som er blitt Skodin. Navnet viser at gården hører til de eldste i Aker, bebygd før vikingtiden. Første ledds betydning er uvisst, men det forekommer i mange gamle gårdsnavn i Norge, som Skodje, Skoden, Skaaen, Skåne, Skiu m.fl. Felles for de fleste gårdene er at de er beliggende på steder med praktfull utsikt. Det kan også komme fra gudenavnet Skade. Det andre leddet - vin - betyr naturlig eng, beite eller gressgang, og menes å skrives fra den eldste bosetningen for ca 2.000 år siden. Skøyens historie går tilbake til middelalderen, og nevnes som kirkegods tilhørende Hovedøya kloster. Den ble så krongods på 1500-tallet, og innen 1617 ble gården solgt og delt i Søndre Skøyen og Nordre Skøyen: Vestre Skiøding omtales i Hovedø klosters provsbrev av 1414. På en visitasreise i september 1594 beskriver biskop Jens Nilssøn sin reise fra Vaalen gård (Vålerenga) til Ringerike. Fra Frogner har bispen ridd vestover til Skøien: ...vester offuer en liten skoug til Skaadin, der som Johan Venstermand bodde, halffparten af 1/2 fierding, och haffde wi den paa høire haand och Ladegaardsøen paa den venstre haand 2 pileskud i Sønder af Skaadin. Saa fra Skaadin til suduest over en liden bro, til en gaard Haaff, som salig Oluf Glad haffde, liggende paa den høire haand strax hos veyen... Bispen var gift med Oluf Glads søster. Johan Venstermand omtales i kongebrev fra 1568 og 1572 som Norges Riges kansler. Skøiens grenser har i sin tid gått ned til stranden, omtrent ved Sjølystmessens beliggenhet. Kuene fra Skøien beitet i området mellom Drammensveien og Sjølystveien helt til slutten av 1800-tallet. - I begynnelsen av 1600-tallet ble det på Akers rette tingstue avsagt dom av 12 lagrettemenn, blant dem Lauritz Skøien, som viser at Skøien allerede den gang må ha vært en forholdsvis stor gård. Noen år senere ble gården delt i 2 bruk: - Fullgård Søndre eller Store Skøien, med skyld 25 skippund malt. - Halvgård Nordre, eller lille Skøien, med skyld 1 skippund malt. Opp gjennom 1600-årene, under byggingen av det nye Kristiania, fikk Akers bønder tunge byrder å utføre, ofte uten betaling. Skyssplikten var særlig hard for mange, men lensmann Haagen Schøien var fritatt fra denne. Ved midten av århundret kunne 14 bønder betale den frivillige forsvarsskatten. Listen viser at tyngdepunktet av private gårder i herredet lå i Vestre Aker i forhold til Østre Aker: Lauritz Woxen ga 1 riksdaler, Tore Frogner, Haagen Schøien, Nils Bestum, Jacob Hoff, Marie Smestad og Haagen O. hver 1,5 ort. Peder Grimelund, Anders Disen, Bjørn Frøn og Hans Ullern hver 1 ort. Inntil 1679 må brukerne av Skøien ha vært leilendinger under kronen, men fra 1679 overtar stattholder Urik Frederik Gyldenløve gården. Han selger den imidlertid ganske snart, og 3 år etter erverves Skøien av Bærumsgodsets mektige dame, Anne Jacobsdatter Felber, salig Johan Kreftings enke. I 1695 overdrar hun gården til svigersønnen Jørgen Paulssøn Neuman, som var gift med hennes datter Barbara Krefting. Etter Jørgen Paulssøns død ble begge Skøyen-gårdene (Søndre og Nordre) og Malurtskogen solgt til oppsitteren Jacob Jonssøn ved auksjonsskjøter av 2. og 30.april 1710. Altså, først i 1710 fikk oppsitteren Jacob Jonssøn Skøien anledning til å bli selveier, og gården forble i de neste 100 år i den samme Schøyen-families eie. Oversikt over eiere/brukere av Skøyen: - Jacob Madssøn, fhv. tøyhusskriver, priviligert i 1650-åra (gården var krongods). - Erik Banner, generalkrigskommissær, priviligert i 1650-åra (gården var krongods). - Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder, eier fra 1679. - Laurits Jacobssøn, magistratspresident i Kristiania, kjøpte i 1682 og solgte videre samme år. - Anne Jacobsdatter Felber, kjøpte 1682. Gift med Johan Krefting (1618–1674) på Bærums Verk. - Jørgen Paulsson Neumann, svigersønn av Anne Felber (gift med hennes datter Barbara), kjøpte i 1695. Kjøpte i 1697 også Nordre Skøyen. - Jacob Jonssøn Schøyen, var oppsitter i Jørgen Neumanns tid, kjøpte begge gårder på auksjon etter dennes død i 1710. Barn en kjenner: Marthe Jacobsdatter, gift med Johannes Hanssøn Schøyen. Før sin død skjenket Jacob Jonssøn Schøyen den ene halpart av Søndre Skøyen (1 skippund) til sine datterbarn: Jon Johannessen Schøyen, Hans Johannessen Hoff og Ambjørg Johannesdatter (gift med Nicolai Volkmanssøn). Datteren fik like stor part som sønnene. Disse tre barnas foreldre, Johannes Hansen Schøyen og Marthe Jacobsdatter, stadfestet denne ordningen og ga barna skjøte av 18.februar 1735. Den eldste av barna, Jon Johannessøn, ervervet deretter også søsknenes parter ved skjøte av 30.september 1738. Den andre halvpart av Søndre Skøyen synes Johannes Hanssøn å ha arvet etter svigerfaren, idet han solgte denne parten til sin yngste sønn, Hans Johannessøn Hoff, ved skjøte av 21.april 1736. Ved skjøte av 30.september 1738 solgte Hans Johannessøn parten videre til sin svoger Nicolai Volkmannssøn. Imidlertid en kort tid senere kom denne i Johannes Hanssøns eie, som overdro denne videre ved kontrakt av 24.mars 1744 til sine ovennevnte 3 barn. Her også ervervet eldstesønnen Jon Johannessøn sine søskens parter ved skjøte av 14.februar 1752. Jon Johannessøn Schøyen ble dermed eneeier av Søndre Skøyen (gr.nr.3)! - Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av svigersønnen Johannes Hanssøn Schøyen, som han overlot til de ovennevnte barn ved skjøte 18.februar 1735. Ved skjøte 30.september 1738 solgte Hans Johannessøn og Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen. Andre kilder: Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.	Jonsen Schøyen, Jacob (I7605)
9410	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I19768)
9411	Haagen og Betty bodde i et rekkehus like ved Bestum stasjon.	Frisak, Betty "Ringnes" / "Sem" (I712)
9412	Haagen Olsen er trolig sønn av tidligere bruker på Avelsgård Ole. Ole betalte landbohold i 1592. Han eide selv 1 øre 8 marklag. Samme Ole betalte forsvarsbøter i 1613 med 6 riksdaler 2 ort 12 skilling. Ole døde før 1641, for da giftet enken hans seg med Anders Olsen. Anders Olsen bygslet 2 spann i 1641, og i 1642 bygslet han 1 øre - som iblant hans Jordsmon oc indengierdis er beliggende og dog hidindtil haver ligget til Trelstad og Peder Trelstad ham velvillig oplader. Anders betalte koppskatt i 1645 for seg elv og kona, 2 drenger og 1 jente. Haagen Olsen var bruker i 1662. I 1669 er det framlagt å sette landskylden til 1 spann. Leidang 2 ort. Tiende 1 tønne bygg og 3 tønner havre. Småtiende 1 ort 8 skilling. Det er nevnt at gården har skog til hustømmer og en humlehage. Prinsesseskatt 1671 var 1 riksdaler 5 skilling. Tienden 1681 var 1 tønne bygg, 3 tønner havre. I 1684 var tienden 3 skjepper bygg og 1 tønne 3 skjepper havre. Ved avfellingsforretning i 1694 blir det opplyst at elven har tatt 50-60 mål jord, 7-8 mål i lengden og 5 mål i bredden. Oppsitteren nevner at tidligere bruker måtte flytte fra husene av samme grunn, og at disse husene sto - der hvor elven nå har sitt løp. Både Haagen Olsen og brukeren før han har ryddet jord i - udmarken nord for gaarden. Avfellingsforretning på Avelsgård 1694: Hendrich Dreier Kongl. Mayts Sorenschrifuer og Dommer ofuer Størdahl Fougderie og Selbo udj Trundhiems Ampt. Joen Gundersen Fordahl, Rolluf Biørngaard, Olluf Trøtte, Biørn Trøtte, Olluf Biugum, Peder Biugum, Siver Biertem og Siver Sollum Beediget Loug Rettes mænd udj Størdahls Præstegield Giør Witterligt at Anno Christi 1694 Dend 12te Juny Efter Lovlig Stefnelse vare vi forsamlet paa dend Gaard Auftsgaard beliggende udj Børstad Tinglaug som Enken Birgitte Haftorsdatter bruger og besidder efter denne fattige Enches skriftlige andragende Thill Høyedle og Welbaarne Stift-Ambtmand og Justitz Raad Hans Kaass eft. Dato 7de May 1693 næst afvigte formedelst den velholdende Tilføyede Elfuebruds beskadigelse paa hendes brugende og bøxlede Gaard som skylder Aarligen 7 Spd. 2 Øre 10 Marchlaug, hvoraf Raadmand Johan Wessel i Trundhiem bøxler og eier Et Soand 1 Øre 9 1/2 Marchlaug, Boedel Sahl. Niels Pedersen (enken etter fogden Niels Pedersen på By i Stjørdalen) 7 Øre, Hospitalled 6 1/2 Øre, Heires Kirche 4 Marchlaug og Wor Frue Kirche 2 Marchlaug. Hvilchen Enchen Ærbødigste andragende Tiligemed det fuldte Forseiglede Tingsvidner hafuer udvircget Hr. Stift-Ambtmands Høy-Gunstige Befahling af Dato Trundhiemb d. 12te Juny 1693. Til Tilføyede Skade af Elfuebrud til en Lovlig og forsvarlig affældingsforetagelse med videre dend indgifuende Skript af Indhold kand fornemmes som ordløudende Skript Følger. Høy Edle og Welbaarne Hr. Justits Raad og Stiftambtmand Hans Kaas. Høy Gunstige Herre. For Eders Høye Welbaarenhed foraarsager Ieg Underteignende fattige Enche at Størdahls Præstegield ydmygeligen, at andrage hvorledes min paaboende Gaard Aufelsgaard beliggende udj Børstad Tinglag af dend stridende Elf Continuerlig paabrydelse desværre baade paa Agger og Eng Heel merchelig Beschadiges. Saa er ieg ey Lenger kand eller er god for, de deraf gaaende Kongl. Contributioner og Rettigheder, uden mig til største Ruin og Endelig Ødeleggelse at udrede og bethale. Indfalder derfor udj allerydmygeste ombedende Eders Høye Welbaarenhed mig sin Høymyndig Befahling til Sorenschriveren og It Schrift at befahle Loug-Retted her sammestedz Gunstigere vilde behage at meddele som bemeldte min Bøxsel Gaard Schyldende 1 Spand 2 Øre 10 Marklaug hvorudj fleere Lodseiere udj Kongl. Mayts Fougetz beværelse, kand besigtige og etfer desens bonetet ved en høvlig affeldning beregnes hvorpaa Eders Høye Welbaarenhedz Høy Gunstig Resolution afventer, det Gud igien belønner. Og Ieg forblif Eders Høye Wellbaarenhedz Allerydmugeste og Ringe Tienerinde Bergitte Sahl. Haagen Afuelsgaardz. Skulle det sig saaledes som her andrages forholde, hvorom Rettens betienter sig flittig Informere, da haver Sorenskriveren Hendrich Drejer med behørige Laug-Rett udj Fogdens og Vedkommendes nærværelse Supplicantendens begiering se vad Kongl. Bogstafver Tillader og de Lovlige og forsvarlige Eragtes at Efterkomme. Trundhiem dj. 12te Juny Anno 1693 Hans Kaas. Denne Høy-Respective befahling De mødigst at Efterlefve, er Tiiden berømmet udj de Wedkommendes begiærelse d. 12te Juny Anno 1694. Testerer. H. Drejer. Er mig forevist d. 29de April Ao. 1694 udj min Mandz absence. Maren Johan Wessel. Efter at Indbemelte Supplication, og Høye Welbaarne Hrr. Stift-Ambtmands Høy-gunstige Resolution med des videre Skriftlige Paateignelse af De Vedkommende deds Indhold vj Pligtskyldigst foretog, og paa Aastaden begivet denne Gaardz Leilighed, ved tilføyende Schade af Elvebrud paa Agger og Eng, det møyeste os Mueligt var Grandschet og Ofverseet, saa befindes samme Gaard meget Ringe at være Imod dend Leye, som dend Hidindtil Hafver. Leyet, Nemblgl.: 5 Øre og 10 Marchlaug, Formedelst dend Stridende Elf, fra Meragger og Faarn (?) (fra Færen) Synden for Gaarden Dagligen paabryder, at udj Mandz Minde ofver 50 a 60 Mellinger som Øyensiunligen Sinnes schal være borttagen, saa fra dend Sted, hvor Elfuen nu Hafver taget sit Løb af dend igienblivende Agger og Eng, Indengierdes Synden for Gaarden ishun i behold findes 7 a 8 Mellinger brugendes, mens Lige fra denne Elf og til Huusene, befindes alleniste 5 Mellinger, som er at befrøgte. Det skal Gud naadeligen forbinde at det Øfrige med det meere, ey skal undergaa og paa Gaardens Biugning beschadiges, saasom det ansees Vandscheligt, erter som det Aar efter andet, ved deds aftagelse formindsches. I mod denne aftagelse hafver Elfuen Synden for igien lagt en Liden Pladz og Steenøre som Moxen er ofver gaaet med Olderschouv, dog icke til nogen Agger eller Eng at oprødde til noget brug, saasom dend er gandsche ofverschølt med Steen og Vand, hvilchet hafver været i Gammel Tiid Elfvens Udløb som endnu i lige maade ved paakommende Vandfloder gandsche af Løber. Bemeldte Gaardz for Biugning hafver standet medeste hvor Elfven nu hafver Største Løb, hvilchet af forrige Opsidere er Forfløedet oaa dend Sted som dend nu findes; hvorfor uden udj Sydvestre fra Gaarden i mellem dennes Leyermaal og Hosliggende Gaard Smaagaard forefindes en Bech som Udringer udj Elfven, hvilchet og med bortbrydelse betager en Stor Deel af forbemeldte Thilliggende Eng hvorved Elfven merchelig Indløber som og alminde Veyen udbryder saa der ofver Veyen i lige vil Lenger og paa Giedre forfløttes. Norden for Gaarden hafver Forrige Opsiddere søgt Leylighed med Rødning i mod dend Schade Elfuen hafver betaget Garrden igien at ville forbedre. Og optaget endel af dends Schouv og Boemarch Thil Agger og Eng, hvilche har bragt dennem meere thil Omkostning end Fordeel. Efter som det ichun er Høye Lerbachen hvor udj de undertiden har saaet Dobbelt meere end de igien hafver Høstet i forhaabning thil deris Ringe Creaturers underholdning som nu i 3de Aar efter Hverandre for dennem er gandsche bortschindet og afbrændt (årene 1691-1693 var magre år nordenfjells, da all avling slo feil). Findes aldeles intet Brug til denne Gaard og Ringe Schoug og mangel paa Huustømmer og Barch undtagen Brændefang og thil Skiegaards fornødenhed som ved stor Bekostning kand Bekommes. Sampt gandche Slet og Ringe Boehafn og March til deris Creatur. Da som bemeldte Gaardz forefindende Leyemaal udj alle Tilfælde befindes heel Ringe, som snart iche er at beschrive, mens efter Vores allerunderdanigste og nøyeste Schøn sannes dend ey er god for dend Leye som Tilforn har afgaaen og gifver af, hvorimod affældes 2 Øre. Og dend øfrige Agger og Eng med dessen Tilhørende Lotter og Lunder befindes eø bedre 1 Spand og 10 Marchlaug, hvorudj Tilkommer Signe Johan Wessel som er Bøxel Raadig 2 Øre 17 2/3 Marchlaug, Bodet Salig Niels Pedersen 8 1/3 Marchlaug, Vor Frue Kirche 1 2/7 Marchlaug, hvilchet allerunderdanigst henstiller thil Hans Kongl. Mayts Naade og Egen Despensation sampt denne Stadz Høygunstige Øfrighed Høye Welbaarne Hr. Stift-Ambtmandz Befordring saaledes som foreskrevet staar paa Aasteden at være forhandlet og passerit. Bevidner vj ved Vores Hænder og Zigneter. Actum Anno die et Loev utsupra (på samme tid og sted som nevnt lenger fremme). H. Dreier.	Olsen Afuelsgaard, Haagen (I19762)
9413	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24855)
9414	Haagen var en tid dragon ved oberst Buddes kompani. Den 22.desember 1719 fikk han overta bygselen på Nedre Blindern etter faren. Karen von Hausmann, enken etter generalmajor Fredrik Christopher de Cicignon, solgte Nedre (eller Søndre) Blindern til oppsitteren Haagen Halvorsen ved skjøte 11.juni 1734. Samtidig kjøpte Haagen også gården Haugerud av enken. Summen for begge gårdene var 1.300 riksdaler. Ved registreringen etter Haagens død i 1746, opplyses bl.a. - Boet efter ham eiede hverken Guld, rede Penge eller Sølv - men det var 2 hester, 10 kyr, noen sauer og geiter. Innbo og løsøre ble taksert til 315 riksdaler. Etter at gjeld var trukket fra ble skifte foretatt mellom enken og barna. For disse var det gården som var arven. Halvparten av gården tilfalt sønnen Halvor, mens den andre halvparten ble utlagt til Haagens enke, Anne Hansdatter. Ved skjøte 22.august 1759 overdro hun sin halvdel til sønnen Halvor, som da ble eier av hele Nedre Blindern. - Om Svartorsæter: Den 2.mai 1652 får oppsitteren på Skøyen, Haagen Mogenssøn, skjøte på Svartorsæter far Morten Lauritssøn. Den 28.juli 1684 fører Anne Felber sak på tinget mot Jochum Olssøn Skøyen, som var gift med Haggen Mogenssøns enke. Jochum ble frifunnet og fikk beholde skogstykket på Svartorsæter. Da enken etter Haagen døde i 1695, ble Svartorsæter delt mellom Haagens barn, Anne (gift med Halvor Erlansdssøn Blindern), Siri (gift med Hans Olssøn Wilsti) og Karen (gift med Daniel Torstenssøn). Ved skjøte av 18.mai 1696 solgte Hans Olssøn og Daniel Torstenssøn sine andeler til svogeren Halvor Blindern. Svartorsæter ble deretter arvet av Halvor Blinderns sønn Haagen. Etter Haagens død i 1746 ble eiendommen delt mellom enken Anne Hansdatter og barna, som igjen solgte sine andeler ved skjøte 23.januar 1762 til Haagens sønn, Halvor Haagensen Blindern. - Om Haugerud: Enken etter general Caspar Herman von Hausmann, Karen Toller, solgte gården Haugerud i Aker, sammen med Søndre Blindern ved skjøte 11.juni 1734 til Haagen Halvorsen. Etter Haagens død i 1746 overdro enken, Anne Hansdatter, og arvingene gården til medarvingen Halvor Haagensen Blindern ved skjøte 9.juli 1764. Ved dennes død igjen tilfalt Haugerud svigersønnen Arne Arnesen, gift med Anne Halvorsdatter.	Halvorsen Blindern, Haagen (I24919)
9415	Haakon er nevnt som gjest på Skutevik i august 1925.	Family: Haakon Hoff Reitan / Erika Hiorth Brinchmann, "Reitan" (F17)
9416	Haavard nevnes - ved 80 aar - i 1602.	Nerløs, Haavard (I24254)
9417	Hadde bl. a. barna Syver, Alv og Ingeborg, hvor sistnevnte ble gift med Engebret Taraldsen Askilsrud.	Family: Paul Alvsen Hval / Sara Jonsdatter Schiørvold (F9772)
9418	Hadde etter 1942 utenlandsopphold i Sverige, Vest-Europa, Tyskland og Polen, dels med oppdrag fra Forsvars- og Sosialdepartementet.	Brinchmann, Arild Ludvig (I8163)
9419	Hadde flere barn sammen: 1. Christopher, f.1681, d.etter 1712. 2. Johan, f.1685. Var klokker på Nærøy 13.mai 1748, og bodde på Lundring. Gift med Margareta Amundsdatter Lundring (d.ca.1747). etterlot seg 7 barn. 3. Hans, f.1686. Omtales 13.mai 1748 som Substitut og skolemester på Nærøy. Gift. 4. Elen Margrete. Nevnt 1712. 5. Maren Sophia. Nevnt 1712. 6. Petronelle. Nevnt 1712.	Family: Hans Christophersen von Aphelen / NN, "von Aphelen" (F6529)
9420	Hadde i alle fall 1 sønn.	Family: Lars Strømsvaag / Julie Alexandra Aarflot, "Strømsvåg" (F3043)
9421	Hadde i tillegg til Bøen eierskap i Landsverk, Øverland og Stuvrud.	Fingarsen Bøen, Halvor (I18559)
9422	Hag, Hol. I dødsliste 1916-1919 for Lofoten sorenskriverembete finner vi følgende informasjon om Peder Johansen: Peder Johansen, Hog, fattiglem, ca 79 aar, d. 7.august 1916, intet efterladt. Gravlagt ved Petvik kirkegård.	Johansen, Peter Cornelius (Peder) (I9252)
9423	Hagbart Brinchmann, stadsingeniør 1883-1889, planla og utførte utvidelse av nedslagsfeltet til Kirkelandets vannverk ved hjelp av murede renner og kommuniserende rør. Fungerte etter sin avgang som stadsingeniør som stadskonduktør og ledet flere byggearbeider, blant annet det eldste Grand hotell. Kilde: Byen vår. Kristiansund i bilder 1865-1940. Bind 1. Utgitt 1992.	Brinchmann, Hagbart (I489)
9424	Hainault	av Hennegau, Reginar (Rainier) "Reginar 2" (I3628)
9425	Haldoer Berrig er nevnt i Tienderegisteret 1607-1608, hvor han blir krevd for 5 skjepper korn. Da er det 3 gårder på Berg, hvor Anders og Jens har de 2 andre.	Joensen Berg, Haldoer "Berrig" (I2513)
9426	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20092)
9427	Halfdan Olaf Olsen bor hjemme med mor og søsken i Fjeldgaten 29.	Gundersen, Olav Halfdan (I515)
9428	Halff løhns dreng Siff(ue)r Sigstad 1/2 dr. er registrert i skattematrikkelen 1647 under Byrrie prestegield.	Larsen Sigstad, Syver (Siffr) (I9410)
9429	Hall Township	Boyum, Maria (I4107)
9430	Hallingstad, Hadeland	Knudsen Wincke, Peder (I12689)
9431	Hallkjell Krøkedans var ein norsk stormann i mellomalderen. Han var medlem av formyndarstyret for kong Eirik Magnusson etter Magnus Lagabøtes død i 1280. Hallkjell stod sentralt i formyndarstyrets antikyrkjelege politikk i førstninga av 1280-åra og vart bannlyst av erkebiskop Jon Raude. Frå 1286 var Hallkjell hertug Håkons (senere kong Håkon 5.) høvedsmann på kongsgarden i Oslo. Under Alv Erlingssons opprør mot Håkon året etter vart Hallkjell fanga og drepen på Alvs borg Isegran ved utløpet av Glomma. Hallkjell Ogmundsson kom med i rådsregjeringa (formyndarstyret eller baronstyret) etter kongeskiftet i 1280, då Eirik Magnusson vart konge. Eirik var knapt 12 år gamal, difor hadde rådsregjeringa styret dei første åra. Hausten 1280 spela Hallkjell ei leiande rolle i forsøket på å skattleggje kyrkjegods i Nidaros bispedøme. Saman med 2 andre aktivistar vart han innkalla til erkebiskop Jon Raude, der han i oktober 1280 fekk ei kraftig åtvaring mot å krenke kyrkjas gods og eigedomar. Hallkjell var blant gjestene da kong Eirik Magnusson og prinsesse Margrete gifte seg i Bergen ettersommaren 1281. Hallkjell var da blitt bannlyst for si antikyrkjelege framferd, og ifølgje den islandske biskop Arnes saga truga erkebiskopen med å forlate gjestebodet dersom ikkje Hallkel vart vist bort. Hausten 1283 dro Hallkjell som rådets utsending til den tyske kongen Rudolf av Habsburg. I juni same året hadde nordtyske fyrstar og handelsbyar skipa eit forbund, som seinare gjennomførte handelsblokade mot Noreg. Situasjonen var altså svært spent, og sendeferda tilsvarande høgt prioritert i riksstyrets søraustvende utanrikspolitikk. Den diplomatiske misjonen til Tyskland vitnar såleis om ei sterk og høgt profilert stilling for Hallkjell Ogmundsson i krinsen kring kong Eirik. Vi har ingen kunnskap om dei tingingane han førte i Tyskland, men ei brevveksling mellom rådmennene i Lübeck og Stralsund vinteren 1283–1284 syner at dei tyske klagemåla mot norske overgrep hadde tilteke i styrke. Den meir imøtekomande haldninga riksstyringa i Noreg synte overfor tyske krav i eit brev frå mars 1284, byggjer truleg på situasjonsrapportar og råd frå Hallkjell. Enno i juni–juli 1284 oppheldt han seg i Rostock, men vende straks etter heimatt til Noreg. I eit brev datert 29.august 1285, utferda av hertug Håkon Magnusson, er Hallkjell titulert som hertugens borgherre (castellanus) eller høvedsmann i Oslo, og han får instruks om å ta vennleg imot alle tyske kjøpmenn som kjem dit. I dette brevet understrekar hertug Håkon at han aldri hadde hatt nokon del i den tidlegare striden mellom nordmenn og tyskarar, og det er naturleg å tolke dette som kritisk skepsis mot den tysklandspolitikken kong Eirik og hans rådsregjering hadde ført. Truleg har Hallkjell Ogmundsson vore eksponent for denne kritikken etter sin heimkomst frå Tyskland, noko som skapte grunnlag for eit tettare politisk samvirke med hertugen. Frå 1285 framstår han som hertug Håkons fremste embetsmann og rådgivar. Hertug Håkons haldningar i tysklandspolitikken skapte eit motsetningsforhald til Alv Erlingsson, som gjennom fleire år dreiv ein aggressiv kapertrafikk i danske og tyske farvatn. Da Alv gjorde opprør i 1287, vart derfor Hallkjell Ogmundsson som hertugens høvedsmann på Akershus festning eit naturleg angrepsmål. Hallkjell vart teken til fange, sperra inne på Isegran og drepen der same året. Både i si konge- og hertugteneste nytte Hallkjell stor tillit. Eit vitnemål om hans nære tilknytning til kong Eirik gir biskop Arnes saga i beretninga om islendingen Lopt Helgesson, som gav Hallkjell 500 alnar vadmål for å tale hans sak for kongen. Det har vore gissa på at Hallkjell og ætta hans hadde basis i Skiensområdet, der bygarden Danzen er nemnt på 1400-talet, mellom anna som sete for lagmannsstemnet. Dette er likevel usikkert.	Ogmundsen Krøkedans, Hallkjell (I25378)
9432	Hallstein Wilhelm von Hanno Bast (født 20.juli 1955) er en norsk sivilingeniør og politiker (V). Han er utdannet sivilingeniør fra NTH fra 1983. Han var selvstendig næringsdrivende i 10 år som konsulent innen stålberegninger for offshoreinstallasjoner. Han har også vært prosjektleder av multidisiplinprosjekt i Woodgroup, hvor han har vært ansatt siden 1999. Bast var leder i Larvik Venstre 1996–1999 og Venstres 1. kandidat til Stortinget fra Vestfold i 2005. Han har vært medlem av Larvik kommunestyre siden 1999, gruppeleder 1999-2011, leder i Vestfold Venstre 2007-2009. Bast har også innehatt en rekke andre kommunale verv. Han har særlig gjort seg bemerket innen skole- og kulturpolitikk og stod bak initiativet til å få bystatus tilbake til Stavern i 1996. Etter kommune- og fylkestingsvalget 2011 fikk han vervet som varaordfører i Larvik kommune, Rune Høiseth (Ap) ble ordfører. Hallstein Bast er sønn av kunstneren Ørnulf Bast.	Bast, Hallstein (I16388)
9433	Hallvard Jonson Smør (fl. 1368–1372) was a Norwegian knight. Hallvard was a son of Jon Smør. In 1368 Hallvard owned Røken and Hurum in Oslo syssel, which Gaute Eriksen of the Galte-family had owned the year before. He later gave land in Refvolom in Romerike for a Requiem Mass, which was confirmed by King Haakon 6 of Norway in 1372. He was married to an otherwise unknown sister of Svale Ølversson, an Ølversdotter, and had 2 known sons, Jon and Hallkjell.	Jonsen Smør, Hallvard (I5971)
9434	Haloe Taraldsen Fagerbechen kjøper Larshus av enken Gunhild Andersdatter, datert og tinglyst 9.februar 1768. Samme dato obligasjon fra Haldo Fagerbechen til Hr. Jørgen Bernhoft for 320 riksdaler, pantsett Fossum 1 øre 15 marklag.	Christophersen Bernhoft, Jørgen (I1708)
9435	Halsnøy kloster.	Friman, Wilhelm (Willum) (I12867)
9436	Halvard arbeidet i over 30 år som gaffeltruckfører ved Nidar Bergene sjokoladefabrikk i Trondheim, til han gikk av med pensjon.	Aune, Finn Halvard (I842)
9437	Halvard kjøpte i 1442 brorens part i gården Stemsrud.	Torkildsen Stemsrud, Halvard (I15615)
9438	Halvard skulle vært med på en tur torsdag 7.juni, men møtte aldri opp. Han ble savnet og de fikk sjekket leiligheten hans i Fjøsmesterveien 1A. Der fant de han død, og han var trolig gått bort iløpet av natten mellom 6. og 7.juni. I de siste dagene hadde han ikke vært helt frisk, fortalte Tuppa, søsteren hans. Dette kom som et usannsynlig sjokk på oss alle, at en meget snill og omtenksom person som Halvard var gått bort. Niesen Siv skrev i sin blogg: En trist dag! 08.jun.2007 kl.21:37: Etter fem dager på tur med foreningens pensjonister var det bare hjemveien som gjenstod. I morges ringte hjemmesykepleieren til Halvard. Hun lurte på om jeg viste hvor han var. Hun hadde ikke fått kontakt med han i går og han åpnet ikke til tross for at hun hadde vært innom flere ganger i dag. Da hun fortalte at det lå to aviser på dørmatten forstod jeg den harde realitet. Vår kjære Halvard var ikke mere. Når du da sitter på en buss med 40 pensjonister som skal ha en fin dag, da har du et eget lite helvete. Måtte begynne å ringe rundt. Jarle måtte avslutte arbeidet å dra dit. I hjertet levde håpet, men det var slutt. En dag etter 74 års dagen. Min kjære onkel, som har vært en så stor del av livet mitt, som tegnet tog til meg da jeg var liten, som hentet meg hjem dersom det ble for sent på kvelden da jeg var tenåring, som var en mellomting mellom en ekstra forelder og en bror, som til tross for sitt store handikap alltid var så snill, som kom på besøk, som var så avhengig av oss og trengte vår hjelp daglig. Som egentlig ikke var i sin alder, som var så sosial, som var min onkel Halvard. Mange mente det måtte bli mye styr med Halvard. De forstår nok ikke hvor godt det er å ha en Halvard i livet sitt. Nå er han borte, vi får aldri se han mere, men jeg har gode minner, Om en tid kan det være en trøst, men ikke i dag, i dag har jeg det vondt, i dag kan jeg bare tenke på hvor vi vil savne han. Min kjære onkel Halvard. Stor stas!!! 12.jun.2007 kl.07:53: I går var jeg i kapellet for å se Halvard for siste gang. Vi hadde med liljekonvall og andre markblomster. Jeg hadde skrevet et brev og lagt ved bilder av oss. Han var kald og jeg fikk for meg at han var så alene. Stakkar Halvard som aldri klarte å være i sitt eget selskap, som var redd for alt, nå skal han dra alene for første gang. På torsdag er det begravelse. Vi har lagt stor vekt på at alt skal bli i hans ånd. Det skal være sanger og salmer som min mor har valgt. Til tross for at han var døv og aldri har hørt musikk føles det riktig. Vi har endelig fått bekreftet at han får bruke sin fars grav. Det var ikke bare enkelt da det er strenge regler om tilhørighet til menigheten og så videre. Blomster er bestilt og det er bestilt minnesamvær etter. Tror det blir en del folk, Halvard kjnete mange i døvemiljøet og de bruker å møte trofast i slike anledninger. I kveld skal jeg skrive minnetale. Gruer litt for det, men synes det skal bli litt godt også. Halvard holdt taler ved alle anledninger. Han ville likt at noen gjorde litt stas på han slik. Må også få skrevet en nekrolog. Det var stor stas å komme i avisen. Før 70 årsdagen kom han til meg og ville jeg skulle skrive noen ord og sende inn bilde til avisen. Da det kom på trykk var det stor stas. Sorgen sitter som en klo i hjertet. Har aldri før vist at sorg kunne gjøre fysisk vondt.	Aune, Finn Halvard (I842)
9439	Halvbror Anton Rafaelsen og hustru Petra var blant fadderne til Olga Maria.	Rafaelsdatter Bruem, Olga Maria "Heggstad" (I13982)
9440	Halvdan Svarte være gift 2 ganger – med kvinner som begge het Ragnhild og som begge fikk sønner som het Harald. Den siste ble Harald Hårfagre, og siden Ragnhild nummer 2 ble fremstilt som ætling av den danske sagnkongen Ragnar Lodbrok, fikk Harald dermed en like fornem ættlinje på morssiden som han angivelig hadde på farssiden. Ifølge sen tradisjon gift: 1) Ragnhild, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn. Halvdan Svarte fikk ei kone som het Ragnhild, hun var datter til Harald Gullskjegg, som var konge i Sogn. De fikk en sønn, og kong Harald gav ham sitt eget navn; denne gutten vokste opp i Sogn hos morfaren kong Harald. Harald var blitt gammel og skral og dertil sønneløs, og så gav han riket til dattersønnen Harald og lot ham ta til konge. Litt seinere døde Harald Gullskjegg. Samme vinter døde datter hans, Ragnhild også. Våren etter ble kong Harald den unge sjuk og døde i Sogn; han var da ti år gammel. 2) Ragnhild, datter av Sigurd Hjort; i eldre tradisjon antakelig bare ett ekteskap (det første). Sigurd Hjort het en konge på Ringerike... Far hans var Helge den kvasse, og mor hans Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-auga, Ragnar Lodbroks sønn... Han hadde 2 barn; Ragnhild het dattera, ei ualminnelig gjæv og vakker kvinne, hun var i 20-årsalderen den gang, og broren hennes Guttorm, var halvvoksen... Sigurd skal ha blitt drept av Hake berserk og mennene hans. ...Etterpå rei Hake til Sigurds gard og tok Ragnhild, datter hans, og Guttorm, hennes bror; han førte dem bort og tok mye gull og sølv og mange dyre saker og hadde med seg hjem til Hadeland, der hadde han store garder. Så lot han stelle til gjestebud og tenkte å holde bryllup med Ragnhild, men det drog ut... Hake Hadelendings-berserk lå til sengs av sårene hele høsten og første del av vinteren. Ved juletider kom kong Halvdan til Hedmark, han hadde hørt om alt dette. Tidlig en morgen da kongen hadde kledd på seg, kalte han til seg Hårek Gand, og sa at han skulle ta over til Hadeland og hente Ragnhild til ham, datter til Sigurd Hjort... Hårek gjorde som Halvdan sa, og Hake lå død tilbake etter bortføringen. ...Kong Halvdan så at de kom over fjorden på isen, han var så skarpsynt; og da han så ei vogn med tjeld, skjønte han det hadde gått som han ville med utsendingene. Da lot han sette fram bord og sendte bud rundt om i bygda og bad mange mennesker til seg, og den dagen ble det stort gjestebud og i det gjestebudet fikk Halvdan Ragnhild, og siden ble hun ei mektig dronning.	Family: Halvdan Gudrødsen / Ragnhild Sigurdsdatter (F1991)
9441	Halvor Anton Rafaelsen var blant fadderne til Anna Johanne.	Rafaelsdatter Bruem, Anna Johanne "Olsson" (I13979)
9442	Halvor Aschehoug solgte Nesset og Breivoll til Klemet Svendsen, som i 1797 solgte videre til Halvors sønn Søren. Senere fulgte begge eiendommene gården Askehaug.	Svendsen Langlie, Clemet "Biercke"/"Næs" (I9329)
9443	Halvor Brinchmann (født 29.april 1865, død 15.mai 1942 i Oslo) var fotograf. Overtok Johanne Westads atelier i Kristiansund. Flyttet rundt 1900 til Kristiania. Her averterte han i 1901 - Complet førsteklasses Atelierudstyr tilsalgs - muligens Johanne Westads fotografutstyr. Brinchmann virket som fotograf i Oscars gate 35 fram til ca.1933. Kilder: Halvor Brinchmann i Preus museums register over norske fotografer. Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer. 1980. Digital utgave på bokhylla.no. Upublisert materiale i Preus museum (2012).	Brinchmann, Halvor (I1495)
9444	Halvor døde som kårmann hos sønnen i 1730.	Erlandsen Blindern, Halvor (I24931)
9445	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18642)
9446	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18221)
9447	Halvor Fougner Torgersen, disponent, Bærum, f. 4. mai 1906 i Oslo, sønn av disp. Halvor T. (1880-1942) og Laura Anette Elisabeth Fougner (1880-1949). Gift l) 1935 Solveig Sværen, f. 28.juli 1908, dtr. av disp. Thor S., Oslo og Sara Olsen. Gift 2) 1961 Kamma Elisabeth Plahte, f. Knap, f. 18.april 1910, søster av ovenn. underdir. Jan K. St. 1925, Diploma Political Economy ved Oxford Univ. 1928. Ans. Frithjof Höhnke, Shanghai 1931, kontorsjef A/S Granfos Brug Ltd., Bærum 1933, disp. siden 1942. Styremedl. A/S Granfos Brug Ltd., A/S Granfos Sales Ltd., tidl. styremedl. A/S Gulskogen Cellulosefabrik, Mjøndalen Cellulose A/S, A/S Jarlsberg Paper Mills, A/S Papirind. Fællesekspedition. Medl. repr.sk. Den norske Creditbank, A/S Borregaard, Livsforsikr.selsk. Fram, A/S De-No-Fa og Lilleborg Fabriker.	Torgersen, Halvor Fougner (I4919)
9448	Halvor Haagensen overtok etter farens død i 1746 halvparten av Nedre Blindern, mens den andre halvparten ble utlagt til moren. Ved skjøte 22.august 1759 overdro moren sin halvdel til Halvor, som da ble eier av hele Nedre Blindern. Overtok eierskapet av Stubberud ved skjøte 2.mars 1768 av Jochum Larssøn og Lars Jochumsen Woxen. Svigersønnen Arne Arnesen overtok gården etter Halvors død. Overtok eierskapet av Svartorsæter ved skjøte 23.januar 1762. Solgte halvparten av eiendommen ved skjøte 29.januar samme året til Jon Johannessøn Skøyen og Johannes Jonssøn Skøyen. Den andre halvparten tilfalt svigersønnen Arne Arnesen etter Halvors død. Overtok ved skjøte p.juli 1764 farsgården Haugerud, som tilfalt svigersønnen Arne Arnesen etter Halvors død. Kjøpte Nes i Maridalen av Peder Andersen Store (18.april 1768) og av Christen Carlsen Sogn (22.januar 1774). Tilfalt svigersønnen Arne Arnesen etter Halvors død. Halvor ble gift 26.oktober 1756 med Mari Evensdatter Holmen (født ca.1723, begravet 3.august 1804). Flere barn, hvorav datteren Anne giftet seg 18.juni 1788 med Arne Arnesen (født 1743 Sevilhaug i Lillelvdal) og overtok Nedre Blindern.	Haagensen Blindern, Halvor (I24969)
9449	Halvor hadde hatt Anna som elev i folkeskolen, og som han sa, hun var hans flinkeste elev.	Nilsen Magerøy, Halvor (I5348)
9450	Halvor Halvorsen overtok gården i 1630 ifølge lensregnskapet. Han kom fra nabogården Kauserud og var ganske ung da han giftet seg med enken Guri Ingjer. Halvor Halvorsen er nevnt som 52 år gammel i 1664. På gården i 1665 ble det registrert: 13 tønner havre, 2 tønner blandingskorn, 4 hester, 20 fe og 14 sauer. Andre opplysninger om gården: Skog til husbehov, en liten humlehage, en god kvern til eget og naboers bruk, en sag for skur av 1.000 bord årlig. Halvor Ingjer var betrodd en del tillitsverv i bygden, bl.a. prestens medhjelper. I 1669 ble han utnevnt til formynder for presten Kjeld Stub sine barn. Men, dette avslår han, og fremholder at han har flere liknende vergemål. Han måtte søke til stattholderen for å bli fritatt for dette vergemålet.	Halvorsen Kauserud, Halvor "Ingjer" (I12141)