Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 9,451 to 9,500 of 16,629

#	Notes	Linked to
9451	Halvor Ingjer var en av bygdas rikeste, om ikke den rikeste, hvilket følger av skiftet etter han i 1683. Halvor Ingjer var eier av en hel del jordegods, ved arv, innkjøp og overtakelse for bortlånte penger. Ved sin død var han eier av følgende eiendommer, i tillegg til gården Ingjer: 2 store parter av Rotnes i Nes, tilsammen 3 1/2 skippund tunge, 13 1/2 bismerpund smør i skyld. Fossum i Blaker, på 2 skippund skyld. Berg i Nes, 1 skippund. Finstad i Nes, 1/2 skippund. Nedre Sundby i Hovin, 2 skippund. Øvre Stokker, 2 skippund. Nedre Stokker, 1 skippund. Nedre Stokstad, 1/2 skippund. Østre Måstad, 5 lispund. Halvor Halvorsen hadde dessuten en del utestående fordringer ved skiftet etter han, minst 1.200-1.300 riksdaler. Ingjers besetning var 7 hester, omkring 40 fe, 20 sauer og 10-12 svin, samt en mengde redskaper, innbo og løsøre.	Halvorsen Kauserud, Halvor "Ingjer" (I12141)
9452	Halvor Johnsen betaler skoskatt i 1711 for tre personer. Tjenerskatt samme år for John Halvorsen (lønn 1 daler) og Anne Pedersdatter (lønn 2 daler). Tienden i 1712 var på 3 skjepper blandkorn, og 1 tønne 3 skjepper havre. Krigsskatten i 1713 var på 6 daler. Tienden i 1714 var på 2,5 skjepper blandkorn, og 1 tønne 2 skjepper havre. Sønnen Daniel bygslet etter faren 29.oktober 1731.	Johnsen Hoset, Halvar (Halvor) "Elverum" (I4081)
9453	Halvor kom til Kristiania, uvisst når, i tjeneste generalmajor Fredrik Christopher de Cicignon, hvis hustru, Karen von Hausmann, var datter til general C. Hausmann og frue Karen Toller. De sistnevnte eide Nedre Blindern. Nedre Blindern gård hadde i lengre tid vært ubebodd og udyrket og - lå som et Fe-tråkk. Ved besiktigelsesforretning 2.desember 1691 overtok Halvor bygsel av Nedre Blindern - med Aabods Fald - av 147 riksdaler 12 skilling. Ifølge sønnesønnen fikk han bygselen - fri for Landskyld at betale udi 3 Aar - så forsømt var gården. Det var et stort arbeid å starte opp i.	Erlandsen Blindern, Halvor (I24931)
9454	Halvor også gift 1961 med Kamma Elisabeth Knap (f.18.april 1910 - d.14.november 2001).	Family: Halvor Fougner Torgersen / Solveig Marie Sværen, "Fougner Torgersen" (F1715)
9455	Halvor overtok Nedre-Tho av sine foreldre og var bruker og eier (av halve gården) fra omkring 1682-1685 til 1727. Faren døde i 1705, og fram til hans død brukte Halvor halve gården. Deretter hele Nedre-Tho. Men, som faren, så eide han kun halve Nedre-Tho i hele sin tid som bruker. I 1698 løste han inn 1 tønne fra Jon Anundsen Gutehus og Ola Ellingsen Særsland, som hver fikk 15 riksdaler. Skiftet etter Lisbeth var i 1735. Da eide boet halve Nedre-Tho, og gården ble taksert til 200 riksdaler. Nettoformuen var på 240 riksdaler. Gjelden var på 31 riksdaler. Buskapen som var med på skiftet var: 1 hest, 5 kyr, 3 teungskviger, 2 vetrungskviger, 1 kalv, 7 sauer, 6 lam, 1 geit, 1 kje og 1 liten bukk. Sønnen Svein hadde da tatt over gården for lenge siden, og var godt i gang med sin egen buskap.	Høljesen Thoe, Halvor (I18184)
9456	Halvor på Nedre-Tho blir nevnt i skattematrikkelen av 1647. Han var gift og hadde barn, blant annet sønnen Hølje, arvtaker på gården. Foruten Nedre-Tho eide Halvor 1,5 tønne i Berge og omtrent det samme i Mæland i 1650-årene. Fra 1655 eide han også 1 tønne i Gutehus.	Tho, Halvor (I18203)
9457	Halvor startet sangkor, og brukte fela i skolen. Dette likte ikke pietistene på Ålvundeid. Fela ble til og tatt fra han og gjemt bort, men etter en stund kom den fram igjen. Den ble fortsatt brukt i skolen, og sangkoret fortsatte. Halvor måtte slutte som lærer og kirkesanger før oppnådd aldersgrense på grunn av sviktende helse. Både Halvor og Anna var dypt religiøse og personlig kristne. Halvor ble brukt mye som taler på samlinger, mens Anna var aktiv i misjonsforeningsarbeidet.	Nilsen Magerøy, Halvor (I5348)
9458	Halvor Tofssøn Særslands gl Moder Aslau HelgesDatter 94 år gammel.	Helgesdatter Tho, Aslau "Særsland" (I18194)
9459	Halvor tok over driften av gården etter foreldrene, men ble aldri fullt eier av Nedre-Særsland. Han og søsknene solgte mesteparten av gården til naboen Ole J. Åbø i 1740. Det var straks etter at skiftet etter faren var avsluttet. Det virker underlig, for boet de overtok var gjeldsfritt. I 1744 kjøpte Halvor tilbake 1/4 av gården. Ved samme tilfelle fikk han 33 riksdaler i - førløvspengar - av selgeren Ole J. Åbø. Det var avgift av en arvepart på en leilendingsgård, som skulle betales til jordeieren. Ole J. Åbø leide bort Nedre-Særsland til Halvor og husholdet hans til 1749. Da solgte han gården til odelsgutten Lars Halvorsen. Egentlig løste Lars inn gården for 176 riksdaler, men pantsatte gården straks til selgeren Ole J. Åbø. Lars arvet både gården og gjelden etter foreldrene.	Tofsen Særsland, Halvor (I18512)
9460	Halvors opprinnelse er ukjent. Han omtales på Kauserud første gang i 1601, og var gårdens bruker frem til 1635. Da overtok sønnen Oluf (Ole). Mens Halvor var bruker av Kauserud, var det at kronen pantsatte gården for 229 lodd sølv. Gårdsnavnets opprinnelse er usikkert. Endelsen -rud betyr rydning, men kauser- kan ha flere betydninger. Kausi er et gammelt navn på katten (dvs katterydning), Kause er også et navn på en storkar, at rydningen er ryddet av en storkar. Kause er også en benevnelse på løkken av en taug, så rydningen kan til å begynne med ha hatt en slik form. Gårdens plassering er ved Rauma, mellom gårdene Holt og Ingjer.	Kauserud, Halvor (I12142)
9461	Hamburg / Bremen	Arentz, Henrich (I1874)
9462	Hamilton ?	Skrogstad, Elisabeth Myrtle "Brown" (I8436)
9463	Hammar.	Christensdatter Schmith, Margrethe Kirstine (I15754)
9464	Hammersborg	Pedersdatter, Maren (I11702)
9465	Hammersborg	Christophersen, Anne Helene (I11908)
9466	Hammersborg. Døpt i Garnisonmenigheten.	Pedersdatter Larsen, Johanne Larine "Kock" (I11703)
9467	Han avla eksamen ved Bergen Handelsgymnasium i 1914 og etter det hadde flere studieopphold i utlandet. Arbeidet senere i farens forretning, Wingaards Vinhandel i Bergen, og ble medinnehaver i 1919. Fra 1925 til 1930 var han innkjøpsjef og direktør i Vinmonopolet. Drev siden, sin egen forretning i Oslo. Gav i 1931 ut boken Vin, kunsten å velge og vurdere den og i 1950 boken Boken om vin. Litt av hvert om vin, brennvin og mat. Kommandør av Kristusordenen, Ordem Militar de Cristo.	Greve, Gottfried Hoffmann (I14472)
9468	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
9469	Han betaler kr.10,- i måneden i husleie i 1910. Oppført som enkemann ved sønnen Sverre Ingmars konfirmasjon 1927 på samme adresse.	Hansen, Carl Julius (I451)
9470	Han betalte førstebygsel på Mangen søndre 1651, men hadde allerede vært der en stund. Han var finne.	Persen Mangen, Sigfrid (I15565)
9471	Han ble 23.oktober 1788 fenrik i Throndhjemske Infanteriregiment. I 1793 var han secondløytnant ved grev Schmettaus kompani i samme regiment, og ble senere kaptein.	Jørgensen Bernhoft, Jonas Angell (I2405)
9472	Han ble ansatt som journalist i Tidens Tegn og dro til Svalbard i 1924 på fartøyet Ægir for å dekke Roald Amundsens forsøk på å fly med Dornier-Wal-fly til Nordpolen. Ekspedisjonen ble imidlertid utsatt til 1925, men Ramm kunne allikevel lage reportasjer fra Svalbard . I 1926 deltok han på Roald Amundsens flygning med luftskipet Norge over Nordpolen, og satt underveis og skrev på skrivemaskin rapporter som ble formidlet via radiotelegrafi. Etter ekspedisjonen skrev han et kapittel i Amundsens bok om ferden. Kilde: http://www.frammuseum.no/Polar-Heroes/Crew-Heroes/Ramm.aspx?lang=nn-NO	Ramm, Fredrik (I6182)
9473	Han ble døpt i Vår frue kirke og båret til dopen av sin mormor Anne Nielsdatter Tønder, ved den andledning skal hun ha sagt at hun bar en vordende sogneprest til Vår frue kirke i Trondheim til dåpen.	Ebbesen Tønder, Niels (I15771)
9474	Han ble f?dt i Landen, Belgia, og navnet hans var opphavet til pipinidene da han var deres f?rste forfar med det navnet.	av Landen, Pipin "Pipin 1" (I3670)
9475	Han ble for alvor kjent med stykket Ingen (1920), med tematikk fra 1.verdenskrig. Det regnes som det betydeligste danske skuespillet om krigen og dens problemer, og ble også oppført ved en rekke europeiske scener. Cirkus juris (1935) og Synder og helgener (1939) trekkes også ofte fram som hovedverk. Førstnevnte er et tankespill som eksperimenterer med teaterets midler og opererer med retts- og skyldproblemet. I Synder og helgen (1939) sammenfører Borberg typene Don Juan og Don Quijote. Hans ettermæle har vært sterkt preget av valgene han tok under 2.verdenskrig, hvor han inngikk et kulturelt samarbeid med den tyske invasjonsmakten. Det siste stykket han skrev, Båden (1943), har blitt lest som et fordekt politisk innlegg mot demokratiet, og det gir uttrykk for hans sympati for nazismen.	Borberg, Svend (I24695)
9476	Han ble gravlagt i Steyning. Senere ble hans legeme flyttet til Winchester-katedralen i London. He was buried first at Steyning and later re-interred in the Old Minster in Winchester. His bones now rest in one of several mortuary chests in Winchester Cathedral.	av Wessex, Ethelwulf (Aethelwulf) (I4851)
9477	Han ble gravlagt i Winchesterkatedralen.	av Wessex, Alfred (Aelfred) (I4563)
9478	Han ble i 1817 meddelt bestalling som Stiftsprovst i Trondheim. Den 7.september 1818 ble han, på Carl Johans kroningsdag, geistlig medlem av Nordstjerneordenen. Han var meget formuende. Hans datter fik 1000 Riksdaler i arv efter sin moder. Efter hans død utgjorde hans bo = 14.700 Lpds. Kilde: WikiStrinda.	Lorentzen Angell, Jonas (I14827)
9479	Han ble immatrikulert ved universitetet i Rostock i oktober 1518. Ble deretter kannik og nevnt som sådan i 1523 (DN VII, s. 563).	Nilsen, Henrik "Gyldenløve" (I11440)
9480	Han ble innsatt av sin far som konge i Aquitaine i 781. I tidligere tider var Aquitania navnet på Frankrike sør for Garonne.	av Franken, Louis (Ludvig) "Louis 1" (I3648)
9481	Han ble konge etter å ha drept konkurrentene Magnus den sterke og Harald Kesja. Under et familiebesøk i Haraldsted ble Knud Lavard 7.januar 1131 drept av sin fetter, kong Nils' sin sønn Magnus den sterke, som så ham som en farlig konkurrent til tronen. Mordet utløset sinne hos Knud Lavards familie, venner og tilhengere. Knud Lavard hadde 2 halvbrødre, Harald Kesja og Erik Emune. Disse gikk i spissen i et opprør mot kong Nils. I løpet av de neste 3 årene utkjempes hver sommer regelrette slag. Først ved Ribe, så ved Hals i Jylland og endelig i 1133 i slaget ved Værebro på Sjælland. Kong Nils og Magnus vant hver gang, og Erik måtte flykte til Norge. Sommeren etter gikk han i forbund med erkebiskop Asser i Lund og den tyske keiseren sendte en moderne rytterhær på 300 mann til Skåne. Andre pinsedag 1134 sto slaget ved Fodevig i det sydvestlige Skåne. Saxo har en meget dramatisk beskrivelse av slaget. Den 4.juni 1134: Slaget ved Fodevig (Foteviken), hvor Erik Emune beseirer sin onkel kong Niels. Kongens sønn, Magnus den sterke, er blant de som blir drept i slaget - og der flyder historisk meget bispeblod, da hele seks biskoper mister livet. Etter den blodige danske borgerkrigen som kulminerte i slaget ved Fodevig ble seierherren Erik Emune hyllet som konge på Sankt Libers høyde ved Lund. Han tok Lund som sete og gjorde byen til Danmarks hovedstad. Han var hard og grusom. Erik arbeidet for å få sin drepte halvbror Knud Lavard opphøyd til helgen, blant annet for å befeste slektens krav på tronen. Knud Lavards familie og tilhengere ønsket at han skulle begraves i Roskilde med pomp og prakt, men Erik Emune fikk igjennom at han skal gravlegges i Ringsted kirke. I nærheten grunnla Erik et kloster som skulle sørge for å fremskaffe de ønskede mirakler ved Knuds grav. Der var store forventninger til den nye kongen. På Sjælland startet arbeidet med å nedskrive de lovene som senere ble til Den sjællandske lov. Erik forsøkte også å forsone de som tidligere hadde vært fiender. I 1136 dro Erik Emune på korstog til Arkona på Rügen. Paven hadde på denne tiden oppfordret de kristne fyrstene i Europa å bekjempe de vantro, og den enkleste måten å oppfylle pavens bud var å angripe de hedningene som bodde nærmest. Soldatene hadde kors på skjoldene og skjortene sine. Den nye roskildebiskop Eskild holdt avskjedsgudstjeneste. Erik Emune lot soldatene grave en kanal tvers over den smale landforbindelsen som forbandt Arkona med Rügen og en etterfølgende sjakt inn i krittklippen under borgen slik at festningens brønn ble tømt for vann. Det førte til at Arkona måtte overgi seg. De innbyggerne som frivillig lot seg døpe fikk alle en fin, ny dåpsskjorte. Seilte med hæren til Norge i 1136 for å hjelpe Magnus Blinde mot Inge. Brente Hallvardskirken i Oslo, men måtte gjøre vendereis med uforrettet sak. Følte seg lurt og sveket av Magnus og de skiltes som uvenner. Hjemme i Danmark gikk det mindre godt for Erik Emune og han fikk flere og flere fiender. På Sjælland gjorde biskop Eskild og stormannen Peder Bodilsøn opprør mot ham, og snart ulmet opprøret overalt. Han måtte avstå fra å dra til Arkona den følgende sommeren. Etter 3 år på tronen var det over. Den 18.september 1137 ble Erik Emune drept under et tingmøte på Urnehoved ved Ribe av en adelsmann som kaltes Sorteplov. Erik fikk tilnavnet Emune, som betyr den evig minneverdige.	Eriksen av Danmark, Erik "Erik 2" (I4833)
9482	Han ble myrdet sammen med sin kone Bilichild ved Livry, Picardy, mens han jaktet i 675. Han ble gravlagt i Saint-Germain-des-Pres, nær Paris. Graven av ham, Bilichild og hans sønn Dagobert som bare var et spedbarn, ble oppdaget i 1645, og innholdet ble stjålet.	av Austrasia, Childerik "Childerik 2" (I12012)
9483	Han ble presteviet 1629 og kort tid senere kapellan hos svigerfaren hr. Erik Blix. Etter svigerfarens død søkte han å bli hans etterfølger, men menigheten foretrakk svogeren, Anders Roaldsen. Bønderne vilde ej vide af ham, som hans Kone ej kunde føie sig efter Menigheden, thi de sagde hun var for stolt og røgde naar en Bonde havde været i Stuen, heter det blant annet om han ved denne anledning.	Ellefsen, Anders (I8915)
9484	Han ble ridder av St.Olavs orden, for fortjenestefull embedsvirksomhet, den 20.januar 1900.	Hoffmann, Reinholdt (I474)
9485	Han ble sin fars fiende og ble drept av han.	Chram (I12031)
9486	Han ble student 1651, og var 1656-1659 1ste Lektiehører i Bergens skole. Fra Norsk prestehistorie: Sluttgrunn ved Bergens skole: Forfremmelse.	Hansen Schreuder, Samuel (I2898)
9487	Han ble tollbetjent i Drøbak 26 år gammel i 1777, i Larvik i 1784 og i Sandefjord 25.oktober 1786. Hans giftet seg 35 år gammel torsdag 22.februar 1787 med Christine Hermana Stilow. Han ble kontrollør og tollbetjent i Fredrikshald 37 år gammel 27.november 1789, i Drammen i 1790, og tollkasserer i Sand i Drøbak 56 år gammel 18.juni 1808. Han ble i denne stillingen helt til sin død i august 1831 til tross for at han da var 79 år gammel.	Bay, Hans Peter (I1213)
9488	Han ble uteksaminert på maskinlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1890.	Heiberg, Eivind (I6740)
9489	Han ble utnevnt til borgermester i Skien 6.november 1722. Lyche publiserte i 1732 En beskrivelse om Skien og ladestedene ved fjorden.	Pedersen Lyche, Mathias (I8639)
9490	Han ble valgt av almuen til denne stillingen. Mot dette valget ble det gjort innsigelser fra - Kapitlet paa Grund af at han ikke var sine fulde 25 Aar - mens valget ble likevel stadfestet. Biografi: Epitafiets innskrift omtaler to proster for Norfjord prosti på 1600-tallet: Peder Gabelsen (Peder Geblesen Krag) som var prost fra 1618 til sin død i 1646 og Bendix Nielsen Friis som var prost fra 1647 til sin død i 1650. Begge var også sogneprest i Innvik i de samme periodene. De er avbildet sammen med sine koner. Marene Jensdatter – Peder Gabelsens kone – døde ni år etter sin mann i 1655. Det er interesant å legge merke til at dødsdato for begge to er korrigert på epitafiet: nye datoer i september er skrevet inn med liten skrift i mellomrom i den opprinnelige innskriften. Angenete Pederdatter – kone til Bendix Nielsen Friis – er derimot uten tvil i live når epitafiet males, ettersom det er satt en åpen plass for utfylling av hennes dødsår, slik man også ser det i flere andre epitafier. I tillegg til disse fire personene som er navngitt i innskriften er det (senere) malt inn en tredje prest i midten på epitafiet, og dessuten fire barn, hvorav ett er dødt. Presten er sannsynligvis Absalon Jørgensen Beyer, som overtok som sogneprest i Innvik etter sin forgjenger i 1650. Han var født ca.1625, og trengte ekstra godkjenning fra domkapitlet i Bergen fordi han ennå ikke var fylt 25 år da han overtok stillingen i Innvik. Han giftet seg med presteenken Angenete Pederdatter, som til alt overmål også var datter at forgjengeren til Bendix Friis, Peder Gablesen. Hun er altså avbildet på epitafiet sammen med tre prester: den ene helt til venstre var hennes far, han til høyre var hennes første mann og han i midten var hennes andre mann. Angenete Pederdatter døde i 1668. Absalon Jørgensen Beyer giftet seg da igjen med en prestedatter (fra Bergen), og ble sittende som sogneprest i Innvik helt fram til 1680. Det er vanskelig å si sikkert hvem de fire barna er. Bendix Friis hadde ifølge J.F.Lampe fem barn med to koner, og fire av barna var sønner. Hvor mange av dem han fikk med kone nr. 2, Angenete, opplyses ikke hos Lampe. Absalon Jørgensen Beyer hadde fire barn med sin første kone Angenete Pedersdatter, to sønner og to døtre, og de vokste alle opp og ble enten prester eller prestekoner. En mulig teori er at den ene av jentene på bildet er Bendix Friis´ yngste barn og eneste datter, Benedicte Cathrine, og at de to andre levende barna er Anne Beyer (som siden ble gift med farens etterfølger i embetet i Innvik) og Jørgen (som også ble kapellan i Innvik). Epitafiet burde i så fall være malt litt ut på 1650-tallet. Argumentet mot den vanlige dateringen til 1646 eller 1647 er da først og fremst Angenete Pedersdatter bare hadde én datter i sitt første ekteskap som endte i 1650. Dersom epitafiet likevel er malt før 1650, må Lampes oversikt over Bendix Friis´ barn være ufullstendig. Innvik kirke var stor (fram til 1822: en lang og smal stavkirke), og epitafiet er også uvanlig stort. Det er over fem meter høyt, og dermed et av de største som er bevart i Norge. Kilde: https://ub-baser.uio.no/norske-epitafier-1537-1700	Jørgensen Beyer, Absalon (I3226)
9491	Han ble valgt i 1845 som en av Onsø Sparebanks første to revisorer, noe han ble gjenvalgt til også i 1846.	Hjorth, Mathias (I496)
9492	Han ble ved bestalling 5.juli 1797 ansatt som forstskriver ved Kongsberg sølvverk.	Jensen Schive, Laurits Møller (I1607)
9493	Han blev gildebroder i Guds legemes lav i 1543 og borger i Aalborg 1550, 1 års tid efter faderens død. Han er antagelig født mellem 1515-1520. I 1545 efter broderen Niels forsvinder ud af historien, sikkert død omkring 1545, ses at Hans Lambertsen havde overtaget faderens oksehandels firma og havde endnu større okseflokke end nogen af hans brødre. Han tager borgerskab i Aalborg og etablerede sig som selvstændig erhvervsdrivende, blev hans okseflokke kendeligt mindre, end da han ledere faderens firma. Om det var forsigtighed eller rådmandsarbejde eller måske alder er ikke til at sige, men må have været circa 60 år, da han indstillede oksehandlen helt i 1578 efter en karriere på 34 år som aktiv oksehandler.	Lambertsen, Hans (I8244)
9494	Han blev gravlagt ved Rokke kirke under stor deltagelse.	Thorsen Sværen, Johannes (I232)
9495	Han drev med handel av hjemførte varer. Nevnes i 1750 som eier og fører av det gode skip Macrellen, og som handelsmann i Trondheim ved sin død og enken etter Mathias averterer diverse varer til salgs. Fra noen annonser til Mathias Schive i Kongelig allene privilegerede Tronhiem Adresse-Contoirs Efterretninger: Fredag 27.mai 1768: Hos Hr. Mathias Schive er friske Citroner og Pomerantser tilkiøbs at bekomme. Fredag 7.april 1769: Til Kiøbs. Engelsk Ost og friske Citroner, som nyelig er hiemkommet, er tilkiøbs at bekomme hos Matthias Schive. Fredag 29.september 1769: Hos Hr. Mathias Schive er tilkiøbs: Frikse Cetroner, Appelsiner, Confect-Figen, ditto Rusiner, krak-Mandler, søde Mandler, lange Hollandske Tobaks-Piber, kort-Propper, som alt nyelig er hiemkommen, og for civile Priiser mueligt. Fredag 4.mai 1770: Til kiøbs. Friske Cetroner, Spansk Peber, Schnee-bongis og Cathrina-Plommer, som nyelig er hiemkommen, faaes tilkiøbs for billig-Priis hos Hr. Matthias Schive. Fredag 29.juni 1770: Friske Cetroner, Pomeranker og Peber-Rod som nyelig er hiemkommen, faaes tilkiøbs for billig Priis hos Hr. Matthias Schive. Fredag 9.november 1770: Til kiøbs. Hos Hr. Mathias Schive er tilkiøbs friske Cetroner, Æbler, Rødbeter, Petersille-Rødder med videre. Fredag 23.april 1773: Til kiøbs. Friske Lemoner, og Peberrod, som nylig er hiemkommen, er til kiøbs hos Matthias Schive. I Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger, fredag 23.juli 1773 står dette: Den, som har Lyst til at Kiøbe eller Leye min eyende Gaard, beliggende i Kramboe-Gaden, imellem Hr. Johan Lemmichs og Enken Madame sal. Lars Grøns Gaarder, kan anmelde sig hos mig Matthias Schive, for at accordere derom. Flere annonser i samme avis: Fredag 12.september 1777: Frisk Engelsk Senop, i heele og halve Punds Flasker, som nylig er hiemkommet, er at bekomme hos Hr. Mathias Schive. Fredag 2.oktober 1778: Hos Hr. Mathias Schive er at faae til kiøbs friske Citroner og Æbler, hollandsk Løg, som er nylig hiemkommet. Fredag 9.oktober 1778: Hos Hr. Mathias Schive er at faae til kiøbs friske Citroner og Æbler, hollandsk Løg og Peberrod, som er nylig hiemkommet. Fredag 19.februar 1779: Til kiøbs. Alle Slags Hauge- og Blomster-Frø, nylig hiemkommen, tillige med frisk Lemon-Saft, er til kiøbs hos Hr. Matthias Schive. Fredag 16.april 1779: Friske Cathrina-Plommer, Pebber-Rod og farsk Liin-Frøe, som nylig er hiemkommet, faaes til kiøbs hos Hr. Mathias Schive. Fredag 10.september 1779: Syltet Ingefær, ferske Svisker, gode Lemoner og Cathrine-Plommer, som nylig er hiemkommet, for billigste Priis er at bekomme hos Tronhiem den 7de September 1779. Matthias Schive. Fredag 5.november 1779: Tvende Røster og et Bolsværk, som ligger aller yders udi Sanden, er under haanden til kiøbs hos mig at bekomme; De Lysthavende vilde behage med mig om samme at accordere. Tronhiem den 4de November 1779. Matthias Schive. Fredag 17.desember 1779: Fersk god Engelsk Senep i Flasker er til kiøbs hos Hr. Matthias Schive, som nylig er hiemkommet. Tronhiem den 15de December 1779. Matthias Schive. I Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger, fredag 14.april 1780 står dette: Jeg Undertegnede agter at bortsælge min eyende Gaard udi Kramboe-Gaden kaldet, beliggende mellem Hr. Lyders paa den Søndre- og Mad. Grøns paa den nordre Side, som haver været tilforn Bebuet af Sal. hr. Over-Beyer og Maaler Fietzentz; Liebhaberne kand med mig om Kiøbet accordere. Ligeledes er nylig hiemkommet fersk Engelsk Senep i heele og halve Flasker, og fersk Lang-Lin-Frøe for billig Pris. Tronhiem den 12te April 1780. Matthias Schive. Fredag 23.februar 1781: Til kiøbs. Ferske Have- og Blomster-Frøe, lang Liin-Frøe, samt Peber-Rod, som nylig er hiemkommet, og er at faae til kiøbs hos Matthias Schive. Fredag 19.april 1782: Friske Lemoner, Ferske Confect-Rosiner, er at bekomme hos Matthias Schive. Fredag 24.mai 1782: Tørket Kirsebær og Pærer samt Peberod, Friske Lemoner, og Ferske Confect-Rosiner er at bekomme hos Matthias Schive. Fredag 12.juli 1782: Friske Citroner, Kragmandler og Kattrina-Plommer som nylig er hiemkommet, er at faae til kiøbs hos Matthias Schive. Fredag 5.desember 1783: Til kiøbs. Syltet Ingefær, Citroner, Æbler, Peberrod og fersk Have-Frøe, er til kiøbs at bekomme hos M. Schive. Fredag 9.januar 1784: Alle Slags friske Hauge- og Blomster-Frøe, friske Citroner, Apelsiner og Pommerantzer, tørre Kirsebær, Citron-Saft; som alt nylig er hiemkommen, er til kiøbs at bekomme hos Matthias Schive. Fredag 3.mars 1786: Alle Sorter Havefrøe, Peberrod og Æbler, er at faae til kiøbs hos Mathias Schive.	Reinholtsen Schive, Matthias (Mathias) (I1808)
9496	Han døde en naturlig død i 558 og ble gravlagt i klosteret han hadde grunnlagt, hvor hans grav har blitt funnet.	av Paris, Childebert "Childebert 1" (I12021)
9497	Han døde i 0481 og ble gravlagt i Tournai. Childeriks grav ble oppdaget i 1653 av en murer som reparerte kirken Saint-Brice i Tournai da utallige verdifulle gjenstander ble funnet, et rikt utsmykket sverd, et smykke, juveler av gull og gullmynter, hode av en okse i gull og en ring med inskripsjonen CHILDERICI REGIS - Childeriks kongen - som identifiserte graven. Rundt 300 gullbier var også i funnet. Erkehertug Leopold William, spansk guvernør i Nederland, fikk publisert funnet på latin, og skatten gikk først til habsburgerne i Wien, så som en gave til Ludvig 14., som ikke var imponert over dem og lagret dem i sitt kongelige bibliotek som ble Bibliotheque nationale de France etter revolusjonen. Napoleon Bonaparte var mer imponert av Childeriks bier, og siden han var på leting etter et heraldisk symbol til å toppe de franske liljene, slo han seg til ro med Childeriks bier som symbol for det franske imperiet. Natten mellom 5. og 6.november 1831 var Childeriks skatt blant de 80 kiloene som ble stjålet fra biblioteket og smeltet ned til rent gull. Noen få deler ble skaffet til rette hvor de ble gjemt i Seinen, inkludert 2 av biene, men spor etter skatten eksisterer nå bare i de fine utskjæringene som ble gjort da den ble funnet, og i noen reproduksjoner som ble gjort for habsburgerne.	av Franken, Childerik "Childerik 1" (I11976)
9498	Han døde i 1035 i Shaftesbury, Dorset, og ble gravlagt i domkirken i Winchester.	Sveinsen av Danmark, Knut "Knut 2" (I4898)
9499	Han døde i Metz og ble gravlagt i kirken St.Arnulf. I Nivelles ble han hedret som Sankt Clou, særlig på grunn av sin forbindelse med Sankt Getrude.	av Metz, Klodulf (I12049)
9500	Han døde i sitt 80. år.	Müller, Lorentz (I14832)