Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 951 to 1,000 of 16,597

#	Notes	Linked to
951	Anders boede paa Alstahaug i Skogn, og var Kirkeværge over alle Kirker i Jndherret. Med hans Hustrue Gunild avlehde han Hr Roald på Ytterøen, Henric i Størdalen, en Dotter som havde Hr Kield på Inderøen, en anden Dotter som havde en Prest i Bur hvis Søn var Hr Søfren i Bur. Anders Alstahaug blev anden gang givt med en rig Bonde-Dotter. Hendes Børn bleve Bønder. Han havde over alt 24 Børn, hvoraf mange døde førend de til mandlig Alder. En Søn med den sidste kone var Thore Qvistad. Da sokneprest Erlandsen skreiv det kjende verket sitt om - Den Nordenfjeldske Geistlighed - hadde han tilgjenge til nokre kjelder som seinare har komi bort. Han visste at dei to brørne Hr. Roald Andersen og Hr. Henrik Andersen var søner av bonden på Alstahaug, og den siste kallar han for Anders Eriksen Alstahaug, Kirkeskriver i Indherred. Der er ingen grunn til å tvile på denne opplysninga. I 1574 da lensherren Ludvig Munk styrde Trondhjems Len med hard hand, let han arrestere nokre bønder i Gauldalen, fordi de hadde klaga på han til kongen. Dei ottast for straffa og sette seg til motverje. Dermed hadde dei gjort opprør, og lensherren ville ha dei dømt til døden. Han kalla saman ein lagrett i Trondheim i juli 1574. Domstolen var samansett av 6 bønder, ein frå kvart av dei gamle trøndske småfylka nærast attmed byen, men vi kjenner ikkje namnet på fleire enn 2 av domsmennene: Anders på Alshaug i Skogn og Oluf på Vist i Verdalen. Domen vart slik som lensherren ønskte. Gauldalsbøndene vart dømde til døden og avretta. Men så, i 1578, vart det sett ein Herredag i Trondheim, og da kom enkjene etter dei avretta bøndene fram med sin anke. Dei bad om at det måtte bli reist tiltale mot Anders på Alshaug og Oluf på Vist og dei andre forneme mennene som hadde seti i domstolen. Saka kom opp 15.september og vart avgjort same dagen. Herredagen kom til det resultat at domen over Gauldalsbøndene var urettvis, og om Anders på Alstahaug og dei andre domsmennene heiter det at da har de ikke tydet eller forstaaet loven eller retterbødene som det sig burde. Korkje lensherren eller domsmennene vart dømde til noka straff, ikkje eingong ei skadebot. I alle høve er det ikkje nemnt noko om det i domboka. Men i eit samtidig politisk skriftstykke som har titelen - Den Norske So - (ca. 1584) blir det sagt at dei fekk si straff. Domsmennene måtte syne dei avretta bøndene den æra å føre lika deira til vigd jord.	Eriksen Alstadhaug, Anders (I2825)
952	Anders døde etter å ha virket som kapellan hos sin far i Haltdalen omkring et år. Han skal ha vært en begavet student, og hadde dikterevner. Han etterlot seg et manuskript: Christelige Idrætters Opmuntring i adslillige Psalmer.	Jensen Bernhoft, Anders (I1840)
953	Anders eide en part i Nordgården, men satt som leilending her i over et halvt hundre år, først under Schøllerne og senere under St.Jørgens Hus. Parten Anders eide utgjorde 18 marklag, mens stiftelsen hadde rådevelde og bygselsretten over 1 øre 6 marklag. I 1657 skattet Anders Eriksen på Nordgården på Solem i Støren for 18 storfe og hester, 5 geiter og 8 småfe. I manntallet 1666 hadde - opsidder - 36-årige Anders på Solem bruksskyld 2 øre. Matrikkel 1667: Ingen Vilchor til Hommelhage. Intet Rødningsland. Schaug til Huustømmer och Brændeved. Anders skattet dette året for 18 storfe og hester, 5 geiter og 8 småfe. Anders Eriksen Solem er nevnt i folketellingen i 1701.	Eriksen Solem, Anders (I2333)
954	Anders er (telling 1590) bonde og oppsitter på Røtnes. Han kalles av og til lensmann. Anders er nevnt i skattelistene på Vestre Røtnes i Nes på Romerike frem til ca.1620. Han er notert i 1594-1629 på gården Røtnes. Not. 1610, han eier da Odelsgods i Røtnes.	Erlandsen Røtnes, Anders (I15618)
955	Anders Estensen og Ragnhild Olsdatter overtok gården Øvre Berg fra hennes foreldre og var bønder der. Løytnant Henrich Kimbler, som hadde Øvre Berg ved kongeskjøte, selger gården til Anders 19.januar 1749. Bygselbrev fra samme på 1 spann 12 marklag i Berg er datert 9.desember 1746 og tinglyst 10.juli året etter. Under Nyberg i bygdeboka står dette nevnt også: Skjøte til Anders Estensen Berg fra leutnant Henrich Kimbler på egne og hr. Sorenskriver Claus Kimblers vegne på gården berg skyld med landskyld og bygsel 1 spann 12 marklag for 200 riksdaler. Datert 19.januar 1749. Anders ble 12.september 1748 stevnet av løytnant Ramshardt for ikke å ha møtt til en dags pliktarbeid på rearasjon på taket på Soknedal kirke 7.oktober 1747. I 1750 blir han stevnet for tiendesvikt av samme karen. Under Nyberg står det nevnt i bygdeboka: Skjøte til Sivert Jonsen Berg fra medarvinger. Datert 27.februar 1751, på det hver har arvet i Øvre Berg 1 spann 12 marklag imot derfor annammede betaling. Tinglyst 15.juli samme år. Panteobligasjon på 180 riksdaler fra Sivert Jonsen. Datert 1.mars 1751 til ærverdige og vellærde hr.Jørgen Bernhoft mot pant i Øvre Berg. Tinglyst 15.juli 1751. Den 28.februar 1759 får Anders kongeskjøte (nr.288) på - Relutionsretten - til 1 spann 12 marklag i Berg for 36 riksdaler. Skjøte til Arnt Estensen Berg på 20 marklag og aparte bygsel over 16 marklag i gården Berg fra Anders Estensen Berg, Stephen Erichsen Rochstad og Erik Estensen Berg. Tinglyst 15.juli 1762. Den 7.februar 1764 framla Nils Sivertsen Berg et av eldre bror Jon Sivertsen Berg oppsatt skjøte på gården Berg 1 spann 12 marklag for 250 riksdaler. Datert 5.oktober 1763. Herved meldes til underretning for kjøperen Nils Sivertsen, at denne gard berg Øvre som nu er bortskjøtet tilhører hans afdøde Fader Sivert Joensens Stervboe, som ellers med megen skyld og gield er behæftet og følgelig een ringe deel, ja mueligt aldeles intet bliver at vente for de samtlige børn og arvinger at arve udi garden Berg da skiftet er endnu uhendet. Altså har sælgeren Jon Sivertsen Berg solgt denne gard Berg, som han ingenlunde er ejendes af. Stephen Erichsen Rochstad, Knud Larsen Stafrum, Arent Estensen Berg møtte og protesterte kraftig mot gården Bergs kjøp: Såvel på grunn av foranstående omstendigheter som de samtlige har ved skjøtet den 27.februar 1751 solgt garden Berg til børnenes fader Siver Joensen Berg mot den Condition, at når garden igjen ble solgt, er de nærmest til å løse den for samme Summma den var solgt for nemlig 210 Rdr. 1 ort og 8 skill. Skjøtet ble lagt fra i retten og funnet rett. Niels ble dermed fratatt Øvre Berg-gården av morsøsteren og hennes mann, med hjelp fra andre inngifte slektninger. Garderingen i skjøtet var for sterkt. I 1772 har Anders Estensen Berg blitt eier av Borstu på Gynnild. Jens Sivertsen, som hadde overtatt Borstu etter sin far, dør i 1780, men etterkommere etter han fortsetter som husmannsfolk på Gynnildbangen, en liten plass under gården. Anders Estensen Berg driver nå både Øvre Berg og Borstu på Gynnild. Hans datter Klara, som gifter seg med Endre Eriksen fra Nordgården på Hov, overtar begge gårdene en stund. Deres sønn Anders overtok Øvre Berg, mens sønnen Erik overtok Borstu. Skjøte fra Anders Estensen Berg til Ole Joensen Presthusgrinden på gården Midtli 18 marklag for 300 riksdaler. Datert og tinglyst 29.juli 1777. Skjøte fra Anders Estensen Berg til Anders Endresen Berg på gården Berg 343, 1 spann 12 marklag, for 600 riksdaler. Datert og tinglyst 29.juli 1796.	Estensen Solberg, Anders "Berg" (I1675)
956	Anders Grefsen og hustru Johanne solgte 7 lispund i Nes til sin eldste sønn Torsten ved skjøte 1.september 1728. Ved skjøte 3.september samme året kjøpte Torsten også 8 lispund i gården, som tidligere hadde tilhørt Akers prestebol, av Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Sogn og Jon Blinderen, som hadde kjøpt Akers kirke og tilhørende gods av Kronen 2.august 1723. Torsten Grefsen overdro en større del av Nes ved skjøte 6.oktober 1739 til sin søstersønn Hans Jacobssøn Smestad, som deretter sammen med Torsten solgte hele gården ved skjøte 12.juli 1852 til kommerseråd Christian Ancher. Etter Anchers død i 1765 skjøtet enken Karen Elieson 20.mai 1765 gården tilbake til Hans Smestad, som solgte den til Peder Anderssøn og Christen Carlssøn Woxen (Sogn) ved skjøte 15.desember 1765. Sistnevnte var gift med Ingeborg Andersdatter. Peder og Christen skjøtet 1/3 av gården 18.april 1768 til Halvor Haagenssøn Blinderen, som også kjøpte Christen Carlssøns beholdne 1/3 ved skjøte 22.januar 1774. Peder Anderssøn solgte sin 1/3 til Torsten Mogenssøn Hauger ved skjøte 17.mai 1779.	Andersen Grefsen, Torsten (Tosten) (I11611)
957	Anders Gundersen fra Pebervigens fattighuus, 55 ...	Gundersen, Anders (I11693)
958	Anders Hagerup kom til Tolga i 1678, og var hytteskriver fra 1685-1869 da han døde. Han kjøpte opp mange gårder, og eide Tolgensgård.	Richardsen Hagerup, Anders (I2043)
959	Anders Hansen Bernhoft ble 22.mars 1626 sokneprest til Holtålen/Haltdalen, som den gang var et avsides fjellkall. Ifølge Menzeri journal fikk Bernhoft soknekallet til Holtålen på betingelse av at han skulle gi sin forgjenger i kallet, hr. Mikkel Johnsen) 16 riksdaler i pensjon. Mikkel Johnsen sies å ha vært 100 år gammel allerede da, men skulle denne 100-årige presten leve ennå lenger, skulle det tildeles han et underbruk til livets opphold. Det nevnes en episode i Singsåsboka vedrørende sokneprest Bernhoft: I 1631 ble Oluf Parsberg, lensherre i Trondheim, pålagt å undersøke om: der udj Trondhiems len er sig tildraget et ulykkelig tilfælde, at en Karl haver sig igjennemskudt med en børse, som skal have tilhørt Hr. Anders Bernhoft, sognepræst til Holtar lehns præstegield, og der underdanigst er begerende vore Naadigste villie, hvorledis dermed skal forholdis: da villi vi, at dersom nogen formener sig nogen tiltale at have til forne Hr. Anders Hanssøn for samme tilfald, da præsten sig tilbørlig derfore at skee ved Retten. Det finnes ikke mer om denne saken, og formodentlig hadde heller ikke presten noe skyld i ulykken. I hr. Bernhofts tid skjedde også dette: En dag på 1640-tallet var jeger, fisker og rydningsmann Hans Olsen Aasen på jakt oppe i Storvola, et fjellparti en mils vei øst for Røros. Her skjøt han en reinsbukk. I dødskampen hadde reinsbukken sparket vekk mose og lyng på bakken, og Hans fikk øye på en stein som skinte så fint. Steinen hadde gullets farge heter det. Denne steinen tok han med seg hjem i nisteskreppa si. Ved ei senere anledning fikk han besøk av en tysk bergingeniør, Lorentz Lossius (1589-1654). Lossius var på den tiden ansatt som driftssjef ved ei gruve i Kvikne, ca.90 km fra Røros. Lossius drev malmleting i Rørostraktene, og da han fikk se steinen som Aasen hadde funnet, kunne han med en gang slå fast at dette var kobbermalm. Ifølge andre kilder skal Aasen ha gjort malmfunnet allerede rundt 1620, men holdt det hemmelig inntil 1644-1645, da han avslørte funnstedet for Lossius, som han kjente fra før. (Kilde: http://www.bergstaden.org/no/personer/hans-olsen-aasen) Hans Olsen Aasens oppdagelse av kobber i Ålen (anneks til Holtålen), hvor Røros bergverk senere ble lagt til, fikk mange til å dra dit for arbeid. Bergstaden Røros vokste og Holtålen fikk dermed et voldsomt oppsving. Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det i 1645 anlagte Røros kobberverk, og nyte derfor av Trondheims og Akershus stifts kirker 80 riksdaler, og av verket 80 riksdaler årlig, og et ekstra tillegg på 20 riksdaler for å bo på Røros. Sokneprest Bernhoft kjøpte og flyttet til Røros gård og bodde der flere år. Verket hadde fått sin egen kirke i 1649, som ble innviet 11.søndag etter Trinitatis (10.august) 1651 av biskop Bredal. Da Røros kirke sto ferdig, hadde sokneprest Bernhoft hele 4 kirker å betjene. Soknepresten måtte holde 2 kapellaner, nemlig svigersønnen Peder Ditlevsen og sønnen Jens Bernhoft, inntil han i 1662 avsto Røros som et fritt soknekall til svigersønnen. Et av de siste verv sokneprest Bernhoft fikk å utføre, var den første folketelling i Haltdalen i 1665. Han har skrevet følgende: Anno 1664 bleff kornet offuer alt Holtaalens gield forderffuet aff væde oc frost, att ieg fich icke en skierpe som kunde groe eller giøre maltudaff, og haffuer ieg angiffuet det for 70 Tynder. Men nestforgangne aar 1665 haffuer Gud velsignet oss rigelien at ieg aldrig Haffuer bekommet høigere Thiende medens haffuer nu været pastor udj Holtaalens gield udj 39 aar. Thilforn haffuer kornet næsten aarligen lidt stor skade aff frost oc aff den aarsage, haffuer bønderne været benaadit, att de haffuer aarligen iche gieffuet mere Thiende end 16 skilling for huer skiepe, men nu haffuer Gud sparet de fleste gaarder for frost, endog er ogsaa frøset udj noegle gaarder for huilchet skee ævindeligen. Jeg haffuer iche sielff for min alderdom suaghed skyld vere toffuerværende den Thienden bleff tagen, dog enhuer falden som efterfølger, i Holtaalen, Præstens oc Kierkens part Blandekorn - 27 tynder, oste tienden 2 voger, i Aalen Præstens oc Kierkens part 34 tynder Blandkorn, osten 4 voger 1 pund oc 16 mark, i Singsaas sogn 6 tynder byg oc 14 tynder Haffre, som er præstens part, men oste Thienden som er præstens oc Kierkens som aff arilts thid annammet 4 voger. Koren Thienden in Summa er: 81 tynder -ostethienden beløber udj en summa 10 voger 1 pund 16 mark. Aff min indtekt oc rettigheder lønner ieg sielff en Cappelan, thi har oc intet tillagt til Kapellanens underholdning, naar skatten udgiffues da udlægger ieg saa meget som den der haffuer den beste gield. Att dette er en rett antegnelse, vidner ieg unerskreffne med Hender oc Signetter udj Holtaalens Prestegaard den 27 Martii Anno 1666. Det var sønnen Jens som overtok etter faren som sokneprest til Haltdalen. Nevnt i omtale av slottspresten til Akershus, Anders Borch, i 1709: Borch utga, med forord datert - mit studere kammer i Chra. nyttaarsdag 1709 - som fuldførelse av sal Johan Hegermans forarbeider – Det Bibelske Sange Chor. Paanytt utgitt Kbhvn 1743. Her er siste side opptrykt det kongelige Privilegium for ham og hans arvinger for 40 år på å trykke og forhandle Bibelske Sange Chor med Ærevers av J Bircherod, dat. Alburgi 29. dec 1709 Episc Van., broren Alexander Borch, past. Aggerøen, Jens Hammer som hans medarbeider og Anders Bernhoft Rorosia, også biskop Hans Muncks anbefaling av boken, dat. Bispegården Chra. 6. apr 1707 og J Bartolins - approbatis - dat. Kb hvn 21 okt 1708 er trykt sammested (i 2. utgave forrest i boken).	Hansen Bernhoft, Anders (I1712)
960	Anders Hansen Bernhoft ble immatrikulert som student ved universitetet i København 11.mai 1620.	Hansen Bernhoft, Anders (I1712)
961	Anders Hestflotten og Agathe Pedersdatter.	Family: Anders Joensen Hestflotten / Agathe Pedersdatter, "Hestflotten" (F3106)
962	Anders Jensen overtok bygselen etter at de forrige brukerne Colbanusfolka ble drevet på dør, står det i bygdeboka, og han er nevnt i skoskatten i 1711 med to drenger som hver seg fikk årslønn på 6 riksdaler 2 ort. Han hadde to tauser, den ene fikk årslønn på 2 riksdaler 2 ort, den andre fikk 3 riksdaler 3 ort. Han er nevnt som dragon, og gården har blitt dragongård. Kongen står som eier. Krigsskatt 1712: Gynnild, Anders 2 riksdaler 3 ort 77 skilling. Dagskatt 1713: Gynnild, Anders 72 skilling. Da Armefldt-soldatene kom til gården under tilbaketrekkingen til Sverige, fikk dragonen finne seg i å bli ranet for: 3 tønner bygg a 2 riksdaler 1 ort, 5 våger saltet kjøtt 5 riksdaler, 1 ku og 1 okse 7 riksdaler, 1/2 hud lær 3 ort, matvarer 2 ort. På vintertingen i mars 1719 la dragonen fram liste over tapet, og skadetaksten ble satt til 21 riksdaler 2 ort. Kvernhus i Gynnilda er fortsatt nevnt i 1723. Setra er da på Fossøm. På gården er det nevnt husdyrhold: 2 1/2 hester, 7+5 kyr og ungdyr, samt 6 sauer. Av utsæd: 5 tønner bygg, 1 1/2 tønne havre og 35 lass høy. Fra matriklene, 1723, 341 Gynnild: Dragongard. Ingen Skoug. Sætter under Gynnildfjeldet. Maadelig boemarch. Flom quern 6 skilling. Er tungvunden. Ligger udj Sollje, er kornviss Men er Ringe til Engs. Slaar udj Sætteren og til fiælds er det Øfrige foer, betaler Engskatt 8 skilling. Kongeskjøte til Anders Jensen Gynnild for 105 riksdaler courant. Givet paa vort Slot Fredensborg 24de September 1728 (Ligelydende med det paa Pag 189 (findes indført)). Under vor Kongl. Haand og Zeigl Frederich R.	Jensen Gynnild, Anders (I2492)
963	Anders Jenssøn Borch, norsk prest. Fra 1700 var han slottsprest på Akershus slott og sogneprest i Aker. Han tok over embedet etter sin svigerfar Lars Ibsen Qvisling. Borch omarbeidet og utgav i 1709 Johan Hegermans versifiserte gjenfortelling av Bibelen, Det Bibelske Sange-Chor, et verk som vant stor popularitet og ble trykt flere ganger (siste utgave i 1848). 1700: Hr Anders Jensen Bork at være Slotsprest ved Ag hus og sogneprest til Ager i afgangne mag. Laurits Hansen Quislins sted. Hr. Anders Jensen Borch kallsbrev: Egh Chra 6 sep 1700. Der om attest av biskopen som har kjent ham før og siden, at jeg har bestyret Preke emb. for cappelan ved Aggersh. og Aggers kald efterdi min pastor m Lars Ibsen nu er død. Hans muntes attest: ...har paa det 8de aar ved Aggershus slotskirke og Agers men. som en retsindig Guds ords medtjen. baade med lærdom og levnett latt se at man i Gud kan vere forsikret han skal veret opbyggelig og bekvem spr. hvor K Maj maatte behage å beskikke ham. Mag. Anders Borch, ved hans innsettelse, ved stiftsprost Chr Muus, forsømte denne å lese op bispens introduksjonsbrev – hvorved bispen ble veldig støtt. 1702: Phil magister Kb hvn univ Dn Andreas Borch Ianif. aulicus concionator rgiæ arcis aggershusensis et primarius pastor ecclesiæ Aggersensis in norvegia. 1706: Vedr. anskaffelse av en ny messehagel for Slottskirken til erstatning for den gamle som hadde vært i bruk i 42 år og ganske utslitt. Inneholder følgende dokumenter: Ansøkn. fra slottsprest A.J.B., datert 26.mars 1706, omkostningsoverslag til en samlet sum 43 riksdaler, anbefaling av visestattholder Gabel, Rentekammerets approbasjon, og endelig kvittering fra B. for mottagelse av den nye messehagel, 17.september 1706. 1708: Miss. til Facultas theologi på Kbh. universitet, om at undersøke av hvilken religion Ursula Coldewin, ritmester Wulf Holstes, er. Hun har klaget over at Anders Borch, slottsprest på Akershus, har bortvist henne fra menigheten. Biskop Munch har erklært at A.B. handlet rett dertil da Ursula Coldewin i 24 år har vært forholdet av en kvækersk geistlig. 1709: Mag. Anders Borch slottsprest ved Ag. hus slott og sogneprest til Ager. Privilegium for seg og sine arvinger i nestfølgende 24 år på en bok - Bibelske Sang Chor - å la trykke og forhandle. Boken ble skrevet for 30 år siden Johan Hegerman skrevet og mag. Borch nå har forbedret og kontinuert. Bilde kobberstikk ovalt felt. Skriftbåndets tekst: Eccl. Aggersinsis & vice Præp. minist 17. mag Andr Jani Borrichius. Ant. Anistes R. Arcis Aggerhusiensie Past., sign. Johan Gerdtes Piuc. A. 1709 N. Thiel. Kbhvn. Borch utga, med forord datert - mit studere kammer i Chra. nyttaarsdag 1709 - som fuldførelse av sal Johan Hegermans forarbeider – Det Bibelske Sange Chor. Paanytt utgitt Kbhvn 1743. Her er siste side opptrykt det kongelige Privilegium for ham og hans arvinger for 40 år på å trykke og forhandle Bibelske Sange Chor med Ærevers av J Bircherod, dat. Alburgi 29. dec 1709 Episc Van., broren Alexander Borch, past. Aggerøen, Jens Hammer som hans medarbeider og Anders Bernhoft Rorosia, også biskop Hans Muncks anbefaling av boken, dat. Bispegården Chra. 6. apr 1707 og J Bartolins - approbatis - dat. Kb hvn 21 okt 1708 er trykt sammested (i 2. utgave forrest i boken). 1711: Borch oversatte til morsmålet mag. Jonas Ramus’ i 1689 utgitte første historiske arbeide Nori Regnum, en latinsk avhandling som forteller Norges historie fra den første konge Nor til Harald Haarfager, tilegnet stath. Gyldenløve og flere stormenn. ...denne lærde galskab ble døiet i ikke mindre end 3. oplag 1702, 1713 og 1719…. og i senere tid pånyt tiltrukket sig uforskylt opmerksomhet. 1712: Mag. Anders Borch, slottsprest på Akershus, miss. til Slotsloven. 1716: Anders Borch, hos ham var Jens Chrf.sen Hammer kapellan da Karl 12. beleiret Akershus. Var innesluttet på Akershus under beleiringen hvorfor Hammer holdt gudstjeneste for Aker på garden Tveten i Ø. Aker. 1716: Søkte han Bergens bispestol. ...16 år slottsprest ved Agershus slot... attest fra commandanten paa Agershus, at supplikantens hus og gaard er ved en bombes udkastelse fra slottet kommen i brand, saa at suppl. som var i festningen og betjente garnisonen er derved aldeles bleven ruineret og ødelagt. 1717: Anders Borch satt 16.desember 1717 i prosteretten i sak mot Håbølpresten Lars Rasch (for formentlig bistand for fienden). 1718: Mr Alfsen for Morten Schenckel contra mag. Anders Borch. Laugdag 17.februar 1718 ang. 6 riksdaler. 1721: Mag. Anders Borch stevnes på Elisabeth Cornexes vegne i prosteretten for å ha viet Johan Schnel som har begått leiermål med Elisabeths stedatter og ikke gjort opp for seg. Prosterettsdommen datert 5.august 1720 og kausjonen til mag. Borch dat. 18.desember 1719. Oluf Darre på Borchs vegne. Gravskrift over ham i Hans Alexandersen Borchs - Gravskrifter Chra. 1751, s.12. Anders Borch er født 4.mai 1667 og begravet 27.desember 1733. Ditto over Anna Maria Quislin sal. Anders Borches, født 15.januar 1669, og 4. juli 1740 begravet byen Christiania 3/272 afg. mag. Anders Borchs Enkes lig til Agers Kirke.	Jensen Borch, Anders (I17340)
964	Anders Knudsen kom fra gårdparten Ringerike i Sørkedalen. Han var gårdbruker på Bure fra begynnelsen av 1720-årene, og var gift med Paul Haagensen Buruds datter Inger. Det var Anders' svoger, Haagen Paulsen Burud, som satt med eierskapet på gården først etter sin far Paul Haagensen. Det gjorde han så sent som i 1719, men solgte alt han eide i gården til sin svoger Anders Knudsen. Selv flyttet Haagen deretter fra bygden og bosatte seg i Kristiania. Anders Knudsen satt med Burud frem til 1762. Da delte han gården melloom sine 2 sønner, Knud og Ole, som hver fikk sin halvpart. Selv gikk han på livøre resten av sin levetid.	Knudsen Ringerige, Anders "Burud"/"Bure" (I24835)
965	Anders Larsen ble født ca.1704 på gården Nord-Enlien hvor faren, dragon og danemann Lars Oudensen, og moren, Kjersti Engebrektsdatter, var bønder. Anders hadde 6 søsken. Gjertru Elefsdatter, som ble Anders' kone, var født i 1709 på Lillebudal av foreldrene Elef Pedersen og hans kone som sannsynligvis het Kari. De var leilendinger på Lillebudal. Marit, er trolig søster til Gjertru. Gjertrus bror, Ole, som først overtok bygselen for farsgården Lillebudal, døde ung før 1740. Dermed ble det Gjertru og Anders som ble bønder på denne gården. De fikk sammen i alt 8 barn: 1. Elef Andersen, født i 1729, ble copuleret ved vårmesse 1760 til Sirri Olsdatter Storrø. De fikk trolig bare 2 barn. Elef døde i 1764 og Sirri giftet seg igjen med Peder Olsen Birchenaas. 2. Lars Andersen, født i 1731, overtok Nordstu på Lillebudal sammen med kona Kari Olsdatter fra Enlien. 3. Peder Andersen, født i 1736, døde ung. 4. Jens Andersen ble født i 1740. Han giftet seg med sin Kjersti Olsdatter fra Storelien, og disse 2 utvandret til Levanger/ Skogn og ble husmannsfolk under gården Restad. 5. Anne, født i 1742, døde ugift 28 år gammel i 1770. 6. Kjersti, som ble født i 1747, giftet seg med Ole Pedersen Bjerkenås. De var bønder på Bjerkenås i Budalen og fikk 5 barn. 7. Kjersti, født i 1750, ble gift i 1772 med jevngamle Erik Sivertsen fra Krigsvoll. De overtok farsgården Krigsvoll og fikk 2 døtre sammen. Kjersti døde i 1814, 64 år gammel. Erik døde 11 år senere. 8. Olaug ble født i 1753, copuleret første søndag etter Maria Bebudelse 1779 til den 1 år eldre Even Jenssen fra Solumsvoll i Budalen. Hun var en av de mange i den tid som kom i skade for å - ligge sit barn ihjel. Det var det en regel å gi avlat for, men Olaug ble ille ute med enda et diebarn og måtte møte til prestens refselse og skriftemål. Even døde i 1796, bare 44 år gammel, og gården ble etterhvert et snaut bo som nærmet seg falitt. Husene på gården var falleferdige og ikke høyt verdsatt. De 2 fikk 6 barn, men Olaug fikk også 1 barn med en enkemann Ole Pedersen på Kjønnåsøyen i 47 års alder. Olaug døde hele 81 år gammel i 1834.	Family: Anders Larsen Enlien, "Buedahl" / Gjertru (Giertru) Ellefsdatter Lillebudal (F865)
966	Anders Larsen kjøpte til seg odelsmann på Lillebudal i 1737 for 150 riksdaler. På Lillebudal fikk de også inntekt ved å ta ungdyr fra gårder nede i Gauldalen til sommerbeite. Hornkveg fra så fjernt som Melhus ble drevet til de saftige fjellbeitene i Budalen, så også unghester. På Sageting på Vinsnes 6.mars 1755 var Anders Larsen Buedahlen innstevnet. Saken hadde også vært fore -afvigte sommer - der Peder Kjønnåsøyen og Peder Storelien hadde møtt for å avlegge vitnesbyrd. Anders sto på tinget for å - lide dom - på stevnet i den sak Ole Nilsen Lundemo angående hans hest som var på - græsning - på Lillebudal og som der ble ille fart med. Det møtte flere vitner: Steffen Olsen fra Støren vitnet at når han var på martnadstur var hesten feilfri når han fulgte med inn i stallen på Lundemo. Peder Forset fra Singsås vitnet at - afvigte sommer været i bryllup i Budalen - når han skulle ri hjem kom en av Anders' sønner med gjeldende hest og de slo følge til Moen. Unghesten var sårbrutt og mager. Det var også flere vitnemål på at hesten var fart ille med av tiltaltes sønner. Denne saken var flere ganger for retten. Den 9.februar 1757 la fogd Ruus ned påstanden at Anders Larsen måtte dømmes til å bøtelegge 20 riksdaler for denne atferd, men det er uvisst om utfallet i denne saken. Anders Larsen Buedahlen døde i 1765, og gammelenken Gjertru Elefsdatter får i skiftet etter Anders utlagt halve gården for seg. Eiendommen var taksert til 100 riksdaler. Gårdens skyldsetting var de 18 marklag. Boets midler 228 riksdaler, et arveskifte som etter den tids vurdering tyder på velstand. I skiftet etter Gjertru i 1780, - avgangne danekvinne - ble det av løsøre nevnt en sølvskje med rundt blad og flatt skaft signert S.J.E. Vedrørende Nybuslettet, som Anders Larsen Buedahlen inngjerdet: Fogden Carl Dons skriver: På hans Kongelige majestæds vegne bortbøxles til (sønnen) Lars Andersen og (sønnesønnen) Anders Elefsen til brug under gårdenr. 515 i Singsaastinglav disse småe Engeslætter fra Bjørsbech og til en bæk ved Buedahls seterøie - tilligemed et slætte Nybuslættet kaldet - beliggende i den Kongelige alminding, ligesom samme har været Anders Larsen Buedahl bevilget ved forige fogden Ruus bøxelbrev af 23.Desb. 1751. Vilkår: At de dyrker og forbetrer samme, aldeles ingen fornærmer og holder seg loven efterrettelig. Fæstepenge 32 skilling og en støvelhud til fogden. Aarlig engeskatt 16 skilling. På dette dokumentet setter Lars og Anders Lillebuedahl sine buemerker den 2.februar 1791.	Larsen Enlien, Anders "Buedahl" (I1522)
967	Anders Larsen Voll var sønn av Lars Larsen Enlid og Siri Andersdtr. Voll.	Larsen Volden, Anders (I14973)
968	Anders Møller valgte, som sin stefar, garver (eller barker som det het den gang) som sitt yrke. Han tok borgerskap i 1730, og han drev sin virksomhet i sin gård i Kongens gate (visstnok hvor nr.11 lå i 1932). Anders var en holden mann, som kunne legge seg opp penger. Disse anbrakte han i fast eiendom, som skikk og bruk var på den tiden. Banker fantes ikke. I årenes løp hadde han flere offentlige tillitsverv, og flere ganger var han oppnevnt som verge. Han hadde tilsyn med gatenes steinlegging, og var et år utsett til byens kemner, en stilling som den gang gikk på omgang blant byens borgere. Etter Anders død i 1754 fortsatte enken Mette Catrine i sin avdøde manns virksomhet i circa 10 års tid, før hun trakk seg tilbake. Hun levde visstnok sine siste leveår på sin eiendom ved Rønningsbakken.	Pedersen Møller, Anders (I2240)
969	Anders Nilsen Schjelderup ble 5.mars 1679 utnevnt til Rasmus Arveson Warbergs etterfølger i Trondenes som visepastor, og ble gift med sin formanns enke, Anne Nysted.	Family: Anders (Andreas) Nielsen Schjelderup / Anne Hansdatter Nysted, "Warberg"/"Schjelderup" (F3695)
970	Anders Nilsen skriver (Personalhistorisk Tidsskrift 1 rekke 5 bind s.246 f): Anno 1693 d. 6. Juli blev jeg med min yndige Kieriste dend dydædle og meget gudelskende Matrone Boel Bredal copulerit hiemme i Huuset af dend hæderlig og vellærde Mand Hr. Christopher Jacobsøn, som var i sin Svogers Sted, den velærværdige og høylærde Mand Magr Oluv Borchmann, da han var nedreist til Kiøbenhavn.	Family: Anders Nilsen Aalborg / Boel Pedersdatter Bredal, "Randulff" (F3759)
971	Anders og Ingeborg var søskenbarn.	Family: Anders Torstensen Grefsen / Ingeborg Larsdatter Oxhud, "Grefsen" (F4695)
972	Anders og Kari fikk mange barn sammen: 1. Elev, f.1788, d.1863. Døpt i Budal kirke Dom. p. Circ. Xsti 1788. Gift Olsok 1820 med Berit Larsdatter fra Sørstuen i Storbudal. To barn: Kari, f.28.mai 1821. Døpt i Budal kirke 1.juli samme år. Gift med Peder Mathiassen. Bondefolk i Kjønnås. Anders, f.28.juni 1824, d.1908. Døpt i Budal kirke 18.juli 1824. Gift med tvillingsøstre fra Brandeggen, først med Ellen Pedersdatter i 1846, deretter med Anne Pedersdatter i 1848. Overtok Sørstuen i Lillebudal. 2. Kirsti, f.og d.november 1790. Begravet 7.november 1 dag gammel. 3. Jon, f. og d. januar 1792. Begravet 29.januar 6 dager gammel. 4. Kjersti, f.1793, d.som ugift tjener 77 år gammel. Døpt i Budal kirke 7.juli 1793. 5. Siri, f.1795. Døpt i Budal kirke 5.juli. Gift med Ole Ingebrigtsen. Bønder på Endalsvoll. 6. Gjertru, f.september 1798, d.som ugift tjener 60 år gammel. Døpt 30.september 1798 i Budal kirke. 7. Lisbeth, f.mars 1801. Døpt 29.mars i Budal kirke. Gift med Johan Nilsen. Bønder i Sør-Enlid. 8. Anne, f.21.desember 1805. Døpt i Budal kirke 5.januar 1806. Gift med enkemann Svend Arntsen. Bønder på Nordgården på Bjerkli.	Family: Anders Ellevsen Lillebudal / Kari Jonsdatter Sverdal, "Lillebudal" (F879)
973	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F88)
974	Anders Olsen Frigårdsvold og Anne Marta fikk 2 barn: 1. Mette Oline, f.1861, d.1866 av skarlagensfeber. 2. Elen Martine, f.1863, d.1866 av skarlagensfeber. Anders og Anne Marta bodde på Tråplassen under Frigård. Hun flyttet i 1870 til Trondheim sammen med sønnen fra første ekteskap, Johan Edvard.	Family: Anders Olsen Frigårdsvold / Anne Marta Olsdatter (F4451)
975	Anders overtok Gyrstinge mølle av sin far Hans i 1736. I 1775 overdro han mølla til sin sønn Hans. Gyrstinge mølle brant ned i 1785, sammen med Gyrstinge gård. Mølla ble aldri bygget opp igjen, derimot gården, som forble i ættens eie til 1895, da den siste eier Hans Sørensen Hjort solgte den.	Hansen Hiorth, Anders (I985)
976	Anders Roaldsen kom inn på katedralskolen i stiftsstaden, og ble immatrikulert i København den 6.juni 1624. Året vendte han tilbake til sin gamle skole som Hører.	Roaldsen Blik, Anders (I1910)
977	Anders Rolfsen vokste opp på gårdene Syltingli og Ølstad i Røyken før han ble husmann på Vangsbroen fra 1628/1629. I Manntallet 1664 i Bragernes provsti i Røgen præstegjeld nevnes Vang som - fulde gaard - og har 2 oppsittere: Gunder 80 år og Ole 30 år. Husmannen på Vangsbroen Anders Rolfsen 70 år, hans sønn Augustinus Andersen 32 år samt dennes sønn Anders Augustinussen bor også på gården. I Manntallet 1666 Bragenes proustie i Røgen prestegiel og kirckesogn nevnes Vang som - fulde gaard - og har 2 oppsittere: Gunder 80 år og Ole 32 år. Husmannen på Vangsbroen Anders Rolfsen 72 år, hans sønn Augustinus Andersen 34 år samt dennes sønn Anders Augustinussen 14 år, bor også på gården.	Rolfsen Vang, Anders (I10935)
978	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24840)
979	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24840)
980	Anders Tommessøn kjøpte Mørk for 435 riksdaler i 1720 av Fredrik Bærøe. Noen år senere, i 1732, måtte han betale ytterligere 90 riksdaler til Peder Fredrikssøn Bærøe i odelspenger. Anders døde som er rik mann i 1737. Skiftet etter hans første hustrus død i 1735 viste et stort bo. Besetning på 3 hester, 18 storfe, 16 sauer, 7 griser og en del gjess. Han eide også halve Lunde i Ski. Formuen var på 1.000 riksdaler. Etter Anders' død var det svigersønnen Torer Pedersen som forpaktet gården. I 1750 er det sønnen Michel Andersen som overtok gården.	Tommesen Opsal, Anders "Mørk" (I25012)
981	Anders var bruker av vestre Røtnes omkring 1590. Han var lensmann i Nes. Han nevnes i skattelistene frem til omkring 1620. Kilde: Nes Gardshistorie, bind II, s.349.	Erlandsen Røtnes, Anders (I17335)
982	Anders var Discipel i Throndhjems Latinskole, der han også etterhvert fungerte som lærer i de nederste klassene. Han fortsatte deretter sine teologistudier i København.	Hansen Bernhoft, Anders (I1712)
983	Anders var en nær slektning av Mester Niels Andersen Foss, Prior i Antvorskov Kloster. Mester Niels har kanskje gitt ham penger til hans studiereiser i Tyskland, Nederland og Frankrike. Det var også han som ansatte Anders Foss som rektor ved klosterskolen i Antvorskov.	Hansen Foss, Anders (I3145)
984	Anders var Overjeger (sersjantgrad) i Holtålske Kompani, og tok senere eksamen på underoffiserskolen i Trondheim. Han ble nummer 8 av de 21 som besto eksamen i april 1850, med hovedkarakter 194.	Olsen Moe, Anders "Enmo" (I1191)
985	Anders' første kone Margrete døde i 1797, bare 25 år gammel, og enkemannen Anders Larsen giftet seg igjen et knapt år senere med Gudlaug Jørgensdatter Brubakk. I den tid var gårdsmenn kjært bytte for de i fotsid stakk. Bedre å være gårdskone enn laustaus. Anders fikk 3 barn med Gudlaug: Lars Andersen, født 1805, ble gift med Ingeborg Ingebrigtsdatter fra Sør-Enlid. De overtok farsgården, Nordistu på Lillebudal, i 1826 for 50 speciedaler. Lars satte seg i gjeld, og rett som det var kom lensmannen med stevning fra kreditorer. Det var flere som ville ha kloa i det Lars eide. Lars og Ingeborg fikk 5 barn. Lars døde i 1890, 85 år gammel. Margrete, født 1809, ble gift 2 ganger. Først med John Ingebrigtsen fra Sør-Enlid. Andre gang med broren Esten Ingebrigtsen. Begge var brødre til ovennevnte Ingeborg Ingebrigtsdatter. Margrete og hennes ektemenn var husmannsfolk på Elevsplass. Jørgen Andersen, født 1817, døde som barn. I 1845 døde Anders Larsen Lillebudal, hele 83 år gammel.	Family: Anders Larsen Lillebudal, "Buedahl" / Golloug (Golla) Jørgensdatter Brubakk, "Lillebudal" (F712)
986	Andre barn enn Klotar: 1. Samson, døde ung. 2. Rigunth, forlovet med Reccared, men giftet seg aldri. 3. Teoderik, døde ung.	Family: Chilperik av Neustria, "Chilperik 1 av Soissons" / Fredegund (F4790)
987	Andre gang ble Dorthe gift med Ole Ingebrigtsen fra Oppstu på Sør-Solberg, senere stortingsmann og ordfører. De var bønder på Sør-Solberg til 1835, da de flyttet til Strinda, til Hesthaugen ved Gløshaugen.	Ingebrigtsen Solberg, Ole (I13696)
988	Andre kilder nevner ca.985	Sveinsdatter, Estrid Margrethe (I4479)
989	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I687)
990	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17521)
991	Andreas ble kalt - døveundervisningens far - i Norge. Omkring 1822 ble Andreas overtalt til å begynne å lese for sine lidelsesfeller i Trondheim. P.A. Castberg kom til å få stor betydning for opprettelsen av Døveskolen i Trondheim. Han oppfordret norske myndigheter til å opprette en døveskole med Andreas som lærer. Han tilbød seg også å gi råd og veiledning. Forslaget ble godt mottatt og ble vidersendt Kirkedepartementet fra biskopen i Trondheim. Ved kongelig resulosjon 1. november 1824 ble den første døveskolen i Norge, og landets første spesialskole, opprettet under navnet Throndhjems Døvstummeinstitut. Det var nesten en menneskealder før noen annen liknende skole her i landet. Til å begynne med (fra 1822) foregikk undervisningen i hans fars hus i Ørjaveiten. Da Andreas ble ansatt 2 år senere (i 1824) i landets nye offentlige døveskole i Trondheim, var det som bestyrer og førstelærer. Hans far Johannes Møller ble økonom ved skolen, og broren Peter Christian andrelærer. Undervisningen foregikk i lokaler i Waisenhuset (eller Blåskolen) beliggende ved Nidarosdomen, og her flyttet så Møller-familien inn. Skolen var i mange år en familiebedrift, hvor moren Ingeborg fungerte som kokke og husmor. Det synes som om familien hadde en god hånd om omsorg og opplæring. De døve elevene bodde i internat på skolen. Andreas og broren Peter Christian Møller øvde tegn og håndalfabet etter den første ordsamlingen. Andreas forklarte hvordan de underviste døve i København, etter den franske metoden med fokus på tegnspråket. Det ble også lagt betydelig vekt på praktiske fag. Til å forestå religionsundervisningen ble det ansatt en egen religionslærer, Fredrik Lindeman (1803–1868), som tilhørte den kjente musikerfamilien og selv var organist. Han fikk et offentlig stipend og studerte døveundervisning i København i 15 måneder før han tiltrådte. Familien Møllers hegemoni ved døveskolen vedvarte frem til slutten av 1830-tallet. Da ble det et skifte ved skolen og Andreas' far og bror ble avskjediget grunnet usømmelig adferd mot en elev ved skolen. I tillegg til dette ble det en pedagogisk endring der skolen gikk bort fra den franske metoden til fordel for den tyske, som hadde et langt større fokus på tale og munnavlesning. Til tross for denne endringen ble Andreas ved skolen frem til 1855. Døveskolen i Trondheim flyttet 1855 til eget bygg i Bispegata 9B og fikk navnet Trondhjem off. skole for døve. I 1991 flyttet skolen inn i nye lokaler på Heimdal, og bærer i dag navnet - A.C. Møllers skole - og er en del av Møller kompetansesenter. Kompetansesenteret, som er ledende produsent av tegnspråkmateriell i Norge, bærer altså Andreas' navn.	Møller, Andreas Christian (I2243)
992	Andreas drev torskefiske i Bud, og solgte både fisk og torskehau senere på kaia i Molde. Det var noko myndigt og storkarsaktigt ved han, so moldetyrken aldri turde drive ap med han. Stor og sterk var han og, med ei ryggtavle so brei at eg aldri gløymer det, sa en som mintes Andreas godt, ifølge Arnt M. Magerøy.	Andreasen Berg, Andreas Mathias (I5740)
993	Andreas dro avgårde med sin unge, vene fru Dorthea og deres 3 små barn. Innbo, bøker og annet løsøre ble sendt sjøveien. Presten med frue og småbarn og den 17 år gamle jomfru Bergitte Johanne Møller, kom landveien gjennom Surnadal, Tingvoll, Osmarka til Molde. Den siste stubben , torsdag 30.mai, fra Årø til Molde, kjørte de i en 4-hjuls trille med 2 hester som tilhørte en slektning av fru Dorthea Høyem, Hans Michael Klingenberg. På turen var det tordenbyger, og de kom gjennomvåte frem til prest Steinbuck (dvs. Friderich Christian Steenbuch), der de ble tatt vel imot. Fredagen tilbrakte de hos han, da det var for dårlig vær til å legge ut. Andreas Høyem fikk dermed de første rettledning om skikk og bruk i det store prestegjeldet, der folkeliv, arbeid, natur og tenkemåte på mange måter var forskjellig fra Høyem. De kom først fram til Aukra lørdag 1.juni 1799 og gamle fru Dorthea Tostrup, enka etter den forrige presten Wessel, hadde ordnet med godt og fintdekket bord. Hun tok imot dem på beste måte. Gamle fru Dorthea og unge fru Dorthea ble hjertevenner. Dagen etter holdt Andreas sin første preken i Aukra kirke. Vi ser at Høyem hadde gudstjeneste på Harøy en lørdag i juni 1799, og søndagen etter i kapellet på Sandøy, og trolig var dette en vanlig måte å gjøre det på for å få det hele til å fungere. Andreas Høyem beskrives som en allsidig og velutrustet, energisk, drivende og kjent, mange interesser og med mange jern i ilden, og sjelden har noen på Aukra satt slike spor etter seg som nettopp han. Han var både erfaren og moden da han kom til Aukra for å overta presteembedet. Han satte store krav til både seg selv og andre. Prestene hadde i denne tid en svært høy stilling som embedsmann i bygda, både i sine egne og andres øyne. Mange av prestene var idealister og velgjørende menn med et åpent syn for fremgangstanker i tiden, åndelige og materielle. Dette var også tilfelle for Andreas Høyem. Biskop Bugge beskrev Høyem som en - rik og streng økonom - i 1819.	Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
994	Andreas Erlandsen (1802-1860) tok sin teologiske embetseksamen i 1826, og ble samme ?r residerende kapellan i Stod. I 1829 ble han sokneprest i Aafjorden, og ble i 1837 sokneprest i Sparbu, og ble der til sin d?d i 1860. Ved siden av sin teologiske gjerning var Erlandsen en ivrig personalhistoriker, og mellom 1844 og 1855 gav han ut "Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift", og i 1857 gav han ut "Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Troms? Stift". Erlandsen hadde langt fra gunstige arbeidsvilk?r, men hans verk er blitt st?ende som sentrale.	Source (S831)
995	Andreas gikk i skole hos Stephan Bagge, og ble 16 år gammel satt i skomakerlære hos Peder Backe. Ved farens død fikk moren avkortet Andreas' tid som svenn med 1 1/4 år mot å betale 70 riksdaler til skomakerlauget. Allerede i 1756 gjør han derfor sitt mesterstykke - et par kravestøvler og et par fruentimmersko - og nedsetter seg straks som mester.	Andersen Møller, Andreas (I2239)
996	Andreas Høyem kjøpte Fossan for 224 riksdaler i 1795, og tok over gjelden på 150 riksdaler til forrige eier Ivar Ingebriksson. Andreas Høyem kjøpte senere Naustgjerdet og solgte Fossan til Anders Olsson for 296 riksdaler i 1796/1797.	Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
997	Andreas Høyem var kontorist i Molde. Der var han trolovet med datteren til prokurator Sanne. I november 1825 flyttet han til Bud og hjalp søsteren Ingeborg med oppgjøret av hennes konkursbo. Senere flyttet han til Bø i Vesterålen og drev landhandel og fiskekjøp der. Andreas ble gift med Anne Marie Sivertsen Sanne. De flyttet tilbake igjen til Bud, hvor han døde 30.oktober 1832 som kjøpmann på Tungehaug, 26 1/2 år gammel. De to fikk bare en sønn.	Family: Andreas Høyem / Anne Marie Sivertsdatter Sanne, "Høyem" (F836)
998	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24500)
999	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24556)
1000	Andreas var ikke født døv, men ble det antakelig etter skarlagensfeber i 5-6 årsalderen. Gradvis mistet han sitt talespråk og ble, som det het i datiden, døvstum. Dette var en forferdelig ulykke, idet døve den gang ikke hadde anledning til å lære noe, og ble betraktet som tomsinger. Andreas var imidlertid en kvikk og lærenem gutt, og foreldrene hadde et sterkt ønske om å få ham på skole.	Møller, Andreas Christian (I2243)