| Notes |
Married:
Anecdote:
- Rudolf Steiner (født 27.februar 1861 i Murakirály i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn, nå Kraljevec i Kroatia, død 30. mars 1925 i Dornach nær Basel i Sveits) var en østerriksk filosof, Goetheforsker, pedagog, kunstner, dramatiker, sosial tenker, anarkistisk orientert individualist og esoteriker. Steiner etablerte seg først som Goetheforsker og filosof. Ved begynnelsen av det 20.århundre grunnla han en ny spirituell bevegelse, antroposofi, som er en esoterisk filosofi med røtter i teosofi og tysk idealisme og goetheanisme.
Steiner gjennomgikk flere livsfaser. I den første, mer filosofisk orienterte fasen som varte frem til 1902, forsøkte han å finne en syntese mellom naturvitenskap og åndelig opplevelse. Fra 1902 var han leder for den tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn, og han begynte da å utvikle det han kalte antroposofi. I en tredje fase begynte Steiner å utvikle kunstneriske impulser innen drama, bevegelseskunst (der han utviklet den nye kunstformen eurytmi) og arkitektur. Arbeidet resulterte i byggingen av et kulturelt senter for å huse alle kunstene, Goetheanum. Like etter første verdenskrig arbeidet Steiner for å finne praktiske anvendelser for antroposofien; og i samarbeid med pedagoger, bønder og leger grunnla han waldorf-pedagogikken (Steinerskole-bevegelsen), biodynamisk landbruk, antroposofisk medisin og inspirerte nye retninger innen tallrike andre områder av menneskelig aktivitet, som etisk bankvirksomhet og den kristne menigheten Kristensamfunnet.
Rudolf Steiner besøkte Norge i alt 8 ganger fra 1908 til 1923.
Det var den skandinaviske seksjonen i Teosofisk Samfunn som inviterte Rudolf Steiner til en nordisk foredragsreise våren 1908. Steiner holdt 20 foredrag, hvorav tre i Kristiania den 4. og 5.april, med et offentlig foredrag i Turnhallen om - Johannesevangeliet i teosofiens lys.
Rudolf Steiner kom tilbake til Norge allerede 7.juli samme år og holdt en stor foredragsrekke over - Johannesevangeliet i tilknytning til teosofien - fra 7. til 21.juli på Nordstrand Middelskole ( senere Rudolf Steinerskolen på Nordstrand).
Ved Steiners neste besøk, 8. til 21.mai 1909, foreleste han om de gammelnordiske myter og deres forhold til kristendommen. I skaren av mennesker som var reist med ham fra Mellom-Europa for å høre hans foredrag, var en tysk dikter med spesiell tilknytning til Norge, Christian Morgenstern.
Temaet de nordiske myter ble tatt opp året etter da Rudolf Steiner besøkte Norge fra 7. til 20.juni 1910 og holdt 11 foredrag i Nobelinstituttet.
Den 2. til 12.juni 1912 kom Steiner på nytt til Norge og holdt 10 medlemsforedrag i Nobelinstituttet over temaet - Mennesket i lys av okkultisme, teosofi og filosofi.
I 1913 besøkte han Norge fra 1. til 11.oktober – for første gang i Antroposofisk Selskaps regi – med en rekke på 5 medlemsforedrag i Nobelsalen, med tittelen - Det femte evangelium - og et offentlig foredrag i Brødrene Hals’ lokale med tittelen - Dødens port. Denne gangen besøkte Steiner også Bergen og holdt et offentlig foredrag over - Livets gåter - og - Okkulte undersøkelser over livet mellom død og ny fødsel. På togreisen over fjellet til Bergen oppdaget han den karakteristiske Vosseskiferen. Han falt straks for dens blågrønne fargespill, og etter en tid avgikk et stort lass skifer til de 2 kuplene på den første Goetheanumbygget.
Etter 8 års fravær, blant annet som følge av 1.verdenskrig og byggingen av det første Goetheanum i Sveits, besøkte Steiner igjen Norge fra 23.november til 4.desember i 1921. Besøket hadde en halvoffentlig karakter og var anlagt for å gi en bred presentasjon av antroposofien og de impulser den hadde å bidra med på forskjellige områder, blant annet 2 foredragskvelder om temaet - Oppdragelses- og undervisningsmetoder på antroposofisk grunnlag - som senere dannet grunnlaget for Rudolf Steinerskolen i Oslo, grunnlagt 1926.
Rudolf Steiner besøkte Norge for siste gang 14.-21.mai 1923, og i den forbindelse ble også Antroposofisk selskap i Norge grunnlagt 17.mai ved Steiners medvirkning.
Rudolf Steiner la fundamentet til antroposofien gjennom sine filosofiske og erkjennelsesteoretiske arbeider fra 1880- og 1890-årene, hvorav Frihetens filosofi fra 1893 er den mest kjente.
Fra århundreskiftet utarbeidet han en antroposofisk orientert åndsvitenskap i en rekke skrifter og et stort antall foredrag.
Steiner brukte begrepene antroposofi og åndsvitenskap synonymt om det å utforske og skildre en oversanselig verden.
En verden av krefter og vesener som ligger til grunn for og konstituerer sanseverdenens og menneskelivets fenomener.
Antroposofien er likevel ikke en tro, men ifølge Steiner - en erkjennelsesvei som vil føre det åndelige i mennesket til det åndelige i verdensaltet - en forsøksmetode for det allmennmenneskelige og for allmenne verdensfenomener - som krever individuell tilnærming og systematisk begrepsdannelse.
Antroposofiens mål kan sies å være en forening av vitenskap, kunst og religion i et helhetlig metodisk grep.
Steiner hevdet derfor at antroposofien også kunne ytre seg direkte gjennom et kunstverk eller sosiale initiativer.
I årene 1902–10 utarbeidet Steiner grunnbegrepene i åndsvitenskapen gjennom bøker som Teosofi (1904) og Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener? (1904).
Boken Vitenskapen om det skjulte (1910) gir den mest omfattende og helhetlige fremstillingen av antroposofiens menneske- og verdensbilde.
I denne fasen var Steiner tilknyttet Teosofisk Samfunn, men da selskapets ledelse etter hvert satte uakseptable betingelser for hans virksomhet, kom det til et brudd (1912). Fra da av benyttet Steiner konsekvent betegnelsen antroposofi om sin åndsvitenskapelige forskning.
Ole og Livy Reitan var medlemmer av Teosofisk Samfunn siden 1890-årene, og hørte til de første som sluttet seg til Rudolf Steiner. M.D. (Misraim-Dienst) møtene foregikk alltid i Professor Dahls gate 17 tilhørende Ole og Livy før de fikk en egen losje - Vidarlosjen.
Ved enkelte av møtene kunne det være over 70 mennesker tilstede.
Foruten deres eget hjem, rommet Professor Dahlsgate 17 flere større og mindre leiligheter, fortrinnsvis bebodd av antroposofer. Vilkår nummer 2 skal ha vært at vedkommende leieboer spilte et instrument. Her vanket mennesker med samme interesser som vertskapet, og her ble viktige møter avholdt, deriblant sammenkomsten hvor man besluttet å stifte Vidarlosjen.
Det går fram av brev datert i november 1903, at Ole og Livy Reitan var medlemmer i losjen Det norske teosofiske Samfund.
I brevene gir de støtte til at Samfundet oppretter en nærmere forbindelse / samarbeide med Det norske teosofiske Forbund.
Allerede i 1907 ble de første nordmenn tatt opp i første avdeling av den esoteriske skole. I 1908 ble Ole Reitan tatt opp, mens Livy ble tatt opp i 1909.
Det var Ole og Livy Reitan som huset Rudolf Steiner under hans opphold sommeren 1908 og våren 1909, og en rekke bilder av Rudolf Steiner ble tatt av hobbyfotograf Ole Reitan.
Sammen med Richard Eriksen, Marta Steinsvik og Helga Geelmuyden ble Ole Reitan valgt ut til - vokter (Aufseher) - for den kultiske avdelingen, og hos han ble også røkelseskar og andre effekter for seremoniene oppbevart.
Den 23.januar 1910 skriver melder de seg ut av Samfundet for å kunne indtræde i logen Kristianialogen.
Den 21.mars 1913 ble Vidarlosjen oppløst, og den 8.april ble Vidargruppen grunnlagt under navnet Den antroposofiske arbeidsgruppe Vidar med circa 60 medlemmer, herunder er Ole Reitan nevnt som sekretær i det første styret.
Den 17.juni 1920 gikk det ut en - indbydelse til dannelse av et aktieselskap med formål gjennom industri- og handelsvirksomhet å fremme økonomiske og åndelige verdier. Navnet Verdande ble brukt på selskapet, men endres snart til Futurum, som fikk sete i Kristiania. Innbydelsen var underskrevet bl.a. av agent Ole Reitan.
I antroposofien beskrives - liv, sjel og ånd - som 3 selvstendige oversanselige eksistensnivåer som gjennomtrenger den fysisk-materielle verden.
Ved å utvikle sitt sjelelige potensiale kan mennesket oppnå erkjennelse av disse nivåene. Steiner betraktet en slik erkjennelse som en for vår tid eksistensielt nødvendig utvidelse av naturvitenskapens reduksjonistiske verdensbilde.
Steiner hevdet at menneskets innerste vesen er en uforgjengelig kjerne (jeget eller individualiteten) som utvikler seg gjennom mange liv på jorden. Gjennom en ny forståelse av de gamle begrepene karma (skjebne) og reinkarnasjon (gjentatte jordliv) knyttet han dem til ideer om en individuell og kulturell evolusjonsprosess som har en forløper hos den tyske humanisten G. E. Lessing.
Steiner hevdet at reinkarnasjonstanken ligger latent i fortsettelsen av en konsekvent tenkt evolusjonslære, idet hver enkelt menneskeindividualitet må betraktes som en egen «art» som utvikler seg gjennom jordlivene.
Antroposofi, filosofisk bevegelse grunnlagt av østerrikeren Rudolf Steiner. Antroposofien, slik den ble utarbeidet av Steiner, fremstår ikke som en religion, men som en filosofi eller åndsvitenskap som ønsker å forene naturvitenskap og intuisjon, og som hevder å gi en gradvis dypere innsikt både i den fysiske og den høyere, åndelige verden. Samtidig kommer antroposofiens grunntanker til uttrykk i et bredt register av ulike aktiviteter: kunst, drama, pedagogikk, jordbruk og medisin.
Ifølge antroposofien er mennesket av åndelig natur; det er utgått fra en åndelig verden, og skal vende tilbake til en åndelig tilværelse. Fra denne tilværelsen blir mennesket gjenfødt på Jorden. Denne læren om gjenfødelse blir kombinert med en lære om karma, og en lære om menneskets astrallegeme, som sammen med ånden stiger opp fra Jorden ved døden. I høyere sfærer kan mennesket utvikles videre (hjulpet av engler og høyt utviklede menneskeånder) inntil det påbegynner et nytt jordisk liv.
En forutsetning for antroposofien er teosofien som Steiner var en ledende tysk representant for i årene 1902 - 1912. En konfllikt med ledelsen i Teosofisk selskap førte imidlertid til at Steiner brøt med teosofene og dannet Antroposofisk selskap i 1913.
Karakteristisk for antroposofien er foreningen av forestillinger fra teosofisk okkultisme med ideer fra tysk idealisme, Goethes naturfilosofi og utviklingslæren.
I 1913 fikk antroposofien sitt internasjonale senter, Goetheanum, i Dornach ved Basel. Ved Steinerskolene blir antroposofiens pedagogiske ideer lagt til grunn, og et biodynamisk jordbruk bygger på tanken om at ånd også kan påvirke dyr og planter.
Antroposofien har særlig gjennom Steinerskolene fått en forholdsvis stor internasjonal utbredelse som et motkulturelt, spiritualistisk alternativ til de formative ideene i den vestlige verden. Og det finnes eksempler på at en del kunstnere har latt seg inspirere av antroposofien. Men ikke minst på grunn av Steiners radikale okkultisme, har hans åndsvitenskap hatt liten betydning utenfor kretsen av overbeviste antroposofer. [2, 3, 4]
|
Female