Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 9,701 to 9,750 of 16,629
# | Notes | Linked to |
---|---|---|
9701 | Harald Stormoen gift 2.gang 9.juli 1909 med Alfhild Larsen (1883–1974). | Family: Harald Stormoen / Inga Bjørnson (F9683)
|
9702 | Harald Stormoen var en av sin generasjons ledende skuespillere og en bærende kraft ved Nationaltheatret i en årrekke. Stormoen var nestor i et av Norges mest kjente skuespillerdynastier. Han var 2 ganger gift med skuespillerinner, og den eldste datteren Guri gikk også til scenen. Hans yngre halvbror Hans var likeledes skuespiller, og en 3.bror var far og farfar til henholdsvis Kjell Stormoen (1921–) og Even Stormoen (1955–), begge skuespillere. Stormoen tok examen artium 1890 og var deretter et år ved Krigsskolen, før han 1891 drog til USA, hvor han var innom en rekke yrker. Det ble også debut som skuespiller, i Chicago i en dansk-amerikansk teatertrupp som Herløv i Jens Christian Hostrups Eventyr paa fodrejsen, men uten særlig suksess. Etter å ha returnert til Norge fikk han høsten 1895 engasjement hos Fredrik Garmann på Grønlands Folketheater, bedre kjent som Olympen. Sesongen 1896-1897 var han ved Det Norske Teaterselskab under Harald Ottos ledelse. På turné i Trondheim gjorde han sin debut i rollen som Seladon Andrisen i Hans Aanruds folkekomedie Storken. Denne rollen ble nærmest en signatur for Stormoen, og han fremstilte samme rollefigur i Aanruds Høit til hest våren 1902 på Nationaltheatret. Han hadde da i perioden 1897–1899 vært ansatt ved Fahlstrøms Centralteater, hvor han beviste sitt talent som karakterskuespiller bl.a. som Engstrand i Ibsens Gengangere. Det var nettopp hans store spennvidde, fra komedie til mørkeste drama, som førte til at han 1899 ble medlem av Nationaltheatrets første ensemble. Her følte han seg hjemme, og med få avbrudd ble han her til sin død. Det lengste mellomspillet var 1928–1935, da han var den ledende kraft ved Det Nye Teater. Einar Skavlan skrev etter premieren på Gerhart Hauptmanns Før solnedgang november 1932: Harald Stormoen spiller geheimeråd Clausen, den store forrretningsmann og åndfulle tenker, – høyere enn her er den store skuespiller aldri nådd... Den store virkelighet er her den store kunst. Stormoens repertoar inkluderte en rekke klassiske Ibsen-roller, bl.a. Knappestøperen i Peer Gynt, Pastor Manders og Engstrand i Gengangere, Krogstad i Et Dukkehjem og Morten Kill i En Folkefiende. Blant Bjørnson-rollene var Piene i Paul Lange og Tora Parsberg og Falk i Over Ævne I, dertil Iago i Shakespeares Othello. Dessuten spilte han en rekke roller innen komedierepertoaret, f.eks. de klassiske Holberg-roller som Peer Degn i Erasmus Montanus og, kanskje spesielt, Vielgeschrei i Den stundesløse, som i hans tolkning ikke bare ble komisk, men fikk en sår og tragisk undertone. Sørensen i Vilhelm Krags komedie Baldevins bryllup ble også en rolle som ofte stod på repertoaret. Han var ellers en fremragende Thiers i Nordahl Griegs Nederlaget. Stormoen gjorde også en rekke turneer. Sesongen 1904-1905 hadde han permisjon for å gjennomføre en opplesningsturné i USA, og 1907 deltok han i Johanne Dybwad-turneen som gjestet en rekke norske og danske byer i tillegg til Berlin, Hannover og Hamburg. I 1918 gjennomførte han en Strindberg-turné hvor han spilte Kapteinen i Dødsdansen. I årene 1925–1932 medvirket han også i flere norske filmer, bl.a. i Glomdalsbruden og i En glad gutt (som Bård Skolemester). Anton Rønneberg beskriver Stormoen som en fanatisk naturalist, som helst ville fremstille hverdagsmennesker og som som stilte sin djerve fantasi helt i realismens tjeneste. Men ikke minst hadde han evnen til å tolke de mørke og skjulte kreftene i menneskesinnet. Rønneberg omtaler to av hans rolletolkninger, Kersjenzev i Andrejevs Tanken og Clausen i Hauptmanns Før solnedgang, som monumental kunst. Han sier også at i de senere år kom det undertrykte temperamentet sterkere og sterkere frem hos Stormoen. Med en eruptiv voldsomhet kunne det sprenge de grensene naturalismen hadde satt for hans kunst. Harald Stormoen var en høyt anerkjent scenekunstner. Han var formann i Norsk Skuespillerforbund i 3 perioder (1913–1915, 1921–1924 og 1925–1928). I 1932 ble han utnevnt til ridder av 1.klasse av St.Olavs Orden. | Stormoen, Harald (I24646)
|
9703 | Harald Sveinsson døde i 1018 uten at vi kjenner til årsaken. Danskene valgte derfor broren Knut til konge, visstnok i 1019. | Sveinsen av Danmark, Harald (I4899)
|
9704 | Harald Sveinsson Hein, eldste sønn til Svein. Tilnavnet Den bløte brynesten. Godmodig, lat og ettergivende, men fikk et godt ettermæle for gode lover. | Sveinsen av Danmark, Harald "Hein" (I4929)
|
9705 | Haraldsønnene Frode og Torgils dro i viking til Irland og Torgils var, ifølge Snorre, den første norske konge i Dublin. Dette er neppe historisk korrekt, og beror på en sammenblanding av Torgils og vikinghøvdingen Turgeis som var konge der fra 830 til 845. Fra Snorre: Harald Hårfagres saga: Han (Harald Hårfagre) delte landet mellom dem (sønnene), lot dem få Vingulmark, Romerike, Vestfold og Telemark; dette gav han til Olav, Bjørn, Sigtrygg, Frode og Torgils... ...Til Torgils og Frode gav kong Harald hærskip, de dro i vesterviking og herjet omkring i Skottland og Bretland og Irland. De var de første nordmenn som tok Dublin. Det sies at noen gav Frode gift så han døde, men Torgils var konge i Dublin lenge, til han ble sveket av irerne og falt der... | Haraldsen, Torgils (I4888)
|
9706 | Harlem var hennes hjem ved hennes død. Dødsårsaken er oppgitt å være consumption. | Vorass, Christina Dorothea Friederike "Grosser" (I10131)
|
9707 | Harlington Cemetery | Marx, Loyal H (I10375)
|
9708 | Harlington Cemetery | DeKlyen, Anne Violet "Marx" (I10378)
|
9709 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I13189)
|
9710 | Hassel | Diderichsdatter Nøff, Marichen (Marie) "Muus" (I7153)
|
9711 | Hasseløen. | Reitan, Arne Andreas (I12463)
|
9712 | Haug kirke. | Thoresen Korsgaarden, Claus (I16199)
|
9713 | Haugen i Jondalen. | Amundsdatter Dale, Tora "Buen" (I14860)
|
9714 | Haugen lå i Asak øvre tellingskrets. Her bor husmann Olaus Olsen og hustru Helene Hansen i 1910. Han står nevnt som Husmand Jordbruksarbeide. | Olsen Holteberg, Olaves "Harbo" (I2374)
|
9715 | Haugesund kirke | Hytten, Einar (I12329)
|
9716 | Haukås hadde sagbruk nede i Haukosen. Driften var priviligert Hr. Obertoldbetient Otto Arntz. Skjøte fra Ober Toldbetient Otto Arntz til Iver Joensen Hugaas på gården Hugaas (Haukås) i Sognedallen med Landskyld og Bøxel med underliggende saug for 600 riksdaler. Datert 29.april 1748. Obligasjon fra Iver Joensen til Otto Arentz på 400 riksdaler pantsettes Hugaas 1 øre 18 marklag og underliggende Saugbrug med alt andet gaarden tilhørende. Datert samme dato. 21.juni 1753 Haukås og Haukdal: Sak om damfeste for sagbruk i Haukosen. Synsbefaring. Samme dato la Iver Joensenfram obligasjon av 29.april 1748 påskrevet kvittering fra Otto Arntz om at han hadde fått betalt Capital med Renter. 1758: Otto Arntz på synsbefaring av sagbrukene i Hauka. Han hadde privilegium på Hugaas Saug på søndre side av Houcka Elv og Stor Hugdal Saug på nordre side med Aarlig Skiørsel 4500 Bord. Hugaas Saug: 1800 bord av Haukås skog, 624 bord av Øvre Øyen skog og 240 bord av Skjærli skog. | Hansen Arentz, Otto (I2357)
|
9717 | Haukås i Elnesvågen. | Magerøy, Marie Theoline "Thorvik" (I5347)
|
9718 | Hausmannsgaten 18 | Kent, George (I7568)
|
9719 | hbmack@comcast.net | Source (S713)
|
9720 | He attended school for 8 years in Gryde School District 76 and then attended Hoople High School, graduating in 1950. He resides on the family farm and continues farming with 2 of his brothers, George and Dean, his son, Randy, and a nephew, Tim. Hamilton has served on the Glenwood Township board as chairman and is also on the Valley School board where he has served as president. He has been past president of the Hoople Farmers Elevator board, and president and trustee of the Zion Lutheran Church Council several times. | Hurtt, Hamilton George (I10195)
|
9721 | He had grown up in the Germany and was loyal to Nasjonal Sammling, the Norwegian Nazi party. He was acquitted of treason in 1948 (Landssvik sak D 1/48). He was fired from his job at As in December 1947. He took up a job in plant genetics at the University of Tucuman in Argentina. Associated with eugenics during the occupation, although Norway eugenic sterilization until 1973. Det var Gunnar Eilert Hjorth, som hadde vært i komiteen som utarbeidet - Lov til vern om folkeætten - som gjaldt fra 1.januar 1943 til 8.mai 1945." | Hiorth, Gunnar Eilert Normann (I1256)
|
9722 | He is survived by his wife, Mae (Udseth); daughter, Ellen Murphy; two brothers, Leif and Reidar Eltoft; two sisters, Mosken Larval and Elsa Nerney. He was preceded in death by his first wife, Sigrid (Anderson), on Feb 9, 1966, and one grandson. | Eltoft, Trygve (I21404)
|
9723 | He was a carpenter and home builder by trade. He and his family were active members of Madison Street Bible Church. | Marx, Paul W. (I10374)
|
9724 | He was employed in the auditing department of the Chicago and Alton Railroad in Chicago, then came to the Oak Park Trust & Savings Bank. When the Harlem State Trust & Savings Bank was organized in 1904, he became cashier. He later became president and continued in that office until the bank was consolidated with Forest Park State Bank until the bank closed in 1931. After that he was in the insurance business. | Grosser, William Frederick (I10366)
|
9725 | He was the eldest son of Duke Borivoj 1, the first historically-documented Bohemian ruler of the Premyslid dynasty, and his wife Ludmila. He was still a minor upon his father's death c. 889, and the Bohemian lands were placed under the regency of their suzerain Prince Svatopluk 1 of Great Moravia. After Svatopluk died in 894, an inheritance conflict arose between his sons Mojmir 2 and Svatopluk 2. Spytihnev took advantage of the situation to free himself from Moravian vassalage. According to the Annales Fuldenses, he appeared at the 895 Reichstag in Regensburg and paid homage to the East Frankish king Arnulf of Carinthia. Spytihnev is known for his alliance with Margrave Luitpold of Bavaria, who in 898 fought against Mojmir 2, finally separating Bohemia from the Greater Moravian realm. Designed to protect Bohemia against the ravages of Magyar raiders, this pact also opened Bohemia to East Frankish Carolingian culture and paved the way for the eventual triumph of Roman Catholicism in Czech spiritual affairs. Spytihnev continued the extension of Prague Castle as the administrative center of the Premyslid duchy. | av Böhmen, Spytihnev (I12080)
|
9726 | He was the pastor of a Baptist Church in Waverly, Iowa for many years and was a graduate of Moody Bible College. | Marx, Loyal H (I10375)
|
9727 | Heart broken over the tragic death of his wife just a month and a day before, Carl Wrege of 21 Roosevelt Avenue died at his home Saturday morning as the result of a stroke of apoplexy brought about by grief for his wife. Aug. 24 last Mr. and Mrs. Wrege, both in perfect health, left home for a two weeks' vacation at a farmhouse near Newfoundland. Ten days after arriving at Newfoundland, Mrs. Wrege, while helping the farmer's wife dry some dishes stumbled over a pail on the kitchen floor and plunged head long down a flight of cellar stairs breaking her neck and dying almost instantly, Mr. Wrege was heart broken over the accident, and after returning to Jersey City he seemed unable to rally from the shock. His health failed rapidly and he spent most of his time sitting at home brooding over the death of his wife. At 6:20 Saturday morning he was stricken with apoplexy and died at 7 o'clock, without having regained consciousness. Mr. Wrege was 67 years old, and his wife was one year his junior. The couple had been married 45 years and they had been inseparable. Mr. Wrege has always been engaged in the florist business and his wife was his business partner. The Wreges opened a shop at the foot of Magnolia Avenue, but 35 years ago moved the business to Roosevelt Avenue. Eleven children all were born to the couple, but only two survive. They are George and Mary Wrege. They are continuing the florist business. Funeral services for Mr. Wrege will be held from his late home tomorrow afternoon. Rev. C. E. Poensgen, pastor of the St. Paul's Lutheran Church, will officiate and interment will be made in New York Bat Cemetery. Source: Heartbroken, He Soon Follows His Wife in Death, The Jersey Journal, Vol. L, No. 129, 2 October 1916, p5, Microfilm 8628 (Trenton, NJ: State Archives). | Wrege, Carl Ludwig Friedrich (I8774)
|
9728 | Hedevig Høyem fra Chicago står som reisende med Nordbanerne nordover i tidsrommet 25de til 26de Juli 1883. I Schulruds Jernbanehotel i Tønset er hun registrert i Morgenbladet 30.juni 1883. | Høyem, Hedevig Arentine (I1164)
|
9729 | Hedevig var husjomfru hos kjøpmann Zahl på Kjerringøy i 16 år, og hos kjøpmann Fredriksen i Melbo i 12 år. | Høyem, Hedevig Arentine (I1164)
|
9730 | Hedvigs far Sverre Lorentzen nevnte i et brev 27.april 1966 at Hedvig og Olav hadde sølvbryllupsdag 26.april. | Family: Olav Edgar Aune / Hedvig Amalie Lorentzen, "Aune" (F447)
|
9731 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17924)
|
9732 | Hegge østre. | Andersdatter Hegge, Berte (Birette) "Sigstad" (I9390)
|
9733 | Hegge. Moren piken Siri Eriksdatter Hegge oppgir barnefaren å være Zacarias Christoffersen på samme sted. | Zacariassen Hegge, Johan Eilert (I3781)
|
9734 | Heggeplass | Zacariassen Vibe, Ove Christian (I2254)
|
9735 | Hegvik | Lorentzen, Svenn (I6139)
|
9736 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I868)
|
9737 | Heiberg var medlem av en lang rekke komiteer og kommisjoner, bl.a. Akers herredsstyre og sunnhetskommisjon 1901–03. I perioden 1906–12 var han formann i De mekaniske Verksteders Forening, som han også var en av initiativtakerne til. Fra 1906 var han nestformann i den departementale jernbanekomité og fra 1907 medlem av Arbeidsgiverforeningens sentralstyre, hvor han var formann 1912–17. Han var medlem av Statens arbeidsledighetskommisjon av 1914, og 1924–34 var han formann i Norges Standardiseringsforbund. Heibergs tre sønner fulgte alle i farens fotspor og utdannet seg til ingeniører; brorsønnen Edvard Heiberg (1911–2000) var også ingeniør og var generaldirektør i NSB 1967–78. Eivind Heiberg ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1934; han var også kommandør av den svenske Nordstjärneorden, Dannebrogordenen og Finlands Vita Ros. | Heiberg, Eivind (I6740)
|
9738 | Heiberg vokste opp i Kristiania. Etter examen artium 1927 studerte han ved NTH i Trondheim og tok eksamen på arkitektlinjen 1932. Mens han enda var student, fikk han 1930 assistentstilling hos Osloarkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Her var han til 1932, da han begynte hos Finn Bryn og Johan Ellefsen, der han bl.a. var med på utbyggingen av det nye universitetsanlegget på Blindern. 1936 tok han en ny assistentstilling, denne gang hos F.S.Platou, hvor han ble til 1940. Heiberg opprettet egen arkitektpraksis i Oslo i 1940, i årene 1947–1968 sammen med Ola Mørk Sandvik. Heiberg var overlærer og avdelingsleder ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1957–1979. Han har også vært benyttet som sensor i Byggekunst ved Norges Tekniske Høyskole 1951–1955. En stor del av Heibergs virke som arkitekt har vært innenfor den sosiale boligbyggingen. Her har han, sammen med O.Mørk Sandvik, bl.a. tegnet flere boligbygg for OBOS. De har også utformet rekkehusområder, som boligområdet på Bjørnsletta, Oslo, med fine kvaliteter, kjennetegnet av enkelhet. Gjennom undervisning og sine mange oppdrag har Heiberg gjort en innsats for god innrednings- og møbelkultur. Ved siden av sitt arbeide med byggeoppgaver og som lærer, har Heiberg inntatt en betydelig plass som skribent og forfatter, ikke minst av studenterviser som Under bondens ager og Vi har vår egen lille verden, men også som fremragende taler. Han har vært en utrettelig forkjemper for fortidsminnevern. | Heiberg, Johan Bernt Krohg (I23036)
|
9739 | Heiberg-Jacobsen høyrde med til dei store prestekulla i 1930-åra, og det var ikkje lett å få fast presteteneste. Han vart ein av mange som måtte reise frå stad til stad for å gjera teneste i kristne organisasjonar og i ledige prestestillingar. Si første oppgåve fekk han i Møre og Romsdal krins av Blå Kors i 1934. Frå 1939 og heilt til 1967 var han så redaktør for avisa til Norges Kirkelige Landslag - Kristenfolket. Det gjekk nok opp og ned med økonomien, og han hadde aldri løn for arbeidet. Når underskotet vart heller stort, ...betala han ...av eiga kasse. Den siste redaksjonssekretæren seier om bladet si line: Det måtte bli den kirkelige og kristelige...og etter godt ortodoks mønster. Han vart landssekretær i Menighetsbevegelsen frå 1943, og i 1953 vart han utnemnd til stiftskapellan i Bjørgvin. I denne tida styrde han ledige prestekall svært mange stader, ikkje minst på Sunnmøre, og han var i ei årrekkje busett i - jugend-og indremisjonsbyen - Ålesund. Frå Ålesund Prestegjeld har vi to vitnemål: Han hadde slik en god evne til å komme på talefot med sine medmennesker, i alle lag av befolkningen. Han var også slik en villig og trofast tjener,- ikke minst når det galdt de små tjenester som ikke pranget for mengden. Sin forkynnelse tok han meget alvorlig for å kunne gi sine tilhørere det aller beste... Den ikkje ukjende soknepresten i Ålesund på den tida, den seinare - Ishavsbispen - Monrad Norderval, sende telegram til minnestunda etter gravferda frå Herdla kyrkja mandag 10.mars: Uforglemmelige venn. Takk for din trofasthet i vennskap helt fra ungdommen av! Takk for din uselviske gjerning i Den norske Kirke! Jeg tror den er godkjent av Den Høyeste! I 1959 var han assisterande sjømannsprest ved Sjømannskyrkja på First Place, i Brooklyn, NY. Arbeidet i Sjømannsmisjonen var han seinare sterkt engasjert i. Då den omtykte sokneprest Einar Tesdal flytta frå det som då var Herdla Prestegjeld, var det nett Heiberg-Jacobsen som vart utnemnd til hans etterfølgjar i 1960. I 1964 vart Øygarden Kommune oppretta, og i 1967 Øygarden Prestegjeld. Men sjølv om Arnulf Kvarstein då vart sokneprest her, fortel kjeldene at Heiberg-Jacobsen heldt fram som prest ved kyrkjestaden vigd til Den Heilage Nikolas til han då brått vart teken ut or tida i 1969. Det ser ut som - rest-Herdla - Prestegjeld vart lagt ned etter dette, og gjort til sokn i Askøy Prestegjeld. Dagen-journalist Ludvig Jerdal skriv om prestetenesta hans mellom oss: I Herdla kom han snart i særs god kontakt med alle. Han var eit sjarmerande og festleg menneske og ein god ven. Han gløymde aldri ei velgjerning, og han ytte alltid mangefald att. Hjarta hans var veikt i dei seinare år, so det var rett som det var at han måtte på sjukehuset. Men han heldt ut, og han kunne, som dei gamle nordmenn, skjemta med sine sår... Han var ortodoks i teologien, og på bylgjelengd med lekmannsrørsla. Men vidsynt i beste meining. Kilde: https://docplayer.me/16477253-Kyrkjeblad-for-oygarden.html | Heiberg-Jacobsen, Thomas Celius (I16891)
|
9740 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F760)
|
9741 | Heilt sidan Ludvig Daae 1897 skreiv sin - Krønike om Erkebiskoperne i Nidaros - har det gått att i litteraturen at Gaute var frå Aspa i Frei på Nordmøre, son til Ivar Trondsson og brorson til føremannen på erkestolen, Olav Trondsson. Men det kan no avkreftast. Det finst ei slektstavle for Aspa-ætta frå reformasjonshundreåret, der både Olav og Ivar Trondssøner er innførde, den siste med 8 born. Gautes namn vantar i lista, og det er heilt usannsynleg at ein så framståande medlem av ætta skulle bli utegløymd. Tilkoplinga til Aspa-ætta kan ha skjedd fordi Gaute som ei av sine første handlingar som erkebiskop utnemnde Ivar Trondsson til ombodsmann for domkyrkja. Men både 1475, 1483 og 1489 er Ivar i Aspa omtala i heilt nøytrale vendingar, like eins 1484 då erkebiskopen makeskifte jord med Ivar. Derimot er det sannsynleg at Gaute høyrde til same sosialgruppe som Olav Trondsson, og det har vorte gissa på at han hadde tilknyting til den vidt forgreina Aspa-ætta gjennom ei anna sentral lågadelsætt, nemleg Teiste-ætta. Dette må førebels berre stå som ein hypotese. | Ivarsen, Gaute (I9101)
|
9742 | Heini falt mellom 3. og 5.september under slaget ved Verdun i Frankrike under den 1.verdenskrig. Dette er det som har blitt fortalt. Men, slaget sto ikke da. Slaget ved Verdun var et slag under første verdenskrig, et av de største slagene noensinne utkjempet. Kampen stod mellom franske og tyske tropper, litt utenfor byen Verdun i Frankrike ved den tyske grensen. Både i Tyskland og Frankrike er slaget ved Verdun blitt stående som symbol på krigens redsler, tilsvarende som slaget ved Somme er for britene og de deltakende land fra Det britiske samveldet. Kampene varte fra februar til desember 1916, og innen en radius på 10 km, hadde rundt 730 000 soldater blitt drept. Ved slagstedet ligger det i dag flere minnesmerker og kirkegårder. Verdun, som ligger i departementet Meuse i Lorraine og ved elven Meuse, har gjennom historien spilt en viktig strategisk rolle for forsvarerne av Frankrike. Verdun var for tyskerne et viktig sted for framrykning mot Paris over slettene i Champagne. For Frankrike hadde byen stor historisk og psykologisk verdi, og den var et bolverk mot tyskernes framstøt mot Paris. I 1914 sto imidlertid de franske befestningene mot det tyske presset, selv etter en intens beskytning blant annet av den tyske kanonen Tjukke Bertha. Etter dette ble området nordøst for byen en del av den stillestående, men krevende skyttergravskrigen. | Duhme, Heinrich (I129)
|
9743 | Heinz Fitz was born in 1942. He is an actor, known for The Edukators (2004), Vals (2014) and Die Skrupellosen.com (2003). Zersplitterte Nacht – 9. November 1938, als die Nacht am kältesten war...(Shattered Night - November 9th, 1938, when the night was at its coldest)(2013). | Halbeisen, Heinz Josef "Fitz" (I20510)
|
9744 | Hej! Jag är ganska säker på Carl Johan Bjurvall är son till Johannes Bjurvall och Britta Maria Röding. Jag är själv ättling till Johannes Bjurvalls och Johanna Peterssons son Johan Adolph Ström. Släktkedjan ned till mig är sedan: Amanda Ström Lovisa Mollberg Gerhard Kjellström Olof Kjellström Tor Kjellström. Se här: http://web.comhem.se/tor/Genealogi/ff/default.html Anm. mor till Johan Adolph är fel, det är hans svärmor som heter så. med vänlig hälsning Tor Kjellström | Bjurvall, Carl Johan (I6636)
|
9745 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F385)
|
9746 | Hele familien er nevnt som besøkende på Skutevik i 1920, onkel Rasmus og tante Karen. | Family: Rasmus Hansen / Karen Hiorth, "Hansen" (F34)
|
9747 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F9062)
|
9748 | Helen var en prisbelønt norsk skuespiller, kjent fra teater og fjernsyn. Hun er datter av legen Alex Brinchmann (1888-1978). Hun debuterte på Trøndelag Teater i 1940 og var i et par år, før hun hadde sine hovedår ved Det Nye Teater i 2 perioder og Nationaltheatret i 3 perioder, tidvis avbrutt av opphold ved Carl Johan Teatret i 1944 og Den Nationale Scene i Bergen 1949-1951. Var i England 1948-1949 for å studere scenekunst. På Nationalteatret i Oslo: 1983 26.04: SKUESPILLER: RÅDGIVEREN I NABOLANDET: DE VILLE SVANENE 26.04: SKUESPILLER: RÅDGIVEREN I HJEMLANDET: DE VILLE SVANENE 26.02: SKUESPILLER: ANNE MARIE: ET DUKKEHJEM 1981 04.12: SKUESPILLER: GRETE DAHL, INSPISIENT: ROSER ER RØDE 1980 06.10: SKUESPILLER: KONTORSJEFEN: ATTEST 20.03: SKUESPILLER: HERTUGINNE AV OLIVAREZ: DON CARLOS 1979 10.05: SKUESPILLER: FONSIA DORSEY: KORTSPILL 1977 10.03: SKUESPILLER: MARIA VASILJEVA: ONKEL VANJA 1976 04.11: SKUESPILLER: EDITH: BALLERINA 1975 11.11: SKUESPILLER: VARVARA STAVROGINA: DE BESATTE 1974 16.11: SKUESPILLER: MRS. SLATTERY: FARMEN 1973 29.08: SKUESPILLER: FRU RAGNHILD: KONGSEMNERNE 1972 04.10: SKUESPILLER: FRU HELENE ALVING: GENGANGERE 01.03: SKUESPILLER: CLAIRE LANNES: HJERTET OM VINTEREN 1971 23.10: SKUESPILLER: ANNA: DENGANG. 27.03: SKUESPILLER: GONERIL: KONG LEAR 1970 01.09: SKUESPILLER: FRK. HESSEL: SAMFUNDETS STØTTER 1969 11.09: SKUESPILLER: FRU ALINE SOLNESS : BYGMESTER SOLNESS 1968 27.11: SKUESPILLER: ESTHER FRANTZ: PRISEN 28.02: SKUESPILLER: LEONORA, CATHERINES KUSINE: FILOSOFI OG FORVIKLINGER 1967 15.10: SKUESPILLER: OLGA: TRE SØSTRE 15.02: SKUESPILLER: KAREN: GEOGRAFI OG KJÆRLIGHET 1966 15.10: SKUESPILLER: NETTIE CLEARY: VI SNAKKET OM ROSER 24.05: SKUESPILLER: CONSTANCE: MISS PLINCKBYS KABAL 1965 23.09: SKUESPILLER: MRS. GARNSEY: FALSK FORKLARING 20.03: SKUESPILLER: KAJSA: VÅRE TORSDAGER 1964 30.09: SKUESPILLER: GREVINNE CAPULET: ROMEO OG JULIE 25.08: SKUESPILLER: HOLGA: ETTER SYNDEFALLET 1963 05.12: SKUESPILLER: LYSISTRATA: KEISEREN AV AMERIKA 01.10: SKUESPILLER: DONATA GENZI, SKUESPILLERINNE: Å FINNE SEG SELV 1961 11.04: SKUESPILLER: FRU X: DEN STERKESTE 1958 11.02: SKUESPILLER: LADY CHILTERN: EN IDEELL EKTEMANN 1955 16.08: SKUESPILLER: ANN WHITEFIELD: MANNEN OG HANS OVERMANN 1954 05.12: SKUESPILLER: HELENE: DEN VEGELSINNEDE 13.08: SKUESPILLER: VALERIE BARTON: FLODLINJEN 1953 19.09: SKUESPILLER: ROSALIND: AS YOU LIKE IT 10.02: SKUESPILLER: THERESE: DEN SOM ELSKER SIN FAR 1952 07.10: SKUESPILLER: IRENE: SØSKEN 1948 27.04: SKUESPILLER: CECILIE, LEGE: UNDERVEIS Helen fikk Teaterkritikerprisen 1948 for Cecilie i Helge Krogs Underveis. 04.02: SKUESPILLER: MARIANNE DE VIRELADE: OG LIKEVEL ELSKER VI HVERANDRE 1947 05.10: SKUESPILLER: BARBARA: MØTE MED LYKKEN 30.05: SKUESPILLER: ALEXANDRA GIDDENS: DE SMÅ REVENE 06.05: SKUESPILLER: BARBARA: MAJOR BARBARA 03.03: SKUESPILLER: CELIA WINGFIELD: GLASSMENASJERIET 17.01: SKUESPILLER: AMELIA: BERNARDA ALBAS HUS 1946 24.10: SKUESPILLER: ALEGRE D'ALCALA: KEY LARGO. Filmografi: 1970 – En hanske fru Riis (TV) 1967 – Liv en dame 1966 – Nederlaget Elise Thiers (TV) 1966 – Skrift i sne journalistens kone 1951 – Ukjent mann Mona Dahl 1949 – Vi flyr på Rio Berit Thorsson 1946 – Så møtes vi imorgen Marit Kraft 1945 – Rikard Nordraak Erika Lie | Brinchmann, Helen (I8167)
|
9749 | Helene bodde i byen som enke i 1793. Samme er hun nevnt som under folketellingen i 1801. Da er hun 75 år, enke etter 1te ægteskab og lever af hospitalet. | Hermansdatter Franch, Helene Hermanna "Schweder" (I2900)
|
9750 | Helene Hansdatter Ugjesteby fra Asak. Foreldre er Hans Iversen og Mari Nielsdatter. | Hansdatter Haakenby, Helene (I2375)
|