Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 9,801 to 9,850 of 16,629
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 9801 | Her ble Lorentz fram til han av Kongelig resolusjon 6.juli 1861 fikk post ved Kristiania tollsted. | Hjorth, Lorentz Lassen (I979)
|
| 9802 | Her bodde de med en tjenestepike. Pless er da brennevinshandler. I 1875 er Karen fortsatt registrert på samme adressen med sin datter og svigersønn Mathisen. | Samuelsen Pless, Niels Werner (I11652)
|
| 9803 | Her bodde de til de hadde kjøpt tomt på Kolbotn, og begynte å bygge huset sitt der. De flyttet fra Professor Dahlsgate 17 den 9.april 1964 | Reitan, Eli Brinchmann "Backe" (I18)
|
| 9804 | Her bodde Oscar og Ellen med barna Ragna, Esther Sofie, Sonja, Gunnar Carl Oscar og Sven Oscar. I tillegg hadde de 2 tjenesteytende jenter hos seg, Agnes Evensen fra Stokke og Alma Karlsen fra Arendal. | Hytten, Oscar (I2028)
|
| 9805 | Her bor Andreas, enkemann, Husfader og Pensionist, sammen med sine barn Jens Hybe, Wilma Depanta, Amalie Marie og sistnevntes barn Hendriette Amalie og Vally Mathilde. | Møller, Andreas Christian (I2243)
|
| 9806 | Her bor baker Martin og husmor Johanne sammen med sitt pleiebarn ugifte fabrikkarbeider Just Henry Endresen. | Hugaas, Martin Karelius (I1157)
|
| 9807 | Her bor ekteparet Albert og Lina under folketellingen i 1900. | Lorentzen, Albert Wilhelm (I1224)
|
| 9808 | Her bor familien Helmer, samt Inger Cathrines mor, Elisabeth Holst, i 1865. Sistnevnte er 81 år gammel, og registrert med fødested Kristiania. | Helmer, Jacob Holst (I11630)
|
| 9809 | Her bor Gangkone og enke Oline Klinge under folketellingen i 1865. | Olsdatter, Oline "Klinge" / "Zaura" (I10048)
|
| 9810 | Her bor Georg og Ingeborg Marie under folketellingen i 1875. Han er nevnt som agent og født 1811 i London. Barna er Karl Schøyen Kent f.1861 i Kristiania og Axel Johannes Kent f.1857 samme sted. | Kent, George William (I7544)
|
| 9811 | Her bor i 1900: Ludvig Brinckmann Sogneprest og Provst f.1830 Christiania. Fredrikke Sofie Sckwabe Brinchmann f.Heyerdahl Husmoder f.1830 Edø. Fredrikke Sofie Brinckmann ug Contorist hos Sorenskriver f.1871 Hemnæs (Hlgld). Ludvig Brinckmann ug Contorist hos Sognepresten f.1875 Hemnæs (Hlgld). | Brinchmann, Ludvig (I487)
|
| 9812 | Her bor løsarbeider Olaf og rengjøringsdame Marie med barna Olaf (nevnt som visergutt), Haldis Margrethe (nevnt som påleggerske) og Cora Alice. I tillegg nevnes Sven Odd Pløim Thun (f.21.oktober 1919 i Trondheim) på denne adressen. | Lorentzen, Svend Olaf (I503)
|
| 9813 | Her bor også Louise Fredrikke Brinchmann som kones moder og pensionist. | Feilberg, Carl Fredrik (I7328)
|
| 9814 | Her bor skolelærer P. Hugaas, ifølge adressebøkene for Trondheim. I 1910 er enke Amalie Hugaas registrert på denne adressen. | Arntzen Hugaas, Peder (I1154)
|
| 9815 | Her bor sokneprest L.Brinchmann og kone Fredrikke Sofie, f.1830 i Smølen, med barna: Christopher f.1864, Halvor f.1865, Lovise Fredrikke f.1867, Gina Heyerdahl f.1868, Fredrikke Sofie f.1871 og Ludvig f.1875. De to siste født på Hemnes, de andre barna født i Lækø. | Brinchmann, Ludvig (I487)
|
| 9816 | Her bor Vaktmästare Ingvald Høyem Hugaas sammen med sin hustru Johanna Jönson. | Hugaas, Ingvald Høyem (I1160)
|
| 9817 | Her er svarene fra den 13-årige Ruth Eva på noen av spørsmålene: Glad i? Mor, far og William Min hobby? Tegne Vil bli? Husmor Favorittfilmstjerne? Tony Curtis, Rex Barker, Doris Day, Jane Russel, Jeanne Crain, Janet Leight, Cornel Wilde, Fernando Lamaz Har husdyr? Fisker og 2 fugler, 1 hund, men den ble påkjørt Livrett? Kjøtt Beste film? Det er så mange, så jeg kan ikke huske det beste Beste gave? Kjæramikkhund, skøyter. Ski, fuglene, hund. Fikk til jul 1953 (ikke Scotty) Beste sted i verden? Trøndelag Beste ukeblad? Verden rundt, Allers Søstre og brødre? Bror William på 15 1/2 år | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 9818 | Her er svarene fra den 51-årige Einar på noen av spørsmålene: Glad i? Min kone Min hobby? Øvrevoll Vil bli? Direktør Favorittfilmstjerne? Jane Russel Har husdyr? Fisker og fugler Livrett? Kjød i mørke Beste film? Tatt av vinden Beste gave? Hansker fått julen 1953 Beste sted i verden? Oslo Beste ukeblad? Alle kvinner Søstre og brødre? 3 søstre (Ragnhild, 53- Astrid, 56- Fredrikke, 58 år), 2 brødre (Karl, 62- Ivar, 66 år) | Zinow, Einar "Skøien" (I8)
|
| 9819 | Her er svarene fra den 51-årige Ruth på noen av spørsmålene: Glad i? Pappa, Ruth Eva og William og hele min familie Min hobby? Alt mulig Vil bli? Danserinne Favorittfilmstjerne? Fernando Lamas Har husdyr? Ja, 2 selskapspapegøyer Venn/venninne? Alfrida Hess Livrett? Kylling Beste film? Tatt av vinden Beste gave? Pappa i 1932 Beste sted i verden? Trondheim Beste ukeblad? Illustrert Søstre og brødre? 3 søstre (Kirste, 62- Aasta, 55- Ingeleiv, 54 år), 3 brødre (Sverre, 58- Ragnar, 56 år) (Bror Karl Kristian var død) | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 9820 | Her finner vi familien Kent i 1900, sammen med Axels søster ugifte Nathalie Mathilde, som er nevnt med sedvanlig bosted Kristiania, senere Hallingdal. Barna til Axel og Martha er nevnt: George f.1892. Ingeborg Marie f.1896. | Kent, Axel Johannes (I7559)
|
| 9821 | Her finner vi Severin og Oline Zaura, sammen med Martin Frederik, som står nevnt som - stedson - og garverlærling, samt pleiedatteren Bertha Veie, f.1870 i Levangerskogn. | Klinge, Martin Fredrik (I10047)
|
| 9822 | Her finner vi Trygve f.20.september 1880 i Kristiania og hustruen Gudrun Emilie f.17.mai 1886 samme sted. Han er ingeniør. Barna Eldrid Bergljot f.12.februar 1911 i Davos, Sveits og Finn Trygve f.18.april 1912 i Kristiania. De har også en Enepike Magnild Husaas f.1902 på Nes i Romerike. | Smith, Trygve (I957)
|
| 9823 | Her Gaute er nevnt ca.1548 i en slektstavle som sønn av Christin Gautesdotter og far til Christoffer Galle og Tønne. Kilde: NST 36 (1997), s.93 og skjematisk i NST 2 (1930), s.157. | Svensen Galle, Gaute (I11433)
|
| 9824 | Her har ein gjeng Sværingar dressa seg opp og er klar til avfotografering. F.v Nils Sværen, Brita Sværen, Johan Sværen, Harald Sværen, Ingrid Sværen og Trond Torsnes. Fotograf C.Tietz tok biletet. | Family: Harald Sværen / Brita Sværen (F2360)
|
| 9825 | Her Joen Smør er nevnt ca.1548 i en slektstavle som sønn av Svale Jonsson. I tavlen synes året 1484 at være knyttet til Joen Smør. Kilde: NST 36 (1997), s.93 og skematisk i NST 2 (1930), s.157. | Svalesen Smør, Jon (Joen) (I5965)
|
| 9826 | Her nevnes rentemester Müller som eier med schichtmester Kristen Brun som bruker. | Nilsen Brun, Christen (I10094)
|
| 9827 | Her son Charles married Ermentrude in 842 and fathered a daughter in 844, which he named - Judith - after his mother. This marriage, however, proved futile for Judith's career, power and influence. With the introduction of a new queen Judith became of ex officio importance, resulting in her forced retirement as well as withdrawal of the lands and wealth under her control. She would eventually die on the 19th of April 843 in Tours, outliving her husband by 3 years. It is believed that she was around 40 years of age when she passed, compared to her husband who at the time of his death, was closer to 62. She was buried at the Basilica of St-Martins. | av Bayern, Judith (I4592)
|
| 9828 | Her startet Johan sildehandlerfirmaet Joh.Eide & co A/S i 1914. | Eide, Johan Martin (I601)
|
| 9829 | Her sto Peder oppført som forhenværende lærer. | Arntzen Hugaas, Peder (I1154)
|
| 9830 | Her Suale Jonsso er nevnt ca. 1548 i en slektstavle som sønn av Jon Hallvardsen (NST 36 (1997), s.93 og skematisk i NST 2 (1930), s.157). Svale Jonsen er nevnt 1397 og 1442. Kilder: Tore H. Vigerust, s. 6-43; Anders Bjønnes, s. 44-60; Tor Weidling, s. 61-88; Lars Løberg, s. 89-98; Alan Hutchinson, s. 101-110; Per Swensen, s. 111.: Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999 (Oslo 1999), s. 26). | Jonsen Smør, Svale (I5964)
|
| 9831 | Her var de naboer med Klaus' onkel Finn og tante Elli Eide. | Haugnæss, Klaus Helge (I610)
|
| 9832 | Her var han i 3,5 år før han i 1861 ble elev ved Kathedralskolen i Kristiania. | Hjorth, Otto Christian (I995)
|
| 9833 | Her var Ruth hushjelp (maid) og Einar var sjåfør for Mrs. J.Simpson, 275 Sheridan Road. For dette fikk Ruth og Einar $100 i måneden. Med et opphold igjen som arbeidsledige fra 14.mai 1935, fikk de igjen jobb hos Mrs. J.Simpson, med samme betaling, fra 1.oktober 1935. Her jobbet de to også på herskapets landsted i Glencoe, hvor de trivdes meget godt. Dette landstedet pratet de to mye om i ettertid. | Zinow, Einar "Skøien" (I8)
|
| 9834 | Herbert ble myrdet mellom 900 og 908. Kilder: Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 246. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 58, 63, 99. | av Vermandois, Herbert "Herbert 1" (I4857)
|
| 9835 | Herbert married Ermentrude von Avalgau, daughter of Mergigonz von Avalgau, Count in Avalgau and Gerberge. Daughter: Ermentrude was born in 948 in Gleiberg, Germany | Family: Herbert av Moselgau / Ermentrude av Avalgau (F3153)
|
| 9836 | Herbor Davidsdatter fra Bprsem var 82 år gammel da hun døde. | Davidsdatter, Herborg (Herbor) "Børsheim" (I318)
|
| 9837 | Herbor Johannesd. 15 år fra Børsem fikk karakter Ligesaa. | Johannesdatter Børsheim, Herborg "Linga" (I260)
|
| 9838 | Herborg ble døpt 3.søndag etter Trinitatis. | Michelsdatter Øje, Herborg (I2397)
|
| 9839 | Herborg Bårdsdatter nevnes 1453 og 1497. Kilder: Tore H. Vigerust, s.6-43. Anders Bjønnes, s.44-60. Tor Weidling, s.61-88. Lars Løberg, s.89-98. Alan Hutchinson, s.101-110. Per Swensen, s.111. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVII (1959), s.156. | Bårdsdatter Galtung, Herborg (I428)
|
| 9840 | Herdla. | Weibust, Thorstein (I14814)
|
| 9841 | Herdla. | Weibust, Knut Rasmus (I14815)
|
| 9842 | Herfra flyttet de før 25 april 1964. | Gauthier, Jacques Julien (I388)
|
| 9843 | Herjohan var først feltprest, og ble 15. november 1720 sogneprest til Surnadal. Han var i lengre tid sykelig og døde 17. juni 1760. Herjohan var en lærd mann. Hans portrett henger i Øye kirkes sakristi. Bygde Øye kirke 1724 og Mo kirke 1728. Ved nedrivelsen av gamle Øye kirke i 1869, fant man hans lik i kjelleren under koret. Han må ha vært balsamert, da det viste seg vel bevart selv om kisten var råtnet vekk. | Irgens, Johannes (I12837)
|
| 9844 | Herlaug kan ha levd ca.825. Hålogaslekten var jarler (konger) i Hålogaland som er det gamle navnet på området mellom Namdalen i Nord-Trøndelag og Lyngen i Troms. Senere var slekten jarler i Trøndelag og i perioder konger av Norge. Sidegrenene var jarler og konger på Møre. Øyvind Skaldespiller skrev på 900-tallet Håløygjatal, et hyldingsdikt til Håkon jarl. Her nevner han jarlens forfedre bakover i 27 generasjoner. Det er svært usikkert hvor godt belegg han har hatt for sine opplysninger. Han nevner imidlertid en kong Godgest på Omd (muligens Andøya), og kong Herse som muligens holdt til i Namdalen. Et indisium på håløyghøvdingeneskontrakter utad kan det være at Godgest skal ha fått en hest i gave fra kong Adils i Uppsala, og Gylaug og Gudlaug skal ha kjempet i sjøslag mot Uppland-kongene et sted ved Danmarks kyster. Mogens Bugge fører, i Våre forfedre, Herlaug som sønn til Harald Naumdalajarl og antar at Harald levde omkring 800. I Rosensverdslektens forfedre, av Bent og Vidar Billing Hansen, angis hans far å være Grjotgard, født ca.790. Denne Grjotgard skulle så være sønn til Herlaug og sønnesønn til den ovennevnte Harald Trondsson Naumdalajarl. Sistnevnte antar at Harald er født ca.730. Da begge må ha anvendt Håløygjatal som kilde har det vel sneket seg inn en skrivefeil i en av disse bøker. Hva diktet inneholder må derfor kontrolleres senere. Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i Vågan, Torolv Kveldulvsson på Sandnes, Hårek av Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve på Egge og Håkon Jarl Grjotgardsson hadde i merovingertid en økonomisk styrke og politisk makt som gjorde dem uavhengig av høvdingene på vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hverandre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Høvdingene seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkter. Vareomsetningen i innland og utland har vært en stor inntektskilde for småkonger og høvdinger. Frie og trygge handelsveier har vært viktig for varesendingene, og særlig har det vært av betydning å sikre skipsleia langs kysten hvor hovedferdselen gikk. De nordnorske høvdingene synes å ha frigjort seg fra maktsentrene på Vestlandet i første del av merovingertiden, og de har kunnet omsette sine produkter lenger sør uten at stormennene langs kysten hindret dem. I løpet av 700-tallet ser det ut til at vestlandsdistriktene igjen opplevde en oppgangsperiode, og på nytt ble rikdom og makt konsentrert hos høvdingene her, slik for eksempel skipsgraver fra tiden like før år 800 på Nord-Karmøy viser. De sterke høvdingene ved Avaldsnes kunne kontrollere all ferdsel i hovedleia gjennom det smale Karmsundet, og handelsskip nordfra kunne vanskelig slippe forbi uten spesielle avtaler. Dersom også andre høvdinger på Vestlandet i strategiske posisjoner krevde toll eller avgifter for fri ferdsel, ville snart overskudd fra vareomsetningen gå tapt. Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville være av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kysten. Det kan se ut til at forfedrene til Håkon jarl Grjotgardsson, de såkalte Håløygjarlene som omtales i Håløygtal, hadde gjennomført en erobring av kyststrøkene fra Lofoten i nord til Trondheimsfjorden i sør i løpet av merovingertid og tidlig vikingetid. Trolig var det jarlenes politikk å fortsette erobringen sørover langs vestlandskysten. Grjotgard jarl hadde sin kongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hårfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dro til møtes med Harald Hårfagre, og de to erobrerne gikk i forbund, slik at de ved felles styrker kunne kue vestlandshøvdingene. Kilder: Cappelen's Norges Historie, Bind 1, side 426. 444-445. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 529. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50. | Grjotgardsen, Herlaug (I4870)
|
| 9845 | Herlog Hudfat, eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) bodde på Hedmarken. Han var høvedsmann eller fører for et bondeopprør mot danskekongen, eller hertug Kristian, (den senere kong Kristian 2. av Danmark-Norge) som var i Norge som visekonge fra ca.1507. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, Knut Alvsson døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Det hadde vært opprør og misnøye blant norske og svenske storfolk lenge. Sønnen til kong Hans, hertug Kristian, var en hard mann som satte det norske riksrådet fullstendig utenfor norsk politikk og rettsstell, i følge Norgeshistorien. Han innsatte i 1506 fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Misnøyen på Hedemarken kom etter hardhendt inndriving av en ulovlig ekstraskatt som Kristian ikke hadde brydd seg med å innhente allmuens samtykke til, slik det var foreskrevet i Landsloven. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Så i 1508 da kong Kristian 2. hørte om opprøret, samlet han en straffeekspedisjon som skulle kue bøndene på Hedemarken. Han reiste til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Hedemarkingene hadde bygd forskansninger og sperret veien for å stanse dem, men men han tok en annen vei og opprørerne ble overfalt bakfra. Bondehæren ble fanget. Mange framstående stormenn mistet livet og ble henrettet, etter at de hadde oppgitt at biskopen på Hamar Karl Jensson Skonk (Skancke) var hovedmannen bak opprøret. Det er bare Kristian 2.s eget vitnesbyrd som forteller om biskopens rolle, og det er grunn til å tro at dette var et forsøk på å rettferdiggjøre hans angrep på kirka. I denne prosessen blir biskopen på Hamar Karl Jensson Skonk (Skancke) anklaget for og ha stått i ledtog med opprørerne. Han blir også fengslet og frykter for sitt liv og han forsøker og flykte. Han river opp noen klær og forsøker og fire seg ned og ut av et vindu, men han falt ned og den ene foten ble knust og han døde senere av skadene. Det er senere blitt antatt at han var uskyldig. Herluf ble fanget, avhørt og dømt til og bli lagt på steile og henrettet. På Toten er det en tradisjon som forteller at Herluf satt fengsla i potetkjelleren på Hoff prestegard mens han venta på henrettelsen. Hoff kirke ble brent ned i 1508 i forbindelse med et opprør, og trolig dreier det seg om det samme opprøret. Men det finnes ingen kilder som antyder at Herluf var på denne sida av Mjøsa, og sokneprest i Mora, Arvig Siggesson, forteller i et brev at Herulf ble drept på Hedmarken. Han forteller at noen ble tatt til fange, mens andre ble slått i hjel, og sier at: Och ther bleff Herlog Hwfwoodfaat slagen met nogre flere the beste. Ifølge en tysk krønike fra 1532 ble Herluf Hudfats hode satt på stake med en jernkrone ved Akershus festning. Når Herlog har fått en nokså framtredende rolle i tekster om denne perioden i norsk historie skyldes det først og fremst av Arild Huitfeldt i sin Danmarks Riges Krønike - Historiske beskriffuelse, Om hues sig haffuer tildragit under kong Christiern den annen - 1596 og - kong Hansis Krønicke - 1599. Her blir Herloff Hyddefad beskrevet som en sentral leder for opprøret. I Huitfeldts versjon ble Herlov tatt til fange og ført til Båhus festning hvor han ble lagt på steile. Under tortur anga han flere medskyldige, og noen av biskop Karls sveiner anga også biskopen. Det skal ha vært den svenske riksforstanderen Sten Sture som sto bak opprører, med biskopen som den norske hovedmannen. Huitfeldt plasserer hendelsene i 1502, 4 år før Kristian ble visekonge, og det står at han fulgte farens vilje da han dro til Norge for og slå ned opprøret. Huitfeldts tekst inneholder trolig en rekke feil, og skrevet med en politisk målsetning. Men den ble allikevel tatt med av blant annet Ludvig Holberg og Henrik Wergeland i deres framstillinger av perioden. Ludvig Holberg skriv om Herlof Hyddefad og hertug Kristian i Danmarks Riges Historie tomus I, 1732, under Johannes (kong Hans): Hertug Kristian (seinare kong Kristian 2.) overfalt opprørarane - ikke langt fra Opsloe. Jeg finder ikke udi Historien, hvor stor de misfornøides Tal var, ey heller om der var Folk af Stand og Anseelse iblant dem. Jeg seer allene, at de vare anførte af en ved Navn Herlof Hyddefad, hvis Stand og Qvalitet Historien ey mælder noget om, saa at man veed ikke, om han var af Adel eller ey. Over samme Herlof Hyddefad erholdt Hertuegen Seier. Efterat Oprøret var stillet, blev Herluf Hyddefad piinligen forhørt, og udlagde han da mange, som man tilforn ingen Mistanke havde haft om, saa at det menes, at hans Angivelser enten skeede af Ondskab eller for at undgaae Piinen. Sidan lot kongen en Hob Norske Herrer aflive, og giorde saadant Hull paa samme Riges Adel, at Hvitfeldt siger, det endnu er kiendeligt. Det har vært argumentert for at Herluf var tilknyttet gården Ringnes på Stange, og det er fremmet en hypotese om en Hudfat-slekt fra Gudbrandsdalen på 1300- og 1400-tallet. Navnet Hudfat er nevnt i flere diplomer, men det kommer aldri fram om det er et slektsnavn eller et tilnavn. Sars konkluderte med at Herluf ikke kunne ha vært adelig, og at lederne var bønder. Svein-Erik Ødegaard mener at dette er en tolkning som passet godt for en Venstremann, og for senere marxististiske historikere, men at det finnes indikasjoner på at han faktisk kan ha tilhørt lavadelen. Han viser til flere artikler som omtaler en lavadelsslekt med navnet Hovudfat eller Hudfat. Ødegaard viser en mulig tilknytning til Ringnes gjennom en Torsten Herlogsson Nøttestad, som skal ha vært sønn av Herlog Hudfat på Ringnes. Noe bevis for dette finnes ikke; den Herlog som var far til Torsten er ikke identifisert. Torstens sønn døde i 1625, hvilket gjør det mulig at han var sønnesønn av en person som døde i 1508, men det kan også ha vært en annen person ved navn Herlog på Ringnes. Ødegaard viser blant annet til en artikkel fra 1952 av Christian Spangen, og det er her vi finnet grunnlaget for å knytte Torsten Herlogsson til Herlog Hudfat. Han knytter slekta til gården Nøttestad på Stange og til nabogården Ringnes. Lagmann Mandrup Pedersen Schønnebøl skrev i en innberetning fra 1647, kalt - de Schønnebølske aner - at en av hans formødre var Sigrid Hyttefad av Nøttelstad. Hun skal ha vært født omkring 1400. Schønnebøl tilhørte danske uradel, men ville også vise til adelig slekt på den norske sida. Spangen mener at det ikke er noen grunn til å tro at han la inn navnet Hyttefad for å pynte på slektstreet, ettersom det allerede var fullt av adelige personer. Spangen er helt sikker på plasseringen av Herluf på Ringnes, og at slekta var tilknytta også nabogården Nøttestad, men heller ikke han har kilder som påviser dette direkte ut over at en person ved navn Herlog har levd der omtrent på tida for opprøret. Kilder og litteratur: DN, bd. 7 nr. 531, bd.17 nr.804, bd.22 nr.69. A.Huitfeldt: Danmarks Riges Krønike, København 1594–1604 (faksimileutg. 1976–1978). Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597, 1885 (faksimileutg. 1981). E.Sars: Udsigt over den norske Historie, bd.3, 1887. L.Daae: Biskop Karl II af Hamar, i HT, bd.18, 1905, s.327–351. H.Koht: Norsk bondereising, 1926. d.s.: biografi i NBL, bd.6, 1934. C.Spangen: Slekten Hudfat, i NST, bd.13, 1951, s.18–38. L.Hamre: Norsk historie frå midten av 1400-åra til 1513, 1971. S.-E.Ødegaard: Herlog Hudfat, i NST, bd.28, 1982, s.237–290. | Halvardsen Hudfat, Herlof (Herlaug / Herlog) (I20017)
|
| 9846 | Herlufsholm er en av Danmarks eldste kostskoler, og ligger landlig til ved Næstved, like ned til elva Suså. Her ble benediktinerklosteret Skovkloster opprettet i 1135. Etter reformasjonen overtok kongen Skovkloster, og etter et makeskifte med nåværende Frederiksborg slott ble Herlufsholm omgjort til skole av Herluf Trolle i 1565. | Christensen Bernhoft, Johannes (I11384)
|
| 9847 | Herman Hagerup var forretningsdrivende på Bryggen i Bergen, ble senere proprietær i Danmark og var maltkontrollør i hjembyen fra 1870 til sin død 1900. | Hagerup, Herman Didrik (I25101)
|
| 9848 | Herman I. Berg 1904 - 2005 Herman I. Berg, 100, died peacefully Thursday afternoon, Jan. 20, 2005, at a local care center. Memorial Service: A memorial celebration of his life will be held at 10 a.m. Monday in the sanctuary of Trinity Lutheran Church, Montgomery Street at Camp Bowie Blvd. The Rev. Dr. Ronald K. Heimsoth will officiate. Memorials: Mr. Berg's family respectfully suggests that memorial contributions be given, in his name, to the Megahan Ministry at Lutheran Bible Translators, P.O. Box 2050, Aurora, Ill. 60705-2050. A native of Baltic, S.D., Herman I. Berg was born Oct. 27, 1904, the son of Ingebrigt J. and Karen I. Kvam Berg. He was a member of the first graduating class of Baltic High School in 1923. After graduating from South Dakota State College with an engineering degree, Herman joined the Bureau of Public Roads. He married the former Hazel J. Linge in 1935, a marriage that produced four children. In 1933, he was transferred to Austin and later to Fort Worth in 1945, where the family joined Trinity Lutheran Church. Following the death of Hazel in 1954, he married Alice Marie Nelson, a Clifton native. Alice Marie died in 1989. Herman retired in 1970, and became an avid golfer, which he enjoyed well into his 90s. He remained active in his church until health issues moved him to a care center. His family wishes to express their appreciation to Benbrook Nursing and Rehabilitation Center and VITAS Hospice for the care they gave to their father. Survivors: Children, Jon I. Berg of Fort Worth, Kay Berg of Wilmington, N.C., JoAnn Berg of Dallas and Gary D. Berg of Austin; five grandchildren; and two great-grandchildren. | Berg, Herman I. (I14620)
|
| 9849 | Herman Tønnessen var en norsk filosof. I Nord-Amerika brukte han navnet Herman Tennessen. Tønnessen var sønn av rådmann Richard Mauritz Tønnessen og Ida Christine Tønnessen. Han ble cand. mag. i 1946 og var ansatt ved Universitetet i Oslo fra 1945. I 1957 ble han ansatt som professor ved Berkeley-universitetet i California. Fra 1961 var han ved Universitetet i Alberta i Canada. I Norge var Tønnessen en del av Osloskolen omkring Arne Næss. Senere var han knyttet til Senter for samfunnsforskning sammen med Stein Rokkan, Vilhelm Aubert og Næss. Han utga bøker om Typebegreper (1945), Holdninger til rettsoppgjøret (1948), Logical Analysis and Definiteness of Intention (1953) og Problems of Knowledge (1980). | Tønnessen, Hermann "Tennessen" (I14380)
|
| 9850 | Herman var gift med Oda og senere med Hildeshuith, og med dem hadde han barna: Bernhard 1 av Sachsen (-1011). Ludger (-1011). Suanehilde (-1014), gift med markgreve Thietmar 1 av Meißen (-979) og deretter med markgreve Ekhard 1 av Meißen (-1002) Imma, abbedisse i Herford. Mathildis (942-1008), gift med greve Boudewijn 3 av Flandern (940-962) i 961 og i 963 med grev Gottfried av Verdun (930-1002). | Family: Herman av Sachsen, "Herman 5" / Hildegard (Hildeshuith) av Westerbourg (F2448)
|